Lovhenvisninger:

Skatteforvaltningsloven §§ 14-3, 14-4, 14-5, 14-6, skatteloven §§ 5-13, 6-1, bokføringsloven §§ 4, 5, 10, Folketrygdloven § 23-2.

Saksforholdet

Skattekontoret har i vedtak datert 7. september 2020 opplyst følgende om saksforholdet:

“A AS er registrert i Enhetsregisteret med forretningssted i B og næringskode 68.320: Eiendomsforvaltning. Registrert formål er "Eiendomsprosjektering, eiendomsdrift, eiendomssyndikat, investering og drift av eiendom". Selskapet ble opprinnelig stiftet av C [dd. mm.] 2017 og het da D.

Skattekontorets befatning med selskapet startet sammen med politiet i [sted1], som gjennomførte en aksjon mot A AS 13. mars 2019. Skatteetaten bistod under denne aksjonen og skattekontorets revisor har også vært med på politiavhørene som ble foretatt av formell daglig leder og styreleder F og av hennes samboer G.

I brev av 2. april 2019 ble A AS varslet om at skattekontoret ville gjennomføre bokettersyn for perioden 2018 - 2019. Kontrollen ble gjennomført i perioden 2. april 2019 til 24. februar 2020. Rapport fra bokettersynet er datert 24. februar 2020.

[..]“

Rapport fra stedlig kontroll datert 24.februar 2020 inneholder følgende sammendrag på merverdiavgift og arbeidsgiveravgift:

 

Merverdiavgift

Avsnitt	Utgående avgift	Inngående avgift	Total
6.2. Avgiftspliktig omsetning og utgående merverdiavgift for 2018	89 092		89 092
6.3. Inngående merverdiavgift for 2018 og 2019		46 815	‑46 815
Sum	89 092	46 815	42 277

 

Arbeidsgiveravgift

Avsnitt – Grl.arb.g.avgift	2018	2019	Total
7.2.6 Dekning av private utgifter - 2018	[...]		[...]
7.3.4 Dekning av private utgifter – januar til april 2019		[...]	[...]
8.1 Fri bil	[...]	[...]	[...]
8.2 Elektronisk kommunikasjon (fri telefon)	[...]	[...]	[...]
9 Materielle forhold - arbeidere	[...]	[...]	478 732
Total	[...]	[...]	[...]

 

Varsel om endringer og etterfølgende vedtak og klage

I skattekontorets varsel av 3.mars 2020 ble den skattepliktige varslet om at de ville bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 4. termin 2018. Videre ble det varslet om etterberegning av merverdiavgift med kr 42 277, økning av grunnlaget for arbeidsgiveravgift med kr [...] og mulig ileggelse av tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt på merverdiavgiften og arbeidsgiveravgiften, jf. skatteforvaltningsloven §§ 14-3 og 14-6 og fastsatt renter etter skattebetalingsloven kapittel 11. A AS fikk frist til 26. mars 2020 for å komme med merknader til varselet. Skattepliktige sendte 19.mars 2020 og 12.mai 2020 svar på varsel.

Skattekontoret har i vedtak datert 7.september 2020 fastsatt merverdiavgiften, tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt slik:

Merverdiavgift

År	Termin	Grunnlag	Avgiftsbeløp 25%	Tilleggsskatt 20%	Skjerpet tilleggsskatt 20%
2018	4	261 656	65 414	13 083	13 083
2018	5	‑55 344	‑13 836
2018	6	‑55 230	‑13 808
Sum 2018		151 082	37 771	13 083	13 083
2019	2	18 024	4 506
Sum 2019		18 024	4 506	0	0
Sum total		169 106	42 277	13 083	13 083

 

Videre har skattekontoret fastsatt arbeidsgiveravgift, tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt slik:

Arbeidsgiveravgift

År	Gjelder	Grunnlag	Avgiftsbeløp [...] %	Tilleggsskatt 20%	Skjerpet Tilleggsskatt 20%
2018	3	[...]	11 373	2 275	2 275
2018	6	[...]	5 894	1 179	1 179
Sum 2018		[...]	17 268	3 454	3 454
2019	2	[...]	5 334	1 067	1 067
2019	3	[...]	1 551	310	310
2019	6	[...]	15 848	3 170	3 170
Sum 2019		[...]	22 733	4 547	4 547
Sum total		[...]	40 000	8 000	8 000

 

Oppsummering tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt

	Tilleggs-skatt	Skjerpet tilleggsskatt	Sum
Merverdiavgift	13 083	13 083	26 166
Arbeidsgiveravgift	8 000	8 000	16 000
Sum	21 083	21 083	42 166

 

Skattekontoret opplyser følgende i uttalelse til klageinstansen:  

” Vedtaket i saken ble fattet 7. september 2020. I brev av 9. september ba skattepliktige om ytterligere opplysninger innen klagefristens utløp. Dette ble gitt i brev fra skattekontoret av 15. september 2020. Skattekontoret mottok deretter ytterligere et brev fra skattepliktige av 12. oktober 2020. Det var uklart for skattekontoret om dette var ment som en klage på vedtaket eller bare som beklagelser over et resultat som ikke var ønsket. Det ble derfor sendt spørsmål om dette til skattepliktige i brev av 14. oktober 2020, og i brev via Altinn samme dag (neste dag) opplyste skattepliktige at de "anket" ileggelsen av tilleggsskatt. Dette forstås slik at det gjelder både den ordinære og den skjerpede tilleggsskatten på merverdiavgiften og arbeidsgiveravgiften.

Begrunnelsen for klagen er at skattepliktige selv mener totaliten i de foretatte endringene vil gå i null, eller i favør av selskapet når de selv endrer skattefastsettingene for inntektsårene. [...] “

I klage datert 15.oktober 2020 klager den skattepliktige også på økt arbeidsgiveravgift som følge av dekning av private utgifter og at fordelen privat bruk av arbeidsgivers bil tas med som arbeidsgiveravgiftpliktige ytelser. Sekretariatet mottok klagen og skattekontorets redegjørelse for saken sammen med øvrige saksdokumenter 20. oktober 2020. Utkast til innstillingen ble sendt på innsyn 5. desember 2022. Den skattepliktige har ikke kommentert denne.

Skattepliktiges anførsler

Den skattepliktige anfører i brev datert 12.oktober 2020 og klage datert 15.oktober 2020 at tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt ikke skal ilegges. Den skattepliktige mener at totaliteten i de foretatte endringene vil gå i null, eller i favør av selskapet når de selv endrer skattefastsettingen for inntektsårene. Videre anfører den skattepliktige som i tidligere brev at de er uenige med at utbetalinger til G ikke kan anses som nedbetaling av lån og at han har fått skattepliktig fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil.

Skattepliktige har i tidligere korrespondanse hatt anførsler rundt myndighetsfastsettelsen, men dette er ikke omtalt i klagen, med unntak av økt arbeidsgiveravgift som følge av dekning av private utgifter og at fordelen ved privat bruk av arbeidsgivers bil tas med som arbeidsgiveravgiftpliktige ytelser.

Da brev og klage inneholder i hovedsak de samme anførslene på økning av arbeidsgiveravgift knyttet til dekning av private utlegg og fri bruk av arbeidsgivers bil som tidligere kommunisert av den skattepliktige, velger sekretariatet å bruke skattekontorets gjengivelse av den skattepliktiges anførsler fra vedtak datert 7.september 2020. Rapporten det refereres til er rapport fra stedlig kontroll datert 24.februar 2020:

“Merknader vedr. varslede endringer i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift – rapportens punkt 7, 8 og 9

Private utlegg G – 2018 og 2019:

G har i sine tilbakemeldinger av 19. mars og 12. mai 2020 på vegne av A AS innvendinger mot at selskapet skulle ha trukket skatt, betalt arbeidsgiveravgift og innrapportert ytelsene på til sammen kr [...] for 2018 og kr [...] for 2019.

I sitt første tilsvar anfører han at selskapet mener ovennevnte summer må være feil, selv om han gir uttrykk for at noe kan ha blitt kostnadsført som ikke skulle kostnadsført ført av selskapet. G viser imidlertid til rapportens punkt 10 om driftsmidler/fordringer G, og mener beløpene ovenfor må sammenholdes mot beløpene i punkt 10. Det hevdes at han har et større utestående beløp mot selskapet bl.a. gjennom anskaffelse av driftsmidler som brukes av selskapet for å få omsetning inn på sin bankkonto, og som da skulle betale for alt som ellers tas opp i rapporten.

G er grunnleggende uenig i at løpende uttak ikke kunne motregnes fordringene som ble etablert ved bokføring av regnskapet for 2018. Han gir uttrykk for at han har et tilgodehavende mot selskapet A AS tilbake til 2017. Videre mener han at rapporten har feil på veldig mange av disse uttakene. For det tredje hevdes det at transaksjonene var gjennomført i praksis i 2018 og at selskapet var klar over dem, til tross for at selve bokføringen av kontraktene først skjedde i mai/juni 2019. I tillegg gir G at det umulig kan være slik at han ikke skal ha tilbakebetalt penger han hadde lånt selskapet krone for krone. Det anføres at selskapet ikke har hatt rom for å tilbakebetale alt det skylder ham, annet enn "i små drypp underveis". Han opplyser på vegne av A AS at dersom saldo tilgodehavende mot selskapet hadde vært null, skulle utleggene helt klart vært behandlet som lønn til ham. Han hevder imidlertid at selskapet mener at han fortsatt har et "vesentlig beløp" til gode i selskapet, og at dette beløpet ville vært mye større dersom utleggene som er gjort må lønnsinnberettes.

