Lovhenvisninger:  Skatteloven § 2-38 andre ledd bokstav c

Saken gjelder (se ingress)

[Dokumentliste]

 

Saksforholdet

Skattekontoret har i vedtaket om endring opplyst følgende om saksforholdet:

«B AS er registrert i Enhetsregisteret med forretningssted i [Sted 1] med næringskode 68.209: Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers og formål Investering i fast eiendom, verdipapirer og aksjer. Investering i eller drift av selskaper som driver innenfor selskapets formål.

I brev av 30.08.2019 ble B AS varslet om at skattekontoret ville gjennomføre kontroll for 2018. Kontrollen ble gjennomført 10.10.2020 - 09.12.2020. Bokettersynet viste bl.a. at skattyter i 2015 og 2017 hadde investert i konvertibler utstedt av det svenske selskapet A. Av skattepliktiges regnskaper fremgår at investeringene var bokført til en verdi av kr […] for investeringen foretatt i 2015, mens investeringen foretatt i 2017 var bokført til en verdi av kr […]. Konvertiblenes pålydende var henholdsvis [valuta] og [valuta]. Avtalevilkårene for skattepliktiges investeringer er i utgangspunktet regulert gjennom "CO-Investment Agreement", datert 17. oktober 2014. I tillegg foreligger det tre tilleggsavtaler benevnt "Konvertibla Efterstellda Førlagslån" av 2014, 2015 og 2017. Disse avtalenes låneramme er forskjellig, men vilkårene i de tre avtalene er identiske. Tilleggsavtalene utdyper og presiserer vilkårene for de investorer som i "hovedavtalen" er klassifisert som "participants", jf, nedenfor. Ved realisasjon av konvertiblene i 2018 oppnådde skattyter en samlet gevinst på kr […]. Realisasjonsgevinsten var av skattyter behandlet som en skattefri inntekt omfattet av fritaksmetoden. I brev av 03.01.2020 varslet skattekontoret om at det ville bli vurdert å øke alminnelig inntekt for 2018 med kr […]. Skattekontorets forslag var begrunnet med at skattyter feilaktig hadde behandlet gevinst knyttet til realisasjon av konvertibler som en skattefri inntekt omfattet av fritaksmetoden. Skattekontoret viste i den forbindelse til Høyesterettsdom inntatt i Utv.2009 s. 1542 hvor det ble fastslått at gevinst knyttet til konvertible obligasjoner i sin helhet falt utenfor anvendelsesområdet for fritaksmetoden. Videre ble det i varselet anført at skattyters investeringer i konvertibler ikke kunne betegnes som et derivat omfattet av fritaksmetoden, all den tid skattyters investeringer ikke hadde noen eierandel i aksje i selskap omfattet av fritaksmetoden som underliggende objekt, jf. skatteloven § 2-38 andre ledd bokstav c. På denne bakgrunn la skattekontoret til grunn at de gevinster som skattyter hadde oppnådd skulle klassifiseres som en skattepliktig gevinst ved realisasjon av fordring, jf. skatteloven § 5-30.

B AS fikk frist til 20.02.2020 for å komme med merknader til varselet.»

Vedtaket om endring av skattefastsettingen er datert 25. mars 2021, og innebar at gevinsten på kr […] ble ansett som skattepliktig inntekt.

Skattepliktige påklagde vedtaket i brev datert 7. mai 2021.

Skattekontoret sendte sin uttalelse i saken til sekretariatet for Skatteklagenemnda 27. september 2021.

På forespørsel fikk skattepliktige innsyn i skattekontorets uttalelse til sekretariatet 25. oktober 2021, og fremsatte deretter en utfyllende klage i brev til sekretariatet datert 11. august 2023.

Sekretariatet sendte utkast til innstilling på partsinnsyn til skattepliktige i brev datert 12. april 2024. Skattepliktige innga tilsvar til utkastet i brev datert 19. april 2024.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik i vedtaket:

«3 Merknader fra den skattepliktige

A AS har kommet med sine merknader i brev av 18.02.2020, hvor det blir bestridt at det er grunnlag for å endre skattefastsettingen for 2018. Skattyter avviser at konvertiblene skal kunne klassifiseres som en fordring og viser i den forbindelse til at konvertiblene ikke er rentebærende og at det heller ikke mulig for skattyter å kreve at investeringen tilbakebetales. Videre blir det også anført at en innehaver av konvertibler i A ikke er prioritert foran ordinære aksjonærer i en insolvenssituasjon. Dette tilsier etter skattyters oppfatning at de grunnleggende elementene i et låneforhold er fraværende. Skattyter anser i stedet at investeringen skal anses som et derivat omfattet av fritaksmetoden i samsvar med skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c. Skattyter viser i den forbindelse til at konvertiblene utleder sin økonomiske virkning fra et underliggende objekt, nærmere bestemt kursutviklingen til aksjen i A, som er et selskap hjemmehørende innenfor EØS.»

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler i klagen slik i uttalelsen:

«Klagers rettslige anførsler

Skattepliktig anfører i klagen at skattekontoret i sitt vedtak feilaktig har lagt til grunn at det aktuelle finansielle instrumentet er en konvertibel obligasjon. Videre anføres det at det finansielle instrumentet som det er investert i er et derivat med aksjer som underliggende objekt; aksjer som er omfattet av fritaksmetoden. På denne bakgrunn hevdes det at realisasjonsgevinsten som er oppnådd skal anses som en skattefri inntekt omfattet av fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c.

Videre bestrider klager at konvertiblene er mengdegjeldsbrev, og anfører i den forbindelse at skattekontoret i vedtaket ikke har vurdert vilkårene for hvorvidt instrumentene skal anses som mengdegjeldsbrev.»

Skattepliktige gjør gjeldende følgende i den utfyllende klagen:

Sakens bakgrunn

A AS er en gruppe [...]

Skattepliktige redegjør nærmere for As historikk og transaksjonene som ledet frem til at det i 2014 ble kjøpt opp av C og sistnevnte ble majoritetseier i A.  

Skattepliktige reinvesterte salgsprovenyet mottatt fra oppkjøpet gjennom en Co-Investment Agreement (CIA) datert 17. oktober 2014. Avtalen regulerte oppkjøpene av […], finansiering av konsolideringen, eierskap til de ulike aksjeklassene, låneinstrumenter og konvertiblene saken gjelder. I avtalen er konvertiblene omtalt som egenkapitalinstrumenter sammen med aksjer.

Selskapet foretok investeringene i 2015 og 2017 og tegnet seg for henholdsvis [valuta] og NOK […]. B AS hadde selv ingen konverteringsrett i A AS.  

D AS kjøpte i 2018 A fra C. Skattepliktige mottok innløsningsvederlag tilsvarende B-aksjens verdi utledet av salgssummen. Skattepliktiges gevinst utgjorde NOK […].

Skattepliktige har lagt til grunn at investeringen var et egenkapitalinstrument som tilsvarte en B-aksje uten rett til å kreve investeringen tilbakebetalt. 

Nærmere om investeringen i A

Selskapet mottok et invitasjonsbrev i anledning at det fikk investere – CIP letter - som informerte nærmere om bakgrunnen for tilbudet og investeringens karakter.

I brevet fremkom det blant annet at:

• Investeringen ville være parallell med hovedinvestorene C, E og Stiftelsen F sine aksjeinvesteringer.
• Investeringen i konvertiblene vil være til samme verdi som C har investert for.
• Investeringen i A innebærer risiko, og at investeringen kan gå tapt om verdien utvikler seg negativt.
• Investeringen er ment å realiseres ved et fremtidig salg eller ved en børsnotering av A. Det er ingen intensjoner om å dele ut utbytte før realisasjon eller kontantbetalinger før fremtidig salg eller børsnotering.
• I praksis vil investeringen ha samme økonomiske rettigheter som en aksje og ha tilsvarende verdi.
• Forskjellen på skattepliktiges investering og Cs investering var at skattepliktiges finansielle instrument ikke skulle ha stemmerett. Etter svensk selskapsrett måtte derfor investeringen struktureres som svenske konvertibler.
• Det var ingenting i CIP som tilsa investeringen var ment å dekke en fordring med en bestemt verdi. Investoren kunne ikke beholde en fordringsverdi lik innskuddet i stedet for aksjeverdien med full nedsiderisiko.

