Lovhenvisninger:   skatteforvatlningsloven §§ 12-1, 12-6, 12-7 og 13-7, skatteloven §§ 10-2, 10-3 og 10-4

[Dokumentliste]

Saksforholdet

Skattekontoret har i uttalelsen til sekretariatet opplyst følgende om saksforholdet:

«Bakgrunnen for anmodning om å endre tidligere avgitte konsernbidrag er MAP-avtale inngått mellom Norge og and. Avtalen ble implementert for A AS [heretter også kalt A, selskapet eller bare skattepliktige] i kontorvedtak datert 18. februar 2020, etter at alle avtaleparter hadde godtatt avtalen i begynnelsen av februar. Avtalen forutsatte at inntekten til Selskapet skulle reduseres med kr [...] fordelt slik på inntektsårene 2012-2014:

For inntektsårene 2012 og 2013 avga A AS konsernbidrag med skattemessig effekt til søsterselskapet B AS [heretter også kalt B,] på hhv. Kr [...] og kr […]. B ble meldt oppløst i 2019, og endelig oppløsning og likvidasjon antas å ha foreligget senest 2019 da selskapet ble slettet fra enhetsregisteret, dvs før implementering av MAP-avtalen.

Implementeringen av MAP-avtalen innebar en reduksjon i alminnelig inntekt for inntektsårene 2012 og 2013 som førte til at de avgitte konsernbidragene ikke lenger lå innenfor alminnelig inntekt og dermed ikke var fradragsberettiget, jf. skatteloven § 10-2. Det ble i forbindelse med kontorvedtaket ikke foretatt noen korresponderende retting av det mottatte konsernbidraget hos B som fortsatt hadde skattemessig effekt.»

Fra uttalelsen siteres videre om saksgangen:

«A AS anmodet i e-post sendt 12. mars 2020 om en etterfølgende reversering av de ovenfor omtalte konsernbidragene for 2012 og 2013. I kontorvedtak av 7. mai 2020 avviste skattekontoret anmodningen på grunn av oversittelse av fristene for endring, samt de materielle forhold i saken.»

Skattepliktige klaget på avvisningsvedtaket i brev datert 18. juni 2020. Skattekontorets uttalelse og sakens dokumenter ble oversendt sekretariatet 22. september 2020.

I e-post 9. desember 2020 ba skattepliktige om en avklaring på hvem som kan og skal behandle klagen på fastsettingsvedtaket. I e-post 11. desember 2020 informerte sekretariatet om at skattepliktiges brev datert 12. mars 2020 er å anse som en klage på fastsettingsvedtaket som skal behandles av Skatteklagenemnda og at skattekontorets avvisningsvedtak vil inngå i sekretariatets vurdering av klagen.

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt skattepliktige på innsyn i brev datert 25. september 2023.

Skattepliktige kom med sine merknader i brev datert 13. oktober 2023.

Skattepliktiges anførsler i klager

Skattepliktiges henvendelse datert 12. mars 2020 vedrørende fastsettingsvedtaket

Skattepliktige uttaler innledningsvis at grunnlaget for det korrigerte skatteoppgjøret fremstår riktig, men at skattekontoret ved implementeringen ikke har gitt de avgitte konsernbidragene i årene 2012 og 2013 skattemessig effekt, det vil si at skattepliktige er blitt nektet fradrag.

Skattepliktige mener det vil være i tråd med MAP-forhandlingenes formål at man korrigerer skattemeldingen til mottakerselskapet (C AS) for 2012 og 2013 slik at de mottatte konsernbidragene ikke gis skattemessig effekt for dette selskapet. Dersom man ikke gjør det, vil man ifølge skattepliktige effektivt sett ende opp med en dobbeltbeskatningssituasjon i Norge. En slik korrigering av skattemeldingene for mottaker i 2012 og 2013 vil ha konsekvenser for etterfølgende år og følgelig må de etterfølgende år frem til selskapet ble likvidert i 2019 også korrigeres. Skattepliktige mener det er grunnlag for en slik korresponderende retting etter skatteforvaltningsloven § 12-1 tredje ledd bokstav c. Skattepliktige mener at en endring av skattemeldingene for B synes også å være i tråd med Rt-‑2004-1331 (Aker Maritime) selv om denne saken gjaldt et tilfelle hvor skattepliktige fikk inntekten økt og ikke redusert.

Ut fra selskapets beregninger vil en korrigering av B sine skattemeldinger for 2012 og 2013, samt de etterfølgende årene til og med 2018, medføre en samlet redusert skattebelastning på ca. kr […] for perioden 2012 til og med 2018. Ettersom B ble likvidert i 2019, er skattepliktige av den oppfatning at det praktisk sett bør være mulig å gjennomføre en tilbakebetaling av for mye innbetalt skatt til selskapets aksjonær på lik linje som et likvidasjonsutbytte.

Avslutningsvis anfører skattepliktige at et mer pragmatisk alternativ i denne saken vil være å gi skattepliktiges avgitte konsernbidrag i 2012 og 2013 skattemessig effekt ved implementering av MAP‐resultatene.

Skattepliktige opplyser i brevet å ha vedlagt en oppstilling i Excel, som viser forskjellen i skattegrunnlaget til selskapene med og uten skattemessig effekt på konsernbidragene i 2012 og 2013. Vedlegget fulgte ikke med i saken. Etter forespørsel fra sekretariatet oversendte skattekontoret vedlegget den 24. august 2023.  

Skattepliktiges klage datert 18. juni 2020 på avvisningsvedtaket

Etter skattepliktiges syn er det i alle fall to alternative tolkninger som kan lede frem til at den skattemessige virkningen av konsernbidraget (krav om fradrag) anses fremsatt innenfor fristreglene.

For det første viser skattepliktige til at formuleringen «i forbindelse med endringssaken» i Skatte-ABC 2019/2020 tilsier at anmodningen må ha en forbindelse til endringssaken. Ved tolkningen må det tas hensyn til at et vedtak som implementerer en MAP-avtale ikke er en vanlig endringssak:

«En MAP er en avtale som forhandles frem mellom kompetente myndigheter i de involverte landene med formål om å unngå dobbeltbeskatning i et konkret tilfelle. Skattyter får seg forelagt resultatet av MAPen og kan godta denne eller ikke, men kan ikke ta forbehold eller påklage avtalen. Hvis avtalen godtas, blir skattekontoret bedt om å implementere den i form av et endringsvedtak. Et endringsvedtak som fattes i forbindelse med en MAP inneholder derfor normalt ikke kommentarer fra skattyter.»

