Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

Skatteklagenemnda

Fradrag – person - utgifter til juridisk bistand

  • Publisert:
  • Avgitt: 10.06.2020
Saksnummer Stor avdeling 01 NS 84/2020

Saken gjelder inntektsfradrag for kostnader vedrørende juridisk bistand i forbindelse med rettssak, jf. skatteloven § 6-1.

Omtvistet beløp er kr 148 475.

Ved votering i alminnelig avdeling dissenterte nemndsmedlemmene Tell og Nordnes mens nemndsmedlemmet Gjølberg sluttet seg til sekretariatets innstilling.

 

 

Klagen tas ikke til følge.

Lovhenvisninger: Skatteloven § 6-1, Skadeserstatningsloven § 3-1, annet ledd

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"I skattemeldingen for 2017 selvfastsatte skattepliktige fradrag for utgifter til juridisk bistand på kr 148.475. I skattekontorets brev av 31.01.2019 ble skattepliktige opplyst om vilkår for fradrag etter skatteloven § 6-1 og bedt om å forklare og dokumentere kostnadene. Skattepliktige besvarte ikke henvendelsen og ble 20.02.2019 varslet om at fradraget ville bli strøket. Ny fastsetting ble overført til skatteoppkrever 21.02.2019 og skattepliktige mottok nytt skatteoppgjør 07.06.2019.

Skattekontoret mottok 06.03.2019 kopi av dommen i tingretten. Dokumentasjonen ble registrert inn som klage over fastsetting. Alle sidene av dommen var ikke inkludert. I bekreftelse mottatt klage ba skattekontoret derfor om en fullstendig kopi samt en forklaring på hvorfor utgifter til juridisk bistand er fradragsberettiget.

I tilsvar mottatt 03.04.2019 skriver skattepliktige. Henvisning til paragraf 6-1 Den alminnelige fradragsregelen. Utgiftene til advokat har sammenheng med lønnsinntekt. Post 3.3.7 som følge av ulykken som beskrives i dom (vedlegg, som forklarer saken i detaljer) ble jeg 50 prosent uføretrygdet og inntekten er dermed redusert. Utgifter til advokat og rettsak ble en egenandel på kr 148,475. Dom fra A Tingrett er vedlagt. Dommen viser at ulykken hendte ved B flyplass når skattepliktige skulle på reise med sin datter".

Sekretariatet mottok skattekontorets redegjørelse 4. juli 2019.

Sekretariatet sendte sitt forslag til vedtak ut på partsinnsyn 6. desember 2019 og mottok merknader til forslag til vedtak 13. desember 2019. Av merknadene fremgår det at skattepliktige har sendt inn nødvendig dokumentasjon for at saken skal kunne behandles og har også fått tilbakemelding om at dokumentasjonen som var sendt inn var ok.

Den 19. februar 2020 var saken ferdig votert. Nemndas medlemmer Tell og Nordnes dissenterte og ifølge rutinene skal saken behandles i stor avdeling.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"I tilsvar mottatt 03.04.2019 skriver skattepliktige: Henvisning til paragraf 6-1 Den alminnelige fradragsregelen. Utgiftene til advokat har sammenheng med lønnsinntekt. Post 3.3.7 som følge av ulykken som beskrives i dom (vedlegg, som forklarer saken i detaljer) ble jeg 50 prosent uføretrygdet og inntekten er dermed redusert. Utgifter til advokat og rettsak ble en egenandel på kr 148,475.

Dom fra A Tingrett er vedlagt. Dommen viser at ulykken hendte ved B flyplass når skattepliktige skulle på reise med sin datter".

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Klagen er kommet innen frist jf. skatteforvaltningsloven § 13-4.
Det kan gis fradrag for kostnader til juridisk bistand dersom kostnaden er for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt jf. skatteloven § 6-1 nr. 1. Det følger videre av skatteloven § 6-1 nr. 2 det ikke gis fradrag for private kostnader.

