Skatteklagenemnda

Gevinst ved realisasjon av en tidligere landbrukseiendom

  • Publisert:
  • Avgitt: 20.01.2021
Saksnummer Stor avdeling 01 NS 6/2021

Saken gjelder gevinst ved realisasjon av en tidligere landbrukseiendom. Omtvistet beløp er økning i alminnelig inntekt på kr 12 178 060.

 

 

Klagen ble tatt til følge.

Lovhenvisninger:
skatteloven §§ 5-1, 9-3

 

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13‑6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattepliktige solgte i 2014 sin landbrukseiendom [adr1] gnr. [...] bnr. [...] i [...] kommune for kr 19 500 000. I selvangivelsen for 2014 ble det oppgitt en skattepliktig gevinst på kr 3 506 694 som følge av salget. Skattepliktige hadde da lagt til grunn at kr 15 750 000 av kjøpesummen måtte relateres til fritidsboligene, slik at denne delen av salgssummen ikke utløste noen skattepliktig gevinst. Ved skattekontorets etterbehandling av selvangivelsen i 2017 ble det foretatt ny gevinstberegning.

Etter forutgående varsel 21.04.2016 og svar fra skattepliktige 28.04.2016 og 03.06.2016, ble skattepliktig gevinst fastsatt til kr 15 684 754. Skattekontoret la til grunn at verdien av fritidsboligene (hovedbølet) måtte reduseres fra kr 15 750 000 til kr 2 500 000. Jf. skattekontorets vedtak 20.01.2017.

Skattekontorets vedtak er påklaget 12.03.2017.

Fakta om landbrukseiendommen:

Skattepliktige solgte, som tidligere nevnt, i 2014 sin landbrukseiendom [adr1] gnr. [...] bnr. [...] i [...] kommune for kr 19 500 000. Eiendommen er ifølge Nibio (Norsk Institutt for bioøkonomi) – gårdskart på Internett - en ren fjelleiendom, beliggende fra [sted1], et sidedalføre til [sted2] og inn mot [sted3], fra ca. [...] til [...] meter over havet. Ifølge konsesjonsbehandlingen i [...] kommune ligger ca. 1650 dekar av eiendommen innenfor [sted4]. Arealmessig utgjør eiendommen omlag 25 000 dekar, av dette er ca. 15- 20 dekar dyrket jordbruksareal. Hovedhuset på gården er bygd i 1938, og ble fraflyttet for ca. 45 år siden. Det er nå i dårlig teknisk stand. Det finnes i tillegg 2 enkle jakthytter på eiendommen. Ifølge konsesjonsbehandlingen skjer adkomsten til eiendommen med bil til [sted5] ved [sted2], deretter med båt/ snøscooter på [sted2], og videre på traktorveg 5 kilometer langs [sted6] til [adr1]. Ifølge Forskrift om motorferdsel i utmark og vassdrag, [...] kommune, jf. kommunens nettside, er det dessuten anledning til å søke om landing og start med luftfartøy i utmark utenfor [sted4] og andre verneområder for nødvendig transport av materialar og utstyr til bygging i henhold til byggetillatelse. Skattepliktige har eid eiendommen siden 1954, eller i ca. 60 år."

Klagen sammen med sakens dokumenter og skattekontorets redegjørelse ble
mottatt av sekretariatet 12. februar 2018.

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt på innsyn 25. november 2020. Sekretariatet har ikke mottatt merknader fra skattepliktige.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Skattepliktige peker i sin klage på følgende faktiske forhold:

  • Hovedhuset i [adr1] er blitt benyttet av skattepliktige og hans familie.
  • Hyttene i fjellet er lånt bort vederlagsfritt til jegere som har leid jakt. Hyttene er små og enkle, og de har vært en forutsetning for i det hele tatt å få leie ut jakt.
  • Ved inngåelse av ny avtale om jaktutleie for de siste 5 årene, ønsket jaktlaget å leie jakten dersom de fikk benytte hovedhuset i den tiden jakten varte. Det er 3 timers gange fra hovedhuset i [adr1] til hyttene i fjellet.
  • Jakten varer i 1- 2 uker i året, resten av året har jakten eiendommen blitt benyttet av skattepliktige og familien.
  • Klagen er vedlagt utskrift av dom fra Agder lagmannsrett datert 26.01.2009, og skattekontoret forstår skattepliktige slik at han mener denne dommen bør vektlegges i hans sak.

Advokat A v/ advokat B pekte i sitt tilsvar (03.06.2016) før skattekontorets vedtak på følgende hovedpunkter:

  • Skattepliktige har i hele sin eierperiode brukt eiendommen som egen fritidsbolig. Med skattepliktige menes også storfamilien, bestående av skattepliktiges ektefelle og 3 døtre med familier. Dette skal være dokumentert ved å legge ved fortidige bilder av familiens aktiviteter på eiendommen, og ved skriftlige bekreftelser.
  • Hele eiendommen skal karakteriseres som fritidsbolig. Det er i juridisk litteratur ikke oppstilt noen krav til intensitet i bruk, og det har i praksis blitt lagt til grunn at fritidsbruk helt ned i fem til ti overnattinger i året er nok til at en eiendommen kan anses som fritidseiendom.
  • Gevinst ved salget av fritidseiendommen er skattefri i henhold til skatteloven § 9-3 nr. 4, dvs. at eiendommen har blitt benytte som fritidsbolig av selger i minst 5 av de siste 8 år før salget."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Formelle regler:

Ligningsloven ble opphevet med virkning fra 1. januar 2017 og ble erstattet av skatteforvaltningsloven (skfvl.) fra samme dato. Det er skatteklagenemnda som er klageinstans, jf. skfvl. § 13-3 (1). Klager på skattekontorets vedtak for inntektsåret 2014, som er mottatt i 2017, skal behandles av skatteklagenemnda. I forskrift til skfvl. § 16-2-3 er dette presisert.

Fristen for å påklage skattekontorets vedtak om endring av ligningen for inntektsåret 2014, datert 20.01.2017, var seks uker etter at endringsvedtaket var sendt skattepliktige. Skattepliktiges klage er mottatt 02.03.2017, og er dermed fremsatt i rett tid. Klagen tas opp til realitetsbehandling.

Om skillet mellom alminnelig gårdsbruk og annet formuesobjekt:

Gevinst ved salget av landbrukseiendommen med rettigheter er i utgangspunktet skattepliktig etter skatteloven § 5-1, 2. ledd. Salg av fiske- og jaktrettigheter sees etter langvarig liknings- og rettspraksis i sammenheng med salg av skog. Det er ikke særskilt liknet skog (dvs. skog med tilvekst på minst 3- 5 kubikkmeter årlig) på landbrukseiendommen, og salget har ikke skjedd til arveberettigede.

