Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Om fastsettelse av utgående merverdiavgift som følge av skjønnsmessig  tillegg i omsetning av bildeler og reparasjonstjenester skal omgjøres ihht  Skatteklagenemdas vedtak.

Samlet påklaget beløp utgjør kr 231 974

Stikkord:  Utgående avgift  - bilpleie  - uteholdt omsetning    Bransje:  Bilpleie

Mval:   § 18-1    

Skatteetaten.no:       Skjønnsfastsettelse av utgående merverdiavgift.

  

 

        Innstillingsdato: 27. september 2013            

 

                                   KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 21. oktober 2013 i sak KMVA 6969A – Klager.

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager ble registrert i Enhetsregisteret 22.02.2007. Virksomheten ble registrert under næringskode 45.320 detaljhandel med deler og utstyr til motorvogner, unntatt motorsykkel. Den ble registrert i merverdiavgiftsregisteret 19.07.2007. Virksomheten ble slettet 08.07.2009.

Etter avholdt bokettersyn ble det den 03.11.2010 fattet vedtak om etterberegning av merverdiavgift slik: År Utgående avgift 2007 115 990 2008 111 094 2009 4 890 Sum 231 974  

På bakgrunn av at Skatteklagenemnda reduserte skattekontorets skjønnsmessige etterberegning har virksomheten gjennom sin advokat, fremsatt krav om at Klagenemnda for merverdiavgift behandler saken på ny.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok. nr. Dokument Dato 1 Bokettersynsrapport 30.12.2009 2 Klage bokettersynsrapport 06.09.2010 3 Klage bokettersynsrapport 06.09.2010 4 Klage bokettersynsrapport 06.09.2010 5 Varsel om etterberegning 15.09.2010 6 Tilsvar til varsel 21.09.2010 7 Vedtak 03.11.2010 8 Klage 16.12.2010 9 Vedtak fra Skatteklagenemnda 07.06.2012

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: Spørsmål om omgjøring av Klagenemda for merverdiavgifts vedtak om skjønnsmessig økning av utgående avgift med kr 231 974.

Sakens faktum Etter krav fra virksomheten sendes innstillingen til Klagenemnda for merverdiavgift for ny behandling. Bakgrunnen er at Skatteklagenemnda reduserte skattekontorets skjønnsmessige inntektstillegg med kr 243.959 for året 2007 og kr 224.750 for året 2008. Skattekontoret har ingen endringer i sitt syn på saken for Klagenemnda for merverdiavgift, slik at innstillingen i det følgende er likelydende den opprinnelige innstillingen. Skattekontoret innstiller derfor på at Klagenemda for merverdiavgifts vedtak er riktig.

I følge innehaver drev virksomheten innen feltet bilpleie. I tillegg til dette utførte han arbeider med skifte av eksosanlegg, dekkskift og motoroljeskift. Virksomheten leide også ut løftebukk. Det ble presisert fra innehaver at virksomheten ikke omfattet omsetning av bilreparasjonstjenester. Innehaver opplyste videre at dersom kunder som leide løftebukk trengte hjelp i forbindelse med reparasjon av egen bil, kunne han bistå kunden. Innehaver har i møte med kontrollør forklart at vederlaget for slik bistand var kr 400 ekskl. mva. pr. time. Det er presisert fra innehavers side at han ikke har autorisasjon eller utdannelse som bilmekaniker.

Virksomheten ble drevet fra leide lokaler i S 29. Lokalene inneholder selvvaskeanlegg, løftebukk og lakkeringsboks. I 2007 og 2008 var husleiekostnadene henholdsvis kr 152 500 og kr 192 000.

Kontrollen har avdekket betydelige mangler ved virksomhetens bokføring. Det foreligger store mangler vedrørende dokumentasjon av kontantsalg og kredittsalg. Dette er mangler som samlet sett svekker troverdigheten til virksomhetens regnskap. Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: ”Det fremgår av rapporten at det foreligger store mangler vedrørende dokumentasjon av kontantsalg og kredittsalg. Dette er mangler som svekker regnskapets troverdighet. Skattekontoret har derfor hjemmel for å beregne omsetningen skjønn med virkning for merverdiavgift og ligning.”

