Skatteklagenemnda

Delvis dekning av sakskostnader

  • Publisert:
  • Avgitt: 12.03.2020
Saksnummer Stor avdeling 01 NS 49/2020

Saken gjelder spørsmål om dekning av sakskostnader etter skatteforvaltningsloven § 5-9 (1) for endret skattefastsetting. Spørsmålet er om skattekontoret kan avkorte kravet begrunnet med at nødvendighetsvilkåret ikke er oppfylt og at deler av kostnaden ikke er den skatte­pliktiges egne kostnader.

Omtvistet beløp er kr 5 000 samt kr. 1 800 for utarbeidelse av klagen til Skatteklagenemnda i denne saken.

 

Skatteforvaltningsloven § 5-9 (1)

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"På bakgrunn av dom avsagt i Høyesterett den 11. mai 2016 (heretter omtalt som "nettolønnsdommen") anmodet skattepliktig ved fullmektig om endring av ligningene for inntektsåret 2015. Skattekontoret fattet vedtak om fullt medhold i vedtak datert 07.11.2017, heretter referert til som endringssaken. Resultatet av vedtaket var at lønnsinntekt opptjent i utlandet i 2015 ble redusert slik:

2015: Fra NOK 338 630,- til NOK 264 852,-.

Det ble beregnet skattenedsettelse etter skatteloven § 2-1 (10) på nytt etter endret lønnsinntekt.

Skattekontoret mottok 08.11.2017 krav om sakskostnader på grunn av endringssaken. Kravet var begrunnet med følgende arbeid:

Juridisk vurdering, inkl. gj.gang av HR-dom med 1 time

Innhenting og gj.gang av faktum med 1 time

Utarbeidelse og inns. av klage med 1,25 timer

Gj.gang av vedtak med 0,25 timer

Sum arbeid: 3,5 timer

Anmodning om endring av ligningen for 2015 fremstod som en mal benyttet for i alle fall et tosifret antall skattepliktige hos samme fullmektig. Det var i skattepliktiges anmodning kun foretatt endring av personalia, arbeidsgiver, inntektsland, inntektsår og beregnet bruttoinntekt. Skattekontoret bemerker at det ble mottatt flere anmodninger på bakgrunn av nettolønnsdommen av samme fullmektig hvor det var benyttet samme mal.

Skattekontoret fant ikke at det hadde vært nødvendig med en times arbeid med juridisk vurdering, inkludert gjennomgang av nettolønnsdommen, i denne aktuelle saken. Bakgrunnen var flere identiske mottatte krav om sakskostnader på bakgrunn av anmodninger om endringer av ligninger som følge av nettolønnsdommen, hvor det i alle sakene var fremsatt krav om identiske sakskostnader. Videre fant ikke skattekontoret det nødvendig med gjennomgang av samme Høyesterettsdom i flere tilsvarende saker.

Skattekontoret fant, etter en helhetsvurdering av det fremlagte krav, det ikke nødvendig for fullmektig å ha benyttet 3,5 timer for endringssak i denne konkrete saken, og tilkjente saksomkostninger for fullmektigens arbeid med 1,75 timer. Dette utgjorde kr. 5 600,- eksl. mva., jf. vedtak om delvis medhold datert 15.03.2018.

Skattekontoret mottok klage på delvis medhold av fullmektig den 02.05.2018. Klagen inneholdt en nærmere spesifisering av de ulike arbeidsoppgavene knyttet til endringssaken. Spesifiseringen var som følger:

  • Kommunikasjon med arbeidsgiver
  • Kommunikasjon med ansatt/skattyter
  • Vurdering av skattemessige implikasjoner
  • Gjennomgang av skattemeldinger
  • Gjennomgang av skatteoppgjør
  • Gjennomgang av lønns- og trekkoppgaver, A-meldinger eller evt. andre oppgaver for rapportering av lønn
  • Evt. beregning av utenlandsk skatt på nettolønnen
  • Utarbeidelse av brev
  • Utarbeidelse av grunnlag for endring av lønnsinnberetninger mv.

Klagens anførsler var konkret krav om sakskostnader knyttet til resterende 1,75 timer, samt krav om sakskostnader for å fremsette selve klagen dersom denne ble tatt til følge med ytterligere kr. 1 800,- eksl. mva.

Det relevante i vurderingen av sakskostnader er de faktiske kostnadene på skattepliktiges hånd og om disse har vært nødvendig for selve endringssakens utfall. Som følge av dette ble det vist til at refusjon av trygdeavgift og arbeidsgiveravgift som følge av omgjøringsvedtak datert 07.11.2017 ikke var relevant i vurderingen av sakskostnader, all den tid refusjon av arbeidsgiveravgift og trygdeavgift er knyttet til arbeidsgiver og ikke skattepliktig. Skattekontoret fant heller ikke at effektiviseringsgevinsten ved å behandle flere like saker under ett var et moment av betydning for vurderingen av sakskostnader, all den tid det er de faktiske kostnadene på skattepliktiges hånd som vurderes etter sktfvl. § 5-9.

Klagen spesifiserte nærmere hva de ulike arbeidsoppgavene knyttet til endringssaken innebar, i motsetning til den generelle oversikten over hovedoppgavene fullmektig oppførte i sitt opprinnelige krav om sakskostnader mottatt 07.11.2017. Spesifikasjonen oppførte derimot ikke en oversikt over hvor mye tid som var gått til de ulike arbeidsoppgavene.

Spesifiseringen viste ikke til arbeid knyttet til gjennomgang av nettolønnsdommen slik som oppført i det opprinnelige kravet. Klagen avkortet derimot ikke selve sakskostnadskravet til tross for at arbeid med gjennomgang av nettolønnsdommen var tatt ut av klagen. Skattekontoret la derfor til grunn at det var uomtvistet at slike kostnader ikke dekkes og avkortet kravet i klagen med 0,5 timer arbeid knyttet til det opprinnelige kravets oppførte kostnad knyttet til gjennomgang av nettolønnsdommen.

I spesifisert krav i klagen ble det oppført medgått tid til "vurdering av skattemessige implikasjoner". Skattekontoret la til grunn at dette inngikk i det opprinnelige kravets henvisning til "juridisk vurdering" som ble godkjent i vedtak datert 15.03.2018 og behandlet derfor ikke kravet i klagen.