Landbrukseiendommen er i utgangspunktet å anse som "alminnelig gårdsbruk", som i retts- og ligningspraksis er å forstå som en eiendom som fremstår som et «alminnelig gårdsbruk» for en alminnelig iakttaker, der sentrale momenter er utnyttelsen av arealene og at eiendommen har den bygningsmassen som er relevant for den den aktuelle driftsformen. Om landbrukseiendommen faktisk blir eller har blitt drevet som gårdsbruk i vanlig forstand har ingen betydning, når eiendommen framstår som "alminnelig gårdsbruk". Jf. Liknings-ABC 2014, side 752, punkt 4.1 om skillet mellom alminnelig gårdsbruk/skogbruk og annet formuesobjekt.

Det er imidlertid noen viktige unntak fra dette, jf. Liknings-ABC 2015, side 752, punkt 4.2:

Eiendom hvor bruken av arealet til jordbruksformål er varig opphørt, anses ikke som «alminnelig gårdsbruk», jf. sktl. § 9-3 sjette ledd og § 9-13. Eventuelt skogareal på eiendommen anses imidlertid som «skogbruk» og faller dermed likevel inn under disse reglene. Inngangsverdien for den delen av eiendommen som ikke er skogbruk, kan i slike tilfeller ikke oppreguleres etter overgangsregelen til sktl. § 9-3 sjette ledd, jf. FSFIN § 9-3. Gevinst/tap vedrørende våningshus med naturlig arrondert tomt, behandles i disse tilfellene etter reglene for realisasjon av bolig- eller fritidseiendommer, se emnet «Bolig – realisasjon». Har eiendommen ikke vært brukt til jordbruksformål i inntektsåret, må det vurderes konkret om dette er et varig opphør, eller om opphøret bare er av midlertidig karakter. Er det tvil om tidspunktet for opphøret, kan en normalt legge til grunn at jordbruksdriften er varig opphørt hvis eiendommen ikke har vært brukt til jordbruksformål de siste 4-5 årene.

Det antas at landbrukseiendommen ble drevet som alminnelig gårdsbruk fram til fraflytting for 45 år siden. Eiendommen har ikke skiftet karakter, men egen drift har i de senere år begrenset seg til forvaltning og utleie av eiendommens fiske- og jaktressurser, og i løpet av de 2 siste eierårene også sporadisk utleie av hovedhuset. Ifølge konsesjonsbehandlingen har jorda inntil nylig blitt drevet av nabobruket. [...].

Det antas at skattepliktiges alder har tvunget fram en overgang fra egen utnyttelse av eiendommens ressurser, til i større grad utleievirksomhet. Landbrukseiendommen kan vanskelig defineres som "alminnelig gårdsbruk" idag.

Salget av den faste eiendommen, med unntak for hovedhuset/ fritidsboligen er derfor skattepliktig etter hovedregelen i skatteloven § 5‑1, 2. ledd. Samtidig aksepteres at hovedhuset/ fritidsboligen overveiende er benyttet til privat bruk, med unntak for sporadisk utleie de siste 2 år. Den delen av salgssummen som gjelder hovedhuset/ fritidsboligen sammen med naturlig arrondert omliggende areal utløser derfor ikke skatteplikt, jf. skatteloven § 9-3 annet ledd.

Fordeling av salgssummen mellom den faste eiendommen og fritidsbolig med tomt:

Skattekontoret har tatt et tilbakeblikk på oppgitte inntekter og utgifter for perioden 2007- 2013:

År         Jaktleie mv.      Utgifter             Overskudd

2007     kr 19 800          kr 9 168            kr 10 632
2008     kr 18 400          kr 10 297          kr 8 103
2009     kr 18 400          kr 10 163          kr 8 237
2010     kr 24 000          kr 11 780          kr 12 220
2011     kr 26 000          kr 15 027          kr 10 973
2012     kr 130 000        kr 24 063          kr 105 937       
2013     kr 130 000        kr 28 606          kr 101 394

 

Det fremgår av regnskapet for 2012 og 2013 at inntektene for hvert av disse årene har bestått av utleie av fiske kr 10 000, reinjakt kr 38 000, småviltjakt kr 22 000 og utleie av husvære med ved og strøm kr 60 000.

Som en saksopplysning, jf. Miljødirektoratets informasjon om jakttider, kan det opplyses at reinjakt foregår i perioden 20.08- 30.09 og småviltjakt i perioden 10.09- 23.12.

I advokat A's tilsvar 03.06.2017 blir det opplyst og betydelig vektlagt at eiendommen har blitt benyttet av skattepliktige og hans familie, dvs. hans 3 døtre med familier, og at bruken av eiendommen har bestått i typiske fritidsaktiviteter som "fjellturer, skiturer, fisking, aking. Spill, lek og jobbing på eiendommen". Den betydelige økningen i jaktleie mv. fra 2011 til 2012/2013 skal ha sammenheng med at en tidligere potensiell kjøper leide jakt- og fiskerettighetene i denne perioden.

Det er uklart hvor mye fisk og kjøtt som kan forventes tatt ut på eiendommen i løpet av et helt år, men det virker sannsynlig at bare en mindre del av mulig uttak har dekket skattepliktiges og ektefelles eget behov, og at det derfor har vært vesentlig rom for utleie. At familien ellers, dvs barna og deres familier, tidvis har benyttet bygninger og øvrige ressurser på eiendommen, har ingen relevans i forhold til skattepliktiges eget forhold i denne saken.

Skattepliktige viser i sin klage til den såkalte "Bjelland-dommen" i Agder lagmannsrett 26.01.2009. Saken gjaldt en stor fritidseiendom i Sirdal som ble solgt for kr 3.920.000. Overligningsnemnda hadde fastsatt den skattepliktige gevinsten ved salget til kr 3.647.000 basert på markedsverdien av fritidsboligen med naturlig arrondert tomt, satt til kr 500 000 som skattefri del.

Lagmannsretten opphevet ligningen på grunn av feil rettsanvendelse, da den skattefrie delen kun var satt til verdien av hytte med 20 dekar tomt. Også verdien av all fritidsbruk knyttet til jakt- og fiskerettighetene skulle vært medtatt ved vurderingen av den skattefrie del.

