Skatteklagenemnda

Arbeidsopphold utenfor hjemmet

  • Publisert:
  • Avgitt: 11.03.2020
Saksnummer Stor avdeling 01 NS 42/2020

Gjenopptakelse av vedtak fattet av Skatteklagenemnda den 30. november 2017, etter skatteforvaltningsloven § 13-9.

Nemndsvedtaket gjaldt en klage på fradrag for merkostnader på kr 101 650.

Lovhenvisninger:.Skatteforvaltningsloven § 13-9, Skatteloven § 6-13 og § 6-44

Saksforholdet

A er [...] statsborger, og for inntektsåret 2014 arbeidet han i Norge. Den skattepliktige har ifølge det sentrale norske folkeregister vært bosatt i [adresse 1] i [sted 1] siden 01.11.2014. For perioden 01.01.2014 til 01.11.2014 var han bosatt i [sted 2]. Ved innvandring opplyste den skattepliktige at han giftet seg med B 12.02.1994.

Ved innlevering av selvangivelsen for inntektsåret 2014 benyttet den skattepliktige seg av ordningen med leveringsfritak, og ble lignet etter innrapporterte grunnlagsdata. Skatteoppgjøret er datert 24.06.2015.

Den skattepliktige sendte 24.10.2016 klage m/vedlegg på ligningen for inntektsåret 2014. Han krevde fradrag for merkostnader til kost og losji med kr 62 620, og fradrag for besøksreiser til hjemmet med kr 26 400. Som vedlegg til klagen foreligger arbeidsavtale, dokumentasjon på besøksreiser, og dokumentasjon for betalt husleie for 5 måneder i Norge.

Skattekontoret ba i brev av 25.10.2016 om tilleggsopplysninger/dokumentasjon vedrørende den skattepliktiges fradragskrav.

Den skattepliktige kom med tilsvar i brev av 31.10.2016. Som vedlegg til tilsvar fulgte dokumenter på [utenlandsk] som så ut som leiekontrakter, og bekreftelse på adresse. Videre opplyste den skattepliktige at han har eid en leilighet i [utland] siden 1998, men at han i tillegg leier et hus.

Skattekontoret fattet vedtak i saken 15.11.2016. På grunn av manglende dokumentasjon vedrørende familietilknytning i hjemlandet, og boligstandard både i Norge og i [utland], fant skattekontoret ikke grunnlag for å kunne vurdere den skattepliktige som pendler. Ligningen ble fastholdt.

Vedtaket ble påklaget i brev av 06.12.2016. Vedlagt klagen var leiekontrakter i [utland] oversatt til engelsk.

Skattekontoret sendte forespørsel til den skattepliktige i epost av 01.03.2017. Det ble på nytt bedt om å få tilsendt dokumentasjon på sivilstatus (vigselsattest) fra offentlig myndighet i [utland], og bekreftelse på felles bostedsadresse med ektefelle i [utland]. Det ble videre bedt om dokumentasjon vedrørende leieforholdene i Norge.

Den skattepliktige kom med tilsvar i epost av 09.03.2017. Vedlagt eposten var leiekontrakt vedrørende ett leieforhold i Norge.

Sekretariatets innstilling ble sendt den skattepliktige til partsinnsyn den 2. november 2017. Den 6. november 2017 kom det tilsvar fra den skattepliktige hvor han skriver at boligen han bor i er på 150 m2 og ikke 47,33. Den er dermed selvstendig. Han skriver også at han har reist oftere enn de 8 gangene som er dokumentert. Da det er den skattepliktige som står som utleier på leiekontrakten, tok sekretariatet kontakt med den skattepliktige på telefon. Det fremkom i samtalen at det var han som leide bolig av C. Han skulle sende ytterligere svar.

Den 13. november 2017 kom ytterligere tilsvar fra den skattepliktige. Her kom en presisering at " det er han som er utleier og C leier ut hus til meg." Det ble også sendt inn ytterligere kvitteringer for flybilletter. Alle flybillettene gjaldt 2015.

Saken ble meldt opp til nemnda den 14. november 2017, og den 5. desember 2017 forelå vedtak fra Skatteklagenemnda. Den skattepliktige fikk ikke medhold i sin klage.