Bakgrunnen for bruk av svenske konvertibler

C er et aktivt eierfond – private equity på engelsk. Fondet vil forsøke å videreutvikle investeringene og oppnå gevinst ved «exit» enten ved salg eller børsnotering. Avtalen knyttet til finansieringen av Cs erverv av A var innrettet slik fondet skulle videreutvikle investeringen og at en «exit» skulle skje etter 3-5 år.

Gjennom investeringen eksponerte skattepliktige seg både for gevinst og tap. C ønsker ikke at investorene skulle ha stemmerett, derfor ble investeringen strukturert som et derivat etter svensk rett. Investorene slapp også å forholde seg til generalforsamlinger og juridiske dokumenter. Ved å investere gjennom et instrument, kunne investorene ta del i B-aksjens markedsverdi uten å være formell eier.

Om avtaleverket «Co Investment Agreement»

I avtalen defineres det finansielle instrumentet skattepliktige ervervet «Convertible Equity Instruments» som et egenkapitalinstrument på lik linje med aksjer, warrants og ikke som et gjeldsinstrument. Som egenkapitalinstrument hadde ikke skattepliktige rett til tilbakebetaling av «hovedstolen». Det er det utstedende selskapet som kan kreve konvertering.

Verdien ved et eventuelt salg vil ta utgangspunkt i B-aksjens verdi i den kvartalsvise verdivurderingen av selskapet utført av styret og rapportert for fondet.

Avtalen hadde bestemmelser om plikt til salg ved innløsning av det finansielle instrumentet om en ansatt fikk avsluttet sitt arbeidsforhold i A ved avskjed eller lignende – «bad leaver» klausul. C hadde førsteretten til å kjøpe instrumentet til laveste pris av kostpris eller markedsverdi. Bestemmelsen var ikke aktuell i denne saken.

Vilkårene for de finansielle instrumentene

Særlige vilkår for instrumentene er utdypet i en tilleggsavtale som skattekontoret viser til i vedtaket.

Instrumentene skulle beholdes frem til en «exit» og innløses i en andel av salgsvederlaget på linje med B-aksjene. A hadde rett til enten å konvertere investeringen til B-aksjer eller å utløse den kontant. A kunne bestemme om og når konvertering kunne skje, ikke eier av instrumentene.

I punkt 3.4 i den supplerende klagen redegjør skattepliktige nærmere for fastsettingen av verdien ved kontantutløsning og konverteringskurser ved innløsning i B-aksjer.

Instrumentet skulle ha prioritet etter selskapets øvrige kreditorer.

Endelige forfallsdato var satt til 31. desember 2030, og eierne kunne ikke kreve tidligere innfrielse av instrumentene.

Innehaver av instrumentene hadde ikke krav på renter. 

Skattepliktige mener at betingelsene for instrumentene viser at det ikke innebar en reell gjeldsforpliktelse for A AS og ikke gav eieren av instrumentet en fordringsposisjon.  

Oppsummering av instrumentenes sentrale karakteristikker

Instrumentene var utformet slik at investorene kunne ta del i A AS’ verdiutvikling parallelt med B-aksjene. Formelt ble investeringen strukturert som konvertibler etter svensk rett. Instrumentene tilsvarer ikke norske konvertible obligasjoner. Forskjellen er at innehaver av instrumentet ikke hadde rett til tilbakebetaling av innskuddet som fordring og at eieren selv ikke kunne kreve konvertering.

Investoren kunne kun få verdien av instrumentet bestemt etter B-aksjens verdi. Det kunne skje gjennom salg av instrumentet i tidspunktet frem til en «exit», eller ved konvertering til B-aksje om A AS skulle beslutte det. Eieren hadde full aksjerisiko i form av derivat av B-aksjen, og ingen sikkerhet for å få tilbake innskutt verdi slik eier av en norsk konvertibel obligasjon har.

Skattepliktige anfører at gevinsten må behandles som om den er oppstått ved realisasjon av derivater med aksjer som underliggende objekt og omfattet av fritaksmetoden.

Gevinsten ved realisasjon av instrumentene er underlagt fritaksmetoden

Instrumentet er et derivat

Ifølge skatteloven 2-38 andre ledd bokstav c gjelder fritaksmetoden for gevinst ved realisasjon av finansielt instrument med eierandel i selskap der det underliggende objektet omfattes av fritaksmetoden.

Et derivat omfattes av fritaksmetoden dersom det har kvalifiserende eierandel som underliggende objekt, jf. Ot. prp. nr. 1 (2004-2005) pkt. 6.5.2.4.

Skatteloven har ingen legaldefinisjon på hva som utgjør et derivat, men i Ot. prp. nr. 1 (2004-2005) pkt. 6.5.2.4 fremkommer følgende:

«Enkelte finansielle instrumenter utleder (deriverer) sine økonomiske virkninger fra et annet objekt, ofte benevnt som underliggende objekt. Disse instrumentene omtales derfor som derivater».

I Skatte-ABC 2021 side 419 punkt 2.1 blir et derivat omtalt som en felles betegnelse på finansielle instrumenter der verdien blir avledet av andre underliggende objekter.

Om verdien av et derivat også blir utledet av ander elementer enn aksjer, blir det avgjørende at derivatet i all hovedsak utleder sin verdi av aksjer som omfattes av fritaksmetoden, jf. Skatte-ABC 2021 side 592 punkt 3.12.1.

Skattedirektoratet har i brev publisert i UTV-2011-282 vurdert om et instrument omtalt som obligasjon var omfattet av fritaksmetoden. For investorene var det kun i ett av fire mulige tilfeller at de ville få utbetalt verdien av de underliggende aksjene. Konklusjonen ble at verdien av instrumentet var for løselig tilknyttet de underliggende aksjene til at derivatet kunne bli omfattet av fritaksmetoden.

Selskapet viser også til Overligningsnemndas vedtak publisert i UTV-2008-328 der spørsmålet om et instrument skulle anses som en konvertibel obligasjon eller derivat måtte baseres på om den økonomiske verdien i størst mulig grad ble utledet av fordringens godhet eller den underliggende aksjens markedsverdi.

Skattepliktige gjør gjeldende at det som er avgjørende for at om instrumentet skal være et derivat er om instrumentet i all hovedsak utleder sine økonomiske virkninger fra B-aksjene i A og at verdiene av instrumentene i størst grad er avledet av B-aksjene i A. Sistnevnte er kvalifiserende objekter under fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38 andre ledd bokstav a.

At instrumentene delvis blir omtalt som konvertibel og delvis som egenkapitalinstrument (Convertible Equity Instruments) er ikke avgjørende for den skatterettslige behandlingen. Heller ikke partenes betegnelse av instrumentene er avgjørende, jf. Rt-2010-790 (Telecomputing) premiss 43.

Hovedstrategien til C har vært å utvikle virksomheten slik at en oppnår en aksjegevinst ved salg eller børsnotering av A innen kort tid. Instrumentene kan enten bli konvertert til B-aksjer, eller skattepliktige ville kunne motta kontanter ved en eventuell innløsning av instrumentene som tilsvarte markedsverdien av B-aksjene. Skattepliktiges økonomiske utfall er derfor direkte knyttet til verdien av B-aksjene i A.

Instrumentene er ikke en fordring

I juridisk litteratur definerer Zimmer i Bedrift, selskap og skatt 2019 side 199 en konvertibel obligasjon slik:

"En konvertibel obligasjon er et gjeldsbrev som, i tillegg til vanlige vilkår om renter og tilbakebetaling, gir kreditoren rett til å konvertere obligasjonen til en selskapsandel i det obligasjonsutstedende selskapet."

I Ot. prp. nr. 1 (2001-2002) fremkommer det følgende om en kapitaloverføring skal klassifiseres som lån eller egenkapital:

"Klassifiseringen av kapitalen i skattemessig sammenheng må etter dagens skatteregler bero på om det er likheten med lån eller med egenkapital som er det mest fremtredende. Dette må avgjøres på bakgrunn av en helhetsvurdering av de relevante momenter. Sentrale momenter i denne vurderingen er:

-           Foreligger det en plikt for selskapet til å tilbakebetale kapitalen

-           Er kapitalen rentebærende eller er avkastningen overskuddsavhengig

-           Kapitalens prioritet ved insolvens eller likvidasjon

-           Hvorvidt kapitalen kan benyttes til dekning av løpende tap

-           Medfører innskudd av kapital innflytelse over selskapet

-           Kapitalens formelle status og behandling"

Skattepliktige viser til avgjørelsene i Rt-2001-851 (Preferansekapital), Rt-2010-790 (Telecomputing) premiss 44 og HR-2017-350A (Rauma Energi) der Høyesterett har lagt til grunn at det skal foretas en samlet vurdering med utgangspunkt i de vesentligste trekkene ved kapitaltilførselen. Tilsvarende fremgår av Finansdepartementets uttalelse publisert i UTV-1997-895.

