Lovhenvisninger: Ligningsloven § 9-2 (5)

Saksforholdet

Kemneren i [sted] har avholdt ettersyn hos A AS, org.nr. [...]. Registrert formål for selskapet er konsulenttjenester innen data.

Skattepliktige er eneaksjonær, daglig leder og eneste ansatt i A AS. Hun har i tillegg et enkeltpersonsforetak, "B", med samme formål som aksjeselskapet.

A AS ble første gang varslet om bokettersyn 3.juli 2009 med påfølgende purrebrev 14.september 2009 og 9.oktober 2009. Den 16.september 2009 mottok kemnerkontoret brev fra skattepliktige der det ble opplyst at det ikke passet med kontroll. Den 20.september 2011 ble arbeidsgiver på nytt varslet om kontroll. Purrebrev ble sendt 11.november 2011.

Kemnerkontoret mottok epost fra skattepliktige den 2.desember 2011 der hun opplyste at "alt av bilag ble ødelagt i forbindelse med en vannskade i kjeller den 24.7 i år", og at vannskaden var en forsikringsskade som kunne dokumenteres. I telefonsamtale av 8.desember 2011 ble det opplyst til kemneren at PC'en som hadde blitt brukt til regnskapet blitt ødelagt rett før vannskaden oppstod, og det var ikke tatt backup.

Kemneren i [sted] fikk dermed ikke tilgang til regnskapsmateriell fra selskapet, så kontrollen bygger på innsendte oppgaver fra selskapet og bankkontoutskrifter som er innhentet for perioden 2007—2011.

Kemnerkontoret sendte brev med etterspurt dokumentasjon og spørsmål til skattepliktige den 08.desember 2011, med purrebrev 16.februar og 22.august 2012. Hun sendte epost den 16.september 2012 der hun krevde at kontrollen ble stoppet.

På bakgrunn av kontrollen skrev kemnerkontoret en bokettersynsrapport datert 14.desember 2012.

Av rapporten fremgår det at følgende var innberettet på skattepliktige;

Innberetningskode	2007	2008	2009	2010	2011	Totalt
[...], Lønn, honorar mv	98 800	86 000	123 240	118 180	132 540
[...] Trekkfri diettgodtgj. u/overnatting	15 600	35 730	42 730	36 125	34 475	164 660
[...] Trekkfri bilgodtgjørelse	29 696	49 599	48 346	43 484	41 310	212 435
						377 095

 

Antall dager med diett	108	176	224	204	197
Antall km. bilgodtgjørelse	10 092	16 190	14 803	12 940	11 820

Kemnerkontoret konkluderte med at selskapet hadde utbetalt trekk- og avgiftsfri diettgodtgjørelse og bilgodtgjørelse til skattepliktige uten at vilkårene for dette var til stede. Reisene ble ansett som en fast og rutinemessig del av arbeidet, og oppfylte dermed ikke kravene til å være tjenestereiser. Det ble også vist til at det ikke forelå reiseregninger.

Videre ble det i kontrollen avdekket at selskapet hadde utbetalt beløp utover lønnsytelser til skattepliktige samt honorarer til hennes enkeltpersonsforetak, B.

Det var tatt ut penger av selskapets bankkonto og pengene var overført til skattepliktige, og beløpene var høyere enn det som var innberettet som lønn. Det overskytende ble oppgitt til å være henholdsvis kr 210 814, kr 377 085, kr 315 865, kr 178 246 og kr 236 428 for inntektsårene 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011.

Skattekontoret varslet den 6.august 2014 om endring av lønnsinntekt og næringsinntekt, samt ileggelse av tilleggsskatt, på bakgrunn av rapporten og egne undersøkelser.

I varselet la skattekontoret til grunn at ca. halvparten av oppdragene som det var utbetalt diett- og bilgodtgjørelse for, egentlig var oppdrag for enkeltpersonsforetaket, ikke aksjeselskapet. Det ble videre anslått at resten av reisene var arbeidsreiser, ikke tjenestereiser og dermed skattepliktig.

Halvparten av diettgodtgjørelsen ble ansett som næringsinntekt, resten lønnsinntekt. Bilgjortgjørelsen ble i sin helhet ansett som lønn, men hun ble varslet om at hun kunne velge å ta bilen inn i næringen og skatte for den private fordelen i stedet. Hun fikk også oppgitt at skattekontoret anså beløpene som lønn, men hun kunne i stedet velge å anse beløpene som utbytte uten rett til skjermingsfradrag.

