Skatteklagenemnda

Tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt for uoppgitt utbytte

  • Publisert:
  • Avgitt: 29.09.2022
Saksnummer SKNS1-2022-69

Saken gjelder tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt for uoppgitt utbytte, jf. skatteforvaltningsloven §§ 14-3 og 14-6. Omtvistet beløp er kr 141 364.

Sekretariatet for Skatteklagenemnda innstiller på at den skattepliktiges klage tas delvis til følge ved at skjerpet tilleggsskatt ilegges ikke.

 

 

Klagen tas til følge.

Lovhenvisninger: skatteloven § 10-11, skatteforvaltningsloven § 14-3, skatteforvaltningsloven § 14-6

 

Saksforholdet

Skattekontoret har i uttalelse opplyst følgende om saksforholdet:

«A (selskapet) leverte aksjonærregisteroppgaven for 2020 den 06.01.2021. Det var i post 8 og 21 ikke oppgitt noe utbytte.

Skattepliktige er eneaksjonær i selskapet. Hun har i tillegg rollene som daglig leder og styreleder.

Hun mottok aksjeoppgaven for 2020 den 01.03.2021. Denne bygger på aksjonærregisteroppgaven selskapet leverer, og følgelig fremkom det ikke noe utbytte på denne.

Hun leverte skattemeldingen for 2020 den 27.03.2021. Skattemeldingen ble levert ved egenfastsetting. Utbytte fra selskapet var oppgitt som kr 0.

Den 15.04.2020 mottok hun skatteoppgjøret for 2020.

Senere, den 04.05.2021, leverte selskapet en korrigert aksjonærregisteroppgave. I post 8 og 21 fremgikk det at skattepliktige hadde mottatt utbytte med kr 1 117 000.

Den 07.05.2021 mottok hun en ny aksjeoppgave. I post 130 fremgikk skattepliktig utbytte med kr 1 115 458. På side en står også følgende:

«Dersom du mottak en oppdatert aksjeoppgave med endringer i løpet av året (i Altinn), må du kontrollere sumpostene i ny oppgave mot skattemeldingen og eventuelt korrigere skattemeldingen og sende denne inn på nytt.»

Skattepliktige sendte ikke inn en ny skattemelding og den 30.07.2021 varslet skattekontoret om at fastsettelsen for 2020 vil bli endret.

Varselet ble ikke besvart, og den 16.09.2021 fattet skattekontoret vedtak hvor utbytte fra selskapet ble endret fra kr 0 til kr 1 115 458.

Den 27.09.2021 varslet skattekontoret om at det ble vurdert å ilegge tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt.

      «[...]»

Skattepliktige ringte skattekontoret den 15.10.2021. Hun opplyste da at hun ikke hadde mottatt noe utbytte. Hun skulle få sin regnskapsfører til å se på det.

B besvarer skattekontorets varsel i brev av 01.11.2021:

Tilsvaret vedlegges denne redegjørelsen, men det tilsvarer i store trekk klagen som er gjengitt ovenfor.

Den 23.11.2021 fattet skattekontoret vedtak i saken. Når det gjelder ileggelse av ordinær tilleggsskatt skriver skattekontoret:

[Skattekontorets vurdering av ordinær tilleggsskatt og unnskyldelige forhold etter tatt inn under sekretariatets vurdering]

Når det gjelder ileggelse av skjerpet tilleggsskatt skriver skattekontoret:

«Skattekontoret finner det bevist ut over enhver rimelig tvil at du gav uriktige opplysninger i skattemeldingen for 2020. I skattemeldingen som ble levert 27.03.2021 unnlot du å oppgi at du i 2020 hadde mottatt skattepliktig utbytte fra A.

Skattekontoret finner det videre bevist ut over enhver rimelig tvil at du fikk en skattemessig fordel ved å ikke føre opp utbytte i skattemeldingen. Ved å ikke oppgi utbyttet ble beregningsgrunnlaget for skatt for lavt.

Skattekontoret finner også størrelsen på den skattemessige fordelen bevist ut over enhver rimelig tvil. Skattepliktig utbytte fremkommer av aksjeoppgaven, og den skattemessige fordelen tilsvarer den skatt som skulle ha vært beregnet av utbyttet.

Skattekontoret finner det videre bevist med klar sannsynlighetsovervekt at du opptrådte minst grovt uaktsomt ved å levere en skattemelding hvor skattepliktig utbytte ikke var tatt med.