I spesifisert krav ble det vist til kommunikasjon med arbeidsgiver og skattepliktig. Skattekontoret fant at dette var nødvendig arbeid forut endringssaken. I tillegg ble det gitt medhold i arbeid knyttet til beregning av utenlandsk skatt på nettolønnen.

Skattekontoret gav ikke medhold i at utarbeidelse av grunnlag for endring av lønnsinnberetning mv. var nødvendig for endringssaken, da det ikke forelå krav om endret A-melding mv. for endring av lønn utover en bekreftelse fra arbeidsgiver på faktisk inntekt og fordeling mellom inn-/ og utland. Dette arbeidet legges til grunn har vært gjennomført ved kommunikasjon med arbeidsgiver som ble godkjent i vedtak datert 15.03.2018 (se avsnitt over).

Fullmektig fremsatte ikke oversikt over hvor mye tid som var gått til de ulike spesifikasjonene over arbeid utført i sin klage. Skattekontoret fastsatte derfor på bakgrunn av skjønn en avkortning med 0,5 timer for arbeid spesifisert som "Utarbeidelse av grunnlag for endring av lønnsinnberetning mv." og "Utarbeidelse av brev". I tillegg ble det ikke gitt sakskostnader knyttet til "gjennomgang av HR-dom" slik fremsatt i opprinnelige krav om sakskostnader og avkortet med 0,5 time i skattekortets vedtak av 15.03.2018.

Av samlet krav om sakskostnader med 1,75 timer ble det gitt medhold i sakskostnader for 0,75 timer. Dette utgjorde kr. 2 400,- eksl. mva., jf. vedtak om delvis medhold datert 29.06.2018.

Krav om ytterligere sakskostnader ble avvist, jf. sktfvl. § 5-9, 1. ledd annet punktum. Begrunnelsen for avvisningen var at dersom skattepliktig hadde fremsatt et spesifisert krav i sitt opprinnelige krav om sakskostnader, ville skattepliktig fått medhold i ytterligere 0,75 timer allerede i vedtak om delvis medhold datert 15.03.2018. Skattepliktige bærer risikoen for å redegjøre godt nok for sitt krav om sakskostnader til skattekontoret.

Skattekontoret mottok klage på den delen av sakskostnadene det ikke er gitt medhold i, i klage mottatt 14.08.2018. Konkret innebærer dette en klage på kr. 3 200,- som skattekontoret ikke har gitt medhold i, i tillegg til kr. 1 800,- i sakskostnader for arbeid knyttet til utarbeidelse av klage mottatt 02.05.2018."

Partsinnsyn

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt på innsyn til fullmektigen 14. februar 2020. I e-post av 17. februar 2017 har fullmektigen inngitt merknader til innstillingen. En oppsummering av innholdet i merknadene er tatt inn nedenfor under skattepliktiges anførsler. Sekretariatet viser forøvrig til at saksdokumentene hvor kommentarene med vedlegg er gjengitt i sin helet i dok. 8.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

" Fullmektig viser til vedtakets manglende forståelse for det arbeid som skattepliktig måtte utføre i forkant av oversendelse av anmodning om endring av ligningen for inntektsåret 2015.

Fullmektig anfører ingen forståelse for skattekontorets henvisning til bruk av standardmaler i flere saker med likt faktum som delvis argumentasjon for reduserte godkjente sakskostnader.

Det vises i klagen til konkrete krav om sakskostnader hvor det forelå samme faktum som foreliggende sak. I de nevnte sakene gav skattekontoret fullt medhold. På bakgrunn av dette anfører fullmektig at saksbehandlingen av foreliggende sak fremstår som vilkårlig.

Vedrørende avslag på krav om sakskostnader for arbeid knyttet til utarbeidelse av klage mottatt 02.05.2018, anføres at skattekontoret ikke kan hevde vedtak datert 29.06.2018 ville medført høyere dekning av sakskostnader dersom det opprinnelige kravet hadde vært mer spesifisert. Det vises i den anledning til de nevnte saker hvor det ble gitt fullt medhold.

Oppsummert anfører fullmektig at sakskostnader ut av opprinnelig krav mottatt 08.11.2017 med kr. 3 200,- ekskl. mva. tilkjennes. I tillegg anføres at krav om sakskostnader for utarbeidelse av klage på delvis medhold av sakskostnader, mottatt 02.05.2018, med kr. 1 800,- eksl. mva. tilkjennes.

Det bemerkes at fullmektig har fremsatt ytterligere krav om dekning av sakskostnader med kr. 1 800,- for utarbeidelse av foreliggende klage. Dette kravet behandles i det videre ikke i redegjørelsen til skatteklagenemda da kravet ikke er behandlet av skattekontoret. Skattekontoret avventer behandlingen av krav fremsatt i klage (mottatt 14.08.2018) om dekning av sakskostnader for utarbeidelse av forelagte klage, inntil behandlingen er avsluttet hos skatteklagenemda. For ordens skyld opplyses det om at tilleggskrav med kr. 1 800,- behandlet i denne redegjørelse gjelder krav fremsatt i klage på delvis medhold mottatt 02.05.2018.

Endelig viser fullmektig til at til tross for anmodning om innsyn i innstilling til vedtak datert 29.06.2018, ble dette ikke oversendt.

Merknader til innstillingen.

I merknader til innstillingen har fullmektigen i hovedsak kommentert følgende forhold:

Likebehandling:

I tillegg til de to sakene som det ble vist til i klagen blir det i kommentaren vist til ytterligere tre saker hvor skattekontoret har gitt fullt medhold i kravet om sakskostnader. Det anføres at dette må tillegges vekt i forhold til spørsmålet likebehandling.

Kostnader knyttet til arbeidsgiverrapportering:

Her blir det presisert at fullmektigen bare har utarbeidet grunnlaget for korrigering av lønns- og trekkoppgaver, mens selve rapporteringen er forestått av arbeidsgiver. Det vises videre til at skattemyndighetene i praksis stiller krav om korrigerte lønns- og trekkoppgaver fra arbeidsgiver før man reduserer skattepliktiges inntekt. Det anføres i den sammenheng at dette arbeidet/kostnadene var nødvendig for å få endret vedtaket.

