Saken gjelder: Etterberegning av utgående avgift på bakgrunn av tjenesten ikke ble ansett omfattet av merverdiavgiftsloven (1969) § 5 b første ledd nr. 4 litra c.

Påklaget beløp utgjør kr 112 898 997

Klager leverer tjenester til et forsikringsselskap. Spørsmålet er om disse tjenestene er unntatt avgift som betalingsformidlingstjenester.

Stikkord:  Finansielle tjenester, herunder utførelse av betalingsoppdrag

 Bransje:  62.020 Konsulenttjeneste tilknyttet informasjonsteknologi 58.290 Utgivelse av annen programvare 72.220 Annen konsulentvirksomhet tilknyttet system- og programvare 72.300 Databehandling 72.200 Konsulentvirksomhet tilknytet system- og programvare

 Mval:   § 5 b første ledd nr. 4

 Saken er prinsipiell

 

 Innstillingsdato: 23.mai 2011            

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte den 20. juni 2011 i sak nr. 7046 vedrørende Klager AS

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx MVA, er registrert i avgiftsmanntallet fra 20. januar 1994.

Selskapets formål er å yte datatjenester samt hva hermed står i forbindelse med dette, herunder deltagelse i andre selskaper med tilsvarende formål.

På bakgrunn av gavekontroll av innleverte tilleggsoppgaver, fattet skattekontoret den 28. januar 2008 vedtak om etterberegning av avgift med kr 112 898 997.

Klage fra advokat A i B Advokatfirma er mottatt 7. februar 2008. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

 

Det er ikke beregnet renter i saken. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig som har kommentert denne i brev datert 9. mai 2011. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Omfanget av merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester 28.06.2001 2 Vedrørende merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester 24.08.2001 3 Vedr. Klager sine tjenester 24.06.2002 4 Vedrørende finansielle tjenester og leveranser fra underleverandør 16.11.2004 5 Avgiftsunntaket for finansielle tjenester – Salg av finansielle tjenester fra C AS, til X Forsikring AS 04.08.2005 6 Forespørsel vedrørende avgiftsunntaket for finansielle tjenester 17.03.2006 7 C As – X fylkesskattekontors brev av 17. mars 2006 03.07.2006 8 Kopi Avgiftsunntaket for finansielle tjenester 15.11.2006 9 Vedlegg til tilleggsoppgaver 12.09.2007 10 Vedtak 28.01.2008 11 Klage til klagenemnda for mva  07.02.2008 12 Kommentarer til klagenemndsinnstilling 09.5.2011    R1 G-dom (EF) 04.07.1996 R2 Finansdepartementets tolkningsuttalelse  15.06.2001 R3 Fellesskriv 28.09.2001 R4 Merverdiavgift – tjenester knyttet til forsikringsmegleroppdrag 06.11.2001 R5 Merverdiavgiftsreformen – aktuartjenester 14.11.2001 R6 Finansielle tjenester og leveranser fra underleverandør 21.11.2001 R7 Formidling av forsikringstjenester – merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav a 17.02.2011

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. Etterberegning av avgift på bakgrunn av unntaket for finansielle tjenester, jf. merverdiavgiftsloven § 55 første ledd nr. 2, jf. § 5 b første ledd nr. 4.

Etterberegning 1.1 Sakens faktum 1. juli 2001 ble det innført generell avgiftsplikt på tjenester. Finansielle tjenester ble imidlertid unntatt, jf merverdiavgiftsloven (1969) § 5 b første ledd nr. 4. I denne forbindelse rettet selskapet den 28. juni 2001, ved advokatfullmektig D i E og F Advokater DA, en henvendelse til daværende X fylkesskattekontor vedrørende omfanget av merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester. Henvendelsen ble besvart av fylkesskattekontoret i brev av 24. august 2001, hvor fylkesskattekontoret antok at de tjenester som var omtalt i henvendelsen var omfattet av avgiftsunntaket.

Høsten 2001 vurderte Skattedirektoratet ulike sider ved merverdiavgiftsreformen og gav blant annet uttalelser om unntaket for finansielle tjenester i fellesskriv datert 28. september 2001, uttalelse om aktuartjenester, jf. merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 litra a, i brev av 14. november 2001, og om finansielle tjenester og leveranser fra underleverandører i brev av 21. november 2001. På bakgrunn av disse uttalelsene orienterte fylkesskattekontoret i brev av 29. november 2001 selskapet ved dets advokat om at saken ville bli vurdert på nytt og at det i den forbindelse ville bli bedt om Skattedirektoratets vurdering. I brev av 22. januar 2002 etterlyste fylkesskattekontoret opplysninger om tjenestene selskapet leverte og eiendomsretten til datasystemet. I brev av 24. juni 2002 ble det fra selskapets side gitt en nærmere redegjørelse for virksomheten.

Etter at Skattedirektoratet hadde gitt sitt syn på fylkesskattekontorets vurdering, sendte fylkesskattekontoret 16. november 2004 en ny uttalelse til selskapet. Fylkesskattekontoret kom her til en annen konklusjon enn i brevet av 24. august 2001. I uttalelsen av 16. november 2004 la fylkesskattekontoret til grunn at tjenestene ikke er omfattet av unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 og at de dermed er avgiftspliktige.

Selskapets advokat satte deretter frem klage på saksbehandlingen, men denne klagen ble senere trukket.

Selskapet byttet fullmektig til advokat A i B Advokatfirma. Han ba i brev av 4. august 2005 om en ny vurdering av selskapets tjenester vurdert opp mot unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4. Fylkesskattekontoret besvarte brevet 17. mars 2006. Konklusjonen var at de faktiske forhold ikke var endret siden forrige uttalelse og at fylkesskattekontoret derfor fastholdt at tjenestene er avgiftspliktige. Selskapets advokat tilskrev Skattedirektoratet 3. juli 2006. Skattedirektoratet ble bedt om å vurdere saken på nytt da selskapet mente at fylkesskattekontoret ikke hadde behandlet selskapets henvendelse. Skattedirektoratet besvarte henvendelsen i brev av 15. november 2006, hvor det ble lagt til grunn at fylkesskattekontorets forståelse av avgrensingen av unntaket for finansielle tjenester var korrekt.

