Det vises til Deres brev av 13.06.07, samt senere korrespondanse. Det bes om at Skattedirektoratet vurderer tidfestingen av arbeidsgivers fradrag ved overtidsarbeid utført av ansatte. Skattedirektoratet vil på denne bakgrunn gi en generell uttalelse.

En står her ovenfor et tilfelle hvor de ansatte har krav på overtidsgodtgjørelse for arbeid ut over normal arbeidstid. Den ansatte har en valgfrihet i henhold til godtgjørelsesform, enten ved å kreve utbetaling av overtid eller alternativt avspasere time mot time. Arbeidsgiver har ikke denne valgmuligheten. Arbeidsgiver fører oversikt for hver ansatt for hver måned over hvor mange timer overtid som er opptjent, hvor mange timer overtid som er honorert og hvor mange timer overtid som er avspasert. Per 31.12 hvert år beregnes for hver ansatt arbeidsgivers forpliktelse til å yte arbeidstagerne vederlag for opptjent overtid, basert på saldo av overtidstimer som er opptjent, men ikke honorert eller avspasert.

Det forutsettes at opparbeidelsen av overtid og krav om godtgjørelse for denne skjer i to ulike inntektsår.

Spørsmålet er hva som er korrekt skattemessig behandling av selskapets forpliktelse til å betale arbeidstagerne for ennå ikke godtgjort overtidsarbeid per 31.12 - her kalt fleksisaldo. Det må herunder vurderes om arbeidstagernes valg av godtgjørelsesform for overtiden året etter har noen betydning for den skattemessige behandlingen av forpliktelsen hos arbeidsgiver per 31.12.

Hovedregel for fradrag står i skatteloven § 6-1. Det er her et vilkår at kostnaden må være pådratt. Det må foreligge en oppofrelse, eller en reduksjon i skattyters formuesstilling, for at fradragsrett skal foreligge. Dette må skje i sammenheng med å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt.

Overtidsgodtgjørelse til ansatte er fradragsberettiget etter § 6-1 på lik linje med ordinær lønn. Denne sier imidlertid ikke noe om når tidfestingen skal skje. Nærmere regler om dette er gitt i skattelovens Kap 14. Tidfestingsreglene kan gi fradragsrett før det har skjedd en endelig oppofrelse. Oppofrelse er likevel et vilkår som ligger til grunn for fradragsretten ved at fradraget må tilbakeføres, eller tilsvarende inntektspost inntektsføres, hvis det viser seg at oppofrelse likevel ikke finner sted.

Av skatteloven § 14-2 fremgår at realisasjonsprinsippet er hovedregelen for tidfesting av inntekter, kostnader, gevinster og tap, både i og utenfor næringsvirksomhet. Prinsippet skal anvendes i de tilfeller skatteloven ikke gir anvisning på at det skal gjelde andre tidfestingsregler. Etter denne bestemmelsen skal en kostnad fradras i det år da det oppstår en ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri kostnaden, jfr. annet ledd. Dette gjelder uavhengig av når ytelsen etter avtalen skal betales og uavhengig av når betaling faktisk skjer.

En må her foreta et skille mellom ordinær timelønn for overtidsarbeidet og overtidstillegget da den ubetingede forpliktelsen foreligger på ulikt tidspunkt.

For ordinær timelønn på overtidsarbeidet oppstår det en ubetinget forpliktelse for arbeidsgiver allerede i opptjeningsåret, fordi det da er opparbeidet en ubetinget rett til ordinær lønn for den ansatte. Dette gjelder selv om arbeidstakeren får dette godtgjort først året etter. Det forutsettes at det skjer en avkortning når det skal beregnes fradrag det påfølgende år, da konsekvensen ellers vil være at en får fradrag to ganger.

Når det gjelder overtidstillegget oppstår en ubetinget forpliktelse først når arbeidstager krever overtidsgodtgjørelse. Først da er det klart om arbeidsgiver plikter å dekke overtidstillegget. Frem til dette foreligger det kun en latent forpliktelse for arbeidsgiver. For arbeidsgiver oppstår da fradragsrett for overtidstillegget det påfølgende år.