Skattepliktige viser videre til at krav om endring er sendt inn kort tid etter at vedtaket som implementerte MAP-avtalen ble fattet:

«Det vil i slike tilfeller ikke være tvil om at anmodningen om endring er direkte foranlediget av endringssaken og at det er en nær tidsmessig og saklig sammenheng mellom vedtaket og anmodningen. At skattyter må ha noe tid på å områ seg er bare naturlig og rimelig. Skattyters virksomhet er ikke primært å drive med skatt, og de ressursene som jobber med skatt må sette seg inn i sakene og ha dialog både med interne ressurser og rådgivere. Det er uheldig hvis frister uten god grunn tolkes slik at de ikke tillater noen form for slingringsmonn. I denne saken ble anmodningen fremsatt den 12. mars 2020.

Anmodningen ble sendt inn som en direkte konsekvens av vedtaket som implementerte MAP-avtalen og kort tid etter at vedtak var fattet 18. februar 2020. Skattyter sendte inn anmodningen så snart det lot seg gjøre etter at vedtak var mottatt. Etter skattyters syn er det da klart at anmodningen «er fremsatt i forbindelse med» endringssaken.

Det hører med til sammenhengen at initiativet til MAPen i dette tilfellet kom fra et annet land, . I et slikt tilfelle har det ikke på samme måte som når saken starter i Norge, vært en forutgående kontradiktorisk prosess med skattemyndighetene hvor det er naturlig også å ta opp endring av konsernbidrag. Det er da desto viktigere at skattyter får noe tid på å områ seg. Dette taler også for at anmodningen i denne saken kan anses fremsatt «i forbindelse med endringssaken.»»

Skattepliktige mener også det er sterke grunner for å vektlegge at formålet med MAP om å avhjelpe dobbeltbeskatning ved skattekontorets tolkning blir fullstendig underminert og at både skattemyndighetenes og skattepliktiges arbeid er forgjeves.

Skattepliktige mener også at skatteforvaltningsloven § 12-1 tredje ledd bokstav b tilsier at det er endringsadgang. Etter skattepliktiges syn har implementeringen av MAP-avtalen medført endringer i skattepliktig inntekt som gjør at skattelovgivningen foreskriver en endring av fastsettingen for avgiver og mottaker av konsernbidrag i de angjeldende år. Når vilkårene i skatteforvaltningsloven § 12-1 tredje ledd bokstav b er oppfylt, følger det av skatteforvaltningsloven § 12-7 at fristene i § 12-6 regnes fra utgangen av det kalenderåret da vilkårene for å foreta endringen ble oppfylt.

Avslutningsvis om den formelle endringsadgangen viser skattepliktige til at skattekontorets tolkning av fristreglene i vedtaket datert 7. mai 2020 leder til et resultat som er sterkt urimelig og i strid både med ordlyden i skatteloven § 10-3 og konsernbidragsreglenes formål mer generelt, samt med formålet med MAP-avtalen.

Skattepliktige mener også at de materielle vilkårene for endring er til stede og viser til at det følger direkte av skatteloven § 10-3 første ledd at konsernbidraget ikke skal være skattepliktig for mottaker. Skattepliktige ber kun om en endring av den skatterettslige behandlingen av et avgitt konsernbidrag, slik at denne blir i samsvar med skatteloven § 10-3 første ledd. Til forskjell fra den type endringer som skattekontoret beskriver, kreves ikke en endring av den skatterettslige behandlingen overføring eller tilbakeføring av midler. Endringen er svært enkel og er kun et spørsmål om skatterettslig subsumsjon.

Skattepliktige viser videre til at skattemyndighetene kan gjennomføre skattlegging selv om mottakerselskapet er oppløst. For det tilfelle at skattemyndighetene mener at endringen krever selskapsrettslige vedtak kan dette innhentes.

Skattepliktige mener således at verken formelle eller materielle regler er til hinder for en endring samtidig som sterke reelle hensyn taler for at endring godtas. Saken gjelder store beløp og det har vært nedlagt svært mye arbeid både av skattepliktige, MAP-enheten og rådgivere for å avverge dobbeltbeskatning.

Avslutningsvis ber skattepliktige om følgende konkrete endring:

«Konkret bes det om at Bs inntekt reduseres med kr […]  for 2012 og kr […]  for 2013. Samtidig bes det om at As inntekt for 2014 reduseres med kr [...], i kraft av at Bs ikke lenger gis skattemessig fradrag for konsernbidraget i 2014 på et tilsvarende beløp. B får i stedet et underskudd til fremføring per 31.12.2014 på kr […]. A får et underskudd til fremføring per 31.12.2014 på kr. Alternativt er A også åpen for det alternative forslaget til endring beskrevet i punkt 2 ovenfor som en pragmatisk og enklere løsning.»

Etterfølgende opplysninger

Skattepliktiges merknader i brev datert 9. desember 2020 til skattekontorets uttalelse

Skattepliktige anfører at skattekontorets vedtak bygger på feil forståelse av faktum, uriktig juss, dårlig skjønn og i tillegg gjelder saken store beløp. Skattekontoret har også i sin uttalelse til sekretariatet antydet at de er usikker på om tolkningen av fristspørsmålet i vedtaket datert 7. mai 2020 er riktig.

Skattepliktige viser til at etter at implementeringsvedtaket ble mottatt av selskapet ble det ved gjennomlesing oppdaget at skattekontoret overraskende nok ikke hadde korrigert den skattemessige virkningen av konsernbidraget. Det presiseres at det kun var snakk om endring av den skattemessige virkningen av konsernbidrag som følge av justeringer i inntekt og ikke en endring av selskapsrettslige beslutninger om avgivelse av konsernbidrag.

Etter at skattepliktige hadde gjennomgått implementeringsvedtaket ble det i e-post 12. mars 2020 rettet en henvendelse til skattekontoret hvor det ble bedt om at den skattemessige behandlingen ble korrigert. Skattekontoret anså henvendelsen som en anmodning om endring av konsernbidrag, og avviste den i vedtak datert 7. mai 2020, uten at skattepliktige fikk anledning til å komme med kommentarer før vedtak ble fattet. I avvisningsvedtaket ble det opplyst at skattekontorets vedtak kunne påklages til Skatteklagenemnda, og skattepliktige påklaget derfor vedtaket.

