Lovhenvisninger:

skatteloven § 6-13

 

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Den skattepliktige er en gift [utenlandsk] statsborger med ektefellen og barn boende i [land1]. Gjennom hele året har hun arbeidet for A. I tillegg har hun jobbet noe i B og for C.

Ved innlevering av skattemeldingen 24.04.2018 har den skattepliktige krevd følgende fradrag:

• Losji                                        kr 113 859,-
• Kost 314 døgn x 205,- =         kr   64 370,-
• 5 besøksreiser á 9308 km

Det fulgte ingen vedlegg til skattemeldingen.

Skattekontoret har i brev av 15.05.2018 anmodet den skattepliktige om å sende inn dokumentasjon for fradragene som er krevd. Brevet ble ikke besvart.

Skattekontoret har i brev av 10.07.2018 varslet den skattepliktige at fradragene for merkostnader strykes grunnet manglende dokumentasjon.

Den skattepliktige har samme dag svart på vårt varsel; hun har allerede sendt inn nødvendig dokumentasjon.

Da skattekontoret ikke kan se å ha mottatt dokumentasjonen, har vi i brev av 11.07.2018 bedt skattepliktig om å sende denne på nytt.

Følgende dokumentasjonen ble mottatt 11.07.2018:

• Vigselsattest
• Fødselsattest for barn
• Husleiekontrakter
• Betalt losji og strøm
• Reisedokumentasjon

Skattekontoret har i brev av 26.09.2018 fattet vedtak i saken. Det innrømmes ikke fradrag for merkostnader da vilkårene som skattemessig pendler ikke er oppfylt.

Skatteoppgjøret forelå den 11.10.2018.

Den skattepliktige har i brev av 29.10.2018 påklaget skatteoppgjøret. I vedlegg til klagen fulgte bostedsattest for familien gjeldende fra 04.10.2018.

Skattekontoret har i brev av 20.11.2018 anmodet den skattepliktige om å sende inn manglende dokumentasjon. Følgende ble etterspurt:

• Felles bostedsattest med familien for 2017.
• Dokumentasjon for betalt losji for august måned
• Dokumentasjon for besøksreiser utover de 2 reisene som allerede er dokumentert

Brevet ble ikke besvart."

Skattekontorets redegjørelse ble oversendt sekretariatet den 12. desember 2018.

Sekretariatets innstilling ble sendt den skattepliktige til partsinnsyn den 30. september 2019. Den skattepliktige har ikke kommet med merknader til innstillingen.

Den 12. november 2019 har saken vært til votering i alminnelig avdeling, og en av medlemmene har kommet med dissens.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Den skattepliktige fastholder at hun er pendler, med familien boende på felles adresse i [land1]."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Etter skatteforvaltningsloven (skfv.) § 13-4 er klagefristen 6 uker. Klagen er innkommet rettidig og skal realitetsbehandles.

Skattemyndighetene avgjør hvilke faktiske forhold som skal legges til grunn ved fastsettingen av skattegrunnlaget av den skattepliktige etter prøving av de opplysninger som er gitt og de øvrige opplysningene som foreligger. Skattemyndighetene skal legge det mest sannsynlige faktum til grunn, jf. de alminnelige bevisbyrdereglene.

Skattekontoret skal i det følgende vurdere om det er grunnlag for pendlerstatus og fradrag for merkostnader.

Regelverk skattemessig bosted

Det er sktl. § 3-1 som hjemler hvor en personlig skattepliktig er bosatt. Finansdepartementets forskrift (FSFIN) 19.11.1999 har i § 3-1 del A bestemmelser om skattemessig bosted for pendlere. Hovedregelen i § 3-1-1 siteres:

1. En person anses bosatt der vedkommende har sitt hjem. Bestemmelsene i denne forskrift § 3-1 regulerer nærmere hvilken bolig som anses som hjemmet når personen pendler mellom flere boliger.
2. Når ikke annet følger av loven eller av bestemmelsene nedenfor i § 3-1, anes den boligen hvor en person tar sin overveiende døgnhvile å være denne personens hjem.

§ 3-1-2. Familiependlere

1. En person anses å ha sitt hjem der ektefelle eller barn er bosatt dersom denne boligen er felles. For skattepliktige som forsørger og bor sammen med søsken, regnes deres felles bolig som hjem. Felles hjem med ektefelle går foran felles hjem med andre.

