Lovhenvisninger:

skatteloven § 9-3

 

 

 

 

Saksforholdet

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at innsender ønsker å selge sin bolig i [adr1]. Boligen er andelsnummer [...] i [...] Borettslag med organisasjonsnummer [...]. Boligen, som er et rekkehus, ligger på [sted1] i [by].

Skattepliktige har i anmodning om bindende forhåndsuttalelse påberopt at hun var forhindret fra å bo i boligen som følge av pandemien og at dette må anses som en brukshindring etter skatteloven § 9‑3. Hun ber om forhåndsuttalelse på at vilkårene for skattefritt salg er oppfylt. Hun ber om svar på følgende:

Er kravet til at hun disponerer mer enn 50 % av hennes bolig innfridd?

a) Vil hennes situasjon ved fraflytting medio januar 2021 komme inn under reglene om brukshindring av helsemessige grunner?

b) Vil denne eventuelle brukshindringen gjelde så lenge det er pandemitilstand i landet?

Innsenderen flyttet inn i boligen i [adr1] den 21. mai 1990, og det legges til grunn at boligen er eid av henne fra dette tidspunkt. Den 1. mars 2007 flyttet hun til [sted2] til sin nåværende ektefelle. De giftet seg den 20. november 2020.

Fra 2010 har datteren med familie (ektefelle og barn født i 2010 og i 2013) bodd i boligen i [adr1]. Datteren og familien betaler leie ved at de dekker løpende utgifter. Det forstås av dette at datteren er fritakslignet for boligen.

Den 30. oktober 2020 flyttet innsenderen inn i boligen i [adr1]. Hun bor der dermed sammen med datterens familie.

Det er opplyst at boligen i [adr1] går over to plan. Det opplyses at utleien er organisert slik at innsenderen selv disponerer hovedplan med stue, kjøkken og soverom, samt bad og toalett i underetasje. Datteren og hennes familie disponerer kjellerstue samt to soverom, med tilgang til kjøkken og bad. Det er overlapp på bruk av arealet som innsenderen i utgangspunktet disponerer.

I midten av januar 2021 flyttet innsenderen til sin ektefelles bolig som han har som sitt særeie. Frem til dette tidspunktet tilbrakte innsenderen de fleste dager i uken i boligen i [by] og normalt helgene hos sin ektefelle. Flyttingen til ektefellens bolig ble gjort i januar 2021 da dette ble vurdert til å være den eneste helsemessige forsvarlige løsningen for henne og ektefellen som følge av smittesituasjon og omstendigheter rundt Covid-19-pandemien på dette tidspunktet.

Innsenderen har opplyst at ved fraflytting i midten av januar 2021 var [sted1] episenteret for smitte av Covid-19 i [by], [...]. Alle i boligen var uvaksinerte på dette tidspunktet. Datteren og familien besto av totalt to voksne og to barn i skolealder. Begge de to voksne innehar jobber hvor man i liten grad kan benytte hjemmekontor, hvilket betyr flere nærkontakter. Begge de to barna går på [...] skole hvor det gjennom våren og forsommeren 2021 var flere smitteutbrudd av Covid-19. Barnas skolehverdag var i denne perioden i liten grad underlagt smittevernstiltak, slik at de hadde mange nærkontakter hver dag. Disse barna hadde besøk og var på besøk i større grad enn voksne, hvilket betyr at disse hadde enda flere nærkontakter.

Det forklares også at barn har mindre oversikt og forståelse av alvoret knyttet til pandemien, noe som gjør at de i større grad enn voksne overser viktigheten av å begrense nærkontakter.

Innsender beskriver videre at barn i denne tidsperioden i liten grad ble testet for smitte, og at dette gjorde smitterisikoen enda større. Barn hadde i denne perioden fritidstilbud som høynet risikoen enda mer.

Innsenderen beskriver at hun og ektefellen er i risikogruppen og forklarer dette med detaljer rundt egen helsesituasjon. Det beskrives også forhold rundt ektemannens helsesituasjon og tilstand. Detaljer rundt dette fremgår blant annet av vedlagt legeerklæring. Helsesituasjonen beskrives å være av en slik art at det vil være avgjørende betydning å holde seg unna smitte, og at en eventuell smitte kan i ytterste konsekvens medføre død. Detaljerte helseopplysninger gjengis ikke her.