I uttalelsen hevder skattekontoret at skattepliktige i klagen ikke har kommet med nye anførsler, noe som ifølge skattepliktige er feil. Skattepliktige viser også til at skattekontoret selv mener at tolkningen av fristkravet kan ha vært for streng og at skattekontoret, istedenfor å ta stilling til spørsmålet, oversender spørsmålet til Skatteklagenemnda.

Skattepliktige viser også til at skattekontoret har uttalt at det er usikkert om Skatteklagenemnda har kompetanse til å prøve spørsmålet (til tross for at skattepliktige ble opplyst i vedtaket om at det forelå klagerett). Skattepliktige mener skattekontoret opprettholder sitt syn på det materielle spørsmålet uten å drøfte skattepliktiges syn på spørsmålet, og etter skattepliktiges syn er det alarmerende saksbehandling når skattekontoret er usikker på konklusjonen, men likevel antyder at spørsmålet ikke kan overprøves.

Skattepliktige ber Skatteklagenemnda behandle saken. I merknadenes punkt 3 anfører skattepliktige at Skatteklagenemnda har adgang til å behandle saken og ber subsidiært i punkt 4 om at klagen videresendes Skattedirektoratet som rett instans for fristspørsmålet. I punkt 5 foretas en gjennomgang av hvilke konkrete endringer skattepliktige mener bør gjøres.

Skattepliktiges utdypende merknader til klage i brev datert 25. mars 2021

Skattepliktige anmoder innledningsvis om at Skatteklagenemnda bruker sin kompetanse i medhold av skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd til å prøve både skattekontorets vurdering og vurdere andre mulige rettsgrunnlag for endring.

Det er klart at skattepliktige avga konsernbidrag til B i 2012 og 2013 og fikk skattemessig fradrag og at konsernbidraget var skattepliktig hos B. I 2014 var det derimot B som ga konsernbidrag med skattemessig virkning til skattepliktige.

Som følge av MAP-avtalen ble inntekten til skattepliktige i 2012-2014 endret. Endringen skjedde gjennom skattekontorets implementeringsvedtak datert 18. februar 2020. Skattepliktige mottok ikke forhåndsvarsel før vedtaket ble fattet, noe som ifølge skattepliktige er i strid med skatteforvaltningsloven § 5-6. Skattepliktige fikk som følge av unnlatt varsel ikke noen reell mulighet til å komme med innspill om behovet for korrigering av den skattemessige virkningen av konsernbidrag.

Skattepliktiges syn er at skattekontoret ved implementeringen av MAP-avtalen også skulle ha endret den skattemessige virkningen av konsernbidraget på mottakers hånd. Konkret betyr det at konsernbidraget mottatt av B i 2012 og 2013 ikke skulle vært skattepliktig i medhold av § 10-3 første ledd, og konsernbidraget mottatt av skattepliktige i 2014 skulle heller ikke vært skattepliktig i medhold av § 10-3 første ledd, hensyntatt justeringene hos B for 2012 og 2013. Siden implementeringsvedtaket ble fattet i februar 2020 med virkning for årene 2012-2014, var den alminnelige femårsfristen for endring i skatteforvaltningsloven § 12-6 første ledd utløpt. Det er likevel ifølge skattepliktige flere alternative rettsgrunnlag som kan begrunne en endring:

• endring skal gjøres i sammenheng med implementering av MAP-avtalen iht skatteforvaltningsloven § 12-1 tredje ledd bokstav c

I dette tilfelle følger endringen av skattepliktig inntekt av en MAP-avtale. Skattepliktige er enig i at det er logisk at den skattemessige virkningen av konsernbidraget hos skattepliktige endres i forbindelse med implementeringen av MAP-avtalen, men det må da følge av den samme logikken at skatteforvaltningsloven § 12-1 tredje ledd bokstav c også gir skattekontoret rett og plikt til å endre den skattemessige virkningen av konsernbidrag på mottakers hånd. En slik tolkning bidrar til å realisere MAP-instituttets formål om å unngå dobbeltbeskatning og har derfor sterk støtte i lovens formål. I tillegg er det også i samsvar med konsernbidragsreglenes formål om konsolidering i skattekonsern og prinsippet om at den skattemessige behandlingen av konsernbidraget hos mottaker avledes av behandlingen hos avgiver. Det er også få rettslige og praktiske betenkeligheter ved en slik løsning, siden det som oppnås kun er at beskatningen bringes i samsvar med skatteloven og to norske skattesubjekter dermed får en materielt korrekt skattefastsetting etter at utenlandske skattemyndigheter har drevet frem en MAP-prosess.

Når skattekontoret ikke endret den skattemessige virkningen av konsernbidraget i implementeringsvedtaket, gjorde skattekontoret en saksbehandlingsfeil etter skatteforvaltningsloven § 12-1 tredje ledd bokstav c og en rettsanvendelsesfeil etter skatteloven § 10-2 første ledd jf. § 10-3 første ledd. Skattepliktige ber om at Skatteklagenemnda korrigerer feilen og endrer den skattemessige virkningen av konsernbidrag både hos skattepliktige og hos B. Det er ikke tvilsomt at Skatteklagenemnda i medhold av skatteforvaltningsloven § 13-7 andre ledd har kompetanse til å korrigere skattekontorets feil. Skattepliktige understreker at det kun er snakk om en endring av den skattemessige virkningen av konsernbidrag.

• endring kan gjøres i medhold av skattelovens prinsipp om forbud mot dobbeltbeskatning

Endringsadgangen reguleres da av skatteforvaltningsloven § 12-1 tredje ledd bokstav b. Når vilkårene i skatteforvaltningsloven § 12-1 tredje ledd bokstav b er oppfylt, følger det av skatteforvaltningsloven § 12-7 at fristene i § 12-6 regnes «fra utgangen av det kalenderåret da vilkårene for å foreta endringen ble oppfylt.» Vilkårene for å kunne foreta endringen ble oppfylt da skattepliktige mottok implementeringsvedtaket datert 18. februar 2020. Etter vår oppfatning må endringsadgangen i § 12-1 tredje ledd bokstav b også kunne anvendes i saken her. Skattekontoret valgte å ikke endre den skattemessige virkningen av konsernbidraget. Skatteklagenemnda har i medhold av skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd kompetanse til å ta opp forhold som ikke ble tatt opp av skattekontoret. Skattepliktige ber om at Skatteklagenemnda korrigerer den dobbeltbeskatning som har oppstått som følge av skattekontorets vedtak.

