Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

 

Saken gjelder: Etterberegning av utgående avgift ved uttak av tjenster.

 

Etterberegning av utgående avgift ved uteholdte arbeidsordre.

Etterberegning av utgående avgift ved skjønnsmessig økning av    omsetning pga. svikt i arbeidstimer.

Samlet påklaget beløp inkl. renter utgjør kr 230 612.

Stikkord:  Utgående avgift  - Uttaksmerverdiavgift  - Ikke bokført omsetning    

Bransje:  Biloppretting

 

Mval:   § 18-1 første ledd nr. 2

Skatteetaten.no: Uttak Skjønnsfastsettelse og endring   

 

 

Innstillingsdato:  24. mai 2013            

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse ved skriftlig votering 12. juni 2013 i sak KMVA 7733 - Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org.nr. xxx xxx xxx ble registrert i avgiftsmanntallet fra 2. termin 1996.

Virksomheten driver  med plastreparasjoner og biloppretting. Virksomheten kjøper også gamle uregistrerte biler hvor karosseriet settes i stand og selges videre som reparasjonsobjekt. Innehaver er faglært biloppretter og var, før han ble utsatt for ei ulykke i et billøp i Sverige i 1994, ansatt på et verksted. Etter ulykken har A mottatt 60 % uførepensjon. Fra 1996 har han drevet sitt eget enkeltpersonforetak.

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2004-2010, jf. bokettersynsrapport av 10. mars 2012, fattet skattekontoret den 28. desember 2012 vedtak om etterberegning av avgift og renter.

Klage fra advokat B er mottatt 21. januar 2013. Klagefristen er overholdt. I forbindelse med rapporten pkt. 6.2 og vedtaket side 14, anføres det i klagen at avgiftspliktige vil gjennomgå bilagsmateriale og komme tilbake til dette, for derved å kunne kommentere de enkelte jobber og håndteringen av disse bedre.

Skattekontoret ga frist til 4. mars 2013 med å komme med ytterligere merknader. I e-post av 18. februar ber advokat B om utsatt frist til 25.mars 2013. Skattekontoret ga i e-post 21. februar beskjed om at utsatt svarfrist kunne gis til denne dato.

I brev av 22.mars 2013 kommer B med ytterligere kommentarer til klagen.

Påklaget beløp utgjør:

År Utgående avgift 2007   44 113 2008   42 975 2009   54 162 2010   52 786 Sum 194 036

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Det vil bli inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers advokat, med kopi til avgitspliktige i brev datert 24. april 2013 med svarfrist 8. mai 2013. I brev av 8.mai kommer advokat B med merknader til innstillingen. Disse er innarbeidet under det enkelte punkt nedenfor. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Bokettersynsrapport m/7 vedlegg 22.03.12 2 Varsel om etterberegning 02.04.12 3 Tilsvar fra klager 10.08.12 4 Vedtak 28.12.12 5 Klage  18.01.13 6 Tillegg klage 22.03.13 7 Oversendelse av innstilling  24.04.13 8 Merknader til innstilling 08.05.13 9 Referat fra sluttmøtet 27.01.12

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende tre forhold: 1. Skjønnsmessig økning av grunnlag for utgående avgift vedrørende uttak av tjenester ved bygging av Chevrolet Rod til privat bruk.  2. Økning av omsetning på grunn av uteholdte arbeidsordre.  3. Skjønnsmessig økning av omsetning pga. svikt i arbeidstimer.

1. Uttaksmerverdiavgift vedr. arbeid på privat eid Chevrolet Rod 1.1 Sakens faktum Klager eier privat to veteranbiler 1935 modell Rod Chevrolet. Bilene er satt i stand delvis på helg og fritid, men også i ordinær arbeidstid (stillere perioder). Den første Rod'en D 433 ble satt i stand i tidsrommet 2001 til 2004. A har opplyst at han har brukt tilnærmet 4 000 timer på denne, fordelt med ca. 1 000 timer pr. år. Bilen har vært benyttet både til ferieturer, vært på utstillinger, treff og i andre sammenhenger. Den andre Rod'en har A arbeidet på i kontrollperioden, men med langt færre timer enn på den forrige bilen. Bilene er opplyst å ha  en reklameverdi for virksomheten.

Rapporten konkluderte med at det skulle beregnes uttak for verdien av eget arbeid på private biler, jf. merverdiavgiftsloven § 3-22. Ut fra opplysninger i 7. sans/dagbøkene, ble det i rapporten foreslått å beregne 2,5 timer pr. dag hvor det er notert Rod-jobbing, som grunnlag for uttak eget arbeid. Antall dager ble fastsatt til 40, 60, 25 og 50 for hhv. 2007, 2008, 2009 og 2010. Det ble lagt til grunn en timepris på kr 500.

Ved beregning av gunnlaget for uttaksmerverdiavgift i skattekontorets vedtak, ble antall jobbtimer redusert med 1 time pr. dag, for å hensynta at jobben er preget av en ekstrem detaljgrad og at avgiftspliktige er delvis ufør og derfor bruker lengre tid.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: ”I utgangspunktet er verdien av eget arbeid på private biler, for en næringsdrivende som driver reparasjonsvirksomhet, både skatte- og avgiftspliktig, jf. skatteloven § 5-1 og lov om merverdiavgift § 3-22. I 7. sans/ dagbøkene finner vi dager hvor det er notert Rod jobbing og antall dager er summert for hvert år slik det framkommer i 1. linje i tabellen nedenfor. Det er dager hvor det kun er notert Rod jobbing, men det er også dager hvor det er notert flere andre oppdrag. Det framgår både i 7. sans og av regnskapet at A selv også tar vedlikehold på de andre private bilene ekteparet eier.

Det er ingen helt sikre notater på hvor mange timer som er benyttet til å jobbe på de private bilene. Verdien av eget arbeid på private biler må derfor fastsettes skjønnsmessig.  På tross av at det ikke er notert antall timer, velger vi å foreslå gjennomsnittlig kun 2,5 timer pr dag hvor det er notert Rod jobbing i 7. sans som grunnlag for uttak eget arbeid. Det skal som hovedregel benyttes samme pris på eget arbeid som det oppnås ved ordinær utfakturering, jf. rapporten pkt. 6.1 hvor gjennomsnittspris er beregnet til mellom kr 683 og 752.  Det foreslås likevel å benytte en lavere timespris i forbindelse med Rod’n enn det som vil bli foreslått vedrørende skjønnsmessige inntektstillegg generelt. Vi tar høyde for at når en bilentusiast driver med sin egen bil på denne måten, vil effektiviteten ikke være like stor som ved andre oppdrag.  

Det er i rapporten foreslått inntekts- og avgiftsmessige tillegg for eget arbeid med utgangspunkt i kr 500 pr time. Utgående merverdiavgift foreslås medtatt på 4. termin for alle 4 år.

  2007 2008 2009 2010 Sum Rod jobb notert dager i 7. sans 40 60 25 50  175 a kr 500 pr time 500 500 500 500 500 2,5 timer i snitt 50 000 75 000 31 250 62 500 218 750 Utgående merverdiavgift på 4. termin 12 500 18 750 7 812 15 625 54 687

Skattyter har i sitt tilsvar pekt på at kulturen rundt hot roder kjennetegnes av en ekstrem detaljeringsgrad. Dette medfører en tidsbruk som rasjonelt sett fremstår som overdreven. For A er det et rent underskuddsprosjekt og en hobby. Det er ikke snakk om økonomisk virksomhet som flytter verdier over i den private sfære. Det er heller ikke snakk om uttak av økonomiske verdier fra virksomheten. A har vesentlig redusert arbeidsevne. Det er følgelig ikke noe alternativ å benytte den tiden han har brukt på sin hobby og lidenskap på å arbeide markedsmessig. As arbeid på bilene må sammenlignes med andre hobbyer som strikking eller bærplukking, som også krever en viss bruk av tid og energi men som ikke gir avkastning. Det er også en fordel for virksomheten at han oppholder seg der utover de 40 % han har arbeidsevne til i og med at han kan ta imot kunder og ta telefoner i et større tidsrom.

Fordelsbegrepet i skatteloven § 5-1 omfatter i prinsippet alt som har økonomisk verdi, enten fordi det kan omsettes eller innløses eller fordi andre må betale for å komme i tilsvarende posisjon. I dette tilfellet vil skattyter gjennom sitt yrke kunne gjøre jobber på roden som andre ikke-mekanikere ville måtte betale for å komme i samme posisjon. Vilkårene for å skattlegge er dermed tilstede. Det er imidlertid, slik skattyters fullmektig anfører, en ekstrem detaljgrad i dette miljøet som medfører en, for utenforstående, overdreven tidsbruk. Dette sett sammen med at skattyter har vært 60 % ufør som følge av en ulykke, tilsier at han bruker ekstra lang tid på jobben.

Skattekontoret har kommet til at vilkårene for skattlegging etter skatteloven § 5-1 er tilstede, men at beløpet må reduseres noe i forhold til det som er foreslått i rapporten.

Skattekontoret vil derfor redusere den foreslåtte økningen i rapporten ved å redusere antall jobbtimer med 1 time pr. dag for de dager det er notert rod-jobbing slik:

 

 

Det vil derfor bli foretatt en økning i omsetning med kr 30 000 i 2007, kr 45 000 i 2008, kr 18 750 i 2009 og kr 37 500 i 2010."

1.3 Klagers innsigelser

Brev av 18. januar: Klager er uenig i at det er grunnlag for å beregne uttak for arbeider på disse bilene. Klager er fullt inneforstått med reglene for uttak, og den nødvendige funksjon disse har for å skattemessig "balansere" en situasjon der skattytere får økonomiske fordeler gjennom privat bruk av varer eller tjenester fra egen skattepliktig virksomhet. Kjerneområdet for dette vil være en rørlegger som i arbeidstiden, med virksomhetens materialer og utstyr, bygger nytt bad hjemme hos seg selv, eller en snekker som på samme måte bygger sitt eget hus.