Høsten 2018 tok tilsynsorganet ESA kontakt med norske skattemyndigheter vedrørende ulik praksis for henholdsvis personer som pendlet mellom bolig i Norge og arbeid i andre EØS-stater (EØS-innlendinger – hovedsakelig norske statsborgere), og personer som pendlet mellom bolig i andre EØS-stater og arbeid i Norge (EØS-utlendinger). Etter skatteetatens gjennomgang av praksis på området, kom de frem til at det var grunn til å endre praksis hva gjelder krav til besøkshyppighet. Skatteetaten valgte å lempe på kravet overfor EØS-utlendinger for å sikre likebehandling. Dette ble kommunisert til ESA, og fremkommer også i Skatte ABC 2019/20, se for eksempel punkt 2.3.3 på side 834 om krav til reisehyppighet for enslige pendlere til bolig innenfor EØS-området.

I angjeldende sak har krav til besøkshyppighet vært avgjørende for saken/resultatet. Ettersom ny praksis på området kunne medføre at vedtaket fra 5. desember 2017 burde fått et annet utfall, valgte sekretariatet den 18. desember 2019 å varsle den skattepliktige om at saken hans vurderes gjenopptatt.

Sekretariatets innstilling ble sendt den skattepliktige til partsinnsyn den 17. januar 2020. Den skattepliktige har ikke kommet med merknader til innstillingen.

Sekretariatets vurderinger

Med hjemmel i skatteforvaltningslovens § 13-9 første ledd kan Skatteklagenemnda innenfor fristen etter skatteforvaltningsloven § 12-6 første ledd endre sin skattefastsetting dersom nye omstendigheter og tungtveiende hensyn tilsier at saken tas opp.

Sekretariatet innstiller på at skatteklagenemnda tar opp skattefastsettingen til endring og at den skattepliktige får fradrag for merkostnader ved pendling.

Frister

Skatteklagenemnda kan omgjøre tidligere nemndsvedtak innenfor fristen i skatteforvaltningsloven § 12-6 første ledd. Fristen i skatteforvaltningsloven § 12-6 for å ta en sak opp til endring etter første ledd, er fem år regnet fra utgangen av skattleggingsperioden. Dette innebærer at fristen for å ta opp til endring vedtaket for inntektsåret 2014 gikk ut ved utgangen av 2019. Den 18. desember 2019 ble den skattepliktige varslet om at sekretariatet finner grunn til å se på saken på nytt. Fristen for endring ble avbrutt ved varselet. Den er dermed ikke til hinder for at Skatteklagenemndas vedtak kan tas opp.

Nye omstendigheter og tungtveiende hensyn

For at Skatteklagenemnda skal kunne ta en tidligere avgjørelse opp til endring, må det både foreligge nye omstendigheter og tungtveiende hensyn som tilsier at saken tas opp. Det er i forarbeidene til bestemmelsene uttalt at vilkåret om tungtveiende hensyn er ment å understreke at det skal mye til før det er grunn til å ta opp et nemndsvedtak til endring. Adgangen til å ta opp til endring er ment som en snever unntaksbestemmelse.

Nye omstendigheter

For inntektsåret 2014 innebar Skatteklagenemndas vedtak datert 5. desember 2017 at den skattepliktige ikke fikk fradrag for merkostnader på kr 101 650 som han hadde krevd. Sekretariatet legger til grunn at det foreligger nye opplysninger ved at skattemyndighetene har endret praksis på området. Vi legger også til grunn at denne endringen får innvirkning på saker som gjelder inntektsåret 2014.

Tungtveiende hensyn

Det framgår av forarbeidene til skatteforvaltningsloven § 13-9 at vurderingen av om det foreligger tungtveiende hensyn i stor grad vil bygge på de samme forhold som skal vurderes ellers når det er aktuelt å ta en sak opp til endring jf. lovens § 12-1 annet ledd. Det innebærer at nemnda må vurdere om det er grunn til å ta opp fastsettingen til endring under hensyn til blant annet den skattepliktiges forhold, spørsmålets betydning, sakens opplysning og den tid som er gått.

Skattepliktiges forhold

Under ligningsbehandlingen og under klagebehandlingen har den skattepliktige besvart alle henvendelser fra skattemyndighetene. Han har bidratt så mye han kan i saken. Skattepliktiges forhold taler for å endre skatteklagenemndas vedtak.

Spørsmålets betydning

Det er tale om fradragskrav på ca. 101 000. Det er ikke et ubetydelig beløp.

Sakens opplysning

Saken er tilstrekkelig opplyst til å kunne fastslå at skattepliktige har krav på pendlerfradrag basert på kravet til besøkshyppighet som fremkommer av ny praksis.