• endring kan gjøres i medhold av domstolsskapt rett om adgang til endring av konsernbidrag

I saken her sendte skattepliktige en e-post til skattekontoret den 12. mars 2020, kort tid etter vedtaket datert 18. februar 2020 som implementerte MAP-avtalen. I tiden mellom vedtak og epost måtte skattepliktige områ seg, herunder snakke med rådgiver og sette opp et Excel-ark som viser inntektsendringene og konsernbidrag for 2012-2018. D hadde også en telefonsamtale med saksbehandler 10. mars som ba om at det ble sendt inn en formell henvendelse. I e-posten ble det gjort oppmerksom på at det i forbindelse med implementeringsvedtaket noe overraskende ikke var gjort noen korreksjon av den skattemessige virkningen av konsernbidrag. Henvendelsen var uten tvil fremsatt «i forbindelse med endringssaken». Det er både en nær saklig og tidsmessig sammenheng mellom eposten og implementeringsvedtaket. Skattekontoret kunne da valgt å omgjøre sitt eget vedtak og ta inn endring av konsernbidrag eller endre konsernbidrag i et separat vedtak.

Både hensynet til at MAP-avtaler får virkning i samsvar med formålet om å unngå dobbeltbeskatning og hensynet til materielt riktig resultat, tilsier en pragmatisk tolkning av kravet om at anmodningen skal være «fremsatt i forbindelse med endringssaken». Når henvendelsen ikke ble etterkommet, er det riktig å anse den som en klage på implementeringsvedtaket.

Skatteklagenemnda har adgang til å korrigere skattekontorets feil dersom det konkluderes med at skattepliktiges klare ønske om å endre den skattemessige virkningen av konsernbidrag, er fremsatt «i forbindelse med endringssaken». Et ønske som uttrykkes i form av en e-post til saksbehandler kort tid etter at implementeringsvedtaket er fattet, er ifølge skattepliktige helt klart fremsatt «i forbindelse med endringssaken».

Skattepliktiges merknader til utkast til innstilling i brev datert 13. oktober 2023.

Skattepliktige er enig i sekretariatets vurderinger, men kommer likevel med enkelte merknader til innstillingen. I brevets punkt 2 gis en kort oversikt over saksgangen knyttet til MAP-avtalen:

Videre gjengis fra skattepliktiges brev om MAP-avtalen:

Skattepliktige bemerker også at A ikke ble varslet før endringsvedtaket og at skattekontoret ikke opplyste om klageadgang eller klagefrist.

 

I brevets punkt 3 viser skattepliktige til SOM-2022-4188 til støtte for sitt syn om at skattepliktiges e-post 12, mars 2020 er å anse som en klage på endringsvedtaket.

 

I brevets punkt 4 har skattepliktige noen merknader til sekretariatets rettslige vurderinger.

Skattepliktige viser til at det er riktig at selskapet ikke anførte i klagen at skattekontoret ikke hadde endringsadgang «ettersom fokuset var hvordan man kunne sørge for en symmetrisk behandling av konsernbidragene mellom B ved implementeringen av MAP-avtalen – slik at MAP-avtalens formål om å unngå økonomisk dobbeltbeskatning kunne realiseres.»

Skattepliktige velger nå også prinsipalt å anføre at skattekontoret ikke hadde adgang til å endre den skattemessige effekten av avgitte konsernbidrag for 2012 og 2013 siden endringsfristen var utløpt. Endringsvedtaket må ifølge skattepliktige oppheves som ugyldig og ved ny fastsetting må skattekontoret begrense seg til kun å gjennomføre inntektsendringene som følger av MAP-avtalen.

Subsidiært anfører skattepliktige at endringsvedtaket er ugyldig på grunn av feil rettsanvendelse ved behandlingen av konsernbidragene ettersom den skattemessige effekten av konsernbidragene ikke er korrigert hos B. Skattemyndigheter har både rett og plikt til å endre den skattemessige effekten av konsernbidragene mellom A og B forutsatt at det foreligger endringsadgang.

Skattepliktige viser også til at sekretariatet i innstillingen ikke har behandlet selskapets anførsler knyttet til den materielle behandlingen og endringen av konsernbidragene. Kommer Skatteklagenemnda til at skattekontoret hadde adgang til å endre den skattemessige effekten av konsernbidragene hos A må endringsvedtaket, ifølge skattepliktige, likevel oppheves som ugyldig ettersom endringsvedtaket medfører en ulovlig dobbeltbeskatning og fordi B ikke er innrømmet en symmetrisk behandling av konsernbidragene i henhold til skatteloven § 10-3.

Skattepliktige presiserer på nytt at det kun er snakk om en endring av den skattemessige effekten av konsernbidragene hos A og B og ikke tale om nye selskapsrettslige beslutninger. Skatteklagenemnda har full anledning til symmetrisk behandling av konsernbidragene hos avgiver og mottaker.

Skattepliktige godtar begge alternativer skissert i brev datert 9. desember 2020. Det mest pragmatiske alternativet vil likevel være å la den opprinnelige skattemessige behandlingen av konsernbidragene blir stående hos A og B for 2012 til 2014. Rent praktisk medfører dette økt fremførbare underskudd i A som ville måtte korrigeres også for etterfølgende år.

Uavhengig av om Skatteklagenemnda opphever endringsvedtaket basert på selskapets prinsipale eller subsidiære anførsel ber skattepliktige i brevets punkt 5 om at sekretariatet og Skatteklagenemnda presiserer i en beslutning at skattekontoret forutsettes å endre de etterfølgende skattefastsettingene (2015 flg.) basert på resultatet i denne saken.

Rent praktisk kan dette innebære noen ulike løsninger, avhengig av om Skatteklagenemnda

opphever endringsvedtaket på grunnlag av selskapets prinsipale anførsel eller selskapets

subsidiære anførsel. Opphevelse av endringsvedtaket på grunn av den prinsipale anførselen vil

medføre behov for endring av As skattefastsettinger for etterfølgende år. Opphevelse av

endringsvedtaket på grunn av den subsidiære anførselen kan potensielt medføre behov for endring

av både As og Bs skattefastsettinger for etterfølgende år.

