Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

Skatteklagenemnda

Skatteplikt ved realisasjon av bolig/leilighet

  • Publisert:
  • Avgitt: 12.12.2019
Saksnummer Stor avdeling 01 NS 156/2019

Om realisasjon av bolig/leilighet medfører skatteplikt, jf. skatteloven § 5-1 og § 9-3 (4).

Herunder fastsettelse av gevinst / tap.

 

Klagen tas delvis til følge.

Lovhenvisninger:

skatteloven § 5-1 og § 9-3 (4).

 

 

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattepliktige ervervet eiendommen i [adresse1], gnr. [...] bnr. [...], i [by1] kommune i 2001. Denne eiendommen ble solgt [dd].08.2015.

I september 2015 mottok skattepliktige brev fra Skatteetaten, hvor det ble informert om at salget var å anse som skattepliktig salg.

Skattepliktige leverte RF-1318 og beregnet gevinsten til kr 1 446 332. Det ble opplyst at eiendommen ble ervervet i 2001 og var benyttet som hele familiens fritidseiendom i hele perioden. Eiendommen har ikke vært utleid. Videre opplyste skattepliktige at eiertid og brukstid som fritidseiendom var oppfylt slik at salget ikke var skattepliktig.

I brev datert 08.12.2015 sendte skattekontoret brev om at opplysninger fra folkeregisteret viste at sønnen A hadde vært registrert bosatt i boligen fra 2008 til 2014. Videre ble det orientert om at fritidseiendom er en fast eiendom med bygning som hovedsakelig brukes til fritidsformål av eieren og/eller av andre. Brukes eiendommen til annet enn fritidsformål deler av året, er det avgjørende om eiendommen etter en helhetsvurdering fremstår som fritidsbolig. Siden eiendommen har vært utleid størsteparten av eiertiden, vil den derfor ha karakter som utleiebolig og ikke som fritidsbolig. Etter dette opplyste skattekontoret at gevinsten på kr 1 446 332 ville være forhåndsutfylt på selvangivelsen for 2015. Eventuelle korrigeringer måtte gjøres ved innlevering av selvangivelsen.

Skattepliktige endret gevinsten til kr 0 ved levering av selvangivelsen. Han opplyste at boligen ikke på noen måte hadde vært utleid. Boligen hadde vært brukt som hytte/fritidsbolig for hele familien. A hadde oppført [adresse1] som adresse i forbindelse med jobb ved B. Jobben hans innebar enkelte vakter, der han måtte være tilgjengelig innen en time. Dette måtte han dokumentere med folkeregistrert adresse i [by1] overfor sin arbeidsgiver. Dette var et krav fra arbeidsgiver da han fikk jobben. Derfor fikk han overnatte der de gangene han hadde vakt. Dette anså ikke skattepliktige som utleie.

Da skattepliktige fikk skatteoppgjøret for 2015 var gevinsten satt til kr 0.

I brev datert 06.01.2017 varslet skattekontoret om at ligningen ville bli tatt opp til endring ved at gevinsten på kr 1 446 332 ved salg av eiendom i [adresse1], ville bli tillagt inntekten for 2015. Det ble vist til folkeregisteret som viste at sønnen A hadde vært registrert bosatt i boligen fra 16.11.2008 til 29.05.2014, og hans samboer C som hadde vært bosatt i boligen fra 23.09.2008 til 29.05.2014. Skattekontoret hadde ikke opplysninger som viste at de hadde hatt annen bolig i dette tidsrommet. Siden boligen hadde vært brukt av andre enn eier som fast bolig i flere år, gjelder ikke reglene for salg av fritidsbolig.