Lagmannsretten uttalte der bl.a. følgende:

"Hvorvidt de ankende parters gevinst ved eiendomssalget er undergitt skatteplikt, avhenger av en fortolkning av skatteloven § 9-3 (4) sammenholdt med rettspraksis, jf. særlig Hald-dommen (Rt-1996-932) og ligningspraksis. Lagmannsretten finner at ligningen i utgangspunktet er basert på riktig lovforståelse når det ligningsmessig skal foretas en oppdeling av gevinst knyttet til salg av andel av hytte og naust med en naturlig arrondert tomt på den ene side, og som er skattefri etter § 9‑3(4), og eventuell gevinst som knytter seg til resteiendommen på den andre side, og som skal beskattes.

Hovedspørsmålet i saken etter dette er om det er korrekt rettsanvendelse å knytte gevinsten som kan henføres til jakt og fiskerettighetene på Langelona, til den delen av salgsvederlaget som skal beskattes.

Fra vedtaket hitsettes fra s.4:

"Når det gjelder jakt - og fiskerettighetene er de knyttet til eiendommen som helhet. Omsetning av jaktrett er i seg selv ikke skattefritt salg, men følger hovedregelen om skatt av gevinst på salg av formuesgoder. Det er sannsynlig at slike rettigheter i stor grad har vært bestemmende for salgsvederlaget. Dette er rettigheter som isolert sett har en verdi uavhengig av om det finnes bygninger på eiendommen og som etter ligningskontorets mening ikke kan ses i sammenheng med hytta ved vurderingen av hva som er grunnlag for skattefri gevinst. Det vil ikke være riktig å la gevinst som følge av solgte jaktrettigheter være skattefritt fordi det ligger en hytte på eiendommen. Skattefritaket for fritidseiendommer er forbeholdt salg av eiendommer hvor fritidsaktiviteten er knyttet til selve fritidsboligen. Da kan det ha noe for seg å se den samlede muligheten for fritidsbruk under ett ved vurderingen av hvor langt man skal definere naturlig arrondert tomt slik det er gjort i Midtskau-dommen som gjaldt en typisk fritidseiendom ved sjøen. Det må etter ligningskontorets mening likevel være en grense for hvor langt man kan gå i å definere fritidsbruk.

Særlig må dette gjelde for eiendommer av en slik størrelse som i denne saken og hvor bruken for så vidt er for fritid og rekreasjon, men som likevel ikke kan kalles typisk fritidsbruk forbundet med fritidsbolig."

I den foreliggende sak dreier det seg om en unik fritidseiendom langt inne på fjellet med store jakt- og fiskemuligheter. Når ligningsmyndigheten har beregnet den skattefrie delen av gevinsten har man geografisk begrenset tomten til 20 dekar og holdt verdien av fritidsbruk knyttet til jakt og fiske utenfor. Slik lagmannsretten ser det er dette ikke korrekt rettsanvendelse.

Nemda er i sin vurdering gjengitt over inne på at det kan ha noe for seg å se den samlede muligheten for fritidsbruk under ett ved vurderingen av hvor langt man skal definere naturlig arrondert tomt, men konkluderer likevel med at denne form for fritidsbruk faller utenfor. Lagmannsretten er av en annen oppfatning.

Verdien av bebyggelsen med tomt kan ikke vurderes som en separat enhet, uten verdien av de jakt- og fiskerettigheter som tilhører eiendommen, selv om jaktutøvelsen geografisk i det alt vesentlige er knyttet til eiendommen utenfor de nevnte 20 dekar. Samlet salgssum for Langelona var på nærmere 10 millioner kroner, og en betydelig del av denne verdien må antas å være knyttet til det særpregede og store fjellområdet med betydelige jaktrettigheter, i kombinasjon med at det befinner seg en hytte med naust i området, som ellers ligger langt fra alfarvei. Den samme vurderingen må gjelde ved det salg som denne saken gjelder.

Bygningene er en forutsetning for den jaktutøvelse som eiendommen gir grunnlag for, og verdien av jakt og fiske er knyttet til selve bygningene på en slik måte at det ved beregningen av den skattefrie del av vederlaget, må tas hensyn til hvilken betydning bygningene har for verdien av jakt og fiske.

Den ligningsmessige oppdelingen av gevinsten er basert på feil rettsanvendelse når den derfor begrenser den skattefrie delen til kun bebyggelse samt en tomt på 20 dekar, fastsatt til kr 500 000."

Dommen i Agder lagmannsrett er relativt sett av nyere dato, og skattekontoret er ikke kjent med at problemstillingen har vært prøvd i andre rettsinstanser og for tilsvarende eiendommer i ettertid.

På samme måte som i Bjelland-dommen må vurderingen i denne saken bli om den gevinst som kan henføres til jakt- og fiskerettighetene som ligger til eiendommen, skal henføres til den del av salgsvederlaget som skal beskattes.

Skattekontoret legger til grunn at mulighetene for jakt og fiske på eiendommen er en betydelig del av kjøpers motivasjon for ervervet.

Det er likevel en vesensforskjell på "Bjelland-dommen" og skattepliktiges sak. Eiendommen i Sirdal var en ideell tredjedel av en eiendom på 12‑13 000 dekar. På eiendommen stod en arkitekttegnet hytte i sveitserstil fra 1910 på ca 100 m² på halvannen etasje, som skattyterne eide halvparten av. Tilhørende hytta var et båtnaust ved en elv, ca 40 meter fra hytta. Adkomst til hytta er til fots; om vinteren ca 4 timer på ski, om sommeren to timers gange fra enden av en anleggsvei.

I Bjelland-saken var det 3 eiere, som selv utnyttet alle ressursene på eiendommen. Jaktrettighetene ble altså ikke utleid. De eide en ideell 1/9 av hele eiendommen, eller vel 4 000 dekar hver. Bruken av eiendommen til fiske, jakt og friluftsliv foregikk med utgangspunkt i hytta, som de 3 skattyterne eide halvparten av.

[Adr1] utgjør arealmessig omlag 25 000 dekar, og er dermed nær dobbelt så stor som i Bjelland-saken. Den har derfor et betydelig utleiepotensiale, idet den i tillegg til hovedhuset også har 2 enkle jakthytter i fjellet.

Slik skattekontoret oppfatter saken, har skattepliktige, med utgangspunkt i hovedbølet, benyttet eiendommen som en fritidseiendom. Skattepliktige eller familien har imidlertid ikke benyttet seg av jaktrettighetene selv, disse har i hovedsak vært leid ut.

