Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

Skatteklagenemnda

Spørsmål om lønnsinntekt er skattepliktig til Norge eller Storbritannia

  • Publisert:
  • Avgitt: 27.05.2020
Saksnummer Stor avdeling 01 NS 76/2020

Skattepliktige var i inntektsåret 2015 globalskattepliktig til Norge ifølge skatteloven § 2-1 første og niende ledd, men skatteavtalemessig bosatt i Storbritannia. I tråd med de britiske remittance-reglene valgte skattepliktige ikke å ta et suksesshonorar mottatt fra A til inntekt der. Spørsmålet blir derfor om Norges beskatningsrett til honoraret må begrenses fordi den er av subsidiær karakter, jf. ettårsregelen i skatteloven § 2-1 tiende ledd og skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia artikkel 31.

Omtvistet beløp er inntekt på NOK [...].

 

 

Klagen tas ikke til følge.

Lovhenvisninger:Skatteloven § 2-1 første og niende ledd, skatteloven § 2-1 tiende ledd og skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia artikkel 31

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Den skattepliktige meldte flytting til Storbritannia i 2012. I selvangivelsen for inntektsåret 2015 ble lønnsinntekt fra arbeid utført i Norge oppgitt som eneste arbeidsinntekt til norsk beskatning med kr [...]. I merknad var det opplyst at inntekt fra B ikke var medtatt i selvangivelsen som følge av bosted etter skatteavtale i Storbritannia. Vedlagt selvangivelsen fulgte bl.a. utfylt RF-1150 med opplysning om lønn i Storbritannia angitt med [valuta] [...] (omregnet til NOK [...]). Denne inntekten ble beskrevet slik i eget vedlegg:

"I 2015 ble en provisjonsinntekt på [valuta] [...] utbetalt til C via hans selskap B registrert på [by 1]. Inntekten skriver seg fra arbeid utført for A, og er i sin helhet utført fra UK. Ingen deler av arbeidet er utført i eller fra Norge.

Det er skattyters oppfatning at ettårsregelen i skatteloven § 2-1 (10) kommer til anvendelse ved beskatningen av denne inntekten, og at inntekten ikke skal skattlegges i Norge:

I utgangspunktet gjelder ettårsregelen for person bosatt i Norge, men som har arbeidsopphold i utlandet av minst ett års varighet. Regelen innebærer at det gis nedsettelse i skatten som faller på lønnsinntekt ved arbeid utført i utlandet, og beregnes ved at det gjøres fratrekk i norsk skatt for et beløp tilsvarende den delen av skatten som faller på inntekten opptjent i utlandet. I dette tilfellet er provisjonsinntekten i sin helhet opptjent i utlandet, og [d]et er derfor grunnlag for nedsettelse av skatten i Norge."

Skattekontoret varslet i brev datert 20.09.2016 at den skattepliktige ikke kan gis medhold i sitt krav om nedsettelse etter ettårsregelen. Dette ble begrunnet med den skattepliktiges krav om å bli behandlet som bosatt person i Storbritannia etter skatteavtalen med Norge. Skattekontoret viste til at dersom ytelsen var opptjent utenfor Storbritannia (kilde utenfor Storbritannia), ville det være norsk beskatningsrett til inntekten etter skatteavtalen artikkel 31 med mindre det ble godtgjort at inntekten var tatt inn til beskatning og beskattet der etter britiske remittance bestemmelser. Skriftlig svar med dokumentasjon ble bedt innsendt innen 12.10.2016.

Skatteoppgjør datert 12.10.2016 viste følgende grunnlag for norsk beskatning i klasse 1:

Personinntekt lønn                                kr [...]

Alminnelig inntekt                                 kr [...]

Netto formue                                        kr   [...]

