Saksforholdet:

I selvangivelsen for 2013 førte skattepliktige, A, til fradrag kr 87 000 i post 3.3.6. Beløpet gjaldt tap ved realisasjon av et gårdsbruk i Sverige. A ble lignet etter påstand ved ordinær ligning.

På bakgrunn av korrespondanse med skattepliktige, varslet skattekontoret i brev datert 2. september 2015 om endring av ligning. Skattekontoret la til grunn at realisasjonen var omfattet av unntaksreglene for fritidseiendom i skatteloven § 9-3 fjerde ledd. Tapet var derfor ikke fradragsberettiget, og ligningen ble foreslått endret slik at tapet ble satt til 0.

Skattepliktige innga ikke tilsvar til varselet, og ligningen ble endret som varslet ved forenklet vedtak etter ligningsloven § 3-11 nr. 4. A mottok nytt skatteoppgjør 29. oktober 2015 der fradraget var strøket.

Skattepliktige påklagde vedtaket til skatteklagenemnda 16. november 2015. Utkast til vedtak ble forelagt Skatteklagenemnda i Skatt X, men det ble ikke fattet vedtak innenfor fristen som var satt ved overgang til ny landsdekkende skatteklagenemnd.

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling i Skatteklagenemnda 9. november 2016. To av medlemmene var uenige i sekretariatets innstilling. Saken er derfor behandlet i stor behandling.

Skattepliktige anfører:

Klage til skatteklagenemnd:

Skattepliktige anfører at det er feil å legge til grunn at A og ektefellen ikke har bodd på eiendommen, men benyttet den som fritidsbolig i perioden fram til salg. A viser til at den ble kjøpt 1. juli 2007 og grundig rehabilitert. Deretter ble den tatt i bruk som fast bolig fram til de flyttet tilbake til Norge. Eiendommen var leid ut for kr 2 000 pr. måned fra 1. mars 2008 med tre måneders oppsigelsesfrist, jf. vedlagt kontrakt. En del av stallen ble også utleid til naboen i forbindelse med geitehold.

Eiendommen ble annonsert for salg i 2010, men ble først solgt 19. juli 2013 for SEK 1 000 000. I salgsperioden ble det holdt ledig et rom i stallen som de benyttet et par ganger i forbindelse med ettersyn og vedlikehold av eiendommen. Det medførte ikke at eiendommen ble benyttet som fritidseiendom.

A gjør gjeldende at fradraget gjelder et faktisk tap etter skatteloven § 6-2. Ifølge vedlegg er tapet beregnet slik:

 

Kjøp 07.01.2007                                                          564 000

Salg 19.07.2013                               1 000 000

Dokumenterte Utgifter

Snekker arbeid inkl. noe materialer                              198 718

El. Arbeid inkl. materialer                                              58 863

Rørlegger arbeid inkl materialen                                    53 997

Materialer                                                                  130 642

Udokumenterte utgifter

EL Arbeid vedrørende Luft til bakke                               18 000

Materialer Istandsettelse av Stall:

2230 m x kr. 8.- / 1" 6"                                               17 840

420 m x 9.- / 4" x 4"                                                     4 200

Takplater stall 440 m2                                                 36 000

Diverse gravearbeider / riving av råttent uthus              24 000

Dekning av div. reiseutgifter for dugnader vedr. Rehab,

stall.                                                                          15 000

                                                              1 000 0001 121 260

Foreløpig underskudd                                               -121 260

 

Skattepliktige presiserer at eiendommen ble solgt for SEK 1 000 000, og ikke SEK 1 018 452 som lagt til grunn i kontorvedtaket. Differansen på SEK 18 452 gjaldt omkostninger til megler.

Skattekontoret utarbeidet utkast til vedtak for Skatteklagenemnda i Skatt X. A innga tilsvar til utkastet. Anførslene vil bli behandlet under skattekontorets redegjørelse og sekretariatets vurdering.

Kommentarer til innstillingen

Skattepliktige fikk tilsendt utkast til vedtak i Altinn 15. september 2016 med tilsvarsfrist 30. september 2016. Sekretariatet har ikke mottatt tilsvar eller forespørsel om fristutsettelse.