 

Skattepliktige anfører videre at skattekontoret verken varslet eller fattet et formelt vedtak overfor A om endring av skattefastsettingene for 2015 flg., til tross for at endringsvedtaket medførte naturlige «følgefeil» for etterfølgende inntektsår. Dette er i strid med etablert praksis og hva som kan utledes av skatteforvaltningsloven § 12-1 første ledd.

I alle tilfeller mener skattepliktige at det er adgang til å endre fastsettingen for A og/eller B for inntektsåret 2015 flg. Skattepliktige viser til at dette kan utledes av ordlyden i skatteforvaltningsloven § 12-1 tredje ledd bokstav c og alternativt bokstav b, jf. § 12-7 samt SOM-2018-4391. At de etterfølgende års fastsettinger også skal endres for å hensynta MAP-implementeringen uavhengig av eventuelle frister, synes også å ha sin støtte i «Veileder for gjensidig avtaleprosedyre under skatteavtale (MAP)» punkt 9.6, Under enhver omstendighet kan adgangen til å endre fastsettingene i etterfølgende år utledes direkte av forbudet mot dobbeltbeskatning, jf. Norsk Lovkommentar note 396. Skattepliktige ber om at Skatteklagenemnda i en beslutning presiserer at skattekontoret forutsettes å endre de etterfølgende fastsettingene.

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik i uttalelsen:

«Gjenstand for klage er etter skattekontorets vurdering kun oversittelse av endringsfristen. Det gjøres oppmerksom på at de materielle vilkår for endring ikke anses for å være oppfylt.

a) Det er ikke fremmet nye anførsler i klagen – vedtaket opprettholdes

Avvisningen er prinsipalt begrunnet i at femårsfristen i skfvl. § 12-1 var utløpt og at kravet ikke var fremsatt i forbindelse med endringssaken. Skattekontoret har i avvisningen antatt at "i forbindelse med endringssaken" innebærer at anmodningen må være fremsatt før endringsvedtaket ble truffet. Skattekontoret konkluderte på denne bakgrunn med at det ikke forelå endringsadgang for 2012 og 2013. Skattekontoret har sett på tolkningen av fristkravet på nytt, og det er mulig tolkningen har vært for streng. Skattekontoret har så langt ikke funnet annen praksis hvor det er satt absolutt krav om at anmodningen må være fremsatt før endringsvedtaket ble truffet.

Det foreligger normalt sett ikke klagerett på avvisningsvedtak. Skattekontoret vurderer det slik at skattyter muligens likevel har klageadgang på skattekontorets vurdering av om klagefristen er oversittet, og oversender derfor denne delen av klagen på avvisningen til sekretariatet for skatteklagenemnda for vurdering.

Det gjøres oppmerksom på at skattekontoret i denne saken uansett ikke finner at vilkårene for endring av konsernbidrag er til stede. I avvisningsvedtaket er skattekontorets vurdering av endringsadgangen drøftet subsidiært, og skattekontoret anser ikke vilkårene for endring for å være oppfylt. Det vises til prinsipputtalelsen fra SKD datert 25. juni 2014, der det fremgår at det er et vilkår for å kunne gjøre senere endringer i konsernbidrag med skattemessig effekt at selskapene eksisterte både det inntektsår fastsettingen endres og det året endring av konsernbidrag besluttes. Dersom ett av selskapene er likvidert kan de ikke lenger treffe beslutninger som medfører endring av konsernbidragene. B opphørte 2019 og eksisterte dermed ikke på tidspunktet for anmodning om endring, og endringen kan dermed ikke gjennomføres. Denne subsidiære vurderingen for avvisningen legger skattekontoret til grunn at det ikke foreligger klagerett på.»

Fra avvisningsvedtaket gjengis skattekontorets vurderinger:

«Endringsadgang

Selskapet har anført at hjemmelen for å endre tidligere avgitte konsernbidrag i denne saken er skatteforvaltningsloven § 12-1 tredje ledd bokstav c. Kontoret anser ikke denne anmodningen som et av typetilfellene som faller inn under bestemmelsen. Det vises til at konsernbidragene mellom de norske søsterselskapene ikke var en del av MAP-forhandlingene. Endringsadgangen følger dermed av de ordinære reglene i skatteforvaltningsloven § 12-1 første ledd.

Fristen for å ta opp saker til endring etter skatteforvaltningsloven § 12-1 er fem år etter utgangen av skattleggingsperioden. For endring av tidligere avgitte konsernbidrag fremgår det videre av Skatte-ABC 2019/2020 under emnet "Aksjeselskap mv. – konsernbidrag" punkt 6.1:

"Dersom selskapet får økt inntekten i endringssak og fristen for å foreta endring av egenfastsettingen i sktfvl. § 9-4 er utløpt, plikter skattemyndighetene å gi fradrag for konsernbidrag eller øke et tidligere gitt konsernbidrag når selskapet krever det og bidraget benyttes til å dekke underskudd i andre konsernselskap. Dette kan også gjelde ved andre endringer som medfører økt skatt, f.eks. reduksjon av kreditfradrag. Det er en forutsetning at - skattyter ikke har handlet illojalt mot skattemyndighetene, ved forsettlig eller grovt uaktsomt å ha gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger - kravet fremsettes i forbindelse med endringssaken eller innen fem år etter utgangen av skattleggingsperioden, jf. sktfvl. § 12-6 første ledd og - endringen av inntekt mv. ikke er uvesentlig"

Det er dermed en forutsetning at anmodningen fremsettes innen femårsfristen etter skatteforvaltningsloven § 12-6 første ledd eller "i forbindelse med endringssaken". Kontoret antar at sistnevnte innebærer at anmodningen senest må være innkommet før endringsvedtak treffes.

Konkret vurdering

I foreliggende tilfelle gjelder anmodningen endring av tidligere avgitt konsernbidrag for inntektsårene 2012 og 2013, og femårsfristen i skatteforvaltningsloven § 12-6 er dermed utløpt. Skattekontoret mottok anmodningen fra selskapet om endring av konsernbidrag 12. mars 2020 nesten 1 måned etter endringsvedtaket datert 18. februar 2020. Anmodning anses etter dette ikke å være fremsatt "i forbindelse med endringssaken".

På denne bakgrunn konkluderer kontoret med at det ikke foreligger endringsadgang for konsernbidrag for inntektsårene 2012 og 2013.