Det resonnement som gjøres i vedtaket på side 18 og 19 er ikke korrekt. Særlig gjelder dette "konklusjonen" på side 19, første hele avsnitt. Det sentrale poenget i As tilfelle, er at det ikke er noen privat økonomisk fordel "igjen" av arbeidet med rod'ene. Det vises til fremstillingen i kommentarene til varsel om endring, men sammenfatter kort her at hobbyarbeid med veteranbiler – og da i særdeleshet med hot-rod'er, er preget av en ekstrem detaljeringsgrad. For A er dette et underskuddsprosjekt og en hobby, som på ingen måte er egnet til å gi økonomisk overskudd. Dette gjelder også dersom man ser bort fra arbeidsinnsatsen, selv om dette ikke er belyst i rapporten. Klager legger til grunn at dette ikke er bestridt av skattekontoret.

For A ville det heller ikke vært noe alternativ å arbeide mer med reparasjoner og oppretting på kundebiler – for ham er rod'ene en lidenskap, han beskriver arbeidet med disse som "terapi". Man ser tydelig skillet mellom rørleggeren og snekkeren i eksemplet ovenfor – der er det snakk om et kommersielt, markedsmessig arbeid, som ellers kunne vært omsatt. Videre - og dette er det sentrale – er det snakk om økonomiske verdier som tas ut av virksomheten, som overføres til den private sfære og er i behold etter uttaket.

Det relevante sammenlignbare eksempel for As vedkommende, ville være dersom han opprettet en karosseriskade på sin egen bil. Arbeidet med rod'ene i virksomhetens lokaler har ikke påført virksomheten kostnader eller ulemper (tvert i mot), det har ikke redusert As mulighet for arbeidsinnsats i virksomheten (tvert i mot), og det har ikke tilført As privatøkonomi verdier (tvert i mot). Det er derfor ikke grunnlag for å beregne uttak for arbeidet på disse bilene.

Merknader til innstillingen: Det problematiske, slik avgiftspliktige oppfatter det, ligger i innstillingens manglende sondring mellom bilverkstedtjenester (som er en omsettelig verdi) på den ene siden og hobbypreget innsats (som dreier seg om privat forbruk av midler) på den andre siden. Det er for å kunne vurdere disse spørsmål et selvstendig poeng å forstå As utgangspunkt og reduserte arbeidsevne. As engasjement og interesse for såkalte Hot Rods er totalt sett en kostnad og ikke en inntekt. Dette er et sentralt moment som det er viktig at Skatt x er oppmerksom på, og som tilsynelatende blir problematisk, nettopp fordi As hobby "ligner" hans virksomhet (biloppretting). Så lenge arbeidet med hot-rodene er et hobbyprosjekt, er det imidlertid ikke rettslig grunnlag for å uttaksbeskatte.

De klassiske eksempler på uttaksbeskatning er snekkeren som bygger sitt eget hus ved hjelp av virksomhetens materialer og verktøy, eller fiskeren som tar av dagens fangst for å fø familien. Som nevnt er det heller ingen tvil om at A ville være pliktig til uttaksbeskatning dersom han for eksempel opprettet en skade på sin egen bil. Ingen av disse eksemplene treffer As tilfelle hva gjelder Hot Rodene. Dersom man sammenligner beskatningen av A med de nevnte "klassiske" eksemplene, ville det være som om man uttaksbeskattet snekkeren som hadde treskjæring som hobby, eller yrkesfiskeren som drev laksefiske på fritiden. Og da til alt overmål med den fremgangsmåte at man ikke vurderte det eventuelle økonomiske utbyttet de hadde hatt, men beskattet tiden de hadde brukt på sin hobby.

Det må trekkes en grense mellom hobby og yrke. Det siktes da ikke til et skille "innenfor eller utenfor arbeidstid", som ikke har betydning, men skillet "hobby" eller "yrke" som "tjeneste" betraktet. Det kan ikke, under noen omstendighet, være tilstrekkelig for uttaksbeskatning på timebasis at hobbyen har visse ytre likhetstrekk med yrket. En hobby vil foreligge der man primært gjør arbeidet/aktiviteten for innsatsens egen skyld, og ikke med sikte på det økonomiske resultatet.

Det er en betydelig svakhet ved innstillingen at den ikke tar klart stilling til om Hot Rod-virksomheten totalt sett kan sees på som noe annet enn en hobbyvirksomhet for A. Det antydes at A har skapt private verdier gjennom innsatsen, men det tas ikke egentlig stilling til om dette er tilfellet, og det har heller ikke vært vurdert under bokettersynet.

Spørsmålet om det faktiske økonomiske utbytte, som klart er relatert til sondringen hobby/virksomhet, oppfattes normalt også som et grunnvilkår for uttaksbeskatning: Overføring av økonomiske verdier fra virksomhet, inn i privat sfære. Det vises til skatteloven § 5-2 i sin helhet, dens plassering i skattelovens kapittel om inntekter og dens funksjon til supplering av skattelovens hovedbestemmelse om inntekt, § 5-1. Også mva-lovens regler er begrunnet i nøytralitetshensyn. Et eksempel fra juridisk teori (Gyldendal rettsdata) omtaler f.eks. at ansatte i en rørleggerbedrift som utfører malerarbeid på eierens bolig, ikke skal uttaksbeskattes for mva, fordi dette da ikke anses som en tjeneste produsert i virksomheten. Arbeid der innsatsen i seg selv er motivasjonen (As hobby) faller klart utenfor. Det bes om at skattekontoret særlig merker seg at lovtektsen i § 5-2 oppstiller et uttrykkelig krav om at kostprisen helt eller delvis har kommet til fradrag ved ligningen, noe som heller ikke er tilfellet for As egeninnsats.

Vedlagt merknadene følger bilder av As Hot Rod.

Det opplyses at bildene viser utviklingen i As prosjekt siden det ble anskaffet i 2004, til mai 2013. Bildene illustrerer etter avgiftspliktiges oppfatning det problematiske ved den foreslåtte uttaksbeskatningen i det foreliggende, ved at de økonomiske vilkår for beskatning synes å være tvilsomme. I den grad man skulle gjøre endringer som følge av Hot Rod-virksomheten, måtte dette i så fall være knyttet til kostnader eller lignende, og da etter en konkret vurdering. Det vises til at også innstillingen legger til grunn at Hot Rodene historisk har hatt en viss verdi for virksomheten i form av reklame etc., og det vises forøvrig til den utvilsomme fordelen det har for virksomheten at A oppholder seg i lokalene ut over sin arbeidstid.

Avslutningsvis nevnes at A også har tatt opp at det totale arbeidet på Rod'ene har gått ned i timetall, og således har ligger lavere de senere år enn det som synes oppfattet av saksbehandler.

Bildematerialet er illustrerende for det temmelig begrensede ytre resultat av As innsats på Rod'en, og for så vidt også hans reduserte kapasitet i de aktuelle år.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Etter merverdiavgiftsloven § 3-21 første ledd og § 3-22 første ledd skal det beregnes og betales utgående merverdiavgift (uttaksmerverdiavgift) av varer og tjenester som tas ut fra virksomheten til bruk privat eller til andre formål som er unntatt fra merverdiavgiftsplikten. Hovedregelen er at det skal foretas fullt fradrag for inngående merverdiavgift ved innkjøp av varen/tjenesten, samtidig som det beregnes utgående merverdiavgift på uttaket basert på omsetningsverdien på uttakstidspunktet.

"Vare" defineres som fysiske gjenstander, herunder fast eiendom og elektrisk kraft, vann fra vannverk, gass, varme og kulde, jf. § 1-3 bokstav b. Etter bokstav c kan "tjeneste" defineres som det som kan omsettes og som ikke er vare etter bokstav b, herunder begrensede rettigheter til varer og utnyttelse av immaterielle verdier. Avgiftsplikten for uttak av tjenester er mer begrenset enn for varer. Det skal beregnes avgift når tjenester tas ut av den samlede virksomheten. Uttak til bruk i virksomhet som er unntatt fra loven, medfører ikke uttaksberegning.

Bakgrunnen for uttaksbestemmelsene i merverdiavgiftsloven er nøytralitetshensyn. Uttak av en tjeneste eller vare skal ikke gi noen avgiftsmessige fordeler sammenlignet med å kjøpe tjenesten eller varen fra andre næringsdrivende hvor merverdiavgift er inkludert i vederlaget. Avgiftsbelastningen ved uttak er endelig og vil ikke kunne gi noen fradrag for inngående merverdiavgift. Resultatet blir at virksomheten behandles som sluttforbruker og må bære merverdiavgiftskostnaden.

I Ot.prp. nr. 59 (2006-2007) uttaler Departementet at "en avgiftsberegning i disse tilfellene sikrer at privat forbruk av avgiftspliktige tjenster blir avgiftsbelagt uavhengig av om forbruket skjer etter kjøp eller et uttak fra avgiftspliktig virksomhet." I praksis er det etter dette uttaksplikt når f.eks. ansatte i et rørleggerfirma utfører rørleggertjenester på innehaverens privatbolig. Kravet er at tjenesten kan tas ut. Dersom ansatte i et rørleggerfirma utfører malerarbeider på innehaverens privatbolig, skal det ikke beregnes avgift. Det er i sistnevnte tilfelle ikke «tatt ut» tjenester fra den avgiftspliktige virksomheten, fordi malerarbeider ikke omsettes i virksomheten. Det er likevel ikke noen nødvendig betingelse for uttaksberegning at den tjenesten som tas ut, er en tjeneste som den næringsdrivende omsetter til andre. Det er tilstrekkelig at tjenesten «produseres» i virksomheten, f.eks. slik at en virksomhet som har en egen reparasjonsavdeling, men som ikke omsetter slike tjenester til andre, må beregne avgift ved uttak når tilsvarende reparasjonstjeneste f.eks. utføres for innehaveren privat. Det foreligger avgiftsplikt selv om den tjenesten som tas ut, utføres i fritiden.