Skattekontorets redegjørelse

Skattekontoret viser til at A er skattepliktig som bosatt i Norge. Norske skatteregler kommer derfor til anvendelse ved realisasjon av fast eiendom i utlandet. Realisasjon av fast eiendom eller fritidseiendom er i utgangspunktet skattepliktig, og kan medføre at det oppstår beskatning for gevinst eller fradrag for tap. Imidlertid gjelder det unntak for skatteplikt dersom vilkårene for bo- og eiertid er oppfylt, jf. skatteloven § 9-3 nr. 2 og nr. 4 sammenholdt med skatteloven § 9-4 nr. 1.

Skattekontoret legger til grunn at bruken av eiendommen ikke oppfyller reglene om botid for bolig eller brukstid for fritidsbolig. Det medfører at hovedregelen om beskatning ved realisasjon i skatteloven § 5-1 nr. 2 kommer til anvendelse.

Grunnlaget for beregning av gevinst eller tap ved realisasjonen er salgsvederlag fratrukket eiendommens inngangsverdi og omkostninger ved salg. Inngangsverdi er kostpris med tillegg av påkostninger i eiertiden og eventuelle omkostninger ved kjøpet.  

Vedlikeholdskostnader kommer ikke til fradrag ved beregning av gevinst eller tap. Vedlikehold anses som løpende kostnader, og kommer til fradrag det året de er pådratt forutsatt at inntektene av eiendommen er skattepliktig. Når eiendommen går over til å bli utleieeiendom i sin helhet skifter den status fra å være fritakslignet etter skatteloven § 7-1 til å bli regnskapslignet. Overgang til regnskapsligning skjedde i 2008 da utleiekontrakten ble inngått. Vedlikeholdsutgifter som påløp før innflytting og da eiendommen ble benyttet som bolig er ikke fradragsberettiget.

I brev av 4. april 2016 gjorde skattepliktige gjeldende at det i perioden 2008 til 2013 påløp et samlet fradragsberettiget underskudd på ca. kr. 150 000. Klagefristen for ligningen for disse årene var oversittet, og skattekontoret tolket derfor anførselen om fradrag som en anmodning om å ta ligningen opp til endring uten klage etter ligningsloven § 9-5 nr. 7. Spørsmålet om fradrag skulle derfor ikke behandles i skatteklagenemnda.  

På bakgrunn av dette anførte skattekontoret at skatteklagenemnda skulle ta stilling til om renovasjonskostnadene fordelte seg på vedlikehold som ikke gav fradragsrett eller påkostninger som kom til fradrag i gevinst/tapsberegningen.

Etter en konkret vurdering av påløpte kostnader, foreslo skattekontoret at gevinst/tapsberegningen ved realisasjonen av eiendommen skulle fastsettes ut fra følgende beløp:

 

Vederlag                                  kr 1 000 000

megler omk                             kr      18 452

Kjøpesum                                kr    565 000

Påkostninger   

Ny isolasjon av yttervegger       kr    200 000

Utgraving under gulv                kr      54 088

Riving av uthus                        kr      24 000

Andel elektriker                        kr      53 997

Andel rørlegger                        kr      25 000

Gevinst                                   Kr      59 463

 

På tross av beregningen ovenfor som tilsa at gevinst ved realisasjonen utgjorde kr 59 463, foreslår skattekontoret at gevinst/fradragsberettiget tap settes til kr 0.

Sekretariatets vurdering:

Klagen er fremsatt innenfor klagefristen og tas til behandling etter ligningsloven § 9-2 nr. 1 litra b.

Spørsmålene i saken er om realisasjonen er skattepliktig og om pådratte kostnader ved realisasjonen kommer til fradrag ved en gevinst-/tapsberegning.

 

Konklusjon

Klagen tas ikke til følge. Realisasjon av eiendommen anses som skattepliktig. Gevinst beregnes skjønnsmessig til NOK 75 963.

