Lovhenvisninger:

skatteloven §§ 5‑2, 10-11 og 13‑1

 

 

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13‑6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattekontoret avholdt i perioden 28.02. – 24.04.2017 kontroll hos selskapet. Kontrollen var spesielt rettet mot en båt som ble anskaffet i 2013. Båten er en Princess 60 fot [...] modell anskaffet den [dd.mm.2013] for kr 10 500 000 inklusive merverdiavgift. Båten er utstyrt med 2 stk. [...] hk. motorer. Båtens lengde er 18,37 meter. Det er ikke fradragsført merverdiavgift ved kjøpet. Båtens navn er "[...]". Båten må regnes som en familiebåt i den øverste luksusklasse.

Virksomheten har også tidligere kjøpt båter:

2003: Princess 45 fot. Pris kr   4 051 781

2005: Princess 50 fot. Pris kr   6 805 983

2006: Princess 57 fot. Pris kr 10 000 000

Alle priser innkl. mva.

Skatt x har tidligere avholdt kontroll hos selskapet knyttet til båt. I vedtak datert 02.10.2008 som gjaldt årene 2003 – 2006 ble det konkludert med at båtutleien ikke var egnet å gå med økonomisk overskudd og fradragsført inngående merverdiavgift ble etterberegnet. Dette ble begrunnet i mangel på markedsføring, fravær av skriftlige utleiekontrakter og at det ikke var utarbeidet budsjett. Virksomheten, slik den var drevet, var ikke egnet til å med overskudd. Fradragsførte kostnader ble tilbakeført. Kostnadene besto av forsikringer, andre båtkostnader og saldoavskrivninger.

Selskapet ble imidlertid ikke uttaksbeskattet etter § 5-2 eller aksjonær utbyttebeskattet etter skatteloven § 10-11.

Selskapet hadde følgende omsetning ved båtutleien for årene 2003 – 2006:

2003: kr 138 387

2004: "     70 000

2005: "     50 000

2006: "   150 000

Av dette var kr 135 000 fakturert til daglig leder. 

I vedtak datert 02.10.2008 ble det konkludert med at båtutleien for 2003 – 2006 ikke var egnet å gå med økonomisk overskudd og inngående avgift ble tilbakeført. Grunnen var manglende markedsføring og fravær av skriftlige utleiekontrakter. Båtutleien, slik den var drevet, var ikke egnet til å overstige kostnadene.

I vedlegg til selvangivelsen for 2013, spesifikasjon til annen formue er følgende opplyst:

"Båt Princess 60 kr 9 000 000. Båten Princess 60 i regnskapet er ikke benyttet i selskapets virksomhet. I henhold til Forskrift til takseringsreglene § 1‑1‑4, har vi satt ligningsverdien til kr 9 000 000 som utgjør 75 % av forsikringssummen på kr 12 000 000." 

Følgende kostnader knyttet til båten er ført i regnskapet:

2013:

Regnskapsmessig nedskrivning båt:                             kr 1 200 000

Renter lån:                                                                  "     101 806

Forsikring båt:                                                             "       43 103

Sum:                                                                           kr 1 344 909

 

2014:

Kostnader båt:                                                             kr      72 673

Forsikring båt:                                                             "       37 935

Renter lån:                                                                    "     231 745 

Sum:                                                                           kr    342 353

 

Kostnader båt 2014 gjelder følgende:

 

Klargjøring med teakrens, olje teak og bunnsmøring
osv.:                                                                            kr    5 507

Vinterlagring hall:                                                         "    50 000

Båtopptak og klargjøring for plassering i vinteropplag:    "    17 166

 

2015:

Kostnader båt:                                                             kr       20 235

Forsikring båt:                                                               "        45 000

Renter lån                                                                         "      163 095

Regnskapsmessig nedskrivning                                    "   2 000 000   

Sum:                                                                           kr 2 228 330    

Kostnader båt gjelder følgende:

Klargjøring med vask teak og olje, bunnsmøre, pusse propeller, skifte sink    kr 20 235

 

Kostnader med unntak av rentene for årene 2014 og 2015 er av selskapet tilbakeført i næringsoppgaven side 4.

