Lovhenvisninger: Skatteforvaltningsloven § 14-3

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Selskapet ble i brev av 28.06.2017 varslet om at skattekontoret ville endre selskapets egenfastsetting for inntektsåret 2016 og at skattekontoret kom til å vurdere å ilegge tilleggsskatt. Beløpet ført i post for underskudd til fremføring var satt kr 294 253 for høyt.

I brevet ble selskapet bedt om å korrigere postene i eget økonomisystem slik at innrapportering for senere år ble riktig. Videre ble det informert om at dersom fremførbart underskudd for senere år ble ført med uriktig beløp, ville det kunne medføre at tilleggsskatt ble ilagt. Det ble vist til at i henhold til skatteforvaltningslovens (skfvl.) § 14-3 første ledd skal det ilegges tilleggsskatt dersom den skattepliktige gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler.

Selskapet ble i brev av 07.08.2018 varslet om at skattekontoret ville endre selskapets egenfastsetting for inntektsåret 2017 og at skattekontoret kom til å vurdere å ilegge tilleggsskatt. Det ble vist til at fremførbart underskudd fra tidligere år, kr 313 429 ført i skattemeldingens post 280, var kr 294 253 for høyt. Beløpet skulle vært kr 19 176.

Skattekontoret la til grunn at det var gitt uriktige og ufullstendige opplysninger vedrørende fremførbart underskudd. Fremførbart underskudd var satt til kr 313 429, i stedet for kr 19 176. Det ble derfor varslet om tilleggsskatt som beregnes med 20% av den skatt som er eller kunne vært unndratt, jf. skfvl. § 14-5(1).

På bakgrunn av dette ble det vurdert at underskudd fra tidligere år i skattemeldingen for 2017 måtte settes ned med kr 294 253, dvs. endres fra kr 313 429 til kr 19 176. Etter dette ville underskudd til fremføring i skattemeldingens post 290 være kr 0.

Det ble videre bemerket at det ikke var nødvendig å sende inn korrigerte oppgaver for 2017 og at selskapet måtte huske å korrigere postene i eget økonomisystem slik at innrapporteringen for senere år ble riktig.

Skattekontoret mottok ikke svar på brevet om varsel om endring av skattefastsettingen og tilleggsskatt av 07.08.2018.

Vedtak skattekontor

I skattekontorets vedtak av 04.10.2018 ble det konkludert med at selskapets egenfastsetting av post 280, underskudd fra tidligere år, og post 290, underskudd til fremføring, begge måtte reduseres med kr 294 253.

Skattekontoret kom også til at tilleggsskatt skulle ilegges, jf. skfvl. § 14-5, ut fra at selskapet hadde sendt inn skattemelding der underskudd til fremføring var feil og at dette senere kunne ha ført til skattemessige fordeler, jf. skfvl. § 14-3.

Det ble lagt til grunn at det med klar sannsynlighetsovervekt var gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger og at de objektive vilkårene for å ilegge tilleggsskatt var oppfylt.

Tilleggsskatten ble beregnet med 20% av den skattemessige fordelen av kr 294 253 som kunne vært oppnådd, jf. skfvl. § 14-5."

Skattepliktige påklaget skattekontorets vedtak den 17. november 2018. Skattekontoret gjennomgikk klagen og utarbeidet en redegjørelse til sekretariatet for Skatteklagenemnda, som ble mottatt ved sekretariatet den 21. februar 2019. Sekretariatet gjennomgikk sakens dokumenter, og utarbeidet et utkast til innstilling som ble sendt skattepliktige på innsyn den 4. juni 2020. Skattepliktige hadde per 22. juni 2020 ikke kommentert sekretariatets utkast til innstilling, og sekretariatet for Skatteklagenemnda meldte saken opp til behandling for Skatteklagenemnda, alminnelig avdeling.

Den 28. juni 2020 ettersendte sekretariatet, etter forespørsel fra ett nemndsmedlem, over skattemeldingene for inntektsårene 2015 til 2017.