Selskapet krevet deretter tilbakebetaling av tidligere innberettet avgift vedrørende i finansielle tjenester tilleggsoppgaver for 6. termin 2004, 6. termin 2005 og 6. termin 2006. Samlet beløp var kr 112 898 977. Forklaring til tilleggsoppgavene ble gitt samtidig i brev av 12. september 2007.

Skatt vest (tidl. fylkesskattekontoret) fattet vedtak 28. januar 2008 om ikke å godta oppgavene og følgelig ikke foreta utbetaling av beløpene. Kravet ble ansett uberettiget da de tjenester som var ytt, ble ansett for å være avgiftspliktige etter merverdiavgiftsloven § 13.

Vedtaket ble påklaget ved brev av 7. februar 2008. I ettertid har det vært noe kontakt mellom klager og skattekontoret, uten at det er fremkommet nye opplysninger av større betydning.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: ”Vi viser til Deres brev av 12. september 2007 samt innsendte tilleggsoppgaver for 6. termin 2006, 6. termin 2005 og 6. termin 2004 hvor det fremsettes krav om tilbakebetaling av tidligere innberettet utgående avgift med til sammen kr. 112 898 997. Kravet er hjemlet i merverdiavgiftsloven § 44 tredje ledd if. og er basert på en rettsoppfatning om at omsetning av tjenester fra [selskapet] til [forsikringsselskapet] er unntatt fra avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven (mval.) § 5 b første ledd nr. 4 bokstav c.

[Selskapet] er registrert i avgiftsmanntallet som yter av datatjenester. Det dreier seg om konsulentvirksomhet knyttet til system- og programvare, databehandling og forlegging av system- og programvare.

1. Sakens bakgrunn

I henvendelse til X fylkesskattekontor datert 4. august 2005 ba B på vegne av [selskapet] om bekreftelse på at [selskapet] utførte betalingsformidlingstjenester som er unntatt fra avgiftsplikt etter mval. § 5 b første ledd nr. 4 bokstav c. Vedlagt henvendelsen var kopi av kontrakter. På bakgrunn av opplysningene om tjenestene samt kontraktene kom X fylkesskattekontor til at tjenestene ikke var omfattet av unntaket for finansielle tjenester.

B har så rettet en henvendelse til Skattedirektoratet datert 3. juli 2006 hvor det er hevdet at fylkesskattekontoret ikke har tatt stilling til de spørsmål som er reist, herunder at man ikke har kommentert det forliket som ble inngått mellom G og danske avgiftsmyndigheter. Det er også hevdet at den tidligere uttalelsen er gitt på generelt grunnlag. Skattedirektoratet bemerker i sitt svar av 15. november 2006 at det tidligere er tatt stilling til den avgiftsmessige status for de tjenester som leveres fra [selskapet] til [forsikringsselskapet]. Ettersom fylkesskattekontoret har foretatt en vurdering av tjenestenes avgiftsmessige karakter på bakgrunn en konkret beskrivelse av tjenestene, kan ikke direktoratet se at den tidligere uttalelsen ble gitt på generelt grunnlag. Det bemerkes videre at fylkesskattekontoret har basert vurderingen på de prinsippene som ble trukket opp at EF-domstolen i G-saken.

Etter skattedirektoratets oppfatning har fylkesskattekontoret lagt til grunn en korrekt forståelse av hvordan unntaket for finansielle tjenester skal avgrenses.   2. Begrunnelsen for kravet

Det er opplyst at [selskapet] er et multinasjonalt selskap med aktiviteter i en rekke land. [Selskapet] leverer datatjenester til en rekke forskjellige kunder, herunder innen bank og finans.

Det vises til G-saken og anføres at det her ble godtatt at en leverandør av datatjenester kunne bli ansett for å levere finansielle tjenester, herunder betalingsformidlingstjenester, til et forsikringsselskap.

Det sies i brevet at [selskapet] overfører og har ansvaret for å overføre penger fra ett retHubjekt til et annet både før og etter kontraktsrevideringen. I denne sammenheng foretar [selskapet] også beregninger. Videre hevdes at [selskapet] sine betalingstransaksjoner medfører juridiske og økonomiske endringer hos så vel forsikringstaker som hos forsikringsselskapet. Forsikringsselskapet, som er [selskapet] sin kunde, påtar seg forsikringsrisiko og mottar penger fra kunden, som på sin side får rettigheter i henhold til polisen. Alternativt mottar kunden penger mot at forsikringsselskapet reduserer/frir seg fra forsikringsrisiko.

Når det gjelder tekniske tjenester som inngår i et større hele, er man enig i at disse tjenestene ved isolert levering anses avgiftspliktige. Det hevdes at man imidlertid ikke har anledning til å trekke ut enkeltelementer i leveransen, slik X fylkesskattekontor gjør i sitt brev av 17. mars 2006. Det hevdes at leveransens enkeltmomenter må vurderes sammen som et større hele, og at det dermed utgjør betalingsformidlingstjenester. Det vises til H-cirkulære nr. 2003-39 pkt 27.

Det hevdes at det er galt å betingelsesløst anse tekniske ytelser som avgiftspliktige. Det vises til H-cirkulæret pkt. 28 og pkt. 30.

Det hevdes at [selskapet] har påtatt seg den type ansvar som beskrevet i punktet ovenfor, jfr. Rammeavtalens pkt. 3.1 annet avsnitt (vedlegg 7). Det vises til at det i Danmark legges vekt på ”underleverandørens” ansvar, jfr. H-cirkulæret pkt. 32.

Det anføres etter dette at [selskapet] har ansvaret for noe mer enn rent tekniske ytelser. De har ansvaret for at pengene overføres. [Selskapet] gjennomfører betalingstransaksjonene ved å benytte BBS som underleverandør. Det anføres at siden [selskapet] har ansvaret for å overføre pengene, er det ikke riktig at [selskapet] formidler informasjon til BBS. Det anføres at det ikke er til hinder for at avgiftsunntaket i § 5 b nr. 4 kommer til anvendelse at [selskapet] benytter BBS som underleverandør. Det vises til Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 15. juni 2001 pkt. 2.3.

