Lovhenvisninger: Skatteloven § 5-1 og § 14-2, skatteforvaltningsloven

§14-3.

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin uttalelse til sekretariatet opplyst følgende om saksforholdet:

"Forhåndsutfylt beløp i skattemeldingens post 3.1.5 var kr 244 517. Beløpet tilsvarer innberettet utbytte fra A AS: kr 250 000 – skjermingsfradrag kr 5 483.

Ved levering av skattemelding korrigerte skattepliktig post 3.1.5 til kr 110 000. Korrigeringen ble ikke forklart eller begrunnet.

Skattekontoret varslet ved brev av 12.07.2019 om at inntekten ville bli økt med kr 134 517 og at tilleggsskatt ville bli vurdert ilagt. Ved vedtak av 20.09.2019 er inntekten endret i tråd med varselbrevet, og tilleggsskatt er ilagt med 10 %.

Skattepliktiges klage er datert 10.12.2019. I ny henvendelse den 22.01.2020 har hun lagt frem diverse regnskapsdokumentasjon fra A AS.

Skattekontoret har den 31.03.2020 foreslått å la klagebehandlingen utgå, og skattepliktig har fått frist til 14.04.2020 for å eventuelt protestere på dette. Skattepliktig har ikke kommet med skriftlig svar, men hun har den 30.04.2020 gitt beskjed om at hun ønsker en ny saksbehandler. Saken sendes etter dette til skatteklagenemnda for behandling."

Skattepliktiges anførsler

Skattepliktige har anført at beløpet som er rapportert som utbytte på aksjonærregisteroppgave ikke stemmer med beløp hun har mottatt.

Skattepliktiges mor styrer selskapet, og skattepliktige har ikke innsyn i selskapets konto. Skattepliktige har penger tilgode fra selskapet, og vil ikke være i stand til å betale noe skatt før utestående krav mot selskapet er mottatt.

Skattepliktige har også bedt om saken utsettes til hun har fått oversikt over selskapets disposisjoner.

Sekretariatets innstilling ble sendt på innsyn til skattepliktige den 17. juni 2020. Det er ikke kommet kommentarer til innsynet.

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Skatteplikt for aksjeutbytte

Den skattemessige tidfestingen for aksjeutbytte følger hovedregelen i skatteloven § 14-2 første ledd:

"Med mindre annet er bestemt, skal en fordel tas til inntekt i det året da fordelen tilflyter skattyteren. Fordeler som innvinnes ved overføring fra andre, tas til inntekt når skattyteren får en ubetinget rett til ytelsen."

Skattekontoret har vært i kontakt med A AS v/regnskapsfører B og fått oversendt protokoll fra generalforsamling. Her fremgår det at den 15.07.2018 ble besluttet å utdele utbytte med kr 250 000.

Regnskapsfører opplyser videre at skattepliktig fortsatt har penger til gode, dvs. at utbyttet ikke er fullt ut utbetalt.

Generalforsamlingens beslutning om å utbetale utbytte er imidlertid tilstrekkelig for å anse skatteplikten for inntrådt, jf. ovenfor. Etter vår oppfatning er derfor vedtaket korrekt.

Tilleggsskatt

Tilleggsskatten er ikke påklaget spesielt. Skattekontoret har forståelse for at skattepliktig muligens har vært i villfarelse når det gjelder reglene om skatteplikt og tidfesting. Dette er imidlertid ikke i seg selv å anse som et unnskyldelig forhold som eventuelt fritar for tilleggsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 andre ledd. Skattepliktig burde i dette tilfelle ha tatt spørsmålet opp med skattekontoret før hun korrigerte skattemeldingen, eller i det minste ha gjort oppmerksom på årsaken til korreksjonen i vedlegg til meldingen. Hun gjorde ingen av delene, og skattekontoret mener derfor at tilleggsskatten er korrekt ilagt.

Konklusjon: Vi foreslår at klagen ikke gis medhold."

I vedtak om endring har skattekontoret skrevet følgende om tilleggsskatt:

«Tilleggsskatt ilegges skattepliktige som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktige opplysninger, og opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler.

Skattekontoret må påvise med klar sannsynlighetsovervekt at opplysningene skattepliktige har gitt er uriktige eller ufullstendige, og at de uriktige eller ufullstendige opplysningene kan føre til skattemessige fordeler. Skattekontoret må også påvise størrelsen på den skattemessige fordelen med klar sannsynlighetsovervekt. Se skatteforvaltningsloven § 14-3.

