Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

Skatteklagenemnda

Fradragsføring av inngående merverdiavgift på transaksjonskostnader knyttet til kjøp av aksjer

  • Publisert:
  • Avgitt: 14.11.2019
Saksnummer Stor avdeling 01 NS 138/2019

Saken gjelder etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift for kostnader pådratt i forbindelse med kjøp av aksjer, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1, jf. skatteforvaltningsloven § 12-1. Omtvistet beløp er kr 109 972.

 

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling hvor to nemndsmedlemmer krever at saken behandles i stor avdeling.

 

Klagen tas ikke til følge.

Lovhenvisninger:
merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav e, § 8-1, skatteforvaltningsloven § 12-1

 

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattepliktige er registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 2. termin 2016 med formål: Salg og import for elektriske installasjoner, [...]

Tilleggsmelding for 3. termin 2017 pålydende kr 72 472 avgift tilgode, samt hovedmelding for 4. termin 2017 pålydende kr 27 497 avgift tilgode, ble innsendt 02.10.2017. Oppgavene hadde følgende tekst i merknadsfeltet:

"Gjelder faktura fra advokatfirma ifm. due diligence ifm. kjøp av aksjer i A som følge av en utvidelse av egen virksomhet innenfor samme segment. Selskapene skal fusjoneres."

Skattekontoret varslet avgrenset kontroll av grunnlaget for mva-meldingene 09.10.2017.

Svar på kontrollhenvendelsen ble mottatt 25.10.2017. Etter gjennomgang av innsendt dokumentasjon ba skattekontoret om ytterligere opplysninger i brev av 30.10.2017. Svar på dette er datert 29.11.2017 og 20.12.2017.

Oppsummeringsvis fremgår det av svarene at skattepliktige er et datterselskap av et [land1] konsern som selger stål/kabelsystemer til bruk i for eksempel tunneler. Konsernet skal drive med salg i 29 land og skattepliktige har vært etablert for å få fotfeste i Norge. I august 2017 kjøpte skattepliktige aksjene i det norske selskapet A som er et selskap som driver med det samme som skattepliktige. Formålet med kjøpet har vært en utvidelse av skattepliktiges virksomhet, og de to selskapene skal fusjoneres slik at virksomheten til A skal drives som skattepliktiges virksomhet fremover. Per 29.11.2017 var det ikke inngått noen fusjonsavtale, men det ble opplyst at en fusjonsavtale skulle utarbeides basert på tallene per 01.01.2018. Planen er at selskapene fra samme tidspunkt skal operere som ett selskap og det er inngått en leieavtale for samarbeidet og en egen organisasjon er klar i det nye selskapet.

Det ble opplyst at fradragsført inngående merverdiavgift gjaldt advokatkostnader for due diligence i forbindelse med kjøp av aksjer i A. Skattepliktige anførte at det forelå fradragsrett fordi formålet med aksjeoppkjøpet var en utvidelse av skattepliktiges avgiftspliktige virksomhet.

Skattekontoret varslet 08.01.2018 tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift og ileggelse av tilleggsskatt.

Tilsvar til varselet ble innsendt 14.02.2018 av Advokatene i B v/advokat C. Det ble anført at det forelå fradragsrett for inngående merverdiavgift og at vilkårene for tilleggsskatt ikke var til stede.

Skattekontoret fattet vedtak om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift 15.05.2018. Det ble ikke ilagt tilleggsskatt."

Sekretariatet mottok skattepliktiges klage, sakens dokumenter og skattekontorets redegjørelse for saken den 18. september 2018.

Utkast til innstilling ble sendt skattepliktige i brev datert 19. juli 2019. Etter en periode med utsatt tilsvarsfrist, ble det i epost av 3. september 2019 gitt en tilbakemelding om at det ikke ville bli inngitt merknader.

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling hvor to nemndsmedlemmer krever at saken behandles i stor avdeling.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Klage på vedtaket av 15.05.2018 er datert 21.06.2018 og er innsendt av Advokatene i B v/advokat C. Med hensyn til begrunnelse for klagen vises det i sin helhet til merknadene som ble innsendt 14.02.2018.