Du er eneaksjonær, daglig leder og styreleder i selskapet. Du har med dette full innsikt i de disposisjoner selskapet foretar. Du ble videre gjort oppmerksom på det skattepliktige utbyttet da du mottok den siste aksjeoppgaven for 2020. Her fremkommer det at du måtte sjekke at opplysningene i tidligere levert skattemelding stemte med opplysningene du hadde gitt i skattemeldingen du leverte.

Du signerte også årsregnskapet for 2020 hvor det fremkom at det var utdelt et tilleggsutbytte.

Skattekontoret mener etter dette at du måtte ha forstått at skattemeldingen du leverte manglet en inntektspost på kr 1 115 458.»

Skattekontoret oversendte saken til sekretariatet for skatteklagenemnda, sammen med en uttalelse, den 3. februar 2022.

Utkast til innstilling ble oversendt den skattepliktige 8. juli 2022. Den skattepliktige kom ikke med merknader til utkastet.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik i uttalelsen:

«Klagers rettslige anførsler

B har på vegne av skattepliktige påklaget skattekontorets vedtak om ileggelse av tilleggsskatt.

Det anføres at det foreligger unnskyldelige forhold slik at verken ordinær eller skjerpet tilleggsskatt skal ilegges.

Det vises til at ligningspraksis innebærer at innsendt aksjonærregisteroppgave på selskapsnivå danner grunnlag for det utbytte som tilfaller skattepliktige. Disse opplysningene overføres til skattepliktiges skattemelding.

Dette har fungert bra i alle år, men for 2020 ble det et problem da innrapportert utbytte ikke var kommet med på skattepliktiges skattemelding. Årsaken til dette var at den endelige innsendelsen av aksjonærregisteroppgaven ble forsinket på grunn av covidsituasjonen.

Lovverket rundt beskatning av utbytte kan være vanskelig selv for fagfolk. Villfarelsen til skattepliktige er hvilket år utbyttet skal beskattes. Hun er utdannet [...], ikke økonom. Hun har ikke gode nok forutsetninger for å forstå alle aspekter av gjeldende skatteregler. Skattereglene for utbyttebeskatning endres stadig og er forskjellige om aksjene eies av privatpersoner eller selskap.

Skattepliktige har ikke regnskapsfører som sjekker hennes private skattemelding. Ligningsmessig beskattes hun som lønnsmottaker, ikke som selvstendig næringsdrivende.

Hun har etter beste evne forsøkt å sette seg inn i gjeldende regler, men har misforstått på hvilket tidspunkt skatten på utbytte skal tas.

2020 var et unntaksår, hvor skattepliktiges bedrift ble nedstengt på grunn av koronatiltakene. Etter gjenåpning måtte hun forholde seg til strenge smitteverntiltak. Dette gikk ut over inntjeningen.

På grunn av de ekstraordinære forholdene er det ikke noen overraskelse at skattepliktiges aktsomhet rundt det å ivareta egen økonomi ble skadelidende.

Skattepliktige føler det som ekstra belastende å bli ilagt både ordinær og skjerpet tilleggsskatt.

Det vises også til at Brønnøysundregistrene har vært svært så ettergivende i forhold til det å ettergi forsinkelsesgebyrer på grunn av koronaepidemien.

Som styreleder og daglig leder var det skattepliktige selv som innberettet utbyttet på aksjonærregisteroppgaven. Hun tenkte da at utbyttet ville komme med på skattemeldingen.

Grunnlaget for ileggelse av tilleggsskatt bygger på skattepliktiges egne opplysninger. Det er hun som har signert og sendt inn oppgavene på vegne av selskapet.

Skattekontoret mener utbyttet skulle ha vært oppgitt i skattemeldingen som ble levert den 27.03.2021, men på dette tidspunktet var ikke selskapets regnskap ferdig. Hun har med andre ord ikke gitt uriktige opplysninger.

Ved levering av korrigert aksjonærregisteroppgave var skattepliktige i god tro om at skattekontoret hadde de opplysningene de trengte.

Klagen i sin helhet er vedlagt denne redegjørelsen.»

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik i uttalelse:

«Klagen er nærmest likelydende som tilsvaret som ble gitt til varsel om ileggelse av tilleggsskatt. Det fremkommer ingen momenter som ikke er behandlet i skattekontorets varsel.