I denne saken mangler instrumentet vesentlige egenskaper som karakteriserer en obligasjon og et lån fordi:

• Investeringens pålydende var ikke forutsatt tilbakebetalt, men det var forutsatt at investoren skulle motta verdien av B-aksjer
• Investeringen var ikke rentebærende
• Investeringen hadde prioritet etter As øvrige kreditorer
• Investeringen ble i avtaleverket omtalt som et egenkapitalinstrument ("Convertible Equity Instruments")

Navnet på avtalen datert 17. oktober 2014 var "Co-Investment Agreement". Formålet med å utstede instrumentene var å muliggjøre medinvesteringer i A.  Medinvestering er vanlig i Private Equity. Instrumentene balanserer behovet for å gi økonomisk eierskap til aksjer uten å gi investoren stemmerett.

I rettspraksis er det lagt vekt på om debitor har tilbakebetalingsplikt, jf. Rt-2001-851 (Banksakene), Rt-2010-790 (Telecomputing) og Rt-2017-350 (Rauma Energi).

I vedtak fra Skatteklagenemnda SKNS1-2019-100 ble det lagt vekt på at låntaker hadde konverteringsrett og kunne slippe å tilbakebetale kapitalinnskuddet.

Skattepliktige har investert i instrumenter som ikke er rentebærende og kan ikke kreve å få investeringen tilbakebetalt. Ifølge tilleggsavtalen punkt 2.3 er retten til tilbakebetaling begrenset som følge av låntakers rett til konvertering. Selskapet hadde derfor ingen reell fordring på A og hovedelementet til en obligasjon manglet.

I Rt-2011-1620 (REC) var de konvertible obligasjonene ordinære obligasjoner registrert i VPS med konverteringsrett for obligasjonseierne. I vår sak dreier det seg ikke om obligasjoner og innehaverne av instrumentet har ikke konverteringsrett.

Instrumentet er ikke en aksjeindeksobligasjon

I Skatte ABC 2021 side 592 punkt 3.12.4 defineres en aksjeindeksobligasjon som en obligasjon der pålydende tilbakebetales ved løpetidens slutt og hvor avkastningen er basert på en aksjeindeks.

Skattepliktige er uenig med skattekontorets anførsel om at instrumentet ligner en aksjeindeksobligasjon fordi avkastningen ikke er basert på en aksjeindeks og instrumentet er heller ikke en fordring.

Instrumentet er ikke et mengdegjeldsbrev

5-6 norske investorer har investert i konvertiblene. Det ble gjort som følge av salg av […] og reinvestering av oppgjørene. Konvertiblene var ikke egnet til omsetning som mengdegjeldsbrev, og var ikke registrert i VPS. B hadde ikke instrumentene selv, de lå hos C AS som sikkerhet. Instrumentene skulle ikke omsettes, men skulle gi B-aksjeverdi ved samlet exit av A for alle investorer og aksjonærer.   

Merknader til utkastet

I merknadene til sekretariatets utkast til innstilling gir skattepliktige uttrykk for at de er enige i sekretariatets forslag til vedtak.

Instrumentene i skattepliktiges sak har trekk som ligner mest på egenkapital og har ikke karakter av en fordring, og fremhever at:

«• Instrumentene var strukturert for å gi investorene mulighet til å delta i As verdiutvikling, helt parallelt med B-aksjer i A. Instrumentene utleder sin verdi fra de underliggende B-aksjene

• Det foreligger ingen ubetinget tilbakebetalingsplikt av det innskutte beløpet

o Debitor kan konvertere instrumentene eller innløse det til markedsverdi.  Instrumentene kan i praksis benyttes til å dekke løpende tap i virksomheten

o Investeringens pålydende var ikke forutsatt tilbakebetalt. Det var forutsatt at investoren skulle motta verdien av B-aksjer

• Skattyter har ingen egen konverteringsrett
• Investeringen var ikke rentebærende
• Det er ikke fastsatt misligholdsbeføyelser
• Investorene har godtatt etterprioritet bak øvrige kreditorer»

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert det rettslige spørsmålet slik i vedtaket:

            «4 Skattekontorets vurderinger

4.1 Endringsadgang

Skattemyndighetene kan endre enhver skattefastsetting når fastsettingen er uriktig. Dette følger av sktfvl. § 12-1. Før fastsettingen tas opp til endring, skal skattemyndighetene vurdere om det er grunn til det, under hensyn til blant annet den skattepliktiges forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning, jf. sktfvl. § 12-1 annet ledd.

Skattekontoret har gjennom kontrollen avdekket at skattyter feilaktig hadde behandlet gevinst knyttet til realisasjon av konvertibler som skattefrie inntekter.

Skattekontoret har foretatt en vurdering av de momenter som er nevnt over og er kommet til at det er grunnlag for å endre skattefastsettingen for kontrollperioden. Det er særlig lagt vekt på at endringen av skattefastsettingen utgjør et betydelig beløp og at saken er godt opplyst gjennom bokettersynet.

Fristene for å endre skattefastsettingen fremkommer av skatteforvaltningsloven § 12-6. Fristen for å ta opp saker til endring er 5 år etter utgangen av skattleggingsperioden. Denne saken omhandler endring av skattefastsettingen for 2018, m.a.o. innenfor den frist som den foran nevnte bestemmelse oppstiller.

4.2 Inntekt

Skattepliktig inntekt er enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet. Dette følger av sktl. § 5-1. Fordel vunnet ved virksomhet omfatter blant annet fordel vunnet ved omsetning av varer eller tjenester, realisasjon av formuesobjekter i virksomheten og avkastning av kapital i virksomheten, jf. sktl. § 5-30.

Som nevnt over hevder skattepliktige at en investering i konvertibler ikke innebærer at skattepliktige har en fordring mot A, men at den gevinst som er oppnådd gjennom sine investeringer i konvertibler i A skal behandles som en skattefri inntekt ut fra at konvertiblene skal klassifiseres som et derivat omfattet fritaksmetoden.

Skattekontoret har gjennomgått de avtaler som regulerer skattyters investeringer; først og fremst "The Co-Investment Agreement dated 17 October 2014". Siden A er et svensk selskap, er avtalen utformet i samsvar med svensk lovgivning, jf. avtalens pkt 8.13.1. Parter i avtalen, som omhandler "[...]", er "The Lead Investor", "The Participants" og "The Indirect Instrumentholders". Skattyter er en av et betydelig antall "Partcipants". G, som i avtalen er benevnt "[...]", har etter avtaledatoen endret navn til [...]. Dette selskapet er morselskapet i A konsernet.

I den svenske utgave av avtaleteksten benyttes benevnelsen "konvertibler" om det finansielle instrument som skattepliktige har investert i. De svenske Skattverket har beskrevet konvertibler som følger:

"En konvertibel er ett løpande skuldbrev som ges ut av ett aktiebolag och som løper med fast renta på samma sett som en kupongobligation. Innehavaren har dessutom under en viss begrensad tid rett att byta (konvertera) skuldbrevet mot aktier til ett visst givet pris i den låntagande bolaget."