Det ble dermed varslet om at skattekontoret vurderte å øke skattepliktiges inntekt med følgende beløp:

	2007	2008	2009	2010	2011	Totalt
Lønn diettgodtgj.	7 800	17 865	21 365	18 063	17 239
Bilgodtgj. generert fra [...]	14 848	24 766	23 173	21 742	20 655
Bilgodtgj. for arbeidsreiser	7 112	16 739	3 263	10 740	20 655
Utbetalinger	65 564	135 115	9 315		30 044
Totalt lønn	95 324	194 485	57 116	50 545	88 593	486 063
Næringsinntekt diettgodtgj.	7 800	17 865	21 365	18 063	17 239	82 332

Skattepliktige sendte tilsvar til varselet den 21.september 2014. I tilsvaret har hun opplyst at det ikke var korrekt at alle bilagene ble ødelagt i vannskaden. Etter emailkorrespondanse med saksbehandler ble det oppnådd enighet om at hun skulle innlevere bilagspermene med et etterfølgende møte.

Bilag og regnskap for alle år ble levert til skattekontoret 14.november 2014. Regnskapsmaterialet ble gjennomgått av saksbehandler på skattekontoret, og det ble avholdt et møte angående funn og resultater av denne kontrollen 20.januar 2015.

Skattekontoret fattet vedtak i saken den 11.november 2015.

I vedtaket har skattekontoret godtatt noen av kostnadene på bakgrunn av etterinnsendte bilag. Det ble også oppdaget ved gjennomgangen av bilagene at skattepliktige hadde hatt tilgang til fri bil en periode i 2007 samt dekket EK-tjenester for perioden 2007- 2011, og på denne bakgrunn ble det beregnet økt lønnsinntekt.

Beregningsgrunnlaget for lønn for inntektsårene 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011 ble i vedtaket som følger:

År	2007	2008	2009	2010	2011
Utbetaling fra AS	11 700	6 124
Diett	7 800	17 865	21 365	18 062	17 237
Bilgodtgjørelse			41 493	36 403	36 912
Fri bil	5 620
EK-tjenester	6 000	6 000	6 000	6 000	6 000
Totalt lønn	31 120	29 989	68 858	60 465	50 149

Næringsinntekten ble økt med følgende beløp:

År	2007	2008	2009	2010	2011
Bilgodtgjørelse	14 484	28 425
Diett	7 800	17 865	21 365	18 062	17 237
Totalt næringsinntekt	22 284	46 287	21 365	18 062	17 237

I tillegg fikk skattepliktige reisefradrag for arbeidsreisene som oversteg egenandelen for 2009, 2010 og 2011 med henholdsvis kr 5 183, kr 2 800 og kr 2 043. Fordi hun i utgangspunktet hadde lav lønn ble det også beregnet høyere minstefradrag noen av årene.

Totalt ble alminnelig inntekt for hele perioden økt med kr 282 255.

I tillegg ble det ilagt tilleggsavgift på 30% og skjerpet tilleggsavgift på 15% av hele beløpet.

Skattepliktige ba i epost av 21.november 2015 om utsatt klagefrist til 1.februar 2016. Dette ble innvilget av skattekontoret. Klagen ble sendt inn den 11.november 2015.

Skattekontoret sendte sin redegjørelse til sekretariatet den 17.februar 2017.

Skattepliktige har vært i kontakt med sekretariatet om fremdrift av saken. I brev av 23.juni 2018 kom hun med et forslag til løsning på saken, som innebar at all arbeidsgiveravgift, tilleggsskatt og renter på selskapet ble frafalt, men at det hun allerede hadde betalt av etterberegnet skatt ble stående. Hun ble informert om at klagesaken vil bli avgjort på vanlig måte på bakgrunn av gjeldende regelverk.

I epost av 27.juni 2018 har hun sendt inn en klage på kemneren på [sted] og bedt om å få bytte kemnerkontor, og hun viste til at en lydfil som sekretariatet hadde mottatt og ikke klart å åpne var opptak av en telefonsamtale med kemneren.