As hobby og lidenskap er såkalte Hot Rods. Han har benyttet sitt verksted og sin kompetanse til å bygge opp 2 veteranbiler 1935 modell Rod Chevrolet. Arbeidet har skjedd både på fritid og i ordinær arbeidstid. Bilene er opplyst brukt privat, men at de også har en reklameverdi for virksomheten. 1 av bilene er bygget opp i kontrollperioden. Spørsmålet er om det skal foretas beregning av uttaksmerverdiavgift for denne bilen.

Selv om bilene har en reklameverdi for virksomheten, legger skattekontoret til grunn at den private bruken/interessen av bilene anses å være overveiende. Den bilen som er ferdig bygget er opplyst brukt på ferieturer og utstillinger. I klagen og i merknader til innstillingen hevdes det at det må skilles mellom bilverkstedtjenester og hobby, og at det ikke under noen omstendighet er tilstrekkelig for uttaksbeskatning på timebasis at hobbyen har visse ytre likhetstrekk med yrket. Det anføres videre at As interesse for Hot Rods totalt sett er en kostnad og ikke en inntekt.

Skattekontoret vil bemerke at selv om arbeidet med Hot Rod'en er en hobby for A, så skal det foretas uttaksberegning dersom hobbyen medfører at det tas ut varer og tjenester fra virksomheten. Ved vurderingen om det foreligger en gratistjeneste som skal uttaksberegnes, er det som beskrevet en forutsetning om at tjenesten skal ha tilstrekkelig tilknytning til næringen for at det skal oppstå uttak. Det må avgrenses mot de private dagligdagse gjøremål. Finansdepartementet er av den oppfatning at det ikke skal beregnes uttaksmerverdiavgift når f.eks. håndverkeren på linje med folk flest bruker sin fritid til å vedlikeholde egen bolig. For at det er aktuelt med uttak, må det forutsettes at ferdighetsutnyttelsen ikke kunne ha skjedd omtrent like godt om personen ikke hadde drevet næring på grunnlag av ferdigheter. Det kreves en viss bruk av spesialkompetanse. Tjenesten må være av en art som enten omsettes i virksomheten, benyttes i virksomheten eller på annen måte har tilknytning til virksomheten.

A er utdannet biloppretter og næringsvirksomheten går ut på biloppretting og karosserireparasjoner. Det er på det rene at oppbygging av Rod'ene også krever spesialkompetanse og at denne "tjenesten" må anses å være av samme art som omsettes i virksomheten. Oppbygging av Rod'er kan ikke anses som et vanlig dagligdags gjøremål.

Et annet vilkår er at "tjenesten" som er foretatt har en økonomisk verdi. Klager påpeker at det ikke foreligger noen privat økonomisk fordel for A. Dette er hobbyarbeid av en ekstrem detaljeringsgrad og et underskuddsprosjekt. Det påpekes videre at kostprisen ikke har kommet til fradrag for As egeninnsats.

Skattekontoret vil først bemerke at selv om arbeidet med Rod'en er tidkrevende, så har det en verdi. Som beskrevet i skattekontorets vedtak av 28.12.2012 vil A gjennom sitt yrke kunne gjøre jobber på Rod'en som andre ikke-mekanikere/bilopprettere ville måtte betale for i samme situasjon. Gjennom arbeidet øker bilenes verdi. Annonser på bl.a. Finn.no og Auto DB viser slike biler til salgs fra kr 200 000 opp til kr  400 000.

Skattekontoret vil dernest bemerke at bilen er bygget i verkstedet, noe som innebærer at det er brukt strøm, driftsmidler og verkstedmateriell som er fradragsført i regnskapet. Det er videre fradragsført deler til Hot Rod i regnskapet. Det kan som eksempel vises til bilag 97 og 264 i 2008. Dette er fakturaer fra C, "Hot Rod's & Classic's". Begge fakturaene er påskrevet "Egen bil" og gjelder bl.a. "grill" og "Six Shooter intake". Samlet utgjør beløpet på disse to fakturaene kr 35 893 ekskl. mva. Inngående avgift utgjør kr 8 973. Det har dermed gått økonomiske verdier ut fra virksomheten til den private sfære.

Det foreligger etter denne vurderingen i utgangspunktet grunnlag for beregning av uttaksmerverdiavgift, både etter mval. § 3-21 og § 3-22.

Skattekontoret har i sitt vedtak kun beregnet grunnlag for uttaksmerverdiavgift etter mval. § 3-22, ut fra timer som er brukt på jobben med Rod'en.

I utgangspunktet skal det ved fastsettelse av verdien benyttes samme timepris som det benyttes ved fakturering. I bokettersynsrapporten er det imidlertid benyttet en lavere timepris. For å hensynta at dette er arbeid preget av detaljeringsgrad og at timeprisen på grunn av dette må fastsettes noe lavere enn ved ordinær fakturering, har skattekontoret i sitt vedtak redusert  uttaksverdi ytterligere ved å redusere antall jobbtimer pr. dag med 1 time. Samlet uttaksverdi er redusert fra kr 218 750 til kr 131 250 ekskl. mva., en betydelig reduksjon.

Siden det ikke er beregnet uttak av varer mv., jf. mval. § 3-21, finner skattekontoret at de beløp avgiftspliktige i dette tilfellet har blitt avgiftsberegnet for, er langt lavere enn det som kunne vært beregnet. Som eksempel vises til avgiftsåret 2008, hvor uttaksverdien er beregnet til kr 45 000 ekskl. mva. Ser man på hva beløpet skulle vært ved å også beregne uttak på grunnlag av de nevnte fakturaene, med tillegg for bruk av strøm, driftsmidler og verkstedmateriell, ville beløpet vært en del høyere.

Også sett opp mot den salgsverdien bilen må antas å ha ferdig bygget, fra 200 000 til 400 000, innstiller skattekontoret på at den uttaksverdien som er beregnet i vedtaket av 28.12.2012 må fastholdes.

2. Arbeidsordre med opplysninger om uteholdt omsetning 2.1 Sakens faktum Det ble under kontrollen funnet 20 arbeidsordre hvor det fremgår opplysninger og beregninger som viser andre og større beløp enn det som er utfakturert. På sluttmøtet innrømmet A at det har forekommet svart omsetning, jf. rapporten pkt. 6.2. I noen tilfeller ville ikke kunder betale merverdiavgift.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket siteres: "Det ble under kontrollen utlevert arbeidsordre for kontrollperioden fra ordrenr. 774 datert 08.01.2007 til og med ordrenr. 968 datert 09.11.2010. Det er funnet 20 arbeidsordre hvor det fremgår opplysninger og beregninger som viser andre og større beløp enn det som er utfakturert.  Disse ordrene er sammenholdt med bankbilag og de gir indikasjoner på at deler av beløpet er utholdt fra ligningspapirer og omsetningsoppgaver. På arbeidsordre nr. 884 er for eksempel notert på baksiden at arbeid utgjør 51 timer a kr 750 = kr 38 250 + v.matr. kr 2 500 = kr 40 750. Videre er det notert ”20 750 + mva = 25 937 på kvittering 20 000 uten”. Faktura 767 og bilag 4/09 viser at kr 25 937 er fakturert fra virksomheten.

Skattyters advokat sier i sitt tilsvar at disse notatene kun viser hvor mye tid A har benyttet på arbeidet og deretter hva han faktisk har beregnet og mottatt for arbeidet. Det er imidlertid riktig, slik A har opplyst i avslutningsmøtet, at det enkelte ganger har forekommet ”svart omsetning”, ved at enkelte kunder har ytret ønske om å ikke betale mva. A mener at midlene han har mottatt er korrekt regnskapsmessig behandlet, noe som er tilfelle for alle arbeidsordrene.

Skattekontoret har i forbindelse med kontrollen gjennomgått alle arbeidsordrene. Det som fremstår som uoppgitte beløp fra arbeidsordre er fordelt slik:

I skattekontorets rapport er det foreslått å øke inntekten med de beløp som fremkommer av tabellene ovenfor.

Skattekontoret er klar over at skattyter er 60 % arbeidsufør og dermed bruker lenger tid på jobbene enn det en fullt ut arbeidsfør ville gjøre. Skattyters forklaring om at han har beregnet hvor mye han faktisk har bruk av tid og hvor mye som er fakturert, skulle tilsi at en slik beregning skulle være foretatt på alle arbeidsordre, da en må anta at han generelt bruker lengre tid på oppdrag enn andre.

Skattekontoret finner at dette er et moment som taler for at de noterte inntektene som ikke er fakturert faktisk er uteholdt. Dette gjelder kanskje særlig på grunn av at han blant annet benytter uttrykket ” 25 937 på kvittering 20 000 uten”. Skattekontoret tolker dette som at de 20 000 er uten kvittering, altså ”svart arbeid”. Skattyter har i sluttmøtet innrømmet at det har forekommet svart omsetning.

Skattekontoret finner det overveiende sannsynlig at de beløp som fremgår av tabellene ovenfor er uteholdt omsetning. Beløpene vil derfor bli tillagt som skattepliktig inntekt på virksomheten det aktuelle inntektsår slik:

År Økning i inntekt 2007 Kr 31 250 2008 Kr 15 400 2009 Kr 80 400 2010 Kr 84 645 Sum Kr 211 695                                             "

2.3 Klagers innsigelser Det opplyses innledningsvis at A vil gjennomgå bilagsmateriale og komme tilbake til dette, for derved å kunne kommentere de enkelte jobber og håndteringen av disse bedre. Det anføres videre at det er viktig at det ved vurderingen tar høyde for at det er snakk om arbeider som ligger tilbake i tid, og at detaljer rundt de mindre arbeidene kan være vanskelig å skille klart fra hverandre. Det er videre et poeng at A arbeidet sammen med en "partner" som drev lakkering – I. I tok deler av arbeidet, og det kunne variere noe hvordan man håndterte dette, herunder med tanke på "motregning" etc.