Kjøpet av ny båt i 2013 ble behandlet i ekstraordinært styremøte. Det opplyses i referatet at den tidligere båten har vært snart ett år på verksted og at det fortsatt er en skade som ikke er fullstendig utbedret. Det fremgår videre at A hadde en Princess 60 fot som de var rimelig desperate etter å bli kvitt. De gav et tilbud om å ta inn gammel båt uten mellomregning for skade. Videre gir de kr 2,5 mill i avslag på 60-foteren. Virksomheten skulle da betale kr 6 millioner i mellomlegg. Pundkursen var lav og de antok den ville stige vesentlig de nærmeste årene. Selskapet ville bli kvitt et problem med deres eksisterende båt, ikke minst med ansvar som ville hefte med skaden på deres eksisterende båt. Det vises også til at leiemarkedet ikke var det beste på det tidspunktet. Beslutningen på styremøtet var at de ville gjennomføre bytte av båt dersom de fikk en god finansiering.

Aksjonær viste under kontrollen til at han har egen privat båt, en [...] som brukes privat. Denne båten er 29 fot.

Revisor har bekreftet at hver motor pr. 19.05.2017 hadde gått ca 138 timer fra overtagelsen i 2013. Gangtid på hver av motorene er da ca. 35 klokketimer pr. år.

Det fremgår av bokettersynsrapporten at bokettersynsrevisor har vurdert forholdet slik at hensikten med å anskaffe båten var for aksjonærens private interesse, og det ble foreslått uttaksbeskatning på selskapet og utbyttebeskatning på aksjonær.

På bakgrunn av bokettersynsrapporten ble selskapet varslet om at skattekontoret vurderte å endre selskapets ligning for inntektsårene 2013-2015 ved at inntekten for disse årene ble foreslått endret slik:

2013: Inntektsreduksjon    kr    142 141

2014: Inntektsreduksjon    kr 1 014 287

2015: Inntektsforhøyelse   kr 1 343 164

Årsaken til at det for inntektsårene 2013 og 2014 ble en inntektsreduksjon var at selskapet ble gitt adgang til å foreta saldoavskrivninger på båten i forbindelse med uttaksbeskatningen.

Skattyter ble gitt en frist til 21.09.2017 for tilsvar på skattekontorets varsel om endringer. Etter det ble det gitt utsatt frist til 16.10.2017.

Skattyter ga tilsvar til varselet 16.10.2017.

Etter dette gjorde skattekontoret vedtak om å endre skattyters inntekt for 2013-2015 i samsvar med det varselet som var sendt ut."

Utkast til instilling ble sendt på partsinnsyn 15. januar 2021. Sekretariatet har ikke mottatt merknader til utkast til innstilling.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Kort oppsummert anfører selskapet følgende:

Det vises først og fremst til tidligere korrespondanse i saken hvor det er redegjort for faktiske forhold og selskapets syn på saken

Hovedsynet er at båten ikke er ervervet i aksjonærs interesse

Selskapet har hatt en historikk med å eie denne type båter med sikte på næringsmessig utleie

Det var under tidligere kontroll aldri aktuelt å uttaksbeskatte selskapet og fordelsbeskatte aksjonær basert på at båtene var kjøpt i aksjonærs interesser.

For selskapet var det en gunstig løsning å eie en større og dyrere båt som kunne brukes, enn å eie en eldre og skadet båt.

Selskapet har lojalt forholdt seg til den første konklusjonen.

Det var da aldri aktuelt å fordelsbeskatte aksjonær

Blanding mellom drøftelse av skjønnsgrunnlag og skjønnsutøvelse gjør at det er vanskelig å imøtegå vedtaket.

Båten har kun vært brukt av selskapet i forbindelse med turer for ansatte.

Hvorvidt disse turene oppfyller kriteriene for velferdstiltak eller ikke er uten betydning.

Det avgjørende er at aksjonær ikke har benyttet båten privat..

Selskapet eide båt før den siste båten ble anskaffet. Kun mellomlegget, kr 5 500 000, kan dermed anses som selskapsfremmed.

Drivstoff skal ikke medtas i beregningen av uttaksverdi."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Skattyter kan i henhold til skatteforvaltningsloven § 13‑3 klage til skatteklagenemnda over skattekontorets vedtak. Klagefristen er i henhold til § 13‑4 (1) 6 uker.

Skattekontorets vedtak er utsendt den 08.02.2018. Klagen er datert 22.03.2018 og mottatt 26.03.2018.

Klagen er sendt innen fristen, og klagen tas opp til behandling.

Selskapets formål angitt i Enhetsregisteret er "Oppføringer av bygninger". Selskapet hadde i 2013 4 ansatte utenom aksjonær og hans ektefelle, totalt 6 ansatte.