Det er gjort revideringen i avtaleverket. Det er med disse ikke ment å gjøre endringer i realiteten i tidligere avtaler. Årsaken til endringene er at man ville poengtere [selskapet] sitt ansvar. [Selskapet] har ikke påtatt seg større ansvar enn de hadde tidligere. Det vises til at norske avgiftsmyndigheter legger vekt på hvorvidt betalingsformidler uttrykkelig har påtatt seg ansvaret for betalingstransaksjonen. Det hevdes at fremlagte avtaler aldri har blitt vurdert av avgiftsmyndighetene.

3. Skattekontorets vurdering

Det er i brevet av 12. september 2007 hevdet at [selskapet] aldri har fått realitetsbehandlet sin sak, til tross for gjentatte henvendelser til avgiftsmyndighetene. Det hevdes at uttalelsen i brev av 17. mars 2006 er gitt på generelt grunnlag. I [selskapet] sin henvendelse datert 4. august 2005 ble det gitt en konkret beskrivelse av de tjenester som leveres fra [selskapet] til [forsikringsselskapet]. Det var lagt ved en kopi av avtaler. På bakgrunn av disse konkrete opplysningene, samt vedlagte kopi av avtalen, tok fylkesskattekontoret stilling til den avgiftsmessige status for de aktuelle tjenestene. Skattekontoret er her av samme oppfatning som skattedirektoratet. Vi kan således ikke se at uttalelsen er gitt på generelt grunnlag.

Etter en gjennomgang av faktum som beskrevet i brev av 12. september 2007 samt vedlagte kontrakter, kan vi ikke se at de faktiske forhold er endret i forhold til de som var grunnlaget for Skattedirektoratets vurdering av 20. oktober 2003 samt dets vurdering i brev av 15. november 2006 til B. Det følger av forklaringsbrev til tilleggsoppgavene av 12. september 2007 at [selskapet] i og med avtalerevideringen ikke har påtatt seg et annet ansvar enn de har hatt tidligere. Bakgrunnen for avtalerevideringen var å få klarere frem [selskapet] sitt ansvar. Vi kan heller ikke se at det er skjedd noen endring i rettstilstanden på området siden spørsmålet sist gang ble vurdert.

Det anføres at X fylkesskattekontor i sin uttalelse datert 17. mars 2006, i strid med gjeldende rett, har trukket ut enkeltelementer i leveransen. Skattekontoret er enig i at dersom en leveranse er sammensatt av flere elementer, kan en tjeneste som isolert sett er avgiftspliktig, i visse tilfeller være av en slik art at den anses for å være en integrert del av den finansielle hovedytelsen og således unntatt fra avgiftsplikt. Vi kan imidlertid ikke se at noen del av ytelsen [selskapet] leverer er av finansiell art.

Det anføres at det er galt å betingelsesløst anse tekniske ytelser som avgiftspliktige. Skattekontoret kan ikke se at X fylkesskattekontor har gitt uttrykk for dette. Som nevnt kan en tilknyttet teknisk tjeneste i visse tilfelle være av en slik art at den anses for å være en integrert del av den finansielle hovedytelsen. Når det gjelder rent tekniske ytelser som ikke leveres sammen med en finansiell tjeneste, har imidlertid Skattedirektoratet i brev til fylkesskattekontorene av 21. november 2001 lagt til grunn at prinsippet som fremkommer i avsnitt 66 i G-saken må tolkes innskrenkende. I tillegg til at tjenesten må utgjøre et spesifikt og vesentlig element av den unntatte finansielle transaksjonen, oppstiller direktoratet et vilkår om at tjenesten isolert sett må ha karakter av å være finansiell.

Etter dette finner vi ikke grunn til å foreta noen ny vurdering av spørsmålet om [selskapet] yter tjenester som omfattes av unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4. Vi viser til tidligere uttalelser, av X fylkesskattekontor og Skattedirektoratet og konkluderer med at omhandlede tjenester ikke omfattes av unntaket i nevnte bestemmelse og at [selskapet] således plikter å beregne avgift ved omsetning av disse tjenestene, jfr. merverdiavgiftsloven § 13.

Etter mval. § 55 første ledd nr. 2 kan beløpet for inngående avgift fastsettes ved skjønn når mottatt omsetningsoppgave finnes å være uriktig. Det er gjort fradrag for inngående avgift til tross for at det ikke foreligger fradragsrett. Mottatte omsetningsoppgaver anses etter dette uriktige. Det foreligger således skjønnsadgang og skattekontoret vedtar å etterberegne inngående avgift for de aktuelle terminer.

Etter forvaltningsloven § 16 første ledd jfr. tredje ledd bokstav c kan forhåndsvarsel unnlates dersom parten ”har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig”. Vi anser [selskapet] for å ha uttalt seg i saken i og med brevet av 12. september 2007. Varsel anses unødvendig.

  Vedtak:

Krav i henhold til innsendte tilleggsoppgaver for 6. termin 2006, 6. termin 2005 og 6. termin 2004 anses ikke å foreligge da tjenestene som ytes anses avgiftspliktige etter mval. § 13. Innberettet beløp etterberegnes i henhold til mval. § 55 første ledd nr. 2.”

1.3 Klagers innsigelser 1. Innledning Klager er uenig i at skatteetaten har stilling til saken på et tidligere tidspunkt. Henvendelsen i 2001 var generell. Ingen kontrakt var lagt frem da Skattedirektoratet vurderte saken i 2003. Kontrakt ble først fremlagt ved brev av 4. august 2005. Klager ber om å få vurdert hvorvidt den fremlagte kontrakt i en eller annen utstrekning regulerer levering av finansielle tjenester. Klager finner det ganske spesielt at avgiftsmyndighetene ikke synes å mene at det reelle innholdet i kontrakten er relevant for vurderingen av hvorvidt klager kan sies å levere avgiftsunntatte betalingsformidlingstjenester. Det vises i denne forbindelse til at avgiftsmyndighetene vanligvis legger stor vekt på innholdet i avtalene når det skal bedømmes hvilken type tjeneste de næringsdrivende leverer, og klager kan ikke se at forholdene i denne saken skulle tilsi en annen vektlegging av avtalene. Klager er redd for at det er gått prestisje i saken ettersom avgiftsmyndighetene har endret et tidligere standpunkt i saken. Det vises videre til at skattekontoret i vedtaket av 23. januar 2008, uten noen nærmere begrunnelse, nøyde seg med å legge til grunn at ikke noen del av ytelsen klager leverer er av finansiell art.

