Merverdiavgiftsloven § 1-3 og kapittel 8 - offentlige tilskudd - anmodning om tolkingsuttalelse

Vi viser til brev av 17. desember 2009 med diverse spørsmål om offentlige tilskudd og omsetningsbegrepet i merverdiavgiftsloven, samt fradragsretten for inngående merverdiavgift på tilskuddsmottakers hånd.

Under henvisning til Skattedirektoratets vedtak av 26. juli 1993 ønskes følgende spørsmål besvart:

a) Hvorvidt tilsvarende standpunkt skal legges til grunn for tilskudd til arbeidspraksis etter den nåværende forskrift om arbeidsrettede tiltak (FAT) § 4-1 
b) Hvorvidt tilskudd til andre tiltak må likestilles med tilskudd til yrkespraksis
c) Spørsmål om bedriftenes fradragsrett for inngående avgift

1. Omsetning – Merverdiavgiftsloven § 1-3

1.1 Generelt om tiltak etter FAT del II
Tiltak i henhold til arbeidsmarkedslovens kapittel 5 og FAT forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Hovedformålet med regelverket er å styrke tiltaksdeltagernes muligheter til å få eller beholde arbeid ved å fastsette hvordan ulike arbeidsrettede tiltak eller andre tjenester skal være utformet. Tiltaksdeltakere er således personer med behov for å få styrket sine muligheter i arbeidslivet.

Det er i regelverket lagt opp til utstrakt bruk av virksomheter/organisasjoner som gjennomfører arbeidsrettede tiltak i samarbeid med NAV, såkalte tiltaksarrangører.

For en del av tiltakene stilles det konkrete krav til tiltaksarrangørens virksomhet, organisasjonsform og eiersammensetning. For eksempel krever FAT § 10-3 og 11-4 at tiltaksformen skal være tiltaksarrangørens primære virksomhet, at det ikke skal utbetales utbytte og at overskudd skal forbli i virksomheten og komme tiltaksarbeidet/deltakerne til gode. Virksomheten skal være organisert som aksjeselskap med kommunal/fylkeskommunal aksjemajoritet, men dette krav kan fravikes.  

NAV vil normalt være den part som er oppdragsgiver når det inngås avtale med tiltaksarrangør om levering av tjenester i forbindelse med arbeidsrettede tiltak. Anskaffelsene følger stort sett reglene om offentlige anskaffelser, og det er vanlig at oppdrag konkurranseutsettes gjennom anbudskonkurranser. I forbindelse med anbudskonkurranse vil det gjerne foreligge en detaljert kravsspesifikasjon som også vil være bilag til den avtale som inngås med den valgte tiltaksarrangør. Tiltakene avklaring, arbeidsrettet rehabilitering, oppfølging og behandlingstilbud for personer med lettere prykiske og sammensatte lidelser er tiltak som konkurranseutsettes.

For en rekke tiltak i skjermet virksomhet prekvalifiseres bedriftene som tiltaksarrangør. Disse tiltakene er unntatt fra lov om offentlige anskaffelser, hvilket åpner for direkte anskaffelse uten konkurranse. Innen den enkelte kommune vil en rekke aktører være prekvalifisert for de enkelte tiltak innen skjermet virksomhet, og disse kan få tildelt oppdrag som tiltaksarrangør etter hvert som det oppstår behov.

Når det inngås avtale mellom NAV og tiltaksarrangør, gir avtalens kravsspesifikasjon spesifisert beskrivelse av tjenesteytelsen(e)s art, omfang og kvalitet, samt krav til tiltaksarrangøren for øvrig. Tiltaksarrangøren vil i henhold til avtalen være forpliktet til å yte en tjeneste på et avtalt kvalitetsnivå.

Tiltaksarrangørene mottar kompensasjon for sine ytelser i form av tilskudd eller honorering på grunnlag av faktura basert på fremforhandlet pris. Beregningsgrunnlaget for tilskuddene er i stor grad regulert i forskriften, og synes i det vesentligste å være basert på prinsipp om kostnadsdekning. Enkelte av tilskuddstypene, for eksempel driftstilskudd ved arbeidspraksis i ordinær virksomhet, gis tilskuddet i form av faste månedlige satser fastsatt av Stortinget. Slike ”stykkprissatser” dekker ofte kun en mindre andel av tiltaksarrangørens kostnader.