Jaktutleien har ikke vært behandlet som utleie av fritidseiendom av skattepliktige. De fleste av årene har heller ikke hovedbølet vært leid ut sammen med jaktrettighetene. Dette viser at tilknytningen mellom hovedbølet og jaktrettighetene ikke er like sterk som i Bjelland-saken.

Med fritidseiendom forstås en fast eiendom med bygning, som hovedsakelig brukes til fritidsformål av eieren og/eller av andre. Brukes eiendommen også til andre formål av eieren og/eller av andre, kan det lett medføre at eiendommen mister sin karakter av å være fritidseiendom, jf. Lignings-ABC 2014/2015 s. 247.

Fritidsbruk omfatter bruk til annet formål enn inntektsgivende aktivitet. Den vanligste fritidsbruken er ferie, men fritidsbruk omfatter også formål som ikke-inntektsgivende hobbyaktivitet, kontakt og tilsyn med familie mv, jf. Lignings-ABC 2014/2015 s. 248.

Slik saken er opplyst har ikke skattepliktige selv benyttet jaktrettighetene til fritidsformål, disse har vært leid ut og har blitt behandlet som skattepliktig inntekt for skattepliktige. Fritidseiendommen kan etter skattekontorets oppfatning ikke omfatte rettigheter som skattepliktige ikke har benyttet til fritidsformål, men som derimot har blitt utleid.

Skattekontoret mener derfor at den andelen av gevinsten som kan henføres til jakt og fiskerettighetene skal være skattepliktig.

Når skattekontoret ved sin behandling av saken skjønnsmessig har fordelt salgssummen på kr 19 500 000 slik at kr 2 500 000 faller på skattefritt salg av hovedhuset med naturlig arrondert omliggende areal (omlag 20 dekar), jf. skatteloven § 9-3 nr. 4, så er det et rimelig skjønn, og på et nivå som må kunne antas å ligge innenfor forventet markedspris om denne delen av eiendommen kunne ha blitt solgt i et åpent marked.

Skattepliktige har ikke kommet med noe annet forslag til fordeling eller verdsettelse.

Gevinstberegning:

Skattekontoret har ved sin gevinstberegning forutsatt følgende:

Salgssum                                                                     kr 19 500 000
Fradrag:
Skjønnsmessig verdi ved overtakelse
(1954):                                                 kr       3 500
Oppregulering av inngangsverdi fra
1966 til 1991                                        kr     46 500
Salgsomkostninger                               kr 1 265 246
Beregnet inngangsverdi                                                kr  1 315 246
Brutto skattepliktig gevinst                                            kr 18 184 754
Fradrag for skjønnsmessig verdi av hovedhus/
fritidsbolig                                                                   kr   2 500 000
Netto Skattepliktig gevinst                                            kr 15 684 754

Konklusjon:

Skattekontorets vedtak for inntektsåret 2014 fastholdes.

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13‑3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas delvis til følge.

Ligningsloven ble opphevet med virkning fra 1. januar 2017 og ble erstattet av skatteforvaltningsloven fra samme dato.

Vedtak ble fattet 20.01.2017 og ble påklaget ved brev datert 02.03.2017. Klagen er etter dette rettidig jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd.

Nedenfor følger en kort oppsummering av sakens faktiske side, samt en nærmere redegjørelse for sekretariatets vurderinger.

Faktiske forhold

Saken gjelder gevinstberegning ved salg av en ren fjelleiendom. Skattepliktige solgte i 2014 sin eiendom i [adr1] gnr. [...] bnr. [...] i [...] kommune på 20 000 dekar for kr 19 500 000. Eiendommen innbefatter et tidligere våningshus, en driftsbygning og to enkle jakthytter på snaufjellet. Det følger jakt- og fiskerettigheter med eiendommen. Det er primært jakt på småvilt og reinsdyr.

På skattemeldingen for 2014 oppga skattepliktige en skattepliktig gevinst på kr 3 506 694 i tilknytning til salg av landbrukseiendommen. Det oppførte beløpet henføres til skattepliktig salg av utmark.

Det ble varslet om endring i skattefastsetting 21.04.2016 og skattekontoret foretok ny gevinstberegning og fastsatte skattepliktig gevinst til kr 15 684 754. I vedtaket ble det fastslått en økning i alminnelig inntekt for 2014 med kr 12 178 060. Skattepliktig har anført at skatten er urimelig høy da han har anvendt eiendommen som fritidsbolig.

Rettslige forhold

Det rettslige utgangspunktet følger av skatteloven § 5-1 annet ledd, jf. § 9‑3 fjerde ledd.

Det følger av § 5-1 annet ledd:

"2) Som skattepliktig inntekt anses gevinst ved realisasjon​ av formuesobjekt​ utenfor virksomhet, sml. § 5‑30. Ved realisasjon av formuesobjekt gjelder særregler i kapittel 9, herunder om begrensning av skatteplikten etter forrige punktum."

Etter bestemmelsen er salg av landbrukseiendom med tilhørende rettigheter som utgangspunkt skattepliktig da det er snakk om realisasjon av et formuesobjekt. Skatteplikt etter skatteloven § 5-1, annet ledd gjelder derimot kun dersom ingen unntak etter kapittel 9 kommer til anvendelse.

Det må først bemerkes at det ikke er snakk om gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk etter skatteloven § 9-3 sjette ledd jf. 9‑13. Det er ikke snakk om salg til arveberettigede. Eiendommen ble tidligere brukt til gårdsbruk, men det antas at det er ca. 45 år siden. Eiendommen er nå fraflyttet. Skattepliktige, så vidt det er opplyst, har ikke personlig drevet gårdsbruk. Eiendommen kan følgelig ikke anses som "alminnelig gårdsbruk" etter skatteloven § 9‑3 jf. 9‑13. Skattefritaksregelen etter skatteloven § 9‑13 kommer følgelig ikke til anvendelse.

Saken vurderes ut fra reglene om gevinst ved realisasjon av fritidsbolig jf. skatteloven § 9-3 fjerde ledd.

Skattepliktig har anført både i klage og merknader til varsel at han og hans familie kun har anvendt eiendom som fritidsbolig – med unntak av sporadisk utleie av jakt- og fiskerettigheter. Jakten har vært liten i omfang. Det påpekes også i merknadene til varsel at hele eiendommen må være fritidsbolig da skattepliktiges bruk av eiendommen klart har vært mer omfattende enn minimumskravet til brukens intensitet.  

I det videre vil det vurderes hvorvidt eiendommen kan anses som fritidsbolig. Det må i så tilfelle vurderes hvorvidt hele eiendommen kan anses som en fritidsbolig eller kun en del av den.