2. Beskrivelse av selskapets tjenester Klager overfører penger fra et retHubjekt til et annet i forbindelse med inn- og utbetalinger, herunder innbetaling av premier knyttet til et forsikringsselskaps livs- og pensjonsforsikringsprodukter. Dette gjelder både periodiske ytelser, eksempelvis renteytelser, livrente og pensjoner, og engangsutbetalinger i forbindelse med livsforsikringer.

a) Innbetalinger Transaksjonene gjennomføres på en slik måte at forsikringsselskapets kunde tar kontakt med forsikringsselskapet. Kunden definerer sitt behov sammen med dennes saksbehandler. Saksbehandler legger inn dataene, som går inn til en maskin med software som eies og betjenes av klager. Etter at klager har sjekket hvorvidt vilkårene er tilfredsstilt, på bakgrunn av retningslinjer gitt av forsikringsselskapet, beregner klagers datamaskiner premien. Helsevurderinger fortas av saksbehandler hos forsikringsselskapet. Dersom kunden tilfredsstiller vilkårene, etableres forsikringen i henhold til forsikringsselskapets forsikringsvilkår. Betalingsdokument produseres og sendes ut av klager. Forsikringen etableres. Dokumentet utferdiges og utstedes av klager på bakgrunn av data lagt inn av saksbehandler hos forsikringsselskapet. Krav om innbetaling sendes ut sammen med polise. Fra betaling ved forfall gjør klagers maskiner og software “alt”. Ved endringer blir prosedyren den samme som ved nytegning. Det er ikke noen forskjell på disse transaksjonene og de tilfellene hvor det skjer utbetaling av lån i en bank. I så vel utlånstilfellene som i klagers tilfeller, er en eller to banker involvert i tillegg til BBS. Kunden, forsikringstager, sender giroen til BBS. Klager gjennomfører og har ansvaret for overføringen av pengene. Når betalingen foretas av forsikringsselskapets kunde, overfører klager pengene via BBS til kundens konto hos forsikringsselskapet. I tillegg ajourholdes forsikringsselskapets og kundens konto i forsikringsselskapet. Kundens konto i forsikringsselskapet er ikke en konto hvor det oppbevares penger, i motsetning til forsikringsselskapets konto, men en konto som holder orden på kundens betalinger til forsikringsselskapet. Avregning og oppgjør bankene imellom foretas av BBS.

b) Utbetalinger Når forsikringstilfelle inntrer, eksempelvis ved nådd alder, uførhet eller død, beregner klager engangsutbetalingen eller eventuelle periodiske ytelser basert på data lagt inn av saksbehandler hos forsikringsselskapet. Betalingstransaksjonene skjer automatisk i datamaskinene. Klager går inn på forsikringsselskapets konto og henter pengene etter anvisning fra forsikringsselskapet ettersom klager ikke har fullmakt til å disponere over forsikringsselskapets konto. Klager gjennomfører utbetalingen via BBS, som foretar avregning og oppgjør.

3. Begrunnelsen for klagen Klager viser til at problemstillingen er hva som skal til for at det foreligger en betalingsformidlingstjeneste.

Etter klagers vurdering kan en betalingsformidlingstjeneste defineres som det å overføre penger fra et retHubjekt til et annet.

Klager har i henhold til inngåtte avtaler påtatt seg ansvaret for å overføre penger fra et retHubjekt til et annet og utfører derfor en finansiell betalingsformidlingstjeneste.

Klager leverer i tillegg til finansielle betalingsformidlingstjenester også andre selvstendige tjenester av avgiftspliktig art i henhold til kontrakten. Disse tjenestene blir avgiftsberegnet av klager og har ingen betydning for vurderingen av hvorvidt selskapet også leverer avgiftsunntatte betalingsformidlingstjenester så lenge dette åpenbart utgjør selvstendige ytelser. Avgiftsmyndighetene legger stor vekt på EU retten i sin fortolkning av avgiftsunntaket for finansielle tjenester, og dette utgjør i det følgende dermed også en sentral del av klagers begrunnelse for klagen.

I den såkalte G-saken ble det godtatt at en leverandør av datatjenester kunne bli ansett for å levere finansielle tjenester, herunder betalingsformidlingstjenester, til et forsikringsselskap. Klager viser i denne forbindelse til forliket mellom G og danske avgiftsmyndigheter, og den “guideline” som G utarbeidet i ettertid, hvor beregning og registrering av fremtidige inn- og utbetalinger i forbindelse med pensjonskonti og boliglån, samt beregning av og overføring av premier ble ansett som momsfrie.  Det fremgår av forarbeidende for avgiftsunntaket i Norge for finansielle tjenester at reglene i EU, spesielt i Danmark og Sverige, skal tillegges vekt ved praktisering av bestemmelsen. Det er alminnelig rettsoppfatning i EU, herunder i Danmark, at en dataleverandør kan levere tjenester som er unntatt fra merverdiavgiftsplikten til et forsikringsselskap. Klager opplever at stadig flere av konkurrentene leverer de samme tjenestene som klager uten merverdiavgift og viser til at like tjenester skal behandles likt.

Klager viser til H-cirkulære nr. 2003-29 og mener avgiftsunntaket må tolkes i samsvar med dette.

Klager er enig med Skattedirektoratet i at tekniske tjenester som utvikling, installering og drift av systemer er avgiftspliktige tjenester ved “isolert levering”. Man har imidlertid ikke anledning til å trekke ut enkeltelementer i leveransen betalingsformidlingstjenester, slik fylkesskattekontoret gjør i sitt brev av 17. mars 2006. Leveransens enkeltmomenter må vurderes sammen som et større hele, og utgjør dermed i dette tilfellet etter klagers vurdering betalingsformidlingstjenester.

