Prinsipputtalelse
Merverdiavgiftsplikt og statlige virksomheter
Søknad om utsettelse av merverdiavgiftsplikten.
Statlige virksomheter har plikt til å registrere seg i merverdiavgiftsmanntallet og beregne merverdiavgift når de omsetter varer eller yter tjenester til andre. Dette gjelder også levering av varer og tjenester til andre statlige virksomheter.
Fordi det har hersket en viss usikkerhet knyttet til merverdiavgiftsregelverket har Finansdepartementet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 gitt statlige virksomheter anledning til å søke om utsatt merverdiavgiftsplikt frem til 1. januar 2008. Vedtaket, jf. forskrift 31. august 2006 nr. 1013 om merverdiavgiftsloven § 70 – statlige virksomheter – endring av drift og/eller finansiering, er å finne på lovdata.no.
Vedtaket forutsetter at de aktuelle statlige virksomheter søker om utsatt merverdiavgiftsplikt. Søknad skal sendes til fylkesskattekontoret i det fylket virksomheten har sin adresse. Søknaden må inneholde en nærmere beskrivelse av den avgiftspliktige virksomheten, og da særlig i forhold til;
- om det leveres varer eller tjenester til andre statlige virksomheter som sorterer under et annet budsjettkapittel i statsbudsjettet
- om kostnadene til vare- eller tjenesteleveransene i så fall dekkes ved brukerbetaling eller på annen måte, for eksempel ved belastningsfullmakt
- om det leveres varer eller tjenester til personer eller virksomheter utenfor staten og om denne leveringen skjer mot vederlag
Frist for søknad er 31. januar 2007. Eventuelle spørsmål knyttet til søknaden rettes til fylkesskattekontoret.
En kort oversikt over gjeldende regelverk
Merverdiavgiftsloven § 11 omhandler offentlige virksomheters merverdiavgiftsplikt. Det følger av første ledd at statlige virksomheter skal beregne merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester til andre, på lik linje med omsetning fra private næringsdrivende. Virksomheten vil også ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift på alle varer og tjenester som anskaffes til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Bestemmelsen krever ikke at den statlige virksomheten oppfyller kravet til næring som angitt i merverdiavgiftsloven § 10 første ledd.
Med omsetning menes levering av varer eller tjenester mot vederlag, jf. merverdiavgiftsloven § 3. Som vederlag regnes ikke bare vanlige betalingsmidler, men enhver godtgjørelse av økonomisk verdi. Kravet til omsetning forutsetter at det foreligger en gjensidig forpliktende transaksjon mellom to parter.
Virksomheter under staten anses som selvstendige enheter i forhold til avgiftsreglene og omsetning mellom statlige virksomheter utløser derfor merverdiavgiftsplikt. Det er blant annet lagt til grunn at omsetning mellom ulike departementer er merverdiavgiftspliktig. Videre at omsetning fra underliggende virksomheter til departementene eller omsetning mellom underliggende virksomheter som er tilknyttet ulike departementer, utløser merverdiavgiftsplikt.
En særlig bestemmelse finnes i merverdiavgiftsloven § 11 annet ledd. Denne regulerer avgiftsplikten for statlige virksomheter som hovedsakelig (80 pst.) har til formål å tilgodese egne behov. Disse virksomhetene skal bare beregne merverdiavgift ved omsetning til andre, og skal ikke beregne merverdiavgift når varer eller tjenester tas ut til eget bruk. Bestemmelsen begrenser også fradragsretten, idet det kun kan gjøres fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester som omsettes til andre.
Statlige virksomheter som i fellesskap driver virksomhet som har til formål å tilgodese egne behov skal ikke beregne merverdiavgift når tjenester utføres for deltakerne i fellesskapet. Det er et vilkår at det foreligger reell felles drift. Dette vil ikke være tilfelle dersom en statlig virksomhet står for driften og sender oppgjør til de øvrige ”deltagerne” for deres andel av driftsutgiftene. For øvrig antas følgende momenter å ha betydning ved vurderingen av om det foreligger reell felles drift:
- om deltagerne kan være med på fastsettelsen av planer og budsjetter for samarbeidets virksomhet
- om deltagerne kan være med på å fastsette (og eventuelt endre) retningslinjer for virksomheten
- om deltakerne er med i et eventuelt styre (eller er med på å oppnevne et styre) for virksomheten
- om deltagerne kan være med på råd eller møter som har reell innflytelse på driften av virksomheten
- om deltagerne har økonomisk eller annet ansvar for virksomheten.
Når statlige virksomheter driver sin virksomhet på grunnlag av tildelte budsjettmidler er utgangspunktet at det ikke skjer noen omsetning i merverdiavgiftsloven forstand, det vil si at budsjettmidler ikke anses som vederlag for leverte varer eller tjenester. Overgangen fra bevilgningsfinansiering til brukerfinansiering eller kombinasjoner av bevilgningsfinansiering og brukerfinansiering, vil imidlertid kunne endre på dette bildet.
Omsetning av en rekke nærmere angitte tjenester omfattes ikke av merverdiavgiftsplikten, jf. merverdiavgiftsloven §§ 5, 5a og 5b. Dette gjelder blant annet tjenester som ledd i offentlig myndighetsutøvelse, undervisningstjenester, sosiale tjenester og helsetjenester. Statlige virksomheter som kun omsetter denne type tjenester skal ikke registreres i merverdiavgiftsmanntallet.
Skattedirektoratet viser for øvrig til Merverdiavgiftshåndboken 5. utgave 2007, særlig kapittel 11 som omhandler offentlig virksomhet og kapittel 5, 5a og 5b som omhandler unntatt tjenester. Fylkesskattekontoret kan kontaktes dersom det er behov for ytterligere informasjon.
Informasjonsbrev
For å informere om merverdiavgiftplikten er det sendt et eget informasjonsbrev til de fleste statlige virksomheter som er underlagt departementene. Brevet er også sendt til virksomheter som allerede er registrert i merverdiavgiftsmanntallet. Dette skyldes at statlige virksomheter som er registrert kan ha ytterligere omsetning som skulle vært omfattet av registreringen.