Saken ble behandlet i alminnelig avdeling 03 den 13. juli 2020 (NS 47/2020). Ett av nemndas medlemmer ønsket at saken skulle behandles av Skatteklagenemnda, stor avdeling. Saken skal derfor behandles i stor avdeling.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Skattekontorets vedtak ble i e-post av påklaget av A. Det siteres fra klagen i sin helhet:

" Vi viser til brev fra Skatteetaten vedrørende saken datert 28.06, 07.08, samt vedtak om endring av skattefastsettingen for 2017 og tilleggsskatt datert 04.10.2018. Vi klager herved på vedtaket.

Bakgrunnen for feilen går tilbake til 2015 da innsendt skattemelding viste et overskudd på kr 294 252. Utfyller/ innsender av skattemeldingen for 2016 gjorde den feilen at han overtok overskuddet på 294 252 fra 2015 og brukte det som fremførbart underskudd i skatteprogrammet han brukte ved innsendelsen av skattemeldingen for 2016.

Denne åpenbare feilen ble oppdaget av Skatteetaten og i brevet datert 28.06.2018 ble det vedtatt å endre skattefastsettingen uten å ilegge tilleggsskatt.

Selskapet ble bedt om å korrigere postene i eget økonomisystem slik at innrapporteringen for senere år skulle bli riktige. På grunn av ferier og sykdom ble brevet datert 28.06.2018 (og 07.08.2018) ikke registrert av styreformannen i selskapet, og undertegnede som for 2017 var ansvarlig for innsendelsen av skatteregnskapet for 2017 ble heller ikke informert før vedtaket datert 04.10.2018 ble sendt. I motsetning til de to tidligere brevene ble dette presentert på Altinn og kunne derfor også leses av undertegnede.

Da brevet datert 28.06.2018 ble sendt, var skattemeldingen for 2017 innsendt via Altinn (se kvittering på vedlegget) og saksbehandler burde ha oppdaget og bedt om å korrigere allerede innsendt skattemelding siden skatteetaten allerede hadde oppdaget feilen for 2016. I såfall ville vi ha sendt inn ny skattemelding for 2017.

Vi mener dermed at det er så mange unnskyldelige momenter i saken at vedtaket om tilleggsskatt frafalles f.eks. på bakgrunn av skfvl. paragraf 14-3 2. ledd eller paragraf 14-4, b""

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Selskapets klage:

Skattekontorets vedtak av 04.10.2018 er påklaget 17.11.2018. Klagefristens utløp var 16.11.2018, jf. skfvl. § 13-4 første ledd.

Tilleggsskatt:

Det følger av skfvl. § 14-3 første ledd at det skal ilegges tilleggsskatt dersom den skattepliktige gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler.

Selskapet leverte skattemelding hvor det i post 280 var oppført at selskapet hadde et underskudd fra tidligere år som var kr 294 253 for høyt. Selskapet har dermed gitt uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene.

Beløpet kr 294 253 ville kunnet føre til skattemessige fordeler for selskapet for senere år dersom selskapet kom i skatteposisjon.

Skattekontoret anser det som bevist med klar sannsynlighetsovervekt at selskapet har gitt uriktige opplysninger i skattemeldingen og at dette kunne ført til skattemessige fordeler for selskapet, slik at de objektive vilkårene for å ilegge tilleggsskatt anses som oppfylt. Størrelsen på det feilaktig oppførte beløp anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

Etter skfvl. § 14-3 2.ledd skal det ikke fastsettes tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses som unnskyldelig. Dersom det foreligger flere unnskyldelige forhold som hver for seg ikke er av den styrke at de kan begrunne fritak for tilleggsskatt, vil forholdene samlet sett kunne gjøre det riktig å frita. Skattekontoret bemerker at utgangspunktet er at selskapet har en alminnelig opplysningsplikt og skal opptre aktsomt og lojalt slik at selskapets skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt, jf. skfvl. § 8-1. Selskapet skal varsle myndighetene om eventuelle feil.

