Klagedato: 5. mars 2015

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Etterberegning av inngående merverdiavgift knyttet til kjøp av juridiske tjenester. 20 % tilleggsavgift knyttet til etterberegning av inngående merverdiavgift.

Samlet påklaget beløp utgjør kr 127 710

Stikkord: Inngående avgift, Tilleggsavgift

Bransje: Detaljhandel med biler og lette motorvogner, unntatt motorsykler. Konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi

 

Mval: § 21-3

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 22. juni 2015 i sak KMVA 8573 – Klager.

 

Skatt x har avgitt slik

 

I n n s t i l l i n g :

 

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 2. termin 2012 til og med 6. termin 2014. Følgende formål var registrert for virksomheten: "Konsulentvirksomhet, utvikling, drift og salg av produkter og tjenester innen informasjonsteknologi, kjøp og salg av motorkjøretøy, og hva som naturlig står i slik forbindelse, herunder å delta i selskaper med liknende virksomhet samt handel med aksjer og verdipapirer, inkludert investeringer med verdipapirer og valuta."

 

På bakgrunn av kontroll av ligning og avgift for årene 2012 og 2013, fattet skattekontoret den 18. februar 2015 vedtak om endring av ligning, etterberegning av inngående merverdiavgift, samt ileggelse av 20 % tilleggsavgift for året 2013.

 

Klage fra Klager er mottatt 5. mars 2015. Klagefristen er overholdt.

 

Klagen gjelder både nektet fradrag etter skatteloven og ilagt tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven. Den skattemessige siden av saken behandles i en egen innstilling til Skatteklagenemnda. Klagen som behandles i denne innstillingen, gjelder følgelig kun sakens avgiftsmessige side.

 

Skattekontoret vil bemerke at når det gjelder merverdiavgift, ble klagen av 5. mars 2015 kun oppfattet som en klage på ilagt tilleggsavgift. I forbindelse med at klager fikk anledning til å komme med merknader til skattekontorets utkast til innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift, har skattekontoret imidlertid forstått det slik at også tilbakeføring av inngående merverdiavgift påklages. Skattekontoret har ikke endret innstillingens pkt. 1.1 til 1.4 som følge av dette, men har innarbeidet og vurdert klagers merknader i innstillingens pkt. 1.5 og 1.6.

 

Påklagede beløp utgjør følgende:

 

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

 

Skattekontorets innstilling vedrørende ilagt tilleggsavgift har vært forelagt klager i brev datert 21. april 2015. Klager har kommentert denne i e-post av 6. mai 2015. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr. Dokument Dato
1 Varsel om kontroll  07.10.2014
2 Pålegg om utlevering av opplysninger 07.10.2014
3 E-post med forklaring 13.10.2014
4 Legeerklæring 09.08.2012
5 E-post med vedlagt dokumentasjon 15.10.2015
6 Vedlegg 1 
7 Vedlegg 2 
8 Vedlegg 3 
9 Vedlegg 4 
10 Vedlegg 5 
11 Vedlegg 6 
12 Vedlegg 7 
13 Vedlegg 8 
14 E-post vedr advokatutgifter 15.10.2015
15 Bilag 1 
16 Bilag 2 
17 Bilag 3 
18 Bilag 4 
19 Bilag 5  
20 Bilag 6 
21 Bilag 7 
22 Brev vedr ytterligere opplysninger 21.10.2015
23 Dokumentasjon vedr kontroll 21.10.2015
24 E-post med forklaring 28.10.2015
25 Dom fra Borgarting lagmannsrett 17.10.2011
26 Varsel om endring av avgift og ligning 05.12.2014
27 Merknader til varsel 12.12.2014
28 Vedtak om endring av avgift og ligning 16.02.2015
29 Nytt vedtak om endring av avgift og ligning 18.02.2015
30 Klage 05.03.2015
31 Merknader til skattekontorets innstilling 05.05.2015

 

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

1) Etterberegning av inngående merverdiavgift knyttet til kjøp av juridiske tjenester. 20 % tilleggsavgift knyttet til etterberegning av inngående merverdiavgift.

 

1. Inngående merverdiavgift og tilleggsavgift

 

1.1 Sakens faktum

Skattekontoret har gjennomført etterkontroll av ligningen for inntektsåret 2012 og 2013. I forbindelse med kontrollen har skattekontoret også kontrollert grunnlaget for innsendte omsetningsoppgaver i perioden. I brev av 7. oktober 2014 varslet skattekontoret om kontrollen, og sendte pålegg om å sende inn opplysninger for årene 2012 og 2013. Virksomhetens omsetning i perioden besto hovedsakelig av avgiftsfri omsetning av brukte biler. I perioden frem til skattekontoret varslet om endring av avgift og ligning for 2013 i brev av 5. desember 2014, mottok skattekontoret flere e-poster og brev med dokumentasjon og opplysninger om innehavers situasjon. Skattekontoret mottok også en korrigert oppgave for 6. termin 2013 på papir som viste kr 108 169 til gode.

 

Etter å ha gjennomgått all innsendt dokumentasjon, varslet skattekontoret den 5. desember 2014 blant annet om etterberegning av avgift med kr 106 425 knyttet til juridisk bistand og ileggelse av 20 % tilleggsavgift. Varslet etterberegning av inngående merverdiavgift ble begrunnet med at den juridiske bistanden var knyttet til ytelse av kreditt som er unntatt avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven § 3-6. Skattekontoret hadde i forbindelse med kontrollen fått opplyst at Klager hadde engasjert advokat for å få tilbakebetalt et lån som ble gitt i 2008. Den juridiske bistanden ble fakturert i 2010 og 2011. Varselet om tilleggsavgift ble begrunnet med at fradragsført inngående merverdiavgift gjaldt anskaffelser for tidligere år, og at samme advokatutgifter var fradragsført i 2010 i et annet foretak som Klager var innehaver og daglig leder av, A NUF. Også i 2010 ble fradraget nektet som følge av at det ikke forelå fradragsrett for anskaffelser til bruk i unntatt virksomhet.

 

Skattekontoret anså forholdet som uaktsomt, og anså tapsvilkåret som oppfylt. På bakgrunn av Klagers situasjon og lidelse av panikkangst anså skattekontoret at det ikke var handlet grovt uaktsomt eller forsettlig. Skattekontoret mottok merknader til varselet i e-post den 12. desember 2014. Klager forklarte bl.a. at han ikke hadde forsøkt å unndra næringsinntekt. Han forklarte også bakgrunnen for lånet og behovet for juridisk bistand, og forklarte litt om den økonomiske og helsemessige situasjonen.

 

Den 16. februar 2015 fattet skattekontoret vedtak i saken. Vedtaket knyttet til merverdiavgift, var i tråd med varselet. Den 18. februar 2015 fattet skattekontoret nytt vedtak i saken. Endringen i forhold til vedtaket av 16. februar, innebar at ilagt tilleggsskatt ble opphevet. Det avgiftsmessige ble ikke endret.

 

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket av 18. februar 2015:

 

”Saksforholdet: Skattekontoret har hatt etterkontroll av ligningen for inntektsåret 2013.