A har under bokettersynet omtalt at kunden i enkelte tilfeller ikke ville betale mva. Dette er noenlunde korrekt omtalt i rapporten på side 13. Det er imidlertid ikke korrekt, slik det hevdes i rapporten under omtalen av arbeidsordre 887 at "A innrømmet at alt ikke var med".

Vedrørende arbeidsordre 884, så er denne i vedlegget til rapporten påført håndskrevet "innrømmer at denne er uteholdt". En slik "innrømmelse" fremgår ikke i rapporten under omtalen av dette bilaget. Arbeidsordre 887 er ikke påført noen påtegnelse om "innrømmelse", selv om A skal ha "innrømmet" det. Det synes derfor klart at det har skjedd feil ved bokettersynsrevisors håndtering/erindring av den anførte innrømmelsen.

A fastholder at påtegningene bak på de omtalte bilag ikke viser uteholdt omsetning. Han antar at henvisningen til "20 000 uten" på ordre 884, er en henvisning nettopp til en diskusjon angående et ønske om fakturering uten mva, slik han hele tiden har omtalt og forklart for bokettersynsrevisor.

For øvrige ville det være helt urealistiske å ta den typen jobb som fremgår av påtegningene i f.eks. ordre 884 og 887 til "full pris". Dette både som følge av As helsesituasjon/arbeidsevne, men ikke minst på grunn av den faktiske markedssituasjonen.

Både arbeidet med Corvetten og med De Tomasoen er svært illustrerende for dette. Begge disse bilene var i en restaureringsprosess, der A var anbefalt for å gjøre en konkret, avgrenset del av den totale restaureringen (reparasjon av karosserifester og beltefester for Corvetten, bytte av kanaler, samt andre mindre karosseriarbeider for De Tomasoen).

Det er utvilsomt tidmessig omfattende arbeider. Dersom man imidlertid sammenholder dette med hva det innebærer å restaurere en bil, er begge jobbene kun en liten brøkdel av det totale arbeidet. Det er snakk om langt under 10 % for De Tomasoen, for Corvetten er det i realiteten snakk om to "småjobber" i den større sammenheng.

Corvetten fra årsmodell 1973 er en bil som, i toppstand, har en reell markedsverdi i Norge på rundt kr 200 000. De Tomasoen er dyrere, og mer komplisert å restaurere, men fine originale eksemplarer kan kjøpes fr USA der de fleste eksemplarene finnes, for rundt kr 350-400 000 ferdig momset og registrert på norske skilter. Det er ikke engangsavgift på veteranbiler.

Det er faktisk ikke slik at man, for denne typen restaureringspregede arbeider på en bil, får inn en jobb og gis "frie tøyler" til å arbeide titalls eller hundretalls timer til en på forhånd fastsatt pris. Tvert i mot fungerer det slik at både arbeidet som må gjøres, og prisingen av dette arbeidet, i stor grad kommer frem underveis. Det er også løpende kontakt mellom kunden og A vedrørende dette.

I begge de aktuelle tilfeller har resultatet blitt at A har kunnet ta betalt for ca. halvparten av det arbeidet "egentlig" skulle tilsi, dersom han skulle beregnet normal timepris for faktisk medgått tid. Detter er et uttrykk for den reelle markedsmessige situasjonen, og er noe også skatteklagenemnda må vurdere og hensynta.

Brev av 22.03.2013: A fastholder at de aktuelle notater ikke er et uttrykk for arbeider som er gjennomført, men for pristilbud og lignende. Som A sier: "Et sted er man nødt til å skrive dette ned". Dette er tidligere også beskrevet inngående. Og man spør seg igjen: Hvor er holdepunktene for denne omsetningen?

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret må ta stilling til om de opplysninger som fremgår av arbeidsordre viser faktisk omsetning. Skattekontoret vil kommentere ulike ordre som er funnet.

Arbeidsordre 884 viser at det er brukt 51 timer på arbeidet, fordelt på 8 dager. Det er spesifisert hva som er gjort den enkelte dag og antall timer pr. dag. Verkstedmateriell er oppført med kr 2 500. På ordren er det påført "20 750 + mva. 5 187 = 25 957 på kvittering  20 000 uten". På fakturaen som er sendt kunden er det kun oppgitt 26 timer arbeid og verkstedmateriell med kr 1 250, altså halvparten av hva som står på arbeidsordren.

I klagen fastholdes at påtegningene bak på bilaget ikke viser uteholdt omsetning. Henvisningen til "20 000 uten" er en henvisning til et ønske om fakturering uten mva.

Skattekontoret vil bemerke at det ikke kan være tvil om at de oppførte arbeidstimer på ordren  er faktisk brukte timer på arbeidet. Hvis det var som det hevdes i klagen, at den markedsmessige situasjonen tilsier at A bare kunne ta betalt for halvparten av arbeidstimene, ville det ikke være naturlig å føre "25 957 på kvittering - 20 000 uten" på ordren. Flere andre ordre, se nedenfor, viser at A faktisk har mottatt de beløp som står på arbeidsordren, selv om kun en del av den er utfakturert/bokført.

Ordre nr. 887 gjelder arbeid på Detomaso for N. Baksiden viser at det er arbeidet 134,5 timer. På ordren står flg:    

"Arbeid 134 t x 750 = 100 500 Kanaler           1 000     V.matr.           4 500            06 000"

Det er videre på ordren ført:

"67 t m/mva = 50 250       Kanaler        1 000  V.matr.        4 500             55 750 + mva.      13 937

69 687 – 50 000 = 19 687

67 t u/mva = 50 250                   + 19 687                      69 937"

 På fremsiden av ordren er det skrevet: "19/3 betalt  25 000    8/5 betalt  25 000               50 000"

Faktura viser 67 timer á kr 750 + mva., i tillegg til deler og verkstedmateriell, til sammen kr 69 687. I tillegg er det bokført kr 8 000, et beløp som ble tilbakeført fra privatkontoen til virksomhetens bankkonto, merket "oppgjør for Detomaso jobb".

I klagen uttales at helsesituasjonen/arbeidsevnen og markedssituasjonen tilsier at det er urealistisk å ta den type jobb til "full pris". Skattekontoret vil bemerke at det den 19/3 og 8/5 2009 ble innbetalt kr 25 000 til As private konto fra D. I tillegg er det innbetalt kr 35 000 den 1/7-09. Den 26/6-09 har D innbetalt kr 35 000 på driftskontoen.  Dette tilsier at A for denne ordren faktisk har mottatt kr 120 000,  og at han faktisk har tatt jobben til "full pris".

I klagen anføres at arbeidsrapporten 884 som vedlegg til rapporten er påført håndskrevet "innrømmer at denne er uteholdt", men at dette ikke er omtalt i rapporten. I rapporten under omtale av arbeidsordre 887, er det imidlertid ikke skrevet noe om innrømmelse selv om skattyter har innrømmet uteholdt omsetning.

Skattekontoret vil bemerke at selv om det i omtalen av enkelte ordre i bokettersynsrapporten ikke er skrevet at A har innrømmet uteholdt omsetning, så har A på avslutningsmøtet innrømmet at det generelt ikke er like lett å få mva. fra kunder og at omsetning er holdt utenfor regnskapet. Dette er bakgrunn for at kontrollør på ordren har påført "innrømmer at denne er uteholdt", selv om det ikke er omtalt spesifikt under dette punktet i rapporten. Påtegnelsen skyldes ikke feil ved kontrollørs erindring av den anførte innrømmelsen.

Skattyter har ikke kommet med ytterligere forklaring på de øvrige arbeidsordrene. Skattekontoret vil imidlertid vise til noen flere ordre hvor det faktisk har blitt betalt mer enn det som er utfakturert og bokført. Det vises også til rapporten pkt. 6.2.3 "Bankinnskudd på personkonto 6075 10 28337".

Ordre 821 er en jobb for E AS. Arbeidsbeskrivelsen er å rette panser + bakskjerm på Audi DK X.  Dato for ordren er 23/10 og jobben er "lovet" til 15/11. Regning er datert 23/11-07 og det er på denne kvittert på at det er mottatt kr 5 500. Samme dato er det kommet inn kr 22 312,50 fra E AS på As privatkonto.

Ordre 899 gjelder reparasjon av Jeep Comader, reg. nr. DL X, for F AS. Sum i flg. ordren er kr 12 500 inkl. mva., mens det er fakturert og bokført kr 6 500 inkl. mva. Det er innbetalt kr 12 500 fra F den 3/6-09. Kunden har bekreftet at dette gjelder reparasjon av Jeep Comader reg. nr. DL X.

Ordre 910 er en jobb for G AS. Regning er datert 5/10-09 og det er på denne kvittert på at det er mottatt kr 1 625. Dette beløpet er bokført. Samme dato er det kommet inn kr 5 625 fra G AS på As privatkonto. Disse tilfellene viser at A faktisk har unnlatt å bokføre fullstendig honorar for arbeid og salg av deler. Skattekontoret vil også vise til noen av de øvrige ordrene, som skattekontoret mener klart viser at bokført beløp ikke stemmer med mottatt beløp:

På ordre 951 fremgår at det er foretatt jobb på Nissan Maxima for H. På ordren står: "Div. rep.  Lakk kr 12 000, arbeid kr 8 000". Det fremgår videre at kr 9 000 er betalt 17/6, "J kr 5 000 – jeg kr 4 000. Rest kr 11 000". Faktura viser kr 1 800 + mva kr 450 for arbeid. Dette viser at det er betalt kontant for lakkering til I (J) og for øvrig arbeid til A. Mottatt kontant beløp for A, kr 4 000, overstiger det som er utfakturert. I tillegg mangler kr 11 000.

