Brev fra Finansdepartementet til Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern

Brev fra Skattedirektoratet til Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern

Vi viser til direktoratets brev av 15. august 2001, hvor det bes om en avklaring på om brannvesenets virksomhet omfattes av merverdiavgiftsreformen.

Når det gjelder brannvesenets kjøp og salg av det som i brevet kalles beredskapstjenester, er dette spørsmålet sendt til Finansdepartementet for behandling. Skattedirektoratet vil således i dette brev behandle de øvrige spørsmål som tas opp.

Forebyggende tjenester: Brannvesenet skal i henhold til brannvernloven § 8 første ledd a) gjennomføre oppgaver av brannforebyggende og kontrollerende art. Av brannvernloven kap. 4 følger de kontroll- og sikringstiltak brannvesenet skal utføre. Det skal utføres brannteknisk inspeksjon (brannsyn) spesielle bygninger, områder m.v. Den som utfører brannsynet skal gjøre eier eller bruker oppmerksom på feil eller mangler som finnes, og skal gi den rettledning som trengs for å finne den beste måte å rette disse på. Brannsjefen kan gi skriftlig pålegg om rettelse innen en fastsatt frist.

Ved arrangementer i forsamlingslokaler, telt og lignende kan brannsjefen kreve de opplysninger som trengs for vurdering av brannfaren, og fastsette hvilke brannsikringstiltak som skal gjennomføres.

Mange kommuner/brannvesen har ikke den kompetanse forebyggende brannvern krever fordi de er for små. I slike tilfeller må kompetansen kjøpes utenfra. Det normale er etter det opplyste å kjøpe tjenesten fra nabobrannvesenet eller et interkommunalt selskap. Tjenesten kan også kjøpes av en konsulent. Spørsmålet er om omsetning av slike tjenester er blitt avgiftspliktig som følge av merverdiavgiftsreformen.

Skattedirektoratet skal bemerke at det ved innføringen av generell avgiftsplikt på omsetning av tjenester fra og med 1. juli 2001 er gjort unntak for omsetning av tjenester som ledd i offentlig myndighetsutøvelse, jf. merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 7. Også private subjekters utøvelse av offentlig myndighet omfattes av unntaket.

I Ot.prp. nr. 2 for 2000-2001 s. 141 defineres offentlig myndighetsutøvelse som Virksomhet som består i å fatte beslutninger, vedta tiltak mv. overfor private rettssubjekter i kraft av offentligrettslige regler og uten grunnlag i privatrettslige avtaler.

Den tjenesten et nabobrannvesen eller en privat konsulent i dette tilfellet yter kommunen/brannsjefen kan etter Skattedirektoratets vurdering ikke betegnes som offentlig myndighetsutøvelse. Det er i ovennevnte tilfelle brannsjefen i den aktuelle kommunen som er gitt kompetanse til å treffe vedtak, mens nabobrannvesenet eller den private konsulenten fremstår som underleverandører. Uavhengig av om brannsjefen som sådan anses å utøve offentlig myndighet, og tjenestene inngår som en del av den offentlige myndighetsutøvelse, vil den tjenesten underleverandøren yter ikke anses omfattet av unntaket for tjenester som ledd i offentlig myndighetsutøvelse i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 7.

Skattedirektoratet antar således at når et kommunalt brannvesen eller en privat konsulent omsetter en forebyggende tjeneste til et annet kommunalt brannvesen/en kommune, må dette anses som omsetning av en avgiftspliktig tjeneste.

Dersom tjenesten leveres fra et interkommunalt selskap til en deltakerkomune vil avgiftsplikten avhenge av om selskapet kommer inn under regelen i merverdiavgiftsloven § 11 annet ledd. Av denne bestemmelsen følger at når stat, kommune og institusjoner som eies eller drives av stat og kommune hver for seg eller i fellesskap driver virksomhet som hovedsakelig (minst 80 %) har til formål å tilgodese egne behov, er de avgiftspliktige bare for sin omsetning til andre.

Virksomhet organisert som interkommunalt samarbeid iht kommuneloven § 27 og interkommunale selskaper iht til lov om interkommunale selskaper omfattes av bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 11 andre ledd. Det samme gjelder interkommunale samarbeid organisert som ansvarlig selskap etter selskapsloven. Såfremt det foreligger en reell felles drift og hovedsakelighetskriteriet er oppfylt (80 %), skal slike felles foretak ikke beregne merverdiavgift ved levering av varer og tjenester til deltakerkommunene.

