Skatteklagenemnda

Snudd avregning ved import på tjenester. Spørsmål om næringsvilkåret var oppfylt, og om det forelå rett til fradrag for inngående merverdiavgift.

  • Publisert:
  • Avgitt: 17.03.2021
Saksnummer SKNS1-2021-28

Klagen gjelder om det skal beregnes merverdiavgift med snudd avregning på import av tjenester for perioden 2. termin 2013 til og med 6. termin 2015. Spørsmålet er om selskapet i den aktuelle perioden driver næring i henhold til merverdiavgiftsloven § 3-30 andre ledd.

Videre gjelder klagen om det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på import av tjenester. Spørsmålet er om de innkjøpte tjenestene er til bruk i avgiftspliktig virksomhet, jf. merverdiavgiftsloven § 8‑1.

 

 

 

Klagen ble ikke tatt til følge.

Lovhenvisninger: Merverdiavgiftsloven §§ 3-30 andre ledd, 8-1 og 14-3.

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken i henhold til skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"A AS ble stiftet dd.mm.åååå og er registret i Enhetsregisteret med næringskode [...]. Selskapets formål er "[...]".

A er et heleid datterselskap av B AS. Selskapet er fellesregistrert i Merverdiavgiftsregisteret med morselskapet. Selskapets hovedvirksomhet har vært [...] som for en stor del har vært drevet gjennom datterselskaper i utlandet. Det er ingen ansatte i A AS.

Skatt x har avholdt stedlig kontroll hos selskapet. Kontrollen var basert på stikkprøver og var avgrenset til områdene kjøp av tjenester fra utlandet, bokføring av inngående merverdiavgift på kostnader, herunder fordelingsnøkler, samt vurdering av klassifisering av bokført omsetning.

Rapport etter ettersynet er datert 26, juni 2017, jfr. vedlegg 1. Det fremkommer av rapporten pkt 6 at selskapets driftsinntekter har vært små/lik null de siste årene. I en e-post av 20 september 2016 fremkommer følgende:

[By 1]-kontoret hadde opprinnelig [...] som sin hovedaktivitet. Etter hvert ble denne [...]-virksomheten faset ut og [by 1]-kontoret drev i hovedsak med [...]. Også [...]-virksomheten bla faset ut og man ser nå på nye muligheter for inntjening, men det er så vidt jeg vet ikke noe vedtak på hva det skal være enda. Det har dog vært viktig å beholde både selskapet i [by 1] og i Norge for å ikke miste tilgang til relevant aktivitet. Vurderingen har vært at manglende inntekter/lav aktivitet i [by 1] er av forbigående art.

Selskapet har oversendt et notat i forbindelse med kontrollen. Notatet beskriver virksomheten i selskapet nærmere og følger rapporten som vedlegg nr. 1. Det fremkommer at A har hatt kr 506 000 i kommisjonsinntekter i 2012 og kr 60 000 i 2013. Det har ikke vært inntekter i 2014 og 2015. Det fremholdes at manglende inntekter ikke betyr at aktiviteten er nedlagt. Det fremkommer videre at A har betalt i underkant av kr 6 millioner i "service fee" til [by 1]-kontoret i perioden 2012 – 2015.

Det heter videre i notatet at [...] med utgangspunkt i [land 1]/[by 1] (datterselskapet C) har hatt redusert aktivitet, men mulighetene til å øke aktiviteten igjen dersom man greier å knytte til seg riktige personer, har aldri vært skrinlagt. Tilstedeværelse i [by 1] anses fortsatt viktig. Ved ikke å avvikle datterselskapet unngår man avviklingskostnader og sparer tid og oppstartskostnader ved fremtidig økt aktivitet. I denne mellomperioden har datterselskapet i [by 1] primært vært brukt i forbindelse med [...]. Relaterte kostnader er viderebelastet D, men det kan diskuteres om mer av datterselskapets markedsførings- og administrasjonskostnader burde vært viderebelastet D. Dette har det imidlertid ikke vært forhandlet om siden energisiden hele tiden har ønsket å opprettholde datterselskapet og tilstedeværelsen i [by 1], og fordi A og D tilhører samme avgiftsmessige og skattemessige enhet. Det foreligger også planer om tilsvarende aktivitet i [by 1] for forretningsområdene [...], [...] og [...]. Det gjøres også oppmerksom på at A i 2017 har lånt ut penger til datterselskap i [land 2] i forbindelse med oppstart av [...].

Når det gjelder fradragsrett fremkommer i selskapets notat at det kunne synes som om skattekontoret la til grunn at fradragsrett kunne nektes utfra manglende omsetning i A i 2014 og 2015. Etter selskapets oppfatning er fradragsretten i behold. Det hevdes i notatet at fradragsretten må vurderes utfra hele fellesregistreringens aktivitet, samt det forhold at A har hatt som mål å øke aktiviteten. I tillegg må vektlegges at inntekter fra [by 1]-kontoret blir for tiden primært generert i søsterselskapet D sin [...]-avdeling som tilhører samme avgiftssubjekt. Flere forretningsenheter i konsernet forventer å gjøre som [...]-avdelingen og ansette [...] ved [by 1]-kontoret. Det pekes også på det forhold at [by 1]-kontoret nå har aktivitet som genererer inntekter til samme avgiftsenhet og skattemessige konsern som både D AS og A tilhører, medfører at skatte- og avgiftsmessig behandling i Norge ikke påvirkes til ugunst for norske myndigheter. I en mellomperiode for A kan oppfattes som at kostnadene ikke vedrører den juridiske enheten, men vår oppfatning er at kostnaden er nødvendig i en omstillingsperiode samt har vært viktig for de allerede genererte inntektene til fellesregistreringen som sådan og det skattemessige konsernet i Norge.

Det fremkommer av rapporten pkt 7.2 at A ikke har foretatt innberetning av tjenesteimportmerverdiavgift etter mval § 3-30 i kontrollperioden til tross for at selskapet hadde kjøpt fjernleverbare tjenester i perioden. Tjenestene der merverdiavgift skulle vært beregnet gjelder kjøp av tjenester fra C. A har betalt en månedlig «service fee» til selskapet. Tjenesten gjelder rådgivning og analysetjenester. Avtalen vedrørende tjenesten følger rapporten som vedlegg 2. Avtalen er datert 31. oktober 2001 og er ifølge selskapet ikke helt oppdatert. En faktura vedrørende tjenestene følger rapporten som vedlegg 3. A har kjøpt tjenester fra datterselskapet i 2012 for kr 1 341 422, i 2013 for kr 1 306 626, i 2014 for kr 1 410 652 og i 2015 for kr 1 915 513.

