Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

Skatteklagenemnda

Fritak for artistskatt etter artistskatteloven § 5

  • Publisert:
  • Avgitt: 21.08.2019
Saksnummer Stor avdeling 01 NS 94/2019

Saken gjelder spørsmål om fritak for artistskatt etter artistskatteloven § 5. Omtvistet beløp er kr 20 845 og kr 24 590 som er innbetalt artistskatt knyttet til to arrangementer.

 

Klagen tas ikke til følge.

Lovhenvisninger: artistskatteloven § 1, § 3, § 5 annet ledd, skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"A søkte om fritak for betaling av artistskatt i forbindelse med gjestespill fra B/C fra [land 1] ved søknad datert 18.01.2016.

Søker informerte om at B/C hadde gjestespill på D den 16. og 17. april og i E den 19. april 2016 og det søktes om fritak for samtlige forestillinger.

Det ble videre opplyst om at gjestespillet ikke under noen omstendigheter genererer et overskudd for arrangørene. Det var i vesentlig grad arrangørene, D og E, som finansierte gjestespillet. For gjestespillet på D den 16. og 17. april 2016 hadde de budsjettert en kostnad på totalt NOK 681 451 og at billettinntektene ville utgjøre NOK 93 240. Det ble opplyst at det budsjetterte underskuddet på om lag 86 % ville dekkes i sin helhet av offentlige midler da D mottar driftstilskudd fra Kulturdepartementet. For arrangementet på E var det budsjettert kostnader på totalt NOK 500 000 og at billettinntektene ville utgjøre NOK 87 000.

Søker opplyste om at virksomheten ikke var av kommersiell karakter og at C er et statsstøttet kompani som står for alle personalkostnader i form av lønninger, skatter og pensjonsavgifter for kompaniet medlemmer.

Vedtak
Skattekontoret fattet vedtak datert 19.02.2016 der det ble vedtatt at søknaden ikke innvilges da vilkårene i artistskatteloven § 5 ikke var oppfylt."

Skattekontoret har opplyst at det er fastsatt artistskatt med kr 20 845 og kr 24 590 i tilknytning til de to arrangementene. På forespørsel fra sekretariatet har skattekontoret gitt opplysninger om praksis knyttet til støtte til enkeltstående festivaler.

Ved brev 25. april 2019 utdypet klager sine anførsler. Utkast til innstilling ble sendt klager på innsyn. Klager har gitt merknader til utkast til innstilling.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"D og A påklaget skattekontorets vedtak i klage datert 10.03.2016 og 11.03.2016.

I klagene anføres at arrangementet faller inn under unntaksbestemmelsene i artistskatteloven § 5 og at det dermed skal innvilges fritak for artistskatt i henhold til bestemmelsen. D AS mottar for 2016 i overkant av MNOK 40 i statsstøtte fra Kulturdepartementet. Støtten er ment til å gå til hele virksomheten, herunder de forestillingene som spilles hos D AS. Klager mener at tilskuddet fra departementet ikke kun skal betraktes som et rent driftstilskudd, men også som en spesifikk støtte til de enkelte forstillingene som arrangeres av D AS."

I klagen fra D er det dessuten anført at klager er kjent med at festivaler med knutepunktstatus har fått innvilget søknad om fritak for artistskatt på samme grunnlag som klager har søkt om. Anførslene er utdypet i brev datert 25. april 2019. Klager har i dette brevet i korte trekk gjort gjeldende at i skattekontorets informasjonsskriv om skattefritak ikke er noe som tilsier at det må dreie seg om ekstraordinært tilskudd. I tillegg er anførselen om at festivaler har fått fritak og at dette innebærer en forskjellsbehandling utdypet. Det er bl.a. framholdt at klagers virksomhet skiller seg fra en festivals virksomhet ved at utenlandske artisters opptredener er spredt ujevnt ut over spillesesongen, mens en festivals arrangementer skjer i løpet av en kortere periode. Klageren mener at det en distinksjon basert på denne forskjellen virker kunstig, lite prinsipiell og uten forankring i lovverket.

I klagers merknader til utkast til innstilling har klager gjentatt og utdypet sine tidligere synspunkter. Det er framholdt at klager har reist et prinsipielt spørsmål om distinksjonen mellom en festival og en programmerende scene. Det er vist til tidligere anførsler og dessuten anført at driftsstøtte til en festival går til dekning av kostander til selve festivalen, men også til all annen drift gjennom året. Det er anført at andelen av det offentlige tilskuddet som kan tilskrives direkte kostnader i forbindelse med avviklingen av festivalen ikke avviker nevneverdig fra tilsvarende kostnader hos D. Klager anfører at det ikke er noe ekstraordinært med støtten til en festival. I forhold til begrepet et spesielt arrangement er det framholdt at en festival kan deles opp i flere separate konserter. Klager reiser spørsmål om de ved å arrangere en årlig festival, ville kunne bli omfattet av unntaksbestemmelsen. Klager mener at det ikke er vist til noen konkret hjemmel, verken i artistskatteloven, forarbeider eller retningslinjer som underbygger hvorfor det er etablert en ulikebehandling. Klager stiller seg uforstående til at det faktum at en festival avvikles over et kortere tidsrom skal danne grunnlag for en slik ulik praksis. I tillegg er det bl.a. framholdt at C er [utenlandsk] statsstøttet kompani og at arrangementet både er finansiert med statlige midler og med midler fra myndigheter i en annen stat.