 

Skattyter/avgiftspliktige driver enkeltpersonforetaket Klager med org.nr. xxx xxx xxx.Næringen ble registrert i Enhetsregisteret den 24.08.2010. Virksomheten er registrert med følgende nace-kode og beskrivelse av næringsvirksomhet:

Kode	Beskrivelse	Fra
45.112	Detaljhandel med biler og lette motorvogner unntatt motorsykler	26.08.2010
62.020	Konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi	10.04.2013

Skattyter hadde ikke levert pliktig næringsoppgave eller oppført næringsinntekt i selvangivelsen under ordinær ligning. Han hadde benyttet seg av ordningen med "leveringsfritak" som vil si at når innleveringsfristen er utgått anses selvangivelsen som gyldig levert uten at det er gitt tilleggsopplysninger vedrørende inntekt. Han ble lignet for en negativ alminnelig inntekt på kr 175 085,-.

 

Klager har levert 6 terminoppgaver for 2013. Innleverte terminoppgaver viser en total omsetning for året på kr 1.294.140,-. Av dette utgjør kr 1.272.110,- avgiftsfri omsetning og kr 22.030,- avgiftspliktig omsetning, høy sats.

 

I brev fra skattekontoret av 07.10.2014 ble Klager bedt om å sende inn næringsoppgave og skjema for beregning av personinntekt. Det ble vist til at han har sendt inn omsetningsoppgaver for merverdiavgift på organisasjonsnummer xxx xxx xxx i 2013. Det ble også bedt om at han sendte inn følgende:

•Kopi av bokføringsspesifikasjon

•Kopi av kontospesifikasjon (hovedbok)

•Kopi av kunde og leverandørreskontro

•Kopi av fakturaliste

•Kopi av avgiftsspesifikasjon

•Kopi av de 5 største utgående fakturaene

•Kopi av de 5 største inngående fakturaene

 

Svar er innkommet per mail den 15.10.2014. Klager opplyser at han har ført regnskap i Excel i samråd med en regnskapsfører. Følgende kopier er sendt inn:

•Balanserapport
•Fakturaoversikt
•Hovedbok
•Korrigert omsetningsoppgave for 6 termin 2013
•Kundespesifikasjon (reskontro)
•De 10 største utgående fakturaer for 2013
•7 Inngående fakturaer fra advokatfirmaet B & Co AS
•Skattemessig årsresultat for 2013

 

Næringsoppgave og personinntektsskjema er ikke fylt ut og sendt inn til skattekontoret, men det er sendt inn skattemessig regnskap for 2013. Vedlagt oppstilling over skattemessig årsresultat for 2013 viser et skattemessig overskudd på kr 721.485,-. Det er bl.a ført fradrag for honorar til juridisk bistand ihht bilag fra 2010 og 2011 med totalt kr 495.300,-. Den oppgitte brutto omsetningen er i samsvar med den omsetningen som er oppgitt i innsendte omsetningsoppgaver for merverdiavgift.

 

Innsendt korrigert omsetningsoppgave for 6 termin 2013 viser kr 108.169,- tilgode. I forhold til innsendt hovedoppgave er fradragsført inngående merverdiavgift økt med kr 106.425,-.

 

Klager har sendt inn legeerklæring som er datert den 09.08.2012. Han fikk denne i forbindelse med at han ikke kunne møte i tingretten 04.07.2012. Det fremgår av legeattesten at han har en kjent panikkangstlidelse siden 17 års alder og medisineres med antidepressive medisiner.

 

I brev fra skattekontoret av 05.12.2014 ble Klager varslet om endring av ligning og avgift for året 2013.

 

Ligning

Det er i det skattemessige regnskap ført fradrag for honorar til juridisk bistand (ihht bilag fra 2010 og 2011) med kr 495.300,-. Advokathonoraret gjelder rettsak angående et lån som ble gitt til B i 2008 pålydende kr 466.000,-. Rettssaken gjaldt krav om tilbakebetaling av dette lånet. Pengene er overført fra morens konto. Skattekontoret kunne ikke se at det var opprettet noen skriftlig låneavtale mellom partene, rentebetingelser på lånet, nedbetalingsplan etc. Lånet er heller ikke oppgitt i noen avskattyters sine regnskaper eller selvangivelser. Skattekontoret la på varselstadiet til grunn at skattyter ikke har kunnet dokumentere at det er hans tidligere enkeltpersonsforetak som har ytet lånet. Skattekontoret mente derfor at fradraget på kr 466.000,- ikke er fradragberettiget ihht skatteloven § 6-1 første ledd. Skattyter er i brev fra skattekontoret av 05.12.2014 varslet om at fradraget ville bli strøket, og at nettonæringsinntekt ville bli satt til kr 1.216.785,-.

 

Personinntekt i næring ble varslet satt til det samme beløp på kr 1.216.785,-. Jf. Skatteloven § 12-10 første ledd.

 

Det ble samtidig varslet om at skattekontoret ville vurdere å ilegge tilleggsskatt med 30% etter reglene i ligningsloven kapittel 10. Skattyters panikkangstlidelse ble ikke ansett som gyldig grunn for å slippe tilleggsskatt. Skattekontoret ville imidlertid pga hans tilstand angående panikkangst se formildende på forholdet rundt skjerpet tilleggsskatt denne gangen. Det ble derfor varslet om at det ikke ville bli vurdert ileggelse av skjerpet tilleggsskatt.

 

Avgift

Avgiftspliktige har i forbindelse med kontrollen sendt inn korrigert omsetningsoppgave for 6 termin 2013 som viser et tilgodebeløp på kr 108.169,-. Ifølge inngående bilag med bilagsnumre 63-68 er det fradragsført inngående merverdiavgift med kr 106.425,- angående utgifter til juridisk bistand. Advokat ble engasjert for å prøve å få tilbake det ovenstående nevnte lån. Ytelse og formidling av kreditt samt sikkerhetsstillelse er unntatt fra avgiftsplikt, jf. Merverdiavgiftsloven § 3-6 og merverdiavgiftshåndboken 10 utgave 2014 s. 178. Det foreligger da ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift ihht merverdiavgiftsloven § 8-1. Skattekontoret har derfor i brevet av 05.12.2014 varslet om å stryke fradraget på kr 106.425,-.

 

Det ble samtidig varslet om at skattekontoret ville vurdere å ilegge tilleggsavgift etter reglene i merverdiavgiftsloven § 21-3 med 20%. Klager sin panikkangstlidelse ble ikke ansett som gyldig grunn for å slippe tilleggsavgift. Skattekontoret ville imidlertid pga Klager sin situasjon og lidelse om panikkangst anse at han ikke hadde handlet grovt uaktsomt eller forsettelig. Høyere sats med tilleggsavgift ville derfor ikke bli vurdert.

 

Skattyters merknader:

Svar er mottatt fra Klager per mail den 12.12.2014.

 

Klager hevder at han ikke på noen måte har forsøkt å unndra skattbar inntekt fra Skatteetaten.Videre vil han presisere at det ikke er slik at han har fremmet, eller ment å fremme sin panikklidelse som begrunnelse for hvorfor han ikke har sendt inn selvangivelse med informasjon om inntekt. I tillegg vil han anføre at det mellom Skatteetaten og ham tilsynelatende eksisterer total enighet vedrørende skatteetatens sin vurdering rundt hvorvidt man kan anse en panikkangstlidelse med katastrofetanker som tilstrekkelig unnskyldning for å ha unnlatt innsendelse av næringsinntekt. Skatteetaten har etter hans mening så langt det lar seg gjøre tillagt hans lidelse den vekt han føler er tilstrekkelig og rett.

 

Ikke unndragelse av skattbar inntekt.