Klagers betalingstransaksjoner medfører juridiske og økonomiske endringer hos så vel forsikringstaker som hos forsikringsselskapet. Forsikringsselskapet påtar seg forsikringsrisiko og mottar penger fra kunden, som på sin side får rettigheter i henhold til polisen. Alternativt mottar kunden penger mot at forsikringsselskapet reduserer/frir seg fra forsikringsrisiko. På bakgrunn av ovenstående er det galt å hevde at tekniske ytelser betingelseløst er avgiftspliktige.

Klager formidler ikke bare informasjon til BBS, det er klager som har ansvaret for å overføre pengene til forsikringsselskapet. Klager gjennomfører betalingstransaksjonene ved å benytte BBS som underleverandør. Dette er etter klagers oppfatning ikke til hinder for at avgiftsunntaket i § 5 b første ledd nr. 4 kommer til anvendelse. Det fremgår også klart av følgende uttalelse fra Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 15. juni 2001 pkt. 2.3:

“Utførelsen av et betalingsoppdrag kan imidlertid deles opp i en rekke ulike transaksjoner som utføres avforskjellige virksomheter, men hvor den enkelte tjeneste er av en slik karakter at den i seg selv er å anse som en finansiell tjeneste.

Problemstillingen kan illustreres med følgende eksempel:

En kontohaver benytter sitt betalingskort i en elektronisk terminal på et salgssted. Betalingsterminalen vil blant annet kontrollere kortholders adgang til å benytte systemet (PIN-kode) og registrere konteringsdata. Selve informasjonen om betalingstransaksjonen overføres på et elektronisk medium, for eksempel en telefonlinje. Systemoperatørselskapet for terminalen, for eksempel Bank Axept, er ansvarlig for at kundens konto blir debitert og salgsstedets konto kreditert. Transaksjonen vil deretter gå gjennom en form for oppgjørssentral, for eksempel BBS, som sørger for avregning og oppgjør. Forutsetningen for at dette systemet skal fungere er at både kontohaver og brukerstedet har avtaler med sine institusjoner, som igjen må være tilsluttet et felles betalingssystem.

Systemoperatørselskapet anses i slike tilfeller å utføre et betalingsoppdrag som er omfattet av unntaket. Den del av betalingsoppdraget som utgjør maskinell avregning og oppgjør av de transaksjoner som blir samlet inn (et elektronisk meldesystem for betalingstransaksjoner) anses også omfattet av unntaket. Det samme gjelder bankens oppkreving av gebyr fra kontohaver.”

Klager anfører at Skattedirektoratet har lagt riktig forståelse til grunn når det hevder at avtalepartene ikke har ment å gjøre endringer i realiteten i tidligere avtaler ved den senere revidering av avtalen. Både før og etter avtalerevideringen hadde klager ansvaret for å overføre penger fra ett retHubjekt til et annet. Klager har ikke påtatt seg større ansvar enn tidligere, men avgiftsregelverket gjør det viktig å poengtere ansvaret.

På bakgrunn av det ovenstående ber klager om at tilleggsoppgavene for 6. termin 2004, 6. termin 2005 og 6. termin 2006 anvises til utbetaling.

Merknader Klager viser til at de ikke har påstått at tjenestene er avgiftsunntatte forsikringstjenester.

Sakens kjerne er om klager leverer avgiftsunntatte betalingsformidlingstjenester i henhold til merverdiavgiftsloven § 5 b nr. 4 bokstav c.

Klager stiller seg uforstående til at skattekontoret ser bort fra dansk rett ettersom lovgiver uttrykkelig har sagt at praktiseringen av reglene i EU, spesielt i Danmark og i Sverige, skal tillegges betydning.

Det kan ikke være riktig å legge avgjørende betydning på at klagers kunde er et forsikringsselskap og ikke en bank. Det er mulig å levere betalingsformidlingstjenester selv om kjøper av tjenesten ikke leverer de samme tjenestene videre til sine kunder. Ingen land i Europa har et slikt skille i avgiftsretten. Det avgjørende er tjenestens innhold, ikke hvem som er kunden. I denne forbindelse viser klager til Gs guidelines. Klager er av den oppfatning at det helt klart at unntaket også gjelder når forsikringsselskaper er kunder. Det er ikke grunnlag for å skille mellom forsikringsselskap og kunder, verken på bakgrunn av lov, forarbeider eller etter retts-/myndighetspraksis.

Klager vil poengtere at det ikke er BBS som gjennomfører betalingsformidlingstjenestene. BBS foretar kun avregning og oppgjør, klager har ansvaret for at pengene overføres. Klager viser til at Finansdepartementet i brev av 15. juni 2001 punkt 2.3 viser til at BBS sørger for avregning og oppgjør, mens systemoperatøren utfører et betalingsoppdrag som er omfattet av unntaket.

Ettersom klager gjennom avtalen med forsikringsselskapet påtar seg et juridisk og økonomisk ansvar for å gjennomføre overføringer av penger mellom ulike retHubjekter, omsetter klager betalingsformidlingstjenester som utvilsomt er unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Avtalen med forsikringsselskapet inneholder også tjenester som er avgiftspliktige. Disse tjenestene er avgiftsbelagt.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Utgangspunktet er at omsetning av varer og tjenester er avgiftspliktige etter merverdiavgiftsloven (1969) § 13 (nåværende lov § 3-1). I samme lov § 5 b første ledd nr. 4 (nåværende lov § 3-6) er det gjort unntak fra avgiftsplikten for finansielle tjenester.

Klager leverer en rekke tjenester til forsikringsselskapet. Spørsmålet er om disse tjenestene er unntatt avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 eller om de er avgiftspliktige etter hovedregelen i merverdiavgiftsloven § 13.

Klager hevder innledningsvis at skattekontoret ikke tidligere har vurdert de fremlagte avtalene, ettersom den eneste vurderingen skattekontoret har tatt, ble gjort før avtalene var innsendt. Skattekontoret er ikke enig i at avtalene ikke er vurdert, jf. skattekontorets vedtak av 28. januar 2008. Årsaken til at disse ikke er utdypet nærmere i brevene fra Skatteetaten, er at de ikke har tilført noe utover klagers egen beskrivelse av tjenestene. Klager anfører også at det synes å ha gått prestisje i saken ettersom skattekontoret har endret oppfatning etter at det første brevet høsten 2001. Skattekontoret mener dette tvert imot viser at det kan endre oppfatning når omstendighetene tilsier det.