I svarbrev datert 20.01.2017 opplyser skattepliktige at familien har benyttet leiligheten i [by1] som en hytte i byen som fristed i forbindelse med jobb, andre aktiviteter, sykdom og rekreasjon. Skattepliktige lot sønnen ha sin adresse der i forbindelse med jobb, dette på grunn av krav fra arbeidsgiver. At sønnens samboer hadde sin adresse der var en overraskelse. Begge to kom flyttende fra [by2] og hun hadde et av og på forhold til sønnen. Hun var tidvis mye hjemme hos sine foreldre og innlagt for behandling i [fylke1], og har ikke skiftet adresse når hun flyttet. Videre opplyste skattepliktige at leiligheten ble brukt til avslapping og ved diverse undersøkelser og behandlinger i [by1]. Skattepliktige opplyste at leiligheten har blitt pusset opp for kr 338 499 i 2014-2015.

I vedtak datert 13.02.2017 endret skattekontoret ligningen ved at gevinst ved salg av bolig ble endret fra kr 0 til kr 1 446 332. Det ble vist til skatteloven § 5-1 (2) at gevinst ved realisasjon av formuesobjekt er skattepliktig inntekt. I § 9-3 (3) [4] er det gitt unntaksregler som bestemmer at gevinsten er skattefri når eieren har brukt eiendommen som fritidsbolig i minst fem av de siste åtte årene før salget, og salget finner sted aller avtales mer enn fem år etter kjøpet. Med fritidseiendom forstås en fast eiendom med bygning som hovedsakelig brukes til fritidsformål av eieren og/eller av andre. Brukes eiendommen også til andre formål av eieren og/eller andre, kan det lett medføre at eiendommen mister sin karakter av å være fritidseiendom. Skattekontoret la til grunn at leiligheten ikke fylte kravet til fritidsbolig fordi sønnen og hans samboer i følge folkeregisteret var registrert bosatt i leiligheten. Paret kom flyttende til [by1] i 2008, og flyttet sammen fra leiligheten til ny felles adresse i 2014. Det kom ikke frem opplysninger om at de hadde en annen bolig i denne perioden.

Skattepliktige klaget 18.03.2017 på skattekontorets vedtak. Han opplyste at leiligheten hadde hatt en oppgradering på kr 338 499.

I brev datert 29.03.2017 anmodet skattekontoret om tilleggsopplysninger i forbindelse med klagen. Skattekontoret forklarte skillet mellom vedlikehold og påkostning, og ba skattepliktige forklare hvilket arbeid som var gjort i leiligheten og vurdere skillet mellom vedlikehold og påkostning.

Skattepliktige forklarte i brev datert 04.04.2017 hva som var gjort i leiligheten.

Den 01.07.2018 sendte skattepliktige inn kvitteringer uten noe oppsett og uten nærmere forklaringer.

Redegjørelsen er utsendt til innsyn 16.08.2018.

Den 07.09.2018 kom skattepliktige med tilsvar på redegjørelsen.

Skattedirektoratet er klageinstans for klager der den samlede skattemessige virkningen av det som er påklaget er under kr 25 000, jf. skatteloven § 17-4. Redegjørelsen ble derfor oversendt til Skattedirektoratet.

Skattedirektoratet sendte redegjørelsen tilbake med opplysning om at en påstand i klagen datert 18.03.2017, ikke var behandlet. Skattepliktige mener salget er skattefritt fordi boligen har vært brukt som fritidsbolig. Skattekontoret har behandlet klagen på nytt.

Siden den skattemessige virkningen er over kr 25 000 ved vurdering av om gevinsten er skattefri eller skattepliktig, er redegjørelsen oversendt til skatteklagenemnda."

Skattekontorets redegjørelse ble oversendt sekretariatet den 2. november 2018.

Sekretariatets innstilling ble sendt den skattepliktige til partsinnsyn den 24. september 2019. Den skattepliktige har sendt inn merknader til innstillingen datert 6. oktober 2019.

Den 5. november 2019 har saken vært til votering i alminnelig avdeling, og en av medlemmene har kommet med dissens.  

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Skattepliktige er uenig i at salget er skattepliktig, for han og familien har brukt den som fritidsbolig.

Skattepliktige presiserer at sønnen hadde adresse i [adresse1] på grunn av hans vaktordning ved B.

