Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

Skatteklagenemnda

Anmodning av skatteklagenemndas avgjørelse

  • Publisert:
  • Avgitt: 11.06.2020
Saksnummer Stor avdeling 01 NS 87/2020

Saken gjelder anmodning om å ta opp til endring Skatteklagenemndsvedtak etter skatteforvaltningsloven   § 13-9. Nemndsvedtaket gjaldt en klage på inntektstillegg for inntektsårene 2011-2013.

Anmodningen gjelder ny vurdering av anført låneforhold mellom skattepliktige og B AS. Overføringer fra B AS i 2011 på kr 463 000 og i 2012 på kr 650 000 ble anført å være lån. I vedtaket ble det lagt til grunn at overføringene skulle behandles som næringsinntekt.

Lovhenvisninger:.Skatteforvaltningsloven § 13-9

Saksforholdet

I vedtak datert 23. september 2018 fikk skattepliktige delvis medhold i sin klage på skattekontorets vedtak. Det ble ikke gitt medhold i at overføringer i 2011 og 2012 på tilsammen kr 1 113 000 fra B AS skulle anses som lån. Skatteklagenemnda fastholdt at overføringene skulle klassifiseres som næringsinntekt.

I forbindelse med at skattepliktige krevde sakskostnader i forbindelse med klagesaken, kom han i brev datert 6. november 2018 med anførsler knyttet til skatteklagenemndas behandling av overføringene fra B AS. Han ønsket i den forbindelse et møte for å diskutere de faktiske forhold i saken.

I brev datert 4. desember 2018 orienterte sekretariatet for skatteklagenemnda skattepliktige om at skatteklagenemndas vedtak var endelig uten klagerett. Han ble i brevet gjort oppmerksom på skatteforvaltningsloven § 13-9 som gir skatteklagenemnda kompetanse til å endre sitt vedtak innenfor visse frister når det foreligger nye omstendigheter og tungtveiende hensyn tilsier at saken tas opp.

Han ble bedt om å gi en tilbakemelding på om han anmodet om endring etter skatteforvaltningsloven § 13-9.

Sekretariatets brev ble besvart 3. mars 2019. I brevet bes det om at den delen av skatteklagenemndas vedtak som gjelder låneavtalen vurderes på nytt.

Skattepliktige tok ut stevning mot skatteklagenemndas vedtak xx,xx. 2019. 3. oktober 2019 ble saken stanset i påvente av skatteklagenemndas vurdering av skattepliktiges anmodning om endring etter skatteforvaltningsloven § 13-9.

Sekretariatets innstilling til skatteklagenemnda ble sendt på innsyn 4. mars 2020. Merknader til innstillingen ble mottatt 20. mars 2020.

Skattepliktiges anførsler

I brevet datert 3. mars 2019 ber skattepliktige om at lånet vurderes opp mot Hjeltnessaken, og han anfører at det i hans sak er ytterligere momenter som peker mot at dette var en låneavtale og ikke utbytte eller næringsinntekt.

Ved inngåelse av låneavtalen var han ikke aksjonær i selskapet. det var ingen avtale om at han skulle ta over selskapet. Låneavtalen ble inngått med en armlengdes avstand.

Låneavtalen er signert av styreleder i selskapet og låneavtalen er gyldig og overholdt. Avtalen er videre bekreftet av revisor og av tidligere styreleder. Avtalen er også dokumentert bokført i regnskapet til B AS. Det redegjøres også for bakgrunnen for inngåelse av låneavtalen, og det vedlegges bekreftelse av låneavtale, mail fra regnskapsfører og bekreftelse på at utbetalingene var lån.

Merknader til sekretariatets innstilling

Frist for endring

Det anføres at fristen for å ta saken opp til endring ikke er oversittet. Etter skattepliktiges syn er det flere forhold som underbygger at det ikke kan være en korrekt forståelse av hvordan fristreglene i skatteforvaltningsloven § 13-9 skal forstås.

For det første mener skattepliktige at henvisningen til fristreglene i skatteforvaltningsloven § 12-6 (1) må forstås slik at det er en 5-års frist for endring som regnes fra det tidspunktet hvor endringsvedtaket blir fattet. Dette er også i samsvar med sekretariatet sin forståelse av fristreglene i innstillingen i sak SKNS1-2019-152.

Regelen i § 13-9 er ment som en sikkerhetsventil, og hvis det ikke er mulig å ta opp et vedtak til endring hvis det er gått mer enn 5 år etter skattleggingsperioden, så medfører det at det i mange saker ikke vil foreligge en mulighet til å anmode om en slik endring. Dette medfører i tilfelle at fristen for å ta opp inntektsåret 2011 og 2012 opp til endring er utløpt før vedtaket ble fattet i skatteklagenemnda.