I rapporten pkt 7.2 som omhandler inngående merverdiavgift fremkommer at det er opplyst at A heller ikke hadde omsetning i 2016 og i første del av 2017. Det pekes på at det må vurderes om selskapet har 100 % fradragsrett for inngående merverdiavgift.

Rapporten ble oversendt selskapet som vedlegg til skattekontorets varsel om etterberegning av merverdiavgift og tilleggsskatt i brev av 27. juni 2017, jfr. vedlegg 2. I varselet er påpekt at A har kjøpt fjernleverbare tjenester fra C uten at det er beregnet tjenesteimportmerverdiavgift. A har kjøpt rådgivning og analysetjenester fra det britiske selskapet og har i denne forbindelse betalt en månedlig «service fee». Skattekontorets vurdering var at tjenesten må anses som fjernleverbar etter mval § 1-3, bokstav i og at omsetning av tjenesten innenlands ville vært avgiftspliktig. Vilkårene for å beregne tjenesteimportmerverdiavgift ble ansett oppfylt. Det ble varslet om etterberegning av tjenesteimportmerverdiavgift med kr 335 356 for 2012, kr 326 657 for 2013, kr 352 663 for 2014 og kr 478 878 for 2015.

Når det gjelder fradragsrett for inngående merverdiavgift pekte skattekontoret i varselbrevet på at det må vurderes om det fortsatt drives avgiftspliktig virksomhet som kan begrunne fradragsrett. Skattekontoret la som utgangspunkt til grunn at kostnaden var tilknyttet A og at fradragsretten må vurderes ut ifra dette selskapets forhold. Det ble påpekt at i den grad kostnaden er til bruk i hele fellesregistreringen kan fradragsrett også vurderes på dette grunnlaget. Det ble bedt om en nærmere detaljering om hvordan kostnaden eventuelt er brukt i fellesregistreringen.

Det ble videre varslet om ileggelse av tilleggsskatt.

E har i brev av 18. september 2017 gitt tilsvar til skattekontorets varsel, jfr. vedlegg 3. Tilsvaret gjelder i hovedsak morselskapet i fellesregistreringen. Når det gjelder forhold som er varslet endret hos de øvrige selskapene (herunder A), vises det til e-post til skattekontoret av 20. juni 2017 med vedlegg. I e-posten vises det til et memo som beskriver selskapets vurderinger. Memoet er vedlagt rapporten som vedlegg 1 og er omtalt ovenfor som et notat som beskriver virksomheten i A.

Skattekontorets utkast til vedtak ble sendt til E til innsyn. I brev av 8. mars 2018 gir advokatfirmaet kommentarer til skattekontorets utkast til vedtak, jfr. vedlegg 4. I kommentarene pekes på at skattekontoret har godtatt at de fjernleverbare tjenestene har vært fullt ut til bruk i avgiftspliktig virksomhet og godtatt fradragsrett for den samme merverdiavgiften som skattekontoret har etterberegnet for 2012 og 1. termin 2013. Det er ikke godtatt fradragsrett for de resterende 5 terminer i 2013, 2014 og 2015 begrunnet med at det ikke har vært avgiftspliktig omsetning i A i denne perioden. A har i denne perioden vært av den oppfatning at aktiviteten i selskapet skulle økes ved å få knyttet til seg riktige personer. Når selskapet har vært villig til å betale serviceavgift til utlandet, har det sammenheng med oppfatningen at avgiftspliktige kommisjonsinntekter ved megling fortsatt skulle kunne oppnås fremover i tid. Hvis selskapet ikke hadde tro på dette ville det ikke vært noen hensikt i å pådra seg kostnadene. Kostnadene har dermed vært relevante og nødvendige for den avgiftspliktige virksomheten til A. 

Det pekes videre på at A er en del av fellesregistreringen med B. Innenfor fellesregistreringen er det ulike forretningsområder. Hvis et av forretningsområdene ligger nede en periode, men hvor det påløpet kostnader for å få opp aktivitetene i dette området, mener selskapet at det fortsatt må være adgang til å fradragsføre merverdiavgiften på dette området. Det har ikke vært noen hensikt å opphøre med denne del av aktiviteten.

Kommentarene går videre inn på mval § 14-3 og reglene om sletting. Har avgiftssubjektets omsetning og uttak falt under beløpsgrensen for registrering, skal avgiftssubjektet forbli registrert i minst to hele kalenderår. Dette innebærer etter selskapets oppfatning at en sletting av A først skal kunne skje med virkning for 2016 og at det for ettersynsperioden bør kunne innrømmes fradrag for den etterberegnede tjenesteimportmerverdiavgift.

Subsidiært viser selskapet til mval § 3-30 hvor det fremkommer at plikten til å beregne tjenesteimportmerverdiavgift oppstår dersom mottakeren er næringsdrivende og hjemmehørende i avgiftsområdet. Dersom skattekontorets rettsoppfatning legges til grunn med virkning for 5 terminer i 2013 og hele 2014 og 2015, har ikke A drevet avgiftspliktig næringsvirksomhet i denne perioden. Dette innebærer i så fall at det ikke oppstår noen merverdiavgiftsplikt på selskapet ved kjøp av tjenester fra utlandet. Det bes om at etterberegningen for denne perioden frafalles fullt ut etter den subsidiære anførsel.

Det hevdes til slutt at det ikke foreligger grunnlag for den varslede tilleggsskatten.

Skattekontoret fattet vedtak om etterberegning av merverdiavgift og tilleggsskatt 22. mars 2018, jfr. vedlegg 5. Skattekontoret gikk inn på mval § 3‑30 hvor det fremkommer at næringsdrivende selskap som kjøper inn fjernleverbare tjenester fra utlandet, skal beregne tjenesteimportmerverdiavgift etter reglene om snudd avregning i forbindelse med kjøpet under forutsetning av at de innkjøpte tjenestene ville vært avgiftspliktige ved innenlands omsetning.