Pengene han fikk for salget gikk med til å nedbetale lån og restaurering av et gammelt hus som hans kone tok over fra sin mor. Han forklarer at han ikke har hatt fortjeneste på den solgte leiligheten fordi han har betalt til borettslaget D (ca. kr 530 000 på 15 år) og foretatt en oppgradering på kr 338 499 det siste året.

Skattepliktige opplyser at han har vanskeligheter med å betale skatten på gevinsten, og om gevinsten ble halvert ville det vært en lettelse for han.

Sammen med klagen ligger en presisering fra sønnen A:

I november 2008 flyttet han og C (samboer) fra [by2]. De solgte leiligheten i [by2] med et betydelig tap. På grunn av den økonomiske stillingen fikk de ikke innvilget lån fra bank til å kjøpe leilighet i [by1]. På grunn av hans jobbsituasjon og Cs helsesituasjon mente de det var smartest og mest praktisk å melde flytting til [by1] til folkeregisteret. De benyttet seg derfor av adressen til sine foreldre for å ha papirene i orden, uten å forhøre seg med foreldrene om dette. På grunn av dårlig økonomi oppholdt han seg mye hjemme hos sine foreldre i [sted1] og sin søster i [by1], dette for å spare utgifter til hus og mat. C var i lengre perioder i behandling for sin sykdom på sykehus og forholdet var på den tiden litt av og på. I april 2014 kjøpte de et hus i [sted2] og flyttet inn der. A sier ikke at de ikke benyttet seg av å bruke leiligheten i perioder, for de hadde på lik linje med sine foreldre og søsken nøkkel til leiligheten. Han mener det er vanskelig å gjøre et overslag og bevise hvor han hadde sin overveiende døgnhvile gjennom disse årene, for han var mye rundt omkring. Hans påstand er at han oppholdt seg like mye i [sted1] som i [adresse1]. Han synes det blir urimelig å straffe foreldrene for en avgjørelse gjort av han og C. Hans foreldre har vært rause når de har delt sitt feriested i [by1] med sine barn, på lik linje som de har delt sitt nye feriested i [sted3]. A bekrefter at leiligheten i [adresse1] hele tiden ble brukt som feriested for foreldrene med familie.

I tilsvar på skattekontorets anmodning om tilleggsopplysninger på kostnaden på kr 338 499, forklarer skattepliktige oppgraderingen slik med cirkatall:

Kjøkken

Kr 117 000

Ny kjøkkeninnredning, flis på gulv, listverk og utforinger, strie på vegg pluss maling på vegg/tak

Stue

Kr 39 000

Oppgradert fra malte vegger til nye MDF-plater kostemalt hvit, lister og utforinger, malt tak, ny dør med glassfelt fra gang til stue.

To soverom

Kr 44 000

Nye gulv, MDF-plater på vegg, rev ned de gamle (fastmonterte) satte inn nye skap, lister og utforinger, maling av tak.

Gang

Kr 7 500

Nytt gulv, MDF-plater på vegg, lister og utforinger, malt tak

Bad/vaskerom

Kr 33 300

Nye flis på gulv, nye baderomspanel flismønster på vegg, byttet ut badekar til nytt dusjhjørne, ny baderomsinnredning, malt tak. Ny varmtvannsbereder på vaskerom, nytt garderobeskap, maling av vegger og tak, ny dør.

WC

Kr 3 000

Nytt fliselagt gulv, nytt klosett, malte vegger og tak

 

Kr 243 800

 

 

Videre betalte han meglerprovisjon med kr 99 000.

Fra kr 338 499 trekker han fra kr 4 700 da det i tidligere oppsett har blitt med en elektrisk peisovn. Denne tok de med seg da de flyttet. Totalbeløpet blir da kr 333 799.

Skattepliktige har ikke systematisert kvitteringene som ble innsendt 01.07.2018, eller forklart hvilke rom kostnadene knytter seg til. Summen av kvitteringene er ca. 222 000.