Forklaringen som er gitt i klagen av 17.10.2018 om at på grunn av ferier og sykdom ble brevene datert 28.06.2018 og 07.08.2018 ikke registrert av styreformannen i selskapet, og A som for 2017 var ansvarlig for innsendelsen av regnskapet for 2017 ble heller ikke informert før vedtaket 04.10.2018 ble sendt, anses ikke å være unnskyldelig forhold etter skfvI. § 14-3, andre ledd. Skattekontoret bemerker til dette at selskapet har hatt anledning til å komme med en forklaring til hvorfor fremførbart underskudd var ført kr 294 253 for høyt. Også for inntektsåret 2016 var underskudd til fremføring ført tilsvarende feil, noe selskapet ble varslet om i brev av 28.06.2017. Dette burde ha ført til skjerpet aktsomhet fra selskapet ved innlevering av skattemeldingen for inntektsåret 2017. Det anses etter dette bevist med klar sannsynlighetsovervekt at det ikke foreligger unnskyldelige forhold. I henhold til rettspraksis må det anses som sikker rett at en skattepliktig ikke kan fraskrive seg ansvaret han har overfor skattekontoret ved å la skattemeldingen fylles ut av andre. Skattepliktig plikter selv å kontrollere den skattemeldingen som leveres og er selv ansvarlig for de feilene som eventuelt gjøres av andre dersom han selv ikke har utført det kontrollarbeid som er nødvendig. Det samme anses å gjelde hvor regnskapsfører er ansvarlig for manglende eller sen levering av skattepliktiges skattemelding.

Etter skfvl. § 14-4 fastsettes ikke tilleggsskatt

a) av riktige og ufullstendige opplysninger som er forhåndsutfylt i skattemeldingen

b) når de uriktige eller ufullstendige opplysningene skyldes åpenbare regne- eller skrivefeil

c) når selger unnlater å beregne merverdiavgift av ordinær bokført omsetning, og det godtgjøres at kjøper har full fradragsrett, eller kjøper ville hatt rett til kompensasjon for merverdiavgiften etter merverdiavgiftskompensasjonsloven

d) når den skattepliktige retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan fastsettes riktig skatt. Dette gjelder ikke hvis rettingen kan anses fremkalt ved kontrolltiltak som er eller ville bli satt i verk, eller ved opplysninger som skattemyndighetene har fått fra andre. Tidligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort.

e) når tilleggsskatten for det enkelte forholdet vil bli under 1000 kr eller

f) når den skattepliktige er død.

Skattekontoret anser at faktum i denne saken ikke omfattes av unntakene som fremkommer i skfvl. §14-4.

Skattekontoret fastholder etter dette den ilagte tilleggsskatten, jf. skfvl. § 14-5

Konklusjon:

Ilagt tilleggsskatt fastholdes og utgjør kr 14 124."

Sekretariatets vurderinger i innstilling for alminnelig avdeling

Formelle forhold og konklusjon

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Klagen er ifølge skattekontorets redegjørelse rettidig og tas opp til behandling. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Sats for ilagt tilleggsskatt reduseres med ti prosentpoeng, fra 20 % til 10 % som en følge av EMK.

Vurdering av ilagt tilleggsskatt

Vurdering av de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt framkommer av skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd. Det er skattemyndighetene som har bevisbyrden for at de objektive vilkårene for ileggelse tilleggsskatt er oppfylt.

Det følger av retts- og ligningspraksis at beviskravet for å ilegge ordinær tilleggsskatt er klar (kvalifisert) sannsynlighetsovervekt, jf. Prop. 38L (2015-2016) punkt 20.5.3 side 223, HR i UTV-2008-1548 (Sørum) og Ot.prp. nr.82 (2008-2009) punkt 8.9 og 9.3.