Skattekontoret må i denne saken først vurdere hva som var hovedmotivet med anskaffelsen av båten, enten aksjonærs private interesser eller selskapets næringsinteresser. Skattekontoret kan ikke se at det kan ha vært andre mulige motiv.

Dersom det foreligger flere motiv, må det tas stilling til hva som har vært hovedmotivet for anskaffelsen. Motivet har betydning for verdsettelsen av en eventuell fordelsbeskatning av aksjonær.

Dersom aksjonærs private interesser har vært dominerende, må aksjonær sies å ha latt selskapet dekke hans private kostnader. Det er i rettspraksis, blant annet i dom avsagt i Høyesterett 30.04.2003 (gjengitt i "Dommer, uttalelser mv. i skattesaker" årgang 2003 side 819) fastslått at skattemyndighetene i slike tilfeller med hjemmel i skatteloven § 13‑1 kan sette fordelen lik selskapets oppofrelse (inntektsreduksjon). Samme verdi benyttes ved uttaksbeskatning av selskapet etter skatteloven § 5‑2 og beskatning av aksjonær etter skatteloven § 10‑11.

Også selskapets tidligere anskaffelser av båter, vil kunne ha betydning i vurderingen om motiv.

Dersom skattemyndighetene derimot kommer til at næringsbruken var hovedmotivet ved anskaffelsen, må fordelen for aksjonæren eventuelt beregnes med utgangspunkt i leiepriser på det åpne marked for tilsvarende bruk. Det må da med hjemmel i skatteloven § 5‑3 beregnes en leieverdi basert på markedspris for faktisk bruk eller eventuelt disposisjonsadgangen skattyter har hatt til båten.

Skattemyndighetene må ut fra de opplysninger som foreligger finne det mest sannsynlige faktum. Det er her neppe bruken av skattereglene som er omtvistet, men det faktiske forhold knyttet til motiv ved kjøp av den aktuelle båten. Faktisk bruk av båten vil kunne ha betydning for å finne motivet for anskaffelsen.

Ved vurderingen av formålet med anskaffelsen, må det tas utgangspunkt i de objektive konstaterbare omstendigheter som foreligger. De forklaringer skattyter gir har også betydning i vurderingen, men nødvendigvis ikke avgjørende.

Skattekontoret vil i den forbindelse vise til Skattelovkommentaren 2003/04 (Arthur J Brudvik, Sven Rune Greni, Jan Syversen og Magnus Aarbakke) der de i tilknytning til skatteloven § 6‑1 i punkt 1.2.4 side 397 skriver:

"Dersom en kostnad er pådratt med flere formål for øye – både av grunner som gir fradragsrett og grunner som ikke gir fradragsrett – blir det avgjørende hvilket hovedformål som må antas å ha vært avgjørende for at skattyteren har pådratt seg kostnaden. Fradragsrett er betinget av at inntektservervet er det vesentlige formålet. Når det foreligger konkurrerende formål, vil fradragsretten kunne bero på om disposisjonen objektivt sett er egnet til å fremme erverv av skattepliktige inntekter. Det vises bl.a. til dommer i Rt. 1949 (Folketeateret), Rt. 1956 s. 1188 (Anth B. Nilsen), Rt. 1965 s 954 (Kosmos), Rt. 1962 s 133 (Ahnfelt), Rt. 1962 s 614 (Tronier), Rt. 1985 s. 319 og Rt. 1991 s 1182 (Brenden) som alle synes å bygge på en slik hovedformållære.

Ved vurderingen av hvilket formål skattyteren har hatt med å påta seg kostnaden, må man bygge på hva som kan antas å ha vært formålet eller hovedformålet ut ifra objektivt konstaterbare omstendigheter som foreligger, jf. Rt. 1986 (Asdahl). Hva skattyteren hevder har vært formålet, er altså ikke avgjørende."

Skattekontoret går ikke nærmere inn på de domsavgjørelsene det her er vist til, men viser til konklusjonen som fremgår av kommentaren. Selv om uttalelsen konkret gjaldt spørsmål om skattemessige avskrivninger, har den samme relevans i denne aktuelle vurderingen.

Det er ikke dokumentert at det i forbindelse med anskaffelsen har skjedd noen markedsføring av båten eller markedsundersøkelser. Det har heller ikke forekommet utleie til utenforstående med den aktuelle båten. Skattekontoret finner på den bakgrunn at det er riktig å legge til grunn at utleievirksomhet ikke har vært formålet med anskaffelsen.

Likevel har motorene i båten etter de opplysningene som foreligger i tidsrommet selskapet har eid båten, gjennomsnittlig gått ca. 35 timer årlig.