Ordre 786 gjelder jobb med Honda Civic. På ordren fremgår "Rette front m/egne deler, ca. kr 5 000". Videre fremgår "Tillegg: Frontseksjon (kr 1 900,- inkl),v. blinklampe 325,- + arb., v. forskjerm. Begge bakre hjulbruker rustet innv/utv". Under "pris" er det skrevet 2 250 og 7 500. Utfakturert og bokført beløp er kr 2 750 (arbeid kr 1 000 + deler kr 1 200 + mva). I 7. sans, samme dato som ordren, er det notert "Honda ferdig 7 500".

Ordre 956 i 2010 gjelder en Mercedes C 180 BP X. På ordren er det notert "ca. 10 000 – 13 000". Utfakturert og bokført beløp utgjør kr 2 270 + mva. Det foreligger et notat datert 16.8.2010 fra A, hvor det er beskrevet hva som er gjort med denne bilen. Det opplyses at det er utført en relativt omfattende reparasjon og at arbeidet beløper seg til kr 13 000 eks. mva.  På ordre 952 er det notert 8,5 timer arbeid, mens det er utfakturert og bokført kun for 2 timer. Det er ikke sannsynlig at A har jobbet "gratis" 6,5 time.

I forbindelse med vurderingen av klagers påstand om at det ikke er uteholdt omsetning, vil skattekontoret også vise til rapporten pkt. 6.7. "Leiekostnader lokaler perioden 2004-2010". Dette punktet i rapporten viser at A i perioden 2004 – 2010 har mottatt husleie for fremleie av lokale til I med tilsammen kr 1 181 247 inkl. mva., som ikke er bokført. Beløpene er innbetalt på As private konto. Dette viser at det faktisk er holdt omsetning utenfor regnskapet ved å la hele eller deler av omsetningen være "privat".

Skattekontoret finner etter denne vurderingen at det er sannsynlighetsovervekt for at de foreliggende arbeidsordre viser faktisk omsetning, og innstiller derfor på å fastholde økning av avgiftspliktig omsetning med kr 211 695.

 

3.Skjønnsmessig økning av inntekt 3.1. Sakens faktum Det er i bokettersynsrapporten foreslått skjønnsmessig økning av omsetning av varesalg, da det ble avdekket en svikt i forhold til varekjøpet. I skattekontorets vedtak ble imidlertid økningen i omsetning på grunn av varesalg frafallt, da det innkom opplysninger om at det på varekontoen var ført kostnader som ikke skulle selges/viderefaktureres.

Når det gjelder antall timer utfakturert i virksomheten, avdekket bokettersynet at A kun hadde utfakturert hhv. 305, 248, 279 og 169 arbeidstimer for 2007 – 2010. Dette er svært lavt i forhold til antall timer han hadde vært tilstede i virksomheten og hva som er vanlig. Det er i rapporten beregnet en svikt i antall arbeidstimer på 351, 358, 415 og 462 for hhv. 2007, 2008, 2009 og 2010. I skattekontorets vedtak ble denne svikten redusert til 210 timer for hvert av årene, for ytterligere å hensynta at avgiftspliktig har redusert arbeidsevne.

3.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: ” For 2007 er det utfakturert totalt 305 timer eller mindre enn 1,5 timer pr. dag. For 2008 er det utfakturert 248 timer, for 2009 279 timer og for 2010 169 timer. Skattyter har opplyst at han har jobbet mindre i 2010 på grunn av helsemessige årsaker.

I rapporten er det ved beregningen benyttet åpningstid fra kl 09-15 og tatt hensyn til at A har hatt ferie hele juli og tar noen fridager ellers i året. Det er ikke tatt med vedrørende lørdag/helgejobb på Rod’en og tatt utgangspunkt i 210 dager og 6 timer pr. dag.

Beregningen er foretatt slik:

 

A har opplyst at han er tilstede i verkstedet hver dag fra kl 09-15 og i tillegg noe utover dette. I tilsvaret nevnes som eksempel at A kan bruke en formiddag på å bearbeide/finpusse noe på Rod’en, avbrutt av en bekjent fra motorsportmiljøet, for så etter lunsj å få besøk av en mulig kunde som ønsker pristilbud samt å gjøre noe forefallende kontorarbeid. A har da ”vært til stede” på jobben en dag, men har i realiteten arbeidet lite. Det anføres også at han bruker lengre tid på arbeidsoppgavene på grunn av sine sammensatte helseproblemer. Et normalt arbeidsår regnes til 1 725 timer. Skattyter er 60 % ufør. 40 % arbeidsevne utgjør 690 timer. Normalt vil det være ca. 67 % utfakturerbar tid i denne type virksomhet. Dette utgjør ca. 460 timer pr år som kunne vært utfakturert. Gjennomsnittlig utfakturerte timer er vesentlig mindre enn dette for alle de kontrollerte inntektsår.

I rapporten er det foreslått en slik økning:

 

Skattekontoret finner at det i rapporten ikke er hensyntatt skattyters reduserte arbeidsevne på en tilstrekkelig måte. Likevel fremstår det som om skattyter har fakturert ut vesentlig mindre enn det en kan forvente ut ifra arbeidsevnen. Dette kombinert med arbeidsordre som ble funnet under kontrollen, bankinnskudd på privatkonto, negativ kontantstrøm, opplysninger fra 7. sans og uteholdt leieinntekter er momenter som taler for at ikke alle timer med inntekt er ført i regnskapet og selvangivelsen og at det er en svikt i utfakturerte timer.

Svikt i utfakturerte timer ovenfor ligger mellom 351 og 462. Det er beregnet at skattyter er tilstede 210 dager. Ved å legge til grunn en svikt i utfakturerte timer pr dag med en time vil vi få følgende skjønnsmessig beregnede økning i inntekt ved å benytte gjennomsnittlig timepris pr time på kr 575.

Skattekontoret finner skjønnsmessig å skulle øke skattyters inntekt med kr 120 000 pr år i 2007-2010. Mva utgjør kr 30 000 pr. år, til sammen kr 120 000 og vil bli behandlet samlet nedenfor.’’

3.3. Klagers anførsler Brev av 18.01.2013: Klager viser til den generelle markedssituasjonen i bransjen preget av en tiltagende konkurranse, samt økende kostnader til deler og lakk. Forsikringsselskaper og lignende er i større grad interessert i å forholde seg til færre/større virksomheter. Det er også en generell konsolidering på tilbydersiden, med kjededannelse etc. Det er et velkjent «problem» innen hele bransjen at kunder ikke møter til avtalt tid. Dette gjelder neppe bare innen bransjen, men antas å være kjent også på andre områder som baserer seg på forhåndsavtalte oppdrag, for eksempel leger og tannleger. Disse gruppene har som kjent ofte vilkår i sine avtaler om betaling for avtaler som kanselleres mindre enn 24 timer på forhånd.

As virksomhet befinner seg i det som kan sies å være i den «nedre» del av bilopprettingsmarkedet. Det er snakk om utpreget prisbevisste kunder, i stor grad private. A driver lite/ingen markedsføring og har ikke et velkjent merkenavn i privatmarkedet. Mange av henvendelsene han får skyldes at man har «lett ham opp», og da nettopp fordi kunden er i gang med en prosess for å innhente tilbud, hvor A vil være en av flere mulige valg. Mange tar med bilen til A og gjør avtale, men drar likevel til neste tilbyder. Dersom de får et bedre tilbud, velger de dette, men ringer svært sjelden for å avlyse med A.

Det er derfor bemerkelsesverdig at skattekontoret tilsynelatende forutsetter at det må foreligge «dokumenterte opplysninger om avbestillinger» for at dette skal kunne hensyntas ved skjønnet, jf. side 22.

A reagerer også på bruken av en «bransjestandard» som utgangspunkt for utfakturert tid, jf. henvisningen til 67 % øverst på side 31. Dette er en faktureringsgrad som er fullstendig urealistisk for As virksomhet, også dersom han skulle hatt full arbeidsevne. Markedssituasjonen er som omtalt en klar begrensning. Dette fremgår vel for så vidt allerede ut i fra de notater som er innhentet, og selv om man legger til grunn at absolutt alle avgitte pristilbud skulle ha resultert i utførte arbeider. For det annet ligger det i selve driftsformen, og innholdet i det arbeid som gjøres, at en slik faktureringsgrad er urealistisk. A driver virksomheten alene, og har allerede ut i fra dette en rekke oppgaver som ikke lar seg fakturere ut til kunden. Som A har vært inne på tidligere, forholder han seg til et stort antall ulike tilbydere av deler og materiell. Bare på delesiden anslår A at det er snakk om mellom 20-30 ulike tilbydere som vil være aktuelle, alt ettersom hvilket bilmerke som er skadet. I tillegg kommer leverandører på materielle og kjemikalier.

A henter selv deler hos de ulike aktører, og til dette går det med mye tid. I mange tilfeller kan det gå med mer tid til å søke opp/bestille/hente deler enn det tar å gjøre selve jobben. Dette er tid som i begrenset grad lar seg fakturere videre til kunden. Den reelle timeprisen ligger slik sett under den oppgitte. Heller ikke dette antas å være et ukjent fenomen innen bransjen, men komme naturlig nok sterkere til uttrykk i en virksomhet som As, enn i mer spesialiserte virksomheter.

Det vises til bokettersyn i virksomheten til I, som altså driver "lakkeringsdelen" av opprettingsvirksomheten til A. I rapporten skal det være foreslått betydelige endringer/uteholdt omsetning i tråd med de endringer som er foreslått for A. Etter det opplyste er de endringsforslag som der ble foreslått ikke videreført i vedtak. Det kan være vanskelig å forstå dersom man likevel finner å fastholde omfattende skjønnsmessige endringer for As vedkommende. Etter det opplyste skal et sentralt poeng i arbeidet med saken for lakkeringsvirksomheten ha vært at det der i større grad er mulig å etterprøve/påvise omfanget av utført arbeid ved å gjennomgå materialforbruk. Helt konkret skal dette dreie seg om fyringsolje til lakkboksen, som altså etter hva A har forstått, gjør det mulig å vise temmelig nøyaktig hvor mye arbeid som faktisk er utført. Da det åpenbart er en sammenheng mellom As virksomhet og Is virksomhet bes det derfor om at dette spørsmål undersøkes særskilt i forbindelse med innstillingen.

