Lovhenvisninger: Skatteforvaltningsloven §§ 14-3-14-5

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Klager har drevet [...] i en årrekke gjennom forskjellige foretak. Det er opplyst at virksomheten i det vesentligste har omfattet [...]. Han har videre opptrådt som [...] for A AS i forbindelse med omsetning [...].

Virksomheten ble frem til april 2015 drevet fra forretningsadresse i [adresse 1]. Senere har forretningsadressen vært [adresse 2]. Klager har tidligere også hatt et avdelingskontor i [adresse 3]. Virksomheten har vært drevet uten ansatte.

Klager har i kontrollperioden vært involvert i en rekke selskaper hovedsakelig med virksomhet innen [...]. Han har hatt roller som daglig leder, styreleder eller styremedlem i de aktuelle selskapene.  

Klager mottok timebasert lønn fra [adresse 4] for utført [...] både i 2014 og 2015 med henholdsvis kr 85 010 og kr 205 539.

Klager flyttet 12.3.2015 fra [sted 1] til [sted 2], og han er således skattepliktig til [sted 1] kommune for årene i kontrollperioden.

Endelig rapport i saken er av [...] 2017. På bakgrunn av det som fremgår i rapporten så ble klager i brev av 28.3.2017 varslet om at skattekontoret vurderte å foreta følgende endringer av hans skattepliktige inntekt:

2014:
- Næringsinntekt iht. regnskap
- Ikke aksepterte reisekostnader [...]
- Reparasjon av bil
- Sum	185 144

 

2015:
- Næringsinntekt iht. oppgave
- Uoppgitt inntektspost, [...]
- Reisekostnader [...]
- Bilkostnader
- Private forsikringskostnader
- Treningsstudio
- Fri bil
- Sum	1 391 598

 

Skattekontoret fattet vedtak i saken 8.6.2017 med følgende slutning:

"2014

Alminnelig inntekt økes med kr 185 144 fra kr 473 295 til kr 658 439.

Personinntekt næring høy sats, økes med kr 185 144 fra kr 0 til kr 185 144.

Ordinær tilleggsskatt ilegges med 20 % av skatten på inntektsøkningen på kr 185 144.

2015

Alminnelig inntekt økes med kr 1 391 598 fra kr 498 627 til kr 1 890 225.

Ordinær tilleggsskatt ilegges med 20 % av skatten på inntektsøkningen på kr 267 726.

Personinntekt næring høy sats, økes med kr 1 321 296 fra kr 0 til kr 1 321 296.

Ordinær tilleggsskatt ilegges med 20 % av skatten på inntektsøkningen på kr 197 486.

Personinntekt lønn mellomsats, økes med kr 70 240 fra kr 323 033 til kr 393 273.

Ordinær tilleggsskatt ilegges med 20 % av skatten på inntektsøkningen på kr 70 240.""

Skattekontorets redegjørelse i saken ble oversendt til sekretariatet for Skatteklagenemnda den 14. februar 2018. Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt på innsyn til skattepliktige den 17. september 2018, med frist for å komme med merknader innen 14 dager. Skattepliktig kom med sine kommentarer i brev datert 17. september 2018. Saken ble behandlet i alminnelig avdeling 5. mai 2019. Ett medlem dissenterte. Saken ble derfor meldt opp til stor avdeling.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Skattekontorets vedtak ble påklaget i e-post fra klager 7.12.2017. Klagen er begrenset til å gjelde ilagt tilleggsskatt.

I klagen anføres det at klager har tatt sterke smertestillende og vanedannende tabletter deler av 2014 og hele 2015 og det har påvirket hans hukommelse i negativ retning.

Klager er nå 100 % pensjonist, men satser på å få inntekter fra [...].

Vedlagt klagen følger dokumentasjon fra [...] for å underbygge klagers helseproblemer. Videre er det vedlagt utskrift fra besøkshistorikk som viser 12 innleggelser/spesialisthelsetjenester over en femårsperiode.

I klagen bemerkes at hans private reise til [utland], hvor han frivillig gjennomgikk [...] behandling for å bli avvent fra [...] ikke fremgår av den oversendte dokumentasjonen. Tilsvarende tilbud finnes ifølge klager, ikke i Norge.

Når det gjelder [...], så opplyses det at klager fikk dette første gang under innleggelse ved [...] på [...]. Medisinene inneholder [...] er sterkt vanedannende. [...] Dette kunne ikke klager leve med og kombinert med risikoen for tidlig død gjorde at han for egen kostnad valgte innleggelse i [utland].