Det er heller ingen engangsforeteelse at selskapet kjøper lystbåt. Selskapet har vært eier av totalt 4 båter, alle av merket Princess, den første båten ble kjøpt i 2003. Den første båten var 45 fot, og størrelsen har for hver båt økt, til den siste som er 60 fot.

Det fremgår av Enhetsregisteret at aksjonær i perioden [dd.mm.]2016 til [dd.mm.]2018 var styremedlem i B.  Av foreningens hjemmeside fremgår blant annet:

"B er en klubb for [...]. Målet er å skape et sosialt nettverk som sammen arrangerer treff og andre båtrelaterte aktiviteter for hele familien. Innspill og forslag fra medlemmene mottas gjerne. Vi jobber for felles medlemsfordeler / rabattavtaler og sosiale arrangementer for våre medlemmer."

Videre fremgår det av hjemmesiden at selskapet i 2018 skal ha to treff, det første [dd.mm] til [dd.mm.] og det siste [dd.mm.] til [dd.mm.].

Dette tyder på at aksjonær faktisk har spesiell interesse [...]. Det kan også tyde på at han har vært delaktig i arrangementer knyttet til foreningens aktiviteter.

Sjøfartsdirektoratet opplyste i telefon den 10.03.2017 at aksjonær har fritidsskippersertifikat. Han har dermed sertifikat for å føre båten på privat basis. Han trenger heller ikke maskinsertifkat for å føre båten ved privat bruk. Derimot kan han ikke føre båten med betalende passasjerer.

Det kan også konstateres at leieinntekter på totalt kr 135 000 var fakturert aksjonær for perioden 2003 – 2006. Det er da naturlig å legge til grunn minst en tilsvarende bruk de senere årene. Etter at Skatt x fattet sitt vedtak der selskapets kostnader i stedet ble tilbakeført har aksjonær heller ikke betalt leie til selskapet.

Det er liten grunn til å anta at bruken har endret seg, spesielt når selskapet hele tiden går til anskaffelse av nyere og større båter. Skattekontoret kan ikke se bort fra at selskapet og aksjonær har tatt med ansatte på båttur, men etter skattekontorets oppfatning er båtene ikke anskaffet hovedsakelig med det formålet. Det er direkte usannsynlig.

I en annonse for tilsvarende båt med samme motorisering er maks fart oppgitt til 33 knop og marsjfart oppgitt til 22 knop. Den mest økonomiske fart for å komme fra A til B ligger gjerne rundt marsjfarten. Det er den farten som som oftest blir brukt, i hvert fall om båten skal tilbakelegge en viss distanse. Båten kan da bevege seg en betydelig distanse på kort tid, som også medfører et lavere timetall for motorene.

Når båten ligger ved land stoppes motorene. Båten koples til landstrøm som finnes ved de aller fleste gjestebrygger og kaianlegg. Når motorene ikke er i gang påvirkes heller ikke timetellerne.

Selskapets aksjonær eier selv en 29 fot [...]. Denne ble kjøpt ny i 2012 til en pris på kr 1 700 000. Båten er en langt rimeligere og mindre båt enn de Princessene selskapet har eid, og kan således dekke andre behov for skattyter. At skattyter har en slik båt privat utelukker ikke at selskapets båter er til disposisjon for aksjonær.

Skattekontoret finner dermed at det er riktig å opprettholde tidligere standpunkt. Båten anses å være anskaffet ut fra aksjonærs private behov og inntektstillegget beregnes som angitt ovenfor.

Det er i selskapets klage anført at drivstoff ikke er relevant å trekke ut av de faktiske kostnadene, da dette dreier seg om drivstoff i selskapets øvrige virksomhet. Disse kostnadene skal derfor ikke inngå i uttaksbeskatningen. Skattekontoret skal her bemerke at ifølge notat skrevet etter sluttmøtet som ble avholdt 15.05.2017 fremgår det at skattekontoret ba om å få inn dokumentasjon på privat betaling av drivstoff. Når denne anmodningen ikke er fulgt opp av skattyter, velger skattekontoret å se det slik at drivstoff til båten inngår i posten drivstoff hos selskapet. Drivstoff til båten skal således inngå i uttaksbeskatningen med de beregnede beløp slik disse fremgår av bokettersynsrapporten.