 

Skattepliktig eller skattefri realisasjon

Sekretariatet legger til grunn av skattepliktige er bosatt i Norge etter internretten, jf. skatteloven § 2-1 nr. 2. Spørsmål om skatteplikt ved realisasjonen av eiendommen følger derfor norsk rett. Det er ikke opplyst at svenske myndigheter har lagt til grunn at salget skal gevinstbeskattes i Sverige. Det oppstår derfor ikke spørsmål om kredit ved ligningen i Norge for betalt skatt på gevinst i Sverige etter den nordiske skatteavtalen.

Sekretariatet vil vurdere om realisasjonen av eiendommen er skattepliktig som inntekt etter skatteloven § 5-1 nr. 2 eller fradragsberettiget som tap etter skatteloven § 6-2 (1) jf. § 9-4 nr. 1. Spørsmålet beror på om reglene om skattefritak for bolig eller fritidshus i henholdsvis skatteloven § 9-3 nr. 2 og nr. 4 kommer til anvendelse.

Eiendommen er ifølge vedlagt prospekt et nedlagt småbruk med 11,6 måls tomt, med hus i to etasjer som ble fullt renovert i 2008 og fullt isolert anneks benyttet som kontor og stall/uthus på 400 kvm. Uthuset har en påbegynt gjestedel på 100 kvm med eget soverom. Eiendommen ble kjøpt 9. januar 2007. Eiendommen ble lagt ut for salg på grunn av skattepliktiges helseproblemer, jf. e-post av 15. april 2015 til skattekontoret. Eiendommen ble periodevis utleid i salgsperioden for SEK 2 000 pr. mnd og leietaker påtok seg noe forefallende arbeid. Deler av eiendommen ble brukt privat mens den stod for salg. 2/3-deler av stallen ble leid ut til en nabo som i sesongen benyttet den til geitehold. Leien utgjorde SEK 1 500 pr. sesong.    

Jordbruksdriften må anses som nedlagt på tross av det ble det holdt geiter i stallen. Omfanget av dyreholdet anses som beskjedent. Realisasjonsbeskatningen må derfor følge reglene for bolig eller fritidseiendom.

Skatteloven § 9-3 nr. 2 krever at selger må ha eid boligeiendommen i mer enn ett år når realisasjonen avtales eller finner sted, og ha brukt hele eiendommen i minst ett av de to tidligere årene før realisasjonen for at eventuell gevinst skal være skattefri.

Eiendommen ble kjøpt 9. januar 2007 og solgt 19. juli 2013. Eiertiden utgjør 6,5 år. Skattepliktige var registret bosatt på eiendommen 15. april 2007 til 20. oktober 2008, mens ektefellen var registrert bosatt fra 15. april 2007 til 17. desember 2010. Eiendommen ble solgt 19. juli 2013. Det innebærer at den ikke ble brukt som bolig i minst ett av de to siste årene før realisasjonen.

Skattepliktige opplyste at helseproblemer medførte at eiendommen ble lagt ut for salg. Skatteloven § 9-3 nr. b har unntak fra hovedregelen som medfører at botid godskrives dersom det kan godtgjøres at skattepliktige er forhindret fra å bruke eiendommen på grunn av blant annet helsemessige problemer, såkalt brukshindring. Imidlertid kreves det at skattepliktige ikke kjente eller burde ha kjent til brukshindringen på ervervstidspunktet. Sekretariatet har ikke tilstrekkelig informasjon til å vurdere om reglene om brukshindring kommer til anvendelse grunnet skattepliktiges helse. Uansett var eiendommen utleid periodevis mens den stod for salg. Vedlagt kontrakt viser at eiendommen ble leid ut som bolig fra 1. mars 2008. Ifølge brev av 4. april varte leieforholdet 14 måneder. Sekretariatet legger grunn at vilkårene for skattefri realisasjon av eiendommen som bolig ikke er oppfylt.