I den aktuelle perioden beskrives det av innsender at det har vært klare råd og pålegg fra både nasjonale og regionale myndigheter, hvor det blant annet ble oppfordret til å gjøre alt hva man kunne for å begrense smittespredning. Og videre at risikogruppen som innsender er en del av ble særlig nevnt, først og fremst for å spare liv, men også for å skjerme helse- og sykehustjenesten i landet.

Innsender beskriver at begrensning av smittespredning oppnås best gjennom vaksine og ved å begrense nærkontakter, og at dette ble anbefalt av Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. I den aktuelle perioden hvor det ikke var adekvat tilgang til vaksine, var kravet til å begrense nærkontakter enda strengere og mer nødvendig.

Innsender er derfor av den oppfatning at før både hun og ektefellen har fått den tredje vaksinedosen eller pandemien er under kontroll, må det fortsatt gjøres slike tiltak for å begrense antall nærkontakter, spesielt med barn og unge.

Innsenderen valgte å flytte inn hos sin ektefelle i [adr2], [sted2]. Innsenderen opplyser at det kun er henne og ektefellen som bor der. Det har Ifølge folkeregisteret også bodd en mann født 1976 der. Han har bodd der siden 2019. Innsender har i utgangspunktet hjemmekontor og ingen andre nærkontakter.

Innsender og ektefellen har helt frem til de var vaksinert med den andre vaksinedosen vært i selvpålagt karantene i den betydning at de ikke hadde besøk hjemme.

Huset til ektefellen ligger landlig til med mulighet for mosjon ved blant annet lett tilgjengelig trygt turterreng. Innsender mener det er åpenbart at de begge, samt samfunnet generelt, hadde en stor helsemessig gevinst ved at de to oppholdt seg på [sted2] i stedet for at hun benyttet boligen i [by]. Dette må gjelde så lenge myndighetene ikke har kontroll på pandemiens utvikling.

Innsender mener vurderingen av om det foreligger en brukshindring må vurderes og forstås opp mot deres valg i tråd med informasjon og usikkerhet som på det aktuelle tidspunktet var knyttet til pandemien, herunder sykdomsforløp med mer. Innsender mener at en slik alvorlig pandemi med store samfunnsmessige konsekvenser både økonomisk og helsemessig må ansees som slike «helsemessige grunner» som skatteloven § 9‑3 andre ledd bokstav b stiller som vilkår for brukshindring.

Det er lagt til at innsender selvsagt ikke kjente til denne hindringen da hun ervervet boligen.

Innsender har på spørsmål om leieforholdet var oppsigelig og om eventuell bindingstid uttalt at det aldri har vært en aktuell problemstilling å vurdere oppsigelse av leieforholdet. Først og fremst fordi det på det aktuelle tidspunktet i januar 2021 var fremsatt prognoser for vaksinering av innsenders aldersgruppe innen kort tid. Disse vaksinasjonsprognosene ble over en periode på tre til fire måneder endret og forskjøvet fram i tid. Innsender mener derfor at det ville ha vært svært urimelig å forvente at hun skulle ta initiativ til å si opp leieforholdet til nær familie basert på den nevnte svært skiftende og upålitelige fremtidsprognosen i relasjon til vaksinering.

Innsender mener videre at det på denne tiden var hennes klare oppfatning at tidsperioden frem til fullvaksinering av seg selv og ektefellen ikke ville bli av en slik varighet at det rent praktisk ville være mulig å gjennomføre en slik handling. Dette begrunnes med at det på det aktuelle tidspunktet var et vanskelig leiemarked i [by]. Datteren og hennes familie har to barn som begge går på skole. Dette er et forhold som ytterligere begrenser aktuelt område for ny framleie av bolig.

Innsender ber om at Skatteetaten tar hensyn til myndighetens manglende kunnskaper og usikkerheten knyttet til konsekvenser og omfang av selve sykdomsutviklingen i den aktuelle tidsperioden. Og videre om at det vises forståelse for at valget om å flytte til ektefellen var preget av at de allerede hadde mistet en nær slektning til Covid-19 på dette tidspunktet.

Når det gjelder brukshindringens varighet mener innsender først og fremst at den varte frem til hun selv og ektefellen var blitt fullvaksinert, det vil si i perioden fra januar til og med juni. Alternativt at den bør vurderes frem til de fikk tatt den tredje vaksinedosen opp mot julen 2021.

Innsender mener at utleie av boligen ikke har betydning for vurderingen av botid.