I tilsvar til redegjørelsen som var sendt til innsyn, bemerker skattepliktige at han er uenig i skattekontorets vurdering av fordeling mellom vedlikehold og påkostning. Han opplyser at han de siste fem årene har oppgradert leiligheten til en høyere standard og spesielt det siste året 2015."

Den skattepliktige skriver i sine merknader til innstillingen at han er uenig med sekretariatets vurdering mellom vedlikehold og oppgradering, uten at han kommer nærmere inn på hva han er uenig i. Han forklarer også at han i samråd med megler besluttet å oppgradere leiligheten før salget, og viser til tidligere oppsett med fordeling av kostnader mellom de ulike rommene.

Den skattepliktige opplyser at han hele tiden har anslått dette som en fritidsbolig. Etter å ha snakket med en saksbehandler på det lokale skattekontoret, fikk han opplyst at siden han oppfylt de krav for fritidsbolig med eierskap og bruk, var det ikke nødvendig med opplysninger om våre utgifter i forbindelse med oppussingen.

Den skattepliktige mener fremdeles at ettersom de eide leiligheten så hadde de lov til at deres barn fikk bruke den ved behov. Samtidig som den skattepliktige og hans ektefelle også benyttet den til helger og ferier.

Sammen med merknader til innstillingen ble det sendt inn bilder etter oppgraderingen i 2015.

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Skattepliktiges klageadgang følger av skatteforvaltningsloven § 13-1 (1). Klagefristen er seks uker, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 (1). Klagen er fremkommet innen fristen, og tas under behandling.

Skattepliktige klager på at gevinsten ved salg av leiligheten i [adresse1] blir skattepliktig inntekt. Han mener den har blitt brukt som fritidsbolig, og at kravet til eier- og brukstiden er oppfylt. Hvis det ikke blir sett på som skattefritt salg av fritidsbolig, krever han fradrag for oppgraderingen.

Gevinst ved salg av formuesobjekter utenfor næring er i utgangspunktet skattepliktig etter skatteloven § 5-1 annet ledd. I § 9-3 (3) [4] er det gitt unntaksregel som bestemmer at gevinsten ved salg av fritidseiendom er skattefri når:

  • Eieren har brukt eiendommen som egen fritidsbolig i minst fem av de siste åtte årene før salget, og
  • Salget finner sted eller avtales mer enn fem år etter kjøpet, og mer enn fem år etter at eiendommen ble tatt i bruk, eller var oppført i følge ferdigattest.

Med fritidseiendom forstås en fast eiendom med bygning, som hovedsakelig brukes til fritidsformål av eieren og/eller av andre. Brukes eiendommen også til andre formål av eieren og/eller andre, kan det lett medføre at eiendommen mister sin karakter av å være fritidseiendom.

Etter opplysninger skattekontoret har fyller ikke leiligheten ovenfor nevnte krav til fritidsbolig. Sønnen og samboeren har ifølge folkeregisteret vært bosatt der i perioden 2008 til 2014. Skattekontoret kan ikke se at dette kun har vært for å ha registrert adresse i [by1]. Paret kom flyttende til [by1] i 2008, og flyttet sammen fra leiligheten til ny felles adresse i 2014. Det er ikke fremkommet opplysninger som viser at de har hatt annen bolig i denne perioden. Sønnen forklarer at det er vanskelig å gjøre at anslag og bevise hvor han hadde sin overveiende døgnhvile gjennom disse årene, for han var mye rundt omkring. Hans påstand er at han har oppholdt seg like mye hos foreldrene i [sted1] som i [adresse1]. Siden sønnen har hatt arbeid i [by1], legger skattekontoret til grunn at det er mest sannsynlig at han har hatt overveiende døgnhvile i [by1].

Etter dette legger skattekontoret til grunn at leiligheten har mistet sin karakter av å være fritidseiendom den perioden sønnen har brukt leiligheten som fast bolig. Leiligheten har ikke vært brukt som fritidsbolig i minst fem av de siste åtte årene før salget, og gevinst ved realisasjon blir skattepliktig.