I tilsvar nr. to av 12. mai 2020 opplyser G at selskapet kjenner igjen tallene for 2018 og 2019 fra hovedbokkonto 1370 og 1382, men at de blir forvirret over tabellene som er utarbeidet i rapporten. Han opplyser at en eventuell endring i tråd med rapporten vil øke lønnskostnadene for det aktuelle året, og forverre resultatet krone for krone. G gir uttrykk for at noen av kostnadene "opplagt" har kommet med som ikke skulle vært med, men hevder at dette gjelder langt fra alle. Bl.a. mener han at kjøp av syrefaste festemidler, sjokolade og/eller kake, arbeidsklær, parkering av bil "for å gå i et møte" er vanlige kostnader for et selskap. Han ønsker derfor på vegne av selskapet en fordeling 50/50 på private kostnader og driftskostnader for selskapet. Ellers gjentas mye av det samme som i første tilsvar. G gir uttrykk for at selskapet fortsatt er helt uenig i at løpende uttak ikke kan motregnes tilgodehavender han har hatt mot selskapet. Han mener han kan ta ut av A AS det selskapet skylder ham før uttakene betraktes som lønn.

Videre protesterer han mot at han skal skattlegges i A AS og mener det kan føre til at han også blir beskattet i andre selskaper han har eid, men som er konkurs. På vegne av selskapet fastholder G at han har tilgodehavende mot selskapet, og at dette skal motregnes først før selskapet eventuelt skulle vurdert lønnsinnberetning av nedbetalingene. Han opplyser at A AS anser det "noe urettferdig” at han må ha et "evigvarende lån" til selskapet som følge av skattekontorets varsel om beskatning som lønn.

Skattepliktig fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil [...]:

Dette forholdet er kommentert av G på vegne av selskapet i hans første tilsvar. Han opplyser at selskapet er uenig i at G har brukt en bil A, som var registrert på selskapet fra 14. desember 2017, til privatkjøring. Han oppgir at han har brukt samboeren, Fs personbil til privat kjøring, og ikke bil A.”

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert anførslene rundt arbeidsgiveravgift, tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt slik i vedtak datert 7.september 2020. Rapporten det refereres til er rapport fra stedlig kontroll datert 24.februar 2020.

            “Arbeidsgiveravgift

Arbeidsgiver skal beregne arbeidsgiveravgiften etter folketrygdloven § 23-2 og levere skattemelding med opplysninger om beregnet arbeidsgiveravgift og grunnlaget for beregning av avgift etter reglene i a-opplysningsloven, jf. sktfvl. § 8-6 første ledd.

Private utlegg G – 2018 og 2019:

Bokførte opplysninger som kostnadsføres i regnskapet skal være et resultat av faktisk inntrufne hendelser eller regnskapsmessige vurderinger og skal gjelde den bokføringspliktige virksomheten, jf. bokføringsloven § 4 pkt. 3. Det følger videre av bokføringsloven § 5 at for hver periode med pliktig regnskapsrapportering, og ikke sjeldnere enn hver fjerde måned, skal den bokføringspliktige være i stand til å kunne utarbeide bl.a. spesifikasjon av uttak til eiere, deltakere og egen virksomhet og av lønnsopplysningspliktige ytelser. Etter bokføringsloven § 10 skal bokførte opplysninger være dokumentert. Dokumentasjonen skal utstedes med et korrekt og fullstendig innhold og vise de bokførte opplysningenes berettigelse. Dokumentasjonen skal ikke endres etter utstedelse. Dersom dokumentasjonen består av flere dokumenter [, ]skal det være referanse fra primærdokumentet til øvrige dokumenter.

Regnskapet for januar – juni 2018 skulle vært à jour hver fjerde måned, mens regnskapet fra juli – desember skulle vært à jour innen fristene for pliktig regnskapsrapportering av mva-meldingene hver andre måned. Det fremgår av rapportens punkt 5.2.2 at regnskapsførselen for 2018 ikke startet før 30. mai 2019, og de siste bilagene ble bokført 12. juni 2019. Av rapportens punkt 4.1 fremgår det også at A AS ikke hadde bokført noe regnskap for 2018 ved oppstart av kontrollen i mars 2019. Regnskapet for januar – juni 2018 var ikke à jour før over 11 måneder etter fristen, mens regnskapet for juli og august 2018 ikke var à jour før ca. 8 måneder etter fristen. Regnskapet for september og oktober 2018 var først à jour ca. 6 måneder etter fristen og regnskapet for november og desember 2018 var ikke à jour før ca. 4 måneder etter fristen.

Regnskapet for januar og februar 2019 skulle vært à jour 10. april 2019, men ble ikke bokført før 30. mai 2019. dvs. over 1 ½ måned etter fristen. Regnskapet for mars og april 2019 ble à jour ført innen fristen, jf. rapportens punkt 5.2.2 og 5.2.3.

I følge sktfvl. § 7-2 første ledd, bokstav a skal den som selv eller gjennom andre i løpet av en kalendermåned har utbetalt eller ytet fordel som nevnt i dette leddet, gi opplysninger etter reglene i a-opplysningsloven om alt som er ytet til den enkelte mottaker. Opplysningene skal bl.a. omfatte lønn og annen godtgjøring for arbeid. Dekning av private kostnader er skattepliktig for mottaker som fordel vunnet ved arbeid, jf. skatteloven § 5-1 og § 5-10 bokstav a.

Kontrollen har vist at selskapet har dekket en rekke private utgifter for G både i 2018 og 2019, og bokført dette i perioden 30. mai til 12. juni 2019 mot fordringskonto 1370 på eiere, styremedlemmer mv. (mellomregningskonto). Ytelsene er ikke innrapportert som skattepliktig inntekt på skattemelding for arbeidsgiveravgift, og det er heller ikke beregnet arbeidsgiveravgift på beløpene. For nærmere oversikt viser vi til rapportens pkt. 7 med vedlegg.

På vegne av A AS har G i sine tilsvar innvendinger mot at selskapet skulle ha trukket skatt, betalt arbeidsgiveravgift og innrapportert ytelsene til ham på til sammen kr [...] for 2018 og kr [...] for 2019. Han opplyser at selskapet er enig i at noen av kostnadene som har kommet med i disse beløpene "opplagt" ikke skulle vært med, men mener det langt fra gjelder alle. Etter selskapets syn burde beløpet vært fordelt med 50/50 som private kostnader og driftskostnader (syrefaste driftsmidler, sjokolade og/eller kake, arbeidsklær, parkering av bil "for å gå i et møte").

Skattekontoret viser, når det gjelder dette, til at det har vært foretatt et grundig arbeid i bokettersynet, hvor regnskapet og bilag fra 2017 til april 2019 er gjennomgått. Som det fremgår i rapportens punkt 7.2.6 og 7.3.4 har skattekontoret også tatt hensyn til og trukket ut driftskostnader G har betalt for selskapet fra sin egen bankkonto og med kontanter, samt bankinnbetalinger til selskapet fra ham. Se rapportens punkt 7.2.5 og 7.3.3 med vedlegg 18 og 19. Som det er opplyst i rapportens punkt 7 har skattekontoret også akseptert at selskapet har hatt reiseoppdrag i perioder og at de da har hatt utgifter til mat til G og arbeiderne i selskapet, selv om dette ikke er bokført som det skulle vært.

Selskapet har fått tilsendt alle bilag/transaksjoner som skattekontoret har ansett som private utgifter, for at selskapet kunne gjennomgå disse og gi tilbakemelding. Selskapet har imidlertid selv valgt å bare svare i generelle vendinger at de mener noe av dette er driftskostnader og ikke private utgifter, se eksemplene som er nevnt over.

Til dette vil skattekontoret påpeke at kjøp av syrefaste driftsmidler er gjort i september 2018, samtidig som det er kjøpt inn materiell som synes å gjelde oppussing av et bad eller lignende. Kjøpet er ikke gjort i perioden selskapet hadde oppdrag. Derfor er dette ansett som en privat utgift. Kjøp av sjokolade i hele kontrollperioden er å anse som dekning av private utgifter. Kaken det vises til gjelder kjøp av en kake på [sted 2] i oktober 2018. Kjøpet anses som en privat utgift. Kjøp av arbeidsklær gjelder kjøp av en J boblejakke fra nettsiden K og kjøp av en jakke/frakk til kr 3 500 i herreavdelingen til L AS på [sted 2] er ikke arbeidstøy, men kjøp av private klær. Til slutt er det kommentert parkering av bil "for å gå i møte". Dette gjelder syv parkeringer i [sted 3] sentrum 20. til 22. desember 2018. Selskapet dekket også overnatting til G. Skattekontorets gjennomgang av regnskap, speiling mv. viser ingen tegn til at G har vært i restaurant på grunn av jobb. G har derimot vært på en familiemiddag på [sted 3] under dette oppholdet. Selskapet har heller ikke hatt noen oppdrag i den perioden. Derfor er oppholdet i [sted 3] rett før jul 2018 ansett som en privat utgift.

Skattekontoret er derfor ikke enig i merknadene og eksemplene fra selskapet på at noen av kostnadene i rapporten er driftsutgifter. Det meste gjelder helt klart dekning av private utgifter. Skattekontoret aksepterer derfor ikke selskapets krav om å redusere endringsforslagene med 50 prosent. Kostnadene som ikke kan dokumenteres knytter seg til oppdrag godkjennes ikke. Vi viser til bokføringsloven § 4 punkt 3 og skatteloven § 6-1.