”Skjønnsmessig tillegg delesalg

Ved beregning av delesalg har en tatt utgangspunkt i innkjøp av deler. Beregninger foretatt av Statistisk sentralbyrå viser at i 2007 var bruttofortjeneste i prosent av salgsinntekt på varehandel med bildeler i 2007 på 32,6 %. Skattekontoret la til grunn 25 % noe som tilsier at skjønnet både er rimelig og ikke vilkårlig.”

”Det er anført i tilsvaret at bildelene selges for selvkost. Skattekontoret vil bemerke at når dokumentasjonen i regnskapet er så mangelfull som her, må vi ved skjønnet legge til grunn det som fremstår som mest sannsynlig. Skattekontoret fastholder derfor dette tillegget.”

”Skjønnsmessig tillegg salg av verkstedtjenester

På bakgrunn av betydelig delekjøp i 2007 og 2008 samt kjøp av innsatsfaktorer til bruk i billakkering, er det etter skattekontorets vurdering sannsynlig at virksomheten i tillegg til bilpleietjenester, også har omsatt tjenester innen verksted, oppretting og billakkering. Det vises i denne sammenheng til at det finnes enkelte kvitteringer for utførte reparasjonstjenester og lakkeringsarbeid i regnskapet for 2007 og 2008. Lokalene virksomheten drives fra er egnet til å utføre ovennevnte tjenester.

Det fremgår også av tilsvaret at han hjalp enkelte kunder med reparasjoner. Det fremgår av tilsvaret at innehaver har vært en del plaget av sykdom i 2007 og 2008.

Skatekontoret finner på å redusere antall timer vi antar har vært brukt til verkstedtjenester fra 1 310 timer til 1 200 timer. Det er da lagt vekt på vedlagte sykehistorie og at han i 2008 leide et mindre verkstedareale enn det han leide i 2007. På grunnlag av disse forutsetninger legges det til grunn at A har arbeidet 1 100 timer med verkstedtjenester. For 1. termin 2009 ble det varslet om at en ville bruke 54 timer. Skattekontoret finner for denne termin å redusere timeantallet forholdsmessig som for 2007 og 2008. Dette medfører at timeantallet for fakturering blir 45 timer.”

”Fradrag for inngående merverdiavgift

Etter merverdiavgiftsloven § 21 første ledd kan inngående avgift på anskaffelser til bruk i avgiftspliktig omsetning trekkes fra utgående avgift. Det er et krav om at inngående avgift er legitimert ved bilag jf. merverdiavgiftsloven § 25.

Det er i regnskapet for 2008 og 2009 bilag som viser at virksomheten har kjøpt varer til bruk i avgiftspliktig virksomhet fra B AS. Videre er det innhentet opplysninger fra leverandører over virksomhetens anskaffelser. Det er på det rene at virksomheten har betalt  avgift på anskaffelsene. Det foreslås på denne bakgrunn at fradrag for inngående avgift på anskaffelsene fra B AS innrømmes med kr 24 797 for 2. termin 2007 og kr 15 843 for 2. termin 2008. For 1. termin 2009 innrømmes fradrag for inngående avgift med kr 1 560. Det vises til oversikt over anskaffelser i vedleggets punkt 6 og 8.

Det bemerkes at inngående avgift på anskaffelser fra andre leverandører er bokført og således fradragsført.”

 

Klagers innsigelser Klager hevder at det er anvendt feil skjønn ved beregning av omsetning i delesalg. Klager hevder videre at det er anvendt feil skjønn ved beregning av antall fakturerte timer. Klager hevder at en timepris kr 400 ekskl. mva er feil og at han aldri har gitt opplysninger som tilsier at dette er riktig timepris. Klager hevder at kr 190 pr. time er riktig timesats. Det refereres fra klagen:

"A har hele tiden fastholdt at virksomheten ikke har omsetning av verkstedtjenester. Slik at når dette i stor grad er lagt til grunn så er dette punktet gjort mot hans anførsler. Det vises til at bortsett fra å påstå, så synes ikke dette punktet å være belagt med bevis, verken av skriftlighet eller vitner.

Dokumenterte tjenester for 2007 er oppført i kvitteringer som bilpleie, rens og polering. Disse tjenestene betales ikke med kr 400 og var det vesentligste av virksomheten. Det er anført at betaling for bilpleie, rens og polering er kr190 pr. time.