Unntaket for finansielle tjenester i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 gjelder en kvalifisert art tjenester innen bank, forsikring og finansiering. Det er således konkrete transaksjoner som er omfattet av unntaket, ikke virksomheten som sådan, jf. blant annet Skattedirektoratets brev om finansielle tjenester og leveranser fra underleverandør av 21. november 2001.

Av finansdepartementets tolkningsuttalelse av 15. juni 2001 fremgår følgende:

”Unntaket for finansielle tjenester må avgrenses mot tjenester av mer generell administrativ, økonomisk og juridisk art. Omsetning av slike tjenester vil være avgiftspliktig. Det fremgår av Ot.prp.nr.2 (2000-2001) kap. 7.2.5.5 at selv om dette kan medføre at en del virksomheter innen denne sektoren vil få omsetning som både er avgiftspliktig og unntatt fra avgiftsplikt, såkalt delt virksomhet, må hensynet til konkurransenøytralitet her veie tyngre. En slik avgrensing vil også i stor grad være sammenfallende med avgrensingen etter EFs sjette avgiftsdirektiv.”

Klager anfører at det foreligger forskjellesbehandling av like tilfeller. Til dette vil skattekontoret bemerke at en konsekvens av unntaket er at det vil oppstå en viss grad av forskjellsbehandling. Det vises til Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) side 125, hvor det fremgår at en underleverandør kan omsette avgiftspliktige tjenester, selv om tjenesten i et senere omsetningsledd vil være en del av en avgiftsfri tjeneste og at dette kan få betydning for de tilfellene hvor en virksomhet outsourcer deler av virksomheten til et eget selskap. At de tjenester klager leverer kan være avgiftsunntatt dersom forsikringsselskapet selv hadde levert dem, er derfor ikke et argument i seg selv for at klagers tjenester er unntatt avgift.

Klager anfører at tjenesten er utførelse av betalingsoppdrag, jf. merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 litra c. Det vises blant annet til at klager overfører innbetalingene fra forsikringsselskapets kunde via BBS til forsikringsselskapet et vice versa. Klager har påtatt seg ansvaret for å overføre penger fra et retHubjekt til et annet. Som støtte for sin anførsel, viser klager til G-saken fra Danmark.

Skattekontoret er enig med klager i at EU-rett må tillegges vekt, jf. ovennevnte sitat fra forarbeidene.

Klager viser videre til utdrag fra H-cirkulære nr. 2003-29. Skattekontoret finner å ikke gå nærmere inn på disse utdragene, da disse bygger på G-saken på samme måte som uttalelser fra norske avgiftsmyndigheter gjør, jf. blant annet uttalelse av 21. november 2001.

Av det 6. momsdirektiv artikkel 13, punkt B, litra d fremgår at følgende transaksjoner omfattes:

3. transaktioner, herunder forhandlinger, vedrørende anbringelse af midler, kontokurantkonti, betalinger, overførsler, fordringer, checks og andre i handelsforhold benyttede dokumenter, dog ikke inddrivelse af fordringer; […] 5. transaktioner, herunder forhandlinger, med undtagelse af forvaring og forvaltning, i forbindelse med aktier, andele i selskaber eller andre sammenslutninger, obligationer, og andre adkomstbeviser, bortset fra: - varerepræsentativer, - de i artikel 5, stk. 3, omhandlede rettigheder og adkomstbeviser; 6. forvaltning af investeringsforeninger, således som disse er fastsat af medlemsstaterne 

Artikkelens nr. 3 samsvarer i stor grad med merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 litra c.

G-saken gjaldt en datasentral, som leverte ytelser vedrørende betalingstransaksjoner og handel med verdipapirer til pengeinstitutter, i hovedsak sparebanker. Det 6. momsdirektiv artikkel 13, punkt B, litra d, nr. 3 og 5 skal i følge G-dommen fortolkes slik at momsfritak ikke er betinget av at transaksjonene utføres av en bestemt form for virksomhet, av en bestemt form for juridisk person eller på en bestemt måte. En datasentral kan dermed fritas etter denne artikkelen. At en komponent er nødvendig for å gjennomføre en fritatt transaksjon er imidlertid ikke tilstrekkelig til at ytelsen er fritatt. En ytelse som kun innebærer teknisk eller elektronisk bistand er ikke fritatt. For at ytelsene skal anses fritatt, må de være særskilte, spesifikke og vesentlige for de fritagne transaksjoner. Når det gjelder overføring av penger, må de leverte ytelsene innebære at det overføres et beløp og at det inntrer rettslige og økonomiske endringer.

Skattekontoret er ikke enig med klager i at G-saken får direkte betydning for den foreliggende sak. Både G og klager er underleverandører, og sakene er like så langt. Til forskjell fra klager, var Gs kunder sparebanker. Klagers kunde er et forsikringsselskap. En vesentlig forskjell er dermed at sparebankene selv utfører betalingsoppdrag, jf. merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 litra c, i motsetning til klagers forretningspartner, forsikringsselskapet, som leverer forsikring, jf. merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 litra a. I G-saken utførte både sparebankene og G tjenester i forbindelse med betalingsoppdrag, og det som er behandlet i saken er da om underleverandøren har levert samme art tjeneste som hovedleverandøren. Skattekontoret kan ikke se at G-saken kan tas til inntekt for at et selskap som utfører en betalingstjeneste, kan bli unntatt avgift for disse tjenestene, som ledd i en forsikringstjeneste.

Klager hevder at enkeltelementer ikke kan trekkes ut av leveransen betalingsformidlingstjenester. Skattekontoret vil trekke frem at det av Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) side 195 fremgår det at underleverandørens tjeneste isolert sett må være av en slik karakter at den er å anse som en finansiell tjeneste. Dersom klager kun bidrar med tekniske løsninger til forsikringsselskapets tjeneste, vil klagers tjeneste ikke være unntatt avgift. Dersom klager leverer tekniske løsninger i tillegg til finansielle tjenester til forsikringsselskapet, vil imidlertid ikke den tekniske del av tjenestene medføre at de finansielle tjenestene ikke er unntatt avgift.