§ 3-1-5. Krav til pendling (besøkshyppighet)

1. For familiependlere, jf. § 3-1-2, gjelder de krav til besøkshyppighet som skal til for at boligen skal kunne anses som det felles hjem.

Ligningspraksis har vært at det normalt bør kreves at familiependlere har minst tre til fire hjemreiser med overnatting i året til det utenlandske hjemmet, for at vilkåret om besøkshyppighet kan anses å være oppfylt.

Regelverk fradrag for merkostnader

Hovedregelen om fradrag for kostnader er hjemlet i sktl. § 6-1 nr. 1 og bestemmelser som presiserer fradrag for kostnader ved arbeidsopphold utenfor hjemmet er gitt i sktl. § 6-13.

Finansdepartementet har i forskrift (FSFIN) 19.11.1999 gitt særlige bestemmelser om merkostnader for skattepliktige med hjem i annen stat i forskriftens § 6-13 del B.

Vilkåret for fradrag følger av § 6-13-11:

Vilkår for fradrag for merutgifter til kost, losji og besøksreiser til hjem i annen stat er at den skattepliktige har sitt virkelige hjem i en annen stat og pendler mellom dette hjemmet og norsk bolig etter de kriterier som følger av skatteloven § 3-1 femte til niende ledd.

Vurdering av pendlerstatus

Den skattepliktige opplyser at hun bor sammen med familien på felles adresse i [land1]. Skattekontoret har ved flere anledninger bedt om å få tilsendt dokumentasjon på felles bosted med familien i [land1] og denne er nå mottatt. Men attesten er først gjeldene fra 04.10.2018 og da var allerede felles barn, født 05.05.2008, innvandret fra [land1] til Norge den 15.08.2018. Barnet bor på sammen adresse som sin mor.

Skattekontoret har bedt den skattepliktige i anmodningsbrevet 20.11.2018 om en forklaring på forholdet, men har ikke fått noen tilbakemelding. Vi har i samme brev også bedt den skattepliktige om å sende inn dokumentasjon på flere gjennomførte besøksreiser, da hun kun har foretatt 2 tur/retur reiser til [land1] i 2017. Av de 3 reisene vi har mottatt bekreftelse på, var den ene reise gjennomført av ektefellen og deres felles barn. Det gis ikke fradrag for ektefelle og barns reise for å besøke skattepliktige. Skattekontoret har ikke mottatt noe svar på vår henvendelse.

Da den skattepliktige ikke har levert felles bostedsattest med familien i [land1] for 2017, ei heller nok besøksreiser til hjemmet, fyller hun ikke vilkårene som skattemessig pendler og har ikke krav på fradrag for merkostnader."

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Klagen er sendt 29. oktober 2018. Klagen anses rettidig og oppfyller de innholdsmessige krav som stilles til en klage.

Den skattepliktige har krevd fradrag for merkostnader ved å ha bodd utenfor sitt virkelige hjem i en annen stat.

Spørsmålet i saken er om den skattepliktige har krav på fradrag for merkostnader fordi skattepliktige av hensyn til arbeidet har bodd utenfor hjemmet, jf. skatteloven § 6-13. Det avgjørende blir å ta stilling til hvor den skattepliktige har sitt hjem.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, har gjennomgått saken og innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Det er sekretariatets vurdering at skattekontorets framstilling av sakens faktum gir et forsvarlig grunnlag til å treffe en avgjørelse. Sekretariatet er også enig i skattekontorets vurdering av de rettslige spørsmålene i saken.

Sekretariatet har lagt vekt på at det ikke er fremlagt dokumentasjon på felles bosted i [land1] i 2017, og at det bare er dokumentert 2 reiser til [land1].

Sekretariatet legger derfor til grunn hovedregelen om døgnhvile i FSFIN § 3-1-3 andre ledd i vurderingen av hvor den skattepliktige har sitt hjem. Den skattepliktiges skattemessige bosted vil da være i boligen i Norge. Vilkårene for å få fradrag for merkostnader etter skatteloven § 6-13 er da ikke oppfylt. Antall hjemreiser vil i dette tilfelle ikke ha noen betydning.