Som det vil fremgå over er den svenske betegnelsen av konvertibel det samme som norsk rett omtaler som en konvertibel obligasjon. En konvertibel obligasjon er vanligvis beskrevet som et sammensatt finansielt instrument hvor innehaveren har både en fordring i form av et gjeldsbrev (obligasjon) og en utstedelsesrett (tegningsrett, opsjon)

De samlede investeringer fra Lead Investor, Participants og Indirect Instrumentholders er blitt gitt som et lån til "The Company" ("Instruments in G "), som i sin tur har utstedt konvertibler pålydende [valuta] i et antall som samlet tilsvarer det totale lånebeløpet. I egenskap av å være "participant" i Avtalen har skattyter ingen selvstendig konverteringsrett i forhold til obligasjonslånet, det være seg konvertering av lånet til aksjer eller kontantinnløsning av obligasjonslånet. Denne rettigheten tilligger i utgangspunktet "Lead Investor" (C) og/eller "The Company". Skattyters investering er således en eierandel i det konvertible obligasjonslånet, dog uten rettigheter for øvrig. Det finansielle instrument som skattepliktig har investert i er beskrevet som følger i informasjonsskriv fra C:

"If you choose to invest, you would be investing in convertible debentures, issued by G, at a price of [valuta] per convertible debenture. The issuer may convert the convertible debentures into shares or cash settle them in an amount equal to the market value of such shares. In practice, a convertible debenture thus has the equivalent economic rights value as a share, meaning that each convertible debenture will entitle to the equivalent value as a share. Hence, the holder of convertibles should receive the same amount of money for each of his/her convertibles as the main investor will receive for each of their shares."

Videre vises det til avtalens pkt. 1 "Defintions", hvor det fremgår:

"Convertible Equity Instruments means the convertible debentures issued by the Company to Participants from time to time, which may, at the request of the Company, be converted into ordinary shares series B in the Company or settled in cash accordance with their terms."

Som det fremgår over har skattyter investert i "convertible debentures" (konvertible gjeldsbrev) utstedt av A, alternativt konvertible obligasjoner, dog uten å ha rett til å konvertere lånebeløpet til aksjer i A. Skattyters investering er således å anse som et rent obligasjonslån hvor A er låntaker.

I 2015 ble skattyter tilbudt (og aksepterte) å investere ytterligere i de samme konvertibler, og det ble i den forbindelse utarbeidet en tilleggsavtale; " Gs [...] [valuta]." Av avtalens pkt. 2.3 fremgår det: […]

"Bolaget ikleder seg betalningsskyldighet for Lånebeloppet och utfester seg at verkstella betalning i enlighet med dessa villkor. Det noteras at retten til betalning av Lånebeloppet inskrenks genom Bolagets rett att påkalla Konvertering eller Kontantløsen."

Videre står det å lese i avtalens pkt. 3 følgende:

Bolaget skall utferda konvertibler stellda til viss man eller order, envar representerande en eller flere Konvertibla Fordringar om minst valuta] vardera. De totala Konvertibla Fordringarna for samtlige konvertibler utferdade enligt dessa villkor skal ej overstige Lånebeloppet."

På bakgrunn av det som er anført ovenfor, bør det ikke være tvilsomt at skattyter ved sine investeringer i konvertibler utstedt av A har etablert en fordring (en obligasjon) i forhold til dette selskapet. Den samme forståelse gjenfinnes i notene til A sitt regnskap for 2017, hvor det under "Konvertible […] " står følgende: […]

"Vid emission av konvertibla skuldbrev fordelas likviden mellan skuldkomponenten och egetkapitalkomponenten. Skuldbeloppet faststells til verkliga værdet før en liknande skuld som saknar rett til konvertering eller har en liknande egetkapitalkomponent. Direkta utgifter i samband med emissionen fordelas mellan skuldkomponenten oh egetkapitalkomponenten utifrån de relative verkliga værdena på respektive komponent. Under efterføljande år redovisas skillnaden mellom skuldkomponenten och det belopp som ska betalsas på forfallsdagen som en tilkommande rentekostnad gennom tillempning av effektivirentemetoden."

Som det fremgår av noten er konvertibler uten konverteringsrett behandlet som en gjeldspost i selskapets regnskap, og da vurdert til pålydende. Motsetningsvis vil da konvertibelinnehaveren ha en fordring mot selskapet. Videre er differansen mellom gjeldspostens pålydende og utbetalt beløp til konvertibelinnehaver (konvertibelinnehavers avkastning) bokført som en fradragsberettiget rentekostnad. Selv om et svensk selskaps skatte- og regnskapsmessig behandling av konvertibler ikke er avgjørende for denne saken, er det likevel grunn til å påpeke at selskapets behandling av konvertiblene i egenskap av debitor, samsvarer med den forståelse som skattekontoret har lagt til grunn hva gjelder en norsk kreditors skattemessige posisjon i forhold til de samme konvertibler.

Skattyter bestrider i sitt tilsvar at den aktuelle investering kan klassifiseres som en fordring, og anfører i den forbindelse at investeringen ikke er rentebærende, samt at investor ikke har noen mulighet til å kreve investeringen tilbakebetalt. I tillegg hevder skattyter at innehavere av konvertibler i en insolvenssituasjon vil bli likestilt med ordinære aksjonærer. Skattyter anser at dette tilsier at det instrumentet skattyter har investert i ikke kan anses som et lån; låneelementet i investeringen er fraværende.

Skattekontoret kan vanskelig se at fravær av renter knyttet til obligasjonen skulle tilsi at fordringen bortfaller/skifter karakter av den grunn. En slik tankegang er for skattekontoret fremmed sett hen til at det på ingen måte er uvanlig å yte rentefrie lån. Skattyters anførsel om at det ikke foreligger noen mulighet til å kreve investeringen tilbakebetalt er i beste fall upresis. Skattyter har inngått en bindende avtale hvor det fremgår under pkt 8.12.1 (avtalen av 2014):

"This agreement shall remain in full force and effect until 31. December 2030, and shall be extended thereafter by twenty-four (24) months periods unless written notice of termination is given by one of the Parties at least twelve (12) months prior to the expiry of the initial period or any extension period of this Agreement."

Slik skattekontoret leser avtalen kan en innehaver av konvertibler kreve innløsning av lånet ved utløpet av lånets opprinnelige løpetid, d.v.s. 31. desember 2030. Frem til dette tidspunkt er skattyter i utgangspunktet bundet av avtalen. En tilvarende klausul er nedfelt i avtalen av 2015 hvor det av pkt 2.1 fremgår at lånebeløpet forfaller til betaling 31. desember 2030. Videre vil skattekontoret vise til avtalen av 2014 pkt 4 "Transfers of Instruments" som åpner opp for at innehavere av konvertibler under visse gitte forutsetninger kan realisere disse.

Skattekontoret kan ikke se at avtalen av 2014 inneholder noen klausuler knyttet til prioriteringen ved en insolvens i A. I avtalen av 2015 står det imidlertid å lese følgende under pkt. 4 "Efterstellning":

"Konvertibla Fordran skal i hendelse av Bolagets likvidation eller konkurs medføre rett til betalning ur Bolagets tillgånger efter Bolagets samtliga øvriga førpliktelser (som inte uttryckligen efterstellts eller uttryckligen rankar jamnsides (pari passu) med Konvertibla Fordringar) och jamnsides (pari passu) med andra konvertibla fordringar utfærdade på motsvarande villkor (eller andra sådana førpliktelser som ræknar jamnsides (pari passu) med Konvertibla Fordran i enlighet med det føregående."

Slik skattekontoret forstår klausulen over er en innehaver av konvertibler prioritert foran en aksjeeier ved en eventuell insolvens. I så fall er skattyters påstand referert innledningsvis knyttet til prioriteringen av kreditorer ved en konkurs ikke korrekt.

Sammenfatnings vis kan skattepliktiges investeringer i A anses som kapitaltilførsel som forfaller i sin helhet 31. desember 2030, investeringen står tilbake for alle selskapets øvrige kreditorer i tilfelle konkurs, men har prioritet foran aksjonærenes krav, samt at investeringen i henhold til de inngåtte avtaler ikke innebærer noen eiermessige rettigheter i selskapet. Ut fra det foran nevnte kan det ikke være tvilsomt at skattepliktiges investering skal klassifiseres som et låneinstrument, nærmere bestemt som en ren obligasjon, jf. Ot. prp. nr. 1 (2001-2002) side 88.

De gevinster skattepliktige har oppebåret ved realisasjon av konvertiblene vil etter dette kunne likestilles med gevinst på fordring/obligasjon, noe som skal behandles som skattepliktig inntekt i samsvar med bestemmelsene i skattelovens kap 5.