Gevinst ved salg av bolig fremkommer som differanse mellom utgangsverdi og inngangsverdi.

Inngangsverdien er kjøpesum, kjøpskostnader og eventuell senere påkostninger.

Utgangsverdien er salgssum minus salgskostnader.

Skattepliktige har opplyst at det er foretatt en oppgradering med kr 338 499. I brev datert 04.04.2017 forklarer han hva som er gjort, men har ikke gitt opplysninger om hvordan leiligheten var tidligere slik han ble anmodet om i brev fra skattekontoret datert 29.03.2017. Han har heller ikke foretatt/vurdert fordeling mellom vedlikehold og påkostning. Han har forklart oppgraderinger på ca. kr 243 800, og i tillegg kom meglerkostnader på kr 99 000.

Skattekontoret legger til grunn at oppgraderingen er både vedlikehold og påkostning. Siden skattepliktige ikke har foretatt en slik fordeling, vil skattekontoret fastsette en fordeling ved skjønn til kr 121 900 som vedlikehold og kr 121 900 som påkostning, jf. skatteforvaltningsloven § 12-2.

Skattepliktig har ettersendt kvitteringer, men siden han ikke har forklart nærmere om arbeidet som knytter seg til kostandene, finner ikke skattekontoret grunnlag for å endre tidligere skjønn.

I beregnet gevinst på kr 1 446 332 er det tatt hensyn til meglerkostnader på kr 99 068. Etter dette mener skattekontoret at tidligere gevinst kan reduseres med påkostninger på kr 121 900.

Konklusjon:

Det gis delvis medhold i klagen ved at skattepliktig gevinst i post 2.8.4 reduseres fra kr 1 446 332 til kr 1 324 432."

 

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Klagen er sendt 18. mars 2017. Klagen anses rettidig og oppfyller de innholdsmessige krav som stilles til en klage.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, har gjennomgått saken og innstiller på at den skattepliktiges klage tas delvis til følge.

Det er uomtvistet at det har skjedd en realisasjon av eiendommen i [adresse1] i [by1].

Spørsmålet i saken er om den skattepliktige kommer inn under skattefritaket i skatteloven § 9-3 fjerde ledd slik at gevinst ikke er skattepliktig og tap ikke er fradragsberettiget. Det er uomtvistet at kravet til eiertid er oppfylt. Spørsmålet er om den skattepliktige har oppfylt vilkåret om å ha "brukt eiendommen som sin egen fritidsbolig".

I forarbeidene til bestemmelsen i skatteloven av 1911 som er videreført i skatteloven § 9-3 ble det bl.a. framholdt følgende om vilkåret om bruk som fritidsbolig:

"Det avgjørende vil være om eiendommen etter en helhetsvurdering fremstår som eierens egen fritidsbolig. Departementet forutsetter at man ikke skal ta hensyn til sporadisk utleie dersom eiendommen for øvrig brukes som normalt for fritidsboliger. Der eiendommen delvis leies ut til fast bolig, eller delvis brukes til andre formål, vil den lett miste sitt preg av å være en egentlig fritidsbolig. Spesielt gjelder dette hvis den øvrige bruk er mer intens, slik utleiebruk som fast bolig normalt vil være."

Det er opplyst at eiendommen var benyttet som hele familiens fritidseiendom i hele eier perioden. Det er ikke redegjort nærmere for omfanget av denne bruken.

Det stilles ikke særlig høye krav til brukens intensitet for at en eiendom skal kunne anses brukt som fritidsbolig. I forarbeidene er det bl.a. lagt til grunn at selv om det er vanskelig å bruke en fritidseiendom på grunn av sykdom "i noenlunde normalt omfang" så antar departementet at dette likevel ikke vil frata den karakteren av fritidseiendom. Dette gjelder imidlertid bare i den utstrekning bruken "ikke går over til annen bruk som er dominerende".