Sakskostnader for klagebehandlingen:

Her stilles det spørsmål ved skattekontorets saksbehandling etter mottak av klagen datert 26. april. Det anføres for det første at vedtaket etter sitt innhold ikke innebar noen reell omgjøring jf. sktfvl. § 13-6 3. ledd. Saken skulle derfor vært behandlet som en klage til Skatteklagenemnda jf. § 13-3.

Det vises videre til at skattekontoret, i strid med reglene i sktfvl. unnlot å sende utkast til vedtak på innsyn til fullmektigen før vedtak ble truffet. Det påpekes at dersom skattekontoret hadde sendt saken på innsyn ville fullmektigen krevd at saken ble overfør til behandling i Skatteklagenemnda. Det vises i denne sammenheng til vedlegg 2 hvor fullmektigen ba om nemndsbehandling etter å ha fått to tilsvarende saker på innsyn fra skattekontoret.

På bakgrunn av ovennevnte anføres det at skattekontorets brudd på saksbehandlingsrutinene har påført skattepliktige økte kostnader, og at skatteetaten derfor må kostnadene knyttet til klagen av 26 april.

Det vises forøvrig til kommentarene i sin helhet.  

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Vedtak om delvis medhold er datert 29.06.2018 og klagen er mottatt 14.08.2018. Det tas høyde for postgang både for vedtak og klage slik at det legges til grunn at klagen er mottatt innen utgangen av klagefristen på seks uker, jf. sktfvl. § 13-4 (1).

Når skattemyndighetenes enkeltvedtak endres til gunst for den vedtaket retter seg mot, skal vedkommende tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, jf. sktfvl. § 5-9 (1).

Det er uomtvistet at enkeltvedtak datert 07.11.2017 var til gunst for skattepliktig.

Tvist i saken gjelder hva som har vært nødvendige kostnader for å kunne omgjøre ligningen for inntektsåret 2015. Konkret går tvisten ut på hvilke kostnader som har vært nødvendige for at opprinnelig anmodning om endring skulle gis fullt medhold. Skattekontoret bemerker at fordi det i opprinnelig krav om sakskostnader og i klage over delvis medhold ikke er fremsatt oversikt over tid medgått i de ulike oppførte oppgavene, har skattekontoret i begge vedtak benyttet en viss form for skjønn ved vurderingen av nødvendig arbeid og den tid som har medgått til det ulike oppgavene.

Skattekontoret har konkret ikke godkjent sakskostnader knyttet til arbeid med 1 – en – time samt krav om sakskostnader med kr. 1 800,- eksl. mva. for tid medgått til å fremsette klage på vedtak datert 15.03.2018.

I skattekontorets vedtak datert 29.06.2018 fremkommer det at skattekontoret, fordi klagen ikke omtaler arbeid knyttet til gjennomgang av nettolønnsdommen, at det antas at skattepliktig er enig med skattekontorets vedtak datert 15.03.2018 om at slike sakskostnader ikke dekkes av Skatteetaten. Skattekontoret la til grunn 0,5 timers arbeid til gjennomgang av nettolønnsdommen i vedtak datert 15.03.2018 med bakgrunn i krav om sakskostnader slik det fremkom i opprinnelig krav. Det er ikke gitt anførsler konkret på dette punkt i foreliggende klage, og skattekontoret kan ikke se at det foreligger momenter som skulle tilsi at skattekontoret skal dekke sakskostnader knyttet til advokatens uforholdsmessige bruk av tid på gjennomgang av nettolønnsdommen. Et vesentlig moment i denne vurderingen var det faktum at i samtlige mottatte sakskostnadskrav fra samme fullmektig var det fremsatt krav om dekning av sakskostnader for gjennomgang av nettolønnsdommen.

Skattekontoret kan ikke se at medgått tid til vurdering av skattemessige implikasjoner (slik spesifisert i klage mottatt 02.05.2018), ikke allerede er dekket ved skattekontorets omkostninger for "juridisk vurdering" i skattekontorets vedtak datert 15.03.2018. Skattekontoret kan ikke se at foreliggende klage inneholder anførsler til dette punkt som skulle medføre et annet resultat.

Endelig kan skattekontoret ikke se at foreliggende klage innehar momenter som tilsier annet resultat for vurderingen av sakskostnader knyttet til "utarbeidelse av grunnlag for endring av lønnsinnberetning mv.". Skattekontoret stiller ikke krav til endring av lønnsinnberetning (A-melding) mv. ved anmodning om endring av lønn for personlige skattepliktige. Nødvendig dokumentasjon for denne konkrete endringssaken var arbeidsgivers bekreftelse på faktisk skattepliktig inntekt fordelt mellom inn-/ og utland. Skattekontoret har gitt dekning av sakskostnader knyttet til fullmektigs kommunikasjon med arbeidsgiver mv., og legger til grunn at slik kommunikasjon har vært tilstrekkelig for å oppklare saken.

Fullmektig anfører i forelagte klage at bruk av standardmaler i flere saker med likt faktum ikke kan argumentere for reduserte sakskostnader. Det følger av skatteforvaltningshåndboken, kapittel § 5-9, at det bare er kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket som kan dekkes. Skattekontoret finner det ikke som et moment i vurderingen av nødvendige sakskostnader at skattepliktiges kostnader ville ha vært større dersom fullmektig ikke benyttet seg av standardiserte maler i effektiviseringsøyemed. Skattekontoret legger til at det ble gitt medhold i deler av arbeidet med utarbeidelse anmodningen om endringssak, jf. vedtak datert 15.03.2018. Det bemerkes at i opprinnelig krav om sakskostnader ble det fremsatt medgått tid til utarbeidelse og innsending av klage med 1,25 timer og at dette ble avkortet etter en skjønnsmessig vurdering i vedtak datert 15.03.2018. I klage mottatt 02.05.2018 er derimot noe av arbeidet med utarbeidelse og innsending av klage ettergitt nettopp på grunn av en nærmere spesifisering som førte til en nærmere belysning av det faktiske arbeidet knyttet til endringssaken.