Skattekontoret vil vurdere hvorvidt den tjenesten klager yter, i seg selv kan sees på som utførelse av betalingsoppdrag overfor forsikringsselskapet og dermed være en unntatt finansiell tjeneste. Det vises til G-saken hvor det fremgår at ytelsene må være særskilte, spesifikke og vesentlige for de finansielle transaksjonene.

Av Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) side 194 fremgår at det med betalingsoppdrag menes blant annet oppdrag om uttak eller overføring av betalingsmidler. Unntaket bygger på begrepet ”betalingsoppdrag” som brukt i lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag. I denne lovens § 12 litra a fremgår følgende:

”betalingstransaksjon: handling som iverksettes av en betaler eller betalingsmottaker for å innbetale, overføre eller ta ut midler, uten hensyn til eventuelle underliggende forpliktelser mellom betaleren og betalingsmottakeren”

Av finansdepartementets tolkningsuttalelse av 15. juni 2001 fremgår følgende: ”Som betalingsoppdrag anses blant annet betalingsoppdrag som nevnt i lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag § 12 bokstav a. Betalingsoppdrag er således blant annet oppdrag om uttak eller overføring av pengesedler og mynter, innskudd og kreditt på konto, som disponeres ved betalingskort, giroblankett, sjekk eller annet særskilt hjelpemiddel. Fremskaffelse av dokumentasjon for transaksjonene etter anmodning fra kunder, omfattes også av unntaket. Unntaket omfatter også endringer i økonomisk mellomværende mellom banker involvert i betalingsoppdraget, herunder oppgjørsbanken, dvs. den banken som fører kontoen til henholdsvis betalers og mottakers bank.”

Av det ovenstående fremgår at finansloven bruker uttrykket ”betalingstransaksjon”, mens merverdiavgiftsloven bruker uttrykket ”betalingsoppdrag”. Skattekontoret forstår dette som at begrepet i merverdiavgiftsloven favner videre enn begrepet i finansavtaleloven, jf. uttrykket ”blant annet” i departementets fortolkningsuttalelse. Av G-saken fremgår at det er vesentlig at det ved overføring av penger, overføres et beløp og at det inntrer rettslige og økonomiske endringer. Dette må avgrenses mot tjenester av mer generell administrativ, økonomisk og juridisk art, jf. Ot.prp.nr.2 (2000-2001) side 124.

Bilag 4 til klagers avtaler med forsikringsselskapet viser en oversikt over inngåtte avtaler. Disse er delt opp i undergruppene forvaltningsavtaler, utviklingsavtaler, konsulentavtaler og driftsavtaler. Ved nærmere gjennomgang av de enkelte avtaler, fremgår det at for eksempel forvaltning innebærer vedlikehold av dataprogrammer samt rådgivning i tilknytning til utviklingsoppdrag. Etter skattekontorets oppfatning er dette tjenester av administrativ art.

Dette støttes etter skattekontorets syn av klagers egen beskrivelse av tjenestene. Tjenestene består av at klager overfører penger fra forsikringsselskapets kunde via BBS til forsikringsselskapet et vice versa. BBS er klagers underleverandør. BBS er ansett for å levere tjenester som er unntatt avgiftsplikt i forbindelse med betalingsoppdrag, jf. Skattedirektoratets brev om finansielle tjenester og leveranser fra underleverandører datert 21. november 2001. At BBS kan levere tjenester unntatt avgift som underleverandør, smitter imidlertid ikke over på klager, som hovedleverandør. Klagers tjenester må vurderes isolert.

Klager utferdiger betalingsdokument for innbetaling av premie. Forsikringsselskapets kunde sender giroen til BBS og overføringen av pengene til forsikringsselskapet skjer via BBS. Avregning og oppgjøret bankene i mellom foretas av BBS. Også ved utbetalinger er det BBS som står for avregning og oppgjør. Etter skattekontorets oppfatning er det BBS som står for overføringen av penger. Klagers tjenester er av mer generell administrativ, økonomisk og juridisk art, ved at det er klager som eier og drifter dataløsninger, hvor blant annet premien og forsikringsoppgjøret beregnes. Klager anses etter dette ikke å utføre betalingsoppdrag i merverdiavgiftslovens forstand. Skattekontoret kan ikke se at dette endres ved at klager har et økonomisk og juridisk ansvar overfor forsikringsselskapet ettersom et slikt ansvar vil foreligge i større eller mindre grad i alle forretningsforhold.

Skattekontoret finner heller ikke at klagers referanse til Finansdepartementets tolkningsuttalelse vedrørende Bank Axept og BBS er treffende. Formålet med den tjenesten forsikringsselskapets kunde kjøper, er forsikring, ikke betalingsformidling. I tilfellet med Bank Axept er selve formålet betalingstjenesten. Tilfellene er derfor ikke sammenlignbare.

Spørsmålet blir dernest hvorvidt klagers omsetning av tjenester er unntatt avgift som en forsikringstjeneste, jf. merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 litra a. Også her er det en forutsetning at klagers tjenester er særskilte, spesifikke og vesentlige for forsikringstjenesten.

I tillegg til å sende ut giroer til forsikringskunden ved nytegning av forsikring og senere premievarsler, er det klager som beregner premie og forsikringsoppgjør.

Av Ot.prp. nr 2 (2000-2001) side 193 omfatter unntaket i lovens litra a virksomhet med omsetning av forsikringstjenester som krever tillatelse etter lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet, i tillegg til formidling av forsikring. Klager er ikke et forsikringsselskap, og leverer dermed ikke tjenester som kommer direkte inn under loven, jf. lovens § 1-1. Det må derfor vurderes hvorvidt klagers omsetning av tjenester er unntatt avgift som underleverandør av forsikringsselskapets finansielle tjenester.