Klager mener at det er særlig 3 grunner som taler for at han ikke har forsøkt å føre Skatteetatenbak lyset. Først og fremst har han løpende informert Skatteetaten om næringsinntekt gjennom innsendte omsetningsoppgaver for merverdiavgift. For det andre mener han at det foreligger unnskyldende, eller idet minste godt forklarende grunner til hvorfor han har følt at det ikke var mulig å sende inn næringsinntekt. For det tredje at det som forhindret ham i å innsende næringsinntekt var av langvarig karakter og ble avsluttet på samme tid som Skatteetaten ønsket å gjennomgå bedriften – bl.a kan det fremlegges bevis iform av logger på hans PC som viser at det allerede i april i 2014 ble søkt på og gjennomgått en rekke artikler vedrørende "skatteamnesti", "frivillig retting" og andre lignende på Skatteetatens nettsider.

 

Begrunnelse.

Klager opplyser at han og hans familie ble offer for en uærlig låntager mot slutten av 2008. Det dreide seg om et betydelig beløp som han hevder at han lånte fra sin mor og stilte til disposisjon for en næringskollega og en god venn i forbindelse med leie av kontorlokaler i Kgate i X. Det skulle opprettes en lokasjon for Klager sin næring i disse lokalene, noe han anså som en meget fordelaktig mulighet i forhold til å kunne yte ikt-tjenester som freelancer til en rekke bedrifter i umiddelbar omkrets. Dette var avgjørende for han og hans næringsmulighet grunnet panikkangstlidelsen.

 

Dog – det faktum at låntageren ikke så seg god til å betale tilbake det lånte beløp, men heller forsøke å unndra seg ansvar ved å overføre pengene til en tredje part som for Klager var ukjent, foranlediget en langvarig rettsstrid som gikk for alle de tre ordinære domstoler. Grunnet motpartens forfalskning av bevis i Oslo tingrett, var tapet et faktum. Videre i Borgarting lagmannsrett, med støtte av rettsoppnevnt sakkyndig på bl.a at tidligere bevis var forfalsket fikk Klager likevel ikke medhold i sitt krav grunnet ifølge ham en nokså uforståelig og merkverdig dom. Da Høyesteretts ankeutvalg ikke fant saken som tilstrekkelig vidtrekkende, ble anken nektet fremmet og det katastofale utfallet som kun var en teoretisk og høyst usannsynlig mulighet ble med ett virkeligheten som Klager og hans familie måtte forholde seg til.

 

Klager opplyser at han kollapset fullstendig og hans panikkangstlidelse skjøt fart og traff ham med fullstendig invalidiserende virkning. Virkningen av dette var slik at også hans mor mistet alt håp og mot. Ikke bare hadde han nå tapt det totale lånebeløpet på kr 466.000,- inkl. alle dets renter, men han var nå også skyldig i å dekke advokathonorarer som langt oversteg tvistesummen. For ordens skyld gjøres Skatteetaten oppmerksom på at det ikke er slik at hans familie var rustet til å kunne uproblematisk tape disse pengene. Klager sin mor som han skylder disse pengene, har høyere utdannelse – men etter 8 yrkesaktive år ble hun i 1973 feilbehandlet i forbindelse med en fødsel som resulterte i totalruptur og varig 100% arbeidsuførhet. Det daværende trygdenivå var dertil lavt, og i tillegg har hun ikke orket å søke erstatning grunnet det tyngende psykiske presset ved å gjennomgå minnene og, og levd et sparsommelig og svært nøkternt liv i en familiesituasjon hvor far som alminnelig lønnsmottaker har vært den eneste normale inntektskilde.

 

For Lagmannsretten hyret Klager advokat D, en advokat som presenterte seg som rimelig og fornuftig. Det var et overordnet poeng at kostnadene ved saken måtte holdes til det absolutte forsvarlige minimum, da hans situasjon krevde at han fremskaffet midler via familie og bekjente. Det ble avtalt en total kostnadsramme på kr 150.000,-. Etter tapet kom sjokket da D allikevel presenterte ham for en regning på kr 600.000,-. Etter Klager sin mening et fullstendig absurd beløp.

 

Klager følte at hans eneste sjanse til å komme unna dette kravet var å møte D med trussel om sin egen personlige konkurs og mulig gjeldsordning. For at dette skulle være en mulighet, kunne han naturligvis ikke ha inntekt som D kunne finne frem til. Det var derfor i Klager sitt hode utelukket å sende inn selvangivelse med næringsinntekt. Desverre førte dette ikke frem, og B tok ut stevning mot ham i slutten av sommeren i 2014. Klager følte seg da tvunget til å igjen hyre inn advokatbistand. Denne gang fra advokat E ved advokatfirmaet F. Vedlagt mailen av12.12.2014 ligger innledende brev til B, samt tilsvar til den nevnte stevning.

 

Både Klager sin bistand og han følte at de hadde en sterk sak – i alle fall til å få betydelig redusert Ds krav. Men Klager sin mor orket ikke tanken på ytterligere prosessrisiko etter forrige sak hvor rettssystemet fullstendig sviktet dem. Det å vite at selv om de vant kom sannsynligvis D til å anke det videre og videre. Derfor ble det etter Klager sin mors ønske at han aksepterte Ds forlikstilbud som innebærer at han måtte innbetale kr 360.000,- innen slutten av 2014.

 

Næringsresultatet.

Skatteetaten nevner i sitt varselbrev at panikkangstlidelsen kan synes å stå i noe kontrast til det å drive næring med et betydelig resultat. Igjen er det full enighet mellom Klager og skatteetaten. Han ser at det helt klart er merkverdig at man tilsynelatende er kapabel til å drive profitabel næring samtidig som man antas syk nok til ikke kunne sende inn selvangivelse med næringsinntekt. Igjen må han videre presisere at han ikke på noen måte har fremmet panikkangstlidelsen som bakgrunn for dette. Dog er det slik at hans panikkangstlidelse har hemmet ham betydelig i hans mulighet til å utøve arbeid.

 

Det er ifølge Klager ikke slik at han egenhendig kan påta seg æren for sin næringsinntekt. Det hele bunner ut i at hans 8 år eldre bror og innehaver av G har vært særdeles generøs ved å gi ham mulighet til å være aktivt deltakende så langt han klarer. Videre har broren vist stor sympati i den forferdelige situasjonen som han har havnet i, og har av sitt eget forgodtbefinnende delt sitt overskudd med Klager løpende i hele 2013 slik at han skulle kunne komme seg "ovenpå" og få en "flying start" i forhold til den økonomiske avgrunnen han befant seg i. Klager er dog stolt av å si at han har ytt en formidabel innsats sett opp mot arbeidskapasiteten til en som lider av invlidiserende panikkangst, og dette er nok et resultat av at han og hans bror er begavet på området som står i diametral kontrast til hverandre.

 

Advokatutgifter ikke aksepert fradrag.

Klager opplyser at det er sterkt beklagelig og meget mulig ruinerende for hans økonomiske situasjon dersom Skatteetaten ikke ser seg villig til å innlemme hans advokatutgifter inn under hans næring.Hensynsett det faktum at han under sin lidelseperiode ved gjentatt konsultasjon hos lege og psykiater har avslått tilbud om å erklære seg 100% arbeidsufør med de økonomiske fordeler dette gir, ønsker og håper han at skatteetaten ser sitt snitt til å vise generøsitet og forståelse.