 

Den skattepliktiges fullmektig D, E, viste i brev datert 07.11.2016 til at skattekontoret hadde akseptert bosted etter skatteavtale i Storbritannia, men ikke godkjent nedsettelse etter ettårsregelen for mottatt lønn opptjent i utlandet. Fullmektigen tilbakeviste skattekontorets anmodning om å fremlegge dokumentasjon på beskatning i Storbritannia av inntekt opptjent utenfor Storbritannia etter skatteavtalen artikkel 31 ved at dette ikke var relevant. Fullmektigen påklaget skattekontorets vurdering av norsk beskatningsrett til inntekten som fremkom i RF-1150 med NOK [...].

Avklaring av grunnlag trygdeavgift (jf. personinntekt lønn) er behandlet i egen sak, og omtales derfor ikke i denne redegjørelsen."

Skattekontorets redegjørelse og sakens dokumenter ble oversendt sekretariatet 22. november 2018.

Etter avtale sendte skattepliktiges rådgiver epost datert 5. november 2019 til sekretariatet der hun oppsummerte saken. Formålet med innsendingen var at den kunne gjøre sekretariatet raskere i stand til å vurdere om det var grunnlag for å prioritere saken.

Sekretariatet sendte skattepliktige utkast til innstilling til vedtak 31. januar 2020. Etter å ha fått utsettelse med tilsvarsfristen, innga skattepliktige merknader til sekretariatets utkast i epost datert 20. mars 2020.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

" Klagen datert 07.11.2016 ble underbygget av følgende tilleggsopplysninger:

  • Dette gjelder en provisjonsinntekt fra partnerselskapet F, G og H, og beløpet er opptjent under arbeid utført i [land 1].
  • Provisjonsinntekten er knyttet til arbeid utført over lengre tid som tilrettelegger og rådgiver i et stort virksomhetsoppkjøp, og møter med partene skjedde under kortere opphold i [land 1]. Oppdraget var avgrenset, enkeltstående oppdrag og ikke ledd i næringsvirksomhet.
  • Vilkårene i skatteloven § 2-1 (10) må i denne saken anses oppfylt. Det ble vist til at ytelsen fra selvstendig oppdrag oppfyller vilkåret som lønnsinntekt, at opphold i Norge har vært under 72 dager og at også lengden på arbeidsoppholdet i utlandet må anses oppfylt. Det er heller ingen krav om faktisk beskatning for at ettårsregelen skal komme til anvendelse.
  • Den skattepliktige har ikke påberopt beskyttelse etter skatteavtalen med Storbritannia for denne inntekten.

Skattekontoret viser for øvrig til klagen i sin helhet."

Skattekontoret tilskrev skattepliktige etter at det mottok klagen fordi det hadde behov for nærmere avklaringer.

"Saksforberedelser etter mottatt klage
Skattekontoret bekreftet 10.11.2016 mottak av denne klagen og ba samtidig om tilbakemelding på om klagen gjaldt krav om nedsettelse av skatt etter ettårsregelen for person bosatt i Norge etter skattelov og skatteavtale, eller om dette var klage knyttet til person der skatteplikten til Norge som bosatt person var begrenset etter skatteavtalen med Storbritannia.

Den skattepliktiges fullmektig bekreftet i tilbakemelding datert 30.11.2016 at C både skulle anses bosatt i Storbritannia etter skatteavtalen med Norge, og likevel ha krav på nedsettelse av norsk skatt av lønn i utlandet etter ettårsregelen i skatteloven § 2-1 (10). Det ble her gitt en redegjørelse med henvisning til Innst. O. nr 46 (2001-2002) der departementet foreslo at fritaksregelen i denne bestemmelsen skal gjelde all lønn uavhengig av hvem som utbetaler den, men det er et unntak for inntekter som Norge i henhold til skatteavtale har eksklusiv beskatningsrett til. Basert på dette fastholder fullmektigen at vilkårene for nedsettelse av skatt etter ettårsregelen må anses oppfylt. Tilbakemeldingen i sin helhet følger saken.