Når utførte tjenester i 2007 er oppført som bilpleie, rens og polering så må det foreligge andre bevis om det skal omgjøres til verkstedsarbeide og bilreparasjoner. Det vises til at det foreligger noen få kvitteringer for verkstedtjenester hvor det er beskrevet at det er verkstedstjenester. Dette har vært kontaktsalg med kvitteringer, det er da meget spesielt at man ved kontantsalg forlanger navnet på kunden, slik det er anført på side 6.

Det er ikke anført noe i rapporten som tilsier at man skal se bort fra As forklaring om at bildeler av og til ble kjøpt til kunder til selvkost slik at de kunne benytte deres rabatt.

Når A hevder det er tatt kr 200 pr. time for bistand ved bruk av løftebukk er det svært spesielt når man i rapporten setter timepris til kr 400, uten å ha en eneste kunde eller andre momenter som beviser det. Det er ikke påvist et eneste dokument eller vist til en eneste person som kan bekrefte dette.

A har forklart at det i 2008 ble kjøpt brukt en lakkeringsboks. Denne fungerte aldri for bedriften, men folk lakkerte i den selv. Det var enklere for folk å lakkere i lakkeringsboksen enn alternativet som var ute i frisk luft. Folk fikk leie lakkeringsboksen for kr 100 om gangen. Men det var ikke ofte. Beløpene ble ført i regnskapet som lakkboksleie.

Det er anført at bedriften Klager har innkjøpt deler fra C AS, D AS og E AS med til sammen kr 16.039 som er inkludert merverdiavgift. Dette gir en kost på omkring kr 12.000.

I tillegg er det i regnskapet bokført innsatsfaktor for billakkering med kr 32.727 inklusiv merverdiavgift som utgjør en netto på kr 24.545. Dette er ikke bare billakkering men dreier seg om rustbehandling og innkjøp til grunnarbeider for det.

I rapporten er det reagert på at det er ført for lite salg av ”bildeler”. Innledningsvis vises det til at det som er oppført innkjøp i form av ”bildeler” ikke alltid er ”bildeler”. Dette fordi det er en generell beskrivelse på kvitteringer og faktura, som også innbefatter utstyr som blir forbrukt, f.eks gjennom polering og vask.

Til sammen er det i 2007 varekostnad på kr 138.204. Det er her gitt et påslag på 25% med kr 34.551 og lagt til grunn en omsetning av deler på kr 172.755. Dette omfatter alt materiell som brukes til polering, vask og til rustbehandling. Det er spekulert i om det er foretatt betydelige reparasjonsarbeider i verkstedet til tross for verkstedet ikke var godkjent til det. I regnskapet finnes noen få bilag som viser reparasjoner. Dette bli normalt ikke gjort, men ble for eksempel gjort da en kunde kom med en gearkasse og ba ham bytte den. Den type arbeid skjedde kun noen få ganger i løpet av et år.

Det fremgår av faktura i regnskapet at salg er oppført som ”bilpleie”. Det er under kontrollen ført som ”bilpleie”, dvs arbeidsinnsats. Dette er imidlertid ikke riktig i det dette beløpet også omfatter varer som er innkjøpt for dette formålet, som poleringsutstyr, tectyl, reparasjon bulk, f. eks er alt bilpleie. Jeg vedlegger eksempler på dette, faktura. Det må være helt klart at dette også omfatter varer og ikke inntekt av arbeid.

Det vises til at en vask og polering av en hel bil kostet 800 kroner. Han brukte da nesten fire timer, men også noen ganger mer. Det er ikke mulig med mer enn to biler i døgnet. I tillegg er det forbruk av innkjøpte varer som gjenspeiler seg i faktura.

Dette viser at det er feil skjønnsutøvelse når det legges til grunn at det er negativt varesalg og at det har vært omsetning ut over bokført.

Så kommer den store feilen som gir feil skjønnsgrunnlag. I kundereskontro til B er det funnet innkjøp for 2008 med kr 79.217 som ikke er bokført som kostnader i regnskapet. A hevder at dette er innkjøp som er gjort til en annen Klager. Den drives av F. Det er ikke As ”Klager".

Faktisk er det slik at mange gikk og kjøpte i navnet til Klager for å få de 25 % i rabatt som da kunne oppnås. Det ble aldri krevd organisasjonsnummer. Det går således ikke an å legge til grunn at all innkjøp i navnet Klager er gjort av A.

