Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 7806

  • Publisert:
  • Avgitt 06.10.2013
Saksnummer KMVA 7806

Klagenemndas avgjørelse ved skriftlig votering av 7. oktober 2013.

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Skjønn uteholdt omsetning ved ikke registrert byggevirksomhet. Skjønnsmessig fastsatte kostnader. Etterberegnet merverdiavgift og ilagt 40 % tilleggsavgift. Påklaget beløp utgjør kr 39 200.

Stikkord: Skjønn. Tilleggsavgift.

Bransje:  Byggevirksomhet

Mval 2009:  § 18-1 første ledd, bokstav a  

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring

 

        

        Innstillingsdato: 2. september 2013

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering av 7. oktober 2013 i sak KMVA 7806 – Klager, org.nr. xxx xxx xxx.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, organisasjonsnummer xxx xxx xxx, ble registrert i Enhetsregisteret 10. juli 1997 under næringskode 71.121 – Byggteknisk konsulentvirksomhet. Klager er et enkeltpersonforetak eid av A f.nr. XX. Foretaket er hjemmehørende i B.

Virksomheten har ikke vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Innehaver har ikke levert selvangivelse for næringsdrivende eller næringsoppgave for 2011. Det er ikke ført regnskap for 2011.

Skattekontoret avholdt kontroll i Klager for 2011. I forbindelse med kontrollen ble det utarbeidet en rapport datert 27. april 2012.

På bakgrunn av forhold funnet ved kontrollen varslet skattekontoret i brev av 5. april 2013 om etterberegning av merverdiavgift med netto kr 28 000 for 2011. Videre ble det varslet om ileggelse av tilleggsavgift. Skattekontoret mottok tilsvar, datert 14. mai 2013 fra innehaver A. Vedtak ble fattet 23. mai 2013.

Vedtaket er påklaget i brev datert 20. juni 2013, levert på skattekontoret 25. juni 2013. Klagen anses fremsatt rettidig. Det påklagede beløp utgjør følgende beløp:

Utgående mva Inngående mva Sum mva Tilleggsavgift Sum påklaget 78 000 50 000 28 000 11 200 39 200

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr Dokument Dato 1 Rapport  30.8.2012 2 Vedlegg til rapport  3 Varsel 5.4.2013 4 Tilsvar (benevnt som klage) 14.5.2013 5 Vedtak 23.5.2013 6 Klage 20.6.2013 7 Klagenemnda for mva-aug 2013 (Kommentarer til innstilling) 13.8.2013

Innstillingen er sendt A den 26. juli 2013, med beskjed om at innstillingen ville bli sendt Klagenemnda 14. august 2013. A har den 13. august 2013 gitt kommentarer til innstillingen.

Klagen gjelder Etterberegnet merverdiavgift på grunnlag av skjønnsmessig beregnet omsetning i byggevirksomhet. Skjønnsmessig fastsatt beløp for inngående avgift. 40 prosent tilleggsavgift.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontoret har med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd, bokstav a etterberegnet utgående merverdiavgift av uteholdt omsetning. Det ble funnet skjønnsadgang på bakgrunn av følgende forhold: • Kontrakt med byggherre C om tilbygg og ombygging av enebolig, datert 24. juni 2011 (vedlegg 1 til rapport) • Innbetalinger på A sin bankkonto • A var ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret, og hadde dermed ikke oppgitt avgiftspliktig omsetning.