Det må videre få betydning at klagen ble liggende hos sekretariatet i mer enn 2 år før vedtaket ble fattet.

For øvrig viser sekretariatet i sin helhet til merknadene på dette punkt.

Låneavtalen mellom A og B AS

Skattepliktige har under både konkursbehandlingen og bokettersynet anført at en del av utbetalingen fra B AS knytter seg til utbetaling av lån. Det vises i denne sammenheng til låneavtalen av 15.05.2011, samt bekreftelser fra både regnskapsfører og advokat C som bekrefter at A har fått utbetalt kroner 463 000 i 2011 og kroner 650 000 i 2012 som lån fra B AS.

Det vises videre til skatteklagenemnda er av den oppfatning at bekreftelsen fra C ikke samsvarer med andre opplysninger i saken. Det vises blant annet til sluttinnberetningen hvor det på side 7 fremkommer at boet har krevd skattepliktige for udokumenterte utgifter på til sammen kr 2 364 690, men at dette er er bestridt av skattepliktige. Nemnda konkluderer deretter med at skattepliktige overfor boet har anført at det ikke er ytt et lån som skal tilbakebetales.

Det presiseres at skattepliktige overfor boet har kommunisert at det forelå en låneavtale og at deler av betalingen var knyttet til denne. Det var andre deler av kravet som skattepliktige bestred overfor bobestyrer, krav som han senere fikk medhold i overfor skatteklagenemnda.

Det vises i denne forbindelse til epostkorrespondanse vedlagt merknadene.

Etter skattepliktiges syn underbygger epostkorrespondansen at skatteklagenemnda har feiltolket opplysningene i sluttinnberetningen når den har lagt til grunn at skattepliktige overfor konkursboet har anført at det ikke foreligger noen låneavtale.

Utestående fordring på B AS

I tillegg til lånet som skattepliktige har hatt hos B AS så har skattepliktige i tillegg lånt penger til B AS.

Det vises i denne forbindelse til til skattepliktiges tidligere anførsler i saken hvor det fremkommer at skattepliktige hele tiden har hevdet at ca. kr 900 000 måtte anses som tilbakebetaling av lån fra den skattepliktige til B AS.

Bakgrunnen for fordringen på selskapet var at aksjonæren hadde en fordring på selskapet som ble overtatt fra tidligere aksjonær når skattepliktige kjøpte selskapet i 2011.

Skattepliktige mener at skatteklagenemnda i vedtaket ikke har vurdert denne fordringen utover å kort vise til at skattepliktige har anført at kroner 920 000 må anses som tilbakebetaling av lån som skattepliktige har ytt til B AS. Det bes om at skatteklagenemnda tar en ny vurdering av dette forholdet.

Sekretariatets vurderinger

Med hjemmel i skatteforvaltningslovens § 13-9 første ledd kan Skatteklagenemnda innenfor fristen etter skatteforvaltningsloven § 12-6 første ledd endre sin skattefastsetting dersom nye omstendigheter og tungtveiende hensyn tilsier at saken tas opp.

Sekretariatet innstiller på at skatteklagenemnda ikke tar opp skattefastsettingen til endring.

Frister

Skatteklagenemnda kan omgjøre tidligere nemndsvedtak innenfor fristen i skatteforvaltningsloven § 12-6 første ledd. Fristen i skatteforvaltningsloven § 12-6 for å ta en sak opp til endring etter første ledd, er fem år regnet fra utgangen av skattleggingsperioden. Det fremgår direkte av skatteforvaltningsloven § 13-9 at fristene i § 12-6 også kommer til anvendelse i disse tilfellene. Det vises også til skatteklagenemndas vedtak i stor avdeling SKNS1-2019-152 hvor dette er lagt til grunn. Dette innebærer at fristen for å ta opp til endring vedtaket for inntektsårene 2011 og 2012 utløp 31. desember 2018, og endringsadgangen for inntektsårene 2011 og 2012 var da allerede utløpt 23. september 2018 da skatteklagenemndas vedtak ble fattet.