Fullmektig viser til at det i tilsvarende saker er gitt fullt medhold i krav om sakskostnader og at resultatet i vedtak knyttet til denne konkrete saken derfor fremstår som vilkårlig. Det er et prinsipp at like saker skal behandles likt. Derimot gir ikke et feil resultat i en sak en presumpsjon på at feilbehandlingen skal videreføres til neste sak.

Fullmektig har anført at sakskostnader med kr. 1 800,- eksl. mva. knyttet til arbeidet med å utarbeide klage (mottatt 02.05.2018) godkjennes. Det er ikke fremsatt innsigelser på skattekontorets vurdering og avslag på dette tilleggskravet. Skattekontoret er av den oppfatning at dersom oversikt over arbeid knyttet til endringssak var spesifisert i opprinnelig krav på samme måte som klage på delvis medhold, ville skattekontoret ettergitt ytterligere 0,75 timers arbeid i vedtak datert 15.03.2018. Det følger av sktfvl. § 5-9 (1) annet punktum at når vedtak datert 29.06.2018 skyldes skattepliktiges eget forhold skal det ikke tilkjennes sakskostnader. Skattepliktig bærer selv risikoen for at saken blir godt nok belyst ved fremsettelse av krav til skattekontoret.

Endelig påpeker fullmektig i sin klage at innstilling til vedtak fra skattekontoret (datert 29.06.2018) ikke ble oversendt fullmektig til innsyn. Skattekontoret bemerker at fordi vedtaket ble fattet på skattekontornivå og innebar delvis medhold med påfølgende klagerett, innebar verken saksbehandlingsfeil eller tap av klagerett.

Dersom skatteklagenemda kommer frem til annet resultat, må krav om kr. 1 800,- ekskl. mva. reduseres forholdsmessig slik at omkostninger gis kun for den delen av vedtak datert 15.03.2018 som er omgjort ved vedtak datert 29.06.2018.

Skattekontoret har etter en vurdering av sakens art og forløp samt mottatte klager kommet frem til at sakskostnader knyttet til 1 – en – time ikke gis medhold. Videre gis det ikke medhold i klage på avslag på sakskostnader for utarbeidelse av klage på delvis medhold med kr. 1 800,- eksl. mva.

Skattekontoret oversendte automatisk partsinnsyn i redegjørelsen til Skattedirektoratet den 30.11.2018 og har ikke mottatt kommentarer til denne innen oppgitt frist (17.12.2018)."

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage delvis tas til følge.

Sakens faktiske side

Saken gjelder som nevnt spørsmål om dekning av sakskostnader etter endring av ligningsvedtak. Saken inngår i et større sakskompleks med tilsvarende saker hvor fullmektigen har bistått ansatte i fra samme arbeidsgiver. Totalt foreligger det 12 likelydende klager til skatteklagenemnda, i tillegg ligger 48 saker hos skattekontoret i påvente av Skatteklagenemndas avgjørelse i denne saken.

Etter det sekretariatet har kunnet bringe på det rene er det i tillegg flere saker fra samme sakskompleks hvor de skattepliktige har fått fullt medhold i kravet om dekning av sakskostnader. Det vises i den sammenheng til klagen hvor det blir referert til to konkrete tilfeller.

Felles for alle sakene er at fullmektigen har sendt inn likelydende klager på ligningen. I samtlige saker ble det gitt fullt medhold i opprinnelig klage på ligningen, slik at skattepliktig lønnsinntekt ble redusert. Bakgrunn for klagene var en endret rettsoppfatning knyttet til oppgrossing av nettolønn, etter den såkalte Billerdommen (HR-2016-1050-A).

På grunnlag av skattekontorets vedtak i skattesakene ble det deretter sendt inn likelydende krav om dekning av sakskostnader med kr 11 200 eks. mva., jf. brev av 7 november 2017. I skattekontorets vedtak av 15. mars 2018 ble det innrømmet delvis dekning av sakskostnader med kr 5 600 eks mva. 29. juni 2018

Skattekontorets vedtak ble påklaget i brev av 26. april 2018. Her fastholdt fullmektigen kravet om full dekning av sakskostnadene. Samtidig ble det også fremmet krav om dekning sakskostnader med kr 1 800 eks. mva. som var medgått til fremsette klagen.

Skattekontoret fattet nytt vedtak i saken den 29. juni 2018. Her ble skattepliktige innrømmet delvis medhold i det opprinnelige kravet, og innrømmet dekning med ytterligere kr 2 400 eks.mva. Av det opprinnelige kravet på kr 11 200 har skattepliktige således fått dekket kr 8 000. Skattekontoret avviste imidlertid kravet om dekning av sakskostnader med kr 1 800 som var knyttet til fremme av klagen av 26. april 2018. Skattekontoret begrunnet dette med at endringen skyldtes skattepliktiges eget forhold. Det ble her vist til at det først var i klagen at det ble fremlagt en mer detaljert oversikt over de arbeidsoppgavene man hadde utført.

I brev av 9 august 2018 ble skattekontorets vedtak påklaget til Skatteklagenemnda. Her fastholdes kravet om full dekning av sakskostnadene i den opprinnelige saken, totalt kr 3 200 eks. mva. I tillegg kreves det dekket tilsammen kr 3 600 i forbindelse med utarbeidelse av klagene til Skatteklagenemnda, samt klagen til skattekontoret av 26. april 2018.

Sakens rettslige side

Skatteforvaltningsloven § 5-9 (1) gir den skattepliktige rett til dekning av sakskostnader dersom et enkeltvedtak blir endret til gunst for den skattepliktige. For at det skal kunne tilkjennes sakskostnader må kostnadene ha vært vesentlige og nødvendige for å få endret vedtaket.

Sekretariatet legger til grunn at vilkåret i skatteforvaltningsloven § 5-9 (1) om at et enkeltvedtak er endret til den skattepliktiges gunst er oppfylt. Sekretariatet legger videre til grunn at vilkåret om at den skattepliktiges kostnader er vesentlige, er også oppfylt.

Det sentrale spørsmålet i saken er hvorvidt kostnadene har vært nødvendige, i henhold til § 5-9 (1).

