Konklusjon

Skattedirektoratet uttaler at norsk NOKUS-deltaker for skatteformål anses å eie direkte de underliggende aksjeselskap hjemmehørende i Norge som NOKUS-selskapet eier. For de aktuelle inntektsår 2003-2007 kom hhv. godtgjørelsesreglene og fritaksmetoden til anvendelse i forhold til utbytte fra de norske datterdatterselskapene. NOKUS-deltakeren har dermed krav på refusjon for ilagt kildeskatt for disse årene.

Faktum

NOKUS-deltakeren var hjemmehørende i Norge og eide 100 % av NOKUS-selskapet. I denne perioden var det trukket kildeskatt på utbytte som er utbetalt fra norske hjemmehørende selskaper til NOKUS-selskapet.

Problemstilling

Kunne forholdet til kildeskatt på utbytte vurderes for det selskapet som faktisk hadde blitt ilignet det mottatte utbytte ved NOKUS-beskatningen, her NOKUS-deltakeren, slik at kildeskatt ikke skulle vært ilagt?

Skattedirektoratets vurdering

NOKUS-beskatning innebærer at norske eiere av selskaper med begrenset ansvar som er hjemmehørende i lavskatteland blir løpende skattlagt for sin forholdsmessige andel av selskapets overskudd eller underskudd, jf. skatteloven §§ 10-61 og 10-65. Det innebærer at det er den norske eieren som er skattesubjekt for NOKUS-selskapets inntekt. Skattepliktig inntekt fastsettes som om selskapet var norsk skattyter og fordeles deretter på den enkelte norske deltaker – altså en form for deltakerligning etter en nettometode tilsvarende det som gjelder for beskatning av deltakere i deltakerlignede selskaper, jf. Ot.prp. nr. 16 (1991-92).

Formålet med NOKUS-reglene er å hindre skattemotivert kapitalflukt ved at skattytere investerer og samler opp overskudd i selskaper hjemmehørende i lavskatteland for å unngå løpende norsk beskatning, se Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) pkt. 6.5.4.2.

I fritaksmetoden er det tatt høyde for at det er de norske deltakerne i NOKUS-selskapet som er skattesubjektene for selskapets inntekter. I de tilfeller aksjeinntekter hadde vært skattefrie etter fritaksmetoden dersom de hadde vært innvunnet av deltakeren direkte, skal de også være skattefrie når de innvinnes gjennom NOKUS-selskapet etter et transparensprinsipp, jf. Finansdepartementets uttalelse referert i Utv. 2007 s. 1263. Det ses således ”gjennom” NOKUSet ved ligningen av de norske eierne.

Finansdepartementet har i en upublisert uttalelse 9. november 1994 antatt at datterselskap til NOKUS-selskap ved beskatningen må anses som direkte eiet fra Norge, og således omfattet av selskapsskatteloven § 1-7 som ga kreditfradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet på bl.a. utbytte fra utenlandsk datterselskap (nå hjemlet i skatteloven § 16-30). I praksis ved Sentralskattekontoret for sentralbedrifter vedrørende kreditfradrag i NOKUS-forhold har dette også blitt lagt til grunn, se Utv. 2001 s. 288.

Skattedirektoratet legger etter dette til grunn at en norsk NOKUS-deltaker anses å eie de underliggende datterdatterselskapene direkte i forhold til eventuelle fritak etter internrettslige hjemler som ville kommet til anvendelse dersom NOKUS-deltakeren faktisk eide de underliggende datterdatterselskapene direkte.

Til sammenligning gjelder for øvrig tilsvarende innenfor fritaksmetoden at aksjeinntekter fra bl.a. norske hjemmehørende selskap, som deltakerlignede selskaper mottar, skal holdes utenfor den løpende skattleggingen av overskuddet i deltakerlignet selskap i den grad deltakeren som tilordnes den aktuelle inntekten er et selskap. Nå er dette for øvrig også bestemt i skatteloven § 10-41 annet ledd.

Ved NOKUS-beskatningen måtte det således legges til grunn at norsk NOKUS-deltaker for skatteformål anses å eie direkte de underliggende aksjeselskapene hjemmehørende i Norge som NOKUS-selskapet eier. For de aktuelle inntektsår kom hhv. godtgjørelsesreglene og fritaksmetoden til anvendelse på utbytte fra de norske datterdatterselskapene. NOKUS-deltakeren hadde dermed krav på refusjon for ilagt kildeskatt på utbytte mottatt av NOKUS-selskapet fra norske datterselskap.