Det er et vilkår for fradrag at det foreligger en tilknytning mellom kostnaden og inntekten eller inntektservervet. Som utgangspunkt må kostnaden pådras med det formål for øye å erverve, vedlikeholde eller sikre en skattepliktig inntekt. Kostnader som knytter seg til privat forbruk, er ikke fradragsberettiget.

I denne saken er kostnaden pådratt i en erstatningssak etter et fall utenfor B Lufthavn. Skattepliktige opplyser at tilknyttingen til inntekt er at hun etter fallet ble 50 prosent arbeidsufør som følge av ulykken og fikk en inntektsreduksjon. Skattekontoret har ingen informasjon som tilsier at ulykken har noen tilknytting til skattepliktig inntekt eller formue. Skattepliktige var på en privat reise fra B lufthavn til E Lufthavn.

Etter skattekontorets vurdering er kostnaden ikke pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre en skattepliktig inntekt. Sakskostnadene er pådratt for å få erstatning for tap etter fallulykken ved B lufthavn. Selv om kravet gjelder økonomisk tap har kostnaden ikke sammenheng med et skattepliktig inntektserverv".

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Det fremgår av saken at skattepliktige ble 50% ufør etter et fall utenfor B lufthavn i forbindelse med en privat reise. Skattepliktige gikk i ettertid til erstatningssak mot forsikringsselskapet på grunn av fallet.

Skattepliktige har opplyst å ha hatt utgifter til advokat på totalt kr 148 475 i forbindelse med erstatningssaken. Skattepliktige påberoper at utgiftene til advokat skal kunne dekkes på grunn av at utgiftene har sammenheng med at hennes lønnsinntekt er blitt redusert da hun i ettertid etter fallet har blitt 50% ufør.

Det fremgår av skatteloven § 6-1 første ledd at det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt.

Lovens formulering "kostnader --- pådratt for ... " synes å gi uttrykk for at det må ha vært skattepliktiges formål med oppofrelsen å erverve inntekt. Det vil si for å kunne være fradragsberettiget må en kostnad være tilknyttet inntekt eller inntektsskapende aktivitet.

Det fremgår videre av skatteloven § 6-1, annet ledd at "det gis ikke fradrag for private kostnader for skattyteren selv eller dennes familie, herunder kostnader til bolig, mat og underhold.
Spørsmålet i saken er om det foreligger skatteplikt for en forsikringsutbetaling, og således også rett til fradrag for utgifter til juridisk bistand.

Av lov om skadeserstatning § 3-1, annet ledd skal erstatning for tapt inntekt og tap i fremtidig erverv fastsettes hver for seg.

Av Fredrik Zimmers lærebok i skatterett utgave 7. side 160 med hensyn til erstatning for inntektstap at "erstatning for tapt inntekt er etter sikker rettsoppfatning skattepliktig inntekt ut fra et surrogatsynspunkt: Erstatningen trer i stedet for inntekt som ville vært skattepliktig, og skal følge samme regel som denne". Ifølge Zimmer kan det nå antas at regelen er lovfestet i skatteloven § 5-10, bokstav c.

Surrogatsynspunktet betyr at i den utstrekning det er gitt erstatning for inntekt som ville ha vært skattefri om skattepliktige ikke var blitt skadet, må erstatningen også være skattefri.

Det fremgår imidlertid at det for erstatning for fremtidig erverv er bildet mer sammensatt. "Det må skilles mellom skade som blir helbredet og varig skade, og mellom erstatning i form av et engangsbeløp og i form av terminerstatning".

Erstatning for varig skade utmålt som engangsbeløp, er skattefri ifølge Zimmer i lærebok i skatterett side 160. Dette rettsgrunnlaget for denne konklusjon er underrettspraksis i skattesaker og klare forutsetninger i erstatningssaker.