Skattekontoret anmodet i brev datert 30.01.2017 om nærmere opplysninger og dokumentasjon for å kunne vurdere klagen ut fra korrekt og fullstendig faktum. Det ble her vist til opplysning i klagen om at mottatt provisjonsinntekt med NOK [...] var knyttet til arbeid i [land 1] uten at det forelå noen opplysning om beskatning i [land 1] av lønn opptjent der. Den skattepliktige ble basert på dette, bedt om å fremlegge dokumentasjon på skatteplikten til [land 1] for lønn av arbeid utført i [land 1]. Tilbakemelding med etterspurt dokumentasjon ble bedt innsendt innen 17.02.2017.

I svar datert 17.02.2017 korrigerte den skattepliktiges fullmektig opplysning gitt i klagen, og bekreftet at C verken hadde jobbet i [land 1] eller at suksesshonoraret var utbetalt fra kilde i [land 1]. Det ble nå bekreftet at arbeidet ble utført med base hjemme i [land 2] og på reiser initiert av de ulike oppdragene.

Som følge av dette har det ikke vært etablert skatteplikt til [land 1] for denne inntekten. Fullmektig viste til hjemmesiden til A der det bl.a. fremgår at A er et [...]". Brevet i sin helhet følger vedlagt saken.

I ny henvendelse datert 10.05.2017 anmodet skattekontoret om flere tilleggsopplysninger om de faktiske forhold knyttet til skatteplikten til Storbritannia for denne ytelsen og at det var behov for nærmere avklaring av hvor arbeidet har vært utført. Svarfrist ble satt til 24.05.2017.

Det ble gjennomført et møte 31.05.[2017 iht epost 5. november 2019] der den skattepliktige, hans fullmektiger og skattekontoret deltok. Her redegjorde den skattepliktige nærmere for sin bakgrunn og rolle i tilknytning til oppkjøp av selskap. Her ble det bekreftet at A er et indre selskap registrert på [by 1] som er eid av [nasjonalitet 1], [nasjonalitet 2] og [nasjonalitet 3] eiere og der driften skjer innen [område]. Den skattepliktige korrigerte nå opplysningen i vedlegg til selvangivelsen der det fremgikk at utbetalingen av suksesshonoraret skjedde via selskapet B Den skattepliktige bekreftet at selskapet B. var ektefellens selskap i Storbritannia, og at dette selskapet ikke på noen måte var involvert i utbetalingen av suksesshonoraret. Utbetalingen av suksesshonoraret var direkte knyttet til en muntlig avtale ("gentlemans agreement") mellom han selv og partnerne i A i 2012. Han bekreftet videre at han hadde mottatt en lønnsinntekt fra ektefellens selskap i 2015, og at denne inntekten var beskattet i Storbritannia.

Den skattepliktige ble i møtet oppfordret til å sende en skriftlig bekreftelse av relevante forhold og rettslige grunnlag for klagen som fortsatt var uavklart etter dette møtet.

Dette ble fulgt opp i brev fra den skattepliktiges fullmektig datert 05.07.2017. Her ble det presisert at det ikke er noen unntak som hindrer bruk av nedsettelse etter ettårsregelen i denne saken. Det vises her til pkt. 3 "jus-anførsler" i dette brevet. Når det gjaldt norsk beskatningsrett etter artikkel 31 i skatteavtalen med Storbritannia, tilbakeviser fullmektigen dette som grunnlag for at ettårsregelen ikke kan komme til anvendelse. Dette ble begrunnet med at denne bestemmelsen gjelder inntekt som er opptjent utenfor Storbritannia og beskattes der på remittance-basis etter hvert som inntekten tas inn i landet. Det er følgelig en primær og eksklusiv beskatningsrett til Storbritannia for slike inntekter så snart de tas inn til britisk beskatning. Norge har kun en subsidiær beskatningsrett for den del av inntekten som ikke tas inn til beskatning i Storbritannia.