Ved behandling av klagen ser vi at det ved en inkurie er skrevet at skattekontoret «finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt» at skattepliktige opptrådt minst grovt uaktsomt.

Det skulle her stått «bevist ut over enhver rimelig tvil».

Som det fremgår av sammenhengen mener skattekontoret det er bevist ut over enhver rimelig tvil at skattepliktige måtte forstå at skattemeldingen som ble levert var uriktig.

Skattekontoret anbefaler at det innstilles på at vedtaket opprettholdes, og det vises til begrunnelsen for ileggelse av tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt som er gitt i vedtak av 23.11.2021.»

 

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Saken gjelder spørsmål om tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt for manglende opplysninger om utbytte, jf. skatteforvaltningsloven §§ 14-3 og 14-6.

Sekretariatet, som forbereder saken for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas delvis til følge.

Tilleggsskatt

Objektive vilkår

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd:

"Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. "

Det er skattemyndighetene som må bevise at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt. Det følger av retts- og ligningspraksis at beviskravet for å ilegge ordinær tilleggsskatt er klar (kvalifisert) sannsynlighetsovervekt, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.5.3 s. 223.

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 s. 213.

Den skattepliktiges alminnelige opplysningsplikt fremgår av skatteforvaltningsloven § 8-1:

 

"Den som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil."

 

Den skattepliktige har gitt uriktige opplysninger når han har gitt opplysninger som ikke stemmer med de faktiske forhold.

Skattekontoret har i sin uttalelse vist til vurderingen, slik den fremgår i vedtak datert 23. november 2021, når det gjelder vilkårene for tilleggsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3. Sekretariatet enig i skattekontorets vurdering slik den fremgår i vedtaket, og viser til denne:

«Skattekontoret finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at du gav uriktige opplysninger i skattemeldingen for 2020. Du oppgav ikke at du hadde mottatt utbytte fra A.

Dette medførte at beregningsgrunnlaget for skatt i 2020 ble kr 1 115 458 for lavt. Skattekontoret finner det dermed bevist med klar sannsynlighetsovervekt at du fikk en skattemessig fordel ved å ikke oppgi utbytte i skattemeldingen.

Størrelsen på den skattemessige fordelen anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt. Den tilsvarer den skatt som skulle ha vært beregnet av utbyttet du ikke oppgav i skattemeldingen for 2020.»

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt.

Unnskyldelige forhold

Den skattepliktige skal ikke ilegges tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd. Det er den skattepliktiges subjektive forhold som må vurderes.

For at bestemmelsen skal komme til anvendelse må det foreligge en eller flere unnskyldningsgrunner. Det må være årsakssammenheng mellom de påberopte unnskyldningsgrunnene og det at den skattepliktige har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger. Det kreves at skattemyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt må bevise at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

Skattekontoret har i sin uttalelse vist til vurderingen slik den fremgår i vedtak datert 23. november 2021 når det gjelder unnskyldelige forhold, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3. Sekretariatet er enig i skattekontorets vurdering slik den fremgår i vedtaket, og viser til denne:

«Du anfører at regelverket rundt beskatning av utbytte er vanskelig å forstå. Du viser til at der det foreligger en enkeltstående feil begått av en ellers aktsom og lojal skattepliktig skal dette anses som unnskyldelig og tilleggsskatt skal ikke ilegges.

Det er riktig at du tidligere ikke har hatt saker hvor tilleggsskatt er ilagt. Dette taler for at det er snakk om en enkeltstående feil begått av en ellers aktsom og lojal skattepliktig.

På den annen side fremgår det av Skatteforvaltningshåndboken 2021 s. 599 at det også stilles krav om at det må dreie seg om et forhold hvor det foreligger liten grad av skyld.

Skattekontoret mener at det i denne saken ikke er snakk om lavere grad av skyld. Du er eneaksjonær og styreleder i selskapet som besluttet utbyttet. Du var også den som signerte årsregnskapet hvor tilleggsutbyttet fremgår. Videre er det snakk om et betydelig beløp som ikke er oppgitt i skattemeldingen. Beløpet er betydelig, også sett i forhold til andre inntektsposter i skattemeldingen. En normalt aktsom gjennomgang av skattemeldingen før levering ville avdekket at utbyttet ikke var tatt med.