 

Til tross for at han har kvalifisert til uføretrygd har han valgt bort fra dette da han har hatt et sterkt ønske om ikke å føle seg som en "byrde" for samfunnet, men tvert imot bidra. Han er overbevist om at dersom han hadde beveget seg inn på et slikt spor, ville det vært svært tungt – om ikke umulig – å "komme tilbake"

 

Klager er skyldig sin mor kr 466.000,- inkl. renter fom medio 2008 til dd. Videre kr. 360.000,- til D, samt mindre beløp til kredittselskaper som han så seg nødt til å kontakte for å ha livsoppholdsmidler når han ikke lenger følte at han kunne laste sin familie ytterligere. I tillegg føler han at han skylder sin bror betydelige summer grunnet hans generøsitet. Med dette mener han at Skatteetaten bør vise skjønn og "tåle" et tap på, for samfunnet, et ifølge Klager et ubetydelig beløp – et beløp som han med rette kunne tilegnet seg gjennom trygdeordningen flerfoldige ganger – for å skåne ham for ubetalelig gjeld, slippe utgifter i fremtiden knyttet til sitt livsopphold og heller muliggjøre sin funksjon som skatteyter i årene fremover.

 

Viktigheten av at avtale oppnås før utløpet av 2014

Klager sin betalingsavtale med D er utformet slik at dersom han ikke kan innfri betalingen av de 360.000,- innen utløp av året, er han skyldig det fulle krevde beløp (>kr 600.000,-). Det var således svært viktig for ham at det ble oppnådd enighet på hva som kreves av ham av Skattetaten. Han håper på det sterkeste at hans situasjon blir hensynsett, og at det lempes på det krav som etter varselbrevets ordlyd kan være aktuelt.

 

Det hevdes at det er i alle parters interesse at den positive utviklingen han har hatt i forbindelse med sin lidelse ikke opphører, og at han omsider kan tre inn i rekkene til de ordinære skatteytere og bidra med sine evner. Som det fremgår av innlevert dokumentasjon for 2014 venter det naturligvis ikke en tilsvarende næringsinntekt som for 2013, men at det skal holde til et fornuftig livsopphold som skatteyter kan han ettertrykkelig bekrefte.

 

Han beklager noe sent svar.

 

Skattyter har i telefonsamtale av 18.02.2015 bedt skattekontoret om å vurdere tilleggsskatten på nytt. Og bemerket en merknad fra ham angående hjelp fra hans bror som skattekontoret ikke hadde fått omtalt nærmere i sitt tidligere vedtak.

 

Skattekontorets vurdering:

Ikke oppgitt næringsinntekt

Etter ligningsloven § 9-5 nr. 1 bokstav a, kan skattekontoret ta opp ethvert endringsspørsmål som gjelder avgjørelse under den ordinære ligning eller forhåndsligning. Før spørsmål om endring tas opp skal det etter ligningsloven § 9-5 nr. 7 vurderes om det er grunn til det under hensyn til blant annet spørsmålets be-tydning, skattyterens forhold, sakens opplysning og den tid som har gått.

 

Frister for endring av ligningen fremgår av ligningsloven § 9-6, og fristen er i dette tilfelle klart overholdt.

 

Det vises til ligningsloven § 4-4 der det fremgår at skattyter som driver virksomhet eller utleie av fast eiendom som vedlegg til selvangivelsen skal levere næringsoppgave og utskrift av konti som har betydning for vurderingen av årsoppgjøret. Skattyter driver næring, og skulle ha vedlagt næringsoppgave sammen med selvangivelsen ved ordinær ligning.

 

På bakgrunn av at det ikke ble levert pliktig næringsoppgave eller oppført næringsinntekt i selvangivelsen under ordinær ligning, og etter en vurdering av momentene i ligningsloven § 9-5 nr. 7 har skattekontoret besluttet å ta ligningen for inntektsåret 2013 opp til ny vurdering.

 

Skattyter har ikke sendt inn noen næringsoppgave, men en oversikt over skattemessig årsresultat for 2013 som viser et overskudd på kr 721.485,-. Det er bl.a ført fradrag for honorar til juridisk bistand ihht bilag fra 2010 og 2011 med totalt kr 495.300,-. Den oppgitte brutto omsetningen er i samsvar med den omsetningen som er oppgitt i omsetningsoppgavene for alle terminer i 2013.

 

Skattekontoret måtte vurdere fradragsretten for fradraget til juridisk bistand som nevnt ovenfor pålydende kr 495.300,-. Skattekontoret bemerker at det kan spørres om fradragene er krevd i riktig år. Med det resultat skattekontoret har kommet til jf. nedenfor, er det ikke nødvendig å gå lenger inn på disse spørsmålene.

 

Faktaopplysninger i saken:

 

 Advokathonoraret gjelder rettsak angående et lån som ble gitt til C i 2008 pålydende kr 466.000,- gjennom Klager sin mors konto. Saken gjelder krav om tilbakebetaling av et lån på kr 466.000,-. Tvistespørsmålet var om ankemotparten C er rett lånetaker for lånet.
• Da lånet ble gitt i 2008 drev Klager enkeltpersonsforetaket "H" med org.nr. XX. Virksomheten var registrert i enhetsregisteret med kode 47.592"Butikkhandel med belysningsutstyr". Virksomheten ble registrert i Enhetsregisteret den 23.04.2007. Virksomheten er slettet i Enhetsregisteret 22.08.2011.
• Klager har i mail av 28.10.2014 opplyst at han under mesteparten av tiden har hatt et tenkeltpersonsforetak, da han rett før sykdommen også drev med ikt-freelancing. Han mener at saken ikke bør knyttes opp mot et spesifikt ENK, da situasjonen og regnskapene hadde vært annerledes dersom dette ikke hadde gått til en tvist. Det er videre opplyst at tvisten i seg selv utløste hans tyngste periode så langt – kontinuerlig forsterket av rettens dommer. Det hevdes at uten dette hadde han vært i en annen situasjon næringsmessig.
• Skattekontoret kan ikke se at det foreligger noen skriftlig låneavtale mellom skattyters virksomhet og lånetaker. Det er i avsagt dom fra Borgarting lagmannsrett av 17.10.2011 bemerket at det ikke er skrevet noen avtale eller opprettet andre lånedokumenter i forbindelse med at Klager overførte kr 466.000,- fra sin mors konto den 18.04.2008. Beløpet ble betalt til en konto tilhørende I AS. Ved overføringen ble det gitt følgende melding: "Lån I, Depositum, 6-10 uker avtalt m/ C". C var styreleder i dette selskapet.
• Utbetalingen på kr 466.000,- er ikke behandlet som lån i noen av Klager sine regnskapereller selvangivelser. 

Skattekontorets vurdering:

I følge hovedregelen i skatteloven § 5-1 anses enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet som skattepliktig inntekt. Det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 6-1 første ledd.

 

Kostnader til juridisk bistand er fradragsberettiget når de er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt, jf. Skatteloven§ 6-1 første ledd. Dette gjelder blant annet kostnader til bistand ved rådgivning, forhandlinger og rettssaker.Tilsvarende gjelder hvor skattyter må dekke motpartens saks-/prosesskostnader ved rettssak/forlik.

 

Spørsmålet i foreliggende sak er om skattyter har sannsynliggjort at det er hans virksomhet pr i dag, eller tidligere virksomheter som har ytt lån til C. Skattekontoret oppfatter dette som et rent bevisspørsmål. Skattekontoret skal ved sin avgjørelse av spørsmålet legge til grunn det faktum som fremstår som det mest sannsynlige etter en fri bevisvurdering av alle forhold i saken.