Etter den skattepliktiges syn vil derfor ikke unntaket i skatteloven § 2-1 (10) bokstav c for tilfeller hvor skattyter oppnår fullstendig skattefritak i et annet land kunne komme til anvendelse. Den skattepliktige påpeker at ettårsregelen ikke inneholder noe vilkår om at arbeidstakeren må kunne dokumentere skatteplikt som innenlandsboende i arbeidsstaten og at det ikke har betydning for rekkevidden av regelen at lønnsinntekten opptjent i utlandet faktisk er beskattet i utlandet. Etter den skattepliktiges syn er det derfor slik at når hovedregelen er at bestemmelsen ikke forutsetter at inntekten er beskattet i oppholdslandet, er det ingen grunn til å foreta en utvidende fortolkning av unntaket om tilfeller om eksklusiv beskatningsrett til også å omfatte en sekundær beskatningsrett som i skatteavtalens art. 31.

Den skattepliktige viste i den sammenheng til to eksempler som er nevnt i forarbeidene. Eksemplene som er nevnt er arbeidsopphold i utlandet av så kort varighet at Norge får eksklusiv beskatningsrett etter lønnsartikkelen i skatteavtalen, og arbeidsopphold i utlandet med lønn fra den norske stat.

Den skattepliktiges fullmektig poengterte samtidig at det også er særlig grunn til å være tilbakeholden med utvidende fortolkning knyttet til norsk sekundær beskatningsrett når Norge verken er hjemstat etter kildestat for den aktuelle inntekten.

Den skattepliktiges fullmektig hevder videre at utbetalingen av suksesshonoraret må anses som freelance inntekt/ inntekt fra selvstendig oppdrag, og vil dermed være omfattet av virkeområdet for skatteloven § 2-1 (10). Kopi av usignert avtale datert 06.11.2012 mellom den skattepliktige og partnerne i A fulgte vedlagt brevet. Denne avtalen og brevet i sin helhet følger vedlagt saken.

Skattekontoret har høsten 2017/vinteren 2018 vært i dialog med britiske skattemyndigheter om beskatning/behandling i Storbritannia av dette forholdet etter britisk internrett og skatteavtalen med Norge.

I tilbakemeldingen datert 13.03.2018 bekreftet britiske skattemyndigheter at C var ansett bosatt i Storbritannia og at han hadde levert en "self-assessment tax return" for den aktuelle perioden. Inntekt fra A var ikke oppført til britisk beskatning, og denne inntekten var ansett å ha kilde utenfor Storbritannia. HMRC bekreftet videre at alle inntekter fra kilder utenfor Storbritannia var omfattet av britiske remittanceregler, og vil kun anses den skattepliktige hvis inntekten skulle bli remittert/ overført til britisk beskatning.

Skattekontoret orienterte fullmektig i epost 06.06.2018 om opplysningene som fremkom i tilbakemeldingen fra britiske skattemyndigheter, og at skattekontoret fortsatt ventet på avklaring fra Finansdepartementet knyttet til forholdet mellom bosted etter skatteavtale og bruk av ettårsregelen for samme periode.

Skattekontoret viste til at med mindre Finansdepartementet kom med annen avklaring, ville skattekontorets vurdering etter tilbakemeldingen fra HMRC fortsatt være subsidiær, eksklusiv norsk beskatningsrett til ytelsen etter skatteavtalen artikkel 31.

Fullmektigen bekreftet i epost samme dag ønske om å avvente Finansdepartementets vurdering."

Skattepliktiges epost datert 11. nov 2019 er en oppsummering av saksgangen og de tidligere fremsatte rettslige anførslene i saken. Sekretariatet ser derfor ikke behov for å kommentere den noe nærmere, men viser til eposten som er vedlagt innstillingen.

Skattepliktige innga merknader til sekretariatets utkast til innstilling i epost datert 20. mars 2020, og gjør i hovedsak gjeldende:

  • Skattepliktige fastholder tidligere anførsler i saken.
  • Skatteavtaler kan bare innskrenke beskatningsretten etter internretten, ikke utvide den.
  • Ettårsregelen må anvendes uavhengig av om skattepliktige er bosatt i en annen stat etter skatteavtalen.
  • Så lenge Finansdepartementet ikke har gitt en uttalelse om forholdet mellom bosatt etter skatteavtale og ettårsregelen, må ettårsregelen kommer til anvendelse når skattepliktige er bosatt etter internretten.
  • Skattekontoret og sekretariatet har ikke drøftet skattepliktspørsmålet. Skulle remittance-reglene omfattes av ettårsregelen, ville det vært omtalt i forarbeidene eller i kommentarene til bestemmelsen.
  • Inntekten er skattepliktige i Storbritannia, men den blir først tidfestet og beskattet når inntekten tas inn til Storbritannia. Norge kan derfor ikke hevde å ha eksklusiv beskatningsrett til inntekten.
  • Norge er verken hjemstat eller kildestat for inntekten. Norsk skatteplikt bygger på en utvidende fortolkning av en fritaksregel.