Sekretariatets vurdering

I denne saken har arbeidsgiver betalt de skattepliktiges kostnader til advokatbistand. I tråd med HR-2015-538-A vil erstatning likevel kunne gis til skattepliktige så lenge det foreligger en tilbakebetalingsplikt fra skattepliktige til arbeidsgiver etter en eventuell erstatning. Sekretariatet forstår det slik at det i denne saken ikke er omstridt at erstatning skal kunne gis skattepliktige selv om arbeidsgiver har betalt advokatkostnadene.

Kostnadene for den enkelte sak fremkommer ved at fullmektigens samlede tidsbruk/utfakturert beløp til arbeidsgiver er fordelt likt på de enkelte skattepliktige/ansatte. Riktignok med et tillegg i de sakene hvor det har vært nødvendig å foreta en beregning av utenlandsk skatt på nettolønnen.

Som det fremgår av vedtaket i skattesaken gjelder vår sak bare endring av skattepliktiges ligning for inntektsåret 2015. Saken inngår som tidligere nevnt i et større sakskompleks med flere titalls like saker. En gjennomgang av de øvrige sakene, både de som nå står for Skatteklagenemnda, og de som foresatt ligger på skattekontoret, viser imidlertid at skattesakene gjelder endring av ligningen for både 2, 3 og 4 inntektsår. Sakskostnadskravet er imidlertid fordelt likt per ansatt uten at det er tatt hensyn til hvor mange inntektsår som er endret.

Dette innebærer at sakskostnadskravet i den enkelte sak ikke nødvendigvis reflekterer den tid som faktisk er medgått for å få endret ligningen. For skattepliktige i vår sak, hvor endringen bare gjelder ett inntektsår, innebærer dette at han får en uforholdsmessig stor del av kostnadene. Samtidig er det klart at de sakene som gjelder endring av ligningen for 4 inntektsår vil ha en uforholdsmessig liten del av kostnadene. Et spørsmål som reiser seg i kjølvannet av dette er om, og i tilfellet hvilken, betydning den innbyrdes fordelingen av kostnadene mellom de ansatte/skattepliktige får når en skal vurdere om kostnadene var nødvendige.

Etter sekretariatets vurdering kan man ikke vektlegge dette ved vurderingen av om kostnadene har vært nødvendige. En har da særlig vektlagt at det er arbeidsgiver som har dekket de samlede kostnadene i forbindelse med skattesaken. Når man så skal fremme krav om dekning av sakskostnader er det formelle krav som medfører at man må splitte kostnadene og fordele disse på de ansatte/skattepliktige. At man av praktiske hensyn har valgt å fordele kostnadene etter den modell som er beskrevet kan etter sekretariatets vurdering ikke tillegges noen avgjørende vekt når man skal vurdere om kostnadene var nødvendige i den enkelte sak.

Samtidig mener sekretariatet at man burde opplyst om den valgte fordelingsmetoden da man fremmet kravet om dekning av sakskostnader. Etter sekretariatets syn ville dette gitt skattekontoret et bedre grunnlag for å vurdere kravet.

Sekretariatet går nå over til å vurdere de spesifiserte kostnadene i forhold til nødvendighetskriteriet i § 5-9.

Kostnader knyttet til arbeidsgiverrapportering

Skattekontoret har i sitt vedtak lagt til grunn at kostnader knyttet til utarbeidelse av korrigert lønns- og trekkoppgave, korrigert lønnsinnberetning ikke kan anses som skattepliktiges egne kostnader, da de nevnte oppgaver er oppgaver som tilhører arbeidsgiver og ikke arbeidstaker.

På denne bakgrunn er det i vedtaket og i skattekontorets redegjørelse til sekretariatet lagt til grunn at kostnader knyttet til arbeidsgiverrapportering ikke skal erstattes. Slik sekretariatet oppfatter det har skattekontoret skjønnsmessig satt dette til 0,25 timer. Riktignok fremgår ikke tallet direkte av vedtaket, hvor skattekontoret har foretatt en samlet skjønnsmessig reduksjon på 0,5 timer for de to postene "Utarbeidelse av grunnlag for endring av lønnsinnberetning mv." og "Utarbeidelse av brev". Sekretariatet legger til grunn at avkortningen fordeles likt mellom de to postene.

Utover å fastholde det opprinnelige kravet er det i klagen ikke knyttet særlige anførsler til dette punktet fra fullmektigens side.

I merknadene til innstillingen har fullmektigen kommentert dette punktet. Her opplyses det at kostnaden utelukkende gjelder utarbeidelse av grunnlag for rapportering av lønns- og trekkoppgaver. Det understrekes videre at det var arbeidsgiver selv som stod for innrapporteringen. Sekretariatet kan ikke se at disse opplysningene gir grunnlag for å endrer noe på vår vurdering mht. at kostnaden skal henføres til arbeidsgiver.

I kommentaren til innstillingen har fullmektigen videre anført at utarbeidelse av nye lønns- og trekkoppgaver var nødvendige for å få endret vedtaket. Det vises til at skatteetaten i sin praksis krever endringsoppgaver fra arbeidsgiver før man eventuelt reduserer inntekt i tråd med skattepliktiges krav.

Sekretariatet vil innledningsvis bemerke at det ikke foreligger noe formelt krav om utarbeidelse av nye LTO for å få endret skattepliktiges ligning i denne saken. Kostnader til dette arbeidet er da ikke nødvendige for å få endret vedtaket/ligningen. Samtidig er det klart at ny innrapportering var en forutsetning for at man skulle foreta en ny fastsettelse av arbeidsgiveravgiften.

Sekretariatet er, på samme måte som skattekontoret, kommet til at dette er kostnader som tilkommer arbeidsgiver og ikke arbeidstaker. Endring av lønnsrapportering er en arbeidsgiveroppgave, og kostnader knyttet til dette kan ikke legges på arbeidstaker.

Verken i klagen eller øvrige dokumenter er det nærmere spesifisert hvor mye tid som er medgått til endringsrapportering. Sekretariater er etter en helhetsvurdering kommet til at en reduksjon på 0,25 timer, tilsvarende kr 800 eks. mva. er passende. Dette er også i tråd med det skattekontoret har lagt til grunn i sitt vedtak.

