Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Tilleggsavgift med 20 %/kr 22 945. Påklaget beløp utgjør kr 22 945

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje: Engroshandel med sportsutsyr

Mval:   § 21-3

Skatteetaten.no:  Tilleggsavgift

  Innstillingsdato: 18. januar 2016

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 9. februar 2016 i sak KMVA 8821 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g :

Selskapet Klager AS, org nr xxx xxx xxx MVA, er registrert i Merverdiavgiftsregisteret fom 5. termin 2015 under næringskode 46.494 Engroshandel med sportsutstyr.

På bakgrunn av oppgavekontroll for 5. termin 2014, fattet skattekontoret den 15. april 2015 vedtak om etterberegning av merverdiavgift

Vedtaket ble påklaget/anmodet omgjort ved brev av 30. juni 2015. Det ble av skattekontoret foretatt en fornyet vurdering av saken, hvor det ble besluttet å omgjøre deler vedtaket av 15. april 2015. I omgjøringsvedtak datert 29. juli 2015 la skattekontoret til grunn at vi hadde mottatt tilstrekkelig dokumentasjon knyttet til den avgiftsfrie omsetningen. Vi opprettholdt imidlertid vedtaket knyttet til ikke foretatt kreditering av inngående merverdiavgift, samt ila tilleggsavgift på 20 % for dette forholdet. Omgjøringsvedtaket ble påklaget/anmodet omgjort ved brev av 31. august 2015. Skattekontoret foretok en fornyet vurdering, men i brev av 18. september 2015 opprettholdt skattekontoret omgjøringsvedtaket.

Klage fra selskapet ble mottatt 7. oktober 2015. Klagefristen er overholdt. Kun tilleggsavgiften er påklaget og utgjør:

Termin Tilleggsavgift
5/2014 22 945
Sum 22 945

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Innstillingen har vært forelagt klager til uttalelse. Skattekontoret har ikke mottatt merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato
1 Varsel om fastsettelse 16.03.2015
2 Vedtak om etterberegning 15.04.2015
3 Varsel om fastsettelse 19.06.2015
4 Vedtak om etterberegning 29.07.2015
5 Klage på vedtak om etterberegning 19.08.2015
6 e-post fra klager med ytterligere informasjon 07.10.2015

Klagen gjelder

Tilleggsavgift med 20 %, kr 22 945, vedrørende feil knyttet til kreditnota.

Sakens faktum

Omsetningsoppgave for 5. termin 2014 ble levert av virksomheten den 26. januar 2015, og den viste avgiftsfri omsetning med kr 128 371, avgiftspliktig omsetning på kr 82 867, utgående merverdiavgift på kr 20 716 og inngående merverdiavgift på kr 2 654. Omsetningsoppgaven viste således kr 18 062 i avgift å betale.

På bakgrunn av omsetningsoppgaven sendte skattekontoret ut varsel om avgrenset oppgavekontroll for nevnte termin den 27. januar 2015. Virksomheten ble bl a bedt om å sende inn en forklaring på hva hhv den avgiftsfrie og avgiftspliktige omsetningen knyttet seg til samt kopi utgående fakturaene. I tillegg ble det bl a bedt om kopi av de bilagene som var registrert i regnskapet med fradrag for inngående merverdiavgift.

Skattekontoret mottok ikke etterspurt dokumentasjon, og ved brev av 16. mars 2015 varslet skattekontoret om etterberegning av utgående og inngående merverdiavgift med den begrunnelse at vi ikke hadde mottatt dokumentasjon knyttet til den avgifsfrie omsetning og kreditert inngående merverdiavgift.

Av nevnte varsel fremgår blant annet følgende:

"I forbindelse med avgrenset kontroll av Klager AS for 4. termin 2014 mottok skattekontoret dokumentasjon på at det var fradragsført inngående avgift av faktura nr 1001 og 1002 fra Selskap 1 DA med henholdsvis kr 141 625 og kr 151 750. Faktura nr 1001 besto av 100 Y enheter og fakturanr 1002 besto av 1000 enheter x Maxfluor 30 ml. A har sentrale roller i Selskap 1 DA og signerer omsetningsoppgavene for virksomheten.

A har opplyst til skattekontoret, gjennom innsendt kopi av kreditnota og innsendte omsetningsoppgaver for Selskap 1 DA, at de solgte varene fra Selskap 1 DA til Klager AS er kreditert på grunn av varefeil. Faktura nr 1001 er kreditert i sin helhet, mens faktura nr 1002 er kreditert med 756 enheter. Kreditert inngående avgift utgjør henholdsvis kr 141 625 og 114 723.

...

Ettersom Klager AS ikke har dokumentert at de har tilbakeført kreditert inngående avgift i sitt avgiftsoppgjør, vil skattekontoret tilbakeføre den inngående merverdiavgiften av kjøpet som ble utført i 4. termin 2014 og som Selskap 1 DA nå har kreditert."

