Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8014

  • Publisert:
  • Avgitt 17.02.2014
Saksnummer KMVA 8014

Klagenemndas avgjørelse av 17. februar 2014 

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Etterberegning av utgående avgift pga. manglende innberetning av omtvistet krav.    Samlet påklaget beløp utgjør kr 6 235 260

 

Stikkord:  Utgående avgift  - manglende innberetning av omtvistet krav

 

Bransje:  Maskinentreprenørvirksomhet

 

Mval:   § 18-1 første ledd nr. 2

 

Skatteetaten.no: Omsetning    Skjønnsfastsettelse og endring

 

 

 

          Innstillingsdato: 24. januar 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 17. februar 2014 i sak KMVA 8014 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, har vært i registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 1. termin 1998. Selskapet driver maskinentreprenørvirksomhet.

På bakgrunn av oppgavekontroll for 1. termin 2013 fattet skattekontoret den 16. september 2013 vedtak om etterberegning av avgift og renter.

Klage fra advokat A, Advokatfirmaet B AS er mottatt 11. oktober 2013. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør: Termin Utgående avgift 1/2013 6 235 260 Sum  6 235 260

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr. Dokument Dato 1 Merknad utkast til klageinnstilling 10.01.14 2 Utkast til klageinnstilling 18.12.13 3 Klage 11.10.13 4 Vedtak om etterberegning 16.09.13 5 Varsel om etterberegning 22.08.13 6 Tilsvar varsel kontroll 27.06.13

Klagen gjelder Klagen omfatter følgende forhold: 1. Etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 6 235 260 pga. manglende innberetning av omtvistet krav.

Sakens faktiske forhold Virksomheten driver maskinentreprenørvirksomhet med hovedkontor i C.

Utgangspunktet for kravet er en kontrakt mellom Klager AS og D AS (D) vedrørende prosjektet "E, F tunellen", hvor Klager var underentreprenør i D' entreprise med Statens vegvesen.

I tilknytning til kontrakten har det oppstått endringsarbeider og uenighet mellom partene om hvem som skal bære risikoen for at framdriften i prosjektet ble liggende etter planen. I tillegg er det uenighet om D var berettiget til å heve kontrakten med Klager. Dette ble gjort 2. november 2012. Klager sendte krav om sluttoppgjør 22. januar 2013. D tok ut stevning mot Klager 19. april 2013. Klager leverte tilsvar og motsøksmål mot D 17. juni 2013. Saken er nå til behandling i retten.

Ved innlevering av omsetningsoppgaven for 1. termin 2013 ble følgende opplyst:

"Vi har valgt  å trekke ut omsetning på kr. 33.354.699,- (eks. mva) i denne oppgaven, med begrunnelse i merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 (1) bokstav d). Bakgrunnen til dette er at vi som entreprenør er i en tvist med hovedentreprenør i et veibyggingsprosjekt. Vi har sent  hovedentreprenøren en sluttfaktura på nevnte beløp med tillegg for mva. (Mva-beløpet utgjør kr. 8.338.675,-). Hovedentreprenøren har avvist hele fakturaen (kravet), og kommet med motkrav til oss. Saken er nå på tur til rettssystemet. Ut ifra det vi vet i dag, anser vi vårt krav som uerholdelig."

Kravet er nedjustert ved at kr 8 413 727 er kreditert. Det samlede krav er da kr 24 941 043 (eks. mva) og ikke kr 33 354 699 som opplyst i merknad til omsetningsoppgaven.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket:

"Det er opplyst i altinn at dere har valgt å trekke ut omsetning på kr. 33.354.699,- (eks. mva) i denne oppgaven, med begrunnelse i forskriften til merverdiavgiftsloven § 4-7-1 (1) bokstav d). Bakgrunnen til dette er at dere som entreprenør er i en tvist med hovedentreprenør i et veibyggingsprosjekt. Dere har sent hovedentreprenøren en sluttfaktura på nevnte beløp med tillegg for mva. (Mva-beløpet utgjør kr.8.338.675,-). Hovedentreprenøren har avvist hele fakturaen (kravet), og kommet med motkrav til dere.

Deres advokat, G, ved H, opplyser at dette vil bli behandlet i retten tidligst i september/oktober 2013.

Skattekontoret ser slik på saken: Så lenge det foreligger en tvist om vederlagets størrelse, er skattekontoret av den oppfatningen at dette kan munne ut i en eventuelt ettergivelse. En tapsføringen kan derfor ikke å anse som et tap på krav etter merverdiavgiftsloven. Det er heller ikke anledning å ikke innberette fakturert omsetning.