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er som ved vurdering etter skatteforvaltningsloven/ligningsloven hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 og Ot.prp.nr. 82 (2008-2009) pkt. 8.2.3.

Den skattepliktiges alminnelige opplysningsplikt fremgår av skatteforvaltningsloven § 8-1. Den skattepliktige har gitt uriktige opplysninger når han har gitt opplysninger som ikke stemmer med de faktiske forhold. Begrepet ufullstendige opplysninger favner videre og er noe vagere enn begrepet uriktige opplysninger. Opplysningene vil være ufullstendige når den skattepliktige gir et fortegnet eller ufullstendig bilde av de underliggende realiteter, selv om de opplysningene som gis, isolert sett er korrekte så langt de rekker. Den skattepliktige skulle med andre ord ha gitt flere opplysninger. jf. Høyesterett i UTV-1993-1073 (Loffland).

Det framgår av sakens opplysning at det ble ført opp et urettmessig underskudd til framføring på selvangivelsen for inntektsåret 2017. Beløpsmessig utgjorde dette kr 294 253. Det er opplyst at feil oppført underskudd til framføring i skattemeldingen for 2017 skyldes at overskudd fra 2015 feilaktig ble oppført som underskudd til framføring ved utarbeidelse av selvangivelsen for 2016. Skattepliktige ble varslet om at underskuddet som var krevd framført var for høyt for inntektsåret 2016, jf. brev datert 28. juni 2017, og ble bedt om å korrigere dette ved innlevering av selvangivelsen for 2017. Slik korreksjon ble ikke foretatt da den personen som sendte inn oppgaven for 2017 ikke var kjent med feilen fra 2016.

Sekretariatet kan ikke se at manglende kunnskap om feilaktig underskudd til framføring i oppgaven for tidligere år er avgjørende i vurderingen av om de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt. Sekretariatet finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at skattepliktige, ved å unnlate å korrigere underskudd til framføring ved innlevering av skattemeldingen for inntektsåret 2017, gav uriktige eller ufullstendige opplysninger.

Det neste, objektive vilkåret for ileggelse av tilleggsskatt er at opplysningssvikten "kan føre til skattemessige fordeler", jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd.

I denne sammenheng viser sekretariatet til Skatteforvaltningshåndboken 2. utgave 2018, side 528:

"Medfører de uriktige eller ufullstendige opplysningene at det etableres et underskudd eller at et underskudd øker, er vilkåret om at opplysningssvikten kan føre til skattemessig fordel oppfylt, hvis det er klar sannsynlighetsovervekt for at underskuddet kunne blitt utnyttet i fremtiden. Har den skattepliktige krevd fremføring av underskuddet er dette vilkåret i utgangspunktet oppfylt. Har derimot den skattepliktige verken anvendt underskuddet eller krevd det fremført til et senere år, må det legges til grunn at vilkåret ikke er oppfylt fordi skattepliktig i så fall ikke oppnår en skattemessig fordel."

Sekretariatet viser til uttalelsen i Skatteforvaltningshåndboken sitert over og mener at de uriktige eller ufullstendige opplysningene i form av urettmessig underskudd ti framføring "kunne ført til skattemessige fordeler" i framtiden. Vilkåret anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.5.3 og Ot.prp. nr.82 (2008-2009) pkt. 8.9.3 side 57. Beløpets størrelse er ikke omstridt i foreliggende tilfelle. Sekretariatet mener at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for inntektstilleggets størrelse.

Sekretariatet mener at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt i denne saken.

Unnskyldelige forhold

Den skattepliktige skal ikke ilegges tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd. Det er den skattepliktiges subjektive forhold som må vurderes.

For at bestemmelsen skal komme til anvendelse må det foreligge en eller flere unnskyldningsgrunner. Det må dessuten være årsakssammenheng mellom de påberopte unnskyldningsgrunnene og det at den skattepliktige har gitt skattemyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger.