Selv om eiendommen i utgangspunktet kunne vært benyttet i tilstrekkelig grad til fritidsbruk, mener sekretariatet at skattefritaket i § 9-3 fjerde ledd likevel ikke kommer til anvendelse dersom annen bruk av eiendommen gjør at eiendommen mister sitt preg av å være den skattepliktiges fritidsbolig. Særlig vil det være tilfelle dersom annen bruk er mer intens eller mest dominerende. Den vil da miste sin karakter av å være en fritidseiendom.

I saken her er spørsmålet om sønnens bruk av boligen som egen bolig medfører at den ikke lenger har karakter av å være den skattepliktiges fritidseiendom. Det framgår av forarbeidene at det ikke skal tas hensyn til sporadisk utleie. Spørsmålet er om den skattepliktiges utleieaktivitet kan anses å være sporadisk, eller om den har et slikt omfang at den dermed har medført at boligen har mistet sin karakter av å være den skattepliktiges fritidseiendom. Boligen har ikke vært utleid, men sønnens bruk vil bli vurdert tilsvarende.

Den skattepliktige har ikke anslått hvor mye sønnen og samboeren faktisk har benyttet boligen. Han har heller ikke anslått hvor mye den er benyttet som fritidsbolig.

Sekretariatet er enig med skattekontoret i at det ikke er sannsynlig at sønnen og samboeren har bodd andre steder enn på den folkeregistrert adressen, og at denne registeringen kun har vært proforma.

Sønnen har hatt full jobb ved B i [by1] siden han meldte flytting til boligen. Det er opplyst at det bare skal være i forbindelse med vakter at han har bodd i boligen, og ellers har han bodd andre steder. Deriblant hjemme hos foreldrene.

Samboeren har hatt jobb i E i mange år. Det er opplyst at hun tidvis var mye hjemme hos sine foreldre og innlagt for behandling i [fylke1]. Vi bemerker at avstanden fra foreldrene sin bolig til hennes arbeid er 94 km, og avstanden fra [adresse1] til hennes arbeid er 6,6 km. Vi legger derfor til grunn at det er mest sannsynlig at hun har bodd i [adresse1]i den tiden hun har arbeidet.

Vi finner det også mest sannsynlig at sønnen har bodd i denne boligen, som medfører betraktelig kortere reisevei til hans arbeid. Ikke bare når han har hatt vakt.

Sekretariatet mener at sønnens bruk av eiendommen til egen bolig framstår som den dominerende bruken og at boligen etter en helhetsvurdering har mistet sin karakter av å være fritidseiendom slik at vilkåret for skattefritak etter § 9-3 (4) ikke er oppfylt.

Gevinstberegning

I beregnet gevinst på kr 1 446 332 som er tatt med på skatteoppgjøret er det tatt hensyn til meglerkostnader på kr 99 068. Sekretariatet anser ikke dette for å være omtvistet. Det som er påklaget vedrørende gevinstberegningen er nye opplysninger om oppgradering i eiertiden. Skattepliktige har opplyst at det er foretatt en oppgradering med kr 338 499. Som skattekontoret anfører har ikke den skattepliktige foretatt noen fordeling mellom vedlikehold og påkostning. Bortsett fra å ha forklart at oppgradering er på ca. 243 800 og meglerkostnader er på kr 99 000.

Sekretariatet er enig med skattekontoret i at det kan legges til grunn at oppgraderingen er både vedlikehold og påkostning. Vi er derimot ikke enig i den skjønnsmessige fordelingen skattekontoret har gjort.

Ny kjøkkeninnredning, baderomsinnredning, skap og varmtvannsbereder vil være vedlikehold. Det samme er det etter vår mening for maling av vegger og tak. Nye fliser, MDF plater og nytt dusj hjørne kan for en del av kostnaden representere en standardheving. Det som utgjør standardheving vil anses for å være påkostning. Sekretariatet vil skjønnsmessige fastsette påkostningen til å være kr 32 000.