I den avgitte bindende forhåndsuttalelsen konkluderte skattekontoret med at den skattepliktige ikke kan selge sin bolig i [...] borettslag skattefritt etter reglene i skatteloven § 9‑3 andre ledd. Skatteetaten tok ikke stilling til om de omstendighetene som påberopes som brukshindring oppfyller kravene til brukshindring etter bestemmelsen. Årsaken til at innsender ikke kan selge boligen skattefritt i medhold av brukshindringsregelen er at hun har flyttet inn i ektefellens bolig som fører til at hun etter gjeldende regler ikke kan opparbeide seg botid i sin egen bolig.

Innsenderen må derfor oppfylle de alminnelige kravene til eier- og brukstid etter skatteloven § 9‑3 andre ledd dersom det planlagte salget skal kunne gjennomføres skattefritt.

Den 10. februar 2022 klagde innsenderen på den avgitte BFU’en.

I klagen fremstår det som om at innsenderen har to alternative disposisjoner som ønskes avklart. Vilkårene for å avgi en bindende forhåndsuttalelse er ikke lenger til stede, og klagen blir av skattekontoret vurdert avvist på dette grunnlaget. Innsenderen svarte at klagen på skatteetatens rettsanvendelse slik den fremstår i tidligere korrespondanse opprettholdes.

Skattekontorets uttalelse ble oversendt sekretariatet den 18. mars 2022.

Sekretariatets innstilling ble sendt innsenderen til partsinnsyn den 13. april 2022. Innsenderen har ikke kommet med merknader til innstillingen.

Skattepliktiges anførsler

I klagen innleder innsenderen med å korrigere informasjonen om botid i [adr1]. Hun bodde hos ektefellen kun i perioden januar 2021 – juni 2021.

Videre gjentas spørsmålet om kravet til at hun disponerer mer enn 50 % av sin bolig, er innfridd.

Innsenderen ber om skatteetatens klargjøring på betydningen av utleieforholdets karakter før, under og etter perioden hun bodde i boligen.

Avslutningsvis viser innsenderen til forarbeidene til bestemmelsen, Ot prp. nr. 4 (1986 – 1987) der det er en klar forutsetning for at den skattepliktige ikke ved å påberope seg brukshindring kan opparbeide seg botid i to boliger som vedkommende eier samtidig. Hun ber om å få dokumentert hjemmelsgrunnlaget for å tillegge eierskap til annen persons eiendom kun gjennom ekteskap.

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik i uttalelsen:

«Bindende forhåndsuttalelse ble avgitt 19.01.2022. Klage over bindende forhåndsuttalelse ble mottatt den 10.02.2022. Klagen er mottatt innenfor klagefrist, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑4 første ledd. Klagen oppfyller de kravene som fremgår av skatteforvaltningsloven § 13‑5 om klagens form og innhold.

Innledningsvis bemerkes det at i den avgitte bindende forhåndsuttalelsen har skattekontoret ikke behandlet alle rettslige problemstillinger som ble reist i anmodningen. Årsaken til dette er at skattekontoret er kommet frem til at skattyter uansett ikke kan opparbeide seg botid i boligen som følge av brukshindring når hun i den angivelige brukshindringsperioden har benyttet sin ektefelles bolig, dette selv om ektefellens bolig er vedkommende ektefelles særeie.

Skattyter har i klagen kritisert dette standpunktet og peker særlig på at de ulovfestede reglene som medfører at ektefeller nyter godt av hverandres botid og kan opparbeide seg botid uavhengig av hvem av ektefellene som eier boligen er ment å være en fordel for skattyter. Denne ulovfestede regelen vil i kombinasjon med uttalelsene i forarbeidene som sier at man ikke kan opparbeide seg botid i to boliger av gangen, føre til at det som egentlig skulle være en fordel for ektefeller, plutselig blir en ulempe. Det anføres at en slik tolkning er imot lovgivers intensjon og at man her er på kanten av legalitetsprinsippet som krever klar hjemmel for å ilegge skatteplikt. I forarbeidene, Ot.prp.nr. 4 (1986–1987) på side 25 står det:

Departementet vil imidlertid presisere at skattyteren ikke på grunnlag av denne bestemmelsen kan påberope at han har mer enn en fast bolig, se Utv. 1986 s. 194 URD. Dersom han flytter til en annen bolig som han selv eier, kan han ikke fortsette å opparbeide botid for den boligen han har fraflyttet, selv om flyttingen skyldes slike grunner som nevnt

