Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

Skatteklagenemnda

Skattlegging av dansk kapitalpensjon og spørsmål om kreditfradrag for avgift betalt til Danmark

  • Publisert:
  • Avgitt: 13.11.2019
Saksnummer Stor avdeling 01 NS 143/2019

Saken gjelder anmodning om endring av tidligere vedtak i Skatteklagenemnda som følge av en uttalelse fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen i sak der den skattepliktige er part, jf. skatteforvaltningsloven § 13-9 annet ledd.

Sentralt i saken er skattemessig behandling av utbetaling fra dansk kapitalpensjon. Videre gjelder saken fradrag for avgift betalt til Danmark på utbetalingen, herunder om avgiften gir rett til inntektsfradrag etter skatteloven § 6-15 eller kreditfradrag etter skatteloven § 16-20 eller den nordiske skatteavtalen artikkel 25 (5) a) 1).

Omtvistet beløp er:

Personinntekt kr 3 316 679

Alminnelig inntekt kr 2 269 589

Kreditfradrag kr 1 047 090

Lovhenvisninger:.Skatteforvaltningsloven § 13-9, Skatteloven §§ 5-1, 5-40, 6-15, 16-20.

Saksforholdet

Skatteetaten har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Den skattepliktige er personlig skattyter. Han innvandret fra Danmark i 1997 og har skatteplikt som bosatt etter skatteloven § 2-1.

Den ordinære ligningsbehandlingen

I selvangivelse 2014 for lønnstakere og pensjonister opplyste den skattepliktige om utbetaling fra en dansk kapitalpensjon i [...]. Den skattepliktige anførte at han var usikker på om utbetalingen skulle behandles som pensjon eller kapitalinntekt. Det var betalt en avgift på kroner 1 047 090 etter den danske pensionsbeskatningsloven ved utbetalingen, og det ble krevd kreditfradrag i norsk skatt for avgiften.

Skattekontoret varslet i brev datert 23.09.2015 om at kapitalpensjonen skulle skattlegges som pensjonsinntekt. Det ble varslet om at avgiften etter den danske pensionsbeskatningsloven ikke ga rett til kreditfradrag i norsk skatt, men at det ville bli innrømmet et inntektsfradrag etter skatteloven § 6-15 for den betalte avgiften.

Ved ligningen ble utbetalingen fra kapitalpensjonen beskattet som pensjonsinntekt med kroner 3 316 679. Det ble innrømmet et inntektsfradrag etter skatteloven § 6-15 på kroner 1 047 090.

Klagebehandlingen

Den skattepliktige klaget på at det ikke ble innrømmet kreditfradrag for den betalte avgiften. Klassifiseringen av utbetalingen som pensjonsinntekt ble ikke påklaget. I vedtak av 3. februar 2016 kom skattekontoret til at det ikke var grunnlag for kreditfradrag etter skatteloven § 16-20. Det ble lagt vekt på at danske skattemyndigheter ikke anså avgiften som en inntektsskatt. Ligningen ble fastholdt.

Vedtak som ikke innrømmet kreditfradrag ble påklaget til skatteklagenemnda. I vedtak av 24. juni 2016 fasthold skatteklagenemnda ligningen.

Etter skatteklagenemndas behandling er status at den skattepliktige er lignet for utbetalingen fra kapitalpensjonen som pensjonsinntekt og det er gitt inntektsfradrag etter skatteloven § 6-15 for avgiften som er betalt i Danmark ved utbetalingen.

[...]"

Den skattepliktige bragte saken inn for Sivilombudsmannen i brev av 29. mars 2017. Sivilombudsmannen fant grunn til å undersøke saken nærmere og sendte brev til Skattedirektoratet 12. mai 2017. Sivilombudsmannen ba Skattedirektoratet redegjøre for sitt syn på hvilke regler/kriterier som skal legges til grunn ved vurdering av om en betaling til en fremmed stat er å anse som en "inntektsskatt" i relasjon til skatteloven § 16-20.

Skattedirektoratet besvarte henvendelsen i brev av 30. juni 2017. I sin redegjørelse fant Skattedirektoratet grunn til å gå inn på selve klassifiseringen av inntekten, i tillegg til spørsmålet om kreditfradrag. Skattedirektoratet kom til at inntekten ikke kunne anses som pensjonsinntekt i skattelovens forstand, men at inntekten heller måtte vurderes etter skattelovens bestemmelser om kapitalinntekt. En endring av den skattemessige klassifiseringen av inntekten vil også få følger for vurderingen av kreditfradrag.