Videre opplyser G at selskapet mener han har hatt tilgodehavender utestående hos A AS siden 2017, bl.a. gjennom anskaffelse av driftsmidler som brukes av selskapet og som dermed genererer omsetning for selskapet. Han gir uttrykk for at de varslede endringsbeløpene etter selskapets syn må sammenholdes med driftsmidlene som omhandles i rapportens punkt 10. Årsaken til at de anførte tilbakebetalingene har foregått nå og da skal i følge hans tilsvar på vegne av A AS være at selskapet ikke har hatt rom for å tilbakebetale alt det skylder ham på annen måte. G mener han har lånt selskapet store beløp som han skal ha tilbakebetalt, og at han kan motregne og ta ut dette fra A AS før uttakene skal betraktes som lønn.

Når det gjelder 2017 er skattekontoret ikke enig i at G har et tilgodehavende hos selskapet. I regnskapet er det riktignok bokført kr 38 815 som selskapets gjeld til ansatt/eier. Dette gjelder konto 2910 – gjeld til ansatte og eiere. Vår gjennomgang viser at utleggene som er ført på denne kontoen ikke synes å ha noe med virksomheten til A AS å gjøre. Utleggene gjelder mest sannsynlig virksomheten til O AS. Det vises her til merknadene i rapportens punkt 7.1. Utover dette har G innbetalt kr 58 700 til selskapet som isolert sett er et tilgodehavende, men som det fremgår av rapportens punkt 7.1 har han gjort private uttak fra selskapet på tilsammen kr 60 044 i 2017. Uttakene overstiger innbetalingene. Det er ikke foreslått noen endring for selskapet av de netto kr 1 344 som selskapet har dekket av private utgifter for G, dvs. økning av grunnlag arbeidsgiveravgift.

Skattekontoret viser til rapportens punkt 10.4. Som det fremgår der, og av rapportens punkt 5.2.2 og 5.2.3 ble disse fordringene først bokført som fordringer i perioden 30. mai 2019 – 12. juni 2019. Fordringene eksisterte ikke på selve aksjonsdagen i mars 2019, selv om de fleste av dem knytter seg til 2018 dersom de er realitet i. Det var på det tidspunktet ikke ført regnskap. Med unntak av uttakene i mars og april 2019 ble derved fordringene G hevder å ha hatt mot selskapet etablert først ved den ferdige ajourføringen av regnskapet 12. juni 2019, da uttakene ble bokført som tilgodehavender han skal ha hatt mot selskapet A AS. G har imidlertid fortløpende tatt ut penger fra selskapet i 2018 og 2019, mens driftsmidlene som omtales i punkt 10 i rapporten ikke kom inn i regnskapet før i perioden 30. mai 2019 – 12. juni 2019. Skattekontoret viser videre til at G ikke har hatt andre inntektskilder enn inntektene på bankkontoen som tilhører selskapet A AS. Denne har han tilgang til og betalt regninger og gjort overføringer fra og han har brukt selskapets bankkort til kontantuttak og betalinger, jf. rapportens punkt 5.10. I regnskapet til selskapet for 2018 er de ulike driftsmidlene bokført først i tiden 30. mai 2019 – 12. juni 2019 som tilgodehavender for G med til sammen kr [...].

G har imidlertid i følge bokføringen ikke tatt ut midler fra selskapet til dekning av disse fordringene. Det er ingen bilag som viser at uttakene eller utbetalingene han har gjort gjelder nedbetaling av ovennevnte fordringer.

Når han ikke har tatt ut lønn og ikke innrapportert dette og foretatt skattetrekk, men i stedet har brukt selskapets konto nærmest som "sin egen lommebok", har selskapet ingen adgang til å motregne de bokførte fordringene ved å la ham bruke kontoen til private utgifter uten å følge regelverket i skatteloven, skatteforvaltningsloven, bokføringsloven og skattebetalingsloven.

Skattekontoret vedtar etter dette endringene som er varslet i grunnlaget for arbeidsgiveravgift for 2018 og 2019 tilknyttet rapportens punkt 7.

G opplyser også på vegne av selskapet at endringen det er varslet om vil øke lønnskostnadene og forverre resultatet krone for krone. Vi viser her til redegjørelsen for regelverk og forvaltningspraksis i punkt 4.2 ovenfor. Selskapet kan velge å enten egenrette skattemeldingen for 2018 og 2019 eller bokføre de økte lønnskostnadene i regnskapet for 2020. Tilsvarende vil gjelde for arbeidsgiveravgiften.

Skattepliktig fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil [...]:

G nekter på vegne av selskapet for at han har brukt en bil A, som skattekontoret viser til i rapportens punkt 8.1 til privatkjøring. Han hevder å ha brukt samboerens, bil til privatkjøring.

Skattekontoret viser til at det fremgår av rapportens punkt 8.1 at G i hele kontrollperioden har benyttet en bil A med registreringsnummer […]. Denne ble registrert på A AS fra [dd.] desember 2017. Kjøretøyet er ikke bokført som et driftsmiddel i selskapets regnskap for 2017, men ble det fra 2018 i forbindelse med bokføringen av regnskapet som ble foretatt i 2019. G har selv ikke eid andre kjøretøy i kontrollperioden. Det ble ikke funnet noen kjørebok til denne ved politiets ransaking i mars 2019. Fra november 2017 har selskapet dekket drivstoffutgifter til bruk av varebilen.

G har disponert bil A i hele kontrollperioden. Og det fremstår også som mest sannsynlig at han har brukt bilen til privat kjøring i perioden. Det foreligger ingen generell plikt til å føre kjørebok. Men en nøyaktig ført kjørebok vil være en helt avgjørende dokumentasjon på selskapets påstand om at bilen ikke er brukt til annet enn yrkeskjøring.

Når kjørebok mangler må skattekontoret legge til grunn det som er mest sannsynlig. Og her er det en rekke indikasjoner på at bilen nok er brukt også til privat kjøring. Selskapet har i kontrollperioden bare hatt to oppdrag. Det ene fra mai til juli 2018 i [sted 6] og det andre fra februar til mai 2019 på [sted 4]. I perioden fra 2. mai 2017 til 3. juni 2019 er bilen kjørt hele 70 260 kilometer. Bare dette indikerer helt klart at bilen også må være brukt til privat kjøring. I tillegg har G vært på flere turer til [land 1/2], [sted 1] mv. i kontrollperioden. Det er ikke sannsynlig at han da har brukt samboeren sin bil. Det samme gjelder en rekke handleturer til blant annet [sted 5] og rundt om på [sted 2] i periodene hvor selskapet ikke har hatt oppdrag.

Skattekontoret legger etter dette til grunn at bil A også er brukt til privatkjøring av G, og vedtar de endringer som fremgår av rapportens punkt 8.1 og som tidligere er varslet.

[...]

Tilleggsskatt

[..]

Tilleggsskatt skal ilegges skattepliktige som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene, eller unnlater å gi pliktige opplysninger, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler, se sktfvl. § 14-3. Som unnlatt levering av pliktige opplysninger regnes også levering etter at skattemyndighetene har truffet vedtak om skattegrunnlaget og beregnet skatt.

Vilkårene for å ilegge ordinær tilleggsskatt er objektive. Det skal likevel ikke ilegges tilleggsskatt dersom skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. sktfvl. § 14-3 første og annet ledd. Ved vurderingen av om forholdet er unnskyldelig skal det tas hensyn til skattepliktiges personlige forutsetninger, herunder alder, erfaring med økonomiske forhold, forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler mv. Det klare utgangspunkt er at rettsvillfarelse ikke er unnskyldelig. Det foreligger en plikt for den enkelte å sette seg inn i aktuelt regelverk.

Utgangspunktet for vurderingen av om skattepliktige har gitt "uriktige eller ufullstendige opplysninger", eller unnlatt å gi pliktige opplysninger, er om han har oppfylt sin opplysningsplikt. Det følger av sktfvl. § 8-1 at skattepliktige skal gi riktige og fullstendige opplysninger i skattemeldingene. Videre følger det av bestemmelsen at han skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil. Foruten at skattepliktige i skattemeldingene skal fylle ut aktuelle poster, skal han i skattemeldingen også gi "andre opplysninger som har betydning for fastsetting av skattegrunnlaget", jf. sktfvl. § 8- 2 første ledd. Skattepliktige anses derfor å ha gitt ufullstendige eller manglende opplysninger dersom han ikke har gitt de opplysningene som man etter en objektiv vurdering finner at han burde ha gitt.

Det kreves klar sannsynlighetsovervekt for at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller unnlatt å gi pliktige opplysninger for at tilleggsskatt skal kunne ilegges. Det samme beviskravet gjelder også for vilkåret om at opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler, samt størrelsen på den skattemessige fordelen. Det er den skattemessige fordelen som er grunnlaget for beregningen av tilleggsskatten.

Tilleggsskatt til merverdiavgiften:

[...] avdekket kontrollen at selskapet skulle vært registrert i Mva registeret fra august 2018 og at de skulle sendt inn skattemeldinger for mva fra denne terminen, 4. termin 2018.

På aksjonsdagen 13. mars 2019 var selskapet likevel ikke registrert i dette registeret. Selskapet hadde som følge av dette unnlatt å gi pliktige opplysninger og unnlatt å innberette kr 84 960. I tillegg hadde selskapet solgt et [salgsprodukt 1] uten å beregne utgående merverdiavgift med kr 4 132. Totalt hadde selskapet dermed innberettet kr 89 092 for lite i utgående merverdiavgift for 2018. Kontrollen viste videre at selskapet ville hatt rett til fradrag for inngående merverdiavgift med kr 46 815 i 2018 og 2019.