Det følger av FAT § 1-12 at NAV kan holde tilbake ytelser til tiltaksarrangør dersom de arbeidsrettede tiltakene ikke gjennomføres i henhold til forutsetningene som følger av forskriften.

1.2 Rettslig utgangspunkt

Vi forstår forespørselen slik at det ønskes en vurdering av om hvorvidt tilskudd til arbeidsrettede tiltak etter FAT del II er å anse som vederlag ved omsetning av tjenester, jf merverdiavgiftsloven 2009 (MVAL) § 1-3 (1) bokstav a. Bestemmelsen har følgende ordlyd:

 ”§ 1-3 Definisjoner   (1) I denne loven menes med   a) omsetning: levering av varer og tjenester mot vederlag,”

Det fremgår av lovens forarbeider, Ot.prp. nr. 76 (2008-2009) side 49, at bestemmelsen er en videreføring av merverdiavgiftsloven 1969 (MVAL 1969) § 3. Dette innebærer at rettskilder fra den opphevede loven av 1969, herunder avgiftsmyndighetenes praksis, fortsatt vil være relevant.

Det er i henhold til MVAL § 1-3 to vilkår som må være oppfylt for at det skal foreligge omsetning. For det første må det foreligge levering av vare og/eller tjeneste. Dette innebærer for inneværende sak at tiltaksarrangørens ytelse(r) innholdsmessig må være å anse som tjeneste, og at denne leveres fra det subjekt som er part i avtalen. For det annet må levering skje mot vederlag. Dette vilkåret har i praksis vært forstått slik at det må foreligge en direkte sammenheng/kobling mellom leveringen av en ytelse og vederlaget, eller sagt med andre ord, det må foreligge en gjensidig bebyrdende avtale mellom en kjøper og en selger. I nærværende sak blir dette et spørsmål om de tilskudd som gis er å anse som vederlag for leverte tjenester.

Spørsmål om når et offentlig tilskudd er et vederlag for en tjeneste, slik at det foreligger omsetning, har vært gjenstand for vurdering ved en rekke anledninger. Den 15. juni 2001 avga Finansdepartementet (FIN) en fortolkningsuttalelse vedrørende omsetningsbegrepet i forhold til forskningstjenester. Departementet uttalte på generelt grunnlag at utgangspunktet er at de som utfører en virksomhet basert på offentlige bidrag/tilskudd ikke anses for å omsette tjenester til det offentlige. Tilskudd som ytes gjennom bevilgninger til offentlige eller private institusjoner, bedrifter eller andre organer som ledd i oppfyllelsen av det offentliges politisk baserte forpliktelser overfor samfunnsfellesskapet, vil således i hovedsak ikke anses som vederlag ved omsetning. Departementet uttalte imidlertid at det vil foreligge omsetning dersom det er en direkte kobling mellom tilskuddet og en konkret motytelse i form av vare eller tjeneste, og følgende omstendigheter kan tale for at dette er tilfelle:

• Oppdraget tilskuddet er knyttet til er spesifisert med hensyn til resultatene som skal oppnås
• Den offentlige oppdragsgiver har rett til å påvirke utformingen av tjenesten (resultatene) som tilskuddet skal dekke, slik at transaksjonen fremstår som gjensidig bebyrdende
• Den offentlige oppdragsgiver har rett til erstatning eller kompensasjon dersom tjenesten er mangelfullt utført
• Tjenesten (resultatene) skal primært anvendes av den offentlige oppdragsgiver til eget internt formål

I forbindelse med at persontransporttjenester ble avgiftspliktig i 2004 ble spørsmålet om hvorvidt offentlige tilskudd og overføringer til persontransportvirksomheter skal anses som vederlag for omsetning drøftet i forarbeidene til lovendringen, se Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) pkt. 19.1.5.9. I tillegg til de momenter som er nevnt ovenfor, ble det gitt uttrykk for at man måtte legge vekt på om den som mottar tilskuddet har fått dette etter konkurranse med andre (for eksempel anbud). Departementet antok at de fleste tilskudd som ble mottatt på dette området var for generelle til at det kunne sies å foreligge en gjenytelse.

Hva som ligger i kriteriet om at tilskuddsgiver skal motta en konkret motytelse kan være vanskelig å avgjøre, idet det tilskudd normalt er knyttet til en forutsetning om at mottaker skal prestere, utføre eller yte noe.