Du anfører at du trodde at opplysninger som blir gitt på aksjonærregisteroppgaven automatisk føres i din personlige skattemelding. Dette er riktig, men for at opplysningene skal forhåndsutfylles i skattemeldingen må selskapet levere aksjonærregisteroppgaven senest
31. januar. Leveres oppgaven senere må skattepliktige selv sørge for å føre opp eventuelle skattepliktige beløp.

I denne saken leverte A en korrigert aksjonærregisteroppgave hvor utbytte fremkom først den 04.05.2021. Utbyttebeløpet ville dermed ikke føres automatisk i din skattemelding. Skattemeldingen var for øvrig allerede levert uten at du hadde ført opp utbytte.

Den 07.05.2021 mottok du en ny aksjeoppgave for 2020. Her fremkom det at du i 2020 hadde mottatt et skattepliktig utbytte med kr 1 115 458. På side en står følgende:

«Dersom du mottar en oppdatert aksjeoppgave med endringer i løpet av året (i Altinn), må du kontrollere sumpostene i ny oppgave mot skattemeldingen og eventuelt korrigere skattemeldingen og sende denne inn på nytt.»

Skattekontoret mener etter dette at anførselen om at du trodde alt gikk automatisk ikke kan anses unnskyldelig.

Du anfører videre at du er uerfaren og ikke har god nok kompetanse og forutsetninger til å forstå skattereglene rundt beskatning av utbytte.

Skattekontoret viser her til at reglene rundt skatteplikt for utbytte ikke er særlig kompliserte. Det legges videre vekt på at det forutsettes at den som mottar utbytte setter seg inn i reglene som gjelder for beskatning av utbytte. Om du var usikker på noe rundt beskatningen kunne du ha kontaktet skattekontoret for å få avklart dette.

Du anfører at du ikke fikk med deg at du skulle føre opp utbytte i skattemeldingen på grunn av den ekstraordinære situasjonen rundt koronarestriksjonene.

Skattekontoret kan ikke se at det er dokumentert noen årsakssammenheng rundt disse restriksjonene, og det faktum at du ikke oppgav utbytte på skattemeldingen.

Vi viser igjen til at det er snakk om et betydelig utbytte, og at du ved en aktsom gjennomgang av skattemelding før levering ville se at det ikke var tatt med. Det var du som eneaksjonær og styreleder som besluttet utbyttet som du selv skulle motta.

Skattekontoret finner det klart sannsynlig at det i denne saken ikke foreligger unnskyldende forhold.»

Sekretariatet mener at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

Alle vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt.

Skattekontoret har beregnet tilleggsskatt med 20 prosent. Sekretariatet er enig i at dette er riktig sats i henhold til skatteforvaltningsloven § 14-5 første ledd.

Skjerpet tilleggsskatt

De objektive vilkårene
Skatteforvaltningsloven § 14-6 første ledd har følgende ordlyd:

"Skjerpet tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som forsettlig eller grovt uaktsomt gir skattemyndighetene uriktig eller ufullstendig opplysning, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når vedkommende forstår eller bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler. Skjerpet tilleggsskatt kan bare ilegges i tillegg til tilleggsskatt etter § 14-3. Bestemmelsen i § 14-4 gjelder tilsvarende."

Det er et vilkår for å kunne ilegge skjerpet tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-6, at det må være ilagt ordinær tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-3.

I tillegg er det et vilkår at den skattepliktige forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt ligningsmyndighetene uriktig eller ufullstendig opplysning, eller unnlater å gi pliktig opplysning, og at den skattepliktige må ha forstått eller burde ha forstått at det kan føre til skattemessige fordeler.  

Beviskravet for skjerpet tilleggsskatt skal tilsvare det straffeprosessuelle beviskravet, det vil si bevist utover enhver rimelig tvil. Dette skal gjelde både de objektive vilkår og skyldkravet, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.5.3 s. 223, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 9.3 s. 62.

Det skjerpede beviskravet vil for det første gjelde spørsmålet om de objektive vilkårene er oppfylt, og det innebærer at de objektive vilkårene må vurderes på nytt. Spørsmålet er da om det er bevist ut over enhver rimelig tvil at den skattepliktige har gitt uriktig eller ufullstendig opplysning som har eller kunne ha ført til skattemessige fordeler.