Sivilombudsmannen gav uttalelse i saken 3. november 2017. På bakgrunn av Skattedirektoratets redegjørelse mente Sivilombudsmannen at skatteklagenemndas vedtak 24. juni 2016 bygget på en uriktig rettsanvendelse og at det var grunnlag for omgjøring etter skatteforvaltningsloven § 13-9.

Skattekontorets redegjørelse og sakens dokumenter ble mottatt hos sekretariatet for Skatteklagenemnda 10. mai 2019. Sekretariatets innstilling ble sendt på partsinnsyn til den skattepliktige 19. september 2019. Den skattepliktige har gjennom sin prosessfullmektig sendt merknader til innstillingen 24. september 2019.

Saken ble behandlet i alminnelig avdeling 17. oktober 2019. Ett nemndsmedlem dissenterte og saken skal derfor behandles i stor avdeling.

Skattepliktiges anførsler

Skattepliktige har bedt om omgjøring av tidligere vedtak i tråd med Sivilombudsmannen uttalelse.

Skattepliktige har sendt inn merknader til sekretariatets innstilling til vedtak og er uenig i konklusjonen.

Den skattepliktige mener at skatteklagenemndas vedtak må gå ut på ligningen for 2014 skal oppheves og at det ved ny ligning skal legges til grunn at

 - personinntekt skal nedsettes med kr 3 316 679 og,

 - alminnelig inntekt skal nedsettes med kr 2 269 589

Den skattepliktige viser til at Sivilombudsmannen og Skattedirektoratet har avgjort at inntekten fra Danmark ikke er skattepliktig som pensjonsinntekt, og det er ikke grunnlag for noen beskatning av midlene i ordningen utover eventuell løpende avkastning og realiserte kapitalgevinster. Den skattepliktige mener at dersom det er aktuelt med en annen beskatning av kapitalpensjonen enn beskatning som pensjonsinntekt, så må skattekontoret eventuelt reise ny endringssak etter de alminnelige reglene i skatteforvaltningsloven § 12-1, slik at dette behandles som en ny og helt separat sak.

Den skattepliktige viser til at ovennevnte konklusjon ble lagt til grunn i skattekontorets redegjørelse til sekretariatet av 10. mai i år.

Den skattepliktige trekker også frem at den totalt sett lange saksbehandlingstiden taler mot den prosessen som sekretariatet nå skisserer. Dersom saken oversendes til skattekontoret for ny behandling uten forutgående opphevelse av ligningen for 2014, vil dette medføre ytterligere og uakseptabel forlenget saksbehandlingstid, samt at det vil pådras ytterligere rentekostnader og utgifter til juridisk bistand.

En fullstendig kopi av skattepliktiges merknader er tatt inn som vedlegg til innstillingen.

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har i sin redegjørelse kommet til at inntekten ikke kan skattlegges som pensjonsinntekt etter skatteloven § 5-1 første ledd, jf. § 5-40. Skattekontoret mener imidlertid at det er grunnlag for beskatning etter andre bestemmelser.

Skattekontoret har i redegjørelsen foreslått at likningen for 2014 endres hva gjelder punktet om pensjonsinntekt og punktet om fradrag i alminnelig inntekt for avgiften som ble betalt til Danmark. Konkret innebærer dette at personinntekt reduseres med kr 3 316 679. Beløpet tilsvarer utbetalingen den skattepliktige mottok fra kapitalpensjonen i 2014. Videre innebærer det at alminnelig inntekt reduseres med kr 2 269 589. Dette beløpet tilsvarer utbetalingen på kr 3 316 679 minus fradraget i alminnelig inntekt på kr 1 047 090.

Skattekontoret mener at spørsmålet om fastsetting av kapitalinntekter/-gevinster etter eventuelle andre bestemmelser i skatteloven bør behandles av skattekontoret i en egen sak for å sikre to-instans behandling.

Sekretariatets vurderinger i innstilling til alminnelig avdeling

Konklusjon

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges anmodning om omgjøring tas til følge ved at tidligere vedtak oppheves og at saken oversendes til skattekontoret for ny behandling.

Endringsadgang

Med hjemmel i skatteforvaltningslovens § 13-9 annet ledd kan Skatteklagenemnda uavhengig av fristene i kapittel 12 endre sin skattefastsetting som følge av en uttalelse fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen i sak der den skattepliktige er part.