Vi vil også nevne at 2 besøksreiser er for lite, selv om den skattepliktige hadde vært vurdert som familiependler.

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas ikke til følge.

Dissens i alminnelig avdeling

Skatteklagenemndas medlem Gjølstad har i alminnelig avdeling dissentert. Fra dissensen siteres:

Nemndas medlem Gjølstad har avgitt slikt votum:

Uenig i sekretariatets innstilling

Jeg mener at det er overveiende sannsynlig at skattepliktige oppfyller kravene til å være familiependler i 2017, og at det bør gis medhold i klagen.

Det avgjørende for innstillingen synes å være at skattepliktige ikke har lagt frem bostedsattest for 2017. Attesten som er fremlagt synes å være utstedt 4.11.18, og gir uttrykk for felles bosted «since» 4.11.18, altså samme dato som den er utstedt. I tillegg er den datert etter at ektefelle og barn flyttet til Norge (15.8.18). Det er ikke logisk sammenheng mellom opplysningene det er bedt om (overfor [utenlandske myndigheter), og det som er lagt frem. Øvrige sider av saken taler etter mitt syn med klar sannsynlighetsovervekt for at ektefelle og barn bodde i [land1] i 2017, og at skattepliktige pendlet dit (eller fikk ektefelle og barn på besøk, slik dokumentasjonen viser). Når sakens opplysninger – selv uten fullstendig bostedsattest – sannsynliggjør at pendlingen er reell, mener jeg det skal gis medhold.

[Land1] er et EØS-land. Det er (nå) ikke krav om besøkshyppighet til EØS-land slik skattekontoret og sekretariatet har lagt til grunn, jf. Skatte ABC «Merkostnader – pendler med hjem i utlandet» pkt 2.2.3. Skatte-ABC hadde riktignok en annen ordlyd i 2017, men jeg kan ikke se at dette skal ha noen betydning for vurderingen. Besøkshyppighet er under enhver omstendighet bare et moment i totalvurderingen som må gjøres, og kan ikke tillegges avgjørende vekt.

Selv om man stiller strenge krav til dokumentasjon i slike saker, må det – som ellers – foretas en sannsynlighetsvurdering ut fra det som er fremlagt av dokumentasjon.

Skattepliktige har fremlagt dokumentasjon for betalt husleie (om enn ikke for hele året – bodde skattepliktige sammen med to andre de første månedene?), samt for to reiser vedkommende selv har utført i 2017 til/fra [land1] (og en reise utført av ektefelle og barn til/fra Norge). Dokumentasjonen sett i sammenheng tilsier slik jeg ser det at skattepliktige hadde felles hjem med familie i [land1] i 2017.

Skattepliktige må etter dette få fradrag for de dokumenterte reisene til [land1], samt for dokumenterte husleieinnbetalinger og øvrige fradrag knyttet til pendlingen.

Nemndas medlemmer Hamre og Olsen sluttet seg til sekretariatets innstilling

Saken skal behandles i stor avdeling på grunn av dissens.

 

Sekretariatets merknader til dissensen

Vi er enig i at det avgjørende for innstillingen er at den skattepliktige ikke har lagt frem bostedsattest for 2017. Det følger av FSFIN § 6-13-12 (1) at person som krever fradrag for merutgifter ved besøksreiser til familie i en annen stat, skal dokumentere familitilknytning med vigsels- eller fødselsattest, samt felles bostedsadresse i utlandet. Dette for å vise at den skattepliktige har felles hjem med familie. jf. FSFIN § 3‑1‑2 (1). Sekretariatet mener at det ikke kan avvike fra dette dokumentasjonskravet og vurdere dette skjønsmessig.

Siden sekretariatet mener saken blir avgjort på bakgrunn i manglende dokumentasjon, så ser vi ikke det nødvendig å kommentere spørsmål om reisehyppighet ytterligere.

 

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 22.01.2020

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Helene Haugland, medlem

                        Maj Hines, medlem

                        Marianne Husby, medlem

                        Harald Sigurd Olsen, medlem

 

                       

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda delte seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet, Andvord, Husby, Haugland og Olsen sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Mindretallet Hines sluttet seg til dissensen i alminnelig avdeling.

 

Nemnda traff deretter følgende

                                                           v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.