Spørsmålet videre er om eiendommen på grunn av endret bruk skal anses for å utgjøre en fritidseiendom etter at den ble lagt ut for salg. Om eiendommen har vært brukt som fritidseiendom i fem av de åtte siste årene, kan realisasjonen være skattefri, jf. skatteloven § 9-3 nr. 4. Det følger av ligningspraksis, jf. Lignings-ABC 2015/16 at botid da eiendommen ble brukt som bolig inngår i beregningen av brukstid som fritidseiendom. Eiendommen ble lagt ut for salg 11. mars 2010. Skattepliktige ville bli "kvitt eiendommen så fort som mulig og den hang som en mare over oss i salgsperioden".

Fra klagen datert 16. november 2015 siteres:

"Vi holdt et rom som var innredet i stallen ledig i salgsperioden. Vi overnattet der noen få ganger når vi var der for å etterse eiendommen og holde den ved like og dette var stort sett før visninger som pågikk i nesten tre år.  Da var vi nede og klippet plener eller måket snø og tok forefallende vedlikehold så eiendommen ikke skulle forfalle men fremstå som godt vedlikeholdt ved visninger".

Sekretariatet legger til grunn som dokumentert/sannsynliggjort at fordi eiendommen var utleid og at den lå ute for salg, ble den ikke brukt som fritidseiendom i de siste fem årene av eiertiden, jf. skatteloven § 9-3 nr. 4.

Realisasjonen følger derfor hovedregelen i skatteloven om skatteplikt som medfører beskatning av gevinst eller fradragsrett for tap.

Fradrag for vedlikeholdskostnader

I brev av 4. april 2016 opplyser skattepliktige at det ikke er gitt opplysninger om utgifter og inntekter tidligere, men anfører at fradragsberettiget underskudd for inntektsårene 2008 til 2013 utgjør ca. kr 150 000.

Kostnader til vedlikehold av eiendommen kommer ikke i betraktning ved beregning av gevinst/tap. Vedlikeholdskostnader anses som løpende kostnader som vil være fradragsberettiget i det året de ble pådratt i samme utstrekning som inntekt av eiendommen er skattepliktig.  Fra 2008, da eiendommen ble leid ut, mistet den status som fritakslignet etter skatteloven § 7-1 og gikk over til å bli regnskapslignet.

Sekretariatet vil bemerke at klagefristen for likningen for de gjeldende inntektsårene er oversittet. Anførslene om fradrag for underskudd anses derfor som en anmodning om å ta likningen for disse årene opp til endring med hjemmel i ligningsloven § 9-5 om endring uten klage. Etter ligningsloven § 9-5 nr. 6 kan skatteklagenemnda utvide saken til å gjelde andre spørsmål i skattepliktiges likning. I Ot prp nr. 29 1978-79 side 111 fremgår det at

"Adgangen til å utvide saken må imidlertid benyttes med varsomhet. I omstridte spørsmål kan det føre til at skattyteren taper en adgang til klage som han normalt skulle hatt".

På bakgrunn av det tar ikke sekretariatet opp spørsmålet om fradrag for underskudd til behandling, men lar skattekontoret vurdere anmodningen.

Beregning av gevinst eller tap ved realisasjonen

Grunnlaget for beregning av gevinst eller tap ved realisasjonen er utgangsverdi (salgsvederlag) fratrukket eiendommens inngangsverdi og omkostninger ved salg. Inngangsverdi er kostpris med tillegg av påkostninger i eiertiden og eventuelle omkostninger ved kjøpet. Se nærmere Fredrik Zimmer, Lærebok i Skatterett 6. utgave kapittel nr. 9.

I det følgende vil sekretariatet ta stilling til om kostnadene som påløp ved renoveringen knytter seg vedlikehold, jf. skatteloven § 6-11, som ikke inngår i gevinst/tapsberegningen, eller påkostning som kommer til fradrag. I Ot. prp nr. 86 1997-1998 side 60 legges det til grunn følgende utgangspunkt for skillet mellom påkostning og vedlikehold:

"Retten til fradrag for vedlikehold gjelder kostnader som er nødvendig for å holde objektet (hus, skip eller annet driftsmiddel) i samme stand som da det var nytt, eventuelt bringe det tilbake til opprinnelig stand. Påkostning som gir verdiøkning ut over dette anses ikke som vedlikehold og er derfor ikke fradragsberettiget. Fradrag kommer i så fall gjennom eventuelle avskrivninger eller ved beregning av eventuell skattepliktig gevinst ved realisasjon"

Det er foretatt en betydelig renovering av eiendommen. På bakgrunn av skattepliktiges redegjørelse vil sekretariatet ta stilling til hvilke kostnader som knytter seg til vedlikehold og hvilke som knytter seg til påkostning.