Det anføres at det følger av merverdiavgiftsloven § 8-1 at det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader som er "til bruk i" den registrerte virksomheten. Det vises i den sammenheng til at kostnadene må være relevante, og ha en nær og naturlig sammenheng med den avgiftspliktige aktiviteten som drives for å være fradragsberettiget.

Det hevdes at kjøp av aksjer ut fra et formål om at kjøpet skal påvirke den avgiftspliktige aktiviteten hos et avgiftssubjekt, vil kunne være så nært knyttet til den avgiftspliktige aktiviteten at det vil foreligge fradragsrett for inngående merverdiavgift. Ifølge tilsvaret viser underretts- og forvaltningspraksis at fradragsretten må bedømmes ut i fra de ordinære reglene for fradragsrett, hvor det bl.a. vil være et moment i vurderingen om kjøpet er en såkalt "industriell"- eller "finansiell" investering. Det vises i den anledning til en dom fra Oslo tingrett vedr. Nopco Holding AS som bygger på forannevnte vurderinger. Det vises også til Merverdiavgiftshåndboken, 13. utg. 2017 s. 749 hvor det gis uttrykk for at fradrag kan innrømmes dersom det er på det rene at ervervet av aksjer i et selskap gjøres for å styrke/utvide egen virksomhet. Videre vises det til at flertallet i Klagenemnda for merverdiavgift i KMVA-2014-8184 kom til at det forelå fradragsrett for inngående merverdiavgift på transaksjonskostnader knyttet til omstrukturering i forbindelse med oppkjøp av aksjeselskap.

Oppsummeringsvis anføres det at A driver samme type virksomhet som skattepliktige, og at kjøpet ble gjennomført for å utvide den avgiftspliktige virksomheten hos skattepliktige. Det vises videre til at det er igangsatt en fusjonsprosess og til at selskapene deler lokaler og administrasjon, herunder at selskapene i praksis blir drevet som ett selskap. Ifølge klagen må kjøpet av A klart anses som en "industriell investering". Det hevdes at advokatkostnadene som skattepliktige pådro seg ved kjøp av A er "til bruk i" skattepliktiges avgiftspliktige virksomhet og fradragsberettiget etter merverdiavgiftsloven § 8-1."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Spørsmålet er om skattepliktige har fradragsrett for inngående merverdiavgift på innkjøpte due diligencetjenester pådratt i forbindelse med oppkjøpet av aksjene A.

Fradragsretten for inngående merverdiavgift følger av mval. § 8‐1:

"Et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten."

Det fremgår av ordlyden at fradragsretten tilkommer den som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, altså avgiftssubjektet, og at anskaffelsen må ha en nærmere bestemt tilknytning ("til bruk i") til registrert virksomhet. Den virksomhet som skal registreres, er den virksomhet som er omfattet av merverdiavgiftsloven, jf. mval. § 2‐1 og lovens kapittel 3.

Som utgangspunkt er all omsetning av varer og tjenester avgiftspliktig og kan danne grunnlag for registreringsplikt, jf. mval. § 3‐1 og § 2‐1. Det er likevel betydningsfulle unntak. I denne sammenheng vises det til mval. § 3‐6 bokstav e som unntar omsetning av finansielle tjenester og lignende, dvs. bl.a. aksjer.

Følgen av at virksomheten er registrert, er at avgiftssubjektet får plikt til å beregne utgående merverdiavgift på omsetning fra sin registrerte virksomhet, samt rett til å fradragsføre inngående merverdiavgift på anskaffelser «til bruk i» den registrerte virksomheten. Der avgiftssubjektet foretar avgiftsunntatte omsetninger, har avgiftssubjektet derimot ingen plikt til å beregne utgående merverdiavgift. Det som er denne sakens kjernespørsmål, er om avgiftssubjektet i en slik situasjon likevel kan fradragsføre inngående merverdiavgift.