Avslutningsvis bemerkes at privatforbruksberegning som er gjennomført synes å vise akseptable pengestrømmer for alle år, unntatt 2008, hvor man vurderer at det foreligger "uklarhet". Dette er i seg selv et moment som taler mot slik skjønnsmessig endring som er foretatt.

Brev av 22.03.2013: A fastholder med styrke at det ikke er grunnlag for de omfattende endringer som gjøres i skattekontorets vedtak, knyttet til anført uteholdt omsetning/svikt i delesalg/svikt i timebruk.

Forholdet mellom varekjøp og omsetning – anført svikt: Det begrensede antall posteringer gjennom året, som innsnevres ytterligere ved at en hel del enkeltposteringer åpenbart gjelder innkjøp som ikke direkte gjelder "enkeltjobber", men som tvert i mot gjelder ulikt forbruksmateriell og annet materiell til drift av virksomheten. Dette er relevant til de bemerkninger som gis i vedtaket nederst på side 17, om at det "ikke er gitt eksempler" på såkalte "feilføringer" på den aktuelle konto. Som eksempler på såkalte feilføringer for 2010 kan. f.eks. gis bilag 55, 108, 109, 112, 142,143, 179, 220, 221, 222, 224, 270, 306, 308 og 325. De nevnte 15 bilag kan uten videre trekkes ut av de 58 bilagene som er ført på kontoen for 2010. Etter dette står det igjen 33 bilag. Av disse knytter ytterligere noen seg til virksomhetens egen bil, samt noe til ytterligere andre formål som ikke gjelder reparasjon av biler for virksomheten. Det klagenemnda bør merke seg, og som A finner påfallende er: Det er temmelig enkelt, ved en gjennomgang av bilagsmaterialet, å identifisere de bilag som knytter seg til utførte arbeider/jobber. Disse bilagene er nemlig tydelig merket med det (korresponderende) fakturanummer, og kan derfor lett knyttes til utgående faktura på den aktuelle jobb. Disse bilagene utmerker seg også ved at de gjerne gjelder deler for noe høyere beløp, utpregede karosserideler etc.

Det er da svært påfallende når det i bokettersynsrapporten på side 17, annet avsnitt står at "som eksempel på at innkjøpte varer ikke er utfakturert, har vi funnet bilag 110/10 hvor det 19.4.2010 er innkjøpt en bakfanger til Baleno stv.  Det har ikke vært mulig å finne igjen denne på utgående faktura".

Denne fremstillingen av de aktuelle bilag oppleves som tendensiøs fra bokettersynsrevisors side. At man i vedtaket ikke finner å forfølge det forslag om svikt basert på varesalg som bokettersynsrevisor har lagt opp til – under henvisning til at kontoen "ikke er gjennomgått med dette for øyet", er ikke en tilstrekkelig korreks av det inntrykk som dannes. Poenget er at det som i bokettersynsrapporten fremstilles som en klar indikasjon på omfattende uteholdt omsetning, en fremstilling som på ingen måte korrigeres i vedtaket, i realiteten er det motsatte.

Det fremgår i As notater at "Suzuki bakfanger" går igjen flere ganger gjennom hele året, senest 02.12.2010. Fakturaen bokettersynsrevisor bruker som eksempel er datert 19.04.2010. A erindrer at dette var en jobb hvor det var svært mye "frem og tilbake" og han mener også å erindre at det var et forsikringsselskap involvert. Utover dette har han ingen god forklaring på hva som har skjedd med akkurat denne jobben. Det synes å være snakk om en bil hvor det ble gjort en rekke avtaler, over en periode på minst 8 måneder. En mulighet er at A rett og slett har glemt å fakturere jobben. Det store flertall fakturaer på konto 4 000, som gjelder deler i forbindelse med "jobber", er klart knyttet til de aktuelle utgående fakturaer.

Etter klagers oppfatning er dette en svært tydelig indikasjon på at A ikke har hatt svart omsetning slik man har lagt til grunn. Det er rett og slett ikke spor av dette i regnskapene hva gjelder innkjøp av materiell/deler.

Timeforbruk – anført svikt Etter As oppfatning må svikt i timer sees i sammenheng med spørsmålet om svikt i utfakturerte deler. Det er positivt at man i skattekontorets vedtak tar inn over seg – og legger til grunn -  at A har en sterkt nedsatt arbeidsevne. Konsekvensen av dette burde da imidlertid være at man ikke vedblir å pretendere at A "likevel" har jobbet svart i stor skala, ut fra teoretiske beregninger av hva man vil anta "normalt " skulle være utfakturert. Som tidligere kommentert, er "norm" for utfakturerte timer (67), vilkårlig i As tilfelle. Dette fordi spennet i faktureringsgrad innen bransjen er ekstremt høyt. Helt konkret er det en meget betydelig forskjell på et merkeverksted/kjedeverksted med flere ukers venteliste på jobber, hvor den ansatte arbeider med rutinepregede oppgaver innenfor et bilmerke eller til og med en enkelt modell, og As situasjon. I førstnevnte situasjon kan en mekaniker oppnå timetall som klart overstiger det faktiske timer på arbeid. For As tilfelle er situasjonen den motsatte.

A mener selv at dersom han var helt frisk, dvs. 100 % arbeidsevne, og hadde god tilgang på jobber, ville han sannsynligvis ligget på ca. 50 % faktureringsgrad, sannsynligvis noe under dette. Det vi si at han ville fakturert ca. 3-4 timer daglig, over tid. Som kjent har A en sterkt nedsatt arbeidsevne, og han har en "tallfestet" restarbeidsevne på 40 %. Innenfor rammene av dette skal A drive sin virksomhet. En del av det arbeidet som følger med det å drive et bilverksted alene, er i en viss grad "fast". Det tør være en generell observasjon at enkelte blir overrasket over hvor mange administrative oppgaver som følger med det å drive en liten selvstendig virksomhet. Dette i motsetning til å arbeide som lønnsmottaker, for eksempel innen offentlig virksomhet.

Det er tidligere beskrevet inngående hvordan virksomheten for A er et uttrykk for en livsstil, og samsvarer med hans personlig meget sterke bilinteresse og bakgrunn i motorsport. og bilmiljø. A har også en glede av å arbeide på sine "rodder", noe han selv oppfatter som en form for "terapi". A befinner seg reelt sett i en fysisk og psykisk helsemessig situasjon hvor det er nærliggende at han kunne bli 100 % uføretrygdet. Dersom han selv "gikk inn" for dette, ville det helt utvilsomt bli utfallet.

A mener selv at det å arbeide – også deltid -  i andre typer stillinger, for den saks skyld innen bilbransjen, sannsynligvis ikke ville gått særlig bra. Slik sett må klagenemnda også ta inn over seg at A i den aktuelle virksomheten har funnet en måte å håndtere sin situasjon. Det skjønn som skal utøves må ta høyde for dette. Etter klagers oppfatning tilsier de faktiske forhold at skatteetaten må vise varsomhet med å benytte teoretiske beregningsmodeller med timer pr. dag, forventet faktureringsgrad etc. I særdeleshet gjelder dette i en situasjon hvor det ikke finnes andre holdepunkter for slik anført "svart omsetning".

Det er ingen tvil om at A har oppholdt seg en hel del i virksomhetens lokaler. Man kan imidlertid ikke slutte ut fra dette, slik det i realiteten gjøres i skattekontorets vedtak, at A da har en teoretisk beregnet "rest-tid" hvor han "sikkert har arbeidet svart". Dette er fullstendig vilkårlig og mangler holdepunkter både hva gjelder delekjøp, transaksjoner og privatforbruksberegninger.

Det er åpenbart at A har temmelig begrenset tid/ønske/evner til å utføre fakturerbart arbeid. Dette må skattemyndighetene ta inn over seg, Det er ikke grunnlag for skjønn knyttet til svikt i timeforbruk.

I klagens punkt. 4  kommenteres kontrollørs gjennomgang av varekontoen. Det ene bilag, med preg av en fakturerbar jobb som ikke er utfakturert, fremstilles nærmest som en stikkprøve. Samtidig unnlater man å påpeke at flere av de andre bilagene på konto helt åpenbart har et innhold som skulle stått på en annen konto. Det anføres at fremgangsmåten oppfattes som problematisk og potensielt alvorlig, og at bokettersynsrevisor bevisst gir en uriktig fremstilling av innholdet i regnskapene.

Merknader til innstillingen: Det fremstår som påtagelig hvordan man fra Skatt x sin side nærmeste med et pennestrøk synes å sette til side det faktum at A har en sterkt nedsatt arbeidsevne. Man fastholder (til tross for at flere funn og opplysninger tilsier det motsatte) at det er grunnlag for skjønn basert på timesvik.

A hadde polio som barn, noe som har gitt ham en hel del problemer, blant annet hva gjelder nedsatt førlighet i venstre arm. Han har videre en kreftdiagnose, og han har en god del psykiske problemer samt en rekke ulike skader, herunder flere bruddskader. Dette er tidligere beskrevet/dokumentert i saken, og er forhold som i seg selv normalt skulle tilsi varsomhet med å legge til grunn en slik omfattende arbeidsevne som det tilsynelatende gjøres i Skatt x sin innstilling.

Når det gjelder den store ulykken han var utsatt for, medførte denne to brudd i nakken og tre i ryggen. A ble, etter operasjoner og tilheling, flere centimeter kortere som følge av alle skadene.