Sekretariatet viser for øvrig til merknadene i sin helhet.

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Klagen er mottatt innen klagefristens utløp, og den skattepliktige har krav på å få sin klage behandlet.

Skattekontoret har fortsatt ikke mottatt avklaring fra Finansdepartementet når det gjelder forholdet mellom skatteloven § 2-1 (10) – ettårsregelen og bostedsartikkelen i skatteavtale med annen stat. Skattekontoret har hatt en ny gjennomgang av de faktiske forholdene i saken som vil være avgjørende for behandling av saken. Ut fra dette, er skattekontoret kommet til at det likevel ikke er behov for å avvente avklaring fra Finansdepartementet før vedtak fattes. Uansett konklusjon fra Finansdepartementet er det etter avklaringen fra britiske skattemyndigheter påvist norsk beskatningsrett etter skatteavtalen artikkel 31.

Etter flere avklaringsrunder for å fastslå faktum i saken, antas det nå å være enighet om at suksess-honoraret som var oppført i RF-1150 har sin kilde utenfor Storbritannia og ikke er tatt inn til britisk beskatning etter britiske remittanceregler. Denne inntekten ble ikke oppført i skattemeldingen, og det har under hele liknings- og klagebehandlingen vært anført at beløpet ikke skal beskattes i Norge. Det fremgår derfor fortsatt uklart om den skattepliktige er enig i at honoraret oppført i RF-1150 også skal inngå som grunnlag for norsk lønnsbeskatning i skattemeldingen. Det er imidlertid klart at den skattepliktige er uenig med skattekontoret når det gjelder spørsmålet om vilkårene i ettårsregelen kan anses oppfylt i denne saken.

HMRC har som beskrevet over bekreftet at suksesshonoraret er opplyst å ha sin kilde utenfor Storbritannia. Det er også bekreftet at skatteplikt til Storbritannia for denne inntekten først vil inntre hvis inntekten tas inn til britisk beskatning, og i tilfelle først på det tidspunkt dette eventuelt skjer. HMRC har også bekreftet at den skattepliktige ikke har tatt inn inntekter fra kilde utenfor Storbritannia til britisk beskatning etter deres remittancebestemmelser.

Så lenge den skattepliktige er bosatt i Norge etter skatteloven, og skattepliktig hit for all inntekt og formue i Norge og utlandet, vil suksesshonoraret være skattepliktig til Norge som lønnsinntekt i skattelovens forstand. Dette følger av skatteloven § 2-1 (1) jf. (9). En skattepliktig inntekt der norsk beskatning er krevd nedsatt ved ettårsregelen skal alltid inngå som lønn i selvangivelsen (nå skattemelding).

Spørsmålet er om skatteloven § 2-1 (10) kommer til anvendelse i denne saken slik at den skattepliktige kan innrømmes skattefritak i norsk skatt for den del av skatten som faller på lønnsinntekt opptjent i utlandet.

Etter skatteloven § 2-1 (10) kan en person som har et arbeidsopphold i utlandet av minst 12 måneders sammenhengende varighet, kreve skattenedsettelse i norsk skatt for den del av skatten som faller på arbeidsinntekten opptjent i utlandet.