I telefonsamtale med klager er det blant annet diskutert at ektefeller i mindre og mindre grad behandles annerledes enn for eksempel samboere, og at ektefeller ikke lengre skattlegges sammen for annet enn formue. Samfunnsutviklingen har medført at ektefeller i større grad bør behandles likt med samboere og i hvert fall ikke mindre gunstig. Det synes klart at dersom de to hadde vært samboere ville ikke en brukshindring ha blitt avskjært fordi den andre samboeren eier en bolig som de bor i sammen. Dessuten er det klart at uttalelsen i forarbeidene som er sitert over ikke direkte sikter til klagers situasjon, altså der hvor man flytter inn i ektefellens bolig.

Skattekontoret er enig i at samfunnsutvikling har medført at man kanskje etter hvert må kunne se vekk ifra ulovfestet praksis som har utviklet seg i tiden da ektefeller ble skattlagt sammen. En forarbeidsuttalelse fra 1986 og praksis som har utviklet seg i lys av den tids felles skattlegging av ektefeller vil derfor måtte ha noe mindre vekt sett i lys av tiden som er gått og utviklingen i skatteloven og i samfunnet generelt.

At resultatet er i strid med legalitetsprinsippet er skattekontoret imidlertid ikke enig i. Skatteloven § 9‑3 andre ledd og særlig bokstav b) hvor vilkårene for brukshindring fremgår er et unntak fra hovedregelen om skatteplikt. Bestemmelsen tar utgangspunkt i at man må bruke en bolig som «egen bolig» og det er klart forutsatt fra lovgiver at man ikke kan ha flere boliger som sitt hjem etter bestemmelsen. Når man flytter inn i sin ektefelles bolig, som man i dette tilfellet kort tid forut flyttet ut ifra, er det ikke unaturlig å si at boligen er deres «egen bolig» og felles hjem selv om de privatrettslige eller ekteskapsrettslige formuesreglene medfører at det bare er den ene ektefellen som eier boligen.

Videre er det slik at dagens klare rettsstilling er en konsekvens av at ektefeller fremdeles behandles gunstig i mange situasjoner. Problemstillingen som her har oppstått er ikke særlig vanlig eller praktisk, og i utgangspunktet vil særboende ektefeller behandles som samboere generelt og ikke dra nytte av hverandres botid. I dette tilfellet er neppe ektefellene å regne som særboere da de i den angivelige brukshindringsperioden har bodd sammen, samt at de også tidligere bodde sammen før skattyter i en kort periode hadde flyttet ut. Skal man tillate at man kan flytte sammen med ektefelle, eller som i dette tilfellet at man flytter tilbake til ektefellen sin hvor man tidligere bodde, og fremdeles opparbeide seg botid i den gamle boligen som følge av brukshindring, burde alle reglene som sær regulerer ekteskap måtte fjernes slik at ektefeller behandles likt med alle andre herunder samboere. Så lenge lovgiver har bestemt at ektefeller skal sær reguleres, må man ved tolkning av regelverket akseptere både de positive og negative konsekvensene av dette.

Det er fra klagers side særlig påpekt at den andre ektefellen har særeie i boligen som ble benyttet under brukshindringen og at det derfor er urimelig at dette avskjærer skattyters mulighet til å påberope seg botid i form av brukshindring i hennes bolig som igjen er hennes særeie. Skattekontoret kan ikke se at en ekteskapsrettslig avtale om særeie skal påvirke de skatterettslige reglene som normalt følger de privatrettslige eierskapsreglene. Særeie i ekteskapsloven er en ekteskapsrettslig avtale om fordeling av formue ved skifte og er i prinsippet helt avkoblet fra det privatrettslige motparten som ville ha vært «eneie». Klager innvender og mener at skattekontoret på denne måten overprøver det privatrettslige eierforholdet. Det er skattekontoret ikke enig i da det privatrettslige eierforholdet ikke har betydning for resultatet etter dagens rettsstilling. Det synes dessuten å være slik at klager har misforstått relasjonen mellom de ekteskapsrettslige formuesfordelingsreglene og de privatrettslige eierskapsbegrepene; eneie og særeie. Skatteetatens langvarige praksis som oppsummeres i Skatte-ABC 2021/2022 under emnet «Bolig – realisasjon» punkt 4.4.1 sier at:

Som brukstid ved ikke-bruk regnes ikke tidsrom der skattyter bor i annen bolig som skattyter eller ektefellen eier, se Ot.prp. nr. 4 (1986-87) pkt. 4.6.2.1.

