Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Tilbakeføring av fradragsført  inngående merverdiavgift grunnet manglende legitimasjon, samt ileggelse av tilleggsavgift

Påklaget beløp utgjør inklusive tilleggsavgift kr. 37 575

Stikkord: 
Legitimasjonskrav  
Uriktig fradragsføring  
Tilleggsavgift

Bransje:  Oppføring og vedlikehold av bygg

Mval:   
§ 15-10 (1) og bokføringsforskriften § 5-1-1 nr. 2 og § 5-1-2 (1)    
§ 18-1 (1) bokstav b    
§ 21-3  

Skatteetaten.no: 
Omsetningsoppgave og dokumentasjonsplikt    
Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

          Innstillingsdato: 30. oktober 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 15. desember 2014 i sak KMVA 8365 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 3. termin 2009. Virksomheten er registrert under bransjen oppføring og vedlikehold av bygg samt investering i andre foretak som driver slik virksomhet.

På bakgrunn av oppgavekontroll fattet skattekontoret vedtak den 16.06.2014 om etterberegning av inngående avgift med kr 31 445 og ileggelse av tilleggsavgift med kr 6 262. En mindre del av etterberegningen er ikke påklaget (mva. kr. 132/bilag 152). Påklaget beløp utgjør dermed kr 31 313. (Det er ikke beregnet tilleggsavgift i forhold til bilag 152.)

Påklaget beløp utgjør:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Saken er ikke innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheten.

Skattekontorets innstilling er forelagt klager. Skattekontoret har ikke mottatt merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr. 1 Dokumentnavn  Dato
1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag  26.02.2014
2 Varsel om fastsettelse  15.05.2014
3 Bilag 131 betaling + ny faktura  02.06.2014
4 Bilag 151 betaling + ny faktura 02.06.2014
5 Bilag 153 betaling + ny faktura 02.06.2014
6 Brev til Skatt x  02.06.2014
7 Vedtak om etterberegning  16.06.2014
8 Klage på vedtak om etterberegning av mva  19.06.2014
9 Faktura nr. 99,100 og 101 25.09.2014
A1 Klagenemndas avgjørelse nr. 3407 KMVA.1996.3407
A2 Klagenemndas avgjørelse nr. 7643 KMVA.2013.7643

Klagen gjelder:

Klagen omfatter følgende forhold:

1. Etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift i 6. termin 2013 på grunn av manglende legitimering av kjøper (kr 31 313).

2. Ilagt 20 % tilleggsavgift på etterberegnet inngående avgift på bakgrunn av manglende legitimering av bilag og uriktig fradragsføring, kr 6 262.

1. Etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift

1.1 Sakens faktum

Skattekontoret fattet 16.06.2014 vedtak om tilbakeføring av feilaktig fradragsført inngående merverdiavgift på grunn av manglende legitimering av bilag og et uriktig krevd fradrag for inngående merverdiavgift (feilpostering). Etterberegningen i forhold til feilposteringen (bilag 152 – kr 132) er ikke påklaget.

Den manglende legitimering av bilag gjelder tre fakturaer fra A (bilag 131/fakturanr. 99, bilag 151/fakturanr. 100 bilag 153/fakturanr. 101), som alle er utstedt til "Klager". Daglig leder i Klager AS driver også enkeltpersonforetaket B, org. nr. xxx. Enkeltpersonforetaket er også registrert i Merverdiavgiftsregisteret for tilsvarende virksomhet som Klager AS ("oppføring av bygninger", næringskode 41.200). Både innehaver/daglig leder og forretningsadresse er identisk for begge selskaper. Tvistetema i saken er hvorvidt det er grunnlag for å fradragsføre ovennevnte bilag i Klager AS, til tross for at de er stilet til "Klager".

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak:

"Begrunnelse for vedtak om etterberegning av merverdiavgift:

Selskapet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret for oppføring og vedlikehold av bygg samt investering i andre foretak som driver slik virksomhet.

Skattekontoret har avdekket to kritikkverdige forhold. Det gjelder legitimering av bilag og et uriktig krevd fradrag for inngående merverdiavgift på årsavgift mesterbrev.

Manglende legitimering av bilag:

Sakens faktum:

Selskapet har mottatt tre salgsdokumenter (fakturaer) fra A (bilag 131, 151,153). Salgsdokumentene er stilet til Klager.