Det fremgår av skatteloven § 9-3 fjerde ledd:

"(4) Gevinst ved realisasjon av fritidsbolig, herunder andel i boligselskap, er unntatt fra skatteplikt når eieren har brukt eiendommen som egen fritidsbolig i minst fem av de siste åtte år før realisasjonen, forutsatt at realisasjonen finner sted eller avtales mer enn fem år etter ervervet og mer enn fem år etter at fritidseiendommen ble tatt i bruk eller ifølge ferdigattest var oppført."

Bestemmelsen fremsetter to kumulative vilkår. For det første kreves det minimum 5 års eiertid. For det annet kreves det at eieren har brukt eiendommen som sin egen fritidsbolig i minst 5 av de siste 8 årene. Begge vilkårene er klart oppfylt. Dette følger tydelig av den vedlagte dokumentasjon at det foreligger tilstrekkelig bruk. Eiertid er ikke tvilsomt. Spørsmålet blir om hele eller kun deler av eiendommen kan anses som fritidsbolig.

Da det er snakk om en stor eiendom på 25 000 dekar må det vurderes om hele arealet kan anses som fritidseiendom da hoveddelen av arealet ikke knytter seg til hovedbølet med naturlig arrondert tomt rundt.

Som fritidsbolig regnes fast eiendom med bygning som brukes til fritidsformål jf. Skatte-ABC 2019, Bolig – realisasjon.

Det følger videre av Zimmer, "Lærebok i skatterett" 8. utgave, s. 264:

"Loven definerer ikke nærmere hva som menes med fritidseiendommer, bortsett fra at andeler i boligselskap er omfattet. Avgrensningsspørsmål kan oppstå overfor eiendommer som faller inn under hovedregelen om skatteplikt (f.eks. utmarksområder som brukes til jakt, sml. Utv. 2009 s. 258 LRD) eller tomteregelen (jf. pkt. 8.5.6b). Det kan tenkes at eiendommen leies ut til fast bolig for andre, helt eller delvis, i hele eller deler av året. Loven har for fritidseiendommer ingen regel som er parallell med bestemmelsen i 3. ledd om egen bruk av en del av eiendommen, typisk hvor en del av eiendommen leies ut til (fritids-) bolig for andre, mens resten brukes av eier som fritidsbolig. Det fremgår av forarbeidene at dette er tilsiktet (Ot.prp. 4 loc. cit.), og analogisk anvendelse av reglene om egen bolig er derfor neppe mulig. I stedet gir forarbeidene anvisning på en vurdering av om «eiendommen etter en helhetsvurdering fremstår som eierens egen fritidsbolig», og det gis uttrykk for at dersom «eiendommen delvis leies ut til fast bolig, eller delvis brukes til andre formål, vil den lett miste sitt preg av å være egentlig fritidsbolig»."

Det er etter dette tydelig at det er et avgrensningsspørsmål i det foreliggende tilfellet. Etter forarbeidene må det avgjørende være om en helhetlig vurdering tilsier at eiendommen fremstår som eierens egen fritidsbolig.

Spørsmålet for sekretariatet blir først om hovedbølet kan regnes som fritidseiendom. Skattepliktige har vist til både utsagn og bilder som viser at han og familien har anvendt hovedhuset som en fritidseiendom. Bruken har blant annet bestått av typiske fritidsaktiviteter som: fjellturer, skiturer, aking og fiske. Skattekontoret har akseptert at hovedhuset overveiende er benyttet til privat bruk, med unntak av sporadisk utleie. Sekretariatet er enig i dette. At våningshuset og hovedhuset ved få anledninger har blitt leid ut fratar ikke hovedhuset sin karakter som fritidsbolig. Det er klart at hovedbølet (våningshus og driftsbygning) har blitt anvendt som fritidsbolig. Det foreligger både bilder, bekreftelser og dokumentasjon på denne bruken.

Skattekontoret har skjønnsmessig fastsatt verdien av hovedhuset med om lag 20 dekar tomt. Denne skjønnsfastsettelsen er ikke bestridt som sådan. Det foreligger heller ikke takst på eiendommen.

Skattepliktige har sannsynliggjort bruk og brukstid for hovedbølet og vilkårene etter skatteloven § 9-3 fjerde ledd er oppfylt.  

Spørsmålet i det videre blir om jakt- og fiskerettighetene tilhørende eiendommen skal medtas i den skattefrie delen av realisasjonen. Da jakt- og fiskerettighetene i hovedsak knytter seg til arealet utenfor hovedbølet blir det nødvendig å se på sammenhengen mellom rettighetene og hovedbølet. Det må vurderes som det er tilstrekkelig tilknytning og nærhet mellom rettighetene og selve fritidsboligen.

I klagen har skattepliktige vist til LA-2008-138435 – UTV-2009-258 – RG-2009‑152 – ("Bjelland-dommen"). Dommen omhandlet salg av en stor fritidseiendom i Sirdal som ble solgt for kr 3 920 000. I dommen ble det lagt til grunn at også verdien av all fritidsbruk knyttet til jakt- og fiskerettighetene skulle tas med ved vurderingen av den skattefrie del. Selv om dommen er underrettspraksis av generelt beskjeden, rettskildemessig verdi - representerer den et skifte i lovvurderingen som må tas i betraktning ved vurderingen av det foreliggende tilfellet.

Lagmannsretten uttalte i dommen:

"Hvorvidt de ankende parters gevinst ved eiendomssalget er undergitt skatteplikt, avhenger av en fortolkning av skatteloven § 9-3 (4) sammenholdt med rettspraksis, jf. særlig Hald-dommen (Rt-1996-932) og ligningspraksis. Lagmannsretten finner at ligningen i utgangspunktet er basert på riktig lovforståelse når det ligningsmessig skal foretas en oppdeling av gevinst knyttet til salg av andel av hytte og naust med en naturlig arrondert tomt på den ene side, og som er skattefri etter § 9‑3(4), og eventuell gevinst som knytter seg til resteiendommen på den andre side, og som skal beskattes"

Hovedspørsmålet i saken etter dette er om det er korrekt rettsanvendelse å knytte gevinsten som kan henføres til jakt og fiskerettighetene på Langelona, til den delen av salgsvederlaget som skal beskattes.