I vurderingen av om forholdet er unnskyldelig skal det tas hensyn til den skattepliktiges personlige forutsetninger, herunder alder, erfaring med økonomiske forhold, forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler med videre.

Det kreves at skattemyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt må bevise at det ikke foreligger unnskyldelige forhold. Dette er ingen endring i forhold til den tidligere bestemmelsen i ligningsloven, jf. Ot.prp. nr.82 (2008-2009) pkt. 8.9.3.

Innsender av klagen har opplyst at han ikke var kjent med at det forelå brev om feil underskudd til framføring for 2016, slik at han således ikke var klar over at skattekontoret hadde opplyst at underskudd til framføring måtte korrigeres i oppgaven for 2017. Han opplyser at ferie og sykdom var årsaken til at feil underskudd til framføring ikke ble korrigert før innsendelse av skattemeldingen for 2017.

Skatteforvaltningsloven har ingen egen bestemmelse som tydeliggjør skattepliktiges ansvar for medhjelpers handlinger i tilknytning til opplysningsplikten overfor skattemyndighetene. Det er imidlertid lang praksis for at den skattepliktige svarer for medhjelperes handlinger ved vurderingen av om det skal ilegges ordinær tilleggsskatt. Det er den skattepliktige som er ansvarlig for at alle opplysninger som gis til skattemyndighetene er riktige og fullstendige og at pliktige opplysninger blir gitt, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 side 214. Det faktum at medhjelper gjør feil er således ikke unnskyldelig for skattepliktige.

Den klare hovedregel er også at rettsvillfarelse ikke vil være et unnskyldelig forhold, men har den skattepliktige gjort så godt han eller hun kan men likevel misforstått på en aktsom måte, kan det anses unnskyldelig, jf. Prop. 38 L punkt 20.4.2.2 side 214. Sekretariatet kan ikke se at det er tilfelle i denne saken.

I dette tilfellet er skattepliktige en profesjonell aktør som det kan forventes har tilstrekkelige rutiner for å avdekke slike feil med oppgavene før innsendelse. At innsender av oppgaven ikke visste om brevet fra Skatteetaten for 2016, før innsendelse av skattemeldingen for 2017, kan således ikke være unnskyldelig for skattepliktige.

I Prop.38 L (2015–2016) punkt 20.4.2.2 side 214 uttales det at «[...] Det vil ikke være mulig å gi en utfyllende beskrivelse av hvilke forhold som anses som unnskyldelig». På side 215 i forarbeidene står det at «[...] skattemyndighetene [bør] ta hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig». Uttalelsen kan ikke tas til inntekt for at det er en selvstendig unnskyldningsgrunn, men et moment som bør tas hensyn til i en konkret vurdering. Unntaket for "enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig" forutsetter slik sekretariatet ser det at det finnes en unnskyldningsgrunn som det kan legges vekt på. Sekretariatet kan ikke se at det foreligger noen slike forhold i denne saken.

Sekretariatet mener at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger noen unnskyldelige forhold i denne saken.

Vurdering av om det foreligger unntak for tilleggsskatt

Spørsmålet i det følgende er om det foreligger en åpenbar regne- eller skrivefeil slik at unntaket i skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav b kommer til anvendelse. Sekretariatet kan ikke se at noen av de andre unntakene for tilleggsskatt i skatteforvaltningsloven § 14-4 kommer til anvendelse i denne saken.

Unntaket for åpenbare regne- og skrivefeil er en videreføring fra ligningsloven. Det må for det første foreligge en regne- og skrivefeil, og for det andre må denne være åpenbar. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for unntakene fra tilleggsskatt, jf. Ot.prp. nr 82 (2008-2009) pkt. 8.9.2. Sekretariatet legger til grunn at det er enighet om at det ikke dreier seg om forsøk på skatteunndragelse.