Hvorvidt det foreligger omsetning i det konkrete tilfelle vil bero på en totalvurdering av de ovennevnte momenter. Skattedirektoratet antar således at det ikke er rettslig grunnlag for å behandle alle tilskudd som gis med hjemmel i FAT likt med hensyn til om tilskuddet skal anses som vederlag ved omsetning.

1.3 Vurdering av ulike arbeidsrettede tiltak

a) Innledning - generelt Det sentrale rettslige spørsmål blir hvorvidt tilskudd som ytes fra NAV til tiltaksarrangørene skal anses som vederlag for vare- eller tjenesteytelse i en gjensidig bebyrdende transaksjon (omsetning).   FAT del II regulerer i kapitlene 2-11 en rekke ulike arbeidsrettede tiltak som kan tilbys tiltaksdeltaker enkeltvis eller i kombinasjon, og forutsetninger og vilkår knyttet til leveranser og tilskudd kan variere fra sak til sak.

Når det inngås avtale om levering av tjenester knyttet til tiltak, vil tiltaksarrangør påta seg et kontraktsmessig leverandøransvar, og vil i kraft av avtalen være forpliktet til å prestere en rekke konkrete tjenesteytelser. Avtalen vil inneholde en kravsspesifikasjon med hensyn til hvilke resultater som skal oppnås eller hva som kvalitativt skal ytes for at tilskudd skal kunne utbetales. Det er videre klart at det er NAV som oppdragsgiver som er den part som bestemmer hvilke ytelser som skal presteres/leveres. Det foreligger derfor i utgangspunktet gjensidighet med hensyn til ytelsene. Det er videre knyttet sanksjoner til mangelfull gjennomføring av tiltakene, idet tilskudd da kan holdes tilbake i medhold av FAT § 1-12. Ved konkurranseutsatte tiltak vil misligholdsbeføyelser i større grad være avtalefestet.

Vi har videre forstått det slik at arbeidsrettede tiltak i stadig større utstrekning konkurranseutsettes, og at det finnes en rekke offentlig- og privateide virksomheter som tilbyr slike tjenester, og som konkurrerer om oppdragene som tiltaksarrangører.

Ovennevnte viser at samtlige av de kriterier som normalt tillegges vekt ved vurderingen av om offentlige tilskudd er å anse som vederlag i forbindelse med omsetning er til stede. Spørsmålet blir etter dette om det foreligger særlige forhold knyttet til de konkrete tiltak som kan tilsi at en eller flere av de tilskuddskategorier likevel ikke skal anses som vederlag ved omsetning av varer og/eller tjenester.

b) FAT kapittel 2 avklaring, kapittel 3 arbeidsrettet rehabilitering og kapittel 5 oppfølging utenfor skjermet virksomhet I brev av 25. november 2008 til NAV Drift og utvikling uttalte Finansdepartementet at man ikke kunne se bort fra at enkelte av de konkurranseutsatte tjenestene som NAV lokalt kjøper knyttet til tiltakene ”avklaring”, ”arbeidsrettet rehabilitering” og ”oppfølging” kunne være unntatt fra merverdiavgiftsloven. I brev av 11. oktober 2010 til Arbeids- og velferdsdirektoratet la Skattedirektoratet lagt til grunn at de tre tiltakskategoriene, slik disse ble beskrevet for direktoratet, er omfattet av merverdiavgiftslovens unntak for undervisningstjenester m.v., jf. mval § 3-5.

Ingen av de nevnte uttalelsene tar eksplisitt stilling til hvorvidt de aktuelle tjenestene i ulike sammenhenger kan anses omsatt i merverdiavgiftslovens forstand. Dette spørsmål må, i likhet med spørsmålet om tjenestenes avgiftsmessige klassifisering, vurderes konkret fra sak til sak.

Felles for de tre tiltakskategoriene er at disse i stor utstrekning konkurranseutsettes. Tiltaksplassene anskaffes etter reglene om offentlige anskaffelser, og kontraktene som inngås bærer preg av å være gjensidig bebyrdende avtaler med NAV som oppdragsgiver. Det avtales alminnelige kontraktsrettslige misligholdsbeføyelser knyttet til mangelfull levering.