Skattekontoret pekte på at spørsmålet om man er næringsdrivende i mval § 3‑30 sin forstand og om man har fradragsrett for inngående merverdiavgift må løses uavhengig av hverandre. Fradragsretten er avledet av at det finnes en avgiftspliktig virksomhet å knytte denne til. Spørsmålet om man er næringsdrivende i mval § 3-30 sin forstand må løses ut fra en vurdering av de tradisjonelle vilkårene om det drives virksomhet av et visst omfang av en viss varighet for egen regning og risiko. Ved denne vurderingen pekte skattekontoret på at selskapet har kjøpt inn tjenester fra C. Tjenestene gjelder rådgivning og analyse og det er betalt en månedlig "service fee". Dette må være tilstrekkelig aktivitet til at det kan sies å ha vært drevet næring. Skattekontoret påpekte at det ikke er noe krav at man driver avgiftspliktig virksomhet for å bli ansett som næringsdrivende. A ble ansett som et næringsdrivende selskap.

Det ble videre gått inn på arten av de tjenestene som er kjøpt inn er fjernleverbare etter mval § 1-3, bokstav i. Tjenestene ville også vært avgiftspliktige ved omsetning i Norge.

Skattekontoret vedtok å etterberegne utgående merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet av et grunnlag på kr 1 341 422 for 2012, kr 1 306 626 for 2013, kr 1 410 652 for 2014 og kr 1 915 513 for 2015. Merverdiavgiften vil utgjorde kr 335 356 for 2012, kr 326 657 for 2013, kr 352 663 for 2014 og kr 478 878 for 2015, tilsammen kr 1 493 554.

Videre ble det gått inn på fradragsretten etter mval § 8-1 hvor det fremgår at et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på varer og anskaffelser som er til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Det synes klart at A AS har fradragsrett for inngående merverdiavgift tilknyttet kjøp av fjernleverbare tjenester i 2012. I 2013 gjelder den avgiftspliktige omsetningen en faktura på 10 850 dollar datert 25. januar 2013. Etter dette tidspunkt har det ikke vært avgiftspliktig omsetning i selskapet. Anskaffelse av fjernleverbare tjenester etter dette tidspunkt vil således ikke være innsatsfaktor i avgiftspliktig virksomhet. Skattekontoret pekte på at det heller ikke har vært avgiftspliktig virksomhet i årene etter, i hvert fall ikke frem til datoen for avholdelse av sluttmøte i forbindelse med kontrollen. Skattekontoret var klar over at det i noen virksomheter kan være perioder uten avgiftspliktig omsetning uten at man hevder at selskapet ikke lenger driver avgiftspliktig virksomhet. Hos A AS er perioden i hvert fall mellom 4 og 5 år. Det er i denne perioden ikke tegn på at avgiftspliktig aktivitet vil komme i gang igjen. Selskapet har lånt ut penger i 2017 til datterselskap i [land 2] i forbindelse med datterselskapets oppstart av energimegling. Dette er ikke tilstrekkelig til å si at A AS er kommet i gang med avgiftspliktig virksomhet. Finansieringsvirksomhet vil i tilfelle være unntatt virksomhet etter mval § 3-6.

Skattekontoret pekte på at man ved eventuell oppstart av ny avgiftspliktig virksomhet, vil reglene om tilbakegående avgiftsoppgjør kunne gi fradragsrett for inngående merverdiavgift som er påløpt i forbindelse med oppstart av ny virksomhet. Dette kan likevel ikke begrunne fradragsrett for inngående merverdiavgift i virksomhet som ikke lenger har avgiftspliktig aktivitet.

Skattekontoret kunne heller ikke se at kostnaden ved kjøpet av de fjernleverbare tjenestene kan knyttes til andre selskaper i konsernet som driver avgiftspliktig virksomhet, eller til konsernet som en felleskostnad. Det er A AS som har inngått avtalen om kjøp av tjenestene. Kjøpet er kostnadsført hos A AS uten at den er viderefakturert til andre. Kostnaden synes å være korrekt tilordnet til A AS. At man er del av en fellesregistrering vil ikke i seg selv øke fradragsretten for merverdiavgift på egne kostnader.  

Skattekontoret påpekte at forhold vedrørende fortsatt registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret og forholdet om det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift er to forskjellige forhold som styres av forskjellige regelsett. Man kan neppe hjemle fradragsrett basert på registreringsreglene ut over at det er en forutsetning for fradrag for inngående merverdiavgift at man er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

Etter dette fant skattekontoret at det var fradragsrett for merverdiavgift i forbindelse med kjøp av fjernleverbare tjenester som inngående merverdiavgift for 2012 og for første termin 2013. For 2012 ble det gitt fradrag for inngående merverdiavgift med kr 335 356 og for 2013 med kr 54 443 (kr 326 657 x 1/6).

Skattekontoret fant at det var grunnlag for å ilegge virksomheten en tilleggsskatt med 20 prosent av grunnlag kr 1 103 755 (etterberegnet utgående merverdiavgift ved tjenesteimport fratrukket andel fradragsberettiget inngående merverdiavgift), beregnet til kr 220 751."

Den 3. november 2020 ble utkast til innstilling sendt skattepliktige for innsyn. Det ble gitt 14 dagers frist til å komme med merknader til innstillingen. Per 24. november 2020 er det ikke mottatt merknader fra skattepliktige.

 

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling der det ble dissens.

 

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"E har påklaget skattekontorets vedtak i brev av 2. mai 2018, jfr. vedlegg 6. Det vises innledningsvis i klagen til e-post av 20. juni 2017 vedlagt nærmere redegjørelse for A samt til advokatfirmaets kommentarer av 6. mars 2016 til skattekontorets utkast til vedtak.

Det pekes i klagen på at Skatt x uttaler på side 8 i sitt vedtak at "Tjenestene gjelder rådgivning og analyse og at det er betalt en månedlig "service fee". Det må være tilstrekkelig med aktivitet til at det kan sies å ha vært drevet næring." På den annen side viser skattekontoret til at det etter 1. termin 2013 ikke har vært avgiftspliktig omsetning i selskapet. Til dette kan tillegges at det heller ikke har vært annen omsetning eller næringsvirksomhet i A. Spørsmålet er da hvorvidt fjernleverbare tjenester som kjøpes inn fra utlandet til et selskap som verken har avgiftspliktig eller ikke avgiftspliktig virksomhet, har plikt til å beregne innførselsmerverdiavgift. Avgiftsplikten etter mval § 3-30 oppstår når mottakeren er næringsdrivende og når tjenesten er merverdiavgiftspliktig ved omsetning i merverdiavgiftsområdet.