Fradragsrettens formål er å forebygge avgiftskumulasjon og å bevare nøytralitet, ved at betalt inngående avgift ikke inngår i kostnadsbasen som den utgående avgift beregnes av (avgift på avgift). Dette er uttrykt i forarbeidene til tidligere mval. (1969) § 21, videreført ved mval. § 8‐1, jf. Ot. prp. nr. 17 (1968‐1969) på side 45, se også gjengitt i Rt‐2008‐932 (Bowling) avsnitt 25:

"Merverdiavgiftens konkurransemessige nøytralitet oppnås gjennom den fradragsrett som de avgiftspliktige på de enkelte omsetningsledd forutsettes å ha for avgift på innkjøp til sin produksjons‐ og omsetningsvirksomhet (inngående avgift). Det hører med til systemet at virksomheter som omsetter varer eller tjenester som er unntatt fra avgiftsplikt, ikke skal ha denne fradragsrett. Avgift på innkjøp til slik virksomhet må således innkalkuleres i vedkommende virksomhets omkostninger."

Det følger av dette at når anskaffelsen knytter seg til en omsetning som ikke er avgiftspliktig, bortfaller begrunnelsen for fradragsretten. Der et avgiftssubjekt foretar en avgiftsunntatt transaksjon, skal subjektet behandles som andre sluttbrukere (herunder forbrukere), og bære den inngående avgiften som en endelig kostnad i sitt regnskap. Sagt med andre ord er fradragsretten avledet av, og forutsetter, en korresponderende avgiftsplikt.

På denne bakgrunn har Høyesterett i flere avgjørelser slått fast et rettslig utgangspunkt om at det ikke foreligger fradragsrett der anskaffelsen knytter seg til en avgiftsunntatt type omsetning. Dette utgangspunktet er formulert slik i Rt‐2015‐652 (Telenor) avsnitt 34:

"Det følger av merverdiavgiftsloven § 5b første ledd nr. 4 bokstav e at salg av finansielle instrumenter og meglingstjenester ved slik omsetning, er unntatt fra merverdiavgift. Denne bestemmelsen omfatter også salg av samtlige aksjer i et selskap, jf. Rt‐2009‐1632 avsnitt 38. Utgangspunktet må da være at det ikke kan kreves fradrag for inngående merverdiavgift som følge av anskaffelse av tjenester som knytter seg til slikt salg."

Samme rettslige utgangspunkt videreføres i HR‐2017‐1851‐A (Skårer Syd Holding AS) i avsnitt 31. Denne dommen gjaldt kjøp av aksjer i motsetning til Telenor-dommen gjaldt salg av aksjer. Det vises her til avsnitt 47:

"Skårer Syd Holding AS har ikke bestridt disse rettslige utgangspunktene, men har pekt på at Telenor-dommen gjaldt salg av aksjer, og at effekten av et kjøp – at det etableres en avgiftspliktig virksomhet innenfor fellesregistreringen – tilsier at kjøp må behandles på en annen måte en salg. Men, som jeg tidligere har vist, endrer ikke den avgiftsfrie omsetningen karakter ved fellesregistreringen. Det er omsetning av aksjer som er unntatt fra avgiftsområdet, kjøp og salg av aksjer er likestilt i merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav e. Denne anførselen kan derfor ikke føre frem."

For at fradragsrett likevel skal være aktuelt selv om anskaffelsen synes å gjelde en avgiftsunntatt transaksjon, krever det at man på tvers av dette utgangspunktet slår fast at anskaffelsen likevel har tilstrekkelig, funksjonell tilknytning til avgiftspliktige virksomhet. En forutsetning for å komme til en slik konklusjon er etter praksis at den avgiftsunntatte omsetningen er uten egenverdi, se Rt‐2012‐432 (Elkjøp) avsnitt 46 slik at man kan se bort fra den, og videre at det påvises at anskaffelsen er relevant for og har tilstrekkelig nær og naturlig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten, se Rt‐2012‐432 (Elkjøp) avsnitt 43 (se også avsnitt 55), gjentatt i Rt‐2015‐652 (Telenor) avsnitt 41 og HR‐2017‐1851‐A (Skårer Syd Holding AS) avsnitt 33.