Det er opplyst i saken at den skattepliktige har en arbeidsinntekt i Storbritannia, slik at oppholdet i Storbritannia under fortolkning av denne bestemmelsen kan anses som arbeidsopphold i utlandet. Spørsmålet videre er om mottatt suksesshonorar kan anses som "arbeidsinntekt" i ettårsregelens forstand. Skatteloven § 5-10 definerer "fordel vunnet ved arbeid" til å omfatte godtgjørelser vunnet ved arbeid også utenfor tjenesteforhold. Skattekontoret er derfor enig med den skattepliktige i at suksesshonoraret etter sin art kan anses som "lønn" i relasjon til ettårsregelen.

Skatteloven § 2-1 (10) bokstav c inneholder imidlertid et viktig unntak for ettårsregelens virkeområde. Her fremgår det at ettårsregelen ikke kan anvendes for inntekt som i henhold til overenskomst med annen stat bare kan skattlegges i Norge. Den skattepliktiges fullmektig har vist til at dette unntaket ikke er relevant i denne saken siden beskatningsretten kun er subsidiær som følge av artikkel 31 i skatteavtalen med Storbritannia. Fullmektigen har i sin tilbakemelding ansett skattekontorets fortolkning av § 2-1 (10) bokstav c til å være utvidende fortolkning av denne bestemmelsen.

Skattekontoret er ikke enig i dette synspunktet. Det følger av skatteavtalen artikkel 31 at når inntekter er fritatt for norsk beskatning etter bestemmelsene i skatteavtalen og personen er skattepliktig til Storbritannia etter lovgivningen der for den delen av inntekten som overføres til eller mottas i Storbritannia, skal fritaket i Norge bare gjelde så mye av inntekten som er beskattet i Storbritannia. Dette vil gjelde inntekter som er omfattet av de britiske remittance-reglene, det vil si at inntektene etter britiske skatteregler er skattepliktige bare i den utstrekning de tas inn i eller overføres til Storbritannia.

Britiske skattemyndigheter har bekreftet at suksesshonoraret er omfattet av de britiske remittance-reglene og at inntekten ikke er overført/remittert til britisk beskatning. Skatteplikt etter britisk internrett for denne inntekten vil først inntre dersom dette honoraret tas inn til britisk beskatning og da først på det tidspunktet dette i tilfelle skjer. Som følge av de interne remittance-reglene, vil Storbritannia ikke kunne beskatte suksesshonoraret så lenge det ikke er tatt inn til beskatning.

Videre følger det av artikkel 31 at norsk beskatningsrett til global inntekt med kilde utenfor Storbritannia i et slikt tilfelle ikke er begrenset så lenge ikke noen del av inntekten er tatt inn til beskatning i Storbritannia. Etter skattekontorets vurdering vil det derfor være en eksklusiv norsk beskatningsrett til dette honoraret etter skatteavtalen artikkel 31 i et tilfelle som det foreliggende hvor inntekten ikke er tatt inn til beskatning i Storbritannia. At denne er subsidiær endrer ikke det forhold at det som følge av artikkel 31 blir eksklusiv norsk beskatningsrett til det aktuelle honoraret så lenge dette ikke er tatt inn til beskatning i Storbritannia.

Skattekontoret vil også tilbakevise at dette er en utvidet fortolkning av bestemmelsen i skatteloven § 2-1 (10) bokstav c. At Norge har eksklusiv beskatningsrett til det aktuelle suksesshonoraret, følger direkte av skatteavtalen artikkel 31 og er den reelle virkningen av denne rettsregelen ut fra det faktiske forholdet i saken. Skattekontoret vil i tillegg bemerke at anførselen om at remittance-reglene ikke innebærer fullstendig skattefritak i og med at det kan skattlegges når det tas inn i UK, vil være korrekt dersom den skattepliktige velger å ta inn inntekten til britisk beskatning. Dersom den skattepliktige ikke velger dette, vil det derimot være fullstendig skattefritak for inntekten i Storbritannia etter deres remittance-regler. Dette er imidlertid styrt ut fra den skattepliktiges eget valg.

Den faktiske situasjonen som skal vurderes i denne saken, er basert på det reelle valget den skattepliktige har gjort og som er bekreftet både av den skattepliktige og britiske skattemyndigheter. Skattekontoret vil derfor tilbakevise at denne anførselen gir grunnlag for å begrense norsk beskatningsrett, eller endre det faktum at Norge ut fra skattepliktiges valg er eneste land som har beskatningsrett til den aktuelle inntekten som følge av bestemmelsen i artikkel 31 i skatteavtalen.