Av faktum i denne saken fremgår det at det er krevd erstatning på grunn av et fall som har gjort skattepliktige 50 prosent ufør. Da saken for domstolen kom opp noe tid etter skaden ble påført innebærer dette at skattepliktige krevde erstatning for utgifter pådratt både før og etter rettssaken ble avholdt.
Reglene om erstatning i form av engangsbeløp for lidt skade og for varig tap i fremtidig erverv er svært forskjellige. Grensen er derfor av vesentlig betydning og må trekkes ut ifra erstatningsrettslige regler. Det avgjørende er tidspunktet for den endelige (rettskraftige) utmålingen av erstatningen.
Hvis skaden ikke er varig, slik at erstatningen bare gjelder tap i fremtidig erverv for et begrenset tidsrom, kan det være mer nærliggende å anlegge det samme surrogatsynspunktet som ved erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, selv om erstatningen utmåles som engangsbeløp.

I Korsvold dommen i Rt. 2008 side 794 fremgår det at " for å være fradragsberettiget må en kostnad være tilknyttet inntekt eller inntektsskapende aktivitet. Kostnader som knytter seg til selve inntektskilde og ikke den inntekt eller inntektsskapende aktivitet som denne danner grunnlag for kan derimot ikke fradras".
Videre fremgår det "en forutsetning for at det skal kunne gis fradrag[..], er at det foreligger en tilstrekkelig nær tilknytning mellom kostnadene og de fremtidige inntekter.

Sekretariatet mener at det er vanskelig ut fra vedlagt dom i saken å kunne se hvilken type erstatning som skattepliktige har påberopt.

I Korsvold dommen uttaler Høyesterett imidlertid generelt følgende: "Dersom det bare påberopes generelle og løse utsagn om fremtidige inntektsmuligheter, vil tilknytningsvilkåret vanskelig bli ansett oppfylt". Basert på denne uttalelsen sett i sammenheng med de opplysningene som fremgår av dommen som er lagt ved som vedlegg i saken finner sekretariatet at en eventuell erstatningsutbetaling ville i størst mulig grad ha vært utbetalt på grunn av varig skade, og utbetalt som et engangsbeløp og således skattefri utbetaling.

På denne bakgrunn finner sekretariatet det mest sannsynlig at det ikke foreligger en skattepliktig inntekt og derfor ikke en rett til å få kostnadene til juridisk bistand dekket, jf. skatteloven § 6-1, annet ledd.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas ikke til følge.

Dissens fra Tell:

"Uenig i sekretariatets innstilling.

Jeg oppfatter faktum slik at hun har fått dekket utgifter av C.

Deretter krever hun erstatning av C, som skadevolder med D som motpart, som Cs forsikringsselskap. Grunnlag: at de er ansvarlige for skaden pga manglende strøing. Hun fikk ikke medhold i dette, men det er anførselen.

Hun er blitt 50% ufør som følge av skadene.

Jeg legger da til grunn at hun fremover får en inntekt på 66% av 50%(uføretrygden). Inntektstapet er da ca 34% av 50%, tilsvarende ca 17%. Jeg oppfatter det slik at det er dette inntektstapet hun krever av skadevolder.

Dersom hun hadde fått erstatning ville denne erstatningen, jf. Zimmer skl § 5-10 bokstav c, være skattepliktig inntekt, etter surrogat prinsippet. Den erstatter den inntekten hun har tapt og som ville ha vært skattepliktig.

Da anser jeg tilknytningsvilkåret for å være oppfylt. Det er tilstrekkelig sammenheng mellom rettssaken/det kravet hun fremmer og (eventuell) skattepliktig inntekt".

Dissens fra Nordnes:

"Uenig i sekretariatets innstilling.

Jeg kan i hovedsak slutte meg til dissensen fra Tell. Dessuten bemerkes at ifølge dommen fra A tingrett var man enige i at skattepliktige hadde lidd et økonomisk tap. Siden det bare var et fastsettelsessøksmål for å få avgjort erstatningsansvaret, var imidlertid ikke spesifikasjon av erstatningsposter et tema. Jeg mener at det må legges til grunn, slik hun anfører, at det sentrale formål med kravet var å oppnå kompensasjon for nedsatt fremtidig inntektsevne, og at det dermed er tilstrekkelig tilknytning mellom utgiftene og formålet, jf. Korsvold-dommen. Forstår det slik at det ikke er omstridt at hun ble 50% ufør etter ulykken".