I klagen vises det til Skattedirektoratets brev av 22. juli 2011 hvor det uttales at et holdingsselskap som har som eneste formål å eie aksjer i datterselskaper, ikke driver næringsvirksomhet i merverdiavgiftslovens forstand. Dette innebærer at et aksjeselskap som ikke driver næringsvirksomhet ikke skal beregne omvendt avgift ved import av servicekostnader fra utlandet. A som i perioden etter 1. termin 2013 ikke har hatt omsetning, men kun en mindre kapitalinntekt på et lån til datterselskap i [land 2], skal derfor ikke beregne omvendt merverdiavgift ut fra Skattedirektoratets vurdering av holdingselskaper. A sin rolle ovenfor datterselskaper i utlandet er dermed lik den som Skattedirektoratet har omtalt. Det forhold at A er fellesregistrert med B AS har dermed ikke noen betydning så lenge de fjernleverbare tjenestene ikke kan knytte seg til noen omsetning eller konkret næringsvirksomhet. Skattekontoret viser til at en fellesregistrering ikke i seg selv øker fradragsretten for merverdiavgift på egne kostnader. Advokatfirmaet deler en slik oppfatning, men med den forskjell at dette selskapets aktivitet som i etterberegningsperioden kun har hatt passiv kapitalavkastning, må medføre at det ikke foreligger plikt til omvendt merverdiavgift på kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet.

Det hevdes videre i klagen at dersom Skatteklagenemnda kommer til at A har omvendt avgiftsplikt for den importerte serviceavgiften også etter 1. termin 2013, foreligger det en rett til fradrag for innførselsmerverdiavgiften for 2013, 2014 og 2015. Det vises til kommentarene av 6. mars 2018 til skattekontorets utkast til vedtak.

A er en del av den fellesregistrerte virksomheten i B AS og dermed en del av et avgiftssubjekt med flere forretningsområder. Det forhold at et av forretningsområdene innenfor fellesregistreringen ikke har aktivitet i noen år, men kun kostnader som er nødvendige for å opprettholde intensjonen om å få i gang den avgiftspliktige aktivitet på området igjen, hevdes ikke å ødelegge for fradragsrett for merverdiavgift i kontrollperioden. Dette gjelder så lenge det ikke har vært noen intensjon å opphøre med den avgiftspliktige virksomheten i dette forretningsområdet. Det pekes på at selskapet hadde avgiftspliktig omsetning i årene før 2012 og 1. termin 2013. Ved vurderingen av om et forretningsområde er egnet til å gå med overskudd, har man normalt operert med et langsiktig perspektiv på mellom 5 og 8 år, se blant annet Gulating lagmannsretts dom av 1. juli 2011. Etter vår oppfatning er det derfor er for kort tidsperspektiv i ettersynsperioden å hevde under denne anførsel at det ikke foreligger fradragsrett for merverdiavgift.

Selskapet finner støtte for sitt syn ved en analogibetraktning av mval § 14-3 annet ledd, hvor det fremgår at dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak er falt under beløpsgrensen uten at selskapet er slettet i medhold av paragrafen, skal avgiftssubjektet forbli registrert i minst to hele kalenderår. Det står ikke noe sted i bestemmelsen om at det ikke foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift på kostnader som relaterer seg til den avgiftspliktige virksomheten, selv om omsetningen er under beløpsgrensen for registrering i denne perioden. Tilsvarende prinsipper må gjelde for A som uavhengig av egen omsetning, er fellesregistrert med B AS i Merverdiavgiftsregisteret. Dernest er de løpende kostnader ved innførsel av service-fee nødvendig som grunnlag for i fremtiden å kunne oppnå avgiftspliktig omsetning igjen fra selskapet.

Klagen konkluderer med at det ikke foreligger plikt til å beregne omvendt avgift på innførsel av serviceavgiften etter 1. termin 2013 for A. Alternativt hvis det foreligger plikt for A å beregne innførselsmerverdiavgift på servicefee-en, foreligger det også rett til fradrag for den samme merverdiavgift for ettersynsperioden.

..."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Klagefristen er etter skatteforvaltningsloven (sktfvl) § 13-4 6 uker. Klagen er innkommet innen klagefristens utløp. Klagen er skriftlig og er sendt til det organ som har truffet vedtak i saken. Klagen fyller også de øvrige vilkår som fremkommer av sktfvl § 13-5.

Klagen gjelder to forhold; om A har plikt til å beregne tjenesteimportmerverdiavgift etter reglene i mval § 3-30 og i den grad selskapet har plikt til å beregne tjenesteimportmerverdiavgift, om denne merverdiavgiften er fradragsberettiget som inngående merverdiavgift etter mval § 8-1. Skattekontoret vil peke på at spørsmålene må løses uavhengig av hverandre.

Plikten til å beregne tjenesteimportmerverdiavgift etter mval § 3-30 gjelder for næringsdrivende som importerer fjernleverbare tjenester som ville vært avgiftspliktige ved omsetning innenlands. Et av hensynene bak bestemmelsen er å sikre konkurransenøytralitet mellom utenlandske og innenlandske tilbydere av tjenester.

I klagen er ikke vilkårene om at det er levert en fjernleverbar tjeneste etter mval § 1-3, bokstav i eller vilkåret om at tjenesten ville vært avgiftspliktig ved innenlands omsetning bestridt. Det er dog bestridt at selskapet er næringsdrivende etter 1. termin 2013. Spørsmålet om man er næringsdrivende i mval § 3-30 sin forstand, må løses ut fra en vurdering av de tradisjonelle vilkårene av om det drives virksomhet av et visst omfang av en viss varighet for egen regning og risiko. Dertil må man se hen til hensynene bak bestemmelsen, spesielt i forhold til konkurransenøytralitet.

Det er vist til Skattedirektoratets uttalelse av 22. juli 2011 i klagen. Det fremgår av uttalelsen at holdingselskap som har som eneste formål å eie aksjer i datterselskapet, ikke driver næringsvirksomhet i merverdiavgiftslovens forstand, men passiv kapitalforvaltning. Skattekontoret vil peke på at A sitt formål går langt ut over det å eie aksjer i datterselskap. Selskapets formål er "[...]". Skattekontoret finner det vanskelig å betrakte A som et holdingsselskap. Selskapet har hatt omsetning frem til og med 1. termin 2013 og det er påpekt i vedlegg 1 til rapporten at mulighetene til å øke aktiviteten igjen dersom man greier å knytte til seg riktige personer aldri har vært skrinlagt.