Heller ikke selskapets anførsel om at bare mellomlegget fra gammel til ny båt, kr 5 500 000, skal være med i grunnlaget for alternativ avkastning av investert kapital kan skattekontoret være enig i. Grunnlaget for alternativ avkastning av investert kapital er den totale kapitalen selskapet har bundet opp i båten, ikke bare mellomlegget.

Selskapet har presisert at klagen for selskapet omfatter bare inntektsåret 2015, slik at inntektsårene 2013 og 2014 ikke påklages. Etter skattekontorets vurdering synes det merkelig at selskapet for inntektsårene 2013 og 2104 aksepterer uttaksbeskatning, men ikke for 2015. Dette gir etter skattekontorets vurdering ingen mening.

Med utgangspunkt i de opplysningene som forelå ved den forrige kontrollen, hadde det da i stedet vært mer riktig med uttaksbeskatning av selskap og utbyttebeskatning av aksjonær også den gangen. Manglende utleieinntekter etter den kontrollen underbygger dette synet."

Sekretariatets vurderinger i innstilling til alminnelig avdeling

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13‑3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas delvis til følge.

Skattepliktige gis medhold i det materielle spørsmålet, men sekretariatet har kommet til at saken for Skatteklagenemnda ikke kan begrenses til 2015, men også omfatte 2013 og 2014.

Saken gjelder spørsmål om selskapet skal uttaksbeskattes for aksjonærens bruk av selskapets båt etter skatteloven § 5-2, jf. skatteloven § 13‑1.

Sekretariatet viser til skattekontorets gjennomgang av faktum og rettsregler, men vil kort redegjøre for hvorfor sekretariatet innstiller på en annen konklusjon enn skattekontoret.        

Sekretariatet er enig med skattekontoret i at ut ifra de opplysninger som foreligger på kontrolltidspunktet så fremstår kjøpet av båten som en lite gunstig investering for selskapet. For å uttaksbeskatte er det imidlertid ikke tilstrekkelig å sannsynliggjøre at det foreligger en økonomisk lite fornuftig investering av selskapet. I tilfeller som dette, hvor skattekontoret har anvendt skatteloven § 5‑2 sammen med skatteloven § 13‑1, vil det at en transaksjon ikke fremstår som økonomisk fornuftig være et sentralt argument for at investeringen er selskapsfremmed og dermed skal uttaksbeskattes etter prinsippene i Storhaugen-Invest dommen, men det er ikke i seg selv tilstrekkelig. Det må foretas en vurdering av motivene totalt sett. I tillegg må det også sannsynliggjøre at andre, i dette tilfellet aksjonæren, har mottatt en fordel fra selskapet for at det i det hele tatt kan være tale om "uttak".

Sekretariatet er kommet til at det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at anskaffelsen av båten var selskapsfremmed, og at det dermed ikke er grunnlag for å anvende skatteloven § 13‑1 i sammenheng med skatteloven § 5‑2 i dette tilfellet.

Som nevnt kan det være forhold som tilsier at skattekontorets konklusjon er riktig, da investeringen i etterkant fremstår som svært lite gunstig for selskapet. Også selskapets bruk av båten fremstår som lite forretningsmessig. Selskapet har imidlertid redegjort for hvorfor de kjøpte båten i styrevedtak før båten ble anskaffet. Det er vist til sammenhengen med tidligere eierskap av båt og redegjort for hvorfor selskapet mente det ville være mulig å tjene penger på investeringen. Dette taler klart i retning av at det er en forretningsmessig begrunnelse for kjøpet av denne båten.

Videre har selskapet ikke krevd fradrag for båten, skattemessig eller avgiftsmessig. Unntaket er rentekostnader til [...] bank knyttet til kjøp av båten. Kostnadene knyttet til båten i selskapets regnskap er trukket ut skattemessig på side fire i næringsoppgaven. Selskapet anser det dermed som at de selv eier båten, uten at den er en del av virksomheten i selskapet i skattemessig forstand. Dette er ikke i seg selv avgjørende, men der er etter sekretariatets med på å belyse at selskapet ikke har hatt en intensjon om å spare skatt ved investeringen, noe som er typisk i tilfeller hvor et selskap kjøper et driftsmiddel i aksjonærens interesse.

I tillegg er det etter sekretariatets vurdering ikke sannsynliggjort at aksjonæren faktisk har benyttet båten privat. Den lille bruken (34-35 timer per år) som har vært er sannsynliggjort at er i forbindelse med verkstedsopphold eller fellesturer for selskapets ansatte. I tillegg har aksjonæren en egen båt som han og familien benytter. Dette er et moment som taler sterkt i retning av at anskaffelsen ikke ble gjort i aksjonærens interesse og at man dermed ikke kan uttaksbeskatte etter reglene i skatteloven § 5‑2, jf. § 13‑1.