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"D og A påklaget skattekontorets vedtak i klage datert 10.03.2016 og 11.03.2016. Klagefristen var tre uker i henhold til ligningsloven § 9-2 nr. 5. Klagen er dermed rettidig.

Det skal trekkes artistskatt på honorar som utenlandsk artist mottar i forbindelse med aktivitet utøvet av artisten i riket eller på norsk registrert fartøy eller på norsk kontinentalsokkel, jf. artistskatteloven § 1. Det finnes et unntak til hovedregelen om trekk av artistskatt i lovens § 5 i tilfeller da forestillingen er et ledd i en offentlig kulturutveksling med en annen stat. Med offentlig støttet kulturutveksling med annen stat menes kulturell virksomhet som har tilknytning til slik stat og som hovedsakelig er finansiert med statlige, fylkeskommunale eller kommunale midler eller med midler fra myndigheter i en annen stat, jf. § 5 annet ledd.

I Ot.prp. nr.77 (1995-1996) til artistskatteloven finnes ytterligere veiledning til hva som skal til for at et arrangement skal anses for å være en offentlig støttet kulturutveksling. Det er ikke tilstrekkelig at arrangøren mottar offentlig støtte til den alminnelige driften, for eksempel ved årlige tilskudd. For at et arrangement skal regnes som ledd i kulturutveksling må det ytes særskilt støtte til arrangementet, for å få i stand dette spesielle arrangementet. I proposisjonen ble det uttalt at det vil bli utarbeidet retningslinjer som skal legges til grunn ved vurderingen av om et arrangement skal anses som et ledd i offentlig kulturutveksling.

I uttalelse av 29. september 1997 har Finansdepartementet (utv. 97/211) lagt til grunn at ved vurderingen skal det legges vekt på at arrangementet i sin helhet eller for det vesentlige må være finansiert med statlige, fylkeskommunale eller kommunale midler og/eller midler fra en annen stats myndigheter. Det må være tale om ekstraordinært støtte, og ikke offentlig støtte til den alminnelige driften. Minst 80 prosent av de totale kostnadene med arrangementet må dekkes av denne ekstraordinære støtten. Et arrangement som er ledd i kulturutveksling kan heller ikke være av kommersiell art. Det betyr at hensikten med arrangementet ikke må være at gå med overskudd.

D har i klagen opplyst om at de mottar statsstøtte i 2016 med i overkant av MNOK 40. Denne støtten går til hele virksomheten, herunder alle utgifter som er knyttet til deres forestillinger. Med dette ønsker klager å påvise at denne statsstøtten ikke utelukkende kan ses som driftstilskudd, uten også som spesifikk støtte til de forestillinger som programmeres. Når det gjelder arrangementet i E har A opplyst at de mottar støtte fra Kulturrådet med NOK 200 000 i forbindelse med dette arrangementet.

Skattekontoret forstår det slik at det som er uttalt av Finansdepartementet i uttalelse av 29. september 1997 fortsatt er det som skattekontoret skal forholde seg til i forbindelse med vurdering av skattefritaket i artistskatteloven § 5. Skattekontoret anser dermed at det kreves at offentlige myndigheter har gitt støtte til det enkelte arrangementet utenom de ordinære driftstilskudd. Skattekontoret kan ikke se at de aktuelle arrangementene med B/C i det vesentlige er støttet av offentlige midler, da ikke noe av kostnadene er dekket av ekstraordinært tilskudd.

Skattekontoret foreslår at vedtak datert 19.02.2016 fastholdes."

Sekretariatet ba skattekontoret om opplysninger om praksis knyttet til festivaler med knutepunktstatus. Skattekontoret har opplyst at det ikke vektlegger hvorvidt en festival har knutepunktstatus. Tilsagnsbrevene hvor arrangører får innvilget offentlig tilskudd er ofte utformet som tilsagn om årlig driftstilskudd. Dette er også tilfellet for arrangører som kun har en årlig festival. I praksis legger skattekontoret til grunn at slike festivaler i realiteten mottar ekstraordinært offentlig tilskudd til det årlige arrangementet.

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd for klager over vedtak om fastsetting av artistskatt. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd. Klagen er rettidig og skal realitetsbehandles.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Sekretariatet legger til grunn at det er fastsatt artistskatt knyttet til de to arrangementene ved arrangørenes trekk etter artistskatteloven § 7. De trekkpliktiges søknad om skattefritak etter artistskatteloven § 5, innebærer en anførsel om at grunnlaget for fastsetting av artistskatt skal være null. Det framgår av forskrift til artistskatteloven § 2-5 tredje ledd at skatt på honorar skal innbetales til fastsatt tid selv om søknaden om fritak ikke er avgjort. At skattekontoret har kommet til at vilkårene for å gi fritak etter artistskatteloven ikke er oppfylt, må anses som en myndighetsfastsetting og dermed et vedtak om fastsetting av artistskatt etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Skatteklagenemnda er rett klageinstans for et slikt vedtak.