Skattepliktiges hovedanførsel er at kjøpet av A ble gjennomført for å utvide skattepliktiges avgiftspliktige virksomhet i Norge. Det vises i den anledning til sondringen mellom "finansielle" og "industrielle" investeringer som har kommet til uttrykk i en del underretts- og klagenemndspraksis, eksempelvis i Oslo tingretts dom fra 2014 vedrørende Nopco Holding AS og KMVA-2014-8184. Det er også vist til MVA-håndboken, 13. utg. 2017 s. 749 hvor det ble gitt uttrykk for at fradrag kunne innrømmes dersom det var på det rene at aksjeervervet i et selskap var gjort for å styrke/utvide egen virksomhet.

Skattekontoret vil til ovennevnte bemerke at skattepliktiges anførsler bygger på retts- og klagenemndspraksis avsagt før Telenor- og Skårer Syd Holding AS dommen. Praksis som stammer fra tiden før Høyesterett avsa dom i disse sakene har begrenset rettskildemessig betydning. På bakgrunn av gjeldende Høyesterettspraksis er det eksempelvis ikke lenger rettskildemessig dekning for sondringen mellom "finansielle" og "industrielle" investeringer. Skattekontoret vil også bemerke at fradragskapittelet i MVA-håndboken er redigert på bakgrunn av rettsutviklingen på området. Det vises til at uttalelsen i MVA-håndboken på side 749 i 13. utg. 2017 ikke er videreført i MVA-håndboken for 2018 (14. utg.).

Etter skattekontorets syn følger det klart av skattepliktiges argumentasjon at aksjeoppkjøpet har hatt en forretningsmessig egenverdi for skattepliktige. Det vises til at skattepliktige var nyregistrert og ønsket å ekspandere i Norge gjennom oppkjøp av selskap med etterfølgende fusjon.

Slik skattekontoret vurderer faktum, er det uomtvistet at de rådgivningsanskaffelsene som sakene gjelder, knyttet seg til aksjekjøpene, og at aksjekjøpene hadde en forretningsmessig egenverdi for skattepliktige.

På bakgrunn av gjeldende rett er det ikke fradragsrett for anskaffelser som er til bruk for avgiftsunntatt omsetning.

Det anbefales at vedtaket av 15.05.2018 vedrørende den påklagde etterberegningen opprettholdes."

Sekretariatets vurderinger i innstilling til alminnelig avdeling

Formelle forhold og konklusjon

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over, og vil kun kommentere enkelte vurderingsmomenter.

Rettslig utgangspunkt og konkret vurdering

Spørsmålet i saken er hvorvidt kostandene ved kjøp av aksjer er "til bruk" i den avgiftspliktige virksomheten.

Lovens utgangspunkt er at all omsetning av varer og tjenester er merverdiavgiftspliktig, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1 første ledd. Fra dette utgangspunktet er det gjort en rekke unntak.

Retten til fradrag for inngående merverdiavgift reguleres av merverdiavgiftsloven § 8-1 som lyder slik;

"Et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten."

Lovens formulering "til bruk i" gir anvisning på et tilknytningskrav som er behandlet i flere høyesterettsdommer. Det avgjørende etter disse er om den enkelte anskaffelse er "relevant for og har en nær og naturlig tilknytning til den avgiftspliktige virksomhet", jf. Ot. prp. nr. 76 (2008 – 2009). Dette er senest kommet til uttrykk i HR-2017-1851-A (Skårer Syd).

Sekretariatet viser til lovens grunnleggende prinsipp om symmetri mellom utgående og inngående merverdiavgift. Inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester til bruk i den avgiftspliktige virksomheten kan trekkes fra. Motsatt kan inngående merverdiavgift på varer og tjenester som ikke er til bruk i den registrerte virksomheten ikke trekkes fra. Det vises blant annet til RT-2010-1132 (Bryggeriparken) hvor det i avsnitt 34 uttales at "[...] fradragsretten er avledet av avgiftsplikten og bør avgrenses i tråd med denne".

Av merverdiavgiftsloven § 3-6 første ledd bokstav e følger at omsetning av "finansielle instrumenter og lignende" er unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Det følger av HR-2017-1851-A (Skårer Syd) avsnitt 28 at dette unntaket omfatter både kjøp og salg av aksjer, og også omsetning av alle aksjene i et selskap, jf. Rt-2015-652 (Telenor) avsnitt 34. Utgangspunktet er derfor at det ikke kan kreves fradrag for inngående merverdiavgift som følge av anskaffelse av tjenester som knytter seg til slikt kjøp.