Skattekontoret finner det klart sannsynlig at du har holdt skattepliktig inntekt utenfor skattemeldingen, og det grunnleggende vilkåret for bruk av tilleggsskatt er dermed oppfylt. Skattekontoret mener størrelsen på den skattemessige fordelen kan bevises med klar sannsynlighetsovervekt.

Tilleggsskatt ilegges ikke når skattepliktiges forhold anses unnskyldelig jf. skatteforvaltningsloven §14-3 annet ledd. Tilleggsskatt skal også i visse andre tilfeller unnlates, jf. skatteforvaltningsloven § 14-4.

Unnskyldelige forhold

Du har ikke anført unnskyldelige forhold, og skattekontoret finner heller ikke at det foreligger slike forhold i denne saken.

Unntak

Vi kan heller ikke se at det foreligger unntak etter § 14-4.

På bakgrunn av nevnte forhold legger skattekontoret til grunn at tilleggsskatt skal anvendes i denne saken.

Tilleggsskattens størrelse

Tilleggsskatten utgjør 20 % av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd, jf. skatteforvaltningsloven § 14-5 første ledd første punktum. Satsen er 10 % når korrekte opplysninger fremgår av aksjonærregisteroppgave innsendt av selskapet, jf. annet punktum.

Tilleggsskatt ilegges etter dette med 10 %.»

Sekretariatets vurderinger i innstilling til alminnelig avdeling

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Sekretariatet viser til vurderingene som er gjort i skattekontorets uttalelse til sekretariatet, samt i avsnittet om tilleggsskatt i skattekontorets vedtak. Disse vurderingene er gjengitt i sin helhet i denne innstillingen.

Sekretariatet slutter seg til skattekontorets vurderinger og konklusjon, og finner som skattekontoret at klagen ikke kan gis medhold.

Skatteloven § 14-2 første ledd slår fast at fordeler som innvinnes ved overføring fra andre, tas til inntekt når skattyteren får en ubetinget rett til ytelsen, og altså ikke på tidspunktet for faktisk betaling i tilfeller hvor de to datoer er ulike.

I note 1113 i Gyldendal Rettsdata, til skatteloven § 14-2 første ledd, uttaler Harald Hauge følgende om tidfesting av inntekt ved forsinket betaling:

"Avgjørende for tidfestingen etter realisasjonsprinsippet er når det oppstår en «ubetinget rett» til det aktuelle vederlag eller ytelse. Dette innebærer at forfalls- og betalingstidspunkt – herunder forskuddsbetalinger – ikke er avgjørende for tidfestingen. Det utsetter heller ikke tidfestingen at skattyter ikke mottar den aktuelle ytelse som følge av betalingsmislighold. Man er da overlatt til å kreve fradrag for tap på fordringen, jf. § 9-4, jf. § 9-3 første ledd bokstav c nr. 3."

Avgjørende i denne saken er altså at det er fattet beslutning om utdeling av utbytte. At utbyttet faktisk ikke er utbetalt i sin helhet påvirker således ikke skatteplikten, og må anses som et privatrettslig forhold mellom skattepliktige og selskapet.

Når det gjelder spørsmålet om tilleggsskatt, er sekretariatet enig med skattekontoret i at det kan bevises med klar sannsynlighetsovervekt at det er gitt ufullstendige opplysninger og at disse opplysningene kunne føre til skattemessige fordeler. Sekretariatet er også enig med skattekontoret i at størrelsen på den skattemessige fordelen kan bevises med klar sannsynlighetsovervekt. Sekretariatet viser til skattekontorets drøftelse og vurderinger på disse punktene, og slutter seg til disse.

Sekretariatet er også enig med skattekontoret i at det ikke foreligger unnskyldningsgrunner i saken. Unnskyldningsgrunner er ikke påberopt, og en eventuell anførsel om rettsvillfarelse ville etter sekretariatets syn uansett ikke ført frem. Sekretariatet er enig med skattekontoret i at skattepliktige i det minste burde gitt opplysning om årsaken da utbyttet ble strøket i skattemeldingen.

Vilkårene for tilleggsskatt er dermed oppfylt. I tråd med skatteforvaltningsloven § 14-5 første ledd første punktum skal tilleggsskatten settes til 10 % av den skattemessige fordelen som kunne vært oppnådd.

Klagen kan dermed ikke tas til følge.

Sekretariatet vil til sist bemerke at det ikke anses hensiktsmessig å innvilge skattepliktiges ønske om at saken utsettes. Rettslig fremstår saken for sekretariatet som helt klar, og sekretariatet kan ikke se at ytterligere opplysninger ville kunne føre til et annet resultat, all den tid utbyttet faktisk ble vedtatt i 2018. Sekretariatet anbefaler derfor at saken tas opp til votering når skattepliktige har hatt anledning til å kommentere sekretariatets innstilling.