Skattedirektoratet antar at det normalt vil foreligge omsetning når NAV ved avtale med titaksarrangører foretar anskaffelser av arbeidsrettede tiltak i form av avklaring, arbeidsrettede tiltak og oppfølging.

c) FAT kapittel 4 arbeidspraksis utenfor skjermet virksomhet Tiltaket ”arbeidspraksis” er regulert i FAT kapittel 4, og en nærmere detaljert beskrivelse fremgår av dokumentet ”Utfyllende regler til Arbeids- og velferdsetatens anvendelse av forskrift om arbeidsrettede tiltak”. Ytterligere presisering av partenes rettigheter og forpliktelser vil kunne fremgå av den enkelte avtale om gjennomføring av arbeidsrettede tiltak.

Tiltaksarrangør er vanlige arbeidsgivere som tilbyr arbeidspraksis til tiltaksdeltaker for en begrenset periode.

Tiltaket skal gi deltakeren tilrettelagt arbeidstrening med oppfølging. Tiltaket skal bidra til å prøve ut den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet og bidra til å styrke deltakerens muligheter til å komme i arbeid eller utdanning. Det skal utarbeides en plan for den enkelte deltaker. Tiltaksarrangøren skal ved oppstart vurdere deltakerens ønsker, ressurser og utviklingsbehov knyttet til den konkrete arbeidsplassen. Vurderingen skal resultere i en opplæringsplan for tiltaket. Opplæringsplanen skal godkjennes av NAV. Det er tiltaksarrangørens ansvar å sikre det faglige innholdet i tiltaket. Tiltaksarrangør i ordinær virksomhet skal utpeke en kontaktperson i virksomheten som har ansvaret for gjennomføring av opplæringsplanen og har den daglige oppfølgingen av tiltaket.  Tiltaksarrangør har krav på tilskudd i henhold til FAT § 4-7. Tilskuddet følger faste satser per godkjent tiltaksplass. For arbeidspraksis i ordinær virksomhet ligger tilskuddssatsen pr. måned for tiden på kr 1 320. Tilskuddet er så vidt lavt at det trolig kun i unntakstilfeller dekker de merkostnader arbeidsgiver har ved å stille bedriften til disposisjon for tiltaket. Det kan videre gis tilskudd etter faste satser ved opprettelse av nye tiltaksplasser jf FAT § 12-3 og til omstrukturering, jf FAT § 12-4.

Det fremgår av Merverdiavgiftshåndboken 6. utgave 2010 side 136 at attførings- og lønnstilskudd fra NAV for å kunne tilby arbeidstrening til ledige, sosialklienter og uføretrygdede ikke anses som omsetning. Tilskuddene gis til formål av samfunnstjenlig art, uten krav om noen konkret motytelse fra bedriftens side. Skattedirektoratet antar at det ikke er skjedd vesentlige endringer i forhold til ovennevnte forutsetninger som tilsier en annen vurdering i dag.

I og med at tilskuddene til ordinære virksomheter er så vidt lave, er det mindre treffende å si at bedriftene konkurrerer om oppdrag som tiltaksarrangør for arbeidspraksis. Tvert imot er tiltaket arbeidspraksis i realiteten et samarbeid mellom NAV og de lokale arbeidsgivere, hvor bedriftene gjør en vesentlig samfunnsnyttig innsats ved å tilby reell arbeidstrening ved alminnelige arbeidsplasser mot tilskudd som sjelden eller aldri oppveier for de økonomiske ulemper tiltaket innebærer. Det blir da etter Skattedirektoratets syn kunstig å si at tiltaksarrangør i disse tilfellene leverer varer og tjenester mot vederlag i merverdiavgiftslovens forstand.

Skattedirektoratet antar på bakgrunn av ovennevnte at tilskudd etter FAT § 4-7 derfor normalt ikke representerer vederlag ved omsetning, men heller er å anse som generelle driftstilskudd til erstatning/kompensasjon for produksjonstap arbeidsgiver påføres som følge av arbeidstakerens nedsatte arbeidsevne m.v.

d) Tilskudd til skjermet virksomhet Skatt øst har vist til Skattedirektoratets brev av 26. juli 1993 til Hordaland fylkesskattekontor som gjaldt tilskudd til en skjermet bedrift. Fylkesskattekontoret hadde nektet registrering av et aksjeselskap som var 90 % eid av kommune/fylkeskommune, og 10 % eid av en interesseorganisasjon. Selskapet, som var en skjermet bedrift, mottok betydelige tilskudd som var rettet mot selskapets formål med attføring og sysselsetting av personer med nedsatt arbeidsevne. Virksomheten produserte varer som ble omsatt, og omsetningen ble benyttet til innkjøp av råvarer, dekning av salgskostnader og lønn til tiltaksmottakerne. Tilskuddene dekket lønn til de faste ansatte, husleie, strøm og øvrige kostnader. Skattedirektoratet uttalte at de årlige offentlige tilskudd ikke kunne anses som vederlag for avgiftspliktig omsetning, men måtte anses som driftstilskudd av sysselsettingsmessig art som det måtte ses bort fra ved næringsvurderingen.