Konklusjon

Anmodningen avvises.»

Skattekontoret vurderte også adgangen til å endre konsernbidrag sett bort fra fristbestemmelsene:

«Rettslig utgangspunkt

Vilkårene for rett til å yte og motta konsernbidrag (for norske selskaper) fremgår av skatteloven § 10-4 første ledd:    

"(1) Giver og mottaker må være norske selskaper eller sammenslutninger. Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper må tilhøre samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, og morselskapet må eie mer enn ni tideler av aksjene i datterselskapet samt ha en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen, jf. aksjeloven § 4-26 og allmennaksjeloven § 4-25. Kravene må være oppfylt ved utgangen av inntektsåret. Det kan ytes konsernbidrag mellom selskaper hjemmehørende i Norge selv om morselskapet er hjemmehørende i en annen stat, dersom selskapene ellers tilfredsstiller kravene."

En skattyters adgang til å redusere et tidligere avgitt konsernbidrag fremgår blant annet av Ot.prp. nr.16 (1979-1980) på s.11:

"Departementet forutsetter imidlertid at konsernet gis anledning til å endre bidragets størrelse dersom det er nødvendig for at dobbeltbeskatning skal unngås."

Skattedirektoratet har avgitt to prinsipputtalelser som klargjør og presiserer de nærmere vilkår for konsernbidrag. Fra prinsipputtalelse datert 24. april 2013 gjengis:

"3. Reduksjon av konsernbidrag

Endring av konsernbidrag kan også skje i form av reduksjon av avgitt konsernbidrag. Dette kan være aktuelt dersom selskapet ikke får fradrag for bidraget som forutsatt, f.eks. fordi avgitt konsernbidrag er ulovlig etter aksjeloven/allmennaksjeloven. Ved en gjennomgang av selskapets selvangivelse for inntektsåret 2011 oppdager f.eks. skattekontoret at konsernbidraget selskapet har krevet fradrag for, ikke er lovlig etter aksjelovens regler. Skattekontoret varsler selskapet om endring av ligningen ved at det ikke gis fradrag for konsernbidraget. Selskapet anmoder om å få reversere konsernbidraget.

Av forarbeidene, Ot prp. nr. 16 (1979-1980) på s 11, fremgår at skattyter skal gis anledning til å endre bidragets størrelse dersom det er nødvendig for at dobbeltbeskatning unngås. Det fremgår også av rettspraksis at det er adgang til reversering, se Gulating lagmannsretts dom inntatt i Utv. 2007 s 58 (Skagen Invest & Consult AS). I saken var revisors beregning av maksimalt konsernbidrag feil, og det var enighet om at det ikke var fradragsrett for konsernbidraget. Lagmannsretten fant at Skagen Invest & Consult hadde fremsatt kravet i tide og at selskapet ikke hadde opptrådt illojalt.

Verken nevnte lagmannsrettsdom eller forarbeidene drøfter hvordan reduksjonen skal gjennomføres rent praktisk. Dersom feilen oppdages etter at ligningen det aktuelle inntektsår er gjennomført, må endringen skje ved at skattekontoret tar opp ligningen for det aktuelle inntektsåret til endring, både for det avgivende selskap og det mottakende selskap.

Aksjeloven/allmennaksjeloven har ingen regler for slike tilbakebetalinger. Direktoratet forstår det slik at det selskapsrettslig ikke stilles noen formkrav til reverseringen. Etter direktoratets oppfatning forutsetter en reversering at begge selskap i transaksjonen er enige om en tilbakebetaling. Det stilles ikke krav om at det leveres inn ny selvangivelse med vedlegg for endringsåret, det er tilstrekkelig at kravet dokumenteres i et brev med vedlegg. For å sikre lik behandling ber Skattedirektoratet om at regionene for fremtiden legger disse synspunktene til grunn ved ligningsbehandlingen."

Fra prinsipputtalelse datert 25. juni 2014 gjengis:

"6. Konsekvenser av omorganiseringer som har medført endringer i selskapsstrukturen

Når endring av ligning gjennomføres flere år etter det opprinnelige inntektsåret, kan det ha skjedd endringer i selskapsstrukturen. Etter Skattedirektoratets syn er det en betingelse for endring av konsernbidrag at selskapene eksisterte både i det inntektsåret ligningen er endret for og i det året endring av konsernbidrag besluttes. I tillegg er det en betingelse at selskapene oppfyller vilkårene som er beskrevet i uttalelsen av 24. april 2013.

Hvis det avgivende og det mottakende selskapet er fusjonert til ett selskap, vil det ikke være mulig å oppfylle vilkårene om ny selskapsrettslig beslutning. Etter Skattedirektoratets syn vil det være til hinder for at konsernbidrag for tidligere år endres.

Dersom det givende og det mottakende selskapet fremdeles eksisterer som separate selskaper kan vilkårene for å endre konsernbidrag fremdeles være oppfylt, selv om det har vært endringer i selskapsstrukturen som f.eks. fusjon eller fisjon.

Hvis det mottakende selskapet er oppløst for fusjon, og fusjonen er gjennomført med full skattemessig kontinuitet, legger Skattedirektoratet til grunn at det fusjonerte selskapet kan være mottaker av konsernbidrag, forutsatt at de øvrige vilkårene er oppfylt.

Som utgangspunkt vil det avgivende selskapet også kunne endre konsernbidrag selv om det har fusjonert med et annet selskap eller det har gjennomført en fisjon. Det er imidlertid en forutsetning at fusjonen eller fisjonen er gjennomført med full skattemessig kontinuitet, og at de øvrige vilkårene er oppfylt.

Dersom selskapet ikke ville vært i posisjon til å avgi konsernbidrag uten fusjonen, f.eks. som følge av at selskapet ikke har tilstrekkelig egenkapital, kan dette stille seg annerledes. Det må i disse tilfellene foretas en konkret vurdering av hvilken betydning en omorganisering skal få." [...]

 Konkret vurdering

Kontoret har vurdert selskapets anmodning og kommet til at den ikke tas til følge. Det fremgår av prinsipputtalelsen datert 25. juni 2014, gjengitt ovenfor, at det er vilkår for å kunne gjøre senere endringer i konsernbidrag med skattemessig effekt at selskapene eksisterte både det inntektsår fastsettingen endres og det året endring av konsernbidrag besluttes. Dersom ett av selskapene er likvidert kan de ikke lenger treffe beslutninger som medfører endring av konsernbidragene. B opphørte 2019 og eksisterer dermed ikke på tidspunktet for den anmodede endringen. Kontoret vil på denne bakgrunn ikke gå nærmere inn på andre spørsmål i saken, slik som eventuelle øvrige vilkår for å avgi konsernbidrag.»