Skattedirektoratet har i flere tilfeller behandlet spørsmålet om avgiftsplikt for underleverandører av forsikringstjenester. Av Skattedirektoratets brev om finansielle tjenester og leveranser fra underleverandører av 21. november 2001 fremgår følgende:

”Prinsippet som er kommet til uttrykk i G-dommen antas kun å komme til anvendelse ved transaksjoner som kan bidra til å endre en juridisk posisjon i form av å gi, endre eller slette rettigheter eller forpliktelser mellom de impliserte parter. Dersom den enkelte aktør skal kunne anses for å yte en unntatt finansiell tjeneste legger vi til grunn at tjenesten som ytes isolert sett må ha karakter av å være finansiell, og samtidig utgjøre et særskilt og vesentlig element av den unntatte finansielle transaksjonen. Tjenesten fra underleverandøren må altså inngå som et ledd i selve den finansielle transaksjonen for å omfattes av unntaket. Dette innebærer at den som omsetter tjenesten må ha ansvaret for å gjennomføre hele eller deler av den finansielle tjenesten som er omfattet av unntaket.

[…]

Forsikringsvirksomhet er dekning av en forsikret risiko mot en premie. En forsikringstjeneste kjennetegnes ved at forsikringsgiver forplikter seg, mot betaling av en premie, til å yte forsikringstaker eller andre (medforsikrede) den ytelse partene ble enige om skulle ytes dersom forsikringstilfellet skulle inntre.

Unntaket for forsikringstjenester må avgrenses mot avgiftspliktige tjenester av administrativ og teknisk art. Slike tjenester skal avgiftsberegnes selv om oppdragsgiver er et forsikringsselskap. Et forsikringsselskaps forvaltning av et annet forsikringsselskaps virksomhet vil derfor være å anse som en avgiftspliktig tjeneste vedrørende drift og administrasjon, og ikke en forsikringstjeneste.

Aktuartjenester består blant annet i å utføre beregninger av forsikringsteknisk art, gi råd om utforming av pensjonsordninger, beregning av premier i henhold til godkjente beregningsgrunnlag m.v. Dette må anses for å være konsulent-/rådgivningsvirksomhet som ikke er omfattet av unntaket for finansielle tjenester, på lik linje med beregning av foretaks pensjonsforpliktelser og annen rådgivning på pensjonsområdet. Omsetning av aktuartjenester er derfor avgiftspliktig.

For nærmere omtale vises det til brev fra Skattedirektoratet til fylkesskattekontorene av 14. november 2001 om aktuartjenester.

En underleverandørs utførelse av tekniske undersøkelser, vurderinger eller skadeberegninger i forbindelse med et forsikringsoppgjør anses heller ikke for å være omsetning av forsikringstjenester. Dette anses for å være avgiftspliktig omsetning av administrative tjenester eller avgiftspliktig konsulent-/rådgivningsvirksomhet.”

I brev av 6. november 2001 til et selskap, uttalte Skattedirektoratet følgende: ”Unntaket i lovens § 5 b nr. 4 er begrenset til å gjelde en kvalifisert art av tjenester. Omsetning av tjenester som består i å utføre beregninger av forsikringsteknisk art, gi råd om utforming av pensjonsordninger, beregning av premier i henhold til godkjente beregningsgrunnlag m.v., kan etter Skattedirektoratets oppfatning ikke anses for å være omsetning eller formidling av forsikringstjenester. Dette må anses for å være konsulent-/rådgivningsvirksomhet som ikke er omfattet av unntaket for finansielle tjenester.”

Klager har ikke økonomisk eller juridisk ansvar overfor forsikringskunden. Utstedelse av giroer og premievarsel er tjenester av administrativ art og omfattes således ikke av avgiftsunntaket. Beregning av premier og forsikringsoppgjør er en avgiftspliktig aktuartjeneste dersom det gjelder det forsikringstekniske og en avgiftspliktig it-tjeneste dersom det gjelder beregninger gjennom et forhåndsdefinert beregningsprogram.

Ingen av klagers tjenester kan etter dette sees på som særskilte, spesifikke og vesentlige for forsikringstjenesten og tjenestene er derved ikke omfattet av merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 litra a.

Klagers tjenester til forsikringsselskapet er etter dette avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven § 13 (nåværende lovs § 3-1). Skattekontorets vurdering av klagers merknader Skattekontoret har vurdert klagers merknader, og kan ikke se at det fremkommer noe nytt.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Langballe har avgitt slikt votum:

”Uenig

KLAGER er leverandør til livsforsikringsselskapet X. De leverer tjenester som består av:

 Beregner premier basert på input fra X  Utsteder poliser og betalingsgiroer  Registrerer innbetalinger på kundens reskontrokonto hos X  Holder orden på og avstemmer kundenes reskontrokonti.

 Beregner ytelser ved oppnådd alder eller død basert på input fra X  Lager utbetalingsforslag hvor penger overføres via BBS fra X til kundenes konti.

Ut fra EU rett og den danske G saken, har EU trukket opp retningslinjer for hva som er unntatte finansielle tjenester. Norsk rett følger i store trekk EU retten.

Leverandører av datatjenester kan etter G saken og EU rett betraktes som leverandører av unntatte finansielle tjenester. Dette gjelder både for tjenester til banker og forsikringsselskaper.

Etter G saken er både datatjenester for betalingsformidling (eksempel BBS) og datatjenester for beregning og registrering av fremtidige inn- og utbetalinger i forbindelse med pensjonskonti unntatte finansielle tjenester. Det samme er beregning og overføring av premier.

De tjenester KLAGER leverer til X kan etter min oppfatning ikke karakteriseres som betalingsformidling, så lenge det er BBS som clearer transaksjonene og går inn på de enkelte bankkonti.

Derimot leverer KLAGER forsikringstjenester i form av beregninger og registrering av så vel premier som ytelser. Som en integrert del av disse tjenestene utsteder KLAGER poliser og betalingsdokumenter, samt holder orden på kundenes mellomværende med X.

Jeg anser at hovedproduktet til KLAGER er beregningene og registreringene, som begge er unntatte finansielle tjenester. Utstedelse av poliser og betalingsdokumenter anser jeg som en integrert del av dette.

Jeg er derfor kommet til at KLAGER leverer unntatte finansielle tjenester og stemmer mot etterberegningen.”

Nemndas medlemmer Rivedal, Øveraasen og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.