Skatteklagenemndas omgjøringsadgang etter denne bestemmelsen gjelder også nemndsvedtak fra de nemndene som den har erstattet.

I herværende sak foreligger uttalelse fra Sivilombudsmannen som direkte gjelder Skatteklagenemndas vedtak av 24. juni 2016 og hvor den skattepliktige er part. Sekretariatet finner derfor at det er endringsadgang etter skatteforvaltningsloven.

Vurdering

I vedtak av 24. juni 2016 kom Skatteklagenemnda frem til at den skattepliktige ikke hadde krav på kreditfradrag i norsk skatt for avgift betalt til Danmark. Avgiften som den skattepliktige hadde betalt i Danmark ble innrømmet som fradrag i alminnelig inntekt ved den norske ligningen i medhold av skatteloven § 6-15.

Skatteklagenemndas vedtak hvilte på den forutsetning at den danske inntekten skulle skattlegges som pensjonsinntekt etter skatteloven § 5-1 første ledd, jf. § 5-40. Klassifiseringen av inntekten var imidlertid ikke problematisert eller særskilt vurdert.

I sitt brev til Sivilombudsmannen av 30. juni 2017 trekker Skattedirektoratet i tvil den skattemessige klassifiseringen av inntekten.

Skattedirektoratet skriver blant annet:

"Det fremgår av den juridiske veiledningen fra Skat i Danmark at en kapitalpensjonsordning er en ordning som gir den berettigede rett til å få utbetalt det oppsparte beløp som en engangssum.

[...]

Begrepet "pensjon" er ikke definert i skatteloven, men med pensjon forstås vanligvis ytelser som erstatter et inntektsbortfall, som utbetales som periodiske ytelser og som ofte er vederlag for tidligere arbeidsinnsats. Det fremgår av Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) punkt 17.1.1 at en slik forståelse også skal legges til grunn etter skatteloven.

[...]

Slik Skattedirektoratet vurderer det, må en privat spareordning gi rett til periodiske ytelser for å kunne klassifiseres som en "pensjonsordning" etter § 5-40 annet ledd. [...] Skattedirektoratet mener derfor at det ikke er hjemmel i skatteloven § 5-40 annet ledd for å skattlegge en utbetaling fra en privat spareordning som kun gir rett til engangsutbetaling, som pensjon."

Sekretariatet slutter seg til Skattedirektoratets redegjørelse og tolkning av begrepet "pensjon" og er enig i at begrepet i skattelovens forstand i utgangspunktet skal forstås som periodiske ytelser. Den juridiske veiledningen fra Skat i Danmark om innholdet i en dansk kapitalpensjonsordning gir da grunn til å trekke i tvil om ordningen er skattemessig behandlet riktig ved likningen for 2014.

Sekretariatet er kommet til at fastsettingen for 2014 mest sannsynlig bygger på feil rettsanvendelse ved at utbetalingen fra kapitalpensjonen ble skattlagt som pensjonsinntekt. Sekretariatet mener imidlertid at det kan være grunnlag for å beskatning etter andre bestemmelser.

For å kunne ta stilling til dette, er det nødvendig å vurdere hvordan kapitalpensjonen skal klassifiseres i henhold til skatteloven og hvordan eventuell inntekt fra ordningen skal skattlegges. Dette var ikke oppe til vurdering ved Skatteklagenemndas forrige behandling av saken, og tema er derfor ikke særlig godt belyst. Sekretariatet mener at det bør innhentes flere opplysninger i saken for å kunne ta stilling til spørsmålet.

I forarbeidene til skatteforvaltningsloven er det lagt til grunn at en klageinstans kan oppheve et vedtak og sende det tilbake til underinstansen for ny behandling.

Sekretariatet viser til Prop. 38 L (2015-2016) pkt. 19.9.3 hvor det står:

"Klageinstansen skal selv kunne treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling.

[...]

Alternativet om at vedtaket oppheves og sendes tilbake til underinstansen, er aktuelt i saker hvor det er behov for ytterligere undersøkelser eller vurderinger som underinstansen er best skikket til å foreta."

Sekretariatet mener skattekontoret er best skikket til å foreta undersøkelsene og vurderingene av det som nå er den sentrale problemstillingen i saken, det vil si den skattemessige behandlingen av inntekt fra kapitalpensjonen. Som skattekontoret påpeker er dette også nødvendig for å sikre to-instans behandling i saken, jf. at problemstillingen ikke tidligere har vært oppe til drøftelse. Før skattemessig behandling av inntekten er avklart, vil det ikke være mulig å ta stilling til et krav om kreditfradrag. Hele saken må derfor henvises til skattekontoret for ny behandling.