Fra vedtaket hitsettes fra s. 4:

«Når det gjelder jakt – og fiskerettighetene er de knyttet til eiendommen som helhet. Omsetning av jaktrett er i seg selv ikke skattefritt salg, men følger hovedregelen om skatt av gevinst på salg av formuesgoder. Det er sannsynlig at slike rettigheter i stor grad har vært bestemmende for salgsvederlaget. Dette er rettigheter som isolert sett har en verdi uavhengig av om det finnes bygninger på eiendommen og som etter ligningskontorets mening ikke kan ses i sammenheng med hytta ved vurderingen av hva som er grunnlag for skattefri gevinst. Det vil ikke være riktig å la gevinst som følge av solgte jaktrettigheter være skattefritt fordi det ligger en hytte på eiendommen. Skattefritaket for fritidseiendommer er forbeholdt salg av eiendommer hvor fritidsaktiviteten er knyttet til selve fritidsboligen. Da kan det ha noe for seg å se den samlede muligheten for fritidsbruk under ett ved vurderingen av hvor langt man skal definere naturlig arrondert tomt slik det er gjort i Midtskau-dommen som gjaldt en typisk fritidseiendom ved sjøen. Det må etter ligningskontorets mening likevel være en grense for hvor langt man kan gå i å definere fritidsbruk.

Særlig må dette gjelde for eiendommer av en slik størrelse som i denne saken og hvor bruken for så vidt er for fritid og rekreasjon, men som likevel ikke kan kalles typisk fritidsbruk forbundet med fritidsbolig"

Lagmannsretten fastslo at verdien av bebyggelsen med tomt ikke kunne vurderes som en separat enhet, uten verdien av de jakt- og fiskerettigheter som tilhører eiendommen.

Dette støttes også av Skatte- ABC 2019 s. 687 – Jord og skogbruk – realisasjon. Det må påpekes at selv om eiendommen ikke kan anses som alminnelig gårdsbruk i dag, har den ikke endret karakter eller naturtype fra da det ble drevet aktivt gårdsbruk. Derfor viser Skatte ABC til et moment som det kan trekkes paralleller fra til den foreliggende saken.

Det fremgår på si. 687 pkt. 4.13.6

"4.13.6 Rettigheter

Rettigheter som har tilknytning til jord- og skogbruksvirksomheten, f.eks. veirett, jaktrett, fiskerett, beiterett og hogstrett, følger reglene for gårdsbruket såfremt de realiseres under ett med eiendommen. Andre rettigheter, f.eks. rett til årlig erstatning for vannfall, følger ikke reglene for gårdsbruk selv om de realiseres under ett med gårdsbruket, jf. sktl. § 9-3 åttende ledd bokstav b."

Uttalelsen viser til at jaktrett og fiskerett følger reglene til gårdsbruket når de realiseres under ett med eiendommen. Da [adr1] er et tidligere gårdsbruk som ikke har endret karakteristikk, vil det være naturlig å se jakt- og fiskerettighetene sammen med hovebdølet ettersom de realiseres sammen. Da eiendommen ble realisert under ett, taler dette for at jakt- og fiskerettighetene ikke skal skilles fra hovedbølet ved vurdering av skatteplikt.

Lagmannsretten har videre uttalt:

"Verdien av bebyggelsen med tomt kan ikke vurderes som en separat enhet, uten verdien av de jakt- og fiskerettigheter som tilhører eiendommen, selv om jaktutøvelsen geografisk i det alt vesentlige er knyttet til eiendommen utenfor de nevnte 20 dekar. Samlet salgssum for Langelona var på nærmere 10 millioner kroner, og en betydelig del av denne verdien må antas å være knyttet til det særpregede og store fjellområdet med betydelige jaktrettigheter, i kombinasjon med at det befinner seg en hytte med naust i området, som ellers ligger langt fra allfarvei. Den samme vurderingen må gjelde ved det salg som denne saken gjelder.

Bygningene er en forutsetning for den jaktutøvelse som eiendommen gir grunnlag for, og verdien av jakt og fiske er knyttet til selve bygningene på en slik måte at det ved beregningen av den skattefrie del av vederlaget, må tas hensyn til hvilken betydning bygningene har for verdien av jakt og fiske"

Ut fra lagmannsrettens vurdering vil det følgelig være avgjørende om jakt- og fiskerettighetene er knyttet til bygningene på en slik måte at det må tas hensyn til. Eiendommen må vurderes ut fra et helhetlig perspektiv. Muligheten for fritidsbruk står sentralt.

Dette støttes videre av Skatte ABC 2019 s. 256

"7.3.3 Fordeling av salgssummen hvor det er skatteplikt for gevinst knyttet til en del av eiendommen

Når gevinsten dels er skattepliktig og dels skattefri etter reglene om bolig/fritidsbolig, må det foretas en skjønnsmessig fordeling av salgssummen. Er det forskjellige deler eller seksjoner i en bygning, fordeles vederlaget etter utleieverdier. Dette kan f.eks. gjelde egen boligdel i avskrivbart bygg. Er det for stort grunnareal (mer enn naturlig arrondert tomt) og/eller flere frittstående bygninger uten tjenende funksjon til hovedbygning, fordeles salgssummen forholdsmessig etter omsetningsverdiene. Partenes fordeling av salgssummen er veiledende, men ikke bindende for skattemyndighetene. Tilsvarende fordeling kan være aktuelt hvor en del av vederlaget knytter seg til rettigheter som knytter seg til eiendommen og som ikke anses som en del av boligen eller fritidsboligen. Dette kan f.eks. være jakt- og fiskerettigheter som utøves på den del av eiendommen som ikke anses som en naturlig arrondert tomt. Hvis bygningene er en forutsetning for utøvelse av slike rettighetene og verdien av bygningene er påvirket av muligheten til å utnytte rettighetene, må det ved fordelingen av vederlaget tas hensyn til hvilken betydning bygningene har for verdien av rettighetene, se f.eks. LRD (Agder) 26. januar 2009 i Utv. 2009/258."

Skatte- ABC viser spesifikt til en fordeling i de tilfeller hvor det foreligger jakt- og fiskerettigheter som ikke utøves på den delen av eiendommen med bebyggelse og tilhørende arrondert tomt. Vurderingsmomentet blir om bygningene er en forutsetning for utøvelsen av rettighetene. Utsagnet støtter rettsregelen oppstilt i Bjelland-dommen. Det bemerkes at det vil være naturlig å foreta en fordeling basert på hvilken betydning bygningene har for verdien av rettighetene.

Sekretariatet vil i det videre vurdere om det foreligger tilstrekkelig tilknytning mellom jakt- og fiskerettighetene og selve bygningene på eiendommen.