Skattekontoret redegjorde i e-post av 9. februar 2016 til A nærmere for reglene om hva som gir rett til fradrag for løpende vedlikehold og hva som ble ansett som påkostninger. Skattepliktige ble bedt om å gi en oppstilling og beskrivelse av hvilke kostnader A mente var påkostninger utfra oppstillingen i klagen. Det ble inngitt tilsvar 9. mars 2016 og 4. april 2016.

Ligningsmyndighetene avgjør hvilke opplysninger som skal legges til grunn ved ligningen etter en prøving av opplysningene som er gitt, jf. ligningsloven § 8-1 nr. 1. I Ot.prp. nr. 29 1978-79 side 100 fremgår det at ligningsmyndighetene "må legge til grunn det faktiske forhold som de etter en samlet vurdering anser som det sannsynlig riktige". Sekretariatet tar utgangspunkt i oppstillingen i klagen og fremlagt faktura når det skal vurderes hvilke kostnader som er påløpt ved renoveringen.

Isolasjon

I brev av 9. mars 2016 beskriver skattepliktige hva som er gjort med boligen:

"Det kan nevnes at full isolering av alle utvendige vegger hele boligen. Her ble all innvendig kledning revet og utforet for isolasjon, samt at huset ble innvendig kledd med helt ordinære plater."

Sekretariatet legger til grunn at huset ikke var isolert tidligere, og derfor vil kostnader knyttet til ny isolasjon og utforing anses som påkostninger. Det samme gjelder plater på den nye utforende innerveggen da denne er blitt flyttet i forbindelse med utforingen.

Det er fremlagt fem fakturaer fra B Bygg som kun beskriver arbeidet som "renovering" bostedshus. I brev av 9. mars 2016 forklarer skattepliktige at B Bygg stod for koordinering av hele renoveringsarbeidet.  Sekretariatet antar at de også stod for arbeidet med isolering av huset.

Summering av de fremlagte faktura viser SEK 185 405. Arbeidene er utført første halvår 2007. I brev av 4. april 2016 skriver skattyter at C Bygg ble engasjert av B Bygg og de er nesten sikre på at "det er et bilag vi betalte gjennom B Bygg."Faktura nr. 308 utstedt av C Bygg på SEK 20 956 er belastet skattepliktige av Bs Byggeservice, jf. sistnevntes faktura nr. 252 spesifisert som "Enligt Faktura nr. 308 – beløp SEK 20 965". Spesifikasjonene på fakturaene er mangelfulle, og det lar seg vanskelig avgjøre om kostnadene er pådratt i forbindelse med isolering som ble ansett for å utgjøre påkostning. Under tvil legger sekretariatet til grunn at SEK 185 405 utgjør påkostninger ved isolering.

Utgraving under huset

Fra brev av 9. mars 2016 siteres:

"Det ble oppdaget at utskifting av gulvbjelker også var påkrevd da disse viste seg råtten, og i den forbindelse ble det foretatt utgraving under gulv med handmakt som alene tok vel en uke for en arbeider fra D Bygg."

Sekretariatet legger til grunn at utskifting av råtne gulvbjelker er vedlikehold. Utgravinger under huset innebærer en endring og må anses som påkostning.  Faktura fra D Bygg på tilsammen SEK 54 088 gjelder kun arbeidstimer og ikke materialer. Det legges til grunn at hele beløpet er knyttet til utgravingen.