Skattekontoret har i redegjørelsen foreslått at Skatteklagenemnda kan fatte vedtak på at inntekten ikke skal skattlegges som pensjonsinntekt. Sekretariatet mener imidlertid at et slikt vedtak vil bygge på en ufullstendig vurdering, da det ikke er tatt stilling til om inntekten helt eller delvis kan skattlegges etter andre bestemmelser i skatteloven.

Den skattepliktige har i sine merknader til innstillingsutkastet fremholdt at Skattedirektoratet og Sivilombudsmannen har kommet til at inntekten ikke kan skattlegges som pensjonsinntekt og at det derfor bør fattes vedtak om dette. Skattepliktige har vist til at saken har hatt lang total saksbehandlingstid og at dette taler for at det bør fattes et vedtak som skattemessig har umiddelbar effekt i stedet for å henvise saken til ny behandling. Sekretariatet mener imidlertid likevel at det er riktig å oppheve skattekontorets vedtak og henvise til ny behandling, da det bør gjøres en fullstendig vurdering av kapitalpensjonen for å kunne endelig fastsette riktig skattlegging. Til dette behøves det nærmere opplysninger sekretariatet mener skattekontoret er best skikket til å innhente.

Sekretariatet foreslår at Skatteklagenemndas vedtak 24. juni 2016 omgjøres og at det treffes vedtak om å oppheve skattekontorets vedtak 3. februar 2016 og henvise saken til ny behandling.

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Skatteklagenemndas vedtak av 24. juni 2016 omgjøres slik: Skattekontorets vedtak av 3. februar 2016 oppheves og saken henvises til skattekontoret for ny behandling.

Dissens i alminnelig avdeling

Nemndas medlem Olsen har dissentert i alminnelig avdeling og avga slikt votum:

"Uenig i sekretariatets innstilling.

Jeg er uenig i innstillingen.

Etter min oppfatning tilsier både formelle og reelle forhold at nemnda bør fatte vedtak i samsvar med skattekontorets redegjørelse. Konkret innebærer dette at personinntekten for 2014 nedsettes med kr 3.316.679 og at alminnelig inntekt reduseres med kr. 2.269.589.

Nærmere om formelle forhold

Det følger av skatteforvaltningslovens § 13-7 at skatteklagenemnda kan prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter og også kan ta opp forhold som ikke er berørt av klagen.

Nemndas kompetanse må dog avgrenses i forhold til at nemnda er et klageorgan. Nemnda kan således ikke på ta opp forhold som ikke vedrører den aktuelle saken/ det aktuelle saksforholdet.

Jeg er enig med innstillingen i at nemnda kan velge å sende en sak tilbake til underinstansen for hel eller delvis ny behandling, og at dette er særlig aktuelt hvor det er behov for ytterligere undersøkelser/vurderinger som underinstansen er best egnet til å gjennomføre. Slik tilbakesending til underinstansen må imidlertid etter min oppfatning, begrenses til saker hvor det er behov for ytterligere undersøkelser for å belyse den aktuelle saken/det aktuelle saksforholdet.

Bakgrunnen for at sekretariatet innstiller på å sende hele saken tilbake til skattekontoret, er at sekretariatet mener at beskatning av løpende avkastning på midlene i den aktuelle ordningen, ikke er tilstrekkelig utredet.

Jeg er enig i at beskatning av løpende avkastning på midlene i den aktuelle ordningen ikke er tilstrekkelig utredet. Slik jeg ser det er imidlertid beskatning av løpende avkastning knyttet til den aktuelle ordningen en annen sak/et annet saksforhold enn det den aktuelle saken gjelder.

Den aktuelle saken må etter min oppfatning avgrenses til den skattemessige behandlingen av den utbetalingen som skattepliktige mottok i 2014. Jeg viser her til at løpende avkastning godt kan gjelde andre (tidligere) inntektsår og formodentlig vil gjelde helt andre inntektsbeløp enn utbetalingsbeløpet i 2014. Jeg mener også beskatning av løpende avkastning og gjennomført utbetaling rent faktisk sett representerer to nokså vesentlig forskjellige forhold.