Det første spørsmålet er om feilen er en "regne- eller skrivefeil". En skrivefeil foreligger hvor det er skrevet noe annet enn det som var ment å skrives, for eksempel at sifrene i et tall er byttet om. En skrivefeil vil også kunne foreligge hvor det for eksempel på grunn av automatisk link i et årsoppgjørsprogram utilsiktet har kommet inn et beløp i en post som ikke skulle vært ført der, se Høyesterett i Rt-2006-593 (Eksportfinans). Det samme gjelder hvis et beløp som skulle vært overført automatisk fra en post i skattemeldingen til en annen ikke har blitt det, se Høyesterett i Rt-2006-602 (Gezina), hvor regnskapsførers dataprogram overførte mange av postene i selvangivelsesdokumentene automatisk, men ikke den aktuelle posten. Denne posten ble heller ikke overført manuelt. Høyesterett kom til at feilen var en åpenbar regne- og skrivefeil.

Også i tilfeller der det ikke er benyttet regnskapsprogram, må det vurderes om avvik mellom to korresponderende poster i skattemeldingen skyldes skrivefeil. Derimot anses det ikke som en skrivefeil hvis feilen skyldes at skattepliktige har misforstått hvordan oppgavene skal føres, eller at han har hatt en feilaktig forståelse av det underliggende grunnlaget for oppgavene, se Høyesterett i UTV-1997-943 (Schultz).

I dette tilfellet har det feilaktig blitt ført opp et underskudd til framføring ved innsendelse av skattemeldingen for 2017. Ut ifra skattepliktiges forklaring av bakgrunnen til feil oppført underskudd til framføring i 2016, finner sekretariatet det som mest sannsynlig at feilen skyldes misforståelse av utfylling av oppgavene, noe som etter rettspraksis ikke kan anses som en regne- eller skrivefeil, ref. UTV-1997-943 (Schultz). Sekretariatet finner av den grunn det ikke som nødvendig å vurdere om feilen var åpenbar.

Skattepliktige kan ikke gis medhold i anførselen om unntak for tilleggsskatt som en følge av åpenbar regne- eller skrivefeil.

EMK

Det neste spørsmålet er om det foreligger brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. (EMK). Utgangspunktet er at skattepliktige som er varslet om tilleggsskatt har krav på at endelig avgjørelse skjer innen rimelig tid, jf. EMK artikkel 6 nr 1. Spørsmålet blir om liggetiden i denne saken innebærer et brudd på EMK art. 6, jf. Rt-2005-1210 og HR-2016-225-S. Med liggetid forstås kun perioder med fullstendig inaktivitet, dårlig fremdrift i saksbehandlingen omfattes ikke, jf. HR-2016-225-S avsnitt 33.

Tiden skal regnes fra varselet om tilleggsskatt er avgitt til avgjørelsen foreligger i den instans som har saken til behandling, ref. Rt-2004-134. Samme sted fremgår det at fristen avbrytes når saken er endelig avgjort.

I Rt-2005-1210, som gjaldt tradisjonell strafferett, kom Høyesterett til at total inaktivitet i ett år representerte en krenkelse av EMK art. 6 nr. 1. I HR-2016-225-S utgjorde en total liggetid på syv til åtte måneder ikke konvensjonsbrudd etter EMK art. 6. nr. 1. Det må imidlertid hensyntas at rettsikkerhetsgarantiene som EMK sikrer i straffesaker ikke kan håndheves like strengt for administrativt ilagt tilleggsskatt jf. Rt-2007-1217 avsnitt 65. Dette støttes også av EMDs storkammerdom av 23. november 2006, Jussila mot Finland (EMD-2001-73053).

I dom publisert i Utv-2016-1280 kom lagmannsretten i en sak om tilleggsskatt til at en periode på 20 måneder med inaktivitet i saksbehandlingen måtte anses som en krenkelse av EMK art. 6 nr. 1.