I klagers e-post av 6.2.2018 ble sykemeldinger fra perioden juni 2016 – mars 2017 ettersendt. Det anføres at hans plager etter de to sykehusinnleggelsene har vært i hovedsak depresjon/utbrenthet, hvilket er en normal bivirkning etter innleggelsene."

Som vedlegg til skattepliktiges kommentarer til sekretariatets utkast til innstilling fulgte erklæring fra hans fastlege på [...]. Skattepliktige viser til at han har hatt et hjerteinfarkt og er uten mulighet til å arbeide. Grunnen til at erklæringen ble utarbeidet skyldtes innkalling til [...] hvor han ikke kan møte på grunn av forbud mot å fly.

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"5.1        Formelle forhold

Skattekontorets vedtak av 8.6.2017 er påklaget ved klagers e-post av 7.12.2017. Klagen er således fremsatt for sent, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4. I henhold til § 13-4 tredje ledd kan klagen likevel tas under behandling dersom det er grunn til det under hensyn til blant annet klagerens forhold, den tid som har gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning.

Klager anfører at han ikke mottok skattekontorets vedtak før dette ble oversendt elektronisk tidlig i desember 2017. Han påklaget da den ilagte tilleggsskatten uten opphold. Skattekontoret vurderer det på denne bakgrunn slik at klagen bør tas under behandling.

5.2 Spørsmålet om det foreligger unnskyldelige forhold slik at tilleggsskatt ikke skal ilegges

Av skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd følger det at tilleggsskatt ilegges ikke når skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig.

I klagen er det anført at det foreligger unnskyldelige forhold i saken begrunnet i klagers helsetilstand. Vedlagt klagen følger oversikt over legeerklæringer og dokumentasjon fra [...] [sted] mv., og det er videre opplyst at klager i kontrollperioden gikk på sterke smertestillende og vanedannende tabletter som påvirket klagers hukommelse i negativ retning. Av klagen fremgår det at klager fikk avvennet seg fra disse tablettene ved innleggelse på et spesialsykehus i [utland] i [...] 2016. Klagers plager anføres i hovedsak å ha vært depresjon/utbrenthet.

Klager har dokumentert at han var mye sykmeldt gjennom hele 2016, og det er opplyst at han var innlagt på spesialsykehus i [utland] i [...] 2016 for avvenning av vanedannende tabletter. Av skattekontorets vedtak følger det at man på denne bakgrunn har kommet til at det må sies å foreligge unnskyldelige forhold knyttet til den manglende innrapporteringen innen fristen i 2016. Det vises i denne sammenheng til at klager hadde ført regnskap og at det således var selve innrapporteringen til skattemyndighetene som gjensto. Skattekontoret har således ikke ilagt tilleggsskatt på inntektstillegget på kr [...] i henhold til oppgave.

I skattekontorets vedtak er det imidlertid ilagt ordinær tilleggsskatt med 20 % for følgende inntektstillegg i 2014 og 2015:

2014:
Næringsinntekt iht. regnskap
+ Ikke aksepterte reisekostnader [...]
+ Reparasjon av bil
= Sum	185 144

 

2015:
Uoppgitt inntektspost, [...]
Reisekostnader [...]
Bilkostnader
Private forsikringskostnader
Treningsstudio
Fri bil
Sum	267 726

 

Skattekontoret bemerker for det første at klager i 2015 hadde betydelig næringsinntekt og lønnsinntekt og han har selv karakterisert 2015 som et bedre år helsemessig enn 2014 og 2016.

Klager som gjennom sin [...] genererer inntekter i den størrelsesorden som det er snakk om i den foreliggende saken, bør i utgangspunktet også kunne anses å være i stand til å levere pliktige oppgaver til skattemyndighetene.

Skattekontoret har på denne bakgrunn kommet til at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold knyttet til den manglende innrapportering av næringsinntekt for inntektsåret 2014, som skulle vært levert i 2015.

Når det gjelder de øvrige inntektstilleggene som det er ilagt tilleggsskatt på, så dreier dette seg om uberettiget fradragsføring av kostnader i regnskapet som vanskelig kan tilskrives klagers helsetilstand. Det dreier seg om bevisste valg fra klager hvor utbrenthet/depresjon ikke kan ha vært avgjørende for de valg som har vært gjort. Som det fremgår av oversikten ovenfor, så dreier det seg om uberettiget fradragsføring av reisekostnader, bilkostnader, forsikringskostnader, kostnader til treningsstudio mv.