Øvrige kostnader

Skattepliktige hadde opprinnelige krevd erstatning for kostnader for 1 time til rådgivning knyttet til de skattemessige konsekvensene av Billerdommen. Dette var spesifisert som "Juridisk vurdering, inkl. gj.gang av HR-dom"

Skattekontoret har i vedtaket begrunnet sin avkortning på 0,5 timer med at rådgivningen knyttet til endret rettsoppfatning etter Billerdommen har rettet seg både mot arbeidsgiver og arbeidstaker, og at det kun er arbeidstakers kostnader som kan erstattes. I tillegg har skattekontoret gjort noen vurderinger knyttet til tiden som burde være tilstrekkelig til å gi skattepliktige rådgivning om det endrede rettsforholdet. Skattekontoret har også vist til at i nødvendighetsvilkåret ligger det etter forarbeidene et handlingsrom hos skattekontoret til å anvende skjønn i vurderingen.

Skattepliktige har anført at nødvendighetsvilkåret etter forarbeidene skal tolkes ut fra den skattepliktiges subjektive forutsetninger, og at det skal mye til for å ikke gi fulle omkostninger når det gis fullt medhold i klagen. Skattepliktige har videre anført at skattekontorets avkortning medfører en betydelig undervurdering av tiden som har vært nødvendig i denne saken.

I tillegg anføres det at selv om det i denne saken for en stor del har vært snakk om rådgivning direkte mot de skattepliktiges arbeidsgiver, så har denne rådgivningen knyttet seg til endring av de skattepliktiges ligning og må sammenlignes med rådgivning direkte mot de enkelte skattepliktige. At rådgivningen er gjort med arbeidsgiver som motpart har bidratt til å redusere totalkostnadene. Skattepliktige har også anført at selve den juridiske vurderingen har vært tidkrevende.

Ordlyden i skatteforvaltningsloven § 5-9 (1) gir begrenset med føringer på hva som kan anses som nødvendige kostnader. Det fremgår av Prop 38 L (2015-2016) side 73 jf. side 75 at ved vurderingen av hvorvidt nødvendighetsvilkåret er oppfylt skal man ta utgangspunkt i hva parten og dennes advokat med rimelighet har oppfattet som naturlige tiltak for å få endret vedtaket. Det følger av side 75 at hovedregelen skal være at det gis fullt dekning ved medhold av klage, men at kostnadene kan avkortes i spesielle tilfeller hvor kostnadene virker urimelig høye ut fra sakens art og forløp.

Ved spørsmålet om hvorvidt kostnadene skal anses nødvendige vil sekretariatet innledningsvis ta utgangspunkt i at kostnadene i henhold til uttalelser fra skattepliktiges advokat er fakturert basert på medgått tid. Skattepliktige og skattekontoret er uenige i hvorvidt det har vært nødvendig å benytte så mye tid som skattepliktiges rådgiver har brukt i denne saken. Med utgangspunkt i forarbeidene legger sekretariatet til grunn at terskelen vil være relativt høy for ikke å anse tidsbruken som nødvendig med mindre det fremgår at det er medgått tid til bistand som ikke angikk selve endringssaken.

I forhold til skattepliktiges anførsel om at rettsbildet etter Billerdommen var uklart, vil sekretariatet bemerke at vi støtter skattepliktiges syn på dette punkt. Da Høyesterett avsa dommen 11. mai 2016 oppstod det en rekke spørsmål om hvordan dommen skulle forstås i praksis. Skattedirektoratet publiserte en relativt kort tolkning av avgjørelsen den 1. juli 2016[1], og en mer utførlig tolkningsuttalelse først den 20. desember 2016[2]. At skattedirektoratet først publiserte en grundig tolkningsuttalelse syv måneder etter at dommen var avsagt illustrerer kompleksiteten i rettstilstanden som oppsto etter avgjørelsen. Samtidig tillegger sekretariatet dette punkt alene relativt begrenset verdi i denne saken, siden skattepliktiges klage på ligningen ble innsendt først den 20. desember 2018, altså nøyaktig to år etter skattedirektoratets siste og grundige tolkningsuttalelse. Selv om det er naturlig å legge til grunn at tid er medgått i en periode før tidspunktet for klagen, er det uklart hvor mye tid som faktisk medgikk i perioden før skattedirektoratet publiserte sin tolkning 20. desember 2016.

Samtidig ser sekretariatet at det vil kunne være behov for en betydelig grad av rådgivning før klage på oppgrossing sendes inn i en sak som denne. En del tid har det naturlig gått til avklaring mellom rådgiver og kunde i forhold til den nye rettstilstanden etter dommen. I tillegg har man måttet gjøre beregninger av hvorvidt det ville være formålstjenlig å be om endring av ligning, basert på en sammenligning av oppgrossing etter ny og gammel metode og effekt ny oppgrossing vil kunne ha på øvrig inntekt, og det vil måtte ha vært behov for avklaringer både mot den enkelte skattepliktige og mot arbeidsgiver før klage kunne sendes inn.

Sekretariatet er etter dette kommet til at disse kostnadene var nødvendige.

Utarbeidelse av brev

I skattekontorets vedtak av 29. juni foretatt en samlet skjønnsmessig reduksjon på 0,5 timer for de to postene "Utarbeidelse av grunnlag for endring av lønnsinnberetning mv." og "Utarbeidelse av brev". Sekretariatet har ovenfor lagt til grunn at avkortningen fordeles likt mellom de to postene. Det innebærer at utarbeidelse av brev ble avkortet med 0,25 timer.

Etter sekretariatets oppfatning gjelder denne posten utarbeidelsen av selve klagen i skattesaken. Basert på fullmektigens spesifisering av arbeidsoppgaver er det slik sekretariatet ser det ingen andre poster som dekker dette arbeidet, og sekretariatet kan vanskelig se utarbeidelse av klagen ikke er en nødvendig kostnad. Spørsmålet må i tilfellet være om det er brukt unødvendig mye tid til dette arbeidet.

 

[1] https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/domskommentarer/oppgrossing-av-nettolonn-opptjent-i-utlandet-ved-anvendelse-av-1-arsregelen--skattedirektoratets-kommentar-av-1.-juli-2016/

[2] https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/hoyesteretts-dom-av-11.-mai-2016-i-nettolonnssaken--skattedirektoratets-narmere-retningslinjer-om-forstaelsen-av-dommen/

I den opprinnelige kravet om dekning av sakskostnader er det angitt 1,25 timer til utarbeidelse og innsending av klage. I klagen av 26. april 2018 er imidlertid gjort nærmere rede for denne posten. Riktignok er det ikke angitt hvor mye tid som er medgått til utarbeidelse av brev (klagen), men ut fra sammenhengen, og det samlede tiden som er medgått, legger sekretariatet til grunn at det dreier seg om 0,25 timer. Dette er også i tråd med det skattekontoret har kommet frem til i forhold til denne posten.

