Prinsipputtalelse

Tolkningsuttalelse – Spørsmål om taushetsplikten etter lignl § 3-13 er til hinder for å frigi opplysninger om tredjemann

  • Publisert:
  • Avgitt 26.10.2016

Skattedirektoratet har i brev til Oljeskattekontoret av 27. oktober 2016 uttalt følgende knyttet til rekkevidden av taushetsplikten i ligningsloven § 3-13:

Oljeskattekontorets anmodning gjelder følgende typetilfelle, sitert fra anmodningen:

"Selskap A, som er en norsk rettighetshaver, selger gass til selskap B som er et utenlandsk søsterselskap. Selskap B kjøper også gass fra den uavhengige norske rettighetshaveren selskap C. Selskap C rapporterer sitt salg til Oljeskattekontoret. Oljeskattekontoret vet således at selskap C i den eksterne transkasjonen får bedre betalt av selskap B for samme produkt enn det selskap A får i den konsernintene transaksjonen."

Oljeskattekontoret ønsker, slik SKD forstår anmodningen, avklart om selskap A ("A") i det presenterte typetilfellet vil være "uvedkommende" etter ligningsloven § 3-13 i relasjon til selskap C ("C") angående kontorets opplysninger om avtalen om levering av gass som er inngått mellom selskap B ("B") og C.

Skattytere har en omfattende opplysningsplikt til skattemyndinghetene. I forarbeidene til ligningsloven § 3-13, Ot.prp. nr. 29 (1978-79) kapittel 10, fremheves at taushetsplikten skal ivareta behovet for et svært åpent og tillitsfullt forhold mellom skattemyndighetene og almenheten. Samtidig åpnes det for at skattyteres innsynsrett i egne forhold etter ligningsloven § 3-4, der saksforholdet også inneholder opplysninger om andre, normalt vil gå foran taushetsplikten som beskytter disse. Det gis imidlertid ingen konkrete anvisninger på avveiningen mellom taushetsplikten og innsynsretten i et typetilfelle som det foreliggende.

Høyesteretts dom i Rt. 2015 s. 353 ("Total-dommen") vil etter SKDs vurdering dermed være sentral i vurderingen av spørsmålet. Høyesterett pekte i dommen på at den part som krevde innsyn inngikk i den personkrets som taushetsplikten skal beskytte mot. Partsinnsyn under taushetsplikt ville dermed ikke kunne ivareta pliktens formål, som er å gi beskyttelse mot den som vil kunne gjøre bruk av opplysningene i næringsøyemed. Partsinnsyn ble derfor ikke gitt.

Basert på Høyesteretts uttalelser i Total-dommen legger SKD til grunn at den avgjørende problemstilling her er om C inngår i den krets som med hensyn til taushetsplikten i ligningsloven § 3-13 er beskyttet mot at skattemyndighetene frigir opplysninger til A om Cs avtaleforhold med B.

Slik det foreliggende typetilfellet er beskrevet, må C etter SKDs oppfatning anses som en konkurrent av A. C vil dermed ha et berettiget behov for å kunne holde hemmelig for A forhold knyttet bl.a. til selskapets økonomiske forhold og stilling etter avtalen med B. Cs interesse i at A ikke får disse opplysningene vil derfor ligge i kjernen av hensynene bak taushetsplikten i ligningsloven § 3-13, slik disse er tolket av Høyesterett i Total-dommen.

Det forhold at A og B inngår i samme konsern, kan slik SKD vurderer det ikke i seg selv medføre en tilknytning mellom A og C som gjør at Cs behov for beskyttelse under taushetsplikten skulle være svekket eller bortfallt. Selskaper i konsern skal i skatterettslig forstand behandles som selvstendige skattesubjekter, og dette vil etter SKDs syn også gjelde i relasjon til reglene om skattemyndighetenes taushetsplikt. A og C må derfor som et klart utgangspunkt i et slikt tilfelle anses som "uvedkommende" i relasjon til hverandre, selv om opplysningene gjelder transaksjoner med B. Det foreligger heller ikke etter SKDs syn andre tilknytningspunkter mellom C og A i det presenterte typetilfellet som tilsier at Cs behov for beskyttelse under taushetsplikten skulle være svekket eller bortfallt.

SKD finner dermed at opplysningene om avtalen mellom C og B må anses underlagt taushetplikt etter ligningsloven § 3-13 i dette beskrevne typetilfellet, og dermed ikke kan frigis til A. SKD vil imidlertid presisere at det ikke kan utelukkes at det i konkrete saker kan etableres en faktisk tilknytning mellom C og A som vil kunne tilsi en annen konklusjon på spørsmålet om C og A anses uvedkommende i relasjon til hverandre.

SKD tar i foreliggende uttalelse ikke stilling til spørsmålet om opplysningene, til tross for at de er underlagt taushetsplikt, likevel kan benyttes ved en endringsligning.