Saksforholdet i denne saken har flere likheter med saksforholdet i Bjelland-dommen. Eiendommene er relativt like med hensyn til naturtype, bruksmuligheter og lignende bebyggelse. Begge er store fjelleiendommer med jakt- og fiskerettigheter knyttet til store deler av arealet. Selve bebyggelsen er relativt beskjeden i begge tilfeller, selv om hovedhuset i Bjelland-dommen fremstår noe mer verdifullt. Det kan imidlertid ikke være avgjørende at huset på eiendommen i Bjelland-dommen fremstår i noe bedre stand. Bruken av bebyggelsen i sammenheng med jakten knytter seg ikke nødvendigvis til selve standen, men det generelle behovet for husly og oppbevaring.

Skattepliktige har i sin klage anført at det ikke ville vært mulig å leie bort jaktrettigheter dersom han ikke har husly å tilby. Det har vært snakk om ca. 2 uker i året med unntak av 2012-2013. Skattepliktige mener at i tillegg til husly i jakthyttene har jegerne vært avhengige av hovedbølet til oppbevaring og behandling av kjøttet. Hovedbølet ble også leid ut i 2012-2013 til en potensiell kjøper. Det fremgår videre av klagen at de siste fem år skattepliktige eide eiendommen, leide han ut jaktrettighetene med hovedhuset. Dette er også et moment som taler for tilknytning til bebyggelsen. Det bemerkes etter dette at jaktlaget med stor sannsynlighet hadde behov for hovedhuset og driftshuset under utøvelse av jaktrettighetene.

I tilsvar til varsel datert 03.06.2016 har det videre blitt opplyst om at skattepliktige og hans familie ikke har utnyttet jaktrettighetene på egenhånd. Dette er en vesensforskjell fra saksforholdet i Bjelland-dommen hvor de 3 eierne selv utnyttet jaktrettighetene med utgangspunkt fra hytten og med dette skapte en sterkere tilknytning mellom jaktrettighetene og bygningene. Det betyr imidlertid ikke at det ikke er en sammenheng mellom bygninger og jaktrettigheter i det foreliggende tilfellet. Selve tilknytningen kan likevel foreligge – selv om skattepliktige ikke har benyttet seg av denne personlig.

Det bemerkes at det over flere år kun har vært jakthyttene på fjellet som har inngått i leieavtalen vederlagsfritt og ikke bygningene i hovedbølet som sådan. Det fremgår imidlertid at hovedbølet også har vært nødvendig – selv om det kan miste noe av sin betydning grunnet jakthyttene. Som beskrevet ovenfor har det vært behov for å ha adgang til hovedbygningene i sammenheng med å bearbeide og oppbevare kjøtt. Det bemerkes også at jegerne har fått lov til å bruke hovedhuset når de har kommet fra jakt på kvelden. Dette indikerer også at det har vært nødvendig med hovedhuset under utøvelse av jaktrettighetene.

Det er klart at bruk av hovedbøl og jakthytter har variert noe over årene. Noen år har kun jakthyttene vært inkludert, men da har jaktlaget hatt mulighet til å sove i hovedhuset ved behov. De siste årene har også hovedhus og driftsbygning vært inkludert i avtalen.

Det opplyses videre i merknader til varsel datert 03.06.2016 at jakten ikke var praktisk gjennomførbar uten adgang til fjellhyttene. Det var videre behov for tilgang til hovedbølet til slakt, partering og oppbevaring. Dette taler for at det er nær tilknytning mellom bygningene og og jaktrettighetene. Bebyggelsen har følgelig vært en essensiell del av jaktrettighetene – akkurat som vurdert og påpekt i Bjelland-dommen. Selv om det er jakthyttene på fjellet som hovedsakelig har vært overnattingssted for jegerne, betyr ikke det at bygningene tilhørende hovedbølet ikke har vært nødvendige. Det opplyses om at det ikke er bygningene som sådan som har vært utleid i årene 2007-2011, men at det ikke har vært mulig å jakte uten en viss tilgang til bygningene.

Det påpekes også at fryserommet på hovedbølet har vært benyttet av leietakere. Dette styrker behovet for bebyggelse i sammenheng med jakten.

Det må også bemerkes at eiendommen ligger utenfor allfarvei og at det kun er adgang via båt/snøscooter. Dette gjør behovet for husly og oppbevaringsrom ytterligere nødvendig. Eiendommen ligger 3 mil fra offentlig vei og det er således begrenset med muligheter for å ta seg til og fra eiendommen under flere dagers jakt. Det opplyses i tilsvar til varsel at det hovedsakelig er snakk om jakt på reinsdyr og småvilt. Det antas at det spesielt med hensyn til reinsdyrjakt er omfattende behov for rom til å oppbevare og partere kjøttet. Det er snakk om store dyr og mye arbeid knyttet til både frakt, partering og oppbevaring. Dette knytter jaktrettighetene og tilhørende areal til bebyggelsen.

Skatte-ABC oppstiller blant annet at det må vurderes hvilken betydningen bygningene har for verdien av rettighetene. Skattepliktige påpeker at bebyggelsen uten rettigheter har begrenset verdi. Det må imidlertid foretas en helhetlig vurdering. Her kan det blant annet pekes på at eiendommens størrelse og plassering øker viktigheten av bebyggelsen. Det må derfor antas at bebyggelsen øker verdien av rettighetene.

Det er imidlertid forskjeller med hensyn til både størrelse og eierskap i forhold til Bjelland-dommen. Eiendommen som skattyterne solgte i Bjelland-dommen var en ideell tredjedel av 12-13 000 dekar. I det foreliggende tilfellet er det snakk om én eier og en eiendom på 25 000 dekar. Det er altså snakk om betraktelig større areal i det foreliggende tilfellet og det er naturlig nok også større verdi i jakt – og fiskerettighetene, spesielt med tanke på utleiepotensiale.

Det må derfor vurderes hvilken betydning det har at skattepliktige har leid ut jaktrettighetene og at disse har blitt behandlet som skattepliktig inntekt. Dette var ikke tilfellet i Bjelland-dommen. I det foreliggende har skattepliktige latt seg beskatte av utleieinntektene, samt krevd vedlikeholdsfradrag. Dette taler mot at jaktrettighetene kan anses som en del av en fritidseiendom – sammen med hovedbølet.

Av Skatte ABC 2019 s. 252 fremgår det blant annet:

"Fritidsbruk omfatter bruk til annet formål enn inntektsgivende aktivitet. Den vanligste fritidsbruken er ferie, men fritidsbruk omfatter også formål som ikke-inntektsgivende hobbyaktivitet, kontakt og tilsyn med familie mv."