Skattekontoret har i sin uttalelse vist til vurderingen slik den fremgår i vedtak datert 23. november 2021 når det gjelder de objektive vilkårene for skjerpet tilleggsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 14-6. Sekretariatet enig i skattekontorets vurdering slik den fremgår i vedtaket, og viser til denne:

«Skattekontoret finner det bevist ut over enhver rimelig tvil at du gav uriktige opplysninger i skattemeldingen for 2020. I skattemeldingen som ble levert 27.03.2021 unnlot du å oppgi at du i 2020 hadde mottatt skattepliktig utbytte fra A.

Skattekontoret finner det videre bevist ut over enhver rimelig tvil at du fikk en skattemessig fordel ved å ikke føre opp utbytte i skattemeldingen. Ved å ikke oppgi utbyttet ble beregningsgrunnlaget for skatt for lavt.

Skattekontoret finner også størrelsen på den skattemessige fordelen bevist ut over enhver rimelig tvil. Skattepliktig utbytte fremkommer av aksjeoppgaven, og den skattemessige fordelen tilsvarer den skatt som skulle ha vært beregnet av utbyttet»

Subjektiv skyld
Det må også kunne bevises ut over enhver rimelig tvil at den skattepliktige har utvist den nødvendige skyld, det vil si handlet forsettlig eller grovt uaktsomt med hensyn til opplysningssvikten.

I motsetning til ved ileggelse av ordinær tilleggsskatt, er det ved ileggelse av skjerpet tilleggsskatt også et vilkår at den skattepliktige forsto eller burde forstått at opplysningssvikten kunne ført til en skattemessig fordel. Det er tilstrekkelig at den skattepliktige har utvist simpel uaktsomhet når det gjelder forståelsen av de skatterettslige følgene av opplysningssvikten, jf. Prop. 38 L punkt 20.4.2.6 s. 218 og 219.

Ved bedømmelsen av om det er utvist tilstrekkelig subjektiv skyld, må det tas utgangspunkt i hva som kan forventes av den vanlige, pliktoppfyllende skattepliktige, men det må også ses hen til eventuelle personlige kvalifikasjoner som kan påvirke aktsomhetskravet som bør stilles til den enkelte i egne skattespørsmål, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 9.3 s. 61-62.

Forsett foreligger når den skattepliktige kjente til opplysningsfeilen på tidspunktet da opplysningene ble gitt til skattemyndighetene. Forsett foreligger selv om den skattepliktige ikke positivt var klar over opplysningsfeilen dersom han holdt den for overveiende sannsynlig. Det foreligger også forsett dersom den skattepliktige innså muligheten for opplysningsfeil og bestemte seg for å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger uansett om opplysningsfeilen skulle foreligge, jf. Rt-1991-741.

Grov uaktsomhet foreligger dersom han måtte forstå at opplysningene objektivt sett var uriktige slik at han ikke har noen unnskyldning for at han har oversett opplysningsfeilen.

Skattekontoret kom til at skattepliktige minst hadde utvist grov uaktsomhet. Det ble lagt vekt på at skattepliktige er eneaksjonær, daglig leder og styreleder i selskapet og dermed har full innsikt i de disposisjoner selskapet foretar. Etter sekretariatets vurdering er dette et moment som taler for at manglende opplysninger om utbytte av en viss størrelse tilsier at det kan foreligge grov uaktsomhet. I seg selv er ikke dette momentet avgjørende.

Den skattepliktige har anført at hun ikke har regnskapsfører som tar seg av hennes private skattemelding. Hun har kun ekstern regnskapsfører som tar seg av selskapsregnskapet. Hun beskattes som lønnsmottaker og ikke næringsdrivende. Sekretariatet forstår denne anførselen slik at hun ikke skal vurderes etter den strengere norm som gjelder for næringsdrivende. Etter sekretariatets vurdering er det ikke noe som tilsier at den skattepliktige har spesielle forutsetninger som tilsier at det bør gjelde skjerpede krav til den skattepliktiges aktsomhet.

Den skattepliktige har vist til at år 2020 var et unntaksår, hvor virksomheten ble pålagt nedstengt i mer enn to måneder den våren på grunn av Corona-tiltak. Den skattepliktige opplevde mye stress og merarbeid, noe som påvirket den skattepliktige på et personlig plan. Skattepliktige hevder disse forholdene har påvirket hennes aktsomhet rundt å ivareta alle sider av hennes personlige økonomi. Etter sekretariatets vurdering kan ikke dette momentet tillegges noe særlig vekt ettersom det ikke er noen klar årsakssammenheng mellom pandemien og opplysningssvikten.