Uttalelsen i Skatte-ABC 2021/2022 likestiller altså sameie og eneie mellom ektefellene. Om det er avtalt særeie eller om det er felleseie kan ikke påvirke de privatrettslige eierforholdene etter skattekontorets syn. Skattekontoret er innforstått med at det er den andre ektefellen som har eneie og særeie i boligen som er benyttet som felles hjem under den angivelige brukshindringen. Det er etter langvarig myndighetspraksis klart at man ikke kan opparbeide seg botid i form av brukshindring i en annen bolig så lenge man bor i ektefellens bolig som er vedkommendes eneie.

Skattyter ønsker i sin klage også å få besvart øvrige problemstillinger som ikke ble behandlet i den bindende forhåndsuttalelsen. Det er ikke kommet ytterligere anførsler av betydning for disse spørsmålene. Skattekontoret bemerker kort at vi mener kravet i § 9‑3 tredje ledd bokstav a) om bruk av minst halve bygningen regnet etter utleieverdi ikke er oppfylt når rekkehuset leies ut på denne måten. Skattekontoret kan ikke ta stilling til utleieverdi i en bindende forhåndsuttalelse da dette er skjønnsmessig, jf. skatteforvaltningsforskriften § 6‑1‑4 femte ledd, og har derfor blitt bedt om å legge til grunn at § 9‑3 tredje ledd bokstav a) skulle være oppfylt. Dette fremstår som en uriktig forutsetning og ville i seg selv kunne føre til avvisning, noe som også ble vurdert under saksbehandlingen.

Når det gjelder forholdene rundt Covid-19 pandemien og om dette medfører en brukshindring er heller ikke dette tatt stilling til i den bindende forhåndsuttalelsen. Tidspunktet for når denne angivelige brukshindringen oppsto og når den ble avsluttet synes uklart. En slik uklarhet taler i seg selv for at det ikke bør godskrives brukstid i form av brukshindring. Det er dessuten uklart om brukshindring som er anført faller innunder lovens vilkår om «helsemessige [...] grunner» og om dette rent faktisk har forhindret henne fra å bruke boligen, jf. skatteloven § 9‑3 andre ledd bokstav b). Ektefellens helsesituasjon kan være relevant å se på, men det bemerkes at skattyters ektefelle ikke flyttet inn i boligen som nå skal selges. Det vil derfor være mest relevant å se på skattyters egen helsesituasjon. At hun dermed måtte være varsom med å besøke sin ektefelle av smittevernhensyn, som hele tiden bodde i sin egen bolig, synes å ha en underordnet betydning.

Det er innkommet noen endringer i faktum i klageomgangen som fraviker den opprinnelige uttalelsen. Klager anfører at skattekontoret har fått disse opplysningene tidligere, men en gjennomgang av saksdokumentene avkrefter dette. Det gjelder hovedsakelig nye opplysninger om faktisk brukstid i boligen som ønskes solgt. Det er nå oppgitt at skattyter har benyttet boligen også fra juni 2021, men i den opprinnelige saksbehandlingen var det ikke informert om bruk etter januar 2021. Endringene har ikke avgjørende betydning for de rettslige problemstillingene som reises og besvares, men kan få betydning for hvilket tidspunkt skattyter kan selge sin bolig dersom brukshindringen ikke tas til følge, gitt at øvrige vilkår for skattefritt salg er oppfylt. Skatteklagenemda kan etter skatteforvaltningsloven § 13‑7 behandle alle sider av saken herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Dette er imidlertid ikke aktuelt ved klage på bindende forhåndsuttalelse som kun kan ta for seg det konkrete og beskrevne faktumet som lå til grunn for uttalelsen. Det er dette faktumet som dannet grunnlaget for den bindende forhåndsuttalelsen. Kommer det nye opplysninger eller faktum endres vil det måtte bes om en ny bindende forhåndsuttalelse. Skattekontoret har av denne grunn sett vekk ifra det nye faktumet i klageomgangen, men bemerket at dette ikke påvirker resultatet i denne konkrete saken.