Etter skattekontorets syn er suksesshonoraret med NOK [...] en inntekt som i henhold til skatteavtalen med Storbritannia bare kan skattlegges i Norge. Etter avgrensningen som følger av skatteloven § 2-1 (10) bokstav c nr. 1, kommer ikke skatteloven § 2-1 (10) bokstav a til anvendelse. Nedsettelse av skatt etter ettårsregelen for denne inntekten kan følgelig ikke innrømmes. Denne vurderingen er i samsvar med gjeldende skatteoppgjør.

Skattekontoret har etter dette kommet til at skattekontorets vedtak bør fastholdes."

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Klagen er mottatt innen klagefristen. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Problemstillingen i saken er om Norge kan beskatte skattepliktiges suksesshonorar eller om ettårsregelen i skatteloven § 2-1 tidende ledd og den britiske remittance-regelen i skatteavtalen med Storbritannia artikkel 31 medfører at norsk beskatningsrett til inntekten er begrenset. Ved denne vurderingen skal det mest sannsynlige faktum legges til grunn.

Sekretariatet er i det vesentligste enig med skattekontorets redegjørelse.

C mottok et suksesshonorar fra A som skattekontoret og skattepliktige er enige om skal beskattes som lønnsinntekt. Britiske skattemyndigheter har i svar på bistandsanmodning datert 13. mars 2018 bekreftet at honoraret ikke er opptjent i Storbritannia, og kun vil bli beskatttet der dersom skattepliktige tar inntekten inn til beskatning i Storbritannia gjennom remittance-reglene. Skattepliktige bestrider ikke at inntekten er opptjent utenfor Storbritannia.

I brev datert 17. februar 2017 opplyser skattepliktige at han har base i [by 2] i [land 2]. Arbeidet for A bestod i å bringe to uavhengige forretningspartner sammen gjennom å utøve en fasilitator-rolle ved virksomhetsoverdragelser og investeringer. I utøvelsen av dette arbeidet foretok han blant annet forretningsreiser til [land 1] i noen dager fordi partene var [nasjonalitet 3]. Sekretariatet forutsetter at oppholdene ikke etablerte skatteplikt for ham i [land 1].

Sekretariatet legger til grunn at skattepliktige i 2015 var bosatt i Norge etter norsk intern rett og skattemessig bosatt i Storbritannia i henhold til skatteavtalen.

Det er i utgangspunktet globalskatteplikt til Norge for inntekten etter skatteloven § 2-1 første og niende ledd, jf. også § 5-1 første ledd. Lønn opptjent utenfor Norge er skattepliktig til Norge etter norsk internrett. Spørsmålet er om lønn opptjent utenfor Norge skal redusere skattepliktiges skattebelastning i Norge i form av nedsettelse etter ettårsregelen i skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav a.

Det følger videre av skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav c nr. 1 at bestemmelsen i bokstav a ikke kommer til anvendelse for inntekt som i henhold til skatteavtalen bare kan skattlegges i Norge. Om skattepliktige påberoper seg etterårsregelen, må det ifølge ordlyden vurderes om det foreligger norsk eksklusiv beskatningsrett etter overenskomst med fremmed stat. Sekretariatet må derfor ta stilling til om skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia gir Norge eksklusiv beskatningsrett til den aktuelle inntekten.

I henhold til skatteavtalens artikkel 14 at kan lønnsinntekter bare skattlegges i Norge med mindre arbeidet er utført i Storbritannia. Sekretariatet forstår det slik at skattepliktige har hatt et arbeidsopphold i Storbritannia slik at artikkel 14 ikke gir Norge eksklusiv beskatningsrett til inntektene.