G har på vegne av selskapet kommentert deler av dette i sine tilsvar, men gitt uttrykk for at selskapet aksepterer de varslede endringene i merverdiavgift. Skattekontoret legger til grunn at det er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at A AS har unnlatt å gi pliktige opplysninger, og dermed ikke har etterlevd sin opplysningsplikt. Dette har ført til skattemessige fordeler i 4. termin 2018 på til sammen kr 65 414 (kr 84 960 – kr 19 546 = kr 65 414).

Skattekontoret kan ikke se at det foreligger noen unnskyldelige forhold i saken som skulle tilsi at det ikke skulle ilegges tilleggsskatt på dette forholdet. Vi viser til at både G og samboeren, som har de reelle og formelle rollene i selskapet, er begge erfarne næringsdrivende som har drevet andre selskap tidligere.

Det er ikke noe som skulle tilsi at de ikke hadde forutsetninger for å oppfylle forpliktelsene skattepliktige har til å sette seg inn i aktuelt regelverk.

Videre anser skattekontoret at det også foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at dette har ført til skattemessige fordeler på 4. termin 2018, samt for størrelsen på denne skattemessige fordelen. [..].

Skattekontoret legger til grunn at vilkårene for å ilegge tilleggsskatt på merverdiavgiften er oppfylt, og vedtar ileggelse av tilleggsskatt på 4. termin 2018 med kr 13 083 (kr 65 414 x 20 %).

Tilleggsskatt på arbeidsgiveravgiften:

Det er også [..] redegjort for at kontrollen avdekket at selskapet har dekket private utgifter for G i 2018 og 2019, stilt selskapets bil og telefonabonnement til disposisjon for ham og hatt utenlandske arbeidstakere i arbeid uten å behandle ytelsene som trekkpliktige, arbeidsgiveravgiftspliktige eller rapporteringspliktige ytelser.

Skattekontoret har gjennomført en grundig kontroll av A AS. Kontrollen har vist at selskapet har underrapportert kr [...] i grunnlag arbeidsgiveravgift for 2018 og 2019, og det er innbetalt kr 40 000 for lite i arbeidsgiveravgift. Dette innebærer at det er gitt manglende og uriktige opplysninger til skattemyndighetene og det har ført til skattemessige fordeler.

G har på vegne av selskapet kommentert disse forholdene i tilsvaret. Skattekontoret legger til grunn at de varslede endringene i arbeidsgiveravgiften er korrekte. Etter skattekontorets vurdering er det klar sannsynlighetsovervekt for at skattepliktige har gitt uriktige og/eller ufullstendige opplysninger og at opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. Selskapet har ikke oppfylt sin opplysningsplikt, jf. sktfvl. § 8-1 og § 8-2. Videre finner skattekontoret det klart sannsynlig at dette har ført til skattemessige fordeler og at den skattemessige fordelen tilknyttet arbeidsgiveravgiften utgjør kr 17 267 for 2018 og kr 22 733 for 2019. Vi viser til [...] til punkt 7.2.6, punkt 7.3.4, punkt 8.1, punkt 8.2 og punkt 9 i rapporten.

Vilkårene for å ilegge tilleggsskatt både på merverdiavgiften og på arbeidsgiveravgiften er således oppfylt.

Tilleggsskatt ilegges ikke når skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. sktfvl § 14-3 andre ledd. Heller ikke når det gjelder tilleggsskatt på arbeidsgiveravgiften kan skattekontoret se at det foreligger noen unnskyldelige forhold i saken som skulle tilsi at det ikke skulle ilegges tilleggsskatt. G og samboeren, som har de reelle og formelle rollene i selskapet, er begge erfarne næringsdrivende som har drevet andre selskap tidligere. Det er ikke noe som skulle tilsi at de ikke hadde forutsetninger for å oppfylle forpliktelsene skattepliktige har til å sette seg inn i aktuelt regelverk.

Det skal heller ikke fastsettes tilleggsskatt dersom det foreligger unntak som nevnt i sktfvl. § 14-4. Skattekontoret kan ikke se at slike forhold verken er til stede eller er påberopt. Det foreligger plikt for alle næringsdrivende til å sette seg inn i aktuelt regelverk og å gi riktige og fullstendige pliktige opplysninger til skattemyndighetene.

Tilleggsskatt beregnes med 20 prosent av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd, jf. sktfvl. § 14-5.

Skattekontoret finner etter dette at det er grunnlag for å ilegge skattepliktige 20 prosent tilleggsskatt av skatt på økningen av arbeidsgiveravgiften.

Skattekontoret finner etter dette at det er grunnlag for å ilegge tilleggsskatt samlet beregnet til kr 8 000 (kr 17 267 + kr 22 733 x 20 %). For 2018 utgjør tilleggsskatten kr 3 453 og for 2019 kr 4 547.

Skjerpet tilleggsskatt

Skjerpet tilleggsskatt ilegges den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir skattemyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller unnlater å gi pliktige opplysninger. Det er et vilkår at skattepliktige forstår eller bør forstå at dette kan medføre skattemessige fordeler. Dette følger av sktfvl. § 14-6. Skjerpet tilleggsskatt beregnes med 20 eller 40 prosent av den skatt som er eller kunne vært unndratt. Skjerpet tilleggsskatt kommer i tillegg til den ordinære tilleggsskatten omtalt ovenfor [..].

Ved ileggelse av skjerpet tilleggsskatt skal det være bevist ut over enhver rimelig tvil at vilkårene for skjerpet tilleggsskatt er oppfylt. Dette gjelder både de objektive (handlingen) og de subjektive vilkårene (skyld). I forhold til at manglene ville medføre en skattemessig fordel er det tilstrekkelig med simpel (vanlig) uaktsomhet. For de øvrige vilkårene kreves det forsett eller grov uaktsomhet.

De objektive vilkårene om opplysningssvikt er de samme som for ileggelse av ordinær tilleggsskatt, se ovenfor [..] og sktfvl. § 14-3 første og annet ledd. Skattepliktige må med andre ord enten ha gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller unnlatt å levere pliktig skattemelding.

Når det gjelder de subjektive vilkårene, dvs. vilkårene som avgjør om skyldgraden er oppfylt, må det tas utgangspunkt i hva som kan forventes av en vanlig, pliktoppfyllende skattepliktig. Det må imidlertid også ses hen til eventuelle personlige kvalifikasjoner som kan påvirke aktsomhetskravet som bør stilles til den enkelte i egne skattespørsmål. Det kreves for eksempel mer av en næringsdrivende enn andre når det gjelder kontroll med riktigheten av skattemeldingen og kontrollen med at pliktige opplysninger gis i skattemeldingen.

For å kunne ilegge skjerpet tilleggsskatt, må det være bevist ut over enhver rimelig tvil at skattepliktige har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller unnlatt å levere pliktige opplysninger som har eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. Faktum som ligger til grunn for vurderingen av om skattepliktige har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt med hensyn til opplysningssvikten må også bevises ut over enhver rimelig tvil. I tillegg må det være bevist ut over enhver rimelig tvil at skattepliktige minst har hatt den inntekten, formuen eller avgiftspliktige omsetningen som danner grunnlag for den skjerpede tilleggsskatten. I motsetning til ved ileggelse av ordinær tilleggsskatt, er det ved ileggelse av skjerpet tilleggsskatt også et vilkår at den skattepliktige eller trekkpliktige forstod eller burde forstått at opplysningssvikten kunne ført til en skattemessig fordel. Det er tilstrekkelig med simpel uaktsomhet for vilkåret om at opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler.

Skjerpet tilleggsskatt merverdiavgiften:

[..] Vi legger til grunn at det er bevist ut over enhver rimelig tvil at de objektive vilkårene for ileggelse av skjerpet tilleggsskatt er oppfylt, ved at selskapet har gitt manglende og uriktige opplysninger til skattemyndighetene, og det er oppnådd en skattemessig fordel i 4. termin 2018 på kr 65 414. Selskapet har ut over enhver rimelig tvil ikke overholdt sin opplysningsplikt etter sktfvl. §§ 8-1 og 8-2.

Når det gjelder de subjektive vilkårene viser vi til definisjonen av grov uaktsomhet i straffeloven (2005) § 23 første og annet ledd. Det følger av denne bestemmelsen at den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom. Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse. Grov uaktsomhet foreligger etter dette når overtrederen ikke har noen unnskyldning for å ha vært i uvitenhet om de faktiske forholdene ved den straffbare handlingen eller unnlatelsen. Der skattepliktige måtte forstå at opplysningene som ble gitt objektivt sett var uriktige, eller måtte forstå at han unnlot å oppgi skattepliktige opplysninger i skattemeldinger, slik at det ikke foreligger noen unnskyldning for at han har oversett opplysningsfeilen, foreligger grov uaktsomhet.

Skattekontoret legger til grunn at det er tilfelle i denne saken. G og samboeren, som har de reelle og formelle rollene i selskapet, er begge erfarne næringsdrivende og har drevet andre selskap tidligere. Det er ikke noe som skulle tilsi at de ikke hadde forutsetninger for å oppfylle forpliktelsene skattepliktige har til å sette seg inn i aktuelt regelverk, og at de alene av den grunn har handlet uaktsomt. Videre viser skattekontoret til at G, som var den som hadde den reelle rollen som daglig leder i selskapet, måtte forstå at han utførte monteringsarbeid i Norge uten å registrere foretaket i Mva-registeret og sende inn omsetningsoppgaver. Skattekontoret viser til kontrollens funn beskrevet i rapportens punkt 6.1, 6.2 og 6.3 [..]