Den skattepliktige har anført at hun egenhendig har levert aksjonærregisteroppgaven med riktige opplysninger sammen med sin regnskapsfører. Sekretariatet vil foreta en nærmere vurdering av om dette momentet skal tillegges vekt i vurderingen av om opplysningssvikten var grovt uaktsom.

I SKNS1-2022-8 kom Skatteklagenemnda til at vilkårene for skjerpet tilleggsskatt var oppfylt i en sak om uoppgitt utbytte. Det ble lagt vekt på at skattepliktige tidligere var ilagt tilleggsskatt for lignende type opplysningssvikt. Av vedtaket fremgår det at riktige opplysninger om utbytte i form av aksjonærregisteroppgave, utenfor de tilfellene hvor man skal anvende redusert sats, vil kunne vektlegges i vurderingen av skyldkravet etter skatteforvaltningsloven § 14-6.

I en upublisert avgjørelse fra Skatteklagenemndas alminnelige avdeling datert 7. juni 2022 ble skjerpet tilleggsskatt frafalt i en sak om uoppgitt utbytte. Skattepliktige var eneaksjonær i et aksjeselskap som hadde rapportert for lavt utbytte i aksjonærregisteroppgaven. Skattepliktige leverte skattemelding med de forhåndsutfylte opplysningene selskapet hadde rapportert. Etter at skattepliktige mottok skatteoppgjøret, leverte selskapet inn ny aksjonærregisteroppgave med riktig beløp. Utbyttet var kr 1 500 000 høyere enn det som tidligere var oppgitt.

I den aktuelle saken hadde sekretariatet innstilt på ikke medhold. Skatteklagenemnda kom imidlertid til at det i vurderingen av skyldkravet måtte legges større vekt på den innleverte aksjonærregistermeldingen enn det sekretariatet hadde lagt opp til. Dette gjaldt selv om aksjonærregistermeldingen var levert etter innlevering av skattemeldingen. Nemnda kunne vanskelig konkludere med at det var sikkert at skattepliktig hadde handlet grovt uaktsomt hensett til de strenge beviskravene. Det ble også uttalt at beløpets størrelse ikke alene kunne tilsi strengere vurdering av skyldkravet.

Et viktig skille mellom den upubliserte avgjørelsen fra alminnelig avdeling og vedtak i stor avdeling SKNS1-2022-8, er at skattepliktige i SKNS1-2022-8 tidligere var ilagt tilleggsskatt for samme type opplysningssvikt. Etter sekretariatets vurdering tilsier tidligere sanksjonert opplysningssvikt at kravet til aktsomhet skjerpes for senere år når det gjelder lignende opplysninger.

Et annet skille mellom de to sakene, er at skattepliktige i den upubliserte avgjørelsen på eget initiativ korrigerte opplysningene om utbytte. Dette ble gjort i form av en aksjonærregisteroppgave levert etter at skattepliktige hadde mottatt skatteoppgjøret. Derimot hadde selskapet i SKNS1‑2022‑8 mottatt en anmodning fra skattekontoret om å redegjøre for forholdet mellom avsatt og besluttet utbytte i skattemeldingene for 2018 og 2019, og opplysningene i aksjonærregisteroppgaven for 2019. Anmodningen ble sendt selskapet etter at aksjonæren hadde mottatt skatteoppgjøret for det aktuelle år, men før riktige opplysninger ble gitt i aksjonærregisteroppgave.

På bakgrunn av disse avgjørelsene mener sekretariatet at i vurderingen av om skattepliktige har utvist grov uaktsomhet må det tas hensyn til om innlevering av riktige opplysninger i form av aksjonærregisteroppgave, eller på annen måte, er initiert av skattepliktige. Et moment i vurderingen av om opplysningen er gitt på skattepliktiges initiativ vil være om selskapet er informert av skattekontoret om mulige feil før riktige opplysninger blir gitt. Selv om opplysningene i aksjonærregisteroppgaven kommer fra et annet subjekt enn det som er ilagt skjerpet tilleggsskatt, må aksjonærens forsøk på å levere riktige opplysninger få betydning i spørsmålet om han eller hun har utvist tilstrekkelig skyld.