Som nevnt innledningsvis anser skattepliktige at hans investering, som i avtalen er benevnt som en konvertibel, i realiteten er et derivat som utleder sin økonomiske virkning av en aksje som er omfattet av fritaksmetoden, slik at den gevinst skattyter har oppnådd skal behandles som en skattfri inntekt omfattet av fritaksmetoden. Uavhengig av det som er anført over, vil skattepliktiges anførsel relatert til derivater ikke under noen omstendighet kunne føre frem. Den aktuelle bestemmelse knyttet til skattepliktiges anførsel gjenfinnes i skatteloven § 2-38 annet bokstav c. Det skal i den forbindelse nevnes at bestemmelsene i skatteloven § 2-38 annet ledd presiserer hvilke inntekter som er omfattet av fritaksmetoden. § 2 -38 annet ledd bokstav c lyder:

"Inntekter og tap som omfattes av første ledd er gevinst eller tap ved realisasjon av eller uttak av finansielt instrument med eierandel i selskap som nevnt i dette ledd a som underliggende objekt."

Som det vil fremgå av bestemmelsen forutsetter denne at det finansielle instrument har en kvalifiserende eierandel som underliggende objekt for at inntekter fra instrumentet skal være omfattet av fritaksmetoden. De konvertibler skattepliktige har investert oppfyller ikke dette kravet. Med kvalifiserende eierandel forstås i denne forbindelse eierandel i objekt omfattet av fritaksmetoden. Det er følgelig et nødvendig vilkår i bestemmelsen at det foreligger en eierandel for at derivatet skal kunne bli omfattet av fritaksmetoden. Dette fremgår også av Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) hvor det under pkt.6.5.2.3:

"Departementet foreslår at fritaksmetoden også gjøres gjeldende for gevinst og tap på derivater som har kvalifiserende eierandel som under liggende objekt. Avgjørende for om fritaksmetoden kommer til anvendelse vil være om gevinst eller tap på den underliggende eierandelen ville vært omfattet av fritaksmetoden, dersom eierandelen hadde blitt realisert på det tidspunktet gevinsten eller tapet på derivatet realiseres."

Skattekontoret vil også vise til Skattedirektoratets uttalelse inntatt i Utv 2011 side 282. Uttalelsen omhandler spørsmål om et finansielt produkt, benevnt som "obligasjon", var omfattet av fritaksmetoden. Avkastningen på obligasjonen var direkte knyttet opp mot kursutviklingen på to aksjer (Yara og Statoil), dog uten at det forelå noe eierskap til disse aksjene. Skattedirektoratet var av den oppfatning at det aktuelle finansielle produkt ikke var omfattet av fritaksmetoden, og uttalte i den forbindelse:

"Dette synspunktet støttes av de hensyn som det er lagt vekt på ved innføringen av fritaksmetoden, og videre de hensyn som ligger til grunn for at visse derivater er omfattet av fritaksmetoden. Det fremgår av Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) punkt 6.1 at "fritaksmetoden forhindrer at aksjeinntekter blir beskattet flere ganger i eierkjede med norske selskaper (kjedebeskatning)." Ved handel av nærværende instrument vil skattyter aldri eie de to aktuelle aksjene (Yara og Statoil) ............. Det vil derfor ikke være i tråd med formålet om å hindre kjedebeskatning dersom produktet skulle være omfattet av fritaksmetoden."

For det andre legger skattekontoret til grunn at skattyters investering benevnt som en konvertibel, i realiteten er en ren obligasjon hvor A er debitor. Det er sikker rett at obligasjoner/fordringer uansett faller utenfor fritaksmetoden, jf. Rt. 

2011 side 1620. I forlengelsen av dette vil skattekontoret vise til dom inntatt i Utv. 2008 s 1380, hvor retten anfører følgende i forhold til derivater omtalt i skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c (tidligere § 2-38 annet ledd bokstav b)

"På bakgrunn av lovens forarbeider fremstår det for retten som lite tvilsomt at "finansielt instrument" i denne sammenheng bare omfatter derivater, dvs. finansielt instrument som utleder (deriverer) sine økonomiske virkninger fra et annet objekt, ofte benevnt som det underliggende objekt. Retten viser til Ot.prp. nr 1 (2004-2005), pkt. 6.5.2.4, sammenholdt med forslaget i pkt. 6.5.2.5 om innføringen av skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav b. En ren obligasjon er således ikke et derivat, fordi obligasjonen ikke er et finansielt instrument med eierandel som underliggende objekt."

Sett hen til at obligasjonens verdi er direkte knyttet opp mot kursutviklingen i A, anser skattekontoret at instrumentet skattepliktige har investert i har klare likhetstrekk med en aksjeindeksobligasjon. En slik obligasjon er en fordring som ikke er rentebærende (som i herværende sak), men hvor avkastningen i stedet beregnes på bakgrunn av utviklingen knyttet til en eller flere aksjeindekser. Finansdepartementet har i brev av 8. september 2005 klargjort forholdet mellom aksjeindeksindeksobligasjoner og skatteloven § 2-38, hvorfra hitsettes:

"For å være omfattet av fritaksmetoden må det dreie seg om "finansielt instrument med eierandel i selskap som det underliggende objekt", jf. skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav b. Forarbeidene omtaler bare derivater som skal beskattes som selvstendige objekter. Det typiske for derivater er at deres karakter og verdi utledes av det underliggende objekt. Som eksempler nevnes det i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) pkt 6.5.2.4, opsjoner, utstedelsesretter og terminkontrakter. I tillegg omtales derivater som utleder sin økonomiske virkning av en indeks. Til forskjell fra alminnelige derivatkontrakter, vil en kjøper av en aksjeindeksobligasjon yte et lån til obligasjonsutsteder. Kjøper vil få igjen, eller tilnærmet hele, hovedstolen såfremt obligasjonen løses inn før forfall. I dette perspektivet kan aksjeindeksobligasjoner sies å være et sammensatt instrument, dels en alminnelig obligasjon, dels et indeksderivat. Tatt i betraktning at det kun er avkastningen på en indeksobligasjon som utleder sine økonomiske virkninger av et underliggende objekt, er det låneforholdet som er mest fremtredende. Etter departementets oppfatning er det dermed mest naturlig å se avkastningen som vederlag for den kredittytelse kjøper yter obligasjonsutsteder, og dermed som et substitutt for renter. I praksis har avkastningen også blitt behandlet slik skattemessig. Det har ikke vært tilsiktet at denne typen obligasjoner skal omfattes av fritaksmetoden."

Som det fremgår over, viser departementet til da gjeldende skattelov § 2-38 annet ledd bokstav b. Denne bestemmelsen er identisk med någjeldende § 2-38 annet ledd bokstav c.

På bakgrunn av det som er anført over, finner skattekontoret at de konvertibler som den skattepliktige har investert i ikke kan anses som et derivat omfattet av fritaksmetoden.

Sett hen til at konvertiblenes pålydende er henholdsvis [valuta] og [valuta], sammenholdt med at investert beløp utgjør henholdsvis ca […], er det ikke tvilsomt at konvertiblene/obligasjonene er mengdegjeldsbrev slik at unntaket i skatteloven § 9-3 første ledd bokstav c nr. 1 ikke får anvendelse. Det vises i den forbindelse til det svenske Skattverket sin beskrivelse av konvertibler som nevnt ovenfor, der det fremgår at en konvertibel er ett løpende gjeldsbrev. De aktuelle realisasjonsgevinstene knyttet til konvertiblene er således å anse som skattepliktig inntekt etter skatteloven §§ 5-1 annet ledd og 5-30.

5 Konklusjon

Alminnelig inntekt for 2018 økes med kr […]»

Skattekontoret har vurdert de formelle sidene av klagen slik i uttalelsen:

«Skattekontoret fattet vedtak 25.03.2021. Skattepliktiges klage er datert 11.05.2021 og er således innkommet innen klagefristens utløp, jf. sktfvl § 14-4. Klagen oppfyller de krav som fremgår av foran nevnte lov § 13-5.»

Skattekontoret har vurdert innholdet av klagen slik i uttalelsen:

«Faktum/saksforholdet

Som det fremgår av vedtaket har skattekontoret i vedtaket lagt til grunn at konvertiblene skal anses som en ren obligasjon (ikke konvertibel obligasjon); klager har således etablert en fordring mot konvertibelutsteder. Vedrørende klagers påstand om at konvertiblene skal anses som et derivat omfattet av fritaksmetoden, henvises det til skattekontorets vedtak hvor dette spørsmålet er drøftet.