 

Skattekontoret kan ikke se at det er opprettet noen skriftlig låneavtale mellom partene. Dette ville i så fall kunne ha bidratt til å sannsynliggjøre skattyters påstand. Det er ikke fremlagt noen slik låneavtale. Dette svekker skattyters påstand om at det er han eller noen av hans virksomheter som er låntaker. Lånet er heller ikke hensyntatt i noen av skattyters regnskaper eller selvangivelser, verken i hans nåværende eller tidligere virksomheter.

 

Det er i avsagt dom fra Borgarting lagmannsrett av 17.10.2011 bemerket at det ikke er skrevet noen avtale eller opprettet andre lånedokumenter i forbindelse med at Klager overførte kr 466.000,- fra sin mors konto den 18.04.2008. Lagmannsretten kan ikke se at det er sannsynliggjort noe økonomisk tap på Klagers hånd. Det er vist til at det utlånte beløpet tilhører hans mor. Det er også bemerket at den faktiske forutsetningen om at Klager er rettslig ansvarlig for lånet overfor sin mor, ikke er belyst for lagmannsretten og lagmannsretten har ikke holdepunkter for å konstatere at slik forpliktelse foreligger.

 

Pga manglende dokumentasjon/sannsynliggjøring legges det til grunn som det mest sannsynlige faktum at det ikke foreligger noe låneforhold hvor skattyter sitt enkeltpersonsforetak eller han selv er långiver. Det foreligger derfor ikke fradragsrett for den juridiske bistanden ihht skatteloven § 6-1 første ledd.

 

I forbindelse med at skattyter har avslått tilbud om å erklære seg 100% arbeidsufør med de økonimiske fordeler dette gir, ønsker og håper han at Skatteetaten ser sitt snitt til å vise generøsitet og forståelse. Han mener også at Skatteetaten bør vise skjønn og "tåle" et tap som for samfunnet er et ubetydelig beløp som han med rette kunne tilegnet seg gjennom trygdeordningen flerfoldige ganger for å skåne ham for ubetalelig gjeld, slippe utgifter i fremtiden knyttet til sitt livsopphold og heller muliggjøre hans funksjon som skatteyter i årene fremover.

 

Skattekontoret må forholde seg til de lover og regler som finnes. Skattekontoret ser at skattyter har kommet ut for en meget beklagelig situasjon, men kan ikke avvike fra rettspraksis.

 

Det er ikke er dokumentert eller sannsynliggjort at det er noen av skattyters næringsvirksomheter eller han selv som har gitt lån til C. Dette er nok til å nekte fradrag. Skattekontoret vil derfor ikke gå inn på andre vurdereringer angående fradragsretten. Det oppførte skattemessige fradraget for honorar til juridisk bistand med kr. 495.300,- vil derfor strykes.

 

Det innsendte skatteregnskapet for 2013 viser et overskudd på kr på kr 721.485,-. Fradrag for juridisk bistand med kr 495.300,- er ikke innvilget (se ovenfor).

 

Næringsinntekt er skattepliktig etter skatteloven § 5-1, og næringsinntekten settes etter dette til kr 1.216.785,-. Det skal beregnes personinntekt for næringsdrivende, jf. skatteloven § 12-10 første ledd.Personinntekten settes til kr 1.216.785,-.

 

Spørsmål om ileggelse av tilleggsskatt

Det følger av ligningsloven § 10-2 nr. 1 at skattyter som har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller som har unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave, skal ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler.

 

For at det skal kunne ilegges tilleggsskatt kreves det klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene i ligningsloven § 10-2 nr. 1 er oppfylt, se HRD i Utv. 2008/1548 (Rt. 2008/1409 (Sørum)) og Ot.prp. nr. 82(2008-2009) pkt. 8.9.3. Beviskravet gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen.

 

Skattyter har vært næringsdrivende i 2013. Det er sendt inn omsetningsoppgaver for merverdiavgift. Han har likevel ikke levert næringsoppgave eller oppført næringsinntekt i selvangivelsen under ordinær ligning.I forbindelse med kontrollen har skattyter levert skattemessig regnskap.

 

Skattekontoret finner på bakgrunn av dette at det er klar sannsynlighetsovervekt for at skattyter har hatt skattepliktig inntekt som ikke er oppgitt til beskatning. Dette forholdet har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. Det vises til at forholdet først ble oppdaget ved skattekontorets kontroll.

 

Skattekontoret legger til grunn at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2 nr. 1 er oppfylt.

 

Ifølge skattyters oppsett for skattemessig årsresultat, korrigert av skattekontoret angående fradrag for utgifter til juridisk honorar har enkeltpersonsforetaket et overskudd på kr 1.216.785,-. I tillegg er det sendt inn omsetningsoppgaver for merverdiavgift, hvor brutto omsetning samsvarer med næringsoppgaven.Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at skattyter har hatt en netto næringsinntektpå minst kr 1.216.785,-.

 

Spørsmål om unnskyldelige forhold.

Etter ligningsloven § 10-3 nr. 1 skal det ikke fastsettes tilleggsskatt når skattyters forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak.

 

For å kunne ilegge tilleggsskatt der skattyter har påberopt seg unnskyldelige forhold som kan føre til bortfall av tilleggsskatt, kreves det at ligningsmyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt kommer til at de påberopte unnskyldelige forholdene ikke har vært årsaken til opplysningssvikten. Hvorvidt det foreligger unnskyldelige forhold, må vurderes i hvert tilfelle og i forhold til hver post som er aktuell.

 

Skattekontoret har mottatt legeerklæring som er datert den 09.08.2012. Klager fikk denne i forbindelse med at han ikke kunne møte i Tingretten 04.07.2012. Det fremgår av legeattesten at han har en kjent panikkangstlidelse siden 17 års alder og medisineres med antidepressive medisiner. I mail av13.10.2014 har skattyter opplyst at det er veldig vanskelig i hans situasjon å tenke rasjonellt da katastrofetanker er hovedbyrden i hans lidelse.

 

Uten sin bror hadde nok ikke skattyter vært i stand til å tjene en slik sum som han har gjort i 2013. Broren er innehaver av G og har vært særdeles generøs og gitt skattyter mulighet til å være aktivt deltakende så langt han klarer. Videre har broren vist stor sympati i den forferdelige situasjonen som han har havnet i, og har av sitt eget forgodtbefinnende delt sitt overskudd med Klager løpende i hele 2013 slik at han skulle kunne komme seg "ovenpå" og få en "flying start" i forhold til den økonomiske avgrunnen han befant seg i.

 

Skattekontoret legger til grunn at panikklidelse er sykdom i forhold til ligningsloven § 10-3 nr. 1.Spørsmålet er da om det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke er årsakssammenheng mellom sykdommen og den manglende leveringen av selvangivelsen. Skattyter opplyser videre at han kan fremlegge bevis i form av logger på hans PC som viser at det alleredei april i 2014 ble søkt på og gjennomgått en rekke artikler vedrørende "skatteamnesti", "frivillig retting" og annet lignende på Skatteetatens nettsider.

 

Etter en totalvurering har skattekontoret fått inntrykk av at skattyter som han selv sier at han ikke har klart å tenke rasjonellt pga hans lidelse med panikkangsten. Skattekontoret anser derfor at han i perioden ikke har vært helt bevisst på de handlinger han har foretatt seg og dermed kommet ut i uføre. Skattekontoret vil derfor under tvil si at unntak fra tilleggsskatt ihht ligningsloven § 10-3 nr. 1 kan komme til anvendelse i denne saken.