Daglig leder B driver også et enkeltpersonforetak som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

Selskapet har nå mottatt tre salgsdokumenter fra A hvor kjøpers navn er endret.

Selskapets kommentar:

Selskapet viser til at saken gjelder ufullstendig adresse med manglende "AS" på tre salgsdokumenter (fakturaer) fra A.

Selskapet har vært i kontakt med A og bedt virksomheten om å rette på forholdene det siktes til. Virksomheten har endret adressen og skrevet ut ny salgsdokumenter som vi nå har mottatt.

Det er vedlagt kopi av betalingen som har gått ut fra Klager AS sin konto i Handelsbanken.

Enkeltpersonforetaket er kun knyttet til en landbrukseiendom i X i X (C) som i all vesentlig grad er tuftet på produksjon av skogplanter. Produksjon av skogplanter er derimot mer eller mindre avviklet på grunn av lav omsetning og etterspørsel de siste årene. Bygningsmasse og kjølelager knyttet til eiendommen holdes i hevd ved hjelp av noe omsetning av bringebær.

Lovhjemmel:

I medhold av merverdiavgiftsloven § 8-1 fremgår det at et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

Forskrift om bokføring § 5-1-1 nr. 2 om innhold i salgsdokument og § 5-1-2 om oppgivelse av partene fremgår det at salgsdokument skal inneholde navn og adresse til kjøper jf. merverdiavgiftsloven § 15-10.

Bokføringsforskriften gir kjøper plikt til aktsomhet. Plikt til aktsomhet vil si at kjøper er ansvarlig for å sjekke at navnet og adressen er korrekte.

Skattekontorets vurdering:

Spørsmålet blir om selskapet har rett til å fradragsføre inngående merverdiavgift på salgsdokumenter stilet til Klager.

Når kjøper er nevnt med et annet navn enn avgiftspliktige, ser det ut til at kostnadene ikke gjelder den avgiftspliktige. Dersom kostnadene gjelder Klager AS, er det feil på salgsdokumentene utstedt til Klager.

Det er langvarig praksis for at salgsdokumenter utstedt til andre enn angjeldende næringsdrivende ikke kan gi grunnlag for fradragsføring av inngående merverdiavgift på hans hånd. Bakgrunnen for den strenge praksisen er faren for at salgsdokumentene blir fradragsført i både enkeltpersonforetaket og aksjeselskapet. Vi viser til Merverdiavgiftshåndboken side 800 tredje avsnitt.

At det er aksjeselskapet som har betalt for utført tjenester legitimerer ikke at kostnaden tilhører aksjeselskapet. Skattekontoret finner derfor ikke at inngående merverdiavgift vedrørende Klager kan bli fradragsført i aksjeselskapet Klager AS sin omsetningsoppgave for 6. termin 2013. At selger har endret adresse og skrevet ut nytt salgsdokument endrer ikke denne saken. Vi viser her til det som er nevnt i tidligere varsel om at selger må sende kreditnota. Skattekontoret gjør oppmerksom på at det ikke er tillatt å korrigere salgsdokumenter som allerede er utstedt.

Oversikt over kostnader fakturert fra A til Klager:

Bilagsnummer Netto kostnadsbeløp Merverdiavgift 131 Kr 58 821 Kr 14 705 151 Kr 46 272 Kr 11 568 153 Kr 20 160 Kr 5 040 Sum Kr 125 253 Kr 31 313

Skattekontoret har på bakgrunn av ovennevnte opplysninger fattet vedtak i medhold av merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b om tilbakeføring av fradragsført inngåendemerverdiavgift med kr 31 313.

Skattekontoret gjør derfor oppmerksom på at selskapet kan fradragsføre den inngående merverdiavgiften en senere termin (tidligst 3. termin 2014), dersom selskapet kan legitimere at kostnaden gjelder selskapet. Selskapet må som nevnt be selger utstede kreditnotaer som reverserer de ovennevnte salgsdokumentene, nye salgsdokumenter."

1.3 Klagers innsigelser

Klager viser til at de ikke kan vedkjenne seg feilaktig fradragsføring av inngående mva ang. bilag 131, 151 og 153. Klager viser til tidligere brev (datert 02.06.2014), hvor det fremgår at virksomheten har vært i kontakt med A og bedt ham om å rette på fakturaene. I følge klager har A endret adressen og printet ut nye fakturaer til virksomheten. Klager har videre fremlagt kopi av betalingen som har gått fra Klager AS sin konto.