Skattekontoret mottok ikke merknader til varselet.

Med hjemmel i mval § 18-1 første ledd bokstav b fattet skattekontoret den 15. april 2015 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med totalt kr 284 677 for 5. termin 2014. Begrunnelsen var den samme som i varselet.

Skattekontoret mottok etterhvert noe dokumentasjon knyttet til den avgiftsfrie omsetningen, men klager sendte ikke inn dokumentasjon på at han hadde tilbakeført det krediterte merverdiavgiftsbeløpet.

I e-post av 30. juni 2015 opplyste klager at varene ble returnert i desember 2014 da de oppdaget feilen. Videre ble det opplyst at varene ble kreditert i 6. termin 2014.

29. juli 2015 fattet skattekontoret et omgjøringsvedtak, hvor deler av etterberegningen ble tilbakeført. Skattekontorets vedtak knyttet til manglende kreditering ble opprettholdt, og det ble ilagt tilleggsavgift med 20 % for dette forholdet.

Da klagen kun gjelder om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt og ikke selve etterberegningen, vil begrunnelsen som knytter seg til etterberegning av merverdiavgift ikke bli tatt inn i innstillingen når det siteres fra vedtaket.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets omgjøringsvedtak av 29. juli 2015:

"Begrunnelse for ileggelse av tilleggsavgift

Skattekontoret har på bakgrunn av det faktum som fremkommer ovenfor ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 22 945.

Skattekontorets vurdering

Hjemmelsgrunnlaget for ileggelse av tilleggsavgift Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval. § 21-3. Fra bestemmelsen gjengis:

"(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen. (2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger."

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift for å sikre lik behandling i saker om tilleggsavgift. Retningslinjene er sist revidert 21. oktober 2014.

Ileggelse av tilleggsavgift krever at både de objektive og de subjektive straffbarhetsvilkår må være oppfylt. De objektive vilkår er at avgiftspliktige har overtrådt merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter, slik at staten er blitt eller kunne ha vært påført tap. Det subjektive vilkåret er at avgiftspliktige skal ha opptrådt uaktsomt eller forsettlig.

Det er ikke krav om at avgiftspliktige hadde til hensikt å overtre loven, og ved ileggelse av tilleggsavgift er det ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist uaktsomhet. Utgangspunktet ved vurderingen av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å settes seg inn i de regler som gjelder for beregning og innberetning av avgift for virksomheten. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, anses i seg selv som uaktsomt.

Det følger videre av mval § 21-3 annet ledd at et avgiftssubjekt også svarer for medhjelpers, herunder regnskapsførers handlinger. Det er således ikke ansvarsbefriende å overlate til andre å forestå regnskapsførsel mv. De vilkår som mval § 21-3 første ledd stiller for bruk av tilleggsavgift gjelder tilsvarende for medhjelpere. Ved feil som er gjort av en medhjelper eller i samhandling med denne er det i utgangspunktet kun identifikasjon for alminnelig uaktsomhet.

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt.

Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.

Mval. § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt, se retningslinjene pkt.3.

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap.

Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme, men valg av den satsen som skal benyttes i den konkrete saken avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold.

Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes.

Skattekontorets konkrete vurdering av de objektive vilkår På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har holdt kreditering av faktura nr 1000 utenfor regnskapet i terminen og derved levert en uriktig omsetningsoppgave. Bestemmelser i merverdiavgiftsloven er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap.

Skattekontorets konkrete vurdering av det subjektive vilkår Avgiftssystemet er basert på at det er avgiftssubjektet selv som beregner og innberetter merverdiavgiften. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av merverdiavgiften. Virksomheten har unnlatt å tilbakeføre inngående merverdiavgift vedrørende kreditering/tilbakelevering av kjøp.

Skattekontoret legger etter dette til grunn at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det subjektive vilkåret er oppfylt.

Utregning
Tilleggsavgift: Kr 114 723 x 20 % = 22 944,60

Konklusjon
Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og ilegger tilleggsavgift med en sats på 20 %, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet."

Etter at skattekontoret hadde gjennomført omgjøringsvedtaket, mottok vi en ny klage/anmodning om omgjøring i brev av 31. august 2015. I dette brevet fremgår det at den kreditnotaen som skattekontoret hadde mottatt hadde fått feil dato. Den 18. september 2015 mottok skattekontoret ny kreditnota som er datert 31. august 2014. I tillegg ble det opplyst at den er ført på 4. termin 2014.