Jaktrettighetenes formål kan fremstå som inntektsgivende aktivitet – i motsetning til i Bjelland-saken.

Det fremgår imidlertid videre i Skatte-ABC på s. 253 at sporadisk utleie ikke har betydning så lenge eiendommen for øvrig brukes som normalt for fritidsboliger og ikke får karakter av å være utleiehytte.

I det foreliggende tilfellet vil ikke bebyggelsen ha fått karakter av å være utleiehytter. Eiendommen er ikke leid ut i så stor grad at eiendommen mister sin karakter som fritidsbolig. Det springende punktet blir som vurdert ovenfor, om jaktrettighetene og utleie av disse fører til at store deler av eiendommen ikke kan anses som fritidsbolig. Det er snakk om et svært stort område hvor hoveddelen kun anvendes ved utleie av jaktrettigheter. Hovedbølet har hovedsakelig blitt anvendt av skattepliktige og ved utleie har bygningene vært en nødvendig del av jakten. Det gjelder både jakthyttene og hovedbølet – i alle tilfelle ved jakten i 2012 og 2013. Bygningene ligger flere timer fra offentlig vei og eneste adgang til hovedbølet er via båt eller snøscooter. Dette taler også for at bygningene har vært en nødvendig del av jaktrettighetene.

Det er store likheter mellom Bjelland-dommen og det foreliggende tilfellet. Lagmannsretten har klart uttalt at lovtolkningen skal innebære at verdien av all fritidsbruk knyttet til jakt- og fiskerettighetene skal vurderes med hensyn til den skattefrie del.

Det må også være av relevans at kjøper har som hensikt å anvende eiendommen som fritidsbolig – hovedsakelig til hest, jakt og fiske. Dette gir en indikasjon på at hele eiendommen må ses under ett til fritidsbruk.

Skatte-ABC viser også til at eiendommen må ses under ett og at bygningenes verdi må ses i tilknytning til jakt- og fiskerettighetene.

Sekretariatet finner at Bjelland-dommen sammen med Skatte-ABC må være førende for tilfeller som det foreliggende. Likhetene er avgjørende og lagmannsretten har demonstrert hvordan skatteloven § 9-3 fjerde ledd skal forstås ved vurdering av fritidseiendom med hensyn til jakt- og fiskerettigheter. Dette har blitt fulgt av Skatte-ABC.

Etter dette vil jakt- og fiskerettighetene inngå i den skattefrie fritidsboligen da hovedbølet og resterende hytter er nødvendige for å utøve jakt- og fiskerettigheter. Jakt- og fiskerettighetene er knyttet til hovedbølet på en slik måte at de er en naturlig del av fritidseiendommen.

Etter Skatte-ABC og Bjelland-dommen skal det foretas en fordeling. Selv om rettighetene er knyttet til bygningene på en essensiell måte må det tas stilling til hvor stor del av eiendommen som kan anses som skattefri fritidseiendom. Skatte‑ABC påpeker at det ved fordelingen må tas hensyn til bygningenes relevans for rettighetene.

Etter vurderingen ovenfor er det klart at jakt- og fiskerettighetene må ses i sammenheng med hovedbølet da hovedhuset er nødvendig for utøvelsen av jaktrettighetene. Det er påpekt at eiendommen vil ha begrenset verdi uten jakt – og fiskerettighetene hvilket sekretariatet legger til grunn som sannsynlig.

Etter dette må sekretariatet foreta en skjønnsmessig fordeling av vederlaget med hensyn til den skattefrie fritidseiendommen på den ene side og skattepliktig realisasjon av formuesobjekt på den andre side.

Da bygningene, herunder hovedbølet anses som svært nødvendige for utøvelsen og jakt- og fiskerettighetene må dette hensyntas ved fordelingen.

Salgsummen på eiendommen var kr 19 500 000 og det må antas at en betydelig del av denne summen knytter seg til jakt- og fiskerettigheter – i likhet med saksforholdet i Bjelland-dommen.

Sekretariatet foreslår at verdien av jakt- og fiskerettighetene settes til 75 prosent av salgssummen etter en skjønnsmessig vurdering av eiendommen. Dette begrunnet i den overliggende vurdering og jaktrettighetenes betydning sammenholdt med bebyggelsen og eiendommen i sin helhet.

Av salgssummen på kr 19 500 000 anser sekretariatet at den skattefrie delen av salgssummen utgjør:

 

Hovedbølet

Kr 2 500 0000

Jakt- og fiskerettigheter som skjønnsmessig fastsatt utgjør 75 % av salgssummen

Kr 14 625 000

Til sammen

Kr 17 125 000

 

Den resterende delen av salgssummen på kr 2 375 000 gjelder den skattepliktige delen av eiendommen og utgjør ca. 12,2 prosent av salgssummen.

Opprinnelig kostpris, oppregulering og salgskostnader utgjør:

 

Kostpris (1954):

kr 3 500

 

Oppregulering av inngangsverdi fra 1966 til 1991

kr 46 500

 

Salgskostnader

 

kr 1 265 246

 

Til sammen

kr 1 315 246

 

 

 

Sekretariatet legger til grunn at kostpris, oppregulering og salgskostnader skal komme forholdsmessig til fradrag ved beregning av skattepliktige gevinst jf. Zimmer, Lærebok i skatterett utgave 8 s. 304.

Den forholdsmessige andelen på 12,2 prosent av kr 1 315 246 utgjør kr 160 460 som kommer til fradrag ved beregningen av skattepliktig gevinst slik at denne blir:

Skattepliktig andel av salgssum

kr 2 375 000

Andel kostpris, oppregulering og salgskostnader

kr 160 460

Skattepliktig gevinst

kr 2 214 540

 

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas delvis til følge. Skattepliktig gevinst reduseres med kr 13 470 214 fra kr 15 684 754 til kr 2 214 540.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 20.01.2021

 

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Eivind Furuseth, medlem

                        May Karin Gytre, medlem

                        Aksel B. Stenhamar, medlem

 

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Nemnda delte seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet, Andvord, Gytre og Furuseth sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Nemndas medlemmer Folkvord og Stenhamar viste til skattekontorets vedtak og mente at klagen ikke skal tas til følge.

 

Nemnda traff deretter følgende

 

                       v e d t a k:

 

Klagen tas til følge.

Skattepliktig gevinst reduseres med kr 13 470 214 fra kr 15 684 754 til kr 2 214 540.