Skattepliktige skriver videre i brev av 9. mars 2016:

"Det var allerede vannvarme i gulver ved overtagelse, men grunnet utskifting av gulvbjelker måtte dette fjernes under denne perioden, og det var da påkrevd med rørlegger for å få dette montert riktig og etter de forskrifter som gjelder. Her fikk vi også noen utfordringer når rørsystemet ble etter gått, og dette ballet også på seg, om ikke med det store summene, men ting som måtte utbedres for å få huset godkjent som beboelses hus igjen."

I brev av 4. april 2016 skriver skattepliktige:

"Vedrørende skifting av råtne gulvbjelker vil vi opplyse at det var det minste problemet og den minste utgiften.  Vi er ikke så inni priser men det kan maks dreie seg om noen få tusen for bjelkene, og disse måtte i alle fall fjernes for å få komme til utgravingen som var hovedsak til at gulvet i det hele tatt ble tatt opp og at vannvarmen i gulvet måtte fjernes og monteres på nytt.  De fleste eldre svenske hus på landsbygda er bygd på såkalt "Torpargrund" som er det samme som bygging av en ringmur uten å grave ut under gulv.  Dette er et stort problem over hele Sverige og etter det vi har fått opplyst er det til og med tilskudd for å ordne opp i dette, noe vi ikke har søkt om eller fått."

Sekretariatet legger til grunn at hovedårsaken til at gulvet med bjelker og vannvarmerør måtte tas opp, var behovet for utgravning under huset. Ved vurdering av skillet påkostning/vedlikehold skal hver post vurderes for seg. Det vil si at selv om hovedårsaken til at gulvet ble tatt opp var behovet for utgraving under huset, anses likevel utskifting av bjelker, og utbedring av rørsystemet for vannvarme som vedlikehold.

Kjøkken

Fra brev av 9. mars 2016 siteres:

"vi vil samtidig få opplyse at det meste av interiør ikke er tatt med i vår oppstilling av det som er regnet som underskudd, bortsett fra et helt ordinært billig kjøkken da dette var svært mangelfullt og for det meste revet allerede ved kjøp."

I brev av 4. april 2016 skriver skattepliktige:

"Det eksisterte ikke kjøkken da vi overtok, men noen løse skap og en benk ut fra det jeg kan erindre."

Installering av nytt kjøkken til dagens standard i samme rom hvor det tidligere var kjøkken, anses som vedlikehold. Dette gjelder selv om tidligere kjøkken var av dårlig standard. Det vises til Rt. 1940 side 549 von Koss som legger til grunn at det er avgjørende hvilken standard eiendommen en gang har hatt på eventuelt tidligere eiers hånd.  Skattepliktige har ikke opplyst i hvilke post(er) i oppstillingen kostnadene til kjøkken er ført eller hvor store kostnadene var. En gjennomgang av fremlagte faktura gjør det heller ikke mulig for sekretariatet å fastslå dette.

Bad og røropplegg

Fra brev av 9. mars 2016 siteres:

"Badet ble f.eks fullt renovert med nye fliser og innredning, heller ikke ny ovn / peis, ny garasjeport, hvitevarer som skal følge huset i Sverige og mye annet, men dette er ikke tatt med i oppstillingen da vi selvsagt tok dette på egen "kappe".

I brev av 4. april 2016 skriver skattepliktige:

"De tar til orde for at renovering av bad er vedlikehold, og det har vi akseptert bortsett fra rørleggerarbeid, noe som fremgår av fakt, fra rørlegger på kr 75.435.- mens vi har satt opp kr. 53.997.- da vi måtte legge inn vann til kjøkken og bad. Hele rørsystemet er nytt ut fra de lover og regler som er gjeldene.  Badet ble ikke flyttet men utvidet noe da det kun var en toalettskål og en provisorisk dusj hengende på en vegg."

Renovering av bad til dagens standard anses som vedlikehold. Sekretariatet legger til grunn at det allerede har vært lagt inn vann og avløp i huset. Sekretariatet legger til grunn at kostnadene til rørlegger derfor må fordeles forholdsmessig ut fra en betraktning om tenkt vedlikehold og påkostning, jf. dom i Høyesterett HR-2016-1801-A.