Videre viser klager til at enkeltpersonforetaket B kun er knyttet til en landbrukseiendom i X i X (C) "som i all vesentlig grad er tuftet på produksjon av skogsplanter". I følge klager er produksjonen av skogsplanter mer eller mindre avviklet pga. lav omsetning og etterspørsel de siste årene, men bygningsmasse og kjølelager knyttet til dette holdes i hevd ved hjelp av noe omsetning av bringebær.

Videre fremgår det av klagen at klager ytterligere vil dokumentere at fradragsføringen ikke var feilaktig: Vi siterer fra klagen: "Legger derfor ved salgsfakturaer som timelistene fra de nevnte leverandørfakturaene danner grunnlag for i vårt regnskap. Summert mva på disse salgsfakturaene beløper seg pr. dato til kr. 67 635,- da alle prosjektene ennå ikke er ferdigstilt. Dette beløpet må vel da også være med i regnestykket her?"

Klager mener at de har grundig tilbakevist påstanden om at salgsdokumentene kan bli fradragsført fra det andre foretaket. Det presiseres at de to ulike foretakene har to vidt forskjellige næringsarter og ikke kan blandes sammen.

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Det følger av merverdiavgiftsloven (mval.) § 8-1 at et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester til bruk i den registrerte virksomheten. Mval. § 15-10 (1) stiller krav om at inngående merverdiavgift må dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget. Hva slags dokumentasjon som kreves fremgår av bokføringsforskriften av 01.12.2004 kap. 5. I henhold til bokføringsforskriften § 5-1-2 (1), skal angivelse av kjøperen minst inneholde kjøperens navn og adresse eller organisasjonsnummer.

De formelle krav til dokumentasjon praktiseres strengt, og må ses i sammenheng med at fradragsberettiget inngående avgift kommer til fradrag i avgiften som skal betales til staten. Kontrollhensyn tilsier også en streng fortolkning av legitimasjonsregelverket.

Når det gjelder klagers anførsel om at selskapet ikke kan vedkjenne seg feilaktig fradragsføring da fakturaene er rettet, nye fakturaer er printet ut, samt at betalingen har gått fra Klager AS sin konto, bemerker skattekontoret at dette ikke er avgjørende i vurderingen om hvorvidt fakturaene kan legitimere fradragsføringen.  Skattekontoret viser til at kjøper i de aktuelle salgsdokumentene er angitt med ufullstendig firmanavn. Klager har fradragsført 3 bilag, hvor bilagene ikke er stilet til klager (Klager AS), men til et annet selskap med tilnærmet likelydende navn (Klager). Når kjøper er nevnt med et annet navn enn den avgiftspliktige ser det ut som at kostnadene ikke gjelder den avgiftspliktige, og dokumentet er følgelig uriktig, jfr. mval.  § 15-10 (1) og bokføringsforskriften § 5-1-1 nr. 2 og § 5-1-2 (1).  At selger har endret og skrevet ut nytt salgsdokument endrer ikke på dette. De aktuelle salgsdokumentene oppfyller følgelig ikke vilkårene for å kunne fradragsføres etter bestemmelsen i merverdiavgiftsloven og bokføringsforskriften.

Det er lang praksis for at salgsdokumenter som er utstedt til andre enn angjeldende næringsdrivende, ikke kan gi grunnlag for fradragsrett av inngående avgift på hans hånd. Dersom virksomheten kan legitimere at kostnadene gjelder selskapet kan imidlertid den inngående avgiften fradragsføres i en senere termin. I tilfeller hvor det er angitt feil kjøper i salgsdokumentet må den næringsdrivende anmode om at selger utsteder kreditnota og ny faktura med riktig firmanavn, jfr. også vårt varsel av 15.05.2014. Bakgrunnen for den strenge praksisen er faren for dobbel fradragsføring, jfr. Merverdiavgiftshåndboken (10.utg. 2014) s. 800.

Klager anfører at enkeltpersonforetaket kun er knyttet til en landbrukseiendom i X i X (C), "som i all vesentlig grad er tuftet på produksjon av skogsplanter", og at det følgelig ikke var fare for at salgsdokumentene kunne bli fradragsført fra det andre foretaket. Videre viser klager til at de to foretakene har to vidt forskjellige næringsarter og ikke kan blandes sammen. Klager anfører at de har grundig tilbakevist påstanden om at salgsdokumentene kan bli fradragsført fra det andre foretaket.