Sekretariatets vurderinger

Formelle forhold – Innledning og konklusjon

I følge skattekontorets uttalelse gjelder saken klage på skattekontorets avvisning om å endre den skattemessige behandlingen av avgitte konsernbidrag for inntektsårene 2012-2013.

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Klagen på skattekontorets vedtak er datert 18. juni 2020. Sekretariatet forstår det slik at skattekontoret i sitt vedtak (som omtales som avvisningsvedtaket) datert 7. mai 2020 nektet endring av konsernbidrag både på formelt og materielt grunnlag. Skattekontoret har i uttalelsen til sekretariatet lagt til grunn at det normalt ikke er klagerett på avvisningsvedtak, men skattekontoret vurderer det slik at skattepliktige muligens likevel har klageadgang på skattekontorets vurdering av om klagefristen er oversittet, og har derfor oversendt denne delen av klagen på avvisningen til sekretariatet for vurdering.

Sekretariatet viser til at et vedtak fra skattekontoret om å avvise en klage etter § 13-6 annet ledd kan påklages på vanlig måte. Sekretariatet legger til grunn at klagen på avvisningsvedtaket er rettidig innkommet, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd. Det følger av skatteforvaltningsloven § 13-7 at klageinstansen ikke er bundet av at underinstansen har ansett vilkårene for å avvise saken har vært til stede.

Skattekontoret la til grunn at skattepliktiges brev datert 12. mars 2020 var en anmodning om endring av konsernbidrag for 2012 og 2013 og kom i vedtaket datert 7. mai 2020 til at fristen for å ta opp saken var overskredet.

Sekretariatet legger til grunn at skattepliktiges brev datert 12. mars 2020 er å anse som en klage på fastsettingsvedtaket for 2012 til 2014, er rettidig sendt innen klagefristen og også skal behandles av Skatteklagenemnda, jf. skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd.

Når klagen (e) tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saken for Skatteklagenemnda, innstiller på at skattepliktige gis medhold.

Prosessuelle forhold - Hadde skattekontoret endringsadgang?

Sekretariatet har kommet til enn annen løsning enn skattekontorets vedtak og uttalelse.

Sekretariatet mener spørsmålet i saken er om skattekontoret hadde endringsadgang vedrørende den skattemessige effekten av avgitte konsernbidrag for 2012 og 2013 i vedtaket datert 18. februar 2020 om implementeringen av MAP-avtalen.

Skattepliktige har ikke anført at skattekontoret ikke hadde endringsadgang, men slik sekretariatet ser det er ikke Skatteklagenemnda bundet av klagen ved behandling av saken. jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 andre ledd. Klageinstansen kan avgjøre saken på et annet grunnlag enn det underinstansens vedtak bygger på eller som er anført i klagen, jf. Prop.38 L (2015-2016) punkt. 19.9.3, s. 198. Skattepliktiges klage kan forøvrig forstås som en klage på realiteten og er som nevnt innenfor klagefristen på skattekontorets oppfølgningsvedtak.

I merknader til sekretariatets utkast til innstilling i brev datert 13. oktober 2023 anfører skattepliktige at det er riktig at selskapet ikke anførte dette i sin klage, men at de nå også anfører prinsipalt at skattekontoret ikke hadde adgang til å endre den skattemessige effekten av avgitte konsernbidrag for 2012 og 2013 da endringsfristen var utløpt da vedtak ble fattet, jf. skatteforvaltningsloven § 12-6 første ledd. (Subsidiært anføres at endringsvedtaket er ugyldig på grunn av feil rettsanvendelse ved behandlingen av konsernbidragene.) 

Skattepliktige (A) hadde avgitt konsernbidrag til B med kr […] i 2012 og med kr […] i 2013 med skattemessig fradrag og konsernbidragene var skattepliktig hos mottakerselskapet (B). I 2014 mottok skattepliktige (A) konsernbidrag med skattemessig virkning med kr [...] fra B.

Sekretariatet viser til at det av ordlyden i skatteloven §§ 10-2 til 10-4 kan utledes fem vilkår for rett til å yte og motta konsernbidrag. Når vilkårene er oppfylt får det overdragende selskap fradrag i inntekt, mens mottakerselskapet må inntektsføre konsernbidraget med skattemessig virkning.

Det kreves for det første at giver og mottaker er «selskaper eller sammenslutninger». For det andre bestemmes det at aksjeselskaper må tilhøre «samme konsern», både i aksjeselskapsrettslig og skatterettslig forstand. Det tredje vilkåret er at giver og mottaker i utgangspunktet må være «norske». For det fjerde fastslås det at konsernbidraget må være «lovlig i forhold til aksjelovens og allmennaksjelovens regler». Det femte og siste vilkåret går ut på at konsernbidraget må ligge innenfor «den ellers skattepliktige alminnelige inntekt».

Vilkårene må være oppfylt ved utgangen av det inntektsåret (kalenderår eller avvikende regnskapsår) da konsernbidraget kreves fradragsført. I henhold til skatteloven § 10-4 første ledd er det for sent å motta eller avgi konsernbidrag i selve oppløsningsåret da det er et vilkår for konsernbidrag at selskapene er i konsernposisjon ved utgangen av inntektsåret. Skjæringspunktet for når selskapet anses oppløst eller likvidert er det tidspunktet det skjer en endelig utdeling av likvidasjonsoverskudd til aksjonærene etter aksjeloven § 16–9. At et selskap er meldt oppløst, er ikke til hinder for konsernbidrag, forutsatt at det ikke er utdelt likvidasjonsoverskudd før årsskiftet. Dette må gjelde selv om kreditorfristen har utløpt før årsskiftet.

Sekretariatet legger til grunn at ingen av selskapene var oppløst i de inntektsår konsernbidrag opprinnelig ble fradragsført eller inntektsført med skattemessig virkning. Vilkåret om at selskapene er i konsernposisjon ved utgangen av inntektsåret var således oppfylt for de inntektsår fastsettingen gjaldt.