Vedrørende spørsmålet om konvertiblene skal anses som mengdegjeldsbrev, vil skattekontoret innledningsvis vise til Skatte ABC 2020/2021/Verdipapirer pkt. "Oversikt" hvor følgende er anført:

"Sktl § 9-3 første ledd bokstav c skiller mellom mengdegjeldsbrev og andre gjeldsbrev. Et mengdegjeldsbrev vil alltid være et omsetningsgjeldsbrev. Om hva som er omsetningsgjeldsbrev, se gjeldsbrevloven §11. Som mengdegjeldsbrev anses ihendehaverobligasjoner og andre omsetningsgjeldsbrev som det utstedes mange av i sammenheng og med lik tekst, herunder samme pålydende. Det er imidlertid ikke noe krav at gjeldsbrevet har vært omsatt eller er egnet for omsetning i organiserte markeder. Se HRD i Utv. 2012/11 (Rt.2011/1620). Høyesterett fant at 31 gjeldsbrev/obligasjoner etter en språklig forståelse var tilstrekkelig mange til at de kunne betegnes som mengdegjeldsbrev. Gjeldsbrevene var utstyrt med lik tekst, herunder med samme pålydende. Det ble lagt til grunn at formålet med avgrensningen i sktl §9-3 første ledd bokstav c i følge forarbeidene var å avgrense mot enkeltstående gjeldsbrev/obligasjoner."

A har utstedt konvertibler for tilsammen flere titalls millioner kroner hvor pålydende for hver konvertibel utgjør SEK 105. Skattekontoret har ingen opplysninger som skulle tilsi at eventuell øvrige tekst ikke er identisk. Dette, sammenholdt med det som er anført over, gjør at det ikke er tvilsomt at klagers investering i konvertibler skal klassifiseres som mengdegjeldsbrev, slik at unntaket i sktl § 9-3 første ledd bokstav c nr. 1 ikke får anvendelse. Den aktuelle realisasjonsgevinst skal behandles som en skattepliktig inntekt etter sktl §§ 5-1 annet ledd og 5-30.

Relevante kilder

Ingen nye relevante kilder.»

Sekretariatets vurderinger

Sekretariatet, som forbereder saken for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas til følge.

Problemstillingen i saken er hvordan skattepliktiges investering i et finansielt instrument omtalt som konvertibel obligasjon i det svenske selskapet A skal klassifiseres skatterettslig. Utgjør dette et kapitalinnskudd som ligner mest på egenkapital eller gjeld.

Dersom investeringen anses som lån, vil gevinsten ved realisasjonen være skattepliktig.

Om investeringen ligner mest på egenkapital, vil den kunne anses som et derivat med aksjer som underliggende objekt. Gevinsten vil da være skattefri etter fritaksmetoden.

Formelle forhold

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Skattekontoret fattet endringsvedtak datert 25. mars 2021 med seks ukers klagefrist. Klagen er datert 7. mai 2021, og den anses fremsatt rettidig i forhold til klagefristen.

Vilkårene som stilles til innholdet i en klage anses oppfylt, jf. skatteforvaltningsloven § 13-5.

Klagen tas til behandling.

Materielle forhold

Rettslig utgangspunkt

Skattepliktiges investering i form av kapitalinnskudd har egenskaper som kjennetegner både egen- og fremmedkapital/gjeld. I juridisk litteratur blir dette omtalt som hybridkapital, jf. Aktuell Bedriftsbeskatning 2013 side 17 punkt 2.1. Fredrik Zimmer (red) m.fl i Bedrift, selskap og skatt 8. utgave 2023 – heretter Zimmer 2023 – side 199 omtaler finansielle instrumenter i grenseland mellom pengekrav og selskapsandel som hybride finansielle instrumenter.

Sekretariatet vil i det følgende først gi en kort omtale av hva som utgjør en obligasjon og et finansielt instrument i form av et derivat med aksje som underliggende objekt.

Deretter vil problemstillingen knyttet til hybridkapital bli nærmere omtalt.

Et ordinært lån (fordring) vil vanligvis være regulert gjennom et gjeldsbrev og innebære en ubetinget plikt for debitor til å svare rente og tilbakebetale hovedstolen innenfor en fastsatt løpetid.  

Zimmer 2023 - skriver følgende om ordinære fordringer:

«Med ordinære fordringer menes i det følgende alle former for ubetingede gjeldsforpliktelser, herunder bl.a. obligasjoner registrert i Verdipapirsentralen, andre mengdegjeldsbrev, enkeltstående gjeldsbrev eller muntlige fordringer, så lenge de skal innfris med samme beløp som det opprinnelige lånebeløpet.»

Ifølge skatteloven §§ 5-1 første ledd og 5-30 er eventuell gevinst ved realisasjon for kreditor som driver virksomhet skattepliktig forutsatt fordringen har tilknytning til virksomheten. Tap vil være fradragsberettiget, jf. skatteloven § 6-2 andre ledd. Det gjelder særlige unntak for fordringer mellom nærstående parter, jf. skatteloven § 6-2 tredje ledd.

Det er ingen legaldefinisjon av mengdegjeldsbrev i skatteloven. Spørsmålet ble vurdert nærmere av Høyesterett i Rt-2011-1620 (REC). I dommen viste Høyesterett til gjeldsbrevloven § 4 der står at: «gjeldsbrev som blir utgjevne mange i samanheng og med sams tekst» er et mengdegjeldsbrev. Når det gjaldt antall, ble 31 likelydende gjeldsbrev ansett for å være tilstrekkelig. Det var ikke et vilkår at obligasjonene var egnet til å bli omsatt på børs eller annet organisert marked. For mengdegjeldsbrev er det skatteplikt for gevinst både i og utenfor virksomhet, jf. skatteloven §§ 5-1 andre ledd og 9-3 første ledd c. Fradragsrett for tap fremgår av skatteloven §§ 6-2 første ledd og 9-4 første ledd.

I Zimmer 2023 side 194 flg. blir et konvertibelt lån omtalt som en fordring som i tillegg til ordinære vilkår om renter og tilbakebetaling, gir kreditor rett til å konvertere lånet til en selskapsandel i det utstedende selskapet. Det er som oftest aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som utsteder konvertible lån. Ved konvertering motregner kreditor fordringen mot tegningsbeløpet i aksjer. Ifølge aksjeloven og allmennaksjeloven § 11-1 første ledd kan konvertible lån gis i form av mengdegjeldsbrev, men slike lån kan også utstedes overfor en enkelt kreditor, jf. Ot.prp. nr. 19 (1974-1975) side 61. I juridisk teori mener Aarbakke mfl. 2017 side 728 at det ikke kreves at gjeldsbrev blir utstedt for at en skal kunne klassifiseres det som et konvertibelt lån.  

Bruk av konverteringsretten vil medføre skatteplikt om det oppstår gevinst, jf. Rt-2014-882 (Bonheur) premiss 47. Om fordringshaver er et aksjeselskap, vil utstedelsesretten kunne være omfattet av fritaksmetoden i skatteloven § 2-38 ande ledd bokstav c. Problemstillingen blir da om utstedelsesretten skal skattlegges integrert med fordringen eller om det skal foretas en dekomponering. Sistnevnte innebærer at fordringen og utstedelsesretten beskattes hver for seg. Om det ikke foretas en dekomponering, må det tas stilling til om det er reglene for fordring eller utstedelsesretter som gjelder. I den tidligere nevnte REC-dommen kom Høyesterett under dissens (4-1) til at beskatningen skal foretas integrert etter reglene som gjelder for fordringer. Høyesterett mente ordlyden og forarbeidene ikke ga veiledning. I premiss 64 skriver førstevoterende:

«[...] For meg er det avgjørende at det før fritaksmetoden var en fast rettsoppfatning at konvertible obligasjoner hvor tegningsretten ikke kunne skilles fra fordringen, i sin helhet skulle beskattes som gevinst vunnet ved realisasjon av fordring. Når da forarbeidene til fritaksmetoden ikke gir noe holdepunkt for at lovgiveren tok sikte på at det skulle foretas en dekomponering, kan det ikke legges til grunn at det skal skje, selv om en ren økonomisk vurdering kunne synes å tilsi en motsatt løsning. Dette er i tilfelle en lovgiveroppgave»

At gevinst ved konvertibel fordring skal beskattes integrert er også støttet i Høyesteretts dom i Rt-2014-822 (Bonheur).