Når røropplegget skiftes ut til dagens standard og krav anses det som vedlikehold. Imidlertid ble badet utvidet noe og det ble lagt inn vann til kjøkken og bad. Sekretariatet tolker skattepliktiges utsagn om dette slik at det ikke var innlagt vann på kjøkken eller bad tidligere. Det fremgår ikke av fremlagte faktura fra rørlegger E på SEK 75 435 hvilke kostnader som knytter seg til nytt røropplegg, flytting av bad eller erstatning av gammelt opplegg. Skattepliktige har heller ikke gitt opplysninger som gjør det mulig å fordele kostnadene mellom påkostning og vedlikehold. Skjønnsmessig fastsettes andel som utgjør påkostninger i denne forbindelse til SEK 45 000.  

Elektrisk anlegg

Fra brev av 9. mars 2016 siteres:

"I hovedsak ble ingenting forbedret utstyrsmessig eller bomessig, bortsett da fra ny maling og pussing grunnet de arbeider som måtte til for å få et beboelig hus. Nå det gjelder alt elektrisk utendørs, har vi kun tatt med de arbeider vi ble pålagt fra F, ca. SEK 18.000.-. Kjøp av kabel og tilkopling i hus har vi ikke ført opp."

I brev av 4. april 2016 skriver skattepliktige:

"Elektrisk utendørs betyr i denne sammenheng at F la all el i bakken frem til stall. Vi måtte grave og tilrettelegge, og F la kabel frem til stall, men fra stall til hus måtte vi selv påkoste.  Kabel til dette ble også kjøpt [på nett] så her er det dessverre heller ingen fakt., men kostnadene for graving og kabel kom på kr 18.000.-.  Dette var pålagt oss fra F og blir forhåpentligvis regnet som påkost.

Elektriker G la inn helt nytt anlegg i hele huset og det gamle ble ikke benyttet på noen måte. Her ble det boret og strekt nye kabler fra inntak hvor det ble installert nytt sikringsskap.  Her er det ikke snakk om vedlikehold av gammelt anlegg."

Sekretariatet legger til grunn det har vært innlagt strøm i både hus og stall fra før. Når det så skjer en oppgradering til dagens standard og krav, anses kostnader på SEK 18 000 til å legge nye kabler som erstatning for de gamle som vedlikehold. Nytt sikringsskap og nye kurser anses som påkostning siden anlegget vil ha flere uttak og tåle en høyere belastning etter oppgraderingen. Skattepliktige opplyser at ingenting av det gamle anlegget ble brukt etter oppgraderingen. Sekretariatet legger til grunn at kostnadene til elektriker derfor må fordeles forholdsmessig ut fra en betraktning om tenkt vedlikehold og påkostning, jf. dom i Høyesterett HR-2016-1801-A.

Av fremlagt faktura fra G på SEK 58 963 er det ikke mulig å fordele kostnadene mellom tenkt vedlikehold og påkostning. Sekretariatet har lite informasjon om det gamle elektriske anlegget, men legger til grunn at tenkt vedlikehold av det gamle anlegget fastsettes til SEK 10 000 og SEK 48 963 knyttes til påkostning.

Stall

Skattepliktige skrev i brev av 9. mars 2016:

"Denne ble utbedret etter en tid da en nabo ville "leie" denne til sine geiter, det ble byttet takplater. Disse ble kjøpt hos blikkenslager H, men vi finner dessverre ikke regningen på disse, men om det er av vital betydning kan vi selvsagt kontakte dem på nytt å se om vi kan få denne tilsendt. Hele stallen ble kledd og forseglet mot vær og vind ut fra de kravene en slik bygning må oppfylle for dyrehold. Alle materialer ble kjøpt lokalt av en bonde i området, og arbeidet ble stort sett utført på dugnad av venner og familie som kom for å hjelpe til. Her er kun utgifter for graving, materialer og reiseutgifter til dugnadsgjengen tatt med, ikke en eneste time."