Da det ikke finnes regnskap beregnet skattekontoret omsetningen ved skjønn ut fra innskudd på bankkontoen. Følgende innbetalinger på bankkontoen ble ansett som avgiftspliktig omsetning:   Dato  Tekst Ref.  Ansees som næring 1 28.01.11 Innskudd fra A 261082010                         3 000,00 2 22.02.11 Sparebanken Telemark,  102560013                        16 300,00 3 15.04.11 Sparebanken Telemark,  132470043                         1 500,00 4 22.05.11 Nettgiro fra D  11420839251                        12 600,00 5 25.05.11 Nettgiro fra E 11450184385                         4 550,00 6 28.06.11 Nettgiro fra E 11790972974                        10 000,00 7 Sum omsetning før mva-grensen på kr 50 000                          47 950,00 8 30.06.11 Nettgiro fra F  11810594737                      100 000,00 9 15.07.11 Nettgiro fra F 11960712751                      100 000,00 10 01.08.11 Nettgiro fra F  12130720604                      100 000,00 11 18.08.11 Nettgiro fra F  12300129467                        40 000,00 12 18.08.11 Nettgiro fra F  12300122803                        50 000,00 13 Sum omsetning etter mva-grensen på kr 50 000                      390 000,00 14 Herav beregnet 25 % utg. mva etter mva-grensen på kr 50 000                        78 000,00 15 Sum beregnet netto-omsetning 2011 etter mva-grensen på kr 50 000                      312 000,00 16 Sum omsetning før mva-grensen på kr 50 000                        47 950,00 17 Sum total omsetning  2011 - avgiftspliktig og avgiftsfri (linje 7 + linje 15)                      359 950,00 På dette grunnlaget la skattekontoret til grunn at utgående merverdiavgift skulle vært beregnet og innberettet med kr 78 000.

I forbindelse med kontrollen leverte A en mappe/et arkiv hvor det var oppbevart en bunke med kassakvitteringer for kontantkjøp. Kvitteringene er fra diverse byggevareforretninger og er datert i tiden virksomheten hadde kontrakt om tilbygg/ombygging. Sum av alle kvitteringene utgjør kr 281 451 inklusive merverdiavgift. Da kvitteringene var mangelfulle både med hensyn til hva som var levert og tilknytning til virksomheten, ble disse sett bort fra og inngående merverdiavgift ble etter dette fastsatt skjønnsmessig til kr 50 000. Det ble lagt til grunn at klager ikke bare hadde levert tjenester, men også materiell.

Tilleggsavgift ble ilagt med 40 prosent, da skattekontoret fant det bevist ut over enhver rimelig tvil at virksomheten i det minste grovt uaktsomt hadde unnlatt å registrere seg og oppgi merverdiavgift til staten. Det ble vist til at i byggekontrakten er kontraktsbeløpet "ink. mva". Dersom A ikke var klar over hva ordlyden innebar, anså skattekontoret det grovt uaktsomt å ikke skaffe seg rede på dette. Det ble også vist til at regnskapsmangelen hadde vanskeliggjort kontrollen, at det var gjennomgående feil, og at det undratte avgiftsbeløp var betydelig ut fra virksomhetens art og omfang.

Klagers innsigelser A har i brev datert 20. juni 2013 påklaget vedtaket på tre punkter. For det første anføres at noen av innskuddene på bankkonto ikke er omsetning. Videre at kostnadene reelt er langt høyere enn hva skattekontoret har lagt til grunn. Endelig anføres ilagt tilleggsavgift er urimelig.

Disse tre anførslene går frem av klagen, men er nærmere forklart i tilsvar av 14. mai 2013. Anførslene gjengis i det følgende hver for seg:

Innskudd bankkonto Innskuddene nummerert som post 1 – 6 i tabellen ovenfor er ifølge A ikke omsetning.

Post 1 er penger A fikk tilbake for kjøpt valuta for en kamerat. Det vises til kontoutskrift for perioden 1. desember 2010 – 31. desember 2010, vedlagt klagen. Her går det frem at det den 10. desember er gått kr 3 648 ut av konto. Betalingen er merket "Valuta Til Kasse utenlands".

Post 2 er betaling for flybillett til reisebyrå. Det vises til kontoutskrift for 1. februar 2011 – 28. februar 2011 hvor det framgår at nettgiro til E Travel AS er betalt den 22. februar med kr 6 100.