I henhold til merverdiavgiftsloven § 11 annet ledd i.f. kommer avgiftsfritaket i § 11 annet ledd ikke til anvendelse på institusjoner eller virksomhet som er organisert som aksjeselskap, allmennaksjeselskap, andelslag eller statsforetak.

Øvrige tjenester: Brannvesenet utfører etter det opplyste også oppdrag/tjenester innen en rekke områder som ikke er regulert i brannvernlovgivningen, og som det kan ta seg betalt for. Skattedirektoratet vil innledningsvis bemerke at brannvesenet på lik linje med andre virksomheter vil være omfattet av de unntak og fritak som er gitt i merverdiavgiftsloven, jf. merverdiavgiftsloven §§ 5, 5 a, 5 b, 16 og 17.

• Alarmtjenester trygghetsalarmer, tyverialarmer, tekniske alarmer

Når det gjelder trygghetsalarmer har Finansdepartementet i brev av 2. august 2001 til landets kommuner uttalt:

Trygghetsalarmer er i dag en integrert del av pleie- og omsorgstjenestene i kommunene. Eventuell egenbetaling/gebyr/ serviceavgifter mv. som belastes brukeren for dekning av drift av trygghetsalarmtjenesten, er derfor unntatt for merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 2 og forskrift nr. 118 til merverdiavgiftsloven. Dette gjelder også når private utfører alarmtjenesten etter avtale med kommunen. Unntaket forutsetter imidlertid at brukeren av tjenestene har fått tildelt trygghetsalarmen etter tildelingsvedtak i kommunen. Dette gjelder uavhengig av om det er pleie- eller omsorgstjenestene eller for eksempel brannvesenet som har fattet vedtak.

Kommunene har noe ulik praksis når det gjelder tildeling av alarmer og administrering av alarmtjenesten. I en del kommuner står eldre på venteliste for tildeling av trygghetsalarmer. En del av dem som står på venteliste anskaffer alarmtjenester av egne midler. Finansdepartementet legger imidlertid til grunn at for dem som står på kommunal venteliste og hvor det foreligger et kommunalt vedtak om tildeling av trygghetsalarm, ikke skal betales merverdiavgift på eventuell egenbetaling/gebyr/serviceavgift mv. som belastes brukeren for dekning av drift av alarmtjenesten.

Avslutningsvis vil Finansdepartementet understreke at underleverandørers omsetning av varer og tjenester til omsorgsgiveren ikke omfattes av merverdiavgiftsunntaket for omsetning av sosiale tjenester. Dette innebærer at det skal betales merverdiavgift ved kjøp og installasjon av alarmutstyr enten kjøpet foretas av kommunen, bruker eller andre.

Ved lov av 21. desember 2001 ble det imidlertid innført et unntak for omsetninger av tjenester som gjelder drift av trygghetsalarmer, jf. merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 15, som trådte i kraft med virkning fra 1. januar 2002. Unntaket er nå gjort generelt, dvs. uavhengig av om det foreligger et kommunalt tildelingsvedtak. Med drift av trygghetsalarmer menes den virksomhet som foregår ved trygghetsalarmmottaket, eksempelvis overvåkning og utrykning. Den etablerte avgiftsplikten ved salg og installasjon er videreført. Se også Ot.prp. nr.21 (2001/2002) s. 13 og 14.

Skattedirektoratet kan ikke se at tyverialarmer og tekniske alarmer kommer inn under noen av de ovennevnte unntak eller fritak for avgiftsplikt, og slike tjenester vil således være avgiftspliktige i henhold til merverdiavgiftsloven § 13.

• Undervisning/instruksjon

I henhold til merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 3 er omsetning av undervisningstjenester unntatt fra avgiftsplikt. Avgiftsunntaket for undervisningstjenester må avgrenses mot rådgivnings- og konsulenttjenester, som er avgiftspliktige. Se nærmere Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 15. juni 2001 om merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 3.

• Utleie av redningsvester
• Utleie av pumper/slanger
• Oppdrag med biler/materiell (f. eks. i forbindelse med bilulykker, pumpeoppdrag ved oversvømmelser)

Omsetning av disse tjenestene faller ikke inn under noen av unntakene eller fritakene for avgiftsplikt, og vil således være avgiftspliktig i henhold til merverdiavgiftsloven § 13.

Vennlig hilsen Gro Qvigstad seniorrådgiver Avdeling næring

Camilla Hammer Solheim

Kommunenes brannvesen og merverdiavgiftsreformen

Brev fra Skattedirektoratet til Finansdepartementet

Vi viser til vedlagte brev av 15. august 2001 fra Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE), hvor det blant annet bes om en avklaring på om brannvesenets omsetning av beredskapstjenester omfattes av merverdiavgiftsloven.