Hun har oppgitt i epost av 30.juli 2018 at hun har sendt inn en minnepinne med opptak av telefonsamtalen med kemneren. Sekretariatet har informert henne i epost av 8.august 2018 om at denne ikke er mottatt, men dersom denne gjelder klage på kemnerkontoret er den sannsynligvis ikke relevant for klagen til skatteklagenemnda. Dersom skattepliktige har relevant informasjon som ikke er innsendt må hun selvfølgelig ettersende dette. Det er ikke mottatt ytterligere svar fra skattepliktige.

Sekretariatets innstilling ble sendt på partsinnsyn den 10.desember 2018.

Skattepliktige ba om utsettelse på svarfristen til å komme med merknader til 31.januar 2019, deretter ytterligere utsatt frister til 28.februar, 7.mars og 21.mars. Dette ble innvilget på grunn av egen sykdom og juleferie, og deretter farens sykdom og bortgang. Det ble deretter bedt om utsettelse til 30.april 2019. Dette ble ikke innvilget da 3,5 måneder ble ansett nok tid til å kommentere innstillingen. Hun ble oppfordret til å komme med relevante opplysninger innen fristen. Skattepliktige kom med merknader til innstillingen den 21.mars 2019.

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling, og det har vært dissens.

Skattepliktiges anførsler

I klagen til skatteklagenemnda har skattepliktige påklaget alle forhold i saken.

Det er innledningsvis vist til at skattepliktige har hatt en rekke problemer med flere etater i [sted] kommune, og at hun mener at bokettersynet var en konsekvens av andre saker/konflikter med kommunen. Dette har påvirket hennes syn på kommunale etater. Det er videre anført at hun har vært utsatt for mye sladder og rykter, og hun mener dette skyldes brudd på taushetsplikten fra kemneren.

Innlevering etter klagefristens utløp

Det er vist til at skattepliktige har vært sykemeldt siden mars 2012 da hun har slitt med depresjon, utbrenthet og søvnvansker. Årsaken er dødsfall og alvorlig sykdom i nær familie, samt at hun i lengre tid har vært utsatt for store belastninger. I tillegg pådro hun seg et håndleddsbrudd sommeren 2016.

Dette er oppgitt å være årsaken til at klagen ikke ble innlevert innen fristen.

Vedlagt klagen lå legeerklæring av [...] 2016, erklæring fra psykolog av [...] 2016 samt epikrise fra [...] av [...] 2016.

I tillegg anføres det at hun fikk oppgitt av skatteopplysningstelefonen at endelig klagefrist var 1 år.

Utbetaling fra selskapet

Når det gjelder beløpet på kr 11 700 som det er beregnet inntektsskatt på for 2007 har hun sendt inn dokumentasjon i forbindelse med klagen.

Dette er et uttak fra konto "[...] – C" i regnskapet, og pengene som stod der var i hovedsak bokført på denne kontoen av revisor i forbindelse med refusjonsordningen for skatt i delingsmodellen. Pengene ble satt på denne regnskapskontoen i stedet for uttak på et tidligere tidspunkt.

Diett- og bilgodtgjørelse

Skattepliktige oppgir at hun har ringt skatteopplysningen en rekke ganger over flere år, og hver eneste gang har hun fått opplyst at hun har håndtert diett- og bilgodtgjørelse helt riktig.

Hun anfører at daværende regelverk om diett- og bilgodtgjørelse strider mot det grunnleggende prinsippet om at utgifter til inntekts ervervelse er fradragsberettiget, da reiser til og fra kunder er nødvendig for å erverve, vedlikeholde og sikre skattepliktig inntekt.

Slik hun forstår skatteloven § 6-44 dreier denne den seg ikke om reiser mellom kontor og kunder. Hvis skattekontoret anvender denne paragrafen på hennes reiser så slår regelverket skjevt ut. Næringsdrivende som jobber med lange oppdrag kommer dårligere ut enn næringsdrivende som har mange kunder og korte oppdrag.

Videre anfører hun at diett- og bilgodtgjørelse er håndtert i henhold til råd fra revisor og skatteetaten, mens den beste og enkleste løsningen ville vært å fakturere kunder for medgått tid til kjøring og utgifter til kost. I så fall ville ikke dette vært en sak.

Hun viser også til at hun har ført kjørebok.

Tilleggsskatten

Skattepliktige anfører at kravene til tilleggsskatt ikke er oppfylt. Det er ikke gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger.