Det materielle spørsmålet er om det skal gis skattefritak etter artistskatteloven § 5.

Det skal i utgangspunktet svares skatt av bruttoinntekter til utenlandske artister eller foretak i forbindelse med aktivitet utøvet av artisten i Norge, jf. artistskatteloven §§ 1 og 3.

Det fremgår imidlertid av artistskatteloven § 5 at

«Det skal ikke svares skatt av godtgjørelse til utenlandske artister for forestillinger som er ledd i en offentlig støttet kulturutveksling med annen stat.

Med offentlig støttet kulturutveksling med annen stat menes kulturell virksomhet som har tilknytning til slik stat og som hovedsakelig er finansiert med statlige, fylkeskommunale eller kommunale midler eller med midler fra myndigheter i en annen stat».

Det springende punktet i saken er arrangementene «hovedsakelig er finansiert med statlige, fylkeskommunale eller kommunale midler eller med midler fra myndigheter i en annen stat».

Forarbeidene til artistskatteloven Ot.prp. nr. 77 (1995-1996) uttaler på side 17:

«At en institusjon eller forening mottar offentlig støtte til virksomheten vil ikke medføre at alle dens arrangementer er forestillinger som er ledd i kulturutveksling. Det må i denne forbindelse kreves at offentlige myndigheter yter økonomisk støtte ut over de ordinære tilskudd, for å få i stand dette spesielle arrangementet. Det vil bli utarbeidet retningslinjer som Sentralskattekontoret for utenlandssaker skal legge til grunn i sin vurdering av søknader om et arrangement skal anses som ledd i offentlig støttet kulturutveksling».

I Innst. O. nr. 22 (1996-1997) forutsetter Finanskomiteen at det skal føres en streng praksis for godkjenning etter fritaket i artistskatteloven § 5.

Det ble gitt retningslinjer Finansdepartementet i en uttalelse datert 29. september 1997. Det ble her lagt til grunn at minst 80 % av de totale kostnadene ved arrangementet må dekkes av ekstraordinære tilskudd fra det offentlige for at det skal gis fritak.

Sekretariatet tolker forarbeidene slik at arrangementet må være finansiert med ekstraordinære tilskudd fra det offentlige. Det er ikke tilstrekkelig at arrangøren får ordinære driftstilskudd fra det offentlige.

Klager har som nevnt opplyst å være kjent med at festivaler med knutepunktstatus har fått innvilget søknad om fritak for artistskatt på samme grunnlag som klager har søkt om. Skattekontoret har opplyst at det har praksis for at arrangører av en årlig festival i realiteten anses å ha mottatt ekstraordinært offentlig tilskudd til arrangementet selv om støtten er benevnt som et årlig tilskudd. I tillegg til klagen har klager utdypet sin anførsel og bl.a. framholdt at en ulik behandling av arrangører av en årlig festival og arrangører som sprer sine kulturutvekslingsarrangementer ut over en spillesesong virker kunstig, lite prinsipiell og uten forankring i lovverket. Klager har gjentatt og utdypet sine anførsler i merknadene til utkast til innstilling. Det er også bedt om svar på om klager ved å arrangere en årlig festival vil kunne komme inn under unntaksbestemmelsen i artistskatteloven § 5. Et spørsmål om en tenkt situasjon behøver ikke nemnda å ta stilling til.  

Etter sekretariatets vurdering er det i forarbeidene til loven og Finansdepartementets retningslinjer gitt klare føringer på at det er støtten til det enkelte arrangementet som er avgjørende, ikke om arrangøren mottar offentlig støtte til sin virksomhet. At offentlig støtte som er utformet som et tilsagn om årlig driftstilskudd til et årlig arrangement, anses som finansiering av det konkrete årlige arrangementet, framstår etter sekretariatets syn ikke å være i strid med det som framgår av forarbeidene. Klager har anført at andelen av det offentlige tilskuddet som kan tilskrives direkte kostnader til avviklingen av en festival, ikke avviker nevneverdig fra tilsvarende kostnader hos klager. Selv om det er likheter, fastholder sekretariatet at det er en forskjell mellom et enkeltstående arrangement som avvikles under et kortere avgrenset tidsrom og en arrangør som avvikler ulike arrangementer spredt ut over året. Etter sekretariatets vurdering gir dette grunnlag for en ulik praktisering av fritaket. Klager har også anført at [...] er et [utenlandsk] statsstøttet kompani og at det dermed er finansiert med midler fra myndigheter i en annen stat noe som taler for unntak. Slik sekretariatet oppfatter forarbeidene og retningslinjene er heller ikke ordinære tilskudd fra annen stats myndigheter tilstrekkelig til at unntaket kommer til anvendelse.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas ikke til følge.


Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 21.08.2019


Til stede:

                        Skatteklagenemnda
                        Benn Folkvord, nestleder
                        Kate Bjørnelykke, medlem
                        Frode Ludvigsen, medlem
                        Eli Krogstad, medlem

                      

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                            v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.