I denne saken er det skattepliktige selv som har fylt ut aksjonærregisteroppgaven med riktig opplysninger om utbytte. Skattekontoret har ikke vært i kontakt med selskapet eller skattepliktige om mulige feil i perioden før de riktige opplysninger i aksjonærregisteroppgaven ble levert. Selv om aksjonærregisteroppgaven er levert etter at skatteoppgjøret er sendt, er sekretariatets vurdering at faren for feil fastsetting er lav i denne type saker. Etter sekretariatets vurdering trekker dette momentet i retning av at den skattepliktiges opplysningssvikt ikke kan anses for å være grovt uaktsom.

Størrelsen på det uoppgitte utbytte er kr 1 115 459 og dermed høyt. Beløpet er likevel lavere enn det som var tilfellet i den upubliserte avgjørelsen vist til tidligere, hvor den skattepliktige ikke ble ilagt skjerpet tilleggsskatt. Selv om beløpet er høyt, er sekretariatets vurdering at det i seg selv ikke er avgjørende for om opplysningssvikten er grovt uaktsom.

Den skattepliktige har anført at hun er lojal og pliktoppfyllende, og er ikke tidligere ilagt tilleggsskatt. Sekretariatet viser til at det er et moment i vurdering av unnskyldelige forhold hvorvidt det gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig, jf. Prop. 38 L (2015-2016) pkt. 20.4.2.2. Etter sekretariatets vurdering skal det legges vekt på at den skattepliktige i denne saken ikke er ilagt tilleggsskatt tidligere.

Etter en samlet vurdering, hvor det er lagt særlig vekt på at skattepliktige initierte levering av aksjonærregisteroppgave med riktige opplysninger, er sekretariatet kommet til at skattepliktiges manglende opplysninger om utbytte ikke kan anses for å være grovt uaktsom, jf. skatteforvaltningsloven § 14-6.

Vilkårene etter skatteforvaltningsloven § 14-6 er ikke oppfylt, og skjerpet tilleggsskatt kan ikke ilegges.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas delvis til følge.

Skjerpet tilleggsskatt ilegges ikke.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 29.09.2022


Til stede:

                        Skatteklagenemnda
                        Gudrun Bugge Andvord, leder
                        Benn Folkvord, nestleder
                        Rune Huse Kristoffersen, medlem
                        Tine Kristiansen, medlem

[...]

Den skattepliktige og hennes fullmektig C redegjorde muntlig for saken i møtet via Teams. Det var særlig coronatiltak for [...] og virkningene dette hadde for skattepliktige som ble belyst.

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda delte seg i et flertall og et mindretall.  

Flertallet Andvord, Folkvord og Kristiansen har kommet til at tilleggsskatt ikke skal ilegges fordi det foreligger unnskyldelige forhold, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 (2).

Skattepliktige har anført at de myndighetspålagte corona-tiltakene som bransjen ble pålagt i 2020 og 2021 var medvirkende til at hun ikke sendte inn endret skattemelding hvor utbyttet fremgikk. Nemndas flertall legger til grunn at skattepliktiges arbeidssituasjon som alene eide og drev en [...] ble svært påvirket av corona-tiltakene våren 2021. Smitteverntiltakene medførte omfattende merarbeid, og hovedfokuset for skattepliktige var å oppfylle myndighetenes krav for den aktuelle bransjen. Merarbeidet besto eksempelvis i vask av [...], endringer i [...]virksomheten pga begrensninger i gruppe[...] og krav til informasjon av [...] og [...] om tiltakene. Merarbeidet måtte utføres av henne, og samlet arbeidsbelastning ble svært stor over lang tid. Skattepliktige opplyste at hennes fokus i perioden var å holde virksomheten i gang, selv om dette var svært krevende for henne. Hennes høyeste prioritering i perioden var å overholde smittevernreglene slik at virksomheten ikke ble stengt.

Etter skattepliktiges forklaring finner Skatteklagenemnda at det er tilstrekkelig holdepunkter for at det kan ha vært årsakssammenheng mellom de særlige omstendighetene knyttet til skattepliktiges situasjon som eneeier og driver av [...] og den manglende rapportering av utbyttet i den perioden dette skulle ha vært gjort for å unngå tilleggsskatt. Skatteklagenemnda finner derfor at det ikke er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at det ikke forelå unnskyldelige forhold.

Mindretallet Kristoffersen sluttet seg til sekretariatets innstilling. 



Nemnda traff deretter slikt

v e d t a k: 

 


Klagen tas til følge.