Vi legger til grunn at det er bevist ut over enhver rimelig tvil at skattepliktige har handlet grovt uaktsomt ved å unnlate å registrere foretaket i Mva-registeret og dermed unnlate å levere pliktige opplysninger. Dette har eller kunne ha ført til skattemessige fordeler for 4. termin 2018. [..]. På bakgrunn av den grundige kontrollen som er gjennomført anses faktumet bevist ut over enhver rimelig tvil. I tillegg er det bevist ut over enhver rimelig tvil at skattepliktige minst har hatt den avgiftspliktige omsetningen som danner grunnlaget for den skjerpede tilleggsskatten. Videre legger skattekontoret til grunn at det er bevist ut over enhver rimelig tvil at skattepliktige burde forstått at opplysningssvikten kunne føre til en skattemessig fordel.

Hvilken sats den skjerpede tilleggsskatten kan ilegges med følger av sktfvl. § 14-6 tredje ledd. Skjerpet tilleggsskatt beregnes med 20 eller 40 prosent av den skatten som er eller kunne vært unndratt. Hvilken sats som skal benyttes, avgjøres ut fra en vurdering av størrelsen av det unndratte beløpet, graden av utvist skyld og forholdene for øvrig. I vurderingen kan det også legges vekt på om det foreligger gjentakelse. Etter en helhetsvurdering av beløpets størrelse og forholdene for øvrig, vedtar skattekontoret ileggelse av 20 prosent skjerpet tilleggsskatt på merverdiavgiften for 4. termin 2018. Den skjerpede tilleggsskatten utgjør kr 13 083.

Skjerpet tilleggsskatt arbeidsgiveravgiften:

Skattekontoret viser til [..] punkt 7.2.6, punkt 7.3.4, punkt 8.1, punkt 8.2 og punkt 9 i rapporten. Skattekontoret har gjennomført en grundig kontroll av A.

Kontrollen har vist at selskapet har underrapportert kr [...] i grunnlag arbeidsgiveravgift for 2018 og 2019, og det er innbetalt kr 40 000 for lite i arbeidsgiveravgift. Dette innebærer at det er gitt manglende og uriktige opplysninger til skattemyndighetene og det har ført til skattemessige fordeler. Selskapet har ut over enhver rimelig tvil ikke overholdt sin opplysningsplikt etter sktfvl. §§ 8-1 og 8-2. Det er bevist utover enhver rimelig tvil at skattepliktige har gitt uriktige og/eller ufullstendige opplysninger og at opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. Videre finner skattekontoret det bevist utover enhver rimelig tvil at dette har ført til skattemessige fordeler og at den skattemessige fordelen tilknyttet arbeidsgiveravgiften utgjør kr 17 267 for 2018 og kr 22 733 for 2019. De objektive vilkårene for å ilegge skjerpet tilleggsskatt på arbeidsgiveravgiften er således ut over enhver rimelig tvil oppfylt.

Når det gjelder de subjektive vilkårene viser skattekontoret også her til definisjonen av grov uaktsomhet i straffeloven (2005) § 23 første og annet ledd. Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom. Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse. Grov uaktsomhet foreligger etter dette når overtrederen ikke har noen unnskyldning for å ha vært i uvitenhet om de faktiske forholdene ved den straffbare handlingen eller unnlatelsen. Der skattepliktige måtte forstå at opplysningene som ble gitt objektivt sett var uriktige, eller måtte forstå at han unnlot å oppgi skattepliktige opplysninger i skattemeldinger, slik at det ikke foreligger noen unnskyldning for at han har oversett opplysningsfeilen, er overtredelsen av opplysningsplikten grov uaktsom.

G har som nevnt ovenfor gitt uttrykk i sine tilsvar for innvendinger mot at selskapet skulle ha trukket skatt, betalt arbeidsgiveravgift og innrapportert ytelsene til ham på til sammen kr [...] for 2018 og kr [...] for 2019. Han opplyser for det første at selskapet er enig i at noen av kostnadene som har kommet med i disse beløpene "opplagt" ikke skulle vært med, men mener det langt fra gjelder alle. Etter selskapets syn burde beløpet ifølge ham vært fordelt med 50/50 som private kostnader og driftskostnader (syrefaste driftsmidler, sjokolade og/eller kake, arbeidsklær, parkering av bil "for å gå i et møte"). [..]. Skattekontoret er av den oppfatning at dette helt klart er dekning av private utgifter og ikke driftsutgifter for selskapet. Kostnader som ikke kan dokumenteres å knytte seg til oppdrag godkjennes ikke. Vi viser til bokføringslovens § 4 punkt 3 og skatteloven § 6-1. For det andre hevder G at han har lånt selskapet store beløp som han skal ha tilbakebetalt, og at han kan motregne og ta ut dette fra A AS før uttakene skal betraktes som lønn. Disse innvendingene fra G er også grundig gjennomgått [..], og skattekontoret finner det ikke verken dokumentert eller på annen måte troverdig at G har hatt ytterlige utestående beløp i selskapet enn det som allerede er hensyntatt i rapportens beregninger.

G har også nektet i tilsvarene for at han har brukt selskapets bil A til privatkjøring. Han hevder å ha brukt samboerens bil til slik kjøring. Sett på bakgrunn av kontrollens funn, kilometerstand på bil A og manglende kjørebok, legger skattekontoret til grunn at hans forklaring rundt dette ikke gir uttrykk for en realitet.

G har også hevdet når det gjelder fri telefon at han har hatt en annen telefon disponibel til privat bruk og at han ikke har benyttet selskapets mobilabonnement til privat bruk. Han hevder at han ikke har hatt noen fordel med jobbtelefon og det er årsaken til at selskapet ikke har innrapportert dette som skattepliktige ytelser for ham.

Skattekontoret viser til at G har hatt telefonen tilgjengelig hele døgnet i mangel på kontor å legge denne fra seg på.

G har også anført i tilsvarene at utbetalingene på til sammen kr [...] til de to [land 3] arbeiderne som omhandles i rapportens punkt 9 ikke var lønn, men honorar for innleie av utenlandsk arbeidskraft gjennom deres [land 3] selskap. I tilsvaret av 12. mai 2020 opplyste han at selskapet ville oversende dokumentasjon på dette. Ut fra de grundige kontrollundersøkelsene som er gjort i saken og avhør som er foretatt av politiet, anser skattekontoret også dette som udokumentert og lite troverdig.

Det foreligger plikt for alle næringsdrivende til å sette seg inn i aktuelt regelverk og å gi riktige og fullstendige pliktige opplysninger til skattemyndighetene. G og samboeren, som har de reelle og formelle rollene i selskapet, er erfarne næringsdrivende som har drevet andre selskap tidligere. Det er ikke noe som skulle tilsi at de ikke hadde forutsetninger for å oppfylle forpliktelsene skattepliktige har til å sette seg inn i aktuelt regelverk. Det er i seg selv uaktsomt å unnlate dette. Videre viser skattekontoret til at selskapets regnskap for 2018 og første og andre termin 2019 ikke var ferdig ført før 12. juni 2019. Regnskapet skal være grunnlaget for alle selskapers innberetning av skatte- og avgiftspliktige beløp. Uten å ha et ajourført regnskap vil det ikke være mulig å innberette korrekte beløp. Samboeren og G har heller ikke sørget for regnskap ført fortløpende i tråd med bokføringslovgivningens krav. Alle føringer i regnskapet skal være betryggende dokumentert med bilag som viser opplysningenes berettigelse. Disse forholdene til sammen gjør overtredelsen av opplysningsplikten tilknyttet arbeidsgiveravgiftsgrunnlagene grovt uaktsomt. Skattekontoret legger til grunn at G som anses å være reell eier, daglig leder og styreleder i selskapet, måtte forstå at han ga manglende/uriktige/ufullstendige pliktige opplysninger til skattemyndighetene ved innberetning av selskapets grunnlag for arbeidsgiveravgift for 2018 og 2019. Unnlatelsene er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse.

Det skal ikke fastsettes skjerpet tilleggsskatt dersom det foreligger unntak som nevnt i sktfvl. § 14-4, jf. § 14-6 første ledd, siste punktum. Skattekontoret kan ikke se at slike forhold verken er til stede eller er påberopt.

Hvilken sats den skjerpede tilleggsskatten kan ilegges med følger av sktfvl. § 14-6 tredje ledd. Skjerpet tilleggsskatt beregnes med 20 eller 40 prosent av den skatten som er eller kunne vært unndratt. Hvilken sats som skal benyttes, avgjøres ut fra en vurdering av størrelsen av det unndratte beløpet, graden av utvist skyld og forholdene for øvrig. I vurderingen kan det også legges vekt på om det foreligger gjentakelse. Etter en helhetsvurdering av beløpenes størrelse og forholdene for øvrig, vedtar skattekontoret ileggelse av 20 prosent skjerpet tilleggsskatt på arbeidsgiveravgiften.

Skattekontoret finner etter dette at det er grunnlag for å ilegge tilleggsskatt samlet beregnet til kr 8 000 (kr 17 267 + kr 22 733 x 20 %). For 2018 utgjør tilleggsskatten kr 3 453 og for 2019 kr 4 547 “

Skattekontoret har videre vurdert klagen datert 15.oktober 2020 slikt i sin uttalelse til klageinstans:

“ [..] opplyste skattepliktige at de «anket» ileggelsen av tilleggsskatt. Dette forstås slik at det gjelder både den ordinære og den skjerpede tilleggsskatten på merverdiavgiften og arbeidsgiveravgiften.