Da A i sin tid ble vurdert i NAV, ble det fra NAV sin side innstilt på 100 % uføretrygd. A måtte "kjempe seg ned" fra 100 %, da han ønsket å kunne arbeide noe og hadde tro på at han skulle få dette til. Virksomheten har blitt til som resultat av As ønske om å kunne drive en fornuftig aktivtet, med de omfattende arbeidsevnemessige begrensninger han har.

Det er på denne bakgrunn man må forstå As opphold og "uttak" av egen timer i virksomhetens lokaler, og det er på denne bakgrunn man må foreta sitt skjønn knyttet til "timesvikt".

Det oppfattes som problematisk når man fra Skatt x sin side på den ene siden finner å gi et "fradrag" for As nedsatte arbeidsevne, og likevel mener det er grunnlag for en rent timemessig/skjønnsbasert endring, basert på det resterende avvik opp i mot hva som "normalt" skulle kunne forventes. A har gitt en god fremstilling av sitt opphold og sin virksomhet i lokalene. At A med de begrensninger han har i sin arbeidsevne, har en slik redusert utfakturering som angitt, er helt plausibelt og forståelig.

Det å drive selvstendig næringsvirksomhet innebærer en rekke mer eller mindre faste arbeidsoppgaver, som i varierende grad reduseres som følge av virksomhetens totale omsetning. Allerede dette utgangspunkt skulle tilsi at man viste varsomhet med å fastsette inntekt ved skjønn basert på timesvikt, i en situasjon der det var vesentlig nedsatt arbeidsevne hos den aktuelle skattyter.

Det er videre en rekke forhold i A sin sak som taler i mot at det har funnet sted en slik "skyggeomsetning", som jo må forutsettes å ha funnet sted om Skatt x sin beregning av timesvikt er korrekt. Det vises i den forbindelse til de gjennomførte privatforbruksberegninger, som tidligere er omtalt. Det vises videre til den konkrete gjennomgangen av bilag for 2010. som viser et meget godt samsvar mellom innkjøp av deler og utfakturert arbeid dette året.

I innstillingen anføres på side 30, noe kryptisk, at "faktum i saken viser imidlertid at det har forekommet varekjøp som ikke er fakturert/bokført". Mener Skatt x at det foreligger funn knyttet til delekjøp som kan tilsi at A har en uteholdt omsetning som er forenlig med den beregnede "timesvikt"? Avgiftspliktige kan ikke se at det foreligger slike funn, og dette må eventuelt klargjøres slik at det kan imøtegås.   Særlig om fakturering – forholdet til I A oppfatter det som krevende å memorere grunnlaget for de enkelte transaksjoner som har funnet sted, flere år i ettertid. Hva gjelder "saken" om Suzuki Baleno bakfanger, fremlegges bilde av denne. Bakfangeren skal henge i lokalene til I. Bildet er tatt i april 2013 og viser bakfangeren som er omtalt i bokettersynsrevisors "stikkprøve". Fangeren er ikke montert, og det legges til grunn at den aktuelle jobben ikke ble utfakturert.

Det er ikke tvil om at det har vært et nært samarbeid mellom de to virksomhetene hva gjelder gjennomføring av arbeider. Det synes på det rene at det har vært en viss sammenblanding mellom økonomien/kontantstrømmen for de to virksomhetene. A avviser fremdeles at det har foregått en slik "systematisk" uteholdt omsetning som legges til grunn. For det begrensede antall avvik mellom pengestrømmer og bilag som er omtalt, kan det skyldes at A i noen tilfeller også har håndtert midler som ble betalt for lakkering.

A finner det problematisk at opplysninger han har gitt under bokettersynet knyttet til mva., nå tas ut av den kontekts de ble gitt og tilsynelatende blir brukt mot ham som indikator på langt mer omfattende, skjønnsmessige forhold. Dette føyer seg inn i rekken av forhold A har påpekt, hvor han sitter med en følelse av at forvaltningen prøver å "ta" ham, og i liten grad evner både å fange opp og å vektlegge korrigerende innspill. A oppfatter rent ut sagt at når det fremkommer forhold som taler til hans gunst, blir disse med ett mindre viktige og "gjemmes bort" ved den videre saksbehandling. Dette burde være et faresignal.

Som eksempel nevnes den manglende omtale/vekting av fraværet av holdepunkter for omfattende uteholdt omsetning (innkjøp av relevant materiell) i bilagsmassen og for øvrig. I stedet anføres fra Skatt x at man ikke har fattet et "særskilt" skjønn på dette området (altså svikt i delesalg), og det anføres som nevnt i innstillingen – noe uklart – at det visstnok skal være gjort funn som "kan tyde på" kjøp av slike deler. Normalt ville man anta at svikt i delesalg og svikt i timer ble sett i sammenheng. I en situasjon hvor det ikke er svikt i deler, ville det normalt tale mot at det ble foretatt endringer basert på timesvikt.

Et annet eksempel er den manglende vekting av privatforbruksberegningene. Slike beregninger vil erfaringsvis tillegges ganske betydelig vekt, fordi de anses velegnet til å underbygge "svarte" inntekter. Her viser de tilsynelatende ikke forekomst av slike uteholdte inntekter, og vektlegges heller ikke. Dette er påfallende.

Som ytterligere eksempel vises til gjenomførte bokføringspålegg, hvor A innrettet seg og i den forbindelse for øvrig pådro seg en hel del kostnader. Disse forhold ble i rapporten slått "stort opp" og man kunne få inntrykk av at man her sto overfor en virksomhet med betydelige mangler og en innretting med tanke på å skjule omsetning. Etter at A påpekte det han mener er tvil om grunnlaget for de aktuelle pålegg, synes det hele å ha blitt "lagt dødt" fra Skatt x sin side. A kan i alle fall ikke se å ha fått noe svar på sine henvendelser, eller hvorvidt Skatt x mener at det f.eks. var grunnlag for pålegget om å anskaffe kassaapparet etc.

Det vises i tillegg til at det er av vesentlig betydning å få avklart i hvilken grad de "funn" som er gjort reellt sett er stikkprøver og i hvilken grad de eventuelt er resultat av et mer inngående arbeid hvor et større antall bilag gjennomgås, og man deretter velger de bilag hvor det gjøres "funn". Dette er vesentlig fordi situasjonen nå er at Skatt x ilegger virksomheten en endring både basert på det man mener er konkrete funn og basert på forutsetning om at det har foregått uteholdt omsetning, langt utover de funn som er foretatt.

Det er viktig å være kritisk til om det samelde bilde taler for et slikt ytterligere skjønn (timesvikt) eller ikke. Svaret må være ganske klart nei. Det finnes ikke holdepunkter for et forsvarlig skjønn basert på timesvikt alene: Avviket i timer mellom As arbeidshverdag og en "normal" arbeidshverdag er allerede ettertrykkelig forklart, og den reduserte arbeidsevnen er ikke bestridt av Skatt x. Den differansen man da står igjen med i innstillingen, er da vilkårlig og er ikke underbygget av de andre funn i saken. Flere forhold taler mot en slik gjennomgående timesvikt.

Avslutningsvis nevnes at A har fått tilgang til korrespondansen mellom Skatt x og I. I rapporten etter bokettersynet ble det innstilt på en rekke endringer knyttet til anført uteholdt omsetning. Skattekontoret fant imidlertid etter en gjennomgang av saken at det ikke foreligger tilstrekkelige momenter for skjønnsadgang. Det er da en noe spesiell situasjon at man fastholder skjønnsmessige endringer i As tilfelle. Det er sammenheng mellom virksomhetene ved at I foretar lakkeringsdelen av de arbeider A gjennomfører. A forutsetter at man fra Skatt x sin side foretar en reell og kritisk vurdering av om de forhold som åpenbart ble avklart i den andre virksomheten, og som medførte at man der fragikk bokettersynsrevisor vurderinger, også har relevans for A.

3.4 Skattekontorets vurdering av klagen Varekjøp og omsetning  Ved bokettersynet ble det ikke foretatt en grundig gjennomgang av alle bilag som var ført på kontoen, men en kontroll av et utvalg bilag. Ut fra de beløp som var ført på varekontoen, multiplisert med en avanse på 10 %, som var betydelig mindre enn den rabatten og avansen virksomheten opererer med, fant skattekontoret at det forelå svikt i varesalget. Ved gjennomgang av varekontoen ble det funnet faktura for kjøp av bakfanger til Suzuki Baleno stv., reg. nr. DK X, som ikke kunne finnes igjen på utfakturerte bilag. Denne ble trukket frem som et eksempel som understøttet at det kunne være svikt i varesalget.

Skattekontoret har i sitt vedtak imidlertid lagt til grunn at det ikke skal beregnes tillegg i omsetning ved svikt  i vareforbruk. Begrunnelsen var at det kom frem opplysninger om at det på varekjøpskontoen var ført utgifter til drift og verktøy, som ikke skulle viderefaktureres. Siden ikke alle bilagene på varekontoen var gjennomgått, fant skattekontoret å frafalle sviktberegningen. Det ble i skattekontorets vedtak ikke tatt stilling til eksemplet vedr. bakfangeren.

Avgiftspliktiges fullmektig hevder han har gjennomgått alle bilag på varekjøpskontoen for 2010 og at det er samsvar mellom innkjøp av deler og utfakturert arbeid. Selv om beregnet svikt i varesalget er frafallt, vil skattekontoret likevel knytte noen kommentarer til forholdet med Suzuki bakfanger.

Det hevdes i tilsvar til varsel og klage at notater i 7. sans knyttet til Suzuki bakfanger går igjen en rekke ganger og at dette var en jobb hvor det var svært mye "frem og tilbake" og at det synes å gjelde en bil hvor det ble gjort en rekke avtaler over en lang periode. Det erindres at et forsikringsselskap var involvert. A har imidlertid ingen god forklaring på hvorfor det ikke har blitt foretatt noen utfakturering av bakfangeren. En mulighet er at den er glemt fakturert.