Det er opplyst i telefonsamtale at den konkrete planlagte disposisjonen er å selge før skattyter fysisk har benyttet boligen i 12 måneder. Dersom klagen ikke fører frem vil skattyter eventuelt be om en ny bindende forhåndsuttalelse på den alternative disposisjonen som er å selge etter 12 måneders-kravet er oppfylt, det vil si uten at brukshindring påberopes. Klagen kan derfor ikke avvises med dette som grunnlag. Omgjøring er vurdert på bakgrunn av faktum, saksforhold og anførsler i klagen. Skattekontorets bindende forhåndsuttalelse og resultat opprettholdes.»

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13‑3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑7 annet ledd.

Skattekontoret avga bindende forhåndsuttalelse 19. januar 2022. Klage ble inngitt 10. februar 2022. Klagefristen er seks uker, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑4, og er dermed overholdt.

Sekretariatet, som forbereder saken for Skatteklagenemnda, innstiller på at innsenders klage ikke tas til følge. Nedenfor følger en gjennomgang av sakens faktiske side, samt en nærmere begrunnelse for sekretariatets standpunkt.

Saken gjelder klage på bindende forhåndsuttalelse (heretter BFU), og sekretariatet gjør for ordens skyld oppmerksom på at en ikke tar stilling til andre skattespørsmål eller problemstillinger som kan oppstå i relasjon til den skisserte transaksjonen. Når det gjelder det nærmere omfanget og virkningene av en endelig avgitt forhåndsuttalelse viser sekretariatet til skattekontorets BFU datert 19. januar 2022 på side 1 og flg. under overskriften «Generelt om ordningen med bindende forhåndsuttalelser»  

Med utgangspunkt i innsenders klage, samt anmodning om bindende forhåndsuttalelse, blir det sentrale spørsmålet i denne saken om kravet til botid er oppfylt slik at den skattepliktige kan selge boligen i [adr1] skattefritt.

Regelverk

Det følger av skatteloven § 5-1 at gevinst ved salg av et formuesobjekt er skattepliktig. Tilsvarende vil et tap være fradragsberettiget, jf. skatteloven § 6‑2.

Realisasjon av egen bolig er med hjemmel i skatteloven § 9-3 andre ledd bokstav a) og b) fritatt for gevinstbeskatning dersom eieren har eid eiendommen i mer enn ett år og brukt hele eiendommen som egen bolig i minst ett av de to siste årene før realisasjon. Tilsvarende vil tap ikke komme til fradrag, jf. skatteloven § 9‑4. Når eieren på grunn av sitt arbeid eller av helsemessige eller lignende grunner er forhindret fra å bruke boligen, skal den tid brukshindringen foreligger, regnes med som botid hvis eieren på ervervstidspunktet ikke kjente til eller burde ha kjent til brukshindringen. Som brukstid ved ikke-bruk regnes ikke tidsrom der den skattepliktige bor i annen bolig som den skattepliktige eller ektefellen eier, se Ot.prp. nr. 4 (1986-87) pkt. 4.6.2.1, jf. Skatte ABC – Bolig – realisasjon, pkt 4.4 Brukshindring for egen boligeiendom.

Ikke-bruk pga. brukshindring godtas bare så lenge brukshindringen varer. Det er ingen øvre grense for hvor langt tidsrom en brukshindring kan bestå.

Skatteloven § 9-3 annet ledd gjelder tilsvarende for boligeiendom når eieren har brukt minst halvparten av bygningen – regnet etter utleieverdien – som egen bolig og den øvrige delen har vært utleid til boligformål, jf. skatteloven § 9‑3 tredje ledd.

Sekretariatet er enig med skattekontoret i at brukshindringen blir avskåret ved at innsenderen bor i en annen bolig som ektefellen eier. Sekretariatet vil legge til at dette må anses som en langvarig ligningspraksis ettersom dette har vært medtatt i skatte abc siden 2003.

Sekretariatet finner det ikke nødvendig å ta stilling til øvrige spørsmål i saken, herunder om det forelå en kvalifisert brukshindring og om skattepliktige brukte minst halvparten av boligeiendommen som egen bolig. Sistnevnte er for øvrig et spørsmål om faktum, som det uansett ikke er anledning til å ta stilling til ved avgivelse av bindende forhåndsuttalelse.

 

Sekretariatets forslag til konklusjon

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 16.06.2022

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Agnete Velde Jansson, medlem

                        Anders Olsen, medlem

                        Snorre Sundquist, medlem

                        Tormod Torvanger, medlem

 

[...]

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Nemnda sluttet seg enstemmig til sekretariatets innstilling.

                        K o n k l u s j o n:

Klagen tas ikke til følge.