Til dette vil skattekontoret bemerke at de aktuelle salgsdokumentene ikke oppfyller vilkårene for å kunne fradragsføres etter bestemmelsen i merverdiavgiftsloven og bokføringsforskriften, jfr. ovenfor. Likevel må avgiftsmyndighetene i et etterberegningstilfelle vurdere om den fremlagte dokumentasjonen likevel kan gi grunnlag for fradragsrett og det må foretas en konkret vurdering ut fra hva slags formalfeil det er tale om i hvert enkelt tilfelle.

I den foreliggende sak har klager fradragsført tre fakturaer som ikke er utstedt til Klager AS, men til et annet selskap med tilnærmet likelydende navn (enkeltpersonforetaket Klager.) Skattekontoret er ikke enig i klagers anførsel om at de to virksomhetene ikke kan blandes sammen og viser til at virksomhetene har tilnærmet samme navn, samme adresse og samme innehaver/daglig leder. Hvorvidt enkeltpersonforetaket kun er knyttet til C, "som i all vesentlig grad er tuftet på produksjon av skogsplanter", som er mer eller mindre avviklet, endrer ikke på dette. Så lenge enkeltpersonforetaket fremdeles er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, og det ikke er sendt inn melding om at virksomheten har opphørt, vil det objektivt sett foreligge fare for dobbel fradragsføring ved at enkeltpersonforetaket også kunne ha fradragsført de aktuelle fakturaene.

Videre bemerker skattekontoret at enkeltpersonforetaket i Merverdiavgiftsregisteret er registret for "oppføring av bygninger" (kode 41.200), samme næringskode som aksjeselskapet med tilnærmet samme navn. Dette fremgår også av www.brreg.no. Etter skattekontorets oppfatning øker dette faren for dobbelt fradragsføring. 

Det foreligger flere klagenemndssaker som stadfester at formelle feil ved fakturaer i form av feilstiling avskjærer fradragsrett for inngående merverdiavgift – selv om den materielle fradragsretten i og for seg er oppfylt, jfr. blant annet KMVA 3407. I KMVA 3407 ble det foretatt etterberegning av inngående merverdiavgift blant annet pga. at fakturaene ikke oppfylte kravene i forskrift nr. 2 (nå bokføringsforskriften  kap. 5), ved at en rekke fakturaer var stilet til en annen adressat enn klager. Klager anførte at det var for strengt å ikke innrømme fradragsrett da det var på det rene at innkjøpene gjaldt oppussing av forretningslokaler, samt varekjøp. Skattedirektoratet kunne ikke se at det forelå noen særlige forhold som tilsa at kravet til salgsdokumentets innhold etter forskrift nr. 2 kunne fravikes. Det ble blant annet påpekt at næringsdrivende plikter å kjenne til reglene for virksomheten som drives, og at den næringsdrivende også må bære ansvaret for at reglene blir oppfylt. Etterberegningen ble stadfestet at klagenemnda.

I klagen har virksomheten lagt ved salgsfakturaene "som timelistene fra de nevnte leverandørfakturaene danner grunnlag for i vårt regnskap". Klager opplyser at summert mva på disse salgsfakturaene pr. dato beløper seg til kr. 67 635, da alle prosjektene ikke er ferdigstilt og anfører "dette beløpet må vel da også være med i regnestykket her?" Skattekontoret antar at klager med dette ønsker å dokumentere at bilag 131, 151 og 153 reelt sett hører til klagers virksomhet og ikke enkeltpersonvirksomheten. I forhold til spørsmålet om fradragsrett er imidlertid dette ikke avgjørende, jfr. drøftelsen ovenfor, hvor det fremgår at bilagene ikke oppfyller vilkårene for fradrag etter merverdiavgiftsloven og bokføringsforskriften.

Skattekontoret vil bemerke at virksomheten selv har ansvar for å innberette utgående fakturaer (vedlagt klagen) på de korrekte mva.oppgavene. Dersom fakturaene ikke er tatt med tidligere kan klager innberette utgående avgift på en tilleggsoppgave i den korrekte termin, forutsatt at vilkårene for dette er oppfylt.  