Anskaffelsen kan i slike tilfeller likevel etter en konkret vurdering ha en naturlig og nær tilknytning til den registrerte virksomheten (Telenor-dommens avsnitt 47):

"Disse anskaffelsene hadde som utgangspunkt til formål å ivareta Telenors ikke-avgiftspliktige virksomhet som aksjeeier i VimpelCom og Kyivstar. Spørsmålet er om anskaffelsene likevel kan anses å være relevante og ha tilstrekkelig naturlig å nær tilknytning til Telenors avgiftspliktige virksomhet (...)"

Dersom de ikke-avgiftspliktige formål som anskaffelsen gjelder kun inngår som middel i å oppnå en målsetning innenfor den pliktige virksomheten og således ikke har egenverdi for den skattepliktige kan tilstrekkelig tilknytning etter omstendighetene foreligge, jf. RT-2012-432 (Elkjøp).

En ren bedriftsøkonomisk tilknytning til avgiftspliktig virksomhet vil likevel normalt ikke være tilstrekkelig for å begrunne fradrag jf. RT-2015-652 (Telenor) og LB-2015-103691 (Norske Skog).

Med dette som utgangspunkt har sekretariatet gjort en konkret vurdering av fradragsretten i denne saken, og sekretariatet kan ikke se at kostnadene har en tilstrekkelig nær og naturlig tilknytning til den skattepliktiges avgiftspliktige virksomhet.

Etter sekretariatets vurdering er anskaffelsen av rådgivningstjenestene knyttet til aksjeervervet og ikke den avgiftspliktige virksomheten. Kostnadene er derfor klart nærmest tilknyttet det avgiftsunntatte aksjeervervet.

Sekretariatet merker seg skattepliktiges anførsel om at kjøpet av A ble gjennomført for å utvide skattepliktiges avgiftspliktige virksomhet i Norge, men kan ikke se at dette er tilstrekkelig til å begrunne fradragsrett for inngående merverdiavgift.

Sekretariatet finner det ikke tvilsomt at kjøp av A vil komme den avgiftspliktige virksomheten til gode i et bedriftsøkonomisk perspektiv i form av blant annet synergieffekter og skalafordeler, men sekretariatet mener at anskaffelsene av rådgivningstjenestene (due diligence) likevel har nærmest tilknytning til unntatt aksjeeiervirksomhet, og virkningen for den avgiftspliktige virksomheten er kun avledet av aksjeinvesteringen i form av bedriftsøkonomiske "gevinster". At det senere skjer en fusjon kan ikke endre på dette, jf. HR-2017-1851-A (Skårer Syd Holding) avsnitt 42 og 43.

Slik sekretariatet ser det er det i lys av senere tids rettspraksis ikke lenger grunnlag for å oppstille et skille mellom salgs- og kjøpstilfellene som ovennevnte praksis indikerer. Det vises særlig til Høyesteretts avgjørelse i HR-2017-1851-A (Skårer Syd Holding), hvor det i avsnitt 28 fremkommer at unntaket for finansielle tjenester i merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav e både omfatter kjøp og salg av aksjer.

Utgangspunktet om at anskaffelser til avgiftsunntatt aktivitet ikke gir rett til fradrag, og at dette også innbefatter anskaffelser ved kjøp av aksjer, må etter sekretariatets oppfatning kunne legges til grunn også i tilfeller hvor kjøper utøver avgiftspliktig virksomhet, slik som i foreliggende sak. I tråd med rettspraksis må det imidlertid vurderes om anskaffelsene likevel kan anses å være relevante og ha tilstrekkelig nær og naturlig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten. Som redegjort for over mener sekretariatet imidlertid at slik tilstrekkelig tilknytning ikke foreligger i denne saken. Sekretariatet viser for øvrig til skattekontorets vurdering i redegjørelsen ovenfor og i vedtak – og som sekretariatet slutter seg til.