Det er enighet om at selskapet må anses som næringsdrivende til og med 1. termin 2013. Skattekontoret vil peke på at status som et næringsdrivende selskap ikke mistes om man i en periode ikke har omsetning. Det pekes i klagen på at ved vurderingen om hvorvidt et forretningsområde er egnet til å gå med overskudd, har man normalt operert med et langsiktig perspektiv på mellom 5 – 8 år. Skattekontoret er av den oppfatning at ved vurdering av om det er tilstrekkelig aktivitet også må legge en viss periode til grunn som grunnlag for vurderingen. Dette støttes av reglene i mval § 14-3 hvor det fremkommer at man skal forbli registrert i to år dersom omsetning og uttak faller under beløpsgrensen for registrering.

Skattekontoret vil videre peke på at det i A faktisk har vært aktivitet. Det er betalt en månedlig avgift for «service fee» inneholdende rådgivning og analysetjenester. Det er også en intensjon om at aktiviteten i selskapet igjen skal øke. I vedlegg 1 til rapporten (beskrivelse av selskapets virksomhet) uttales at manglende inntekter ikke betyr at aktiviteten er nedlagt. Skattekontoret vil også fremholde at det i 2013, 2014 og 2015 har vært annen aktivitet i A. I tillegg til kostnadene til innkjøpte rådgivnings- og analysetjenester, er det hvert år fradragsført transportkostnader i næringsoppgaven varierende fra kr 496 634 til kr 108 025. A har også fordringer på selskaper i samme konsern, renteinntekter fra disse fordringene samt ikke ubetydelig valutagevinst hvert år. 

Skattekontoret vil vise til KMVA 8735 hvor spørsmålet også var om det var aktivitet ut over det å passivt eie aksjer. Etter en konkret vurdering fant klagenemnda at det var tilstrekkelig aktivitet til at aktivitetsvilkåret var oppfylt. Nemnda la også vekt på at et av hensynene bak reglene i mval § 3-30 er å sikre konkurransenøytralitet mellom norske og utenlandske tilbydere ved at det blir belastet merverdiavgift på tjenester som etter sin art er avgiftspliktig. Også i KMVA 8920 fant klagenemnda at det var utvist tilstrekkelig aktivitet til at selskapet måtte anses som et næringsdrivende selskap. I denne saken var det aktivitet tilknyttet renteinntekter.

Samlet sett finner skattekontoret at det har vært tilstrekkelig aktivitet i A i kontrollperioden til at selskapet må anses som et næringsdrivende selskap. Vilkårene for å beregne tjenesteimportmerverdiavgift etter reglene i mval § 3‑30 er dermed oppfylt.

Neste punkt i klagen gjelder spørsmålet om den beregnede tjenesteimportmerverdiavgiften vil være fradragsberettiget som inngående merverdiavgift etter mval § 8-1. Bestemmelsen sier at et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser som er til bruk i den registrerte virksomheten. Skattekontoret vil peke på at fradragsretten er avledet av at det finnes en avgiftspliktig virksomhet å knytte denne til. Forutsetningen for fradrag for inngående merverdiavgift er at anskaffelsen må være en innsatsfaktor ved salg av avgiftspliktige ytelser, jfr. Høyesteretts dom i Sira Kvina-saken (Rt 1985/93). Etter 1. termin 2013 har det ikke vært avgiftspliktig omsetning i A, heller ikke i årene etter kontrollperioden og i hvert fall frem til kontrollen ble avsluttet.

Skattekontoret legger til grunn at et avgiftssubjekt kan ha perioder hvor det ikke er avgiftspliktig omsetning uten at dette medfører at fradragsretten tapes. Hos A er perioden i hvert fall mellom 4 og 5 år uten at det er tegn til at avgiftspliktig virksomhet vil komme i gang igjen. Dette er utover den perioden på to hele kalenderår som fremkommer av mval § 14-3 uten at dette er avgjørende.

Fra selskapet er det påpekt at man har hatt mulighet til å øke aktiviteten igjen og at tilstedeværelse i [by 1] anses viktig. Det er ikke konkretisert hva denne fremtidige aktiviteten vil være.

Skattekontoret kan ikke se at kostnaden til innkjøp av de fjernleverbare tjenestene bestående av rådgivnings- og analysetjenester kan sies å være en innsatsfaktor til bruk i avgiftspliktig virksomhet etter 1. termin 2013. Den tidligere virksomheten er faset ut, jfr. selskapets e-post av 20. september 2016 pkt 6. Det fremholdes her at [...] ble faset ut og man ser nå på nye muligheter for inntjening. Skattekontoret oppfatter dette slik som at den tidligere virksomheten med [...] er lagt ned. Skattekontoret vil likevel peke på at A ved oppstart av ny avgiftspliktig virksomhet, vil kostnadene måtte vurderes konkret etter reglene om tilbakegående avgiftsoppgjør om de har vært til bruk i den nye virksomheten.

Kostnaden ved kjøpet av de fjernleverbare tjenestene kan heller ikke knyttes til andre selskaper i konsernet som driver avgiftspliktig virksomhet, eller til konsernet som en felleskostnad. Det er A som har inngått avtalen om kjøp av tjenestene. Kjøpet er kostnadsført hos A uten at den er viderefakturert til andre. Kostnaden synes derfor å være korrekt tilordnet A.    

Etter dette kan ikke skattekontoret se at kostnaden ved kjøp av fjernleverbare tjenester hos A kan knyttes til avgiftspliktig virksomhet etter 1. termin 2013. Det vil dermed ikke foreligge fradragsrett etter mval § 8-1 for etterberegnet tjenesteimportmerverdiavgift etter 1. termin 2013.

Ileggelsen av tilleggsskatt er ikke påklaget særskilt."

Sekretariatets vurderinger i innstilling til alminnelig avdeling

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over. Sekretariatet innstiller imidlertid på at tilleggsskatten reduseres fra 20 % til 10 % som følge av lang liggetid, jf. EMK art. 6 nr. 1 jf. menneskerettsloven §§ 2 og 3.