Det anført i kontrollen at det er satt inn kontakter på konti tilhørende A med kr 153.850 i 2007. I 2008 er beløpet kr 244.480. I 2009 kr 51.000. For det første er konto XXX As private konto. Den ble også brukt som arbeidskonto fra virksomhetens start til mai 2007. I mai 2007 ble konto XX åpnet som arbeidskonto. Konto XXX har allikevel blitt unntaksvis brukt f. eks av kunder som kjente kontonummeret og i noen tilfeller i banken. Ved disse anledninger er pengene ført over til arbeidskontoen igjen.

Det er betydelige feil for skjønnet i 2007. På konto XX er innskudd med kr 221.250 av dette er betaling fra kunde kr 32.721. På konto X er det et innskudd med kr 119.661. Her er betaling fra kunde til konto med kr 52.311.

Ved bokettersynet er det lagt til grunn kr 153.850 som innskudd. Dette er feil fordi beløpene 30.1.2007 med kr 11.700 er bokført arbeid den 30.1.2007, kr 2.800 er bokført arbeid den 1.2.2007 og kr 20.000 er bokført arbeid den 14.2.2007. Da er det uriktig å regne dem som innskudd.

Innskudd og betaling fra kunde til begge konto er kr 221.250, kr 119.661, kr 32.721 og kr 52.311. Dette er til sammen kr 425.632. Her er det også gått inn et lån fra G med kr 27.000.

I 2007 var inntekt oppgitt til kr 457.916 så det er ikke noen ekstra innskudd eller feil overhodet. Dette betyr at skjønnet som er anvendt for 2007 for å påvise utenom omsetning, er uriktig.

Slik er det også for 2008. Ved en gjennomgang av konto XX så fremgår det at totalt er det innskudd på for kr 300.750. I rapporten er det feilaktig lagt til grunn kr 368.300.

F. eks så er innskudd den 4.1.2008 opplyst med 42.000. Riktig er kr 18.000. Feil som er oppstått er at kassereren i Postbanken først trodde det var 24.000 som skulle settes inn. Dette ble bokført. Deretter ble det ført som ut kr 24.000. Da er det 18.000 som er riktig og ikke 42.000.

Det er også to overføringer mellom kontoer som er ført som innskudd. Det er 29.8.2008 på kr 20.000 og 8.10.2008 med kr 20.000. Det er også en betaling fra kunde på kr 3.550 den 29.5.2008 som er skrevet som innskudd.

På konto XX er innskuddet kr 300.750 på konto XXX er innskuddet 119.170.

Betaling fra kunde er kr 187.995 på konto XX og kr 3 970 på konto XXX.

Han fortalte også under bokettersynet at han ikke hadde betalt merverdiavgift og skatt for 2007 da han ikke hadde regnskapsfører. Alt dette ble betalt i 2008. For å få dette betalt måtte han låne av familie og venner. Dokumentasjon på dette er levert under bokettersynet. Det er også anført at det er innskudd hos min ekskone H. Dette er feil.

H hadde to kontoer. Den ene var Sparebank 1, konto nr 2291.15.X. Den andre var Postbanken konto 0540.22.40360.

Hun opplyser at nettbank ikke virket for sparebank konto 2291.15.X. Derfor var det et stort problem og hun var gjentatte ganger i kontakt med banken. For å betale regninger måtte hun da ta ut penger fra konto 2291.15.X (sparebank) og sette dem inn på konto 0540.22.X (Postbanken) for å betale regninger der.

Her har man under bokettersynet kun sett på at hun har foretatt innskudd på sin Postbank-konto, uten å sjekke hvor pengene kom fra og hva de gjaldt.

Det mest alvorlige er at dette er omtalt i brev av 28.1.2010. Ved vår gjennomgang av kontoutskrifter i Sparebank 1 konto 2291.15.X. Kontoutskrifter mottatt fra I viser uttak på kr 146.800.

Det er da anvendt fullstendig uriktig skjønn når det i rapporten indikeres og brukes som argument for ikke bokført omsetning at det ”I 2008 er satt inn kontanter på konti tilhørende A og hans ektefelle med til sammen kr 244.480." Det vises til at denne feilen har gjort at man legger til grunn at ”både innkjøp av deler og kontantinnskudd indikerer at virksomheten har hatt omsetning som ikke er oppgitt til skattemyndigheten."