Riktignok ligger det en stor tidsbesparelse i det forhold at har man brukt samme klagen som utgangspunkt i alle sakene. Sekretariatet mener imidlertid at man har tatt hensyn til dette når man har krevd dette arbeidet dekket med 0,25 timer. Skattekontoret anfører riktignok at arbeidet i realiteten er begrenset til å bytte ut navn/personalia, samt lønnsopplysninger. Sekretariatet er i enig med skattekontorets vurdering så langt det gjelder beskrivelsen av arbeidet som ble utført. Samtidig kan sekretariatet vanskelig se at dette arbeidet kan utføres på noe særlig kortere tid en det man faktisk har krevd dekning for her.

Var kostnadene urimelig høye

Selv om kostnadene som utgangspunkt anses som nødvendige i tråd med skatteforvaltningsloven § 5-9 (1), må sekretariatet etter forarbeidene likevel ta stilling til hvorvidt kostnadsnivået er såpass høyt at kostnadene anses urimelig høye ut fra sakens art og forløp.

Slik sekretariatet leser forarbeidene skal terskelen for når kostnadene anses urimelig høye settes relativt høyt, i tråd med prinsippet om at den skattepliktige som hovedregel skal tilkjennes sakens nødvendige kostnader når det er gitt fullt medhold i en endringssak.

Etter en konkret vurdering er sekretariatet kommet til at kostnaden ikke kan anses urimelig høy i denne saken. Ved vurderingen har sekretariatet for det første vektlagt det forhold at timeprisen på kr 3 200 må anses som gjengs pris for de tjenester som fullmektigen har levert.

Som nevnt innledningsvis kan nok måten en har valgt å fordele kostnadene mellom de ansatte medføre at enkelte isolert sett blir belastet med en større del av kostnadene enn det som rent faktisk tilkommer den konkrete saken, men når en ser sakene under ett vil dette utjevnes. Sekretariatets vurdering er derfor at det ikke er grunnlag for å si at kostnadene er urimelig høye.

Oppsummering

Sekretariatet er enig med skattekontoret i at kostnader knyttet til arbeidsgiverrapportering ikke kan anses som skattepliktiges egne kostnader. Kostnadene skal derfor avkortes med 0,25 timer tilsvarende kr 800.

For de resterende kostnadene relatert til fremme klagen i skattesaken er sekretariatet kommet til at det ikke er grunnlag for å foreta noen avkortning.

Det tilkjennes sakskostnader for 0,75 timer, tilsvarende kr 2 400

Sakskostnader for klagebehandlingen

I forbindelse med klagen til Skatteklagenemnda er det fremmet krav om sakskostnader som er medgått til å fremme klagen til skattekontoret med kr 1 800 (0,5 timer) samt kostnader medgått til å fremme klagen til Skatteklagenemnda med kr 1 800 (0,5 timer) Grunnlaget for dette er at skattepliktige i begge tilfeller har fått delvis medhold i sin klage.

Sekretariatet har ovenfor konkludert med at skattepliktige i det alt vesentlige får medhold i klagen til Skatteklagenemnda. Det innebærer at vilkåret i skatteforvaltningsloven § 5-9 (1) om at et enkeltvedtak er endret til den skattepliktiges gunst er oppfylt. Sekretariatet legger videre til grunn at vilkåret om at den skattepliktiges kostnader er vesentlige, er også oppfylt. Videre mener sekretariatet at kostnadene har vært nødvendige, i henhold til § 5-9 (1).

Sekretariatet vil først vurdere karvet om sakskostnader relatert til klagen til skattekontoret. Skattekontoret har i sitt vedtak av 29. juni avvist kravet under henvisning til at endringen til skattepliktiges gunst skyldes vedkommende eget forhold. jf. § 5-9 1. ledd, 2 pkt. Skattekontoret viser i den sammenheng til at skattepliktige i klagen hadde gitt mer utfyllende opplysninger om grunnlaget for kostnadene enn det som ble gjort i det opprinnelige kravet. Det var på bakgrunn av disse opplysningen skattekontoret fant å kunne innrømme ytterligere dekning av sakskostnadene.

Skattepliktige har anført at det ikke er grunnlag for å hevde at en bedre spesifikasjon av det opprinnelige kravet ville medført høyere dekning av sakskostnader enn det man fikk i vedtaket av 15. mars 2018. Det vise i den sammenheng til at det i andre saker i det samme sakskomplekset ble tilstått ful dekning av sakskostnadene basert på det opprinnelige kravet som ble fremmet. Det anføres i den sammenheng at prinsippet om likebehandling tilsier at man bør få dekket kostnaden til utarbeidelse av klage.

Sekretariatet er her enig med skattekontorets vurdering. Etter sekretariatets syn er det stor innholdsmessig forskjell på det skattepliktige har anført som grunnlag for kravet om sakskostnader i klagen og det som ble anført i det opprinnelige kravet. Etter sekretariatets vurdering fremgår det også klart av skattekontorets vedtak av 29. juni at det er de "nye" spesifiserte opplysningene mht. tidsbruk som danner grunnlaget for at man innrømmer ytterligere dekning av sakskostnadene.

Skattekontoret har i redegjørelsen anført at, "Skattepliktig bærer selv risikoen for at saken blir godt nok belyst ved fremsettelse av krav til skattekontoret". Sekretariatet er enig i denne vurderingen. Riktignok vil rekkevidden av skattepliktiges ansvar måtte avgrenses mot skattekontorets ansvar for at saken er godt nok opplyst før vedtak treffes. Sekretariatet kan imidlertid ikke se at opplysningene om grunnlaget for kostnadene som ble gitt i det opprinnelige kravet var av en slik karakter at skattekontoret på eget initiativ burde bedt om en nærmere avklaring før en traff vedtaket.