Har skattepliktige plikt til å beregne merverdiavgift ved snudd avregning ved anskaffelse av fjernleverbare tjenester? Det er ikke bestridt at skattepliktige i kontrollperioden har kjøpt fjernleverbare tjenester fra sitt datterselskap i [land 1], eller at tjenestene er avgiftspliktige ved omsetning i merverdiavgiftsområdet. Skattepliktige bestrider imidlertid at vilkårene i merverdiavgiftsloven § 3-30 er oppfylt i perioden 2. termin 2013 til og med 6. termin 2015. Nærmere bestemt anfører skattepliktige at de ikke har vært næringsdrivende i den aktuelle perioden.

Merverdiavgiftsloven § 3-30 andre ledd lyder:

"Merverdiavgiftsplikten etter første ledd oppstår dersom mottakeren er næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet og tjenesten er merverdiavgiftspliktig ved omsetning i merverdiavgiftsområdet."

Hensynet bak bestemmelsen er å sikre at det ikke oppstår dobbel eller ingen avgift ved omsetning av tjenester over landegrensene. I forlengelsen av dette hensynet er det et uttrykt ønske at det skal være likhet mellom norske og utenlandske tjenesteytere, i den forstand at avgiftsreglene ikke skal påvirke valget av om en tjeneste kjøpes fra en norsk eller utenlandsk tjenesteyter, jf. Merverdiavgiftshåndboken 2020 pkt. 3-30.2.

Sekretariatet vil kort bemerke at begrepet "næringsdrivende" i § 3-30 og § 2-1 innholdsmessig anses å være likt, jf. Merverdiavgiftshåndboken 2020 pkt. 3-30.3 hvor Skattedirektoratet uttaler:

"Av mval. § 3-30 annet ledd følger som nevnt ytterligere begrensninger i avgiftsplikten ved at avgiftsplikt i Norge bare utløses dersom mottakeren er "næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet." Hvem som skal anses som næringsdrivende, må avgjøres på bakgrunn av de alminnelige regler. Merverdiavgiftsloven har ingen egen definisjon av begrepet "næringsdrivende". Ved den nærmere bestemmelse av begrepet vil det være naturlig å se hen til generell praksis fra merverdiavgiftsretten."

Tilsvarende i Gjems-Onstad m.fl. i MVA-kommentaren 5. utgave side 339.

Loven definerer ikke "næringsdrivende", men kravet til næringsvirksomhet er presisert gjennom rettspraksis, jf. Ot.prp. nr.76 (2008-2009) Om lov om merverdiavgift side 26 hvor det heter:

"Merverdiavgiftsloven inneholder ingen definisjon av næringsbegrepet. I utgangspunktet er vurderingen av om kravet til næringsvirksomhet er oppfylt den samme som i skatteretten, men heller ikke skatteloven inneholder noen definisjon av næringsbegrepet. Begrepets innhold er imidlertid blitt presisert gjennom omfattende rettspraksis på skatterettens område. Virksomheten må være av en viss varighet og ha et visst omfang, den må objektivt sett være egnet til å gi overskudd og den må drives for eiers egen regning og risiko. I vurderingen av om vilkårene er oppfylt, vil en rekke momenter være relevante. Hvilken vekt de ulike momentene skal tillegges, vil likevel være bransjeavhengig. I forhold til vilkåret om overskudd, må en f.eks. vurdere virksomheter innen jord- og skogbruk over en lengre tidsperiode enn f.eks. virksomheter som omsetter konsulenttjenester."

I Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt-1985-319 (Ringnes) uttalte Høyesterett i forbindelse med vurderingen av om det ble drevet næring eller virksomhet i skattelovens forstand blant annet:

"Ved denne bedømmelse må alle sider ved saksøkerens virksomhet vurderes konkret. Det må således legges vekt på om virksomheten har hatt en viss varighet eller et visst omfang og om den er en aktivitet med økonomisk karakter utøvet av skattyteren selv eller en annen som kan likestilles med ham."

Kriteriene for at en virksomhet anses å drive næring i merverdiavgiftslovens forstand er derfor at:

  • den skal ha en viss varighet og ha et visst omfang
  • den må objektivt sett være egnet til å gi overskudd
  • og den må drives for eierens egen regning og risiko.

Om den nærmere vurderingen av om skattepliktige har vært næringsdrivende i perioden 2. termin 2013 til og med 6. termin 2015 vises det til skattekontorets vurdering i redegjørelsen gjengitt over og som sekretariatet slutter seg til. Det har vært faktisk aktivitet i selskapet ved at de har betalt månedlig avgift for rådgivnings- og analysetjenester, fradragsført ikke ubetydelige transportkostnader, mottatt renteinntekter på fordringer og hatt ikke ubetydelige valutagevinster. Selskapet kan heller ikke betraktes som et rent holdingsselskap slik tilfellet var i Skattedirektoratets uttalelse av 22. juli 2011. 

Vilkårene i § 3-30 anses oppfylt. Skattepliktige skulle ha beregnet og innberettet merverdiavgift med snudd avregning ved anskaffelse av fjernleverbare tjenester i hele den kontrollerte perioden.

Spørsmålet om fradrag for inngående merverdiavgift
I det påklagede vedtaket har skattekontoret innrømmet fradrag for inngående merverdiavgift ved anskaffelse av fjernleverbare tjenester for perioden 2012 til og med 1. termin 2013. Spørsmålet er om skattepliktige hadde fradragsrett for inngående merverdiavgift knyttet til kjøp av fjernleverbare tjenester i perioden 2. termin 2013 til og med 6. termin 2015.

Hovedregelen om fradrag for inngående merverdiavgift fremgår av merverdiavgiftsloven § 8-1 som lyder:

"Et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten."

Anskaffelsen skal altså være til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Rådgivnings- og analysetjenestene må altså ha tilknytning til / være en innsatsfaktor i avgiftspliktig virksomhet. Tilknytningskriteriet har en rekke ganger vært behandlet for domstolene, jf. blant annet Rt-1985-93 (Sira Kvina), Rt-2000-1497 (Norwegian Contractors), Rt-2008-939 (Tønsberg Bolig AS). Er anskaffelsen ikke til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, gis det ikke fradrag for inngående merverdiavgift. Dersom anskaffelsen dels er til bruk i avgiftspliktig og dels i ikke avgiftspliktig virksomhet, gis det forholdsmessig fradrag dersom de øvrige vilkårene for fradrag er oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 8-2.