Mange kommuner har etter det opplyste ikke kapasitet, økonomi eller behov for på egen hånd å dekke alle områder innen brannvernet. For å gi alle innbyggerne et godt brannvern må kommunene derfor samarbeide. Samarbeidet kan skje gjennom interkommunale selskaper eller ved avtaler mellom kommunene. Tjenester kjøpes også i enkelte tilfeller fra private.

Etter det opplyste er norske brannvesen organisert på følgende måter:

• Kommunalt brannvesen i egen kommune
• Kommunalt brannvesen i egen kommune med slokkeavtale med nabobrannvesen som dekker deler av kommunen
• Interkommunalt brannvesen (dekker to eller flere kommuner)
• Kommunen kjøper deler eller hele branntjenesten fra nabokommunen(er)
• Kommunen kjøper deler av branntjenesten fra nøkkelbedrift i kommunen (industrivern)

Det fremgår av avtalene hvordan det økonomiske mellomværende skal løses. I kommuner med eget brannvesen kan man ha avtale om økonomisk kompensasjon ved innsats fra nabobrannvesen. Der kommunen ikke har eget brannvesen kan dette være løst ved at man betaler nabokommunen et avtalt beløp for å holde beredskap, samt at man har egne satser for slokke-/bergingsinnsats.

I den utstrekning tjenesten ikke leveres innenfor en interkommunal sammenslutning som er omfattet av regelen i merverdiavgiftsloven § 11 annet ledd, reiser det seg spørsmål om beredskapstjenestene er avgiftspliktige. Dette omfatter de tjenester som går ut på å ha materiell og mannskap i beredskap, samt slokke-/bergingsinnsats ved brann.

DBE anfører at dersom innføringen av merverdiavgiftsreformen medfører at kommunene må betale merverdiavgift ved kjøp av branntjenester, vil mange kommuner som i dag samarbeider med andre kommuner søke å løse oppgaven selv. Dette vil få negativ effekt på brannvernet både mht kapasitet og kompetanse. Resultatet vil være en høyere kostnad for kommunene og dårligere brannsikkerhet for innbyggerne.

I brev av 24. januar 1973 uttaler Finansdepartementet at tjenester som gjelder brannslukking bør være avgiftsfrie. Det samtykkes således med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 i at tjenester som gjelder brannslukking fritas for merverdiavgift.

Skattedirektoratet vil vise til at innføringen av merverdiavgiftsreformen ikke uten videre hjemler omgjøring eller oppheving av tidligere vedtak om avgiftsfritak truffet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70. Vedtaket fra 1973, som er generelt utformet og som derfor må anses som en forskrift, vil etter Skattedirektoratets oppfatning måtte anses å gjelde inntil det eventuelt blir opphevet ved forskrift.

Tjenester som gjelder brannberedskap var ikke avgiftspliktige før merverdiavgiftsreformen, og ble derfor ikke vurdert i relasjon til ovennevnte § 70-fritak, som gjelder brannslukking. Ved innføringen av generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester fra og med 1. juli 2001 har tjenester som gjelder brannberedskap blitt avgiftspliktige. Dette gjør det nødvendig å vurdere om § 70-fritaket for brannslukking bør utvides til også å omfatte brannberedskap.

Skattedirektoratet mener at de hensyn som ligger til grunn for å frita brannslokkingstjenester fra avgiftsplikt også gjør seg gjeldende for brannberedskapstjenester. Beredskapen kan sies å være en nødvendig forutsetning for slokkingstjenesten. Vi antar at fritaket ville ha omfattet også brannberedskap dersom dette hadde vært en avgiftspliktig tjeneste på det tidspunkt vedtaket om å frita brannslokkingstjenester ble fattet. Dersom Finansdepartementet er av den oppfatning at § 70-fritaket for brannslukking bør videreføres, vil Skattedirektoratet foreslå at også tjenester som gjelder brannberedskap blir fritatt fra avgiftsplikt.

Vi viser i den anledning også til vårt brev til Finansdepartementet datert 6. april 2001.

Vi ber om Finansdepartementers avgjørelse.

Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern er orientert om oversendelsen, samtidig med at de øvrige spørsmål som reises i brevet er besvart, jf. vedlagte kopi av vårt brev til direktoratet.

Vennlig hilsen Johan von der Fehr avdelingsdirektør Avdeling næring

Gro Qvigstad