Merverdiavgiften er beregnet følgende: kr 24 941 043 x 0,25 = kr 6 235 260,-"

Klagers innsigelser Klager anfører for det første tap på krav som grunnlag for å anse etterberegningsvedtaket som ugyldig, jf. merverdiavgiftsloven § 4-7.

Det vises til at det av nevnte bestemmelse framgår at tapet må være endelig konstatert. I BFU 39/04 har Skattedirektoratet lagt til grunn at det ikke foreligger tap der en entreprenør saksøker byggherren for å oppnå betaling av kravet med renter. Klager er enig i dette utgangspunktet da en entreprenørs rettslige skritt nettopp viser at han ikke anser fordringen som endelig konstatert tapt. 

Saken skiller seg fra dette utgangspunkt på et sentralt punkt ved at det ikke er kreditor som har gått til søksmål mot debitor for å inndrive kravet. Det er D som har gått til søksmål mot Klager. Klager hadde da lite å tape på et motsøksmål. Dette til tross for at Klager pga. konflikten og signalene fra motparten har vurdert kravet som uerholdelig og under andre omstendigheter ville ha innstilt innfordringen. Det anføres at motsøksmålet ikke kan ha noen betydning for vurderingen av om kravet er endelig konstatert tapt, da etterfølgende begivenheter ifølge praksis ikke skal tillegges vekt ved denne vurderingen. Klager anså kravet mot D som tapt før beslutningen om motsøksmål ble tatt.

Det anføres videre at merverdiavgiftsloven § 4-7 er begrunnet i hensynet til kreditor, idet det vil være urimelig om kreditor må svare avgift på en fordring som er tapt pga. debitors forhold. Klager mener de har ivaretatt sin aktsomhetsplikt når det gjelder oppfølgingen av selskapets fordring mot D, og at det er gjort det som rimelig kan forventes for å få innfordret kravet. Som underentreprenør på et stort prosjekt anså ikke Klager det som en mulighet å avslutte kontrakten på et tidligere tidspunkt for å unngå det tap selskapet har blitt påført.

Klager anfører for det andre at etterberegningen må anses ugyldig fordi det er et omtvistet krav. Det vises til merverdiavgiftsloven § 15-9 om tidfesting hvor det framgår at omsetningen skal oppgis i omsetningsoppgaven for den terminen dokumentasjonene er utstedt. Ifølge forarbeidene, Ot.prp. nr. 76 (2008-2009) s. 79, ble ikke bestemmelsens materielle innhold endret eller innskjerpet i forhold til tidligere lovs § 32.

Kravet på D er så usikkert at det ikke kan bokføres etter reglene om god regnskapsskikk. Det vises til en konkret sak (klagesak 3874 av 3. oktober 1997) hvor Skattedirektoratet i et omgjøringsvedtak la til grunn at så lenge det ikke var i samsvar med god regnskapsskikk å bokføre et omtvistet krav, skulle merverdiavgiften heller ikke innberettes og innbetales. Denne fortolkningen må fremdeles anses å være gjeldende rett, også etter ny merverdiavgiftslov, da det ikke er noen materiell endring i den nye lovbestemmelsen sammenholdt med den tidligere.

Skattekontorets vurdering av klagen Klager' manglende innberetning og innbetaling av sitt krav mot D er begrunnet i at det er uerholdelig, jf. merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 bokstav d.

Etter skattekontorets vurdering reiser saken to spørsmål: For det første om det er grunnlag for en korrigering av beregningsgrunnlaget på en utestående fordring fordi den må anses endelig konstatert tapt, jf. merverdiavgiftsloven § 4-7. For det andre om et omtvistet krav kan unnlates innberettet og innbetalt, jf. merverdiavgiftsloven § 15-9.

Tap på krav Etter merverdiavgiftsloven § 4-7 kan beregningsgrunnlaget korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens betalingsevne, anses endelig konstatert tapt. Hva som anses som et endelig konstatert tap følger av merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1.

Som det framgår av bestemmelsen er det beregningsgrunnlaget på en fordring som det tidligere er beregnet merverdiavgift av som kan korrigeres når endelig tap er konstatert. I det ligger en forutsetning om at kravet er innberettet. Manglende innberetning og innbetaling av en fordring kan ikke begrunnes i merverdiavgiftsloven § 4-7.