Når det gjelder spørsmålet om likebehandling er sekretariatet i utgangspunktet enig med fullmektigen i at dette normalt må tillegges vekt. Isolert sett vil det da fremstå som naturlig å påklage saken når en i en tilsvarende sak har blitt tilkjent fulle sakskostnader. Dette tilsier i utgangspunktet at det var grunnlag for å påklage saken, men sekretariatet kan ikke se at dette i seg selv gir grunnlag for å dekke kostnadene med å fremme klagen. Spørsmålet om erstatning for sakskostnader må etter sekretariatets vurdering baseres på en konkret vurdering av om vilkårene i §5-9 er oppfylt.

I kommentarene til innstillingen har fullmektigen anført at skattemyndighetene er nærmest til å bære kostnadene forbundet med klagen. Som grunnlag for dette anføres det at skattekontoret har brutt saksbehandlingsreglene for klagesaker. Det er særlig to forhold som trekkes frem. For det første anføres det at omgjøringsadgangen i sktfvl. § 13-6 3. ledd forutsetter at skattekontorets vedtak rent faktisk innebærer en reell endring til gunst for skattepliktige. I det aktuelle vedtaket fikk skattepliktige bare medhold i en mindre del av klagen (32 % eller kr 2 400 av 7 400). Skattekontoret skulle derfor ha behandlet saken som en klage til Skatteklagenemnda, og oversendt den for behandling der.

Videre anføres det at skattekontoret etter § 13-6, 5. ledd uansett skulle sendt utkast til vedtak på innsyn før det ble fattet vedtak. På bakgrunn av ovennevnte anføres det at skattekontorets brudd på saksbehandlingsrutinene har påført skattepliktige økte kostnader, og at skatteetaten derfor må kostnadene knyttet til klagen av 26 april.

Sekretariatet har vurdert anførslene i kommentarene og vil innledningsvis påpeke at en ikke deler fullmektigens syn mht. rekkevidden av skattekontorets omgjøringsadgang § 13-6 3. ledd. Slik sekretariatet oppfatter bestemmelsen er ikke omgjøringsadgang begrenset til saker der man gir skattepliktige fullt, eller tilnærmet full medhold i klagen. Sekretariatet finner støtte for dette syn lovforarbeidene, jf. Prop. 38 L i pkt. 19.8. I kommentarer til § 13-6 3. ledd fremgår det at skattekontoret endringsadgang også er ment å omfatte de tilfeller hvor det bare gis delvis medhold.

Spørsmålet om skattekontorets plikt til å sende utkast til eget vedtak er også kommentert under pkt 19.8, på side 196. Her fremgår det at:

"Etter forslaget i høringsnotatet skal klageren sendes kopi av underinstansens uttalelse, og i saker hvor en nemnd er klageinstans, skal klageren sendes kopi av innstilling til vedtak nemnda. PwC mener at det bør vurderes å lovfeste at skattepliktige har krav på å motta skattekontorets utkast til vedtak når skattekontoret fatter vedtak som førsteinstans. Videre uttaler PwC det at det også bør vurderes å lovfeste at skattepliktige har rett til å kommentere på de faktiske og rettslige framstillingene og vurderingene i utkast til vedtak i første instans og utkast til innstilling til klageinstansen. Departementet viser til at underinstansen bare kan treffe endringsvedtak i de sakene den finner at klager skal gis helt eller delvis medhold. Dersom klageren gis delvis medhold, vil dette vedtaket kunne påklages. Etter departementets syn er det ikke behov for å lovfeste at klageren skal motta underinstansens utkast til eget vedtak."

Sekretariatet legger etter dette til grunn at skattekontoret for det første hadde hjemmel/adgang til å omgjøre sitt eget vedtak. All den tid dette vedtaket kunne påklages, forelå det heller ingen plikt for skattekontoret til å sende utkast til vedtaket på innsyn til fullmektigen.

Sekretariatet er etter dette kommet til at det ikke er grunnlag for å dekke kostnadene til å fremme klagen datert 26. april 2018.

Sekretariatet går nå over til å behandle kravet om sakskostnader til å fremme klagen til Skatteklagenemnda. Sekretariatet legger her til grunn at vilkåret i skatteforvaltningsloven § 5-9 (1) om at et enkeltvedtak er endret til den skattepliktiges gunst er oppfylt. Sekretariatet legger videre til grunn at vilkåret om at den skattepliktiges kostnader er vesentlige, er også oppfylt. Videre mener sekretariatet at kostnadene har vært nødvendige, i henhold til § 5-9 (1).

Skattepliktige har i det alt vesentlige fått medhold i sin klage. Riktignok har han ikke fått fullt medhold, og sekretariatet i den sammenheng vurdert om det er grunnlag for å foreta en forholdsmessig fordeling av kostnadene slik at det kun tilkjennes erstatning for en forholdsmessig del. Sekretariatet kan imidlertid ikke se at det er grunnlag for å foreta noen slik fordeling her.

Slik saken står kan sekretariatet heller ikke se at endringen skyldes skattepliktiges eget forhold. Sekretariatet kan heller ikke se at kravet er urimelig høyt. Følgelig skal det tilkjennes sakskostnader i tråd med regelen i § 5-9.

Kostnadene til å fremme klagen datert 9. august 2018 dekkes med kr 1 800.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas delvis til følge.

  1. Det tilkjennes sakskostnader for 0,75 timer, tilsvarende kr 2 400 med tillegg av forsinkelsesrenter etter lov om renter ved forsinket betaling m.m. av 17. desember 1976 (Forsinkelsesrenteloven) fra 15. mars 2018 til utbetaling skjer.
  2. Kostnadene til å fremme klagen datert 9. august 2018 dekkes med kr 1 800.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 12.03.2020


Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Alexander Schønemann, medlem

                        Tom Peder Jakobsen, medlem

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

Klagen tas delvis til følge.

  1. Det tilkjennes sakskostnader for 0,75 timer, tilsvarende kr 2 400 med tillegg av forsinkelsesrenter etter lov om renter ved forsinket betaling m.m. av 17. desember 1976 (Forsinkelsesrenteloven) fra 15. mars 2018 til utbetaling skjer.
  2. Kostnadene til å fremme klagen datert 9. august 2018 dekkes med kr 1 800.