Skattekontoret foretok en vurdering av klagers anførsler, og i vedtak av 18. september 2015 oppretthold skattekontoret vedtaket av 29. juli 2015 med følgende begrunnelse: "Ved kontroll av 4. termin 2014 hos Selskap 1 DA mottok vi kreditnota nr. 1000 utstedt til Klager AS med tekst: Retur av varer pga. varefeil. Kreditnotaen er som nevnt over datert 02.10.2014 og skal derfor bokføres og innberettes på 5. termin 2014. Skattekontoret har i brev av 29.07.2014 vedtatt og fastsatt kreditnotaen på 5. termin 2014.

Selskap 1 DA har også kreditert en faktura til Klager AS i 6. termin 2014.

Skattekontoret forholder seg til det faktum at det er Selskap 1 DA, som har utstedt kreditnotaen og at det er datoen på kreditnotaen vi mottok ved kontroll hos Selskap 1 DA, som er den riktige."

Klagers innsigelser

Klager viser i klagen veldig kort til at skattekontoret beklageligvis har mottatt feil bilag vedrørende kreditering av de solgte varene fra Selskap 1 AS og at det korrekte bilaget som er ført i 4. termin 2014 er vedlagt klagen.

Videre opplyser klager at det den 7. oktober 2015 ble sendt inn en ny korrigert oppgave for 4. termin 2014. Videre anfører klager at han selv har oppdaget at det har skjedd en feil, samt at han derfor selv har foretatt en frivillig retting av egen innsendt oppgave.

Klager anfører videre at det på denne bakgrunn ikke er grunnlag for å ilegge tilleggsavgift, iom at rettingen gjøres av selskapet selv.

Klager viser videre til at kreditnota nr 1000 har vært feildatert, men at klager selv har korrigert dette i regnskapet. Det blir i den forbindelse påpekt at kreditnotaen skal være på 4. termin 2014 og ikke på 5. termin 2014.

Videre påpeker klager at dette ikke er noen skurkestreker fra klagers side, men en feil som har oppstått.

Avslutningsvis ber klager om at tilleggsavgiften fjernes.

Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret har gjennomgått saken på nytt, og kan ikke se at klager har kommet med nye anførsler eller opplysninger som tilsier at den ilagte tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort. Vi viser til vår begrunnelse i vedtaket og tilføyer ytterligere: Etter mval § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift hvis det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.

Det følger av Skattedirektoratets reviderte retningslinjer av 21. oktober 2014, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at avgiftssubjektet både har overtrådt bestemmelser gitt i lov eller forskrift og at overtredelsen er uaktsom.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift og at overtredelsen har medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap.

I denne saken har klager ved innsendelse av omsetningsoppgave for 5. termin 2014 ikke tilbakeført tidligere fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til en kreditnota i strid med mval § 15-1. Nevnte bestemmelse er overtrådt, og etterberegningen er heller ikke bestridt.

Videre er også vilkåret om at staten har eller kunne blitt påført et tap, oppfylt. I formuleringen ”kunne ha påført staten et tap”, ligger at det er tilstrekkelig at en uriktig omsetningsoppgave er innlevert til avgiftsmyndighetene. Det er ikke noe krav om at staten faktisk er unndratt avgift. Overtredelsen anses skjedd når omsetningsoppgaven er registrert i merverdiavgiftssystemet.

Den uriktige avgiftsbehandlingen har eller kunne ha påført staten tap. Dersom omsetningsoppgaven ikke hadde blitt tatt ut til kontroll kunne staten her ha blitt påført et tap. Korrigeringen av omsetningsoppgaven for 4. termin 2014 kommer etter at Skatteetaten har påbegynt sin kontroll av 5. termin 2014 og som en konsekvens av denne. Ettersom unndragelsen anses fullbyrdet ved innleveringen av omsetningsoppgaven er det således ikke befriende at avgiftssubjektet i større eller mindre grad sannsynliggjør at feilen ville ha blitt oppdaget eller rettet senere.

Skattekontoret vil bemerke at vi ikke har noe grunnlag for å karakterisere forholdet som skurkaktig eller på noen annen måte insinuere at dette har vært overlagt fra klagers side.

At skattekontoret ikke legger til grunn at det er forsettlig fra klagers side gjenspeiler seg også i satsen som er valgt da 20% tilleggsavgift er det som er angitt som "normalsats" for tilfeller hvor regelverket er overtrådt og det foreligger fare for at staten skal lide tap som følge av dette. Mval § 21-3 er en "kan"-bestemmelse. Dette innebærer at selv om ovennevnte vilkår er oppfylt, så må en likevel vurdere konkret om forholdet er så vidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass. I følge Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.1 kan det ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges.

Etter skattekontorets oppfatning foreligger det ut fra retningslinjer og praksis ikke forhold som tilsier en reduksjon eller bortfall av ilagt tilleggsavgift.

Skattekontoret opprettholder på denne bakgrunn ileggelsen av tilleggsavgift med 20 %, jf mval § 21-3 første ledd.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.