Etter skattekontorets vurdering kan det aktuelle kravet ikke anses endelig konstatert tapt etter merverdiavgiftsloven § 4-7, jf. merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1. Det er uenighet mellom partene om kravet. Om Klager overhodet har et krav, og størrelsen på dette, er ikke endelig avklart. Det er heller ikke avklart om D mangler evne til å betale kravet. Manglende betalingsvilje som følge av uenighet om kravet har i praksis ikke blitt ansett tilstrekkelig til at avgiften kan tilbakeføres. Motsøksmålet har dermed ingen avgjørende betydning i denne sammenheng. Poenget er at det ikke er endelig avklart om Klager har et krav.

Klager viser til at bestemmelsen er begrunnet i hensynet til kreditor, idet det vil være urimelig om kreditor må svare avgift av en fordring som er tapt på grunn av debitors forhold. Til dette vil skattekontoret bemerke at om Klager får medhold i at de har et krav vil virksomheten på et senere tidspunkt kunne korrigere dette med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 4-7, dersom det viser seg at D ikke kan betale.

Omtvistet krav Etter merverdiavgiftsloven § 15-9 første ledd skal merverdiavgiften oppgis i omsetningsoppgaven for den terminen dokumentasjon er utstedt. Etter denne bestemmelsen er det fakturadato som er bestemmende for når avgiften skal innberettes (periodiseres).

Klager viser til tidligere lovs § 32 og at bestemmelsens materielle innhold ikke er endret. Etter denne bestemmelsen skulle beløpene tas med i omsetningsoppgaven for den termin de var registrert i regnskapssystemet etter regnskapslovens bestemmelser. Slik er det ikke lenger. Etter merverdiavgiftsloven § 15-9 er det fakturadato som er bestemmende, forutsatt at faktura er utstedt innen bokføringsforskriftens frister. Det som avgjør tidspunktet for utstedelse av salgsdokumentasjon vil da være 'leveringstidspunktet'. Ved bokføring i avgiftsrettslig sammenheng er det realisasjonsprinsippet, og ikke forsiktighetsprinsippet, som gjelder. 

Det er dermed ikke anledning til å unnlate å innberette og innbetale den utgående avgiften før kravet er endelig avklart, selv om det underliggende kravet er omtvistet. Slik innberetning skal skje i den termin fakturaen er utstedt. Dette er lagt til grunn i KMVA 5893, som det er vist til i Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave 2013 s. 781.

Dersom Klager ikke får medhold i at de har et krav, vil beregningsgrunnlaget kunne korrigeres i ettertid.

Klagers merknader til innstillingen Utkast til klageinnstilling ble 18. desember 2013 oversendt klager for eventuelle merknader. Klager har kommet med merknader i brev av 10. januar 2014.

I pkt. 1 og 2 gjentas sakens faktum samt klagers anførsler knyttet til avgiftsbehandlingen av usikre krav. I pkt. 3 vises det igjen til at en etterfølgende begivenhet som Klager sitt motsøksmål ikke kan ha noen avgjørende betydning for vurderingen av om kravet er endelig konstatert tapt.

Klager mener at skattekontorets vedtak ikke er i samsvar med langvarig og fast forvaltningspraksis. Skattekontoret viser til Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave 2013 s. 781 og klagenemndsavgjørelse KMVA 5893 uten noen videre begrunnelse. Avgjørelsen er i strid med hva som har vært ansett som korrekt tolkning av den tidligere merverdiavgiftslov § 32 første ledd, jf. merverdiavgiftsloven § 15-9.

Skattekontorets vurdering av klagers merknader Klagers hovedanførsel er at det etter langvarig og fast forvaltningspraksis ikke samsvarer med god regnskapssikk å bokføre et omtvistet krav, og at merverdiavgiften da heller ikke skal innberettes og innbetales. Som skattekontoret allerede har redegjort for er det etter § 15-9 fakturadato som er avgjørende for når avgiften skal tas med i omsetningsoppgaven, og ikke den termin beløpene er registrert i regnskapssystemet etter regnskapslovens bestemmelser slik som etter tidligere merverdiavgiftslov § 32. Dette er også lagt til grunn i KMVA 5893, som det er vist til i avgiftshåndboken. Skattekontoret er for øvrig enig med klager i at motsøksmålet ikke har noen betydning for vurderingen av om kravet er endelig konstatert tapt. Det har vi også lagt til grunn i vår redegjørelse ovenfor.

Skattekontoret kan ikke se at det framkommer nye opplysninger som endrer vår vurdering av saken.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede etterberegningen stadfestes

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Ongre var inhabil i denne saken.

Nemndas medlemmer Rivedal, Slettebøe, Frøystad, Stenhamar og Hines Grape sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.