En indeksobligasjon kjennetegnes ved at debitor ved løpetidens slutt betaler hele eller deler av obligasjonens pålydende. Debitor betaler en avkastning beregnet ut fra en eller flere definerte indekser, gjerne en aksjeindeks. Avkastningen fra en indeks kan komme i tillegg til eller i stedet for rente. Kreditor blir ikke eier av objektene i indeksen som bestemmer avkastningen av indeksobligasjonen, jf. Zimmer 2023 side 198 punkt 8.6. Indeksobligasjoner anses som fordringer og blir beskattet etter reglene om fordringer, noe som innebærer at indekstillegget behandles som rente både for kreditor og debitor.    

I Skatte-ABC 2022-2023 side 415 punkt F-2-1 gis følgende generelle omtale av finansielle instrumenter:

«Finansielle instrumenter kan plasseres i hovedgruppene

– aksjer og aksjerelaterte produkter

– låneinstrumenter (innskudd, sertifikater og obligasjoner)

– derivater, herunder opsjoner, terminkontrakter, swaps, CFD, ETN, mv.– fondsandeler (andeler i verdipapirfond), herunder ETF (Exchange Traded Funds)

Den skattemessige behandlingen av et finansielt instrument avhenger av hvordan instrumentet klassifiseres. Klassifiseringen vil blant annet være avgjørende for om instrumentet skal beskattes separat som et eget formuesobjekt, eller om det skal beskattes integrert med et underliggende objekt som instrumentet er knyttet til.»

Ved beskatningen av opsjoner er det et spørsmål om de skal beskattes som egne skatteobjekter uavhengig av sitt underliggende objekt, eller om beskatning skal skje integrert med det underliggende objektet. Gevinst/tap videreføres da til det underliggende objektet, og det underliggende objektet blir bestemmende for skatteplikt/fradragsrett og tidfesting, se Skatt-ABC 2022-2023 side 423 punkt F-2-3.41.

For finansielle opsjoner med aksjer som underliggende objekt er det skatteplikt og fradragsrett, jf. skatteloven § 9-10.

Et derivat er et finansielt instrument som avleder sin karakter og verdi fra et underliggende objekt, gjerne en aksje.

Ifølge skatteloven § 2-38 andre ledd bokstav c er realisasjon av et finansielt instrument med aksjer som underliggende objekt skattefri. Det vil også gjelde for utenlandske aksjer knyttet til selskap hjemmehørende innenfor EØS forutsatt at de nærmere vilkårene for EØS-selskap og aksjer i fritaksmetoden er oppfylt. Det innebærer at gevinsten ikke er skattepliktig, samtidig som det ikke er fradragsrett for tap. Regelen gjelder for finansielle instrumenter som anses som selvstendige objekter.

I Ot. prp. nr. 1 (2004-2005) punkt 6.5.2.4 blir anvendelsen av fritaksmetoden på derivater begrunnet med at de ofte benyttes til sikringsformål, og at det ville virke forstyrrende på sikringen om derivatet skulle beskattes samtidig som det underliggende objektet er omfattet av fritaksmetoden.  

Skatteloven har ikke egne regler om avgrensningen mellom egenkapital og gjeld, men det foreligger en del rettspraksis, administrative uttalelser, ligningspraksis og juridisk teori på området.

Finansdepartementet har i uttalelse inntatt i UTV-1997-895 trukket noen prinsipielle retningslinjer vedrørende forskjellen mellom lån og egenkapital. Det fremgår av denne at:

«Klassifiseringen av kapitaltilførselens reelle innhold vil bero på om det er likheten med lån eller egenkapital som er mest fremtredende. Det må da foretas en totalvurdering av hva som er karakteristisk for lånekapital i motsetning til egenkapital. Lån kjennetegnes blant annet ved at det er inngått avtale om renter, tilbakebetalingsplan, tidspunkt for forfall og prioritet i forhold til annen gjeld. Kjennetegn ved egenkapital er at det er overskuddsavhengig avkastning, at det kan anvendes til dekning av løpende tap og at det er særskilte regler for tilbakebetaling. Ved insolvens vil kreditor få dekning før investor. Generelt vil egenkapital være mer risikoeksponert enn lånekapital.»

I Ot.prp.nr.1 (2001–2002) sammenfatter Finansdepartementet de momenter som er særlig relevante ved vurderingen av om kapitalen er egenkapital eller gjeld således:

-            Foreligger det plikt for selskapet til å tilbakebetale kapitalen

-           Er kapitalen rentebærende eller avkastningen overskuddsavhengig

-           Kapitalens prioritet ved insolvens eller likvidasjon

-           Hvorvidt kapitalen kan benyttes til dekning av løpende tap

-           Medfører innskudd av kapital innflytelse over selskapet

-           Kapitalens formelle status og behandling

Når det gjelder grensen mellom egen og fremmedkapital har Høyesterett i Rt-2001-851 Preferansekapital tatt følgende utgangspunkt:

«Når et kapitalinstrument har egenskaper som har trekk både fra gjeld og egenkapital, må det etter vanlig oppfatning finne sted en klassifisering på grunnlag av en samlet vurdering av de vesentlige trekk ved forholdet for å fastlegge om likheten er størst med gjeld eller egenkapital.»

Høyesterett utdyper vurderingstemaet videre i Rt-2010-790 Telecomputing i punkt 44:

(44) Det som skiller lån fra et selskaps egenkapital, er at det for lån foreligger en alminnelig tilbakebetalingsplikt, mens egenkapitalen bare kan kreves tilbakebetalt ved likvidasjon, utløsning eller lignende, og da som en andel av differansen mellom selskapets eiendeler og forpliktelser på dette tidspunkt. Hvorvidt det foreligger en alminnelig betalingsforpliktelse, eller en tilbakebetalingsplikt som er begrenset til en andel av et likvidasjonsoverskudd eller overskudd etter en utløsningsbalanse, må i første rekke besvares ved en fortolkning av rettsgrunnlaget for transaksjonen. Dersom en fortolkning av forpliktelsens grunnlag ikke gir noe bestemt svar, må klassifiseringen skje ved en samlet vurdering av de vesentlige trekk ved forholdet, se Magnus Aarbakke, "Grensen mellom egenkapital og fremmedkapital etter regnskapslovgivningen", Revisjon og Regnskap nr. 3/1982, side 99-100 og Rt. 2001 side 851.

            [sekretariatets understrekninger]

På bakgrunn av rettspraksis er gjeldende rett oppsummert slik i Aktuell Bedriftsbeskatning 2013 – heretter Aktuell Bedriftsbeskatning - side 22: 

«[...] Selv om det kan oppstå vanskelige grensetilfeller, er reglene i seg selv ganske klare. Gjeldende rett kan oppsummeres i to punkt:

1. Kapitalinnskudd i selskap må klassifiseres som egen– eller fremmedkapital, mellomformer finnes ikke.
2. Kapitalinnskuddet skal klassifiseres som det innskuddet det ligner mest på. Foreligger det alminnelig tilbakebetalingsplikt, vil innskuddet alltid ansees å ligne mest på fremmedkapital [...]».

I Høyesteretts dom i saken HR-2017-350 A Rauma Energi legges det også til grunn at tilbakebetalingsplikten er det viktigste momentet ved klassifiseringen. Høyesterett uttaler følgende:

«Det mest sentrale kjennetegnet for gjeld er at låntaker har en alminnelig og ubetinget plikt til å betale tilbake kapitalen. Dette er da også det viktigste momentet ved avgjørelsen av om en kapitaltilførsel skal anses som lån eller egenkapital, jf. Telecomputing avsnitt 44, hvor det innledningsvis heter:

«Det som skiller lån fra et selskaps egenkapital, er at det for lån foreligger en alminnelig tilbakebetalingsplikt, mens egenkapitalen bare kan kreves tilbakebetalt ved likvidasjon, utløsning eller lignende, og da som en andel av differansen mellom selskapets eiendeler og forpliktelser på dette tidspunkt.»

Skatteklagenemnda i stor avdeling har også vurdert problemstillingen i sakene SKNS1-2018-100 og SKNS1-2019-100.

Vurdering

Skattepliktige foretok to investeringer i A i form av konvertible obligasjoner/convertible debentures. I 2015 foretok skattepliktige investering med bokført verdi på NOK […]. Verdien på investeringen foretatt i 2017 hadde en bokført verdi på NOK […].   