Den tid som har gått

Saken gjelder inntektsåret 2014 og som nevnt over gikk fristen ut ved utgangen av 2019. Ettersom gjenopptakelsen initiert av skattemyndighetene ble varslet før fristens utløp, er dette ikke til hinder for at skatteklagenemndas vedtak kan tas opp.

I forarbeidene til skatteforvaltningsloven § 13-9 framgår det at vilkåret om at tungtveiende hensyn tilsier at saken tas opp innebærer at det skal mer til å ta opp klagenemndas vedtak enn det som ellers gjelder. En samlet vurdering av momentene som inngår i vurderingen av tungtveiende hensyn medfører etter sekretariatets syn at nemndas vedtak tas opp til behandling. Sekretariatet legger avgjørende vekt på praksisendringen på området. Sekretariatet mener at tidligere praksis, med ulike krav til reisehyppighet for henholdsvis EØS-innlendinger og EØS-utlendinger, står i et problematisk forhold til pendlernes rettigheter etter EØS-avtalen. For å sikre likebehandling av de to pendlerkategoriene og overholdelse av EØS-retten bør praksisendringen derfor gjelde for saker som allerede er avgjort.

Også hensynet til spørsmålets betydning og sakens opplysning taler for at saken tas opp til endring.

Vurdering av saken

Som det fremkommer av vedtak i skatteklagenemnda så anser den skattepliktige for å ha en selvstendig bolig i hjemlandet og en uselvstendig bolig i Norge. Den skattepliktige har også dokumentert 8 besøksreiser. Han oppfyller dermed kravene til å være pendler.

Fradrag for merkostnader

Kost
Den skattepliktige har krevd fradrag for merkostnader til kost for 190 døgn à 198. Merkostnader til kost gis ifølge skatteloven § 6-13 etter satser, fastsatt av Skattedirektoratet, med mindre den skattepliktige godtgjør å ha hatt større kostnader. Den skattepliktige har krevd fradrag etter laveste sats, men riktig sats er kr 195. Fradrag gis med kr 37 050.

Besøksreiser
Den skattepliktige har krevd fradrag for kostnad for 8 besøksreiser. Skatteloven § 6-44 inneholder hovedregelen for fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser. Av FSFIN § 6-44-5 framgår det at fradrag gis for det antall besøk som faktisk har funnet sted etter sats per kilometer for korteste strekning av vei og distanse med rutegående transportmiddel etter hovedregelen i FSFIN § 6-44-1. Kilometersats i 2014 var kr 1,50.

Den skattepliktige har dokumentert 8 besøksreiser. Sekretariatet legger til grunn at reiseavstanden er 3 300 km. På bakgrunn av dette mener sekretariatet at fradrag for besøksreiser utgjør kr 39 600 – 15 000 = 24 600. (kravet var kr 26 400. Legger til grunn det var en skrivefeil.)

Kostnader losji
Den skattepliktige har krevd fradrag for kr 25 000 i kostnader til bolig på arbeidsstedet. Skatteloven § 6-51 stiller som vilkår for rett til fradrag for kostnader som overstiger kr 10 000 at betaling har skjedd via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling. Flere betalinger som gjelder samme leveranse/kontrakt skal anses som en betaling i forhold til beløpsgrensen. Dette innebærer at kravet om fradrag for losjiutgifter på kr 25 000 bare kan gis dersom det dokumenteres at betalingen har skjedd via bank. Likestilt med betaling via bank er trekk i lønn. Den skattepliktige har bare dokumentert husleiebetalinger med kr 17 500. Sekretariatet mener derfor det kan gis fradrag for kr 17 500 til losji.

Sekretariatets forslag til vedtak

Skatteklagenemndas vedtak datert 5. desember 2017 omgjøres slik at den skattepliktige får fradrag for merkostnader, ettersom han anses for å oppfylle vilkårene til å være pendler.

Alminnelig inntekt reduseres med kr 79 150 fra kr 345 962 til kr 266 812.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 11.03.2020

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Trygve Holst Ringen, medlem

                        Magnus Lyslid, medlem

                        Anne-Britt Norø, medlem

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

Skatteklagenemndas vedtak datert 5. desember 2017 omgjøres slik at den skattepliktige får fradrag for merkostnader for inntektsåret 2014.

Alminnelig inntekt reduseres med kr 79 150 fra kr 345 962 til kr 266 812.