Etter sekretariatets syn har det i merknadene til innstillingen ikke fremkommet noe som endrer sekretariatets vurdering av fristspørsmålet. Det må imidlertid bemerkes at skatteforvaltningsloven § 13-9 er en snever unntaksregel, og det er ikke holdepunkter i forarbeidene for at henvisningen til fristreglene i skatteforvaltningsloven § 12-6 skal forstås som om fristen skal løpe fra det år nemndsvedtaket ble fattet. I denne forbindelse kan det nevnes at det i ligningsloven ikke var en tilsvarende bestemmelse for skatteklagenemnda til å omgjøre sine egne vedtak. Ligningsloven § 9-5 nr. 1 bokstav b ga imidlertid skattekontoret adgang til å omgjøre nemndsvedtak. Vilkåret for endring var at det faktiske grunnlaget for vedtaket var uriktig eller ufullstendig. Slik endring måtte også etter ligningsloven foretas innenfor gjeldende frister, ti års fristen i ligningsloven § 9-6 nr 1, altså uavhengig av når nemndsvedtaket ble fattet.

Det må også bemerkes at når det foreligger endelig vedtak i skatteklagenemnda, har skattepliktige adgang til å bringe vedtaket inn for domstolene, noe som også er gjort i denne saken.

Selv om skatteklagenemnda uansett ikke kan endre sitt tidligere vedtak etter utløpet av femårsfristen vil sekretariatets likevel knytte noen kommentarer til selve innholdet i anmodningen.

For at Skatteklagenemnda skal kunne ta en tidligere avgjørelse opp til endring, må det både foreligge nye omstendigheter og tungtveiende hensyn som tilsier at saken tas opp. Det er i forarbeidene til bestemmelsene uttalt at vilkåret om tungtveiende hensyn er ment å understreke at det skal mye til før det er grunn til å ta opp et nemndsvedtak til endring. Adgangen til å ta opp til endring er ment som en snever unntaksbestemmelse

Dette innebærer at det ikke er tilstrekkelig at skattepliktige er uenig i de vurderingene som skatteklagenemnda har foretatt, men det må foreligge nye omstendighetene eksempelvis ved at vedtaket bygger på feilaktig faktisk grunnlag eller uriktig oppfatning av et rettsspørsmål. Dette vil først og fremst forstås som nye opplysninger. De erklæringene/epostene som skattepliktige har vedlagt anmodningen var vedlagt innstillingen (vedlegg 42 og 68) til skatteklagenemnda og var en del av nemndas beslutningsgrunnlag. De kan derfor ikke anses som nye opplysninger, og det er heller ingen opplysninger i anmodningsbrevet som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Når det ikke foreligger nye omstendigheter, er skatteklagenemnda uansett avskåret fra å ta det tidligere nemndsvedtaket opp til endring.

I merknadene til innstillingen anføres det at skatteklagenemnda har feiltolket opplysningene i sluttinnberetningen når den har lagt til grunn at skattepliktige overfor konkursboet har anført at det ikke foreligger noen låneavtale. Etter skattepliktiges syn underbygger den vedlagte epostkorrespondansen og skattepliktiges svar på spørsmål fra bobestyrer at det foreligger ett låneforhold. Vedleggene var ikke en del av dokumentene som ble fremlagt for skatteklagenemnda, men etter sekretariatets syn ville disse uansett ikke hatt avgjørende betydning for skatteklagenemndas vurdering av dette spørsmålet. Etter sekretariatets syn er ikke bobestyrers sluttinnberetning mulig å misforstå på dette punkt, når det klart fremgår at skattepliktige bestrider boets krav.

Når det gjelder anførselen om at skattepliktige hadde en fordring på B AS, er dette forholdet vurdert i nemndsvedtaket ved at det er henvist til skattekontorets vurdering av spørsmålet.

Det foreligger derfor ikke tungtveiende hensyn for at vedtaket skal tas opp til endring.

Sekretariatet innstiller på at anmodningen ikke tas til følge.

Sekretariatets forslag til beslutning

Anmodningen tas ikke til følge.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 11.06.2020


Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Ellen Beate Lunde, medlem

                        Kate Bjørnelykke, medlem

                        Marthe Hammer, medlem                      

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Epost mottatt 10. juni 2020 fra D AS v/advokatfullmektig E er videresendt nemndas medlemmer samme dag.

Skattepliktiges fullmektig gjør i epost t datert 10. juni 2020 oppmerksom på at saken også omfatter inntektsåret 2013 og ikke bare inntektsårene 2011 og 2012.

Nemnda bemerker at det aktuelle spørsmålet kun har medført endring for inntektsårene 2011 og 2012, og det har da ikke betydning at vedtaket også omfatter inntektsåret 2013. Fristen skal beregnes for hver enkelt skattleggingsperiode (inntektsår). Når vedtaket omfatter flere fastsettingsperioder, kan bare de skattleggingsperiodene som er innenfor femårsfristen endres.

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

Anmodningen tas ikke til følge.