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas ikke til følge.

Dissens i alminnelig avdeling

Nemndas medlem Slåtta har avgitt slikt votum:

"Uenig i sekretariatets innstilling.

Jeg er kommet til at det ikke er grunnlag for å ilegge tilleggsskatt, da jeg finner forholdet unnskyldelig.

Den skattepliktige, C, hevder med styrke at hun ikke har mottatt mer enn 110 000 kroner i utbytte i 2018. I hennes klage av 10. desember 2019 fremholder hun at styreleder har holdt tilbake informasjon og ikke gitt henne noe innsikt, og at mye midler er urettmessig holdt tilbake i selskapet.

Selv om den skattepliktige formelt er aksjonær i selskapet, tilsier faktum i saken at den skattepliktiges deltakelse i det vesentlige består i motta periodisk økonomisk støtte fra selskapet. Dette er hennes eneste inntekt i tillegg til uføretrygd.

Det må på mangel av faktum legges til grunn at dette var første gang den skattepliktige urettmessig rettet utbytte i sin skattemelding. Jeg legger derfor til grunn at den skattepliktige er en lojal skattyter som har ingen intensjoner om å unndra skatt. Lovgiver har nylig bedt skattemyndighetene legge vekt på dette momentet, og har siden 1980 påpekt at tilleggsskatt skal nyttes med forsiktighet, og særlig overfor lønnstakere og pensjonister. Den skattepliktige i denne saken er både uførepensjonist og majoritetsaksjonær, men av faktum fremgår det at aksjeeierskapet består i å motta vederlag i form av utbytte fra tid til annen.

Det er lett å si at den skattepliktige burde kontaktet skattekontoret, eller regnskapsfører, eller sjekket aksjonærregisteret, men sett hen til hennes bakgrunn og det hun hadde mottatt var det forståelig at hun bare endret skattemeldingen til det hun mente var riktig, og be om endring på den måten. Skjer lignende feil i kommende år, kan i stedet tilleggsskatt med styrke vurderes.

I denne saken har videre skattekontoret gjort en større feil enn skattepliktige. Skattekontoret sendte brev til den skattepliktige etter kontorvedtaket og foreslo at klagen burde frafalles da en ikke kan «se noen hensikt i å oversende saken til skatteklagenemnda» [...]."

Nemndas medlemmer Syversen og Østensen sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Sekretariatets vurderinger i innstilling til stor avdeling

Nemdsmedlem Slåtta har dissentert, og mener at det ikke skal ilegges tilleggsskatt i denne saken.

Sekretariatet har vurdert dissensen, og kommet til at innstillingen ikke bør endres.

Som lagt til grunn i dissensen har lovgiver flere ganger gitt føringer på at unnskyldningsgrunnene skal benyttes i større utstrekning enn tidligere. Eventuelle unnskyldningsgrunner må imidlertid uansett veies opp mot skattepliktiges undersøkelsesplikt. Uerfarenhet vil i en del tilfeller kunne utgjøre en unnskyldningsgrunn, men forholdet må vurderes konkret i den enkelte sak.

Sekretariatet har gjort en ny konkret vurdering, og kommet til at selv om skattepliktige kan anses som uerfaren og har utfordringer knyttet til innsyn i driften av selskapet, så kan forholdet likevel ikke anses unnskyldelig.

Sekretariatet har i sin vurdering særlig vektlagt at skattepliktige ikke har gitt noen forklaring eller kommentarer på forholdet i skattemeldingen, til tross for at store deler av utbyttet ble strøket. Selv om skattepliktige på dette området kan anses som uerfaren, så påhviler det uansett en undersøkelsesplikt hvis man mener at en post i skattemeldingen er feil. I praksis ligger også terskelen relativt høyt for å akseptere uerfarenhet som unnskyldningsgrunn i saker hvor inntektsposter er strøket uten ytterligere kommentar.

På denne bakgrunn er sekretariatet ikke enig i dissensen, og opprettholder innstillingen også når det kommer til tilleggsskatt.

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 20.01.2021

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Eivind Furuseth, medlem

                        May Karin Gytre, medlem

                        Aksel B. Stenhamar, medlem

                  

E-post av 13.01.2021 fra B og e-post av 19.01.2021 fra C ble videresendt nemndas medlemmer hhv. 14.01. og 19.01.2021.

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.