Hun viser til at skjemaene til selskapet er utfylt av revisor, og i skjemaet fremkommer både totalbeløp samt antall kilometer og antall døgn med diett. Hun hadde fått oppgitt av sin første revisor at én av fordelene med å ha virksomheten registret som aksjeselskap var skattefri diett- og bilgodtgjørelse. Hun hadde ingen grunn til å tvile på tre svært erfarne revisorer samt skatteopplysnings-telefonen.

Hun viser også til den lange saksbehandlingstiden bør føre til bortfall av tilleggsskatten.

Det foreligger iallefall ikke forsett som kreves for skjerpet tilleggsskatt, da hun ikke visste at håndteringen av diett- og bilgodtgjørelse var feil.

Saksbehandlingen

Det er også anført at det foreligger flere feil i forhold til saksbehandlingen.

Siden bilagspermene ble innlevert etter at varslene om endring slik at det var mulig å få riktig resultat må dette komme inn under frivillig retting.

Det er også vist til at saken har tatt urimelig lang tid, og at det har vært lange perioder med liten eller ingen aktivitet. Tiden som har gått står i grell kontrast til at skattekontoret anså saken som enkel.

Videre er det anført at et stort økonomisk krav sammenholdt med mye rykter og sladder over lang tid må anses som dobbelstraff.

Det er også vist til EMK artikkel 6, og hun burde blitt gjort oppmerksom på regelen om selvinkriminering, og at dette betyr at hun ikke var pliktig til å levere bilagene.

Merknadene av 21.mars 2019 til sekretariatets innstilling

Skattepliktige opplyser at hun er misfornøyd med at hun ikke har fått ytterligere utsatt klagefrist til 30.april 2016.

Det er ikke kommet nye opplysninger i merknadene til innstillingen. De fleste innsendte merknadene gjelder hovedsakelig den underliggende saken, ikke avvisningen av klagen. I forhold til klagefristen fastholder hun at den sene innsendelsen av klagen skyldes sykdom, og at hun hadde fått beskjed fra skatteopplysningstelefonen at endelig klagefrist var 1 år.

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Det følger av ligningsloven § 9-2 nr. 7 at den som skal treffe vedtak i saken skal avgjøre hvilken betydning det skal ha for klageretten om klageren ikke oppfyller vilkårene i nr. 2-6. I foreliggende sak er det klagefristen på seks uker som er oversittet. Skattepliktig leverte sin klage 11.11.2016, på dagen 1 år etter skattekontoret fattet sitt vedtak. Ved avgjørelsen av hvilken betydning fristoversittelsen skal få legges det vekt på vilkårene som fremgår av ligningsloven § 9-5 nr.7. Altså skal saksbehandler avgjøre hvorvidt klagen skal behandles på bakgrunn av spørsmålets betydning, skattepliktigs forhold, sakens opplysning og den tid som er gått. Dette er de samme vurderingskriteriene som stilles opp ved vurderingen av hvorvidt en sak skal realitetsbehandles.

Den videre drøftelsen vil således omfatte både behandling som klage og realitetsbehandling av saken.

Skattekontoret vil innledningsvis påpeke at sakens faktum er meget godt opplyst, og rettsanvendelsen på dette er forholdsvis ukomplisert. Det at saken har tatt uforholdsmessig lang tid og blitt unødvendig komplisert skyldes i all hovedsak motvilje fra skattepliktig. Forhold som innsynsrett i kemnerkontorets kontrollrutiner og andre kontrollobjekter, problemer med en rekke andre offentlige etater, brudd på taushetsplikt, foilsett fra en forelesning, lydopptak fra telefonsamtaler med skatteopplysningen m.m. har gjort en liten og ukomplisert sak til en komplisert og omfattende sak. I vurderingen av om saken skal realitetsbehandles må det ses bort fra alle de utenforliggende forholdene som strengt talt er uten betydning for saken. Det er spørsmålets betydning, skattepliktigs forhold, sakens opplysning og den tid som er gått som skal vurderes.