Uttalelsen av 26. juli 1993 er inntatt i Merverdiavgiftshåndboken 2010 kapittel 1-3.2.3.9 (side 34) om merverdiavgiftslovens omsetningsbegrep. Plasseringen i håndboken indikerer at uttalelsen har vært forstått slik at tilskudd som gis til skjermet virksomhet til dekning av generelle kostnader som lønn, husleie, strøm m.v., ikke skal anses som vederlag for omsetning men heller som et generelt driftstilskudd av sysselsettingsmessig art.

Skattedirektoratet har i brev av 15. februar 2002 til et fylkesskattekontor sagt seg enig i fylkesskattekontorets uttalelse om at såkalte ASVO-bedrifter kun kan anses å ha ett virksomhetsområde som det ytes tilskudd til, nemlig utadrettet avgiftspliktig salgsvirksomhet. Man anså således ikke aktiviteten knyttet til tilrettelegging av arbeid, rehabilitering og integrering m.v. som et eget virksomhetsområde. Uttalelsen, som direkte gjaldt spørsmål om fordeling av inngående avgift, er fulgt opp  senere forvaltningspraksis, se for eksempel klagesak KMVA-2004-5237.

Uttalelsene av 1993 og 2002, samt henvisningen i Merverdiavgiftshåndboken, viser at man i praksis har ansett tilskuddene som generelle tilskudd som ikke utgjør vederlag i forbindelse med omsetning i merverdiavgiftslovens forstand. Spørsmålet er om dette skal vurderes annerledes i dag.

ASVO står for ”arbeidssamvirke innen offentlig virksomhet”. Formålet er å skape varige arbeidsplasser for personer med behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging, på grunnlag av produksjon og salg av varer og tjenester i det ordinære marked. Samtidig skal sysselsettingen bidra til å kvalifisere og utvikle ressurser hos deltakeren. ASVO-bedriftene har tradisjonelt vært kommunalt eide aksjeselskaper, men kan også ha private eierinteresser. I dag sorterer disse virksomhetene under samlebetegnelsen Vekst-bedrifter.

Vekst-bedriftene tilbyr ulike former for arbeidsrettede tiltak, avhengig av hvilke tiltak de er godkjent for. Det er vanlig at selskapenes eventuelle overskudd forblir i selskapet, og på den måten kommer de yrkeshemmede til gode. Selskapene er i stor utstrekning registrert under næringskode 88.994 – varig tilrettelagt arbeid.

Som tiltaksarrangør for tiltakene arbeidspraksis og varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet, vil bedriftene fylle en funksjon som det offentlige i begrenset grad selv kan gjøre. Det primære fokus er rettet mot utvikling av mennesker med behov for særskilt tilrettelegging, og ikke produksjon av varer og tjenester for salg. Bedriftene fyller en viktig sosialpolitisk funksjon ved å sysselsette personer med særskilte behov, og finansierer denne aktiviteten dels gjennom ulike tilskudd og dels gjennom omsetning av de varer og tjenester som produseres.

Arbeidspraksis og varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet innebærer tilrettelagt arbeidstrening/arbeid, kartlegging og opplæring. Andre viktige virkemidler kan være sosial trening, veiledning og motivering. Tiltaksarrangør er ansvarlig for skriftlig kontrakt med deltaker og rapportering i henhold til kravspesifikasjon fra NAV. Det er tiltaksarrangørens ansvar å sørge for nødvendig kompetanse blant personalet. Tiltaket arbeidspraksis er begrenset til inntil ett år, med mulighet for forlengelse i inntil ett år. Tiltaket varig tilrettelagt arbeid er derimot ikke tidsbegrenset.