Sekretariatet slutter seg til skattekontorets vurdering på dette punktet. Skattepliktige har selv opplyst at [...]virksomheten er faset ut, og det er ikke etablert ny avgiftspliktig virksomhet som tjenestene er en innsatsfaktor i. Det har ikke vært avgiftspliktig virksomhet i selskapet frem til kontrollens sluttmøte, noe som vil si at det ikke har vært tegn på avgiftspliktig virksomhet i selskapet i en periode på 4-5 år.

Selskapet kan ikke bli hørt med at ønske om å spare kostnader kan begrunne fortsatt fradragsrett for inngående merverdiavgift når kostnaden ikke er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Og ved oppstart av ny avgiftspliktig virksomhet følger det av loven at det kan oppnås tilbakegående avgiftsoppgjør.

Det er ikke fremlagt noen dokumentasjon som tilsier at deler av kostnaden skulle vært tilordnet andre selskaper i fellesregistreringen, og fellesregistreringen kan ikke i seg selv øke fradragsretten for inngående avgift. Heller ikke registrering i merverdiavgiftsregisteret kan alene begrunne fradrag for inngående merverdiavgift. Anskaffelsen må i tillegg være til bruk i avgiftspliktig virksomhet, noe som ikke er oppfylt fra og med 2. termin 2013.

Sekretariatet kan ikke se at tilknytningsvilkåret er oppfylt. Anskaffelsen har ikke vært til bruk i avgiftspliktig virksomhet, og det gis ikke fradrag for inngående merverdiavgift for perioden 2. termin 2013 til og med 6. termin 2015.

Tilleggsskatt
I det påklagede vedtaket har skattekontoret ilagt tilleggsskatt med 20 % av den skattemessige fordelen som er eller kunne vært oppnådd ved å ikke innrapportere merverdiavgift ved snudd avregning. Skattepliktige har ikke spesifikt påklaget ilagt tilleggsskatt.

Skattekontoret har etter en vurdering i medhold av skatteforvaltningsloven § 16‑2 andre ledd kommet til at vilkårene for å ilegge tilleggsskatt (tidligere tilleggsavgift) er oppfylt etter både merverdiavgiftsloven og skatteforvaltningsloven.

Som skattekontoret finner sekretariatet at vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt, og det vises til skattekontorets vurdering om dette i det påklagede vedtaket.

EMK – om skatteetatens tidsbruk innebærer brudd på menneskerettighetene
Ileggelse av tilleggsskatt er straff etter EMK, jf. Rt-2000-996 og Rt-2010-1121. Skattepliktige som er varslet om tilleggsskatt har krav på at endelig avgjørelse skjer innen rimelig tid, jf. EMK art. 6 nr. 1.

Det foreligger konvensjonsbrudd etter art. 6 både hvis den totale saksbehandlingstiden er for lang og hvis det har vært en for lang inaktiv periode i løpet av saksbehandlingstiden, jf. HR-2016-225-S avsnitt 31.

Skattekontorets redegjørelse ble mottatt av sekretariatet 13. juni 2018 og utkast til innstilling fra sekretariatet ble påbegynt 21. oktober 2020. Saken har dermed hatt en ren liggetid/inaktiv periode hos sekretariatet på ca. 28 måneder.

En lang inaktiv periode, liggetid, vil i seg selv også kunne være et konvensjonsbrudd jf. Rt-2005-1210 og HR-2016-225-S. Med liggetid forstås kun perioder med fullstendig inaktivitet, dårlig fremdrift i saksbehandlingen omfattes ikke, jf. HR-2016-225-S avsnitt 33. Dårlig fremdrift inngår derimot i vurderingen av om den totale saksbehandlingstiden er blitt for lang. Det er konvensjonsbrudd på grunn av inaktivitet sekretariatet vurderer nærmere i denne saken.

Spørsmålet blir om liggetiden i denne saken innebærer et brudd på EMK art. 6.

I Rt-2005-1210, som gjaldt tradisjonell strafferett, kom Høyesterett til at total inaktivitet i ett år representerte en krenkelse av EMK art. 6 nr. 1. I HR-2016-225-S utgjorde en total liggetid på syv til åtte måneder ikke konvensjonsbrudd etter EMK art. 6. nr. 1.

I Rt-2007-1217 avsnitt 65 fremkommer det at:

"... de rettssikkerhetsgarantier som EMK artikkel 6 sikrer i straffesaker, ikke kan håndheves like strengt for sanksjoner som faller utenfor den tradisjonelle strafferetten, men som likevel blir betraktet som straff etter EMK artikkel 6."

Dette støttes også av EMDs Storkammerdom av 23. november 2006, Jussila mot Finland (EMD-2001-73053). Dette taler etter sekretariatets syn for at Rt-2005-1210 må vurderes i lys av at foreliggende sak gjelder administrativt ilagt tilleggsskatt.

I dom publisert i Utv-2016-1280 kom lagmannsretten til at en periode på 20 måneder med inaktivitet i saksbehandlingen måtte anses som en krenkelse av EMK art. 6 nr. 1.

Basert på gjennomgangen av rettspraksis foran er det sekretariatets syn at spørsmålet om tilleggsskatt i denne saken ikke er avgjort innen rimelig tid i henhold til EMK art. 6 nr. 1.

Rimelig kompensasjon – EMK art. 13
Ved brudd på EMK har skattepliktige krav på et effektivt rettsmiddel i henhold til EMK art. 13:

"Enhver hvis rettigheter og friheter fastlagt i denne konvensjon blir krenket, skal ha en effektiv prøvingsrett ved en nasjonal myndighet uansett om krenkelsen er begått av personer som handler i offisiell egenskap."

Spørsmålet er hva et effektivt rettsmiddel innebærer i foreliggende sak. EMK art. 13 regulerer ikke de internrettslige virkningene av konvensjonskrenkelse.

Ved vurderingen av hva som utgjør en rimelig kompensasjon må det derfor sees hen til nasjonal rettspraksis. Sekretariatet bemerker at det i henhold til avgjørelse i Høyesteretts ankeutvalg HR-2017-1814-U er anledning til å utmåle en straff som er lavere enn lovbestemt minstestraff.