Forholdene som er avdekket etter bokettersynet er diett- og kjøregodtgjørelse samt fri bil. For nevnte ytelser er faktum i saken mer enn godt nok opplyst og skattekontorets vedtak er således fattet på et sikkert faktum, og på bakgrunn av sikker rett. Skattekontoret har med dette vanskelig for å se at en fornyet vurdering av saken vil føre til et annet resultat for skattepliktig. I tillegg har skattekontoret i sitt vedtak også latt tvilen komme skattepliktig til gode slik at hun uansett ikke er blitt lignet med en høyere fordel enn det hun faktisk har mottatt. Skattepliktig har videre opprettholdt sine tidligere anførsler på en rekke områder som er uten betydning for foreliggende sak, samtidig som de virker å være grunnløse. En fornyet vurdering vil således være uforholdsmessig ressurskrevende da dette er anførsler som er uten betydning for saken og besvart tidligere.

Skattepliktiges unnskyldning for den sene klagen er avslutningsvis at klagesakene fra skattekontoret har ført til depresjon, utbrenthet og søvnvansker, slik at det har vært umulig å jobbe med saken. Skattepliktig har lagt ved en legeerklæring som underbygger dette. Skattekontoret kan imidlertid ikke legge dette til grunn. Bokettersynet og kontrollen har pågått over lengre tid og skattepliktig har vært veldig delaktig under hele saksbehandlingen. Det fremkommer ingen nye opplysninger av skattepliktiges klage som tilsier at det skulle ha tatt så lang tid. Skattekontorets vedtak kunne enkelt ha blitt påklaget i tide ved at skattepliktig sendte inn en klage med de samme anførslene som i sine tidligere tilsvar. Det at hun har lagt ved 36 billag som skattekontoret allerede er i besittelse av forandrer ikke dette. Skattekontoret kan heller ikke godta at påkjenningen av et skattevedtak er grunnlag for utvidet klagefrist. En slik tilnærming ville medført at enhver skattepliktig kunne påberopt seg utvidet klagefrist. Sakens faktum eller rettsanvendelsen kan heller ikke sies å være av en så komplisert art at det er nødvendig med 1 år klageadgang.

Til slutt vil skattekontoret bemerke at skattepliktig ble gjort klart oppmerksom på ligningslovens klagefrister av skattekontoret, og på tross av dette ventet hun med å sende inn klagen til den absolutte klagefristen på 1 år.

På bakgrunn av drøftelsen ovenfor finner skattekontoret at saken verken skal behandles som klage

realitetsbehandles etter ligningsloven § 9-2 nr.7 jf. § 9-5 nr.7."

Sekretariatets vurderinger i innstilling til alminnelig avdeling

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 andre ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 andre ledd.

I redegjørelsen har skattekontoret vist til saksbehandlingsreglene i ligningsloven. Saksbehandlingsreglene i denne loven ble opphevet og erstattet av ny skatteforvaltningslov fra 1.januar 2017. Spørsmålet om en klage er innen fristen må likevel bedømmes etter regelverket på det tidspunktet klagen ble fremmet.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at klagen ikke realitetsbehandles.

Skattepliktiges klageadgang

Skattekontorets vedtak ble fattet 11.november 2015. Klagen ble sendt 11.november 2016.

En klage kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet, jf. ligningsloven § 9-2 åttende ledd. Fristen er absolutt, og det er ikke adgang til å gi utsettelse på denne fristen.

I henhold til ligningsloven § 3-7 fjerde ledd medregnes ikke den dagen fristen begynner å løpe og sekretariatet legger til grunn at dette også kommer til anvendelse ved beregning av ettårsfristen. Klagen er dermed innkommet akkurat innen den endelige ettårsfristen.

Fristen for å påklage skattekontorets vedtak var tre uker, jf. dagjeldende ligningslov § 9-2 femte ledd. I dette tilfellet var skattepliktige innrømmet utsatt klagefrist til 1.februar 2016. I og med at klagen ble innsendt 11.november 2016 er klagen innkommet etter klagefristens utløp.

Selv om klagefristen er oversittet, kan skattemyndighetene ta klagen under behandling dersom det er grunn til det under hensyn til blant annet klagerens forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning, i henhold til ligningsloven § 9-2 syvende ledd, jf. § 9-5 syvende ledd.

SKD har ved forskrift 20. mai 2009 nr. 555 gitt veiledende retningslinjer om i hvilke tilfeller et endringsspørsmål bør tas opp til realitetsbehandling.

Spørsmålets betydning

Det må vurderes hvor stor endring i skatter og avgifter som kan være aktuell. Størrelsen av denne endringen må sammenholdes med skattyters økonomiske stilling.