Materialer istandsettelse av stall	17 840 + 4 200	kr 22 040
Dekning av div reiseutgifter for dugnader vedr rehab av stall		kr 15 000
Takplater stall 440 m2		kr 36 000

 

Det legges til grunn at det også tidligere har vært stall brukt til dyrehold. Kostnader i forbindelse med utbedring av stall anses ikke som påkostning.

Riving uthus

Riving av uthus innebærer en endring av eiendommen og utgjør derfor en påkostning. Imidlertid har ikke skattepliktige dokumentert kostnaden på kr 24 000 eller sannsynliggjort at riving er gjennomført. Sekretariatet legger til grunn at kostnaden ikke skal inngå i tap/gevinst beregningen så lenge de anførte kostnadene ikke er dokumentert.

I Bygg – materialer og byggvarer

Summering av to fremlagte faktura utstedt til B merket "kunde J" beløper seg til SEK 53 619, mens fem faktura utstedt til J utgjør SEK 20 884. Ut fra fakturaene er det ikke mulig å vurdere hva varene er brukt til. I merknader 4. april 2016 skriver skattepliktige:

"I materialer kr. 130.642.- er den sum vi betalte privat for materialer som ble bestilt og brukt av snekker da vi omsider forsto at vi kunne åpne kto. hos I og få prosenter selv i stedet for at snekker skulle tjene på dette ved innkjøp til oss. Hva materialene er spesifikt brukt til kan jeg dessverre ikke gå god for da det var snekker som bestilte for bruk til påkostningene han gjorde for oss."

Siden det er usikkert hva kostnadene knytter seg til, og skattepliktige er blitt viderefakturert for SEK 53 619 av B i faktura nr. 262, kan ikke kostnadene for byggevarene fra I anses som påkostning i gevinst/tap beregningen.

 

Videre er det fremlagt faktura som ikke fremgår av skattepliktiges oppstilling.

Order-Följesedel fra K

Er datert 1. oktober 2007 og utgjorde SEK 7 002. Ifølge skattepliktige kan kostnaden gjelde murstein til brannmur. Det er ikke mulig å vurdere om kostnadene er pådratt i forbindelse med påkostning eller vedlikehold. Kostnaden legges ikke til grunn i gevinst-/tapsberegningen.    

Skjønn

På grunn av en til dels uklar framstilling av arbeidet som er utført på eiendommen og upresis dokumentasjon, har sekretariatet måtte fastsette kostnadene påløpt ved renovasjonen av eiendommen delvis med skjønn, jf. ligningsloven § 8-1 nr. 1, 2 pkt. Gevinst/tapsberegningen fastsettes skjønnsmessig i SEK med utgangspunkt i vurderingene foretatt ovenfor:

 

Vederlag                                                     1 000 000

 

Megler omk                              18 452

Kjøpesum                               565 000

Påkostninger

Ny isolasjon av yttervegger      185 405

Utgraving under gulv                 54 088

Andel elektriker                        48 963

Andel rørlegger                         45 000

                                              916 908

Gevinst                                                      SEK  83 092

Kurs 0,9142                                               NOK 75 963

 

Så langt sekretariatet kan se, er alle kronebeløp i saken påløpt i SEK. Det betyr at det må foretas en omregning til NOK. Ifølge ligningspraksis, jf. Lignings-ABC 2015-2016 side 1537, skal det benyttes kurs på tidfestingstidspunktet ved omregning fra fremmed valuta til NOK. Tidfesting etter norske regler skjer ved overlevering som var 19. juli 2013 ifølge kontrakten. Norges bank opplyser at dagskursen for SEK den 19. juli 2013 var 0,9142. Det gir en gevinst på NOK 75 963.

 

            Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt:

 

                                                    v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge. Alminnelig inntekt for inntektsåret 2013 økes med NOK 75 963.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 07.12.2016  

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Nemndas medlemmer Andvord, Folkvord, Holst Ringen, Olsen og Tell sluttet seg til sekretariatets innstilling.

 

                                    v e d t a k :

 

Klagen tas ikke til følge.