Post 3 er sparepenger til en datter som skulle settes på hennes konto senere. Det vises til kontoutskrift for 1. april 2011 – 30. april 2011 som viser at det er betalt kr 1 500 til G den 15. april.

Post 4 består av to deler; refusjon for utlegg materialer kr 6 600, og kr 6 000 i lønn for utført arbeid. Vedlagt tilsvaret ligger bekreftelse datert 4. mai 2013 fra H som dokumentasjon. Klager finner det helt utrolig at skattekontoret blander kortene sammen når det gjelder denne posten. Når personen det gjelder signerer bekreftelse på de faktiske forhold, så velger skattekontoret likevel å se bort fra dette. Utlegget på kr 6 600 hadde ingenting med det skattekontoret skriver om. Det gjaldt et garasjeprosjekt.

Post 5 og 6 er tilbakebetaling av lån til innkjøp av brukte bærbare PC-er til en kollegas barn, samt utlegg for kjøp av fliser/gulvmaterialer til kollegaen. Vedlagt tilsvaret ligger en ikke signert bekreftelse datert 30. april 2013 fra E.

Klager anser det urimelig og urettferdig at han skal beskattes for datterens sparepenger og penger han har lånt til andre. Han står helt maktesløs overfor et rigid system med manglende sunn fornuft i håndhevelsen av loven. Videre finner han skattekontorets måte å behandle ham på som arrogant.

Kostnader Det anføres at byggeprosjektet ifølge kontrakten med F hadde en langt høyere kostnadsramme enn fradraget skattekontoret har innrømmet ved sitt skjønn. Det vises til uttalelse av 14. mai 2013 fra takstmann I (tilsvarets vedlegg 3), hvor han bekrefter at tilbygget/ombyggingen ville ha kostet mellom kr 850 000 og kr 900 000 om det var utført av et byggefirma. I var også As sakkyndige vitne i rettssaken som fulgte da F stevnet A for feil og mangler ved utførelsen av kontrakten. Dommen er vedlagt tilsvaret (i vedlegg 3). Klager mener skattekontorets skjønn er helt feil da han reelt umulig kan ha hatt en fortjeneste på kr 160 000 på prosjektet. Det vises til alle vanskelighetene og forsinkelsene som oppsto underveis i prosjektet, og som medførte høyere kostnader. A anfører at han brukte pengene opp på blant annet bedre løsninger for byggherre, og at disse var dyrere og aldri ble betalt fra byggherren. I tillegg forlot han byggeplassen i sinne, og fikk da dessverre ikke med seg en pose med kvitteringer og kassalapper samt en del verktøy.

Klager finner det utrolig at skattekontoret ikke hensyntar hans forklaringer, og anser de skjønnsmessige beløpene ikke bare hypotetisk, men helt vilt.

Tilleggsavgift Klager finner det helt urimelig at han, i tillegg til å bli rammet av et helt urimelig skjønn, skal straffes med 40 % tilleggsavgift. Manglende kunnskap og erfaring i forhold til drift av firma blir straffet til de grader, i stedet for å veilede og hjelpe. Når det gjelder manglende innrapportering til myndighetene, så gjorde han dette i påvente av dom etter tvisten med byggherre.

Klagers kommentarer til innstillingen til Klagenemnda Klager anfører at han ikke har gjort noe ulovlig, slik skattekontoret fremstiller saken. Skattekontoret har referert påstander om at Klager i flere år har drevet snekkerarbeid fra dommen. Disse påstandene er ikke sanne, men dommeren trodde på motparten og la det til grunn uten å kreve dokumentasjon. Klager har drevet med snekkerarbeid en stund, men ikke i flere år. Stort sett har han deltatt i dugnad og ikke mottatt noen form for betaling.