Skattekontoret har på denne bakgrunn kommet til at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold i saken når det gjelder de forhold som i henhold til skattekontorets vedtak er belagt med tilleggsskatt. Skattekontoret vurderer det således slik at den ilagte tilleggsskatten bør fastholdes."

Sekretariatets vurderinger i innstilling til alminnelig avdeling

Konklusjon

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas til følge.

Formelle forhold

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Klagefristen er seks uker, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd.

Skattekontoret fattet vedtak i saken 8. juni 2017, og skattepliktiges klage er datert 7. desember 2017. Klagen er således fremsatt ca. fem måneder for sendt. Sekretariatet anbefaler likevel at klagen tas behandling av hensyn til klagers forhold, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd.

Materielle forhold

Spørsmålet i saken er om vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt, herunder om skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3. Sekretariatet legger til grunn at skattepliktige ikke har påklaget selve inntektsøkningene.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd:

"Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. "

Skattepliktige opplyste ikke om næringsinntekt ved innlevering av selvangivelsen for inntektsåret 2014. Selvangivelsen for inntektsåret 2015 ble ikke levert innen fristen 31. mai 2016, men ble innsendt den 2. november 2016, noe som var to uker etter pålegg om å medvirke til kontroll.

Sekretariatet legger til grunn at skattepliktige ikke har oppfylt den alminnelige opplysningsplikten etter skatteforvaltningsloven § 8-1 om å gi riktige og fullstendige opplysninger i rett tid. Det foreligger således klar sannsynlighetsovervekt for at den skattepliktige har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som kunne ført til skattemessige fordeler. Størrelsen på den skattemessige fordelen er ikke bestridt.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er således oppfylt.

Det som er særlig omtvistet og påberopt i saken er at skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom og sykehusinnleggelser.

Den skattepliktige skal ikke ilegges tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd. Det er den skattepliktiges subjektive forhold som må vurderes.

I forarbeidene til skatteforvaltningsloven, Prop. 38 L (2015-2016), punkt 20.4.2 er det lagt til grunn at unnskyldningsgrunner etter denne bestemmelsen skal anvendes i større grad enn tidligere. Det vil si at det skal mindre til enn etter ligningsloven for å anse den skattepliktiges forhold som unnskyldelig. Det er i forarbeidene i liten grad konkretisert hvilke tilfeller som bør omfattes av unnskyldelige forhold, men det legges til grunn at dette vil utvikle seg gjennom skattemyndighetenes praksis. Det bør imidlertid tas hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig. I skatteforvaltningshåndboken vises det i denne forbindelse til om det foreligger liten grad av skyld.

Det vil i alminnelighet stilles større krav til aktsomhet for næringsdrivende enn for andre skattepliktige, jf. skatteforvaltningshåndboken 2. utgave 2017 side 508. Det fremgår imidlertid av forarbeidene at bortfall av tilleggsskatt også bør være "nærliggende dersom skattyterens livssituasjon gir en god unnskyldning for unnlatt levering av selvangivelsen", jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 8.3.2 s. 42.

Det må foreligge årsakssammenheng mellom de påberopte unnskyldningsgrunnene og det at den skattepliktige har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger.

Inntektsåret 2014

Selvangivelsen for inntektsåret 2014 skulle blitt levert våren 2015, og de unnskyldelige forhold må således knytte seg til dette tidspunktet. Skattepliktige hadde levert selvangivelse og næringsoppgave men næringsoppgaven var tom. Skattekontorets kontroll avdekket at det ikke var gitt opplysninger om næringsinntekt på kr [...] samt at skattepliktige i denne næringsinntekten hadde fradragsført uberettigede kostnader. Skattekontoret kom til at det skulle ilegges tilleggsskatt for skatt av et grunnlag på kr 185 144.

Skattepliktige selv har karakterisert 2015 som et bedre år helsemessig enn 2014 og 2016. Sekretariatet er imidlertid ikke enig med skattekontoret i at dette alene er tilstrekkelig til å si at han burde være i stand til å levere pliktige oppgaver i korrekt utfylt stand. Skattepliktige har hatt en rekke sykehusinnleggelser siden 2011 og har opplyst at han i kontrollperioden har gått på sterke smertestillende og vanedannende tabletter som har påvirket skattepliktiges hukommelse i negativ retning. Sekretariatet kan således ikke se at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold for inntektsåret 2014.

Inntektsåret 2015

Skattepliktige har dokumentert at han var mye syk i 2016, og det er opplyst at han var innlagt på spesialsykehus i [utland] i [...] 2016. På denne bakgrunn har skattekontoret kommet til at det foreligger unnskyldelige forhold for manglende levering av selvangivelsen innen fristen 31. mai 2016.