Skattekontoret reduserte i vedtak den 18. februar 2020 selskapets alminnelige inntekt for 2012 og 2013 som følge av MAP, noe som medførte at tidligere avgitte konsernbidrag ikke lenger lå innenfor alminnelig inntekt og dermed ikke var fradragsberettiget, jf. skatteloven § 10-2. For 2014 økte skattekontoret selskapets alminnelige inntekt. 

Skattekontorets vedtak den 18. februar 2020 for inntektsårene 2012-2014 hadde følgende konklusjon:

«Inntekten for årene 2012-2014 blir etter dette å redusere med kr […], som fordeler seg slik:

2012:

Inntekten reduseres med kr […].

Alminnelig inntekt reduseres fra kr [...] , underskudd til framføring økes fra kr […] til kr [...]. Effekten av konsernbidrag på kr […] bortfaller på selskapets hånd.

2013:

Inntekten reduseres med kr […] 

Alminnelig inntekt reduseres fra kr […] til kr […], underskudd til framføring reduseres fra kr […] til kr […]. Effekten av konsernbidrag på kr [...] bortfaller på selskapets hånd.

2014:

Inntekten økes med kr [...].

Alminnelig inntekt økes fra kr […] til kr [...], underskudd til framføring reduseres fra kr [...] til kr […] .»

Som det fremgår av vedtakets konklusjon over tok skattekontoret her, uten å varsle skattepliktige, stilling til effekten av konsernbidrag og konkluderte med at effekten av avgitte konsernbidrag i 2012 og 2013 bortfalt. Det fremgår av vedtaket datert 7. mai 2020 at det i forbindelse med fastsettingsvedtaket ikke ble foretatt noen korresponderende retting av det mottatte konsernbidraget hos B som fortsatt hadde skattemessig effekt.

Skattekontorets oppfølgningsvedtak etter MAP er truffet etter femårsfristen i skatteforvaltningsloven § 12-6 første ledd, og endringsadgang foreligger da, etter sekretariatets syn bare i den utstrekning endringene framgår av MAP-avtalen, jf. skatteforvaltningsloven § 12-1 tredje ledd bokstav c. I henhold til denne bestemmelsen skal skattemyndighetene alltid ta opp en fastsetting til endring når endringen følger av en avtale som nevnt i dobbeltbeskatningsavtaleloven (MAP).

Det fremgår av skattekontorets vedtak datert 7. mai 2020 at norske og skattemyndigheter innledet MAP-forhandlinger som omhandlet endring av inntekt for det selskapet C og skattepliktige (A). B var således ikke en del av disse forhandlingene. På side 5 skriver skattekontoret under sine vurderinger om endringsadgang:

«Det vises til at konsernbidragene mellom de norske søsterselskapene ikke var en del av MAP-forhandlingene.»

Sekretariatet mener denne forståelsen underbygges av den dokumentasjon som foreligger i saken.

Det fremgår av skattekontorets fastsettingsvedtak at:

«Det er gjennomført MAP-forhandlinger og inngått en avtale som selskapet har akseptert .

‑ Det var enighet om hvilke resultater som skulle legges til grunn for det norske selskapet. Resultatene er spesifisert i tabell og samlet utgjorde dette en korresponderende retting i Norge på kr […]. Sekretariatet legger til grunn at MAP-avtalen mellom norske og skattemyndigheter samt As aksept av avtalen ikke omhandler korrigeringer av konsernbidrag mellom A og B. Skattepliktige anfører i brev datert 13. oktober 2023 at dette er helt vanlig praksis, ettersom skattepliktige ikke har adgang til å gi en betinget aksept til en MAP-avtale eller innta betingelser om rent internrettslige forhold i en MAP-avtale (som for eksempel konsernbidrag).

Etter sekretariatets syn hadde skattekontoret således ikke endringsadgang til å avskjære fradrag for avgitte konsernbidrag for 2012 og 2013. Sekretariatet går ikke inn på skattepliktiges subsidiære anførsler. 

Fremførbare underskudd blir derfor å øke for 2012 og 2013. Som en følge av dette blir alminnelig inntekt for 2014 å redusere til kr […] .

Sekretariatet tar kun stilling til de inntektsår som omfattes av saken, det vil si 2012 til 2014. Siste utarbeidede skatteoppgjør datert 27. februar 2020 for 2012, 2013 og 2014 basert på skattekontorets vedtak datert 18. februar 2020 fremgår av dokumentlistens vedlegg 2, 3 og 4. Sekretariatet legger til grunn skattepliktiges talloppstilling i vedlegget  (opprinnelig vedlegg til skattepliktiges epost 12. mars 2020) mottatt i epost 24. august 2023 (fra skattekontoret) ved fastsettingen av alminnelig inntekt og underskudd til fremføring.

Skattepliktige har i brev datert 13. oktober 2023 punkt 5 bedt om at sekretariatet presiserer i en beslutning at skattekontoret forutsettes å endre de etterfølgende skattefastsettingene (2015 flg.) basert på resultatet i denne saken. Sekretariatet viser til at det er underinstansens vedtak som utgjør saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 om at det kun er skattleggingsperioder som er omfattet av underinstansens vedtak som kan tas opp til behandling hos Skatteklagenemnda. Sekretariatet går derfor ikke nærmere inn på skattepliktiges anførsler knyttet til om adgangen til å endre følger av skatteforvaltningsloven § 12-1 tredje ledd bokstav c eller bokstav b jf. § 12-7 eller eventuelt av forbudet mot dobbeltbeskatning.

Oppsummering

Skattekontorets vedtak (inkludert opplysninger fra skatteoppgjør):

[Tabell]

Sekretariatets forslag (med utgangspunkt i skatteoppgjør fra 2020):

[Tabell]

Klagen tas til følge ved at:

2012:

Alminnelig inntekt forblir kr […]. Underskudd til framføring pr 31 desember 2012 økes med kr […]

2013:

Alminnelig inntekt forblir kr [...]. Underskudd til framføring pr 31. desember 2013 økes med kr […]

2014:

Alminnelig inntekt reduseres fra kr [...] til kr [...]. Underskudd til framføring pr 31. desember 2014 økes med kr [...].

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas til følge.

SKNS1 17/2024

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 14.02.2024:

Behandling

Nemndas medlemmer Andvord, Folkvord, Haavind, Lie og Løken sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige 

Vedtak

Klagen tas til følge.