Klagen til skatteklagenemnda ble mottatt av skattekontoret 17. november 2018, og redegjørelsen til sekretariatet ble oversendt sekretariatet den 21. februar 2019, dvs. en saksbehandlingstid på skattekontoret på ca. tre måneder. Sekretariatet har ikke kjennskap til om tiden på skattekontoret skyldes aktiv saksbehandling eller liggetid. Saken ble påbegynt behandlet i sekretariatet primo juni 2020, det vil si at saken har hatt en ren liggetid på vel 15 måneder ved sekretariatet. Sekretariatet mener derfor at spørsmålet om tilleggsskatt ikke er avgjort innen rimelig tid i henhold til EMK artikkel 6 nr 1.

Ved brudd på EMK har skattepliktige krav på et effektivt rettsmiddel i henhold til EMK art. 13. Spørsmålet er hva et effektivt rettsmiddel innebærer i foreliggende sak. EMK art. 13 regulerer ikke de internrettslige virkningene av konvensjonskrenkelse. Ut fra rettspraksis, ref. Utv-2016-1280, finner sekretariatet at reduksjon på ti prosentpoeng er tilstrekkelig kompensasjon i denne saken.

Sekretariatets forslag til vedtak i innstilling for alminnelig avdeling

Klagen tas ikke til følge.

Sats for ilagt tilleggsskatt reduseres med ti prosentpoeng, fra 20 % til 10 % som en følge av EMK.

Behandling i alminnelig avdeling 03

Et av nemnda medlemmer ønsket at saken skulle behandles for stor avdeling, noe en har anledning til etter skatteforvaltningsforskriften § 2-8-5 tredje ledd.

Saken fremmes av den grunn til behandling for stor avdeling.

Sekretariatets merknader til behandling for stor avdeling

Det framkommer ikke av protokollen fra alminnelig avdeling 03 hva som var årsaken til at det var ønskelig at saken skulle behandles for stor avdeling.

Sekretariatet finner ikke grunnlag for å endre sin vurdering eller konklusjon i vedtaket for alminnelig avdeling, og fastholder denne.

Sekretariatet fastholder dermed at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd er oppfylt i denne saken og at det ikke foreligger unnskyldelige forhold etter skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd. Sekretariatet kan heller ikke se at det foreligger grunnlag for unntak for tilleggsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 14-4. Når det gjelder eventuelt unntak for regne- og skrivefeil vil sekretariatet bemerke at en mener at det ikke foreligger regne- eller skrivefeil i dette tilfellet, slik at det ikke er nødvendig å vurdere om feilen var åpenbar. Sekretariatet mener at årsaken til feilen ved utfyllelse av oppgaven mest sannsynlig skyldtes feil forståelse av utfylling av oppgavene evt. forglemmelse eller mangelfull kontroll av utfylling av oppgavene, noe som ikke kvalifiserer for regne- eller skrivefeil etter unntaksbestemmelsen, ref. UTV-1997-943 (Schultz) og Eksportfinansdommen avsnitt 30 og Gezina-dommen avsnitt 26 til 28.

Sammenlignet med vedtaket for alminnelig avdeling har sekretariatet lagt ved tre vedlegg, i tillegg til skattemeldingene som ble ettersendt Skatteklagenemnda etter at saken ble meldt opp til behandling i Skatteklagenemnda. De tre vedleggene som er tillagt for Skatteklagenemnda, stor avdeling er kvittering fra innleverte selvangivelser som viste hvem som leverte inn selvangivelsene på vegne av selskapet for hhv. 2015, 2016 og 2017. Nevnte kvitteringer viser at selvangivelsen ble sendt inn at selskapets styreformann B for inntektsåret 2015, og A for inntektsåret 2016 og 2017.

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas ikke til følge.

Satsen for tilleggsskatt reduseres fra 20 prosent til 10 prosent.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 15.10.2020

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Olav A. Nyhus, medlem

                        Anders Olsen, medlem

                        Anne Marit Vigdal, medlem            

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.
Satsen for tilleggsskatt reduseres fra 20 prosent til 10 prosent.