Det innstilles derfor på å redusere den skattepliktige gevinsten med kr 32 000 fra kr 1 446 332 til kr 1 414 332.

Av den skattepliktiges merknader til innstillingen fremkommer det at han er uenig i sekretariatets vurdering av hva som er vedlikehold og hva som er påkostning uten at det fremkommer konkret hva han er uenig i. Det er derfor vanskelig å ta stillingen til dette og sekretariatet finner ingen grunn til å foreta noen endringer i forhold til vår vurdering.

Når det gjelder bruken av boligen, fastholder den skattepliktige at han og ektefellen har brukt den som fritidsbolig, og de må ha lov til å la barna bruke den ved behov. Sekretariatet konstaterer at det ikke er kommet inn opplysninger som sier noe mer om bruken. Hverken om den skattepliktiges fritidsbruk, eller sønnen og samboerens ordinære bruk. Sekretariatet fastholder derfor vår innstilling hvor det fremkommer at sønnen og samboerens bruk som egen bolig fremstår som den dominerende bruken. og at boligen etter en helhetsvurdering har mistet sin karakter av å være fritidseiendom slik at vilkåret for skattefritak etter § 9-3 (4) ikke er oppfylt.

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas delvis til følge.

Alminnelig inntekt reduseres med kr 32 000 fra kr 1 767 325 til kr 1 735 325.

 

Dissens i alminnelig avdeling

Skatteklagenemndas medlem Ingfrid Oddveig Tveit har i alminnelig avdeling dissentert. Fra dissensen siteres:

Nemndas medlem Tveit har avgitt slikt votum:

Uenig i sekretariatets innstilling.

Innstillingen legger til grunn et svært beskjedent beløp som påkostning på angjeldende eiendom. Beløpets størrelse er heller ikke særlig begrunnet i innstillingen. Ved istandsetting av bolig vil det regelmessig både dreie seg om vedlikehold i skatterettslig forstand og påkostning. Det synes naturlig her å heve beløpet til påkostning skjønnsmessig noe slik at halvparten av de oppgitte kr 243 000 anses som påkostning, mao. kr 121 500.

 

Nemndas medlemmer Folkvord og Haugland sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Saken skal behandles i stor avdeling på grunn av dissens.

 

Sekretariatets merknader til dissensen

Som nevnt har den skattepliktige ikke foretatt noen fordeling mellom vedlikehold og påkostning.

I merknadene til partsinnsynet har han bare tillagt at han ikke er enig i vurderingen som er fremkommet i innstillingen, uten å si noe om hva han er uenig i.

Dette er en bolig fra 1965 som etter meglerens utsagn trenger oppgradering.

Sekretariatet fastholder at ny kjøkkeninnredning, baderomsinnredning, skap og varmtvannsbereder vil være vedlikehold. Dette er arbeid som etter sekretariatets mening opprettholder den standarden som opprinnelig var.

Det som etter vår mening vil medføre en standardheving, vil som nevnt være nye fliser, MDF-plater og nytt dusj hjørne. Vårt skjønn på kr 32 000 baserer seg på innsendte kvitteringer den 1. juli 2018 som gjelder i den perioden den skattepliktige har opplyst at oppgraderingen har foregått. (Mars – juli 2015). Det foreligger ikke kvittering for kjøp av dusjhjørne, men det fremkommer tydelig på innsendt bilde at dette er byttet. Ved å legge til grunn en kostnad på kr 6 000 for dusj hjørnet og en liten diversepost, kommer vi frem til kr 32 000 som sekretariatet har lagt til grunn.

 

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas delvis til følge.

Alminnelig inntekt reduseres med kr 32 000 fra kr 1 767 325 til kr 1 735 325.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 12.12.2019


Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Tine Kristiansen, medlem

                        Ingebjørg Vamråk, medlem

                        Ole Gjølberg, medlem     

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

 

Klagen tas delvis til følge. Alminnelig inntekt reduseres med kr 32 000 fra kr 1 767 325 til kr 1 735 325.