Begrunnelsen for klagen er at skattepliktige selv mener totaliten i de foretatte endringene vil gå i null, eller i favør av selskapet når de selv endrer skattefastsettingene for inntektsårene. Skattekontoret er uenig i dette og viser til begrunnelser både i vedtaket av 7. september 2020 og i senere brev til skattepliktige av 15. september 2020. Det har ikke kommet til nye forhold i klagerunden og skattekontoret anser vedtaket for korrekt. Omgjøring er dermed ikke aktuelt. “

 

Sekretariatets vurderinger

1. Formelle forhold og konklusjon:

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Skattekontoret sitt vedtak er datert 7.september 2022. Klagen er innkommet 15.oktober 2020. Klagefristen på seks uker er overholdt, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd. De formelle kravene til klage i skatteforvaltningsloven § 13-5 er oppfylt, og klagen tas til behandling.

Sekretariatet, som forbereder saken for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas delvis til følge.

2. Innledning:

Sekretariatet legger til grunn at den skattepliktiges klage på vedtaket datert 15.oktober 2020 inneholder anførsler på tilleggsskatt, skjerpet tilleggsskatt og ilagt arbeidsgiveravgift på dekning av private utgifter og privat bruk av arbeidsgivers bil.

Øvrige forhold i vedtak datert 7.september 2020 er ikke påklaget.

Den skattepliktige anfører at det ikke har vært dekning av private utgifter (men tilbakebetaling av lån) og privat bruk av arbeidsgivers bil for G. Dette utgjør kr 15 137 i arbeidsgiveravgift. Dette samt skattepliktiges anførsler rundt tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt vil bli nærmere behandlet i denne innstillingen.

3. Økning i arbeidsgiveravgift:

Skattekontoret har i sitt vedtak datert 7.september 2020 angitt følgende økning i grunnlag for arbeidsgiveravgift:

Arbeidsgiveravgift

Hva	Grunnlag 2018	Grunnlag 2019	Totalt	[...] % arbeidsiver-avgift
Dekning private utgifter	[...]	[...]	[...]	[...]
Fri bil	[...]	[...]	[...]	[...]
Elektronisk kommunikasjon	[...]	[...]	[...]	[...]
Materielle forhold arbeidere	[...]	[...]	[...]	[...]
Sum	[...]	[...]	[...]	40 000

 

Den skattepliktiges klage gjelder dekning av private utgifter og privat bruk av arbeidsgivers bil.

4. Dekning av private utgifter:

4.1 Dekning av private utgifter:

De private utgiftene er i skattekontorets rapport fra stedlig kontroll angitt som:

• Varekjøp som er bokført mot mellomregningskonto.
• Kontantuttak som er bokført mot mellomregningskonto.
• Bankutbetalinger som enten er kostnadsført eller bokført mot mellomregningskonto.
• Bokførte kostnader som er å anse som private utgifter for G. Dette gjelder både betalinger med selskapets bankkort og betalinger av G privat.

Etter sekretariatet sitt syn er det er to kjernespørsmål her. Det første er om G har fått dekket private utgifter, det andre er hvis han har fått dekket private utgifter av skattepliktige, om det kan anses som nedbetaling av lån, jf. anførsel i klagen.

Når det gjelder dekning av private utgifter, har skattekontoret, som det fremkommer i rapport fra stedlig kontroll, sett på de individuelle transaksjonene og vurdert hvorvidt de utgjør en privat utgift eller ikke. På basis av det har skattekontoret kommet fram til at det er dekket private utgifter for G for til sammen kr [...].

Den skattepliktige har ikke behandlet dette som trekkpliktige, arbeidsgiveravgiftspliktige eller rapporteringspliktige ytelser.

G har i tillegg dekket driftskostnader for selskapet, som han enten har betalt fra egen bankkonto eller kontant. Disse utleggene er godskrevet G jf. oppstillingen på side 29 og 31 i rapport fra stedlig kontroll datert 24.februar 2020:

2018:

Punkt	Tekst	Brutto beløp
7.2.1	Varekjøp bokført mot mellomregningskonto	[...]
7.2.2	Kontantuttak og bankutbetalinger til G	[...]
7.2.3	Kostnadsførte private utgifter – selskapets bankkort	[...]
7.2.4	Kostnadsførte private utgifter – betalt av G	[...]
7.2.5	Fratrekk for utlegg foretatt av G	[...]
7.2.5	Fratrekk for kontantbetaling av driftskostnader	[...]
7.2.5	Fratrekk for bankinnbetalinger fra G	[...]
Sum		[...]

 

 

 

2019:

Punkt	Tekst	Brutto beløp
7.3.1	Kontantuttak og varekjøp bokført mot mellomregningskonto	[...]
7.3.2	Kostnadsførte private utgifter	[...]
7.3.3	Fratrekk for utlegg og kontantbetaling av driftskostnader	[...]
Sum		[...]

 

Sekretariatet har gått gjennom skattekontorets oppstilling over private utgifter som ble dekket av den skattepliktige i rapport fra stedlig kontroll og finner den godt begrunnet da det er vurdert hvorvidt de enkelte transaksjonene er knyttet til oppdrag/ selskapet eller utgjør private utgifter. Sekretariatet viser til at skattekontoret i sitt vedtak har akseptert at utgifter til mat for G og de andre arbeiderne i perioder med reiseoppdrag tas med som driftskostnader, selv om disse ikke er bokført riktig i forhold til gjeldende regelverk, mens utgifter til frisør, tobakk, kjøp av herrejakke/ frakk til kr 3 500 (ikke arbeidsklær) og boblejakke med mer anses som private utgifter. Etter vurdering av skattekontorets beregning og den skattepliktiges anførsel, finner sekretariatet det sannsynliggjort at skattekontorets grunnlag for økt arbeidsgiveravgift når det kommer til dekning av private utgifter, er riktig.

4.2 Om Gs lån til skattepliktig (A AS):

Den skattepliktige anfører i klage datert 15. oktober 2020 at det som skattekontoret anså som dekning av private utgifter for G er nedbetaling av lån.

I regnskapet til A AS for 2018 er de forskjellige driftsmidlene bokført som tilgodehavende for G med følgende beløp:

KontoNr	KontoNavn	BilagsNr	Dato	Beløp
1370	Fordringer på eiere, styremedlemmer mv.	B4161	24.07.2018	‑3 125,00
1370	Fordringer på eiere, styremedlemmer mv.	B4304	31.12.2018	‑21 875,00
2930	Gjeld til ansatte og aksjonærer	B4308	31.12.2018	‑100 000,00
2930	Gjeld til ansatte og aksjonærer	B4309	31.12.2018	‑100 000,00
2930	Gjeld til ansatte og aksjonærer	B4310	31.12.2018	‑80 000,00
Sum				‑305 000,00

 

Sekretariatet vil vurdere hvorvidt G har gitt lån pålydende kr 305 000 til den skattepliktige.

I Rt-1998-383 (Vrybloed) ble følgende uttalt som utgangspunkt for vurderingen av utbetalinger fra selskap til aksjonær:

"[...] Skattyter og i tilfelle selskapet må framskaffe det faktiske grunnlag for og sannsynliggjøre at daglig leders uttak likevel ikke skal anses som lønn eller utbytte, men et lån. Et låneforhold må etter min mening normalt kunne etterspores ved at det før likningsmyndigheten reiser spørsmål om grunnlaget for uttaket, foreligger en skriftlig låneavtale eller annen skriftlig dokumentasjon om lånet, og herunder særlig om den som har mottatt utbetaling personlig hefter for beløpet og når tilbakebetaling skal finne sted. Den skriftlige dokumentasjon er særlig viktig i de tilfelle aksjonær, styremedlem og daglig leder er nærstående, og en av de nærstående er enestyre og daglig leder. Det må normalt også kreves at ligningsoppgavene inneholder riktige opplysninger om forholdet."

Slik sekretariatet forstår dommen, legges det stor vekt på at det er inngått en skriftlig låneavtale eller tilsvarende med informasjon om lånebetingelser. Dette skal være på plass før skattekontoret avholder kontroll. Vurderingen om at lånet er reelt styrkes ytterligere hvis låneavtalen også støttes opp av andre skriftlige dokumenter som styreprotokoller og regnskap.

Sekretariatet har ikke funnet låneavtale og skattekontorets kontroll har ikke funnet bilag på uttak/ utbetalinger som gjelder nedbetaling av fordringene. I tillegg var disse fordringene på aksjonspunktet i mars 2019 ikke ført i regnskapet, bokføringen først ble gjort i mai / juni 2019 mens uttakene til dekning av private kostnader skjer fortløpende gjennom 2018 og 2019.

Etter en helhetsvurdering finner sekretariatet at det er sannsynlighetsovervekt for at lånet ikke er reelt.

4.3 Skal dekningen av private utgifter anses som lønn eller utbytte?

Det følger av skatteloven § 5-1, første ledd: “som skattepliktig inntekt anses enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet samt pensjon, føderåd og livrente”.​

Av skatteloven § 10-11, andre ledd følger det at utbytte omfatter "enhver utdeling som innebærer en vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til aksjonær".

Sekretariatet vurderer det slikt at dekningen av private utgifter i denne saken ikke skal klassifiseres som utbytte til G. G jobber i A AS og skulle tatt ut lønn fra selskapet som det skal beregnes forskuddstrekk av jf. skattebetalingsloven §§ 5-6 og 5-8. Dekningen av private utgifter er dermed ikke en vederlagsfri overføring jf. § 10-11 annet ledd. Det riktige ville ha vært å rapportere dekningen av de private utgiftene som lønn, slik at de skattlagte inntektene kunne vært brukt til å dekke alt av private utgifter for G. Skattekontorets stedlige kontroll fant at G ikke har tatt ut lønn. Fra 2018 har G ikke hatt andre inntektskilder enn at han har disponert bankkontoen til A AS. Sekretariatet vil også bemerke at det er G sin samboer som var eneste aksjonær i selskapet i 2018 og 2019 jf. aksjonærregisteret.