Totalt gjelder klagen en økning av lønnsinntekten på kr 234 457 og økning på næringsinntekten på kr 131 359, fordelt på 5 år. I tillegg er det beregnet tilleggsskatt på til sammen 45%. Skattepliktige har i denne perioden hatt alminnelig inntekt på mellom kr 218 000 og kr 392 000 i denne perioden.

En endring av disse beløpene forutsetter at skattepliktige får fullt medhold i klagen.

Dette punktet taler likevel for at klagen tas opp til behandling.

Skattepliktiges forhold

Endringer i skattyterens favør bør som hovedregel forbeholdes skattytere som har oppfylt sin opplysningsplikt.

Skattyter plikter etter ligningsloven § 4-1 å gi tilstrekkelige opplysninger til rett tid, og opptre aktsomt og lojalt. Aktsomhetskravet innebærer at skattyter i tilstrekkelig grad setter seg inn i regelverket. Selvangivelsen skal være påført alle opplysninger.

I dette tilfellet ble det oppgitt uriktige og mangelfulle opplysninger fra skattepliktige i selvangivelsene, og dette ble først avdekket av et bokettersyn. I tillegg er saken trenert fra skattepliktiges side gjennom hele saksgangen.

Dette punktet taler mot at klagen skal realitetsbehandles.

Sakens opplysning

Hvis det i en eventuell endringssak vil være vanskelig å slå fast de faktiske forhold av betydning for saken, vil det vanligvis ikke være grunn til å ta saken opp til endring i skattyterens favør. Dette gjelder særlig dersom en endringssak er arbeidskrevende for ligningsmyndighetene.

Saken er godt opplyst, da faktum er klarlagt gjennom bokettersyn fra kemnerkontoret. Det kreves derfor ikke ytterligere undersøkelser for å behandle klagen.

Det bør også legges vekt på om det vedtak som eventuelt vil bli endret, er truffet på et sviktende faktisk grunnlag. I denne saken er det ikke lagt frem noe som tilsier at saken en fattet på feil grunnlag.

Dette punktet trekker likevel i retning av realitetsbehandling.

Den tid som er gått

Med dette menes den tid som har gått siden vedtaket ble truffet. Jo lenger tid som er gått fra fristens utløp til klagen sendes, desto mindre grunn kan det være til å ta opp spørsmålet.

Det er unntaksvis at saker skal tas opp til behandling etter utløpet av klagefristen. Det er en årsak til at det er satt en frist for klageretten, og forskriften anfører at hensynet til andre arbeidsoppgaver tilsier at slike endringssaker begrenses.

Skattekontorets vedtak ble fattet ett år før klagen ble innsendt. Det har derfor gått svært lang tid. I tillegg hadde skattepliktige allerede fått innvilget utsatt klagefrist med over 2 måneder i samsvar med skattepliktiges egen anmodning.

Selv om hun har vært sykemeldt i denne perioden, kan ikke sekretariatet se at det har vært behov for ett år på å forfatte klagen.

Dette punktet taler klart mot en realitetsbehandling.

Konklusjon                                          

Etter en helhetsvurdering, med hovedvekt på den lange tiden som har gått fra fristen gikk ut til klagen ble sendt inn og skattepliktiges forhold, mener sekretariatet at saken ikke skal realitetsbehandles.

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen realitetsbehandles ikke.

Dissens i alminnelig avdeling

Nemndas medlem Åsen tok dissens.

"Sekretariatets forslag til vedtak er at klagen ikke realitetsbehandles. Jeg mener hensynene til klagerens forhold, den tid som er gått og sakens opplysning er riktig vurdert. Vedrørende sakens opplysning merker jeg meg særlig at sekretariatet mener det ikke er lagt fram noe som tilsier at skattekontorets vedtak er fattet på feil grunnlag. Jeg er enig i dette hva gjelder vedtakene om inntektsforhøyelser.

Dissensen skyldes at jeg er usikker på om hensynet til spørsmålets betydning er riktig vurdert. Jeg synes ikke innstillingen gir et godt nok bilde av klagers økonomiske stilling, og heller ikke av betydningen denne har sammenholdt med hva en realitetsbehandling av klagen kan medføre av endring i tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt, jf. någjeldende satser og eventuelle brudd etter EMK. Derfor er jeg også usikker på om helhetsvurderingen av spørsmålet om realitetsbehandling er riktig."