 

Tilleggsskatt fastsettes ikke.

 

Spørsmål om merverdiavgift

Terminsammendrag i Merverdiavgiftsregisteret for 2013 viser at avgiftspliktige i sin virksomhet har hatt en total brutto omsetning i året 2013 på kr 1.294.140,-. Det dreier seg stort sett om avgiftsfri omsetning (salg av brukte biler).

 

Etter merverdiavgiftsloven § 3-1 første ledd skal det beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester. Næringsdrivende som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret kan gjøre fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1.

 

Virksomheten er avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven § 2-1 første ledd, og ble registrert i merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 2. termin 2012. Det er levert 6 terminoppgaver for 2013. Innleverteterminoppgaver viser en total omsetning på kr 1.294.140,-. Av dette utgjør kr 1.272.110,- avgiftsfri omsetning og kr 22.030,- avgiftspliktig omsetning, høy sats.

 

Avgiftspliktige har i forbindelse med denne kontrollen sendt inn en korrigert omsetningsoppgave for 6 termin 2013 som viser et tilgodebeløp på kr 108.169,-.

 

Det er i den korrigerte oppgaven fradragsført inngående merverdiavgift med kr 111.265,-. Ifølge inngående bilag med bilagsnumre 63-68 er det fradragsført inngående merverdiavgift med kr 106.425,- angående juridisk bistand for å få tilbakebetalt et lån som ble gitt gjennom avgiftpliktiges mors konto til C i 2008.

 

Ytelse og formidling av kreditt samt sikkerhetsstillelse er unntatt fra avgiftsplikt, jf. Merverdiavgiftsloven § 3-6 og Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014 s. 178. Det foreligger da ikke fradrag for inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 8-1. Fradragsført inngående merverdiavgift ifølge innsendt korrigert omsetningsoppgave for 6 termin 2013 godtas ikke. Fradragsført inngående merverdiavgift i den korrigerte oppgaven vil tilbakeføres med kr 106.425,- slik at den samsvarer med den tidligere innsendte hovedoppgaven. Dette med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b.

 

Spørsmål om ileggelse av tilleggsavgift.

I følge merverdiavgiftsloven § 21-3 kan den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-3 første og annet ledd. Det må bevises med klar sannsynlighetsovervekt at så vel de objektive som subjektive vilkår i bestemmelsen er tilstede.

 

Avgiftspliktige har i innsendt korrigert omsetningsoppgave for 6 termin 2013 feilaktig krevd fradrag for inngående merverdiavgift ihht fakturaer for tidligere år (juridisk bistand) med totalt kr 106.425,-. Han har tidligere forsøkt å få fradrag for samme forhold i virksomheten A NUF med org.nr. XX hvor han var innehaver og daglig leder. Det vises til vedtak ifm. avgrenset kontroll av 5 termin 2010 datert den 12.01.2011 Fradraget ble nektet med henvisning til merverdiavgiftsloven § 3-6. Likevel har han nå prøvd å føre fradrag for samme forhold igjen i hans nåværende enkelpersonforetak. Han har ikke bedt skattekontoret om å vurdere fradraget.

 

Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet. Aktsomhetsnormen vurderes strengt. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Det er en grunnleggende plikt for disse næringsdrivende å sette seg inn idet regelverk som gjelder for avgiftsplikten på sitt område. Den omstendighet at man unnlater å søke kunnskap om regelverket, eventuelt ikke sørger for den nødvendige bistand, anses i seg selv som uaktsomt.Virksomheten hefter også for medhjelpers feil.

 

Skattekontoret anser at avgiftspliktige ved ovennevnte overtredelse i det minste har handlet uaktsomt, og at tapsvilkåret er oppfylt. Satsen for tilleggsavgift ved uaktsomhet skal være 20 prosent.

 

Grov uaktsomhet foreligger der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og den avgiftspliktige er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Forsett foreligger når den avgiftspliktige er klar over at han har overtrådt loven ved for eksempel enten å ha sendt inn en uriktig oppgave eller ved at han er klar overat han ikke har sendt inn oppgave for en eller flere terminer.

 

Dersom den avgiftspliktiges handlinger anses som grovt uaktsomme eller forsettlige, er satsen for tilleggsavgift 40 % eller 60 %.

 

Skattekontoret vil pga avgiftspliktiges situasjon og lidelse om panikkangst anse at det i dette tilfellet ikke er handlet grovt uaktsomt, eller forsettlig denne gang.

 

Forholdet anses for å være uaktsomt. Skattekontoret vil derfor kun ilegge tilleggsavgift med 20 % av beløpet på kr 106.425,-.

Konklusjon:

Alminnelig inntekt endres fra kr – 175.134 til kr 1.041.651,-. Beregnet personinntekt i næring settes til kr 1.216.785,- Det ilegges ikke tilleggsskatt.

 

Fradragsført inngående merverdiavgift i korrigert oppgave for 6 termin 2013 reduseres med kr 106.425,-. Tilleggsavgift ilegges med 20% av kr 106.425,- dvs. kr 21.285,-. ”

 

1.3 Klagers innsigelser

Klager har i e-post av 5. mars 2015 påklaget vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift.

 

Klager anfører at det er urimelig at han skal tillegges tilleggsavgift i ethvert tilfelle, og viser til at det var ekstern hjelp som foretok endringen og at ordlyden i kontrollbrevet ga inntrykk av at man skulle sende inn det man mente var riktig for at det skulle bli vurdert/kontrollert. Han forklarer at oppgaven ikke ble sendt inn før kontrollen, men under en pågående kontroll.

 

Klager viser til at han vil ha betydelige betalingsproblemer hvis klagen ikke fører frem. Han synes det er merkverdig og svært lite gjennomtenkt hvis det endelige resultatet blir at et statlig organ fratar ham enhver mulighet til å fortsette den gode utviklingen, særlig mht. hans situasjon som nybakt far.

 

Klager viser videre til at han var meget klar på hvorfor og hvor viktig det var for hans betalingsevne at skatteetaten fattet sitt vedtak innen årsskifte. Når dette ikke ble prioritert, må skatteetaten anse klagers reduserte betalingsevne som en realitet. Bakgrunnen var at dersom den økonomiske situasjonen tilsa gjeldsordning, ville det være mer aktuelt og ønskelig å betale skatteetaten enn advokaten.

 

Klager forklarer avslutningsvis at han setter pris på skatteetatens hjelp og forståelse i situasjonen, men opplever det som tungt at man ikke ser hvor viktig det er for sykdomssituasjonen og fremtidig skatteyterevne at det lempes på krav, rettmessige eller ei. For at det skal være aktuelt for Klager å ikke søke gjeldsordning, må tilleggsavgift fjernes. Videre må han få godkjent fratrekk av skattbar inntekt med 45 % av utgiftene til advokat D, ikke medregnet fradragsrett for merverdiavgift. Det anføres at i Klagers situasjon vil en gjeldsordning medføre sterkt økt negativitet og overveiende sannsynlighet for en sykdomsutvikling han har store problemer med å forholde seg til. Han kan ikke se at han kan ha et eksistensgrunnlag uten å søke uføretrygd.

 

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret kan ikke se at det i klagen har fremkommet nye opplysninger som gir grunnlag for å omgjøre vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift.