På bakgrunn av ovennevnte fastholdes etterberegningsvedtaket.

2. Tilleggsavgift på grunn av manglende dokumentasjon

2.1 Sakens faktum

Det vises til punkt 1.1 og 1.2 ovenfor.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak:

"Skattekontoret har fattet vedtak om ileggelse av tilleggsavgift med 20 %. Tilleggsavgiften utgjør kr 6 262. (20 % av kr 31 313 manglende legitimering). Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er vurdert ut fra foreliggende regler og rettspraksis.   Etter rettspraksis skal det legges til grunn et skjerpet beviskrav (klar sannsynlighet) for å ilegge tilleggsavgift. På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har feilaktig fradragsført inngående merverdiavgift på kostnader som er manglende legitimert i sin omsetningsoppgave for 6. termin 2013.

Loven er dermed overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap. Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Reglene om fradragsføring av inngående merverdiavgift og legitimering av denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist uaktsomhet når virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift på kostnader som ikke er tilfredsstillende legitimert.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."

2.3 Klagers innsigelser

Klager mener at å bli ilagt en tilleggsavgift på kr. 6 262 + renter, for et fremlagt regnskap som ikke kan bestrides, er en stor urimelighet. Det vises til at leverandøren er informert om at hans fakturaer må stiles korrekt i forhold til adresse. Klager påpeker at de naturligvis for fremtiden vil være ekstra oppmerksom på slike feil, men at virksomheten må kunne få anledning til å kunne "motbevise slike detaljer uten å bli straffet for det". Så lenge dokumentasjon underbygger riktigheten i dette mener virksomheten at tilleggsavgift ikke kan ilegges. 

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 (1) at tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 %  dersom noen "...forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftslovens bestemmelser eller forskrifter gitt i medhold av denne loven, og statskassen derved er eller kunne ha vært inndratt avgift..."

Mval. § 21-3 er en "kan"- bestemmelse. Dette innebærer at selv om ovennevnte vilkår er oppfylt, så må en likevel vurdere om forholdet er så vidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra helt bagatellmessige feil hos det som ellers er aktsomme og lojale avgiftssubjekt, jfr. Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10.01.2012/revidert 15.02.2013, punkt 3.1. For at tilleggsavgift kan ilegges må det være klar sannsynlighetsovervekt både for at lov/forskrift er overtrådt og at overtredelsen er uaktsom. Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet "burde forstå" at handlingen kunne medføre overtredelse av lov/forskrift. Overtredelsen må kunne ha påført staten tap. I denne sammenheng er det tilstrekkelig at det er sendt inn uriktig omsetningsoppgave. Ved uaktsomhet skal det ilegges 20 % tilleggsavgift av det unndratte beløp i de tilfeller en reaksjon er på sin plass, jfr. ovennevnte retningslinjer. 

Avgiftssystemet er basert på at det er avgiftssubjektet selv som beregner og innberetter merverdiavgiften. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av merverdiavgiften. Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift, jfr. Skattedirektoratets retningslinjer, pkt. 2.3. I tilfeller der ileggelse av tilleggsavgift bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Beviskravet gjelder både for de objektive og subjektive vilkårene, dvs. faktum, herunder beregningsgrunnlaget og skyldkravet. 

På bakgrunn av det som er kommet frem under oppgavekontrollen for 6. termin 2013, finner skattekontoret at virksomheten i denne saken med klar sannsynlighetsovervekt har fradragsført inngående merverdiavgift uten tilstrekkelig legitimasjon. Virksomheten har følgelig ikke rett til fradrag, jfr. mval. § 15-10. Når det gjelder klagers anførsel om at tilleggsavgift ikke kan ilegges "så lenge dokumentasjon underbygger riktigheten i dette", viser skattekontoret til drøftelsen under punkt 1.4, ovenfor, hvor det fremgår at klager ikke hadde rett til å foreta den aktuelle fradragsføringen, spesielt pga. faren for dobbelt fradragsføring.

Skattekontoret finner etter det klart sannsynlig at selskapet har overtrådt bestemmelser i merverdiavgiftsloven og tilhørende forskrifter.