For tiltaket varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet mottas et statlig driftstilskudd som utgjør en fast månedlig sats per godkjent tiltaksplass. I tillegg mottas et kommunalt tilskudd som skal utgjøre minst 25 % av det statlige tilskuddet. Det kan også gis tilskudd til teknisk tilrettelegging, tilskudd ved opprettelse av nye tiltaksplasser og tilskudd til omstrukturering, jf FAT §§ 12-2 til 12-4. For tiltaket arbeidspraksis i skjermet virksomhet tilstås driftstilskudd etter faste satser per tiltaksplass. Det kan også gis tilskudd til opprettelse av nye plasser og omstrukturering, jf FAT §§ 12-3 og 12-4.

Ovennevnte aktivitet synes å være sammenlignbar med den virksomhet som ble vurdert i Skattedirektoratets uttalelser av 26. juli 1993 og 15. februar 2002, samt i KMVA-2004-5237, og tilskuddene som gis i dag ser ut til å skulle dekke stort sett de samme elementer som tidligere. En forskjell kan være at dagens tilskudd gis i form av faste satser eller er knyttet til spesielle investeringer eller aktiviteter etter bestemte satser, mens tilskuddene i uttalelsen fra 1993 var utmålt etter behov/budsjett. En annen forskjell kan være at det kan være en noe større konkurranse mellom tiltaksarrangører som er kvalifisert som tiltaksarrangør for skjermet virksomhet.Skattedirektoratet antar imidlertid at det ikke har skjedd så vesentlige endringer i forutsetningene at dette tilsier en annen vurdering i dag. At Skattedirektoratets uttalelser er fulgt opp i nyere administrativ praksis taler for at uttalelsene bør fastholdes.

Vår konklusjon er således at tilskudd som ytes til skjermet virksomhet normalt ikke skal anses som vederlag for levering av varer eller tjenester. Det kan imidlertid ikke utelukkes at konkrete omstendigheter i den enkelte sak kan tilsi en annen vurdering og et annet resultat. Dersom en skjermet virksomhet påtar seg oppdrag som tiltaksarrangør for tiltak som ikke har sammenheng med produksjonsvirksomheten, vil det være naturlig å legge til grunn at titaksarrangøren har mer enn ett virksomhetsområde.

2. Fradrag for inngående merverdiavgift

Skatt øst legger til grunn at det ikke kan utelukkes at en skjermet virksomhet også kan yte tjenester i henhold til FAT som ikke kan anses omfattet av virksomhetens produksjonsvirksomhet, og at dette vil kunne få betydning for avgiftssubjektets fradragsrett for inngående merverdiavgift.

Det følger av avgiftsmyndighetenes praksis at skjermede virksomheter, jf FAT § 1-2 bokstav c, anses å ha kun ett virksomhetsområde, nemlig utadrettet avgiftspliktig produksjons- og salgsvirksomhet. Driftstilskudd m.v. som gis til slik virksomhet har vært behandlet som generelle driftstilskudd som ikke påvirker virksomhetens fradragsrett for inngående merverdiavgift.

Hvorvidt et arbeidsrettet tiltak overfor en tiltaksdeltaker skal anses å inngå i tiltaksarrangørens skjermede produksjons- og salgsvirksomhet må bero på en konkret vurdering. Dersom den skjermede produksjons- og salgsvirksomheten ikke på noen måte har betydning for gjennomføringen av tiltaket, kan det ikke utelukkes at tiltaksarrangøren må anses å drive to atskilte virksomheter. Dette kan for eksempel tenkes å være tilfelle når tiltaksarrangøren kun skal utføre kartlegging og vurdering av tiltaksdeltaker, og tiltaksdeltakeren ikke deltar eller på annen måte er involvert i produksjons- og salgsvirksomheten.

Anskaffelser som foretas til virksomhet som ikke er omfattet merverdiavgiftsloven er ikke fradragsberettiget. Dette vil eksempelvis gjelde tiltaksarrangørenes anskaffelser til tiltak som normalt er å anse som unntatt omsetning, jf Skattedirektoratets brev av 11. oktober 2010 til Arbeids- og velferdsdirektoratet. For fellesanskaffelser vil det eventuelt måtte foretas en fordeling av inngående merverdiavgift, jf mval § 8-2.

Vi beklager den lange saksbehandlingstiden.

Vennligst oppgi vår referanse ved henvendelser i anledning saken.

 

Med hilsen

Anders Christensen

Peer Sandborg

seniorskattejurist Rettsavdelingen, avgift