 

Spørsmålet er om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

 

Merverdiavgiftsloven (mval.) § 21-3 oppstiller tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd et brudd på merverdiavgiftsloven, eller forskrift gitt i medhold av loven. Videre må bruddet ha ført til at staten har, eller kunne ha blitt påført et tap. Det er ikke noe krav om at staten faktisk er unndratt avgift. Dernest må en kunne slå fast at virksomheten har vært uaktsom, eller opptrådt forsettlig ved den uriktige avgiftshåndteringen.

 

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift.

 

Det er oppstilt spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift, se retningslinjene punkt 2.3. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet og med hensyn til de faktiske forhold.

 

Etter skattekontorets syn er det klart at det har skjedd en overtredelse av loven. I henhold til mval. § 8-1, har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten. Klager har fradragsført inngående merverdiavgift for anskaffelser som ble gjort i 2010 og 2011; anskaffelser som ikke var gjort av enkeltpersonforetaket Klager eller til bruk i dette foretaket, og som etter skattekontorets vurdering ikke var knyttet til avgiftspliktig virksomhet. Også i 2010 forsøkte Klager gjennom et annet foretak å fradragsføre inngående avgift knyttet til den samme juridiske bistanden, og det ble fattet vedtak om at anskaffelsene ikke var fradragsberettiget. Klager må ha vært klar over at den korrigerte omsetningsoppgaven for 6. termin 2013 var feil. Klager har krevd for mye fradrag for inngående merverdiavgift i korrigert oppgave for 6. termin 2013. Fradragsføringen i omsetningsoppgaven var dermed i strid med mval. § 8-1. Ved å fradragsføre kr 106 425 for mye inngående merverdiavgift, synes det klart at staten kunne vært påført tap som følge av dette.

 

De objektive vilkår for å ilegge tilleggsavgift i medhold av mval. § 21-3 antas dermed å være oppfylt.

 

Det er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift etter mval. § 21-3 at det foreligger et uaktsomt brudd på merverdiavgiftsloven, eller forskrift gitt i medhold av denne. Uaktsomhet foreligger hvor avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Det er ikke noe krav om at klager hadde til hensikt å overtre loven. Videre er det ved ileggelse av tilleggsavgift ingen forutsetning om at det må foreligge vinnings hensikt. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet.

 

Skattekontoret viser i denne forbindelse til at merverdiavgiftssystemet bygger på et selvdeklareringsprinsipp, og at staten er avhengig av at den avgiftspliktige setter seg inn i og kjenner de reglene som gjelder for fradragsføring av inngående merverdiavgift. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. At den avgiftspliktige skal opptre aktsomt og lojalt og bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, er også lovfestet i mval. § 15-1, åttende ledd. Det er også avgiftssubjektenes plikt å gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på eventuelle feil ved avgiftsberegningen.

 

Skattekontoret konkluderer etter dette med at klager har opptrådt uaktsomt, og at uaktsomheten er bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

 

Det subjektive vilkåret for tilleggsavgift i medhold av mval. § 21-3 er dermed oppfylt.

 

Mval. § 21-3 er en ”kan-bestemmelse”. Dette innebærer at selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, må det likevel vurderes konkret om tilleggsavgift skal ilegges.

 

Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Tilleggsavgiften er et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av avgiften. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt, jf. retningslinjene pkt. 3.1. I dette tilfellet mener skattekontoret at tilleggsavgift er på sin plass. Av uaktsomhetsvurderingen ovenfor mener skattekontoret at den urettmessige fradragsføringen av kr 106 425 ikke kan anses som en bagatellmessig feil.

 

Klager har anført at staten, ved å fastholde vedtaket, fratar ham enhver mulighet til å fortsette den gode utviklingen, særlig med hensyn til at han er nybakt far, og at dette synes merkverdig og svært lite gjennomtenkt. Skattekontoret vil bemerke at det er tatt hensyn til Klagers situasjon ved at det kun er ilagt 20 % tilleggsavgift for forholdet. Klagers betalingsevne og andre forhold knyttet til økonomi, helse og familie kan etter skattekontorets vurdering ikke frita Klager for det ansvar og de plikter han har som næringsdrivende.

 

Skattekontoret har vurdert om det foreligger formildende omstendigheter som skulle tilsi at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort, men har ikke funnet grunnlag for dette.

 

På bakgrunn av overnevnte vurderer skattekontoret det slik at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i henhold til mval. § 21-3 er oppfylt, og at den anvendte sats ikke er for høy.

 

1.5 Klagers merknader til skattekontorets innstilling

Klager har i brev av 5. mai 2015 kommet med merknader til skattekontorets innstilling. Han anfører at skattekontoret feilaktig både har nektet fradrag for inngående merverdiavgift og ilagt 20 % tilleggsavgift.

 

Klager har forklart bakgrunnen for at han fradragsførte den inngående merverdiavgiften, og hvorfor han mener beløpet er fradragsberettiget. Han forklarer at den juridiske bistanden knyttet seg til en tvist mellom ham og C. Tvisten oppsto som følge av at C ikke tilbakebetalte et lån til Klager som avtalt, men i stedet overlot ansvaret til en, for Klager, ukjent part. Klager viser til sin klage av 5. mars 2015 vedrørende sin panikkangstlidelse siden 17-års alder, og nevner at det har vært umulig å utføre lønnet arbeid på ordinært vis, til tross for sterk kompetanse innen IKT og et ønske om å livnære seg av dette. Klager har nærmere beskrevet bakgrunnen for samarbeidet med C og lånet som ble gitt, jf. vedlegg 31 til innstillingen.

 

Klager anfører at lånet som ble gitt til C på kr 466 000, vanskelig kan anses som et ordinært lån "da det ikke fulgte en preliminær kredittvurdering av låntager, det ikke ble utferdiget en terminvis nedbetalingsavtale, ei heller noen formell kontrakt". Klager anfører at han aldri har omsatt finansielle tjenester, jf. mval. § 3-6, eller hatt dette som næringsområde.

 

Klager har vist til mval. § 3-6 bokstav b, og anfører at "den aktuelle transaksjonen er en finansiell leasing som tredde i kraft da C overtok bruksretten på og den finansielle risiko for "depositumet", hvorpå Klager hadde ordinær eierrett". Videre anfører klager "At "depositumet" var forutinntatt som et depositum låst på depositumskonto må sies å styrke anførselen om at den aktuelle transaksjon ikke var et ordinært lån som omfattes av unntakene i mval. § 3-6. At transaksjonen ble beskrevet som et "lån" under Klagers stevning av C, må antas å være begrunnet i en vurdering av den juridiske bistand som prosessuell forenkling av prosessøkonomiske hensyn."

 

Klager anfører at "fradragsretten for inngående merverdiavgift gjelder for den juridiske bistand som ble ytt Klager i ledd av næring. Fradragsretten gjelder ikke for inngående merverdiavgift i forbindelse med den aktuelle transaksjon da dette slikt ikke eksisterer. Utgiftene gjelder 2010, 2011, 2012 og 2013. Lånet Klagers næring tok hos sin mor har hele tiden vært ønsket inn i Klagers næring, men på grunn av juridisk rådgivning under saken avventet man med dette. Ei er dette foretatt i ettertid på bakgrunn av utviklingen i saken og Klagers panikkangstlidelse. Det er dog intet i veien for at Klager søker dette ført inn i sin næringsvirksomhet i fremtiden."

 

Videre har klager anført at det var feil å nekte fradragsrett for inngående merverdiavgift under hans drift av A NUF. Det er forklart at bedriften måtte tåle et kraftig underskudd grunnet betydelig investering i programvare "som falt sammen ene og alene på bakgrunn av en betydelig forverring av Klagers panikkangstlidelse. Forverringen kom som et resultat av domstolenes grovt feilaktige vurdering av saken, (...)".