Ved å fradragsføre tre fakturaer uten tilstrekkelig legitimasjon, har klager utvist en handling som kan medføre tap, eller fare for tap for staten.  Merverdiavgiften er basert på terminvise oppgjør. Alternativet "kunne ha påført staten tap" innebærer dermed at unndragelsen er fullbyrdet i det en uriktig omsetningsoppgave er sendt inn til avgiftsmyndighetene. I denne saken ble unndragelsen fullbyrdet da mva.oppgaven for 6. termin 2013 ble sendt inn. Faren for at avgiftsmyndighetene kunne komme til å legge den uriktige oppgaven til grunn for avgiftsoppgjøret, og dermed lide et tap ble da oppfylt.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er etter skattekontorets oppfatning følgelig klart oppfylt. Når det gjelder klagers anførsel om at virksomheten har handlet i beste hensikt, at utsteder er informert om at de må rette fakturaadressaten og at de naturligvis for fremtiden vil være ekstra oppmerksom på slike feil, viser skattekontoret til at det er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift at det foreligger et uaktsomt brudd på merverdiavgiftsloven eller forskrift gitt i medhold av denne. Uaktsomhetsvilkåret er oppfylt dersom er utvist simpel uaktsomhet. Spørsmålet er hvorvidt det er utvist tilstrekkelig skyld ved overtredelsen. 

Etter mval. § 15-1 skal avgiftssubjektene levere omsetningsoppgaver som viser samlet omsetning og uttak, utgående- og inngående merverdiavgift, herunder avregning av merverdiavgift. Avgiftssubjektene skal bidra til at avgiftsplikten blir klarlagt og oppfylt i rett tid, og gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på eventuelle feil ved avgiftsberegningen, jfr. mval. § 15-1 (8). Hensikten med bestemmelsen er å lovfeste en aktsomhets- og lojalitetsplikt knyttet til avgiftsoppgjøret.

Enhver som driver virksomhet har plikt til å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin virksomhet, og det å ikke gjøre det – eventuelt å ikke søke nødvendig bistand – kan i seg selv være uaktsomt. Det vises her til at merverdiavgiftssystemet bygger på prinsippet om selvdeklarasjon, og avgiftsmyndighetene må dermed som utgangspunkt legge til grunn at de avgiftspliktige kjenner til reglene for beregning av avgift for sin egen virksomhet, jfr. (Merverdiavgiftshåndboken 10. utg. 2014 s. 934.) At manglende dokumentasjon for fradragsrett kan gi grunnlag for ileggelse av tilleggsavgift underbygges blant annet av KMVA 7643.

Klager AS burde, etter skattekontorets oppfatning, vært oppmerksom på at virksomheten ikke hadde anledning til å fradragsføre bilag som var stilet til "Klager", og at det ikke var anledning til å be utsteder om å korrigere de aktuelle fakturaene. I stedet for å foreta den uriktige fradragsføringen burde klager ha tatt kontakt med utsteder av fakturaene og bedt om kreditnotaer og nye fakturaer med korrekt adressat, og senere fradragsført de nye, korrekte fakturaene i riktig termin. Forvaltningspraksis viser at dokumentasjonskravet skal tolkes strengt og skattekontoret kan ikke se at det foreligger noen formildende omstendigheter som skulle tilsi at tilleggsavgiften skal reduseres, eller falle bort. 

Skattekontoret finner på bakgrunn av ovennevnte at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at klager har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet, og at de subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift følgelig er oppfylt, jfr. mval. § 21-3.

Den ilagte tilleggsavgift på 20 % er i samsvar med retningslinjer og praksis. Det er ikke anført forhold som tilsier at hovedregelen om ileggelse av 20 % tilleggsavgift bør fravikes, og skattekontoret kan heller ikke på eget initiativ se at det foreligger slike forhold.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Det påklagde vedtak stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Under tvil uenig i tilleggsavgift. Staten har ikke lidt tap. Tilleggsavgift i dette tilfellet blir etter mitt syn for formalistisk, jfr Sivilombudsmannens og Skattedirektoratets standpunkt i KMVA 7655A. Fakturaene er stilet til "Byggmester Klager" ikke "Klager", som enkeltpersonforetaket het. Jeg ser ikke risiko for sammenblanding eller dobbelt fradragsføring i dette tilfelle.  Her burde man etter mitt syn gitt pålegg for fremtiden og avsluttet saken. Jeg viser også KMVA 8281 samt Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.1 hvor det skrives:

"Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass.""

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.