Klager er fullt klar over at det er ulovlig og straffbart å jobbe svart. Det ville være dumt å begå slike ulovligheter og samtidig gjøre det lett å avdekke ved å la pengene gå inn på bankkonto. Det stemmer at han fikk betalt fra byggherren over bankkonto og at han ikke har ført regnskap med alle krav det fører med seg. Faktum er imidlertid at alle disse kravene som følger av bokføringsreglene mv. var han ikke kjent med før kontrollen. Han kan huske at han tok kontakt med Skatt sør ved starten av prosjektet. Han fikk da utlevert mange brosjyrer og annet lesestoff som han dessverre aldri fikk lest.

Når det gjelder visittkort som er nevnt, så var dette noe som ble bestilt på nett fra Vistaprint rett før byggherren tok kontakt.

Utskrift fra Paypal-konto, som er levert tidligere under kontrollen, viser overførsel til flere tv-stasjoner og humanitære organisasjoner. Noen av innskuddene på bankkonto var fra folk som ville bidra.

At firma ble registrert i 1997 skyldtes at Klager den gang gikk på ettårig kurs i J. Noen studenter etablerte da egen virksomhet med god hjelp fra det offentlige. Også Klager gjorde dette, men kom aldri lenger.

Det har altså vært en rekke uheldige omstendigheter. Klager presiserer at han har manglende erfaring og kunnskap når det gjelder drift av firma. Det var hans ansvar å søke hjelp, men fordi det var dyrt valgte han det dessverre bort.

Klager ber nemnda hensynta hans redegjørelse. Han anbefaler en befaring av bygget for å få fullt innblikk i prosjektets art og omfang, noe som vil underbygge hans forklaringer.

Skattekontorets vurderinger av klagen Det er på det rene at A har drevet avgiftspliktig virksomhet uten å oppgi dette, såkalt svart omsetning. Av dommen som gjelder byggeprosjektet kontrakten omhandler, går det frem at A i flere år har arbeidet med snekkerarbeid i tillegg til jobb som tolk i K kommune. Videre går det frem av dommen at A i løpet av forhandlingene om oppdraget ga byggherren sitt visittkort, som hadde følgende tekst:

"Klager • Prosjektering • Rehabilitering av bolig, inn og –utvendig • DAK-tegning A Ingeniør".

Ifølge dommen var det viktig for byggherren, på grunn av rykter om andre byggherrer som hadde hatt problemer med A, å ha en skriftlig kontrakt. A ønsket i utgangspunktet ikke å inngå skriftlig kontrakt.

Det er ikke ført regnskap for virksomheten, og A har brukt sin private bankkonto i virksomheten.

Innskudd på bankkonto Klager har hatt avgiftspliktig omsetning som ikke er bokført. Han har videre mottatt betaling for oppdrag i virksomheten til samme bankkonto som han har brukt til private formål. Skattekontoret anser derfor at det er klager som må dokumentere eller sannsynliggjøre at uidentifiserte innskudd på bankkontoen ikke gjelder avgiftspliktig omsetningen. Under kontrollen har A fått anledning til å forklare seg om de ulike innskuddene. En rekke av innskuddene er på grunnlag av hans forklaring blitt ansett sannsynlig private, og holdt utenfor etterberegningen.

De gjenstående innskuddene, post 1 – 6 i tabellen ovenfor, er ikke dokumentert eller sannsynlig private. Påstand om kjøp av valuta, flybillett og datters sparepenger er ikke dokumentert på noen måte. Når det gjelder flybillett og datters sparepenger er det vist til at det er gått penger ut av samme konto i nært tidsrom. Flybilletten har ikke samme beløp, og angående sparepenger, så er dette et rundt beløp (kr 1 500), så det er vanskelig å knytte sammen et innskudd den ene dagen med en betaling den andre dagen. Skattekontoret betviler ikke at klager kan ha betalt kr 1 500 til datterens sparekonto, men dette trenger ikke bety at pengene ikke kommer fra avgiftspliktig omsetning.