Totaliteten i avgjørelsen viser at den er feil. Hvis A hadde kunnet tjene de beløp som nå, etter bokettersynet er lagt til grunn, så ville han aldri nedlagt virksomheten. Virksomheten ble tvert i mot nedlagt fordi den ikke var lønnsom.

Det er en omskrivning av virkeligheten når det kun ramses opp omsetning av bilreparasjoner, løftebukk og leie av lakkeringsboks og legger til grunn en timepris på 400 kr og legger til 63,5 timer i reparasjonstjenester ut fra nevnte timepris. Det har knapt vært reparasjoner utført. Det har knapt vært utleie av lakkboks, den kom først i 2008. Når timeprisen for det det har vært utført mest arbeide i form, polering har vært rundt 190 pr. time som blir hele skjønnet feil.

Når en i tillegg anfører feilaktig store private innskudd på kontoer til han og ektefellen, uten å høre etter hva det er, så blir hele skjønnet fullstendig galt.

Bedriften drev ikke delesalg. I fakturaer som omhandler delesalg er også forbruksvarer til polering inkludert. Dessuten er det uriktige inngangstall.

Skattemyndighetene må gjennomføre skjønnet på nytt før oversendelse til klagenemnda da vedtaket åpenbart fremstår som ugyldig."

Skattekontorets vurderinger av klagen Skattekontoret har vurdert klagers anførsler, men kan ikke se at klagen kan føre frem. Klager mener at den skjønnsmessige beregningen av antall arbeidede timer for årene 2007, 2008 samt 1. termin 2009 er urealistisk. Videre mener klager at det er anvendt feil skjønn ved beregning av omsatte deler.

Anførselen om at bildelene er solgt til kostpris fremkom allerede før vedtaket ble fattet. Skattekontoret har derfor i begrunnelsen av vedtaket kommentert denne anførselen. Det er på det rene at det er bokført enkelte deleutskiftninger i regnskapet. Skattekontoret finner det lite sannsynlig at resterende salg av deler, i det alt vesentlige, skal ha vært til kostpris. Man må derfor falle ned på det som fremstår som mest sannsynlig. Skattekontoret opprettholder derfor sitt syn om at delene er solgt med påslag. Dette underbygges av at det er mangelfull dokumentasjon i regnskapet til virksomheten.

Klager anfører at det er anvendt uriktig timepris i skattekontorets skjønnsmessige beregning av antall arbeidstimer. Det anføres at en timepris på kr 190 er den riktige sats. Innehaver av virksomheten har i møte med kontrollør 22.12.2009 selv oppgitt en timepris på kr 400 ekskl. mva. Skattekontoret finner det derfor ikke nødvendig å gå nærmere inn på dette.

Det er på det rene at lokalene virksomheten ble drevet fra, var godt egnet til verkstedtjenester. Sammenholdt med delekjøp og innsatsfaktorer til bruk for billakkering, anser skattekontoret at det er overveiende sannsynlig at også verkstedtjenester har vært utført. Det er også innrømmet at dette har forekommet, men dog i mindre grad i følge klager. Som en følge av regnskapets mangelfulle dokumentasjon, er antall timer fastsatt ved skjønn. Det er i vedtaket redusert antallet timer i forhold til rapportens forslag. Skattekontoret er av den oppfatning at det foretatte skjønnet er rimelig og forsvarlig.

Det er i klagen ikke kommet nye dokumenterte opplysninger som endrer skattekontorets konklusjon. Det presiseres at innehaver ikke har kunnet dokumentere sine påstander i tilstrekkelig grad.

Skattekontorets skjønnsmessige beregninger er på bakgrunn av delesalg og et sannsynlig antall fakturerte timer. Kontantinnskuddene på innehavers og hans kone sine konti er ikke brukt i disse beregningene. Skattekontoret finner av den grunn ikke å gå nærmere inn i klagers anførsler knyttet til kontantinnskuddene.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

v e d t a k :

Klagenemnda for merverdiavgift sitt vedtak om etterberegning stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Kloster har avgitt slikt votum:

"Uenig, mener at etterberegningen skal justeres i henhold til Skatteklagenemndas vedtak."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.