Skattepliktige ble skjønnslignet for inntektsåret 2015 som følge av manglende selvangivelse. Skattepliktige ble ikke lignet for næringsinntekt. Skattepliktige leverte imidlertid selvangivelsen for inntektsåret 2015 etter at det ble varslet om kontroll fra skattekontorets side, den 2. november 2016. Her opplyste skattepliktige om skattepliktige om næringsinntekter med kr [...]. Skattepliktige hadde også en annen uoppgitt inntektspost på kr [...]. I tillegg krevde skattepliktige fradrag for en rekke kostnader som skattekontoret har ansett uberettigede, herunder kostnader til reise, private forsikringer og treningsstudio. Skattepliktige har ikke påklaget at kostnadene er tillagt inntekten. Tilleggsskatt ble kun ilagt på uoppgitte inntekter og uberettigede kostnader, og tilleggsskattegrunnlaget utgjorde til sammen kr 267 726.

Sekretariatet er enig i skattekontorets vurdering i at det på grunn av sykehusinnleggelsen var unnskyldelig at selvangivelsen ikke ble levert innen fristen 31. mai 2016. Sekretariatet er imidlertid ikke enig med skattekontoret i at skattepliktiges manglende inntektsføring og uberettigede fradragsføring, når skattepliktige på et senere tidspunkt leverte selvangivelsen, ikke er unnskyldelig. Sekretariatet er ikke uenig med skattekontoret i at det her er tale om en aktiv handling fra skattepliktiges side, men etter sekretariatets oppfatning tilsier skattepliktiges sykdomshistorikk at det ikke er klar sannsynlighetsovervekt for at ikke også dette skyldtes sykdom og de innleggelser skattepliktige har hatt forut før innlevering av aktuell oppgave. Sekretariatet mener således at det ikke er klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

Sekretariatet mener derfor vilkårene for å ilegge tilleggsskatt ikke er oppfylt, og innstiller på at skattepliktiges klage tas til følge.

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas til følge.

Dissens i alminnelig avdeling

Nemndas medlem Talleraas har avgitt følgende dissens:

"Uenig i sekretariatets innstilling.

Jeg er uenig i innstillingens konklusjon, og mener at klagen ikke bør tas til følge fullt ut. Skattepliktige sin bakgrunn som [...] og ulike verv i næringslivet burde gå i skjerpende retning. Jeg er imidlertid enig i at dokumentert sykdom vil kunne være mulig unnskyldningsgrunn for enkelte typer feil, og er kjent med at Finansdepartementet ved flere anledninger har gitt uttrykk for at unnskyldningsgrunner skal benyttes i større utstrekning enn tidligere. Jeg antar at det er disse signalene i lovforarbeidene som har vært hovedårsaken til at sekretariatet har kommet til en annen konklusjon enn skattekontoret.

Om økt bruk av unnskyldningsgrunner

I Prop. 38 L (2015-2016) adresserer departementet et spesielt ansvar til Skatteklagenemnda med å trekke opp rammene for unnskyldningsgrunnene. Likevel mener departementet (som Skattebetalerforeningen) at det bør tas hensyn til:

«---om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil [min utheving] av en ellers lojal og aktsom skattepliktig. Tilfeller som vil kunne anses som unnskyldelige, er for eksempel hvor det i dag ilegges tilleggsavgift med et fast beløp fordi uaktsomheten anses som forholdsvis liten».

Det er naturlig at veiledning fra direktoratet slår begge veier; Logikken skulle dermed tilsi at i tilfeller skattepliktig har begått flere feil skal det mer til for å hevde unnskyldningsgrunner.

Innstillingen fra sekretariatet og rapport fra Skattekontoret viser en rekke feil i hele kontrollperioden som består av inntektsårene 2014 og 2015. Skattepliktig har etter eget utsagn ikke vært like syk hele denne perioden, hvilket inntektsvariasjoner en objektiv støtte for.

Basert på dette er det mitt hovedsyn at det ikke er denne typer saker lovforarbeidene primært sikter til når det signaliseres at unnskyldningsgrunner bør anvendes i større grad enn tidligere vedrørende tilleggsskatt.

Jeg har videre lagt til grunn at det foreligger større grad av uaktsomhet/illojalitet hvor fradragsposter ureglementert er krevet da dette krever en aktiv handling fra skattepliktig sin side.