Sekretariatet viser avslutningsvis til Skatteklagenemndas avgjørelse i stor avdeling 1. mars 2018 (NS 20/2018) som gjaldt salg av aksjer og til Skatteklagenemndas avgjørelse i stor avdeling 26. juni 2019 (NS 84/2019) som gjaldt kjøp av aksjer. I begge saker ble fradrag for inngående merverdiavgift nektet. I sistnevnte sak ble det også ilagt tilleggsskatt.

Sekretariatet er med bakgrunn i ovennevnte av den oppfatning at det ikke foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnadene pådratt i forbindelse med – og til bruk ved – kjøp av aksjer, jf. merverdiavgiftsloven §§ 8-1 og 3-6 første ledd bokstav e. Sekretariatet finner ikke at kostnadene i denne saken er relevant for og har en nær og naturlig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten.

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas ikke til følge.

Dissens i alminnelig avdeling

Nemndas medlem Hines har avgitt slikt votum:

"Ber om at saken behandles i Stor avdeling som prinsipiell sak om grensen for fradragsretten."

Nemndas medlem Stenhamar har avgitt slikt votum:

"Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

Jeg mener klager har anskaffet aksjer i et selskap for å få tilgang til en virksomhet som skal styrke sin egen avgiftspliktige virksomhet. Kostnadene mener jeg er til bruk i klagers avgiftspliktige virksomhet.

Jeg mener gjeldende rett ikke er klar på fradragsvurderinger i forbindelse med erverv av aksjer hvor det underliggende er erverv av den avgiftspliktige virksomheten i målselskapet. Dagens rettskilder mener jeg ikke gir noe entydig svar på vurderingskriteriene.

Jeg mener saken er av prinsipiell art og jeg ber om at den behandles i stor avdeling."

Nemndas medlem Krogstad sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Sekretariatets merknader til dissensen

Sekretariatet er ikke enig i dissensen.

Sekretariatet bemerker at det er uomtvistet at rådgivningstjenestene (due diligence) i denne saken gjelder erverv av aksjer og at kostnadene er pådratt i denne forbindelse.

Spørsmålet er om anskaffelsene kan anses til bruk i avgiftspliktig virksomhet siden det er anskaffet aksjer i et selskap for å få tilgang til en virksomhet som skal styrke egen avgiftspliktig virksomhet, jf. ovenforsiterte votum.

Sekretariatet holder fast på sin vurdering om at anskaffelsen av rådgivningstjenestene (due diligence) er knyttet til selve aksjeervervet og at kostnadene har nærmest tilknytning til unntatt aksjeeiervirksomhet. Virkningen for den avgiftspliktige virksomheten er kun avledet av aksjeinvesteringen i form av bedriftsøkonomiske "gevinster". Selv om oppkjøpet må antas å komme den avgiftspliktige virksomheten til gode kan ikke dette sies å ha slik effekt at kostnadene for kjøp av aksjene må anses nærmest tilknyttet avgiftspliktig virksomhet.

Sekretariatet viser til ovennevnte vedtak fra stor avdeling 26. juni 2019 (NS 84/2019) som også gjaldt kjøp av aksjer. I den saken var det dissens med anførsel om at den skattepliktige drev mva-registrert virksomhet på tidspunktet for oppkjøp av konkurrerende og/eller supplerende selskaper. I den saken ble det også lagt til grunn at kostnadene var knyttet til selve aksjeervervet og at kostnadene således hadde nærmest tilknytning til unntatt aksjeeiervirksomhet. Stor avdeling kom enstemmig til at det ikke forelå fradragsrett for inngående merverdiavgift verken helt eller delvis.

Sekretariatet holder med dette fast på at kostnadene i denne saken ikke er relevant for og har en nær og naturlig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten.

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 14.11.2019


Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Trygve Holst Ringen, medlem

                        Alexander Schønemann, medlem

                        Øivind Wabø, medlem

 

 

Epost vedlagt brev med merknader mottatt 12.11.2019 fra B v/D ble forelagt nemndas medlemmer samme dag.

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige



                                            v e d t a k:

 

 

Klagen tas ikke til følge.