I Rt-1994-1064 side 1071 slår Høyesterett fast at:

«[...] Utgangspunktet i skatteretten at de skattemessige virkninger av en disposisjon, eller en transaksjon, beror på det innhold partene selv har gitt disposisjonen eller transaksjonen, bedømt etter alminnelige formuerettslige regler. Den materielle ordning partene har etablert seg imellom, innenfor avtalefrihetens ramme, styrer også de skattevirkninger ordningen skal få [...]».

I klassifiseringen om skattepliktiges investering i A er å betrakte som egenkapital eller gjeld/fremmedkapital, vil sekretariatet først vurdere om det foreligger alminnelig tilbakebetalingsplikt. Ifølge høyesterettspraksis vil forholdet da ligne mest på fremmedkapital, noe som vil medføre skatteplikt for gevinsten.

I juridisk teori, jf. Aktuell bedriftsbeskatning side 23, er det i hybridtilfellene mest hensiktsmessig å vurdere graden av tilbakebetalingsplikt for debitor. Det er ikke et spørsmål om enten eller. I Rt-2001 side 851 Preferansekapital tok Høyesterett som utgangspunkt at lav grad av tilbakebetalingsplikt taler for at investeringen må anses som egenkapital. Det ble pekt på sammenhengen mellom tilbakebetalingsplikt og tapsabsorberende evne. En lavere grad av tilbakebetalingsplikt, medfører en høyere grad av tapsabsorberende evne. I dommen fremgikk det at investoren kun hadde rett på tilbakebetaling ved avvikling av selskapet, noe Høyesterett mente ikke var forenlig med definisjonen av gjeld. Investoren kunne fremsette et krav om konvertering av investeringen til aksjekapital, men debitor kunne velge å innfri kravet. En svak grad av tilbakebetalingsplikt, medførte at Høyesterett konkluderte med at innskuddet var permanent.

Hvilken prioritet investoren har er også av betydning. Den tapsabsorberende evnen blir høyere jo dårligere prioriteten er. Egenkapital har dårlig prioritet, og kan normalt bare kreves tilbakebetalt når alle ordinære kreditorer har fått dekning for sine krav. Ifølge dekningsloven § 6-1 vil for eksempel ikke et aksjeinnskudd representere en fordring på skyldneren, og vil derfor ikke gi rett til dividende ved konkurs.

Utgangspunktet for skattepliktiges investering er Co-Investment Agreement (heretter CIA) datert 17. oktober 2014, CIP Invitation Letter datert 18. mai 2015 og tilleggsavtale på svensk datert 2015.

Skattepliktige har investert i Convertible Equity Instrumements som ifølge CIA punkt 1 defineres slik:

«Equity Instruments means all shares, warrants, convertible debentures and other equity, equity related and similar instruments of any kind issued from time to time that can be converted into or give a right to subscribe for or purchase any of the aforementioned instruments”.

I CIP øverst på side 2 står det følgende om investeringen:

«Your investment in the company is anticipated to be realized at a future sale or following an IPO of A. As we do not intend to take out dividends from the company, there is no expectation of any cash proceeds to any of the company’s investors prior thereto.

If you choose to invest, you would be investing in convertible debentures issued by G, at a price of [...] per convertible debenture. The issuer may convert the convertible debentures into shares or cash settle them in an amount equal to the market value of such shares. In practice, a convertible debenture thus has equivalent economic rights as a share, meaning that each convertible debenture will entitle to the equivalent value as a share. Hence, the holder of convertibles should receive the same amount of money for each of his/her convertibles as the main investors will receive for each of their shares.”

Det var bare det utstedende selskap som kunne kreve konvertering, og ikke skattepliktige. Investor ville ikke ha krav på tilbakebetaling av hovedstolen, men ville motta verdien tilsvarende verdien av B-aksjer ved salg eller børsnotering av selskapet. Verdien ville bli fastsatt av styret i den kvartalsvise verdivurderingen til fondet. Det var ikke planer om å utbetale utbytte, og investorene ville heller ikke mottatt andre kontantutbetalinger. Investoren ville derfor ikke ha krav på renter.

Poenget med investeringen var å speile verdien av aksjene, samtidig som investoren ikke skulle ha stemmerett. Skattepliktige opplyser at i Sverige er det ikke anledning til å utstede B-aksjer uten stemmerett, og derfor ble blant annet løsningen med konvertibel obligasjon valgt.

CIA punkt 4.3 hadde særregler om plikt til salg eller innløsning av instrumentene om den ansatte investoren fikk avsluttet arbeidsforholdet i A ved avskjed eller lignende – såkalt «bad-leaver» klausul. Fondet kunne kjøpe instrumentene til det som var lavest verdi av den ansattes kostpris eller markedsverdi. Skattepliktige kunne ikke velge å få tilbakebetalt innskuddet dersom det skulle være høyere en markedspris, og mener derfor dette skiller investeringen fra en konvertibel obligasjon siden investoren ikke var garantert å få tilbakebetalt minimum innskutt beløp.

Endelige forfallsdag for instrumentene ble satt til 31. desember 2030, og skattepliktige kunne ikke kreve tidligere innfrielse. Rett til tilbakebetaling av innskutt beløp kunne ifølge punkt 2.3 i CIA ble møtt med konvertering og kontantoppgjør. Sekretariatet viser også til CIA punkt 2.4 der det fremgår at det skal foretas konvertering eller kontantutløsning før instrumentenes forfallsdag. Det er redegjort nærmere for dette i punkt 3.4 i selskapets utfyllende klage.

Når det gjelder risiko fremkommer følgende i CIP på side 1:

“The potential to develop As business means that there is good potential for the value of the company to develop favourably. However, we would also like to point out that an investment in the company inherently carries risk and that your investment may decrease in value, or even be lost in its entirety if the value of the company would develop unfavourably.”

[sekretariatets understrekning]

Investoren kunne oppnå gevinst ved et eventuelt salg av A eller ved en børsnotering. Hele investeringen kunne derimot gå tapt, og skattepliktige var ikke garantert tilbakebetaling av innskuddet i et «bad-leaver» tilfelle. Sekretariatet mener derfor at skattepliktige ikke var garantert tilbakebetaling av det innskutte beløpet, og at det ikke forelå en alminnelig tilbakebetalingsplikt for utsteder av instrumentene. Ifølge Høyesterettspraksis og teori må derfor kapitalinnskuddet klassifiseres med utgangspunkt i hva det ligner mest på av egenkapital og fremmedkapital/gjeld.

Det var ikke avtalt renter, og eventuelt avkastning var derfor overskuddsavhengig. Forholdet trekker derfor i retning at investeringen var egenkapital.

Ved konkurs eller likvidasjon av selskapet skulle skattepliktige investering i utgangspunktet ha prioritet etter alle andre kreditorer, jf. punkt 4 i den svenske tilleggsavtalen. Det viser at innskuddet hadde høy tabsabsorberende evne og kunne benyttes til å dekke løpende tap, noe som også taler for at innskuddet skal klassifiseres som egenkapital.  

I CIA var det ingen bestemmelser om prioritet ved likvidasjon eller konkurs.

At instrumentene etter svenske rett er omtalt som konvertible obligasjoner og behandlet som lån i As regnskap anses ikke avgjørende i klassifiseringen etter norsk skatterett.

Etter en samlet vurdering har sekretariatet kommet til at investering ligner mest på et egenkapitalinnskudd. Som en følge av det mener vi at investeringen ikke kan klassifiseres som en obligasjon, konvertibel obligasjon, mengdegjeldsbrev eller indeksobligasjon.

Sekretariatet er enig med skattepliktige at investeringen ligner mest på et derivat med aksje som underliggende objekt etter fritaksmetoden i skatteloven § 2-38 andre ledd bokstav c, jf. andre ledd bokstav a. A som utgjør det underliggende er et aksjeselskap hjemmehørende i Sverige og vil tilsvare et norsk aksjeselskap.   

Investeringen omfattes av fritaksmetoden og gevinsten er skattefri.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas til følge.

SKNS1 58/2024

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 12.06.2024:

Behandling

Nemndas medlemmer Andvord, Folkvord, Haugland og Kristiansen sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

Vedtak

Klagen tas til følge.