I tillegg til å være et moment som taler for at båten ikke er anskaffet i aksjonærens interesse, er det at det ikke er sannsynliggjort privat bruk også medføre at det ikke foreligger en fordel ved uttak til privat bruk" etter skatteloven § 5‑2, og at vilkårene for uttak dermed uansett ikke er oppfylt.

På bakgrunn av dette kommer sekretariatet til at anskaffelsen av båten ikke var selskapsfremmede, og at man dermed ikke kan beregne uttak etter skatteloven § 5‑2, jf. skatteloven § 13‑1, og at vilkårene for uttak etter skatteloven § 5‑2 uansett ikke er oppfylt.

I og med at sekretariatet foreslår at skattekontorets endringer reverseres, går ikke sekretariatet nærmere inn på skattekontorets beregninger av uttaket. Det bemerkes allikevel at det ikke uten videre vil være riktig å legge til grunn regnskapsmessige avsetninger som grunnlaget for beregning av uttak, jf. blant annet Vikholmen-dommen i UTV-2013-1668.

Behandle alle årene eller kun 2015 som er påklaget?

Skattepliktige har kun påklaget inntektsåret 2015 for selskapet.

Sekretariatet mener imidlertid at inntektsendringen for alle årene i skattekontorets vedtak må tas opp. Skatteklagenemnda har kompetanse til dette, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑7 (2).

Grunnen til at alle inntektsårene må behandles er den tette sammenheng mellom dem. Alle årene gjelder det samme forholdet. I tillegg synes det å være en feil i skattekontorets beregning av uttak som gjør at dette fordeles skjevt mellom 2013, 2014 og 2015. Det vil da være svært uheldig dersom årene 2013 og 2014 som gir skattepliktige en urettmessig inntektsreduksjon blir stående, mens 2015 som gir skattepliktige inntektsøkning bortfaller.

I tillegg har inntektsfastsettelsen i dette vedtaket sterk sammenheng med inntektsendringen i aksjonærens vedtak, da utbyttebeskatningen av aksjonæren bygger på uttaksbeskatningen av selskapet. Aksjonærens vedtak er påklaget for alle årene.

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas delvis til følge.

Skattekontorets endringer reverseres. Dette medfører følgende endringer:

2013: Inntektsøkning                 kr    142 141

2014: Inntektsøkning                 kr 1 014 287

2015: Inntektsreduksjon            kr 1 343 164

Dissens i alminnelig avdeling

Saken ble behandlet i alminnelig avdeling 06 14. mars 2021. Nemndsmedlem Wabø tok dissens.

Nemndas medlem Wabø har avgitt slikt votum:

"Uenig i sekretariatets innstilling.

Skattepliktig hadde flere års erfaring med utleie av båt før investeringen ble gjort, og det hadde ikke vært lønnsomt. Å investere i dyrere båt fremstår ikke som en forretningsmessig fornuftig investering.

Skattepliktig er blitt bedt om å fremskaffe dokumentasjon på egen bruk av båten. Skattekontoret ba om å få datoer for båtturer med ansatte og navn på de ansatte som var med. Dette er ikke mottatt, og det er ikke ført logg over bruk av båten. Det burde være mulig å utarbeide oversikt over bruken og hvem som var med når skattepliktig mener omfanget av bruken er svært liten.

Lav valutakurs er en av begrunnelsene for kjøp. Det ville være mer gunstig å investere i valuta enn en båt som samtidig faller i verdi.

Skattekontorets beslutning blir stående."

Sekretariatets merknader til dissensen

Sekretariatet fastholder vurderingene i innstilling til alminnelig avdeling.

Sekretariates forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas delvis til følge.

Skattekontorets endringer reverseres. Dette medfører følgende endringer:

2013: Inntektsøkning                 kr    142 141

2014: Inntektsøkning                 kr 1 014 287

2015: Inntektsreduksjon            kr 1 343 164

 

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 14.04.2021

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Per Hajem, medlem

                        Tom Peder Jakobsen, medlem

                        Agnete Velde Jansson, medlem

 

[...]

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                    v e d t a k:

Klagen tas delvis til følge.
Skattekontorets endringer for 2013, 2014 og 2015 reverseres slik:
2013: Inntektsøkning kr 142 141
2014: Inntektsøkning kr 1 014 287
2015: Inntektsreduksjon kr 1 343 164