Når det gjelder post 4 har klager anført at dette gjelder utlegg for materialer og lønn for utført arbeid med en garasje. Vedlagt tilsvaret er signert bekreftelse fra H. Skattekontoret legger til grunn at garasjeprosjektet inngår i den avgiftspliktige virksomheten, selv om det skulle være slik at H og A er bekjente.

Det er anført at nettgiro fra E er betaling for utlegg til kjøp av av PC-er og fliser. Dette søkes dokumentert med en ikke signert bekreftelse fra E. E er tidligere forlovede, nabo og opptrådte på vegne av byggherre/saksøker under forhandlingene og byggingen av prosjektet som nevnte dom omhandler.

Skattekontoret har bedt fremlagt kvitteringer. Klager har forklart at selger ikke kan finne bilag fordi de ikke visste hvilket navn PC-ene sto på. Forøvrig har klager, på spørsmål fra skattekontoret under kontrollen, forklart at lønn ikke nødvendigvis ble betalt i penger, men like gjerne kunne være naturalia, som for eksempel at skyldneren kjøpte noe for mottaker. Etter skattekontorets oppfatning er også dette et moment som tilsier at kjøp av varer eller tjenester ikke nødvendigvis er til betaler, men kan være betaling for mottatte varer eller tjenester fra en tredjemann.

På bakgrunn av at klager har innrettet seg slik at det ikke er mulig å kontrollere inntektene, og at næring og privatøkonomi er blandet sammen, må det stilles krav om dokumentasjon eller i hvertfall at påstanden sannsynliggjøres ut over 50 %. Ellers vil skattytere som har drevet svart virksomhet unngå etterberegning bare ved å sette frem påstand om at en udokumentert inntektspost er privat.

På denne bakgrunn fastholder skattekontoret at postene 1 – 6 i tabellen ovenfor skal anses som omsetning etter merverdiavgiftsloven. At det ikke er etterberegnet avgift av disse postene skyldes at skattekontoret under kontrollen antok at virksomheten kunne være nystartet og dermed ikke skulle avgiftsberegnes for omsetning/uttak opp til registreringsgrensen på kr 50 000.

Kostnader Nøyaktige kostnader i klagers virksomhet kan ikke fastslås, da det ikke er ført regnskap og oppbevart fullstendig regnskapsmateriell. På denne bakgrunn er kostnadene fastsatt skjønnsmessig til 60 % av omsetningen (Utgående merverdiavgift kr 78 000/inngående merverdiavgift kr 50 000).

Påstanden om at forsinkelser og problemer medførte høyere kostnader er ikke dokumentert. Det er lagt frem en uttalelse fra takstmann om at prosjektet ville kostet mye mer om det var utført av et byggefirma. Faktum er imidlertid at kontrakten lød på kr 460 000, slik at den konkrete kostnadsrammen må ha ligget under dette. Det har formodningen mot seg at en profesjonell næringsdrivende påtar seg oppdrag som han vet han vil tape på.

Når det gjelder forsinkelser og problemer, så kan slikt generelt oppstå som følge av feilkalkulering og/eller manglende kunnskap. Det store gapet mellom takstmannens vurdering av hva et slikt prosjekt vil koste, og kontraktssummen, kan tyde på at dette er tilfelle. Imidlertid viser dommen at klager, i strid med byggherrens bestilling og arkitektens tegninger, valgte andre og billigere løsninger. Arbeidet ble heller ikke fullført, idet konflikten mellom klager og byggherre medførte at klager forlot byggeplassen.

At klager ved dom 4. desember 2012 er blitt pålagt å betale erstatning til byggherren, kan heller ikke medføre høyere kostnadsfradrag i 2011.

Skattekontoret finner det på denne bakgrunn ikke sannsynliggjort at skjønnsfastsatt inngående avgift i kontrollperioden på kr 50 000, er for lavt.