Slik jeg ser det, er ikke eventuell beskatning av løpende avkastning i ordningen samme sak/saksforhold som det klagesaken for nemnda faktisk gjelder. Klagesaken for nemnda er etter min oppfatning avgrenset til saksforholdet som faktisk tidligere har vært til behandling i underinstansen. Det saksforholdet som tidligere har vært til behandling i underinstansen er begrenset til utdelingen som ble gjennomført i 2014.

Etter min oppfatning, kan/bør ikke nemnda sende en sak tilbake til underinstansen til ny vurdering med begrunnelse i at det bør gjøres ytterligere vurderinger/undersøkelser som ikke gjelder det aktuelle saksforholdet (her utdelingen i 2014). Beskatningen av et annet saksforhold/annen sak (her eventuell beskatning av løpende avkastning) bør i tilfelle behandles som en egen ny sak.

Jeg er således enig med skattekontoret i at nemnda bør fatte beløpsmessig endringsvedtak for så vidt gjelder den aktuelle saken (utdelingen i 2014) og at eventuell beskatning av løpende avkastning bør tas opp av skattekontoret som egen sak.

Reelle forhold

I tillegg til de formelle forhold som kommentert ovenfor, mener jeg også reelle forhold tilsier at nemnda ikke sender hele saken tilbake til skattekontoret for en ny vurdering.

I denne saken har beskatningen av utbetalingen i 2014 alt vært grundig vurdert [av] skattedirektoratet som skattekontorets overordnede organ. Når skattedirektoratet har konkludert med at det ikke er hjemmel for å skattlegge utdelingen i 2014, framstår det som svært lite sannsynlig at skattekontoret skulle komme til noen annen konklusjon ved en helt ny vurdering av saken. Dette gjelder særlig ettersom konklusjonen i skattekontorets redegjørelse stemmer overens med skattedirektoratets konklusjon. Videre har også Sivilombudsmannen som opprinnelig tok opp saken, tiltrådt skattekontorets konklusjon om at det ikke er hjemmel for skattleggingen av utbetalingen i 2014, og den skattepliktige ønsker naturlig nok et vedtak i samsvar med denne konklusjonen.

Jeg oppfatter det slik at også sekretariatet deler oppfatningen om at det ikke foreligger grunnlag for å beskatte utdelingen i 2014. Jeg mener da det foreligger svært gode reelle grunner for at nemnda nå bør fatte endringsvedtak i samsvar med konklusjonen til både skattekontoret, skattedirektoratet og sivilombudsmannen. Jeg viser i denne sammenhengen til at

-samtlige involverte parter/instanser synes enig om konklusjonen mht. beskatningen av utdelingen i 2014 (ikke hjemmel for beskatning). Jeg er enig i denne vurderingen.

-saken etter hvert er blitt gammel og den skattepliktige har et legitimt behov for å få en endelig avslutning av saken for så vidt gjelder beskatningen av utdelingen i 2014.

-hensynet til en effektiv saksbehandling tilsier at en ny vurdering hos skattekontoret begrenser seg til det saksforhold hvor det kan være tvil om beskatningen (eventuell beskatning av mulig løpende avkastning i ordningen). I denne saken finner jeg det også sannsynlig at det vesentligste av eventuell løpende avkastning kan gjelde inntektsår forut for den ordinære endringsfristen i skatteforvaltningsloven (endringsadgang 5 år, dvs. eventuell avkastning i inntektsår forut for utbetalingsåret 2014 ligger utenfor ordinær endringsfrist). Jeg synes da ikke det gir et godt resultat å utsette endringen for så vidt gjelder beskatningen av utdelingen i 2014 med begrunnelse i at det kan foreligge løpende avkastning fra midlene i ordningen som det kan være materiell hjemmel for å beskatte.

Jeg er etter dette kommet til at både formelle og reelle forhold tilsier at nemnda fatter vedtak i samsvar med forslaget i skattekontorets redegjørelse. Jeg voterer således for at nemnda fatter følgende vedtak for 2014:

Personinntekten nedsettes med kr 3.316.679 til kr 363.694. Alminnelig inntekt nedsettes fra kr 2 269 589 til kr 286 132."

Sekretariatets merknader til dissensen

Sekretariatet fastholder sin konklusjon fra innstillingen til alminnelig avdeling om at saken bør henvises til skattekontoret for ny behandling.