Skattekontoret vil bemerke at faktura for bakfangeren er datert 21.04.2010 og at det i 7. sans er notert jobb med Suzuki Baleno, DK X, den 26.04.2010. Telefonnummeret som er notert tilhører eier av bilen, K. Denne bilen ble for øvrig solgt fra K 11.08.2010. Neste notat i 7. sans om jobb på Suzuki bakfanger er den 17.06.2010. Telefonnummeret som er oppgitt tilhører L, som også eier en Suzuki.

Den 30.11.2010 er det også notert "Suzuki bakfanger". Telefonnummeret som er notert tilhører M, som forøvrig også er notert i parantes den 26.04.2010. Den 02.12.2010 er det notert "Mont. Suzuki bakf.". Dette er sannsynligvis en fortsettelse av jobben fra 30.11.2010.

Ut fra disse fakta, synes den påberopte forklaring om at dette gjelder en jobb over lang tid ikke å være sannsynlig. Det bemerkes også at hvis dette var en jobb for et forsikringsselskap, er det heller ikke sannsynlig at jobben er glemt fakturert. Oppdrag for forsikringsselskap er sikre inntekter og normalt er bilens eier involvert i forsikringssaken.

I merknadene til innstillingen opplyses det nå at bakfangeren henger i lokalene til I. Skattekontoret vil bemerke at det synes merkverdig at A først nå kommer på at bakfangeren henger i lokalene til I. Det fremlagte bildet gir heller ingen dokumentasjon på at dette faktisk gjelder bakfangere som ble kjøpt 26.04.2010.

Selv om skattekontoret ved fastsettelse av skjønn valgte å ikke beregne omsetning for svikt i varekjøp, viser denne fakturaen og arbeidsordre omtalt ovenfor at det faktisk har forekommet at delesalg ikke er fakturert/bokført. Flere av arbeidsordrene inneholder opplysninger om pris på deler som er brukt på jobben. Et eksempel er ordre 884, som omtalt ovenfor under pkt. 2. Denne viser verkstedmateriell på kr 2 500, mens det er fakturert kr 1 250.

Svikt i utfakturerte timer Skattekontoret har i sitt vedtak lagt til grunn et avvik i antall arbeidstimer på 351, 358, 415 og 462 for årene 2007 - 2010. Utgangspunktet for denne beregningen er antall timer virksomheten faktisk har åpent pr. dag. I hht. fakturaer har A utfakturert  hhv. 305, 248, 279 og 169 timer, noe som er lavt.

På åpningsmøtet opplyste A at han er tilstede i verkstedet hver dag fra kl 09 – 15, men at åpningstiden kunne være noe fleksibel. Han opplyste videre at han var tilstede tilnærmet et årsverk. 

I forhold til hva som regnes som antall arbeidsdager i et årsverk, 230 dager, ble antallet arbeidsdager i rapporten redusert til 210 dager. Videre ble det tatt hensyn til 0,5 time matpause pr. dag, 25 % administrasjon og 10 % "slakk" på grunn av han bruker lengre tid på jobbene. Det ble videre trukket ut de timene han har jobbet med privat Chevrolet Rod i åpningstida. Selv ved å gjøre disse fradragene, er utfakturerte timer likevel svært lavt i forhold til antall timer han har vært i verkstedet.

Et normalt arbeidsår er på 1 725 arbeidstimer, hvilket tilsvarer 230 dager á 7,5 timer. Utgangspunktet i rapporten er 210 dager á 6 timer = 1 260 timer, betydelig lavere enn et normalarbeidsår. Skattekontoret vil bemerke at A i åpningsmøtet uttalte at han hentet deler mv. før og etter åpningstid. Dette betyr at han faktisk har jobbet i virksomheten mer enn 1260 timer, inkludert jobbing på privat Chevrolet Rod. I tillegg er det opplyst at A også har jobbet med arbeid på Rod'en på kvelder og helger. A opplyste at han på den ene Rod'en hadde jobbet ca. 1 000 timer pr. år i tidsrommet 2001 – 2004, men at han på den andre Rod'en hadde brukt færre timer. Det er i rapporten lagt til grunn at A har jobbet med Rod'en hhv. 100 t., 125 t., 63 t. og 125 t. i ordinær arbeidstid. Selv om det er brukt noe færre enn 1 000 timer pr. år på denne bilen i 2007, 2008, 2009 og 2010, har  A bare på oppbygging av denne bilen brukt så mye tid pr. år at det i seg selv viser at han har en betydelig større arbeidsevne enn 40 % av et normalarbeidsår. Skattekontoret vil også bemerke at As hobby er tilnærmet identisk med hans yrke. Det kan da stilles spørsmål om hvorfor han evner å utføre "hobbyen" tilnærmet 1 000 timer i året, men ikke så mange timer yrket.

Utfaktureringsgraden er selvsagt avhengig av mengden oppdrag og effektiviteten i arbeidet.      I klagen vises til at markedssituasjonen i bransjen er preget av konkurranse, at forsikringsselskaper er interressert i å forholde seg til færre og større virksomheter og at kunder ikke møter til avtalt tid. Det nevnes også prisbevisste kunder og liten markedsføring.

Skattekontoret vil til dette bemerke at A i åpningsmøtet uttalte at han har oppdrag for mange forsikringsselskaper og at han har nok oppdrag. Han trenger derfor ikke å annonsere sine tjenester. Når det gjelder pris, så vil skattekontoret bemerke at prisen som oftest ligger høyere i større virksomheter. Vurderingen i punktet ovenfor viser også at A faktisk har unnlatt å beregne merverdiavgift på enkelte oppdrag til private kunder. Dette gjør han i stand til å tilby billigere tjenester og at han kan konkurrere i pris mot de større virksomheter. De påståtte problemene med konkurranse i markedet og at kunder ikke møter til avtalt tid, synes ikke å harmonere med uttalelsene om at A har tilstrekkelig oppdrag.

Det er ved beregning av svikten i rapporten gjort et fratrekk med 10 % i disponibel tid til arbeid for at A på grunn av helsemessige årsaker bruker lenger tid på sine oppdrag. Skattekontoret har i sitt vedtak i tillegg gjort en ytterligere reduksjon i svikten for å hensynta dette forholdet.

For 2007 - 2010 er det i rapporten beregnet en svikt på hhv. 351 timer, 358 timer, 415 timer og 426 timer. En reduksjon av svikten til 210 timer, gir en reduksjon på hhv. 141 timer, 148 timer, 205 timer og 252 timer i forhold til rapporten. Beregnet antall utfakturerte timer blir etter dette:

 

Utfakturerbar tid for 2007 blir 585 timer, hvilket tilsier 50 % av antall arbeidstimer A faktisk har vært tilstede i virksomheten, utenom tida han har brukt på rod'en. For 2008 viser tilsvarende regnestykke at utfakturerbar tid blir 43 % av antall arbeidstimer. For 2009 blir utfakturerbar tid ca 52 % og for 2010 ca. 40 %. Det hevdes i klagen at A, dersom han hadde 100 % arbeidsevne og hadde god tilgang til jobber, sannsynligvis ville ligget på ca. 50 % faktureringsgrad og at utfakturerte timer ville være ca. 3-4 timer daglig. Skattekontoret viser til ovenstående vurdering som konkluderer med at foreliggende opplysninger viser at A må ha en arbeidsevne godt over 40 % av et normalarbeidsår, selv om han faktisk mottar 60 % uførepensjon. Beregnet utfakturerte timer, etter skjønnsmessig tillegg, utgjør for kontrollårene fra 2 til 2,7 timer pr. dag. Sett ut fra arbeidsevnen mener skattekontoret at beregnet utfakturerte timer er sannsynlig i As tilfelle og at det i reduksjonen av svikten til 210 timer i tilstrekkelig grad er hensyntatt at A har redusert arbeidsevne.

Det vises også til vurderingene foran, vedrørende uteholdte arbeidsordre. I flere tilfeller har virksomheten bokført mange færre timer enn arbeidsordren viser, mens bankkonto viser at A faktisk har mottatt betaling for de oppførte timer. Bare ordre 887 viser at A har jobbet 50 timer som ikke er fakturert. Et annet eksempel er ordre 884, hvor 25 timer ikke er fakturert.

Klager mener at det må være sammenheng mellom svikt i varekjøp og svikt i arbeidstimer. Som nevnt ovenfor har skattekontoret i sitt vedtak av 28.12.2012 valgt å ikke beregne tillegg i omsetning pga. svikt i varesalg, da det på varekontoen kunne være ført kostnader til andre ting enn deler mv. Uavhengig av svikt i varekjøp, konkluderer imidlertid vurderingen ovenfor med at det faktisk foreligger svikt i utfakturerte/bokførte arbeidstimer i hht. arbeidsordre som er funnet.

Det bemerkes også at det i As virksomhet er arbeidstimer som utgjør hoveddelen av omsetningen. Det medgår svært lite deler i forhold til antall arbeidstimer som brukes. Skattekontoret legger derfor til grunn at det kan legges til grunn svikt i arbeidstimer selv om svikt i varesalget er frafallt.

Det hevdes at det også er andre forhold som taler mot at det foreligger uteholdt omsetning. Det vises til privatforbruksberegninger. Skattekontoret vil bemerke at selv om privatforbruksberegninger ikke tilsier at det er uteholdt omsetning, så har ikke dette noe avgjørende betydning. As eget privatforbruk viser negative tall for alle år. Det er på grunn av at As privatforbruk må ses sammen med ektefellens privatforbruk at det blir positivt.

Hva gjelder saken I, vil skattekontoret bemerke at det alltid er individuelle vurderinger av den enkelte sak, og at det sjelden vil være de samme forhold i de forskjellige sakene. Selv om As virksomhet samarbeider med I, er det ikke anledning til å kommentere denne saken her. Etter denne vurderingen innstiller skattekontoret på å fastholde at det foreligger svikt i utfakturerte timer og at skattekontorets vedtak om økning av avgiftspliktig omsetning skal fastholdes.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.