Artikkel 31 i skatteavtalen gir Norge skattleggingsrett for inntekt som ikke er beskattet i Storbritannia på grunn av remittance-reglene som innebærer at inntekter fra utlandet for visse skattepliktige bare er skattepliktig i Storbritannia i den utstrekning inntekten er tatt med hjem til Storbritannia.

For at det skal foreligge britisk skatteplikt, måtte inntekten tas inn til beskatning etter de britiske remittance- reglene, jf. skatteavtalen artikkel 31. Sekretariatet viser også til Prop. 94 S (2012-2013 side 7) der det i kommentarene til bestemmelsen står følgende:

"Artikkel 31 om begrensning i skattefritak tar sikte på å hindre ikke-beskatning av visse inntekter som er fritatt fra beskatning i Storbritannia".  

Sekretariatet forstår ettårsregelen slik at den ikke kan gjøres gjeldende for større beløp enn det som faktisk tas til beskatning i Storbritannia. Siden skattepliktige ikke har tatt inn noe inntekt fra honoraret til beskatning der, vil Norge ha full beskatningsrett, jf. skatteloven § 2-1 tiende ledd litra c nr. 1 og reglene om norsk global skatteplikt etter internretten vist til ovenfor. Skattepliktige gjør gjeldende at skattekontoret har foretatt en utvidet fortolkning av skatteloven § 2-1 tiende ledd litra c nr. 1 på bakgrunn av en subsidiær beskatningsrett. Sekretariatet er uenig i at skattekontoret har foretatt en utvidende fortolkning da det konkluderte med skatteplikt.

Uansett vil sekretariatet vise til Fredrik Zimmer, Lærebok i Skatterett, 7. utgave (2014) side 49 der det står at: " [...] Lovens ordlyd er utgangspunktet for tolkningen. Det gjelder neppe noe strengt krav om at det må foreligge klar hjemmel e.l. for skatteplikt [...], og videre [...] Det gjelder ikke noe prinsipp i norsk skatterett om at skattelover i tvilstilfeller skal tolkes i skattyters favør [...]".

Sekretariatet mener det er hjemmel for norsk beskatning av honoraret, og ettårsregelen kommer ikke til anvendelse i dette tilfellet.

 

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas ikke til følge.

 

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 27.05.2020


Til stede:

                        Skatteklagenemnda
                        Gudrun Bugge Andvord, leder
                        Benn Folkvord, nestleder
                        Elin Backer-Grøndahl, medlem
                        Olav A. Nyhus, medlem
                        Bjørn Slåtta, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda delte seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet, Andvord, Folkvord, Backer-Grøndahl og Nyhus sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Mindretallet, Slåtta, er uenig og bemerker følgende:

Jeg er kommet til skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav c nr. 1 ikke kommer til anvendelse, og således at Norge i praksis ikke kan skattlegge inntekten, jf. samme ledd, bokstav a.

Jeg er i det vesentlige enig med den skattepliktiges anførsler, jf. ovenfor. Kort vil jeg nevne at det går frem av nevnte bokstav c at vilkåret for at Norge kan beskatte denne inntekten er at det er «inntekt som i henhold til overenskomst med annen stat bare kan skattlegges i Norge». Jeg forstår ordlyden, sammenholdt med forarbeidene, at det forutsetter at skatteavtalen eksplisitt gir beskatningsrett bare til Norge. Jeg mener skatteavtalens artikkel 31 mellom Norge og Storbritannia ikke forhindrer Storbritannia fra å beskatte den aktuelle inntekt i denne saken, det er det landets internrett som gjør. Artikkel 31 gir kun tilbake en beskatningsrett som i utgangspunktet er fritatt fra norsk beskatning etter andre skatteavtalebestemmelser, typisk artikkel 14 nr. 1. At Storbritannia ikke endelig har sagt fra seg retten til å beskatte, hverken i internretten eller i skatteavtalen, går etter min mening frem av at Storbritannia kan og faktisk kommer til å beskatte inntekten hvis skattepliktig overfører beløpet/inntekten til Storbritannia mens han er bosatt der.

Jeg voterer derfor for å ta klagen til følge.

 

Nemnda traff deretter følgende

                                                           v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.