Inntektsåret 2014

Selv om skattepliktig har dokumentert sykdom, har han også hatt betydelige inntekter i samme periode - hvilket dokumenterer høy aktivitet – spesielt i 2015. Når vedkommende var frisk nok til å drive blant annet både [...], har det formodningen mot seg at sykdom var reell unnskyldningsgrunn for feil i selvangivelsen for 2014 som ble innsendt i 2015. For dette inntektsåret er jeg enig med skattekontoret i at tilleggsskatt bør ilegges med grunnlag i alle inntektstilleggene.

Inntektsåret 2015

For inntektsåret 2015 som er innrapportert i 2016, kan det imidlertid stille seg noe annerledes. Skattepliktig påpeker selv dårligere helse i 2016 enn tidligere, og dette synes dokumentert. Jeg er likevel enig med skattekontoret i at uberettiget fradragsføring av kostnader i regnskapet vanskelig kan tilskrives klagers helsetilstand da dette krever aktiv handling og dermed fremstår som bevisste valg fra klager sin side.

Når skattepliktig var frisk nok til å kreve inntektsfradragene, skulle en i utgangspunktet også tro at han på samme tidspunkt var frisk nok til å huske at også betydelig næringsinntekt måtte rapporteres. Skattekontoret og sekretariatet har imidlertid vist til at lovgiver har gitt signaler om at unnskyldningsgrunner skal bruke i større grad enn tidligere. Siden manglende innrapportering av inntekter ikke er en aktiv handling på samme måte som uberettiget oppførte inntektsfradrag, er jeg enig i at sykdom kan være en mulig unnskyldningsgrunn når det gjelder uoppgitte inntekter for 2015. Til forskjell fra skattekontoret mener jeg at uoppgitt inntekt fra [...] ikke bør inngå i grunnlaget for inntektsskatt. Etter min mening gir dette større grad av konsistens for inntektsåret 2015 da en skiller mellom feil som skyldes aktive/bevisste valg og feil som kan skyldes passivitet hvor det kan være vanskelig å avgjøre grad av bevissthet."

Sekretariatets merknader til dissensen

Sekretariatet har vurdert saken på nytt etter dissensen, og kommet til at skattepliktige ikke gis medhold.

Inntektsåret 2014

Sekretariatet er enig med dissenterende nemndsmedlem i at skattepliktiges inntekts- og aktivitetsnivå i 2015 tilsier at sykdom ikke var unnskyldelig ved innsendelse av selvangivelsen for 2015. Det er således klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke forelå unnskyldelige forhold for inntektsåret 2014, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 andre ledd. Sekretariatet kan heller ikke se at noen av unntakene i skatteforvaltningsloven § 14-4 kommer til anvendelse. Ilagt tilleggsskatt med 20 % av skatten på inntektsøkningen på kr 185 144 fastholdes, jf. skatteforvaltningsloven § 14-5 første ledd.

Inntektsåret 2015

Sekretariatet er videre enig i at det var klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke var unnskyldelig å føre opp uberettigede fradrag, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 andre ledd. Sekretariatet mener imidlertid etter en ny vurdering at det heller ikke var unnskyldelig å ikke oppgi inntekter fra [...]. Både det å kreve uberettigede fradrag og å ikke føre opp en inntekt er opplysningssvikt som dannet grunnlag for ileggelse av tilleggsskatt. I og med at skattepliktige her har har foretatt flere endringer i selvangivelsen taler dette for at heller ikke manglende oppgitt inntekt kan anses som unnskyldelig som følge av sykdom. Også inntekten fra [...] bør derfor inngå i grunnlaget for tilleggsskatt. Sekretariatet kan ikke se at noen av unntakene i skatteforvaltningsloven § 14-4 kommer til anvendelse. Ilagt tilleggsskatt med 20 % av skatten på inntektsøkningen på kr 267 726 blir å fastholde, jf. skatteforvaltningsloven § 14-5 første ledd.

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas ikke til følge.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 13.06.2019

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Ragnar Østensen, medlem

                        Jan Syversen, medlem

                        Marianne Husby, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda delte seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet Husby, Andvord, Syversen og Folkvord er i tvil om det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige grunner. Skattepliktiges betydelige helseproblemer i de aktuelle årene kan ha medvirket til opplysningssvikt. Flertallet finner derfor at det ikke skal fastsettes tilleggsskatt for forholdene.

Mindretallet Østensen viste til dissensen fra alminnelig avdeling, og sluttet seg til den.

Nemnda traff deretter følgende

                                                           v e d t a k:

Klagen tas til følge.