Tilleggsavgift A kom fra Iran til Norge i 1986. Han var da 22 år gammel. I 1996 registrerte han enkeltmannsforetaket Klager i Enhetsregisteret.

Det vises til det som er referert ovenfor vedrørende at A har opptrådt som selvstendig næringsdrivende med visittkort mv., men ikke ønsket skriftlighet og heller ikke på annen måte sørget for dokumentasjon. Ifølge kontrakten var summen "ink. mva". Skattekontoret mener at disse forholdene viser at han sannsynligvis har vært klar over at han ved å regelmessig påta seg oppdrag som snekker/tømrer mot betaling, har brutt norsk lov. I hvertfall må overtredelsen anses utført i det minste ved grov uaktsomhet.

Klager har fremholdt at han avventet innrapportering til myndighetene i påvente av dom etter tvisten med byggherre. Videre at han har manglende erfaring i forhold til drift av firma. Skattekontoret bemerker at den som driver avgiftspliktig virksomhet i utgangspunktet plikter å sette seg inn i relevant regelverk. Hvis det er behov, plikter han selv å søke hjelp. A har bodd i Norge siden 1986, og hans enkeltpersonforetak har vært registrert i Enhetsregisteret siden 1996. Skattekontoret legger derfor til grunn at A har alminnelig kjennskap til norsk lov, samt at han ikke mangler erfaring i forhold til drift av firma. Det anses bevist utover enhver rimelig tvil at merverdiavgiftsloven er overtrådt, at staten ved dette ble påført tap, og at overtredelsen er utført i det minste ved grov uaktsomhet.

Valg av sats på 40 eller 60 % tilleggsavgift avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold, herunder om det foreligger skjerpende omstendigheter. Skattekontoret har i sitt vedtak ilagt 40 % tilleggsavgift på bakgrunn av regnskapsmangelen som har vanskeliggjort kontrollen, at det foreligger gjennomgående feil og mangelfulle rutiner, og at beløpet er betydelig ut fra virksomhetens art og omfang. Skattekontoret kan ikke se at det i klagesaken er kommet fram opplysninger som tilsier at denne vurderingen er feil og at det er ilagt for høy tilleggsavgift.

Skattekontorets vurdering av klagers kommentarer til innstillingen Grunnlag for etterberegningen er innskudd på bankkonto og et uomtvistelig oppdrag om ombygging/tilbygging av en bolig. Innskuddene på bankkonto gjelder i hovedsak dette oppdraget. I tillegg er det enkelte innskudd som skattekontoret har lagt til grunn også gjelder omsetning i snekkervirksomhet. Disse innskuddene er imidlertid ikke avgiftsberegnet, da det ble lagt til grunn at de utgjorde omsetning opp til beløpsgrensen for registrering. Dersom en holder disse innskuddene utenom, blir spørsmålet om de første kr 50 000 av omsetningen knyttet til byggeprosjektet som er kjent, skal holdes utenfor avgiftsberegningen. Ut fra sakens opplysninger kan det se ut til at Klager har drevet snekkervirksomhet også tidligere. Klager har i sine kommentarer til innstillingen benektet dette og forklart at registrering i Enhetsregisteret, kjøp av visittkort osv. var tilfeldigheter som slo uheldig ut. Disse anførslene er imidlertid ikke dokumentert, og tatt i betraktning de øvrige forhold finner skattekontoret det mest sannsynlig at det ikke skal tas høyde for en ny omsetningsgrense. Uansett gjenstår at den etterberegnede avgiften som klagen gjelder uten tvil gjelder avgiftspliktig omsetning av byggetjenester. Skattekontoret fastholder derfor vedtaket hva gjelder utgående avgift.

Når det gjelder spørsmålet om størrelsen på inngående avgift til fradrag er ikke dette berørt i Klagers kommentarer til innstilling. Det vises derfor til vår vurdering ovenfor.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Skattekontorets vedtak av 23. mai 2013 fastholdes.             

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.