 

Klager har vist til skatteloven § 6-1 første ledd om fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Han anfører at de aktuelle utgiftene er knyttet til juridisk bistand under etterspillet av en helt fundamental og ytterst nødvendig transaksjon som skulle tilrettelegge for at han kunne være i stand til å drive sin ikt-faglige virksomhet.

 

Når det gjelder skattekontorets ileggelse av tilleggsavgift, anføres det at etatens lovanvendelse er feil da den står i kontrast til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift. Skattekontorets anbefaling til Klagenemnda for merverdiavgift synes å være uriktig og fattet på klart feilaktig grunnlag. Klager viser i den sammenheng til følgende:

 

"Det følger av de nevnte retningslinjers 2.1 Objektive vilkår, herunder 2.1.1;

«Overtredelse av merverdiavgiftsloven eller merverdiavgiftsforskriften Det objektive vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter.»

… og 2.1.2;

«Har eller kunne ha påført staten tap Tilleggsavgift kan kun ilegges dersom overtredelsen «har eller kunne ha påført staten tap», jf. mval § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap.

(…)

Overtredelse anses skjedd når omsetningsoppgaven er registrert i merverdiavgiftssystemet. I praksis vil det si når en oppgave er kommet inn via Altinn, eller papiroppgave er maskinelt lest eller kodet i systemet.»"

 

Klager anfører videre:
"Klager hadde i sakens begynnelse lang og utfyllende dialog med saksbehandler J. Klagers situasjon og sakens faktiske sider ble gjennomgått, og Klager informerte under både den første og de oppfølgende telefonsamtaler at han ville søke bistand hos en regnskapsfører for å inngi den etterspurte dokumentasjon på korrekt vis. J ønsket dokumentasjonen sendt skriftlig enten pr. post eller e-post. J skulle etter dette vurdere denne dokumentasjon.

 

Det må påpekes at det ikke er slik at kontrollen avdekket at det forelå en tidligere innsendt omsetningsoppgave for 6. termin 2013 med tilleggsavgiftsutløsende innhold. Det er heller ikke slik at Klager benyttet Altinn for å sende Skatteetaten den korrigerte omsetningsoppgave for 6. termin 2013; hverken før, under eller etter den aktuelle kontrollen.

 

Det er av situasjonen og de faktiske forhold åpenbart at saksbehandler J hadde til hensikt å vurdere den innsendte dokumentasjon - i det minste måtte motta, åpne og lese den korrigerte omsetningsoppgaven før den eventuelt kunne effektueres i Skatteetatens system.

 

Etter dette følger det av ren logikk at det således ikke kan eksisterer grunnlag for å hevde at den angivelige overtredelsen «har eller kunne ha påført staten tap». Det objektive vilkåret etter de nevnte retningslinjers 2.1 må dermed ikke anses som oppfylt. Det følger da at det subjektive vilkåret etter 2.2 heller ikke kan anses oppfylt, ei heller kan beviskravet etter 2.3 for uaktsomhet; «klar sannsynlighetsovervekt» anses som oppfylt."

 

Klager har videre vist til retningslinjene pkt. 3.1 om adgang til å unnlate å ilegge tilleggsavgift, og pkt. 3.5 om forklarende vedlegg til oppgave. Han anfører at
"Kommunikasjonen som fant sted mellom saksbehandler J og Klager under kontrollen, samt totaliteten av den etterspurte dokumentasjon som forelå for J på samme tidspunkt som den tilleggsavgiftsutløsende korrigerte omsetningsoppgaven forelå, må anses å oppfylle vilkåret om «forklarende vedlegg til oppgave»; det må for J klart ha fremstå at inngående merverdiavgift for den juridiske bistand søktes fradragsført etter Klagers tolkning av mval. Tilleggsavgift kan etter dette heller ikke ilegges.

 

At saksbehandler J er uenig i Klagers vurdering av avgiftsplikten er uten betydning, både etter 3.5 «skal det ikke ilegges tilleggsavgift selv om skattekontoret er uenig i avgiftssubjektets vurdering av avgiftsplikten», og videre av at det objektive vilkåret etter 2.1.1 ikke på noen måte kan anses som oppfylt."

 

Klager anfører at forholdsmessighetsprinsippet bør skåne Klager grunnet hans nåværende sykdoms- og økonomiske situasjon, herunder bør retningslinjene pkt. 6.7 om lempning vurderes. Det er vist til at klager allerede har vært i kontakt med X kemnerkontor vedrørende skattekravet og situasjonen. Så snart Skatteklagenemndas klagebehandling foreligger, vil klager søke å fremstille et tilbud etter skattebetalingsloven § 15-2 første ledd, subsidiært søke betalingsnedsettelse etter skattebetalingsloven § 15-1 første ledd. Det bes om at skatteetaten viser "skjønn og forståelse som kan bidra til en vidstrakt positiv utvikling av Klagers sykdomsbilde i hva som må kunne beskrives som en nær umulig og umenneskelig tung situasjon".

 

1.6 Skattekontorets vurdering av klagers merknader til innstillingen

Skattekontoret mener at klagers merknader til skattekontorets utkast til innstilling ikke inneholder noe nytt som gjør at skattekontoret vil endre konklusjon.

 

Skattekontoret forstår det slik at klager ikke bare påklager den ilagte tilleggsavgiften slik vi opprinnelig oppfattet klagen av 5. mars 2015, men at han også påklager skattekontorets vedtak om å nekte inngående merverdiavgift knyttet til kjøp av juridisk bistand.

 

Skattekontorets vurdering av klagers rett til fradrag for inngående merverdiavgift fremgår av det påklagede vedtaket og av korrespondanse med klager i forbindelse med kontrollen. Det er skattekontorets vurdering at anskaffelsen av juridiske tjenester i 2010, 2011 og 2012 ikke var til bruk i enkeltpersonforetaket Klager, jf. mval. § 8-1. Klager ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 2. termin 2012 for omsetning av bruktbiler. Det er forklart at den juridiske bistanden var knyttet til en tvist mellom Klager og C på bakgrunn av et pengebeløp som ble overført fra kontoen til Klagers mor i 2008, og som ikke ble tilbakebetalt. Skattekontoret kan på bakgrunn av denne forklaringen ikke se at den juridiske bistanden har tilstrekkelig tilknytning til Klagers registrerte enkeltpersonforetak som medfører fradragsrett etter mval. § 8-1.

 

Når det gjelder klagers merknader knyttet til ilagt tilleggsavgift, viser skattekontoret til vår vurdering i innstillingens pkt. 1.4. Vi vil i tillegg bemerke at en omsetningsoppgave som leveres på papir, er likestilt med en oppgave som leveres elektronisk. Skattekontoret har ikke anledning til å velge å se bort fra en mottatt papiroppgave. I dette tilfellet er papiroppgaven kodet inn i etatens mva-system i forbindelse med kontrollen. Skattekontoret viser til vedlegg 22 til innstillingen, der skattekontoret i brev av 21. oktober 2014 bl.a. har bedt om ytterligere opplysninger knyttet til oppgaven og det fradragsførte beløpet. Klager må på det tidspunktet ha vært klar over at papiroppgaven ble ansett for å være levert/kommet inn.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår at det fattes slikt

 

V e d t a k :

 

Den påklagede etterberegningen av inngående merverdiavgift og ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

V e d t a k:

 

Som innstilt.