Sekretariatet vurdering er at dette dreier seg om lønn i form av dekning av private utgifter. Slike utgifter skal det beregnes arbeidsgiveravgift av jf. folketrygdloven §23-2.

Skattekontorets vedtak om økning av arbeidsgiveravgift fastholdes for dette punktet.

5. Privat bruk av arbeidsgivers bil:

Den skattepliktige anfører at G kun har brukt arbeidsgivers bil, en bil A med registreringsnummer […], til yrkesmessig kjøring og at han har brukt samboeren sin private bil til private ærend. Bil A ble bokført som driftsmiddel i selskapet fra 2018 og det ble under skattekontorets kontroll funnet en udatert salgskontrakt som viser at A AS har kjøpt bilen fra G.

Hjemmelen for fordelsbeskatning av fri bil fremgår av skatteloven § 5-13 og FSFIN § 5-13-1 flg. Av disse bestemmelsene fremgår det at enhver privat bruk utløser fordelsbeskatning etter sjablonregelen dersom ansatte har hatt en viss adgang til bruk. Skattekontoret har brukt sjablongregelen for å beregne grunnlaget for arbeidsgiveravgift i vedtaket. FSFIN § 5-13-2 gir nærmere regler om hvilken bruk av arbeidsgivers bil som skal anses som skattepliktig fordel:

“Sporadisk privat bruk skal ikke utløse fordelsbeskatning etter disse bestemmelser. Privat bruk mer enn 10 dager i et inntektsår, eller samlet privat kjørelengde som overstiger 1 000 kilometer per inntektsår, anses ikke som sporadisk bruk.”

Det springende punktet i saken er derfor om G faktisk har brukt bilen privat i slik omfang at det ikke lenger er sporadisk bruk. G har ikke ført kjørebok, så sekretariatet vurderer omfanget av privat bruk på basis av funn fra skattekontorets kontroll og den skattepliktiges anførsel om at bilen kun er brukt for oppdrag og for befaring i forbindelse med tilbud.

I perioden fra 2. mai 2017 til 3. juni 2019 er bilen kjørt 70 260 kilometer. Kilometerstanden indikerer at bilen også må være brukt til privat kjøring. Kontrollen fant at selskapet har i kontrollperioden bare hatt to oppdrag. Det ene fra mai til juli 2018 i [sted 6] og det andre fra februar til mai 2019 på [sted 4]. Fra selskapets adresse i [sted8] som også er G bosted er det omlag 130 km til [sted 4] og om lag 1300 km til [sted 6]. G ville måtte ha kjørt svært mange ganger fram og tilbake (omlag 54 ganger [sted8] til [sted 6], en tur som tar omtrent 20 timer) dersom han kun har brukt bilen på oppdrag, noe sekretariatet anser det ikke er sannsynlighetsovervekt for. I tillegg har G vært på flere turer til [land 1/land 2], [sted 3] mv i kontrollperioden. Under skattekontorets kontroll ble det blant annet funnet faktura på bompengepasseringer [sted 7] som er adressert til A AS (vedlegg 7 i rapport fra stedlig kontroll).

Passeringene viser at det kun har vært korte opphold på noen timer i [land 1] på torsdag, lørdag og søndag jf. rapport fra stedlig rapport side 21- 22, noe som typisk indikerer private handleturer i [land 1], og ikke oppdrag.

Dersom G hadde brukt samboeren sin privatbil til disse turene skulle ikke A AS stå som adressant for bompengefakturaen. Det at bilen er solgt til den skattepliktige fra G privat uten at G har gått til anskaffelse av ny bil taler også for at G har brukt bilen både privat og i yrkessammenheng. Når det gjelder bruk av bilen for befaring, kan ikke sekretariatet se det foreligger dokumentasjon på omfanget av dette og finner det vanskelig å legge stor vekt på i vurderingen, spesielt når kilometerstanden er så høyt at det måtte i så fall ha blitt kjørt på befaring svært mange ganger og svært langt.

På bakgrunn av dette mener sekretariatet at det er sannsynlighetsovervekt for at G har disponert bilen privat i slik omfang at det skal fordelbeskattes jf. skatteloven § 5-13 og at det skal beregnes arbeidsgiveravgift på dette jf. folketrygdloven §23-2. 

Sekretariatet innstiller på å fastholde skattekontorets vedtak på dette punkt.

6. Tilleggsskatt

6.1 Tilleggsskatt- innledning

Skattekontoret ila tilleggsskatt på forhold knyttet til både merverdiavgift og arbeidsgiveravgift. Når det gjelder merverdiavgiften ble den skattepliktige etterberegnet for 4. til 6. termin 2018 og for 2. termin 2019. Tilleggsskatt ble ilagt kun for 4. termin 2018. Hva gjelder arbeidsgiveravgiften ble det ilagt tilleggsskatt for hele fastsettelsen. Dette knytter seg til dekning av private utgifter for G, privat bruk av arbeidsgivers bil, elektronisk kommunikasjon dekket av arbeidsgiver og lønnsutbetalinger til ansatte.

All tilleggsskatt er påklagd.

Sekretariatet skal i det følgende gi en oversikt over vilkårene for tilleggsskatt, og deretter vurdere merverdiavgiften og arbeidsgiveravgiften i egne punkt.

6.2 Objektive vilkår:

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd:

"Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. "

Det er skattemyndighetene som må bevise at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt. Det følger av retts- og ligningspraksis at beviskravet for å ilegge ordinær tilleggsskatt er klar (kvalifisert) sannsynlighetsovervekt, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.5.3 s. 223. 

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 s. 213. 

Den skattepliktiges alminnelige opplysningsplikt fremgår av skatteforvaltningsloven § 8-1:

"Den som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil."

Den skattepliktige har gitt uriktige opplysninger når han har gitt opplysninger som ikke stemmer med de faktiske forhold.

Det er et vilkår for å ilegge tilleggsskatt at opplysningssvikten «kan føre til skattemessige fordeler», jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd. Det er ikke et vilkår at den uriktige meldingen faktisk er lagt til grunn for oppgjøret

Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.9.3 s. 56 og 57.

6.3 Unnskyldelige forhold:

Den skattepliktige skal ikke ilegges tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd. Det er den skattepliktiges subjektive forhold som må vurderes.

For at bestemmelsen skal komme til anvendelse må det foreligge en eller flere unnskyldningsgrunner. Det må være årsakssammenheng mellom de påberopte unnskyldningsgrunnene og det at den skattepliktige har gitt skattemyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger. Det kreves at skattemyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt må bevise at det ikke foreligger unnskyldelige forhold. 

6.4 Tilleggsskatt på merverdiavgift

Skattepliktig har opplysningsplikt, jf. skatteforvaltningsloven § 8-1, å rapportere inn merverdiavgiftspliktig omsetning. Det har de ikke gjort. Det kommer frem i skattekontorets vedtak datert 7. september 2020 at skattepliktig ikke har opplyst om omsetning på kr 65 414 i 2018 som det skulle ha blitt beregnet merverdiavgift på. Sekretariatet anser med klar sannsynlighetsovervekt at skattepliktig har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger for 2018.

Det hevdes i klage datert 15.oktober 2020 at totaliteten i de foretatte endringene vil gå i null, eller i favør av den skattepliktige når de selv endrer skattefastsettingene for inntektsåreneekretariatet oppfatter dette som en anførsel vedrørende vilkåret «kan føre til skattemessige fordeler».

Sekretariatet sin vurdering av anførselen er at hvorvidt totaliteten i de foretatte endringene vil gå i null eller i favør av den skattepliktige når de ber om egenendringer har ikke noe å si for ileggelse av tilleggsskatt. Hvorvidt skattemessige fordeler kan oppnås skal vurderes på det tidspunktet en uriktig melding er sendt inn til skattemyndighetene, jf. skatteforvaltningshåndboka 2019, kapittel 14, s 589. I denne saken kunne manglende rapportering på merverdiavgiftspliktig omsetning ha ført til at merverdiavgiften ble fastsatt for lavt. Vurderingen om den skattepliktige har eller kunne oppnådd en skattemessig fordel, påvirkes ikke av om skattepliktig har andre lovlige grunnlag for en tilsvarende reduksjon i skatten som den økningen avdekkingen av opplysningssvikten har medført, jf. HRD Rt. 1997/1117 (Schultz). Tilleggsskatt skal vurderes for det individuelle forholdet.

Vilkåret om at opplysningssvikten «kan føre til skattemessige fordeler», jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd, anses oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.

Når det gjelder størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskatten, har sekretariatet vurdert skattekontorets skjønnsfastsettelse. Etter sekretariatets mening er dette et fornuftig skjønn som er satt på basis av tilgjengelig informasjon som faktura funnet under stedlig kontroll. Sekretariatet slutter seg til skattekontorets vurderinger i vedtaket og mener at størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse er bevist med klar sannsynlighetsovervekt. Den skattemessige fordelen er beregnet til kr 65 414 i merverdiavgift.

 De objektive vilkårene for tilleggsskatt er oppfylt.

Den skattepliktige har ikke anført noen unnskyldelige forhold og sekretariatet kan ikke se at det er slike forhold i denne saken. Sekretariatet mener at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold. Selv om selskapet er stiftet først i 2017, har sentrale personer (G og samoeren) i selskapet eid og driftet andre selskaper før. Sekretariatet mener det var ikke noe som skulle tilsi at de ikke hadde forutsetninger for å oppfylle forpliktelsene skattepliktige har til å sette seg inn i aktuelt regelverk.

Alle vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt.