I Rt-2000-996, som gjaldt ileggelse av skjerpet tilleggsskatt, ble både bortfall og nedsettelse av tilleggsskatten ansett å være et effektivt rettsmiddel etter EMK art. 13. Tilleggsskatten for 1987 falt bort og tilleggsskatten for 1988 ble satt til 30 prosent. Total saksbehandlingstid hadde vært henholdsvis 11 og 8 år. Til forskjell fra foreliggende sak gjaldt ikke denne saken spørsmålet om ren liggetid var en krenkelse av EMK art. 6 nr. 1.

I HR-2016-225-S forelå det ikke brudd på EMK art. 6 nr. 1, men det ble likevel kompensert for lang saksbehandlingstid. Det uttales der at reduksjonen må være forholdsmessig. Sentralt er lengden på forsinkelsen. Hva som er forholdsmessig må vurderes i den enkelte sak. Sakens øvrige omstendigheter må trekkes inn i vurderingen, særlig hvor belastende forsinkelsen har vært for den tiltalte. Selv om det ikke forelå brudd på EMK art. 6 nr. 1 i denne saken, er det i sekretariatets syn at momentene ved vurderingen av hva som er en rimelig kompensasjon ved lang saksbehandlingstid også er relevant i de tilfellene det foreligger konvensjonsbrudd.

I Utv-2016-1280 ble en reduksjon av tilleggsskatten med 10 prosentpoeng ansett å være en rimelig kompensasjon. I denne saken gjaldt det som tidligere nevnt en liggetid på 20 måneder.

I foreliggende sak er det tale om en liggetid på 28 måneder. På bakgrunn av uttalelsene i Utv-2016-1280 finner sekretariatet at en reduksjon på 10 prosentpoeng vil være en tilstrekkelig kompensasjon også i klagesaken til skattepliktige.

 

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas ikke til følge.

Satsen for ordinær tilleggsskatt reduseres fra 20 prosent til 10 prosent.

Dissens i alminnelig avdeling

Ved behandling i alminnelig avdeling der det ble dissens. 

"Nemndas medlem Bugge har avgitt slikt votum:

Uenig i sekretariatets vurdering og konklusjon mht at selskapet må anses som næringsdrivende og at det gir grunnlag for å skulle beregnet innførselsmerverdiavgift ved snudd avregning. Er enig med klager i at avkastning fra lån til datterselskap ikke er tilstrekkelig aktivitet til at det foreligger næringsvirksomhet, og at pådratte kostnader heller ikke må bety at det foreligger næringsvirksomhet slik skattekontoret synes å legge til grunn. Det vises til at skatteetaten i andre sammenhenger utøver en streng næringsvurdering og at terskelen bør være den samme.

Nemndas medlem Lyslid har avgitt slikt votum:

Uenig med sekretariatet. Mener det ikke utøves næringsvirksomhet her, slik at innførselsavgift ikke skal beregnes. Innholdet i næringsbegrepet skal være det samme både i mval. § 3-30 og i mval. § 2-1, jf. side 10 i innstillingen (fra sekretariatets del). I andre sammenhenger blir ofte de ulike aktivitetene vurdert hver for seg ift næringsbegrepet, og med en slik tilnærming i denne saken er ikke aktivitetene tilstrekkelige. At selskapet har en intensjon om økt aktivitet, kan ikke være avgjørende.

Nemndas medlem Krogstad sluttet seg til sekretariatets innstilling."

 

Sekretariatets merknader til dissensen

Dissensen knytter seg til spørsmålet om skattepliktige har vært "næringsdrivende" i perioden 2. termin 2013 til og med 6. termin 2015 slik merverdiavgiftsloven § 3-30 andre ledd stiller vilkår om. Bestemmelsen inneholder ikke noe vilkår om at anskaffelsen skal være tilknyttet en særlig del av næringen i virksomheten, og det er heller ikke noe vilkår at skattepliktige driver avgiftspliktig næringsvirksomhet.

Det er ikke tvilsomt at skattepliktige har drevet næring i perioden 2012 til og med 1. termin 2013. Sekretariatet kan være enig i at vurderingen av om skattepliktig har vært næringsdrivende i perioden fra 2. termin 2013 til og med 2015 kan være noe mer usikker.  

I sakens dokumenter er det opplyst at selskapets kommisjonsinntekter var kr 506 000 i 2012 og kr 60 000 i 2013, mens de ikke hadde kommisjonsinntekter i 2014 og 2015. Videre har selskapet hatt kapitalinntekter i forbindelse med lån til et datterselskap i [land 2].

I perioden 2012-2015 har skattepliktige betalt service fee med i underkant av 6 millioner kroner til datterselskapet. Det er også fradragsført transportkostnader i næringsoppgaven som varierer fra kr 496 634 til kr 108 025. Dessuten har selskapet fordringer på selskaper i samme konsern, renteinntekter fra disse fordringene samt ikke ubetydelig valutagevinst hvert år.

Næringsoppgaven for 2013 viser at selskapet har hatt samlede driftsinntekter på kr 59 634 og driftskostnader på kr 1 454 668. For 2014 viser næringsoppgaven at det ikke har vært inntekter i selskapet utover finansinntekter med kr 1 431 208 mens driftskostnadene har vært på kr 1 365 429. For inntektsåret 2015 er finansinntektene på kr 2 386 112 mens samlede driftskostnader er på kr 2 091 038.

Den skattepliktige har levert næringsoppgaver i hele perioden. I skatterettslig sammenheng blir skattepliktige vurdert å drive næring. Etter sekretariatets vurdering er det da vanskelig å komme til en annen konklusjon når det gjelder næringsvurderingen i merverdiavgiftsmessig sammenheng. Når skattepliktige skatterettslig er å anse som næringsdrivende, mener sekretariatet at det å komme til motsatt konklusjon i merverdiavgiftsmessig sammenheng vil kunne virke konkurransevridende.

Etter en fornyet vurdering har sekretariatet kommet til at vi fastholder vårt forslag til vedtak i alminnelig avdeling.

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas ikke til følge.

Satsen for ordinær tilleggsskatt reduseres fra 20 prosent til 10 prosent.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 17.03.2021


Til stede:

                        Skatteklagenemnda
                        Gudrun Bugge Andvord, leder
                        Benn Folkvord, nestleder
                        Trygve Holst Ringen, medlem
                        Helene Haugland, medlem
                        Petter Grann-Meyer, medlem

                       

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.
Satsen for ordinær tilleggsskatt reduseres fra 20 prosent til 10 prosent.