Sekretariatets merknader til dissensen

Dissensen er basert på at spørsmålets betydning ikke anses nok opplyst.

Slik sekretariatet ser det er det eventuelt en endring av tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt på bakgrunn av ny skatteforvaltningslov og lang saksbehandlingstid etter EMK som kan få betydning for spørsmålets betydning.

Uten realitetsbehandling må det legges til grunn at skattekontorets vedtak om tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt må fastholdes.

Skattepliktige er i skattekontorets vedtak ilagt 30% tilleggsskatt og 15% tilleggsskatt. Det ga følgende beregning av tilleggsskatten:

	2007	2008	2009	2010	2011
Unndratt beløp	42 208	78 548	60 251	53 959	47 289
30% tilleggsskatt	4 989	9 541	9 813	6 543	5 715
15% skjerpet tilleggsskatt	2 494	4 770	4 908	3 271	2 857
Totalt ilagt tilleggsskatt	7 483	14 311	14 721	9 814	8 572

I ny skatteforvaltningslov § 14-5 første ledd er normalsatsen for tilleggsskatt redusert fra 30% til 20%. Etter skatteforvaltningsloven § 14-6 tredje ledd skal skjerpet tilleggsskatt beregnes med 20% eller 40% av den skatt som er eller kunne vært unndratt. I forarbeidene, Prop.38 L (2015-2016) pkt. 20.4.2.6 fremgår det at normalsatsen for skjerpet tilleggsskatt skal settes til 20%, slik at den samlede reaksjonen blir 40%. Dette fremstår som riktig reaksjon i dette tilfellet.

Dette innebærer at totalt ilagt tilleggsskatt for alle årene ville medført en reduksjon på kr 6 099 fra kr 54 901 til kr 48 802 på bakgrunn av ny skatteforvaltningslov.

Ileggelse av tilleggsskatt er å anse som straff etter EMK, jf. Rt-2000-996 og Rt- 2010-1121. Skattepliktige som er varslet om tilleggsskatt har krav på at endelig avgjørelse skjer innen rimelig tid, jf. EMK art. 6 nr. 1. Skattekontorets redegjørelse ble mottatt av sekretariatet den 17.februar 2017. Saken lå deretter i sekretariatet til juni 2018 da det var noe korrespondanse mellom skattepliktige og sekretariatet. Siste epost fra sekretariatet før saksbehandlingen startet var datert 8.august 2018. Saksbehandlingen ble påbegynt den 2.oktober 2018. Det vil si at saken har hatt en ren liggetid hos sekretariatet på til sammen ca. 1 år og 6 måneder. Basert på rettspraksis innebærer dette at det ved realitetsbehandling ville blitt ansett som et brudd på EMK art. 6 nr. 1, og i henhold til praksis ville det medført en reduksjon på 10 prosentpoeng i ordinær tilleggsskatt. Det innebærer at dersom saken hadde vært realitetsbehandlet ville ordinær tilleggsskatt blitt redusert til 10% og skjerpet tilleggsskatt blitt satt til 20%.

Totalt ilagt tilleggsskatt for alle årene ville medført en samlet reduksjon, for både ny lov og brudd på EMK, på kr 18 300 fra kr 54 901 til kr 36 601. Sammenholdt med hennes alminnelige inntekt som hadde et snitt på ca. kr 350 000 disse årene, anser ikke sekretariatet at kr 18 300 i redusert tilleggsskatt nok til at dette momentet taler for en realitetsbehandling.

Vurderingen av realitetsbehandlingen skal uansett gjøres etter en helhetsvurdering, og sekretariatet har lagt hovedvekt på den lange tiden som har gått fra fristen gikk ut til klagen ble sendt inn og skattepliktiges forhold. Sekretariatet fastholder at saken ikke skal realitetsbehandles.

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen realitetsbehandles ikke.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 22.08.2019

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Benn Folkvord, fungerende leder

                        Anders Olsen, medlem

                        Camilla Ongre, medlem

                        Ellen Beate Lunde, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Lydfil mottatt i e-post fra skattepliktige, datert 16. august 2019 ble spilt av under møtet.

E-poster fra skattepliktige av 16. august 2019 og 21. august 2019 med vedlegg ble videresendt til nemndsmedlemmene samme dag e-postene ble mottatt i sekretariatet.

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

Klagen avvises.