6.5 Tilleggsskatt på arbeidsgiveravgift- dekning av private utgifter for ansatte, privat bruk av arbeidsgivers bil, dekning av elektronisk kommunikasjon for ansatte og lønnsutbetalinger til ansatte

Skattepliktig har opplysningsplikt, jf. skatteforvaltningsloven § 8-1, å rapportere inn arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser. Det har de ikke gjort. Det kommer frem i skattekontorets vedtak datert 7. september 2022 at skattepliktig ikke har opplyst om ytelser på kr [...] i 2018 og kr [...] i 2019 som det skulle ha blitt beregnet arbeidsgiveravgift på. Sekretariatet anser med klar sannsynlighetsovervekt at skattepliktig har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger for 2018 og 2019.

I denne saken kunne manglende rapportering på arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser ha ført til at arbeidsgiveravgiften ble fastsatt for lavt. Vilkåret om at opplysningssvikten «kan føre til skattemessige fordeler», jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd, anses oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.

Som det kommer frem over, under seksjonen «4.dekning av private utgifter» og «5. privat bruk av arbeidsgivers bil», har sekretariatet vurdert skattekontorets skjønnsfastsettelse på disse punktene. Videre har sekretariatet vurdert skattekontorets skjønnsfastsettelse på skattepliktig fordel elektronisk kommunikasjon og lønnsutbetalinger til ansatte. De to sistnevnte er ikke er omstridt og sekretariatet mener skjønnsfastsettelsen er riktig. Sekretariatet mener dermed at størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse er bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

 De objektive vilkårene for tilleggsskatt er oppfylt. Den skattepliktige har ikke anført noen unnskyldelige forhold og sekretariatet kan ikke se at det er slike forhold i denne saken. Sekretariatet mener at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

Alle vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt.

6.6 Tilleggsskatt under kr 1 000

I henhold til skatteforvaltningsloven §14-4 bokstav e) skal det ikke ilegges tilleggsskatt der beregnet tilleggsskatt er under kr 1 000. Grensen på kr 1 000 gjelder for det enkelte forhold, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.3 s. 215.

For tilleggsskatt på merverdiavgift skal hver termin vurderes for seg, mens tilleggsskatt på arbeidsgiveravgift skal vurderes for det enkelte forholdet per skatteleggingsperiode/ inntektsår jf. skatteforvaltningshåndboken 2019 s. 610. Sekretariatet tolker det slik at hver av de ytelsene som er gjenstand for arbeidsgiveravgift er et enkelt forhold som skal vurderes hvert for seg.

Beregnet tilleggsskatt for de enkelte forholdene:

2018	Grunnlag	Avgift	Tilleggsskatt 20%
Merverdiavgift 4. termin 2018	261 656	65 414	13 083
Arbeidsgiveravgift – deknings private utgifter	[...]	9 822	1 964
Arbeidsgiveravgift – fri bil	[...]	1 327	265
Arbeidsgiveragift – elektronisk kommunikasjon	[...]	224	45
Arbeidsgiveravgift – materielle forhold arbeidere	[...]	5 894	1 179
Sum arbeidsgiveravgift	[...]	17 268	3 454

 

2019	Grunnlag	Avgift	Tilleggsskatt 20%
Merverdiavgift 2.termin 2019	18 024	4 506	901
Arbeidsgiveravgift – dekning private utgifter	[...]	2 661	532
Arbeidsgiveravgift – fri bil	[...]	1 327	265
Arbeidsgiveravgift – elektronisk kommunikasjon	[...]	224	45
Arbeidsgiveravgift – materielle forhold arbeidere	[...]	18 521	3 704
Sum arbeidsgiveravgift	[...]	33 733	4 547

 

Som det fremkommer ovenfor, er tilleggsskatt for 2.termin 2019 merverdiavgift under beløpsgrensen og sekretariatet er enig med skattekontoret om at det ikke skal ilegges tilleggsskatt for dette forholdet.

Videre for 2018 er tilleggsskatt på manglende rapportering av arbeidsgiveravgift for privat bruk av arbeidsgivers bil og elektronisk kommunikasjon under beløpsgrensen og det skal ikke ilegges tilleggsskatt for disse forholdene. For 2019 er tilleggsskatt knyttet til dekning av private utgifter, privat bruk av arbeidsgivers bil og elektronisk kommunikasjon under beløpsgrensen og det skal ikke ilegges tilleggsskatt for disse forholdene.

6.7 Oppsummering ordinær tilleggsskatt:

Det som gjenstår av ordinær tilleggsskatt, er:

2018:

Merverdiavgift 4. termin- ordinær tilleggsskatt kr 13 083

Arbeidsgiveravgift dekning av private utgifter- ordinær tilleggsskatt kr 1 964

Arbeidsgiveravgift materielle forhold arbeiderne – ordinær tilleggsskatt 1 179

 

2019:

Arbeidsgiveravgift materielle forhold arbeiderne- ordinær tilleggsskatt kr 3 704

7. Skjerpet tilleggsskatt:

7.1 Skjerpet tilleggsskatt- innledning

Skattekontoret har i sitt vedtak ilagt skjerpet tilleggsskatt på de samme forholdene som for ordinær tilleggsskatt, det vil si manglende rapportering på merverdiavgiftspliktig omsetning og arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser som dekning av ansatts private utgifter, den ansattes fri bruk av arbeidsgivers bil, elektronisk kommunikasjon dekket av arbeidsgiver og lønnsutbetalinger til ansatte. Som det fremkommer av avsnitt 6.6 ovenfor, er sekretariatet enig med skattekontoret at det ikke skal ilegges tilleggsskatt på merverdiavgift på 2. termin 2019. Når det gjelder tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt på de enkelte forholdene i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, vurderer sekretariatet det annerledes enn skattekontoret med at disse skal vurderes hvert for seg i forhold til kr 1000 grensen.

I avsnittene under, vil først vilkårene for skjerpet tilleggsskatt bli diskutert, deretter særskilt skjerpet tilleggsskatt på merverdiavgift 4.termin 2018 og de enkelte forholdene for arbeidsgiveravgift som er over kr 1 000 grensen.

7.2 Objektive vilkår:

Skatteforvaltningsloven § 14-6 første ledd har følgende ordlyd:

"Skjerpet tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som forsettlig eller grovt uaktsomt gir skattemyndighetene uriktig eller ufullstendig opplysning, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når vedkommende forstår eller bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler. Skjerpet tilleggsskatt kan bare ilegges i tillegg til tilleggsskatt etter § 14-3. Bestemmelsen i § 14-4 gjelder tilsvarende."

Det er et vilkår for å kunne ilegge skjerpet tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-6, at det må være ilagt ordinær tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-3. Gjenstand for vurdering av skjerpet tilleggsskatt fremgår av oppsummering av ordinær tilleggsskatt over.

I tillegg er det et vilkår at den skattepliktige forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt ligningsmyndighetene uriktig eller ufullstendig opplysning, eller unnlater å gi pliktig opplysning, og at den skattepliktige må ha forstått eller burde ha forstått at det kan føre til skattemessige fordeler.  

Beviskravet for skjerpet tilleggsskatt skal tilsvare det straffeprosessuelle beviskravet, det vil si bevist utover enhver rimelig tvil. Dette skal gjelde både de objektive vilkår og skyldkravet, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.5.3 s. 223, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 9.3 s. 62.

Det skjerpede beviskravet vil for det første gjelde spørsmålet om de objektive vilkårene er oppfylt, og det innebærer at de objektive vilkårene må vurderes på nytt. Spørsmålet er da om det er bevist ut over enhver rimelig tvil at den skattepliktige har gitt uriktig eller ufullstendig opplysning som har eller kunne ha ført til skattemessige fordeler.

7.3 Subjektiv skyld:

Det må også kunne bevises ut over enhver rimelig tvil at den skattepliktige har utvist den nødvendige skyld, det vil si handlet forsettlig eller grovt uaktsomt med hensyn til opplysningssvikten.

I motsetning til ved ileggelse av ordinær tilleggsskatt, er det ved ileggelse av skjerpet tilleggsskatt også et vilkår at den skattepliktige forsto eller burde forstått at opplysningssvikten kunne ført til en skattemessig fordel. Det er tilstrekkelig at den skattepliktige har utvist simpel uaktsomhet når det gjelder forståelsen av de skatterettslige følgene av opplysningssvikten, jf. Prop. 38 L punkt 20.4.2.6 s. 218 og 219. 

Ved bedømmelsen av om det er utvist tilstrekkelig subjektiv skyld, må det tas utgangspunkt i hva som kan forventes av den vanlige, pliktoppfyllende skattepliktige, men det må også ses hen til eventuelle personlige kvalifikasjoner som kan påvirke aktsomhetskravet som bør stilles til den enkelte i egne skattespørsmål, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 9.3 s. 61-62.

Grov uaktsomhet foreligger dersom skattepliktig måtte forstå at opplysningene objektivt sett var uriktige slik at han ikke har noen unnskyldning for at han har oversett opplysningsfeilen.

7.4 Skjerpet tilleggsskatt merverdiavgift

Når det gjelder merverdiavgift, er det ikke omtvistet at skattepliktige har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene ved at selskapet har unnlatt å beregne og betale pliktig merverdiavgift på kr 65 141 i 4. termin 2018.

Det er sekretariatets oppfatning at den skattepliktige ut over enhver rimelig tvil ikke har overholdt sin opplysningsplikt etter skatteforvaltningsloven § 8-1.

Unnlatelsen har eller kunne ha ført til skattemessige fordeler for 4. termin 2018. På bakgrunn av den grundige kontrollen som er gjennomført anses faktumet bevist ut over enhver rimelig tvil. Sekretariatet anser det bevist ut over enhver rimelig tvil at opplysningssvikten kunne føre til en skattemessig fordel.

Sