Skatteklagenemnda

Spørsmål om gevinst ved realisasjon av hyttetomter skal klassifiseres som virksomhetsinntekt eller kapitalgevinst

  • Publisert:
  • Avgitt: 16.06.2021
Saksnummer SKNS1-2021-51

Saken gjelder klage på bindende forhåndsuttalelse (BFU).

Spørsmålet i saken er hvorvidt gevinst ved realisasjon av fire/fem hyttetomter skal klassifiseres som virksomhetsinntekt etter skatteloven § 5‑1 jf. § 5‑30, eller kapitalgevinst etter skatteloven § 5-1 andre ledd jf. kapittel 9.

Kapitalinntekt skattlegges for inntektsåret 2021 med en sats på 22 prosent og virksomhetsinntekt har en marginalskattesats for inntektsåret 2021 på 49,6 prosent.

 

 

Klagen ble ikke tatt til følge.

Lovhenvisninger:

skatteloven § 5-1 jf. § 5-30, 12-10

 

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin bindende forhåndsuttalelse av 23. februar 2021 opplyst følgende om saksforholdet:

"På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at skattyter er eier av eiendommen [adresse1] gnr. [...], bnr. [...] i [kommune1]. Området er omregulert til hyttetomter og skattyter ønsker avklart om salget av tomtene skal skattlegges som kapitalinntekt. Skattyter skriver dette i anmodningen av 22.01.2021, følgende hitsettes fra denne:

"For å kunne bygge hytte på en gammel grunnmur på overnevnte eiendom måtte vi få laget en helhetlig reguleringsplan. I godkjenningen av planen var de(t) en rekkefølgebestemmelse som sa at vi måtte sørge for infrastruktur for området med de 5 tomtene og at min. 4 tomter skal være gitt brukstillatelse før grunnmur kan bebygges. Dette har kostet ca. 1,1 mill. Jeg håper nå å få solgt disse tomtene i løpet av de neste 2 årene og håper på å få en bindende forhåndstillatelse på at overskuddet skattelegges som kapitalinntekt. Prisene for sjøtomter i området ligger på kr 400 000,- til 500 000,- minus kostnader på ca. kr 220 000,- pr tomt for infrastruktur etc."

I utfyllende opplysninger til skattekontoret den 01.02.2021 opplyser skattyter at arbeidet med reguleringsplanen startet etter 2010. Skattyter skriver dette:

"Som nevnt i brev fra 26.01.2021 så skulle det gå nesten 10 år før planen ble godkjent med rekkefølgebestemmelsene om opparbeidet infrastruktur før salg av tomter og at det skulle være gitt brukstillatelse til 4 av tomtene før det kunne bygges på grunnmuren. Jeg var da usikker på om det var verdt å gå videre og jeg kontaktet da A, B og 2 utbyggingsfirma på [sted1], men de var ikke interessert i å kjøpe tomtene. For at det skulle være interessant for dem å være behjelpelig med eventuelt salg så måtte vei, strøm, vann og kloakk være på plass.

Vi skjønte da at hvis hyttedrømmen til vår datter skulle realiseres så måtte vi ta kostnadene med infrastrukturen til og i hytteområdet. Jeg kontaktet 2 lokale maskinentreprenører om pris på arbeidet og ble enig med C om at de kunne starte arbeidet med å forberede bygging av vei, framføring av vann, fiberrør og strøm og godkjent avløp. Arbeidet ble startet i november 2020 og stod ferdig 7. januar i år.

D, eier av [adresse1] [..]/[...], har ikke vært med på å dekke kostnadene av dette da han ikke ønsker å selge noen av tomtene på sin del av planen. Han har kun refundert 4/ 11 deler av opprinnelige plankostnader fra E på kr 14 636,-."

Skattyter opplyser at han ikke har startet arbeidet med å selge tomtene, men at han har kontaktet ulike byggefirmaer uten at han har fått noen tilbakemeldinger fra dem.

Oppmåling og fradeling av hver enkelt tomt vil gjøres etter hvert som tomtene selges og kostnadene til dette dekkes etter avtale mellom kjøper og selger. Prisen på byggeklare sjøtomter i [sted2] ligger på mellom kr 300 000 og kr 500 000.

Kostnadene med tomtene er oppgitt slik:

Vei, vann, kloakk og strøm:

2 faktura fra C for opparbeidelse av
vei, strøm, fiberrør, vann og kloakk
til sammen                                           kr     824 152,50

Gebyrer for omgjøring av vei og
utslippstillatelse og vann                       kr       35 390,00

Rekommandert sending nabovarsel F    kr           245,00

Rørlegger G                                        kr        6 250,00

Sum:                                                   kr     866 037,50

Strømkabler etc H:                             kr       88 000,00

E                                                        kr       40 250,00

I                                                         kr        7 817,50

Sum                                                    kr       48 067,50

Minus Js 4 /11 deler av
kostnadene fra E                                  kr       14 636,00

Sum:                                                   kr       33 431,50

Arkeologiske registreringer:

K                                                        kr        9 200,00

L                                                          kr        3 737,50

Sum:                                                   kr      12 937,50

Sum totalt:                                          kr 1 000 406,50"


I den bindende forhåndsuttalelsen av 23. februar 2021 konkluderte skattekontoret med at gevinsten ved et eventuelt salg av hyttetomter skal beskattes som virksomhetsinntekt etter skatteloven § 5-1 jf. § 5-30.

Skattekontorets bindende forhåndsuttalelse ble påklaget 15. mars 2021.

Skattekontorets uttalelse til sekretariatet ble mottatt den 6. april 2021.

Den 21. april 2021 sendte sekretariatet utkast til innstilling på innsyn til skattepliktige. Merknader til innstillingen ble mottatt 26. april 2021.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Skattepliktige har i klagen fremhevet at intensjonen med å tilrettelegge for hyttetomter ikke har vært å drive næringsvirksomhet, men å tilrettelegge et område for hyttebygging slik at hans datter fikk anledning til å bygge på tilstøtende område. Det forhold at tilretteleggingen av hytteområdet tilsynelatende har tatt tid kan ikke lastes klager, men forhold hos blant annet fylkeskonservator som brukte langt tid på å godkjenne planen. Arbeidet med tomtene startet først etter at planen var godkjent for ett år siden og har således ikke tatt tid.

Skattepliktige viser videre til at det er vanskelig å vite om tomtene ved et salg vil gi større avkastning enn ved salg av råtomter. Tomtene er avventet solgt i påvente av avgjørelse fra skattekontoret, og klager vet ikke om hytteområdet på [adresse1] vil kunne gi samme priser som tomter på kjente hytteområder som [sted3], [sted4] og [sted5] i [kommune1] og [kommune2]  som han tidligere har vist til. Prisene her ligger fra ca kr 300 000 til 500 000."

I merknader datert 26. april 2021 har skattepliktige fremsatt følgende anførsler:

"Jeg viser til brev datert 21. april 2021 med utkast til innstilling til vedtak i Skatteklagenemnda hvor sekretariatet foreslår at vår klage ikke blir tatt til følge.

Etter ha lest gjennom begrunnelsen virker det som at tidligere praksis i liknende saker blir lagt som grunnlag for sekretariatets forslag. Jeg savner det fakta at i vårt tilfelle gjelder saken langt færre tomter (5 stk) og er av langt mindre omfang i forhold til eksemplet BFU 33/06 som gjaldt salg av 16 hyttetomter av i alt 36 tomter.

Som nevnt i klagen har vi aldri hatt intensjon om lage en reguleringsplan med hensikt tjene penger på salg av hyttetomter. Vi fulgte de råd vi fikk fra M for at vår datter kunne bygge på en gammel grunnmur på en annen del av eiendommen ved å få laget en helhetlig plan sammen med naboeiendommen, og at det kunne øke sjansen for å få tillatelse til bygge grunnmuren. Rekkefølgebestemmelsene som fulgte den godkjente planen gjorde det hele meget vanskelig for oss og vi vurderte skrinlegge hele prosjektet. Etter råd fra saksbehandler kontaktet vi 4 ulike firma og tilbød dem å kjøpe vår del av reguleringsplanen som inneholdt 5 tomter, da vi ikke ønsket å bruke penger på infrastruktur av frykt for de økonomiske konsekvensene.

Tilbakemeldingen fra alle var at de ikke var interessert da det ikke var anlagt veg, strøm, vann og kloakk i området.

Vi skjønte da at vi hadde to alternativ. Det var skrinlegge prosjektet eller å gå videre med etablering av nødvendig infrastruktur for egen regning. På grunn av rekkefølgebestemmelsene som fulgte planen var:

- Veger og teknisk infrastruktur skal opparbeides i henhold til plankart før nye fritidsboliger tas i bruk.

- Før det kan innvilges byggetillatelse for tomt 11 (omtalt grunnmur), må det være gitt brukstillatelse til minst 4 av 9 hytter i feltet (i realiteten 4 av våre 5 tomter).

For at vår datter skal ha mulighet til bygge hytte på den gamle grunnmuren følte vi at det eneste alternativet var ta kostnadene med veg og annen infrastruktur til hyttefeltet. Vi har full forståelse for at det menes at det vi har gjort er regne som virksomhet, men vi mener at det på grunn av rekkefølgebestemmelsene kanskje burde foretas en skjønnsmessig vurdering som bidrar til at vårt tilfelle ikke faller under begrepet virksomhet da vi mener vi ikke hadde noe alternativ."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har i den bindende forhåndsuttalelsen vurdert skattepliktiges anførsler slik:

"Skattekontoret skal på bakgrunn av innsenders beskrivelse av faktum, og de forutsetninger som tas, i det følgende ta stilling til om salg av tomter som angitt beskattes som fordel vunnet ved kapital (kapitalinntekt), jf. skatteloven § 5-1 første og annet ledd, jf. § 5‑20, eller som fordel vunnet ved virksomhet, jf. skatteloven §§ 5‑1, 5‑30, 12‑10 flg.

Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det ikke tas stilling til eventuelle andre skattespørsmål eller problemstillinger som måtte oppstå ved den skisserte transaksjonen ut over de spørsmål som er drøftet i det følgende. Skattekontoret forutsetter at premissene og faktum som er beskrevet ovenfor er fullstendige for de spørsmål som drøftes.

Rettslig vurdering

Spørsmålet som skal vurderes er om salg av fire til fem hyttetomter vil bli beskattet som kapital- eller virksomhetsinntekt. Skatteloven har ingen legaldefinisjon av begrepet "virksomhet", men det er gitt noen eksempler i skatteloven § 5‑30. Disse er ikke uttømmende. Spørsmålet om noe er virksomhet i skattelovenes forstand, må avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering. De sentrale skjønnsmomentene for fremkommer av liknings- og rettspraksis. I Ot. prop.nr 86 (1997-1998) Ny skattelov side 48 er disse presentert slik:

"- Det må være utøvet aktivitet av et visst omfang og en viss varighet. Også aktivitet av kortere varighet vil kunne regnes som virksomhet, eksempelvis når forholdene tilsier at aktiviteten er påbegynt med sikte på et mer varig inntektserverv, men skattyteren har måttet avslutte aktiviteten på grunn av uforutsette etterfølgende omstendigheter. Enkeltstående transaksjoner vil i alminnelighet ikke kunne anses som virksomhet. Men forretningsforetak som tilfredsstiller de øvrige kriteriene for virksomhet vil falle inn under begrepet selv om det dreier seg om en mer kortvarig og avgrenset aktivitet.

- Aktiviteten må være utøvet for skattyterens regning og risiko. Ansvarsforholdet for virksomheten må tas i betraktning ved avgjørelsen av om aktiviteten skal anses som virksomhet. Videre må aktiviteten være utøvet enten av skattyteren selv alene, av skattyteren sammen med andre eller av andre som må likestilles med skattyteren, for eksempel ektefelle eller andre nærstående til skattyteren.

- Aktiviteten må ha økonomisk karakter og må objektivt sett være egnet til å gi overskudd. Aktivitet som ikke gir rimelig mulighet for økonomisk overskudd, faller utenfor virksomhetsbegrepet. Det samme gjelder hobbyer, fritidssysler mv så lenge slike aktiviteter ikke har økonomisk siktemål."

Spørsmålet om salg av 4 til 5 hyttetomter – som denne saken gjelder – vil etter skattekontorets oppfatning være en vurdering av avgrensningen som må tas i forhold til spørsmålet om passiv kapitalforvaltning. Avgrensingen mot passiv kapitalforvaltning er i Skatte-ABC 2020/21 under emnet "Virksomhet – allment " pkt. 3.3.1 omtalt slik:

"Når inntekten ikke inngår i annen virksomhet må det avgjøres om forvaltningen av formuesobjektet/kapitalen må anses som en virksomhet i seg selv. Det viktigste moment for grensen mellom virksomhet og passiv kapitalforvaltning vil være aktivitetens omfang. Ved vurderingen må det legges vekt på hvor mye av avkastningen som skyldes aktiviteten og hvor mye som skyldes kapitalverdien."

Problemstillingen er omtalt av Heide Lindsjørn i Skatterett 01/2008. Her vises det til flere bindende forhåndsuttalelser som gjelder salg av tomter, blant annet BFU 33/06 og BFU 27/07. Førstnevnte sak BFU 33/06 gjaldt salg av 16 hytte-tomter, av i alt 36 tomter. Her kom Skattedirektoratet at aktiviteten som var utført i forbindelse med tilretteleggingen og salg av tomtene var virksomhet i skattelovens forstand. Arbeidet som var utført av arealplanlegger, entreprenør og eiendomsmegler skulle telle med sammen med arbeidet som var utført av skattyter.

Den andre saken, BFU 27/07, gjald en eiendom i sameie som to søsken hadde fått i gave av sine foreldre. Eiendommen, som var på ca. 12 dekar, ble omregulert etter at søsknene hadde overtatt eiendommen. Arbeidet med omreguleringen ble utført av andre, men tilordnet søsknene da dette var for deres regning og risiko. Siden parsellering og eventuell opparbeiding og salg av tomtene ville bli foretatt av den nye eieren, kom direktoratet at dette ikke var virksomhet.

Artikkelen omtaler videre andre avgjørelser som bygger på det syn at at det ikke er virksomhet så lenge tomtene ved salget ikke er videreutviklet, se BFU 39/06 og BFU 12/07. Lindsjørn oppsummerer spørsmålet om tomtesalg er næringsvirksomhet slik:

"Sakene illustrerer at hvorvidt salg av tomter må anses å skje som ledd i virksomhet, i vesentlig grad beror på i hvilken utstrekning utvikling av tomtene fra «råtomt» til ferdig opparbeidede/byggeklare tomter kan tilordnes skattyter, mao i hvilken utstrekning aktivitet knyttet til videreutvikling av tomtene skjer for skattyters regning og risiko."

I herværende sak har skattyter brukt ca. kr 1 000 400 i forbindelse med tilretteleggingen av hyttefeltet for de 5 tomtene. Arbeidet med tomtene ble startet i 2010 og ble avsluttet i januar 2021. Hyttefeltet er ferdig regulert med vei, vann og kloakk. Videreutviklingen av tomtene har skjedd for skattyters egen regning og risiko. Aktiviteten med tilretteleggingen av hytteområdet har videre gått over tid. Veiledende markedspriser for tilsvarende tomter er oppgitt til å ligge mellom kr 300 000 og kr 500 000. Det må derfor konkluderes med at aktiviteten ikke har vært kortvarig og at den er egnet til å gå med overskudd.

Alle de fire vilkårene som det ovenfor er vist til i Ot. prop.nr 86 (1997-1998) når det gjelder spørsmålet om næringsvirksomhet, er etter skattekontorets vurdering oppfylt. De vises i den sammenheng forøvrig til Skatte-ABC 2020/21 under emnet "Virksomhet- allment" pkt. 3.1 hvor de samme vilkårene er opplistet.

Avgjørende for skattekontorets vurdering er imidlertid den videreutvikling som har skjedd med tomtene fra råtomter til ferdige byggeklare tomter.

Det bemerkes avslutningsvis at skattyter har opplyst at det ikke er avklart om tomtene skal selges samlet eller enkeltvis. Siden tomtene er ferdig opparbeidet og alle er byggeklare, har dette ikke betydning for vurderingen.

Konklusjon

Skattekontoret har kommet til at N med fødselsnummer [...] driver virksomhet ved salg av hyttetomter fra eiendommen gnr.[...] bnr. [...] i [kommune1]. Inntektene fra hyttetomtene anses som næringsvirksomhet og inngår i beskatning for alminnelig inntekt, jf. skatteloven § 5‑1første ledd, jf. § 5‑30, og i grunnlaget for beskatning av personinntekt, jf. skatteloven §§ 12‑10 flg.

Sekretariatets vurderinger

Konklusjon

Sekretariatet, som forbereder saken for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Formelle forhold

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13‑3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑7 annet ledd.

Klagen er rettidig, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd.

Materielle forhold

Avklaring av problemstilling og rettslig utgangspunkt

Spørsmålet i saken er om gevinst ved salg av fire/fem hyttetomter skal skattlegges som "fordel vunnet ved (...) virksomhet" etter skatteloven § 5‑1 jf. § 5‑30, eller kapitalgevinst etter skatteloven § 5‑1 andre ledd jf. kapittel 9.

Skatteloven har ingen legaldefinisjon av begrepet "virksomhet", men det er gitt noen eksempler i skatteloven § 5‑30. I retts- og likningspraksis er det lagt til grunn at det skatterettslige virksomhetsbegrep forutsetter en aktivitet som tar sikte på å ha en viss varighet og omfang, at den er egnet til å gi overskudd, og at den drives for den skattepliktiges regning og risiko. Vilkårene er nærmere beskrevet i Skatte-ABC 2019 i kapittelet "Virksomhet – allment". Alle vilkårene må være oppfylt.

I dette tilfellet er det særlig grensen mot passiv kapitalforvaltning som er aktuell. Om dette står følgende i Skatte-ABC 2019 Virksomhet – allment, Begrepet virksomhet pkt. 3.3.1:

"Når inntekten ikke inngår i annen virksomhet må det avgjøres om forvaltningen av formuesobjektet/kapitalen må anses som en virksomhet i seg selv. Det viktigste moment for grensen mellom virksomhet og passiv kapitalforvaltning vil være aktivitetens omfang. Ved vurderingen må det legges vekt på hvor mye av avkastningen som skyldes aktiviteten og hvor mye som skyldes kapitalverdien."

Problemstillingen ble nærmere gjennomgått i artikkelen "Virksomhetsbegrepet i skatteretten – grensen mot passiv kapitalplassering" av Heide Lindsjørn publisert i Skatterett 01/2008. Artikkelen nevner flere av de bindende forhåndsuttalelsene som er påberopt i denne saken og oppsummerer disse slik:

"Avgjørelser hvor en hovedproblemstilling har vært om tilrettelegging og salg av grunnarealer i seg selv utgjør virksomhet, viser at spørsmålet i vesentlig grad beror på i hvilken utstrekning utviklingen fra «råtomt» til ferdig opparbeidede/byggeklare tomter, skjer for skattyters regning og risiko (...)"

I denne saken er det også aktuelt med grensedragningen mellom aktivitet utført før og etter at en virksomhet er igangsatt. Skatte-ABC 2019 Virksomhet – allment pkt 4 sier følgende om når en virksomhet anses for å være igangsatt:

"Det er ikke tilstrekkelig at skattyter har påbegynt planlegging av virksomheten, selv om dette har resultert i tegninger, markedsundersøkelser, tildeling av konsesjon mv. Dersom de forberedende handlinger har særlig og nær tilknytning til den inntektsgivende aktivitet, kan virksomhet anses som påbegynt allerede ved dette tidligere tidspunkt, f.eks. ved anskaffelse av produksjonsmidler/leie av lokaler."

Det er lagt til grunn i rettspraksis at aktivitet som er utført av andre skal tilordnes den skattepliktige dersom den er utført for den skattepliktiges regning og risiko, jf. Utv. 1968 s. 75 og Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) side 76 og 77.

Vurdering

Av faktum i saken fremgår det at skattepliktige tok kontakt med M i 2010, etter at en av hans døtre ønsket å bygge egen hytte på tomta. Han fikk da anbefaling om å, sammen med eier av naboeiendommen [...]/[...], lage en helhetlig reguleringsplan over eiendommene og samtidig regulere deler av utmarka til område for bygging av fritidsboliger. Reguleringsplanen ble godkjent våren 2020. I november 2020 bortsatte skattepliktige arbeid med å få opparbeidet 300 meter vei, innleggelse av strøm, vann og godkjent avløp for kloakk til en lokal entreprenør. Dette ble gjort frem til tomtegrensene for fem hytter.

Skattepliktige har opplyst at eier av naboeiendommen [...]/[...] ikke ønsket å selge hytter, og derfor ikke var med å dekke kostnader ut over reguleringsplanen, samt at eier av naboeiendommen ikke var aktiv i prosessen med utarbeidelse av reguleringsplanen.

Forventet salgspris på tomtene er oppgitt til å ligge mellom kr 300 000 og kr 500 000. Skattepliktiges totale kostnader ved utarbeidelse av hyttetomtene utgjør omlag kr 1 000 400.

Arbeidet med reguleringsplanen er utført av andre, men mot vederlag fra den skattepliktige og eieren av naboeiendommen. Arbeidet må derfor anses å være utført for skattepliktige og naboens regning og risiko. Skattepliktige eier flertallet av hyttetomtene som er gjenstand for regulering, og som nevnt har eier av naboeiendommen ikke vært aktiv under utarbeidelsen av reguleringsplanen. For skattepliktiges vedkommende er arbeidet med reguleringsplanen utført med det formål å tilrettelegge for senere salg av tomtene. Sett ut fra dette mener sekretariatet arbeidet med reguleringsplanen i det vesentlige skal tilordnes den skattepliktige.

Det etterfølgende arbeidet utført av entreprenør, herunder opparbeidelse av vei, innleggelse av strøm, vann og godkjent avløp for kloakk skal tilordnes skattepliktige. Det vises til at arbeidet er utført mot vederlag fra den skattepliktige, for den skattepliktiges regning og risiko.

Sekretariatet vil trekke frem tidligere avgitt forhåndsuttalelse i NS 146/2019. Spørsmålet i saken var hvorvidt salg av ti råtomter til hytteutbygging skulle betraktes som kapitalgevinst eller næringsinntekt. I denne saken kom Skatteklagenemnda til at arbeid med reguleringsplan måtte anses som planlegging av virksomhet, som ikke skulle tas i betraktning ved virksomhetsvurderingen. Slik sekretariatet oppfatter saken, må dette ses i sammenheng med at tomtene var råtomter som ble ferdigutviklet etter realisasjonen. Dette stiller seg annerledes i angjeldende sak, hvor skattepliktige selger ferdig opparbeidede tomter. Etter sekretariatets oppfatning vil det naturlige i slike tilfeller være at virksomheten anses påbegynt ved arbeidet med reguleringsplanen, grunnet den nære tilknytningen til salget av tomtene. Det vises her til BFU 33/06.

Skattepliktige har i klagen fremhevet at formålet med tiltakene ikke har vært å drive næringsvirksomhet, men å tilrettelegge for at datteren kan bygge hytte. Sekretariatet vil bemerke at virksomhetsvurderingen foretas ut fra objektive kriterier, uavhengig av den skattepliktiges intensjoner. Videre kan sekretariatet ikke se at det får noen betydning hvorvidt tomtene skal selges samlet eller enkeltvis.

Som tidligere nevnt, vil spørsmålet i saken i vesentlig grad bero på i hvilken utstrekning utviklingen fra råtomt til ferdig opparbeidede tomter skjer for skattepliktiges regning og risiko. I denne saken foregår hele denne prosessen for skattepliktiges regning og risiko, og skal i det vesentlige tilordnes skattepliktige.

I likhet med skattekontoret er sekretariatet etter dette kommet til at den aktivitet med tilrettelegging og eventuelt salg av hyttetomter som utføres for skattepliktiges regning og risiko, er av slik omfang og varighet at den anses som en egen virksomhet.

Sekretariatets vurdering av skattepliktiges merknader til innstillingen

I merknadene til innstillingen viser skattepliktige til BFU 33/06, og anfører at det i denne saken var snakk om salg av langt flere hyttetomter (16) enn hva som er tilfelle i angjeldende sak.

Til dette vil sekretariatet bemerke at de påløpte kostnadene og arbeidet som skal tilordnes skattepliktige er mer omfattende i denne saken enn hva som var tilfellet i BFU 33/06. I denne saken utgjør de totale utbyggingskostnadene omlag kr 1 000 400. Dette utgjør i overkant av kr 200 000 per tomt, og kan utgjøre over halvparten av salgsprisen. I BFU 33/06 begrenset utbyggingen av infrastruktur seg til utvidelse av tre eksisterende parkeringsplasser og opparbeidelse av gangsti ned til vannet. I denne saken er det opparbeidet vei, innlagt strøm, vann og godkjent avløp for kloakk for til sammen fem hyttetomter.

Skattepliktige anfører videre at rekkefølgebestemmelsene stiller som krav at det må være opparbeidet veier og teknisk infrastruktur for å kunne gi brukstillatelse til hyttetomtene. Videre måtte det gis brukstillatelse til minst fire av tomtene for at datteren kunne få byggetillatelse på sin tomt. Da det ikke var noen utbyggere som var villige til å utføre dette arbeidet, måtte skattepliktige selv påta seg kostnadene med utarbeidelse av infrastruktur for at datteren kunne få byggetillatelse.

Sekretariatet kan ikke se at skattepliktiges intensjoner og økonomiske handlingsmuligheter får noen betydning for virksomhetsvurderingen. Som tidligere nevnt foretas virksomhetsvurderingen ut fra objektive kriterier, herunder hvilken aktivitet med tilrettelegging og salg av hyttetomter som skal tilordnes den skattepliktige.

Etter sekretariatets syn tilsier ikke skattepliktiges merknader til innstillingen en endret vurdering av saken.

Sekretariatets forslag til forhåndsuttalelse

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 16.06.2021


Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Eli Krogstad, medlem

                        Eivind L. Krokeide, medlem

                        Alexander Schønemann, medlem

 

                       

[...]

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                        k o n k l u s j o n:

 

Klagen tas ikke til følge.