Dissensen er begrunnet i at det forhold som eventuelt skal undersøkes nærmere av skattekontoret ikke gjelder samme saksforhold og at det derfor ligger utenfor Skatteklagenemndas kompetanse.

Skatteklagenemndas kompetanse følger av skatteforvaltningsloven § 13-7. Av bestemmelsens andre ledd følger:

"Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunktene som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren."

Skatteklagenemnda er ikke bundet av klagens omfang. Det følger imidlertid av lovforarbeidene at det er underinstansens vedtak som utgjør saken, jf. Prop. 38 L (2015-2016) pkt. 19.9.3 side 197. Skatteklagenemnda kan ikke behandle forhold som ikke utgjorde en del av det vedtaket som er påklaget.

Skattekontorets vedtak av 3. februar 2016 gjaldt først og fremst om det skulle innrømmes kreditfradrag for skatt betalt i Danmark. Sekretariatet mener at det forutsetningsvis var tatt stilling til skattleggingen av selve kapitalpensjonen og at dette spørsmålet derfor utgjør en del av saken.

Dissensen synes å bygge på at saken må anses begrenset til spørsmålet om "utbetalingen" fra kapitalpensjonen er skattepliktig. Sekretariatet mener imidlertid at spørsmålet om skattlegging av "utbetalingen" ikke må forveksles med spørsmålet om skattleggingen av kapitalpensjonen som sådan, da det er det siste som er det egentlige tema.

Dersom kapitalpensjonen hadde vært å anse som en pensjonsordning i henhold til skatteloven, ville en sett på utbetaling fra ordningen som en skatteutløsende begivenhet, da pensjonsinntekter normalt skattlegges det året de utbetales, jf. skatteloven § 14-3 første ledd. Utbetalingen er med andre ord relevant i sammenheng med tidfesting av inntekten, men ikke like relevant når det gjelder selve hjemmelen for skatteplikt.

Dersom skatteklagenemnda har kompetanse til å ta stilling til om kapitalpensjonen skal skattlegges som en pensjonsinntekt, må det også ha kompetanse til å ta stilling til om kapitalpensjonen skal skattlegges etter andre bestemmelser i skatteloven. Sekretariatet viser til at klageinstansen kan "prøve alle sider av saken", jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 andre ledd.

Når den skattemessige klassifiseringen av kapitalpensjonen er avklart, vil det være mulig å ta stilling til om kapitalpensjonen har utløst inntekt for den skattepliktige og om noen del av denne inntekten skal tidfestes og dermed skattlegges i 2014.

Som nevnt mener sekretariatet at saken ikke er godt nok belyst og at spørsmålet om den skattemessige klassifiseringen derfor bør henvises til skattekontoret for ny behandling.

Sekretariatet er for øvrig enig i at saken er begrenset til å gjelde inntektsåret 2014. Dersom kapitalpensjonen har utløst skattepliktig inntekt som skal tidfestes i andre inntektsår, må dette eventuelt behandles i separat sak hvor endringsadgangen vil være regulert i de nærmere bestemmelser i skatteforvaltningsloven.

I dissensen er det lagt vekt på at det er lite sannsynlig at noen del av kapitalpensjonen kan skattlegges etter andre bestemmelser i skatteloven for året 2014.

Sekretariatet kan ikke ta stilling til sannsynligheten for at noen del av kapitalpensjonen er skattepliktig i 2014 uten først å ta stilling til klassifiseringen av kapitalpensjonen. Igjen mener sekretariatet at dette spørsmålet ikke er tilstrekkelig belyst. Sekretariatet kan imidlertid ikke se at skatteplikt i 2014 kan utelukkes. Slik skatteplikt kan for eksempel være tilfelle dersom kapitalpensjonen var å anse som en type fondsinvestering hvor det ble gjennomført en realisasjon i 2014.

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Skatteklagenemndas vedtak av 24. juni 2016 omgjøres slik: Skattekontorets vedtak av 3. februar 2016 oppheves og saken henvises til skattekontoret for ny behandling.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 13.11.2019


Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Synnøve Nordnes, medlem

                        Faisal Siddiq, medlem

                        Stig Øye, medlem

Brev fra A AS v/B av 01.11.2019 er forelagt nemndas medlemmer samme dag. Bilaget ble forelagt nemnda 06.11.2019.

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

Skatteklagenemndas vedtak av 24. juni 2016 omgjøres slik: Skattekontorets vedtak av 3. februar 2016 oppheves og saken henvises til skattekontoret for ny behandling.