Sekretariatets vurderinger til dissensen

Sekretariatet er ikke enig i dissensene.

Når en skattepliktig blir skadet og går glipp av en inntekt og/eller påføres utgifter, oppstår spørsmålet om og i hvilken utstrekning erstatningsbeløpet er skattepliktig hos mottakeren.

Skatteloven har nesten ingen lovregulering av disse spørsmålene. Løsningen må derfor i det vesentlige baseres på hva som antas å følge av mer generelle regler og prinsipper. Ifølge Zimmer i lærebok i skatterett er rettstilstanden allikevel rimelig klar.

Det følger av skadeserstatningsloven § 3-1, annet ledd at erstatning for tap i inntekt og tap i fremtidig erverv skal fastsettes hver for seg.

Erstatning for tapt inntekt (redusert inntektsevne) er etter sikker rettsoppfatning skattepliktig inntekt ut fra et surrogatsynspunkt: Erstatningen trer i stedet for inntekt som ville ha vært skattepliktig, og kan til en viss grad også sies å følge av skatteloven § 5-10 bokstav c.

I den utstrekning det er gitt erstatning for inntekt som ville vært skattefri om skattepliktige ikke var blitt skadet, må erstatning også være skattefri.

Når det gjelder erstatning for tap i fremtidig erverv, slik som i denne saken er bildet mer sammensatt. Det må da skilles mellom skade som blir helbredet og skade som blir varig. Samtidig må det også skilles mellom erstatning i form av engangsutbetaling og erstatning i form av terminerstatning.

Etter skadeserstatningsloven § 3-9 skal erstatning for tap i fremtidig erverv som hovedregel utmåles som et engangsbeløp. Av Zimmers lærebok i skatterett syvende utgave side 160 følger det at erstatning for varig skade utmålt som et engangsbeløp er skattefri. Dette følger av underrettspraksis i skattesaker og klare forutsetninger i erstatningssaker. Begrunnelsen for dette er at på grunn av skattefriheten blir erstatningssummene satt lavere enn ellers.

I denne saken fremgår det av faktum at skattepliktige har blitt 50% ufør noe som sekretariatet tolker som vil være en varig tilstand, det vil si frem til hun går over på alderspensjon. Når det foreligger slik varig skade er det ifølge Zimmer ikke like nærliggende å anlegge det samme surrogathensynet som ved erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, selv om erstatningen utmåles som engangsbeløp. Denne løsningen følger også av Lignings ABC 2017 punkt 2.5.2 side 1040. Samtidig fremgår det også av faktum i denne saken at det i tid ikke er altfor lang tid mellom skaden fant sted og domsavsigelsen noe som også taler for å anse den antatte erstatningsutbetalingen som erstatning for varig skade og ikke som erstatning for tapt inntekt.

Sekretariatet mener derfor at dersom skattepliktige hadde vunnet frem i rettsaken ville hun ha mottatt en engangsutbetaling da dette er det vanlige ved tap av fremtidig inntekt. Det følger da av Zimmer i lærebok i skatterett syvende utgave side 160 at en engangsutbetaling er skattefri, jf. skatteloven § 6-1 og gjør at de påførte utgifter heller ikke er fradragsberettiget.

På denne bakgrunn finner sekretariatet det mest sannsynlig at det ikke foreligger et tap i skattepliktig inntekt men tap i fremtidig erverv og som gjør at skattepliktige ikke har rett til å få kostnadene til juridisk bistand dekket, jf. skatteloven § 6-1, annet ledd.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas ikke til følge.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 10.06.2020


Til stede:

                        Skatteklagenemnda
                        Gudrun Bugge Andvord, leder
                        Benn Folkvord, nestleder
                        Petter D. Grann-Meyer, medlem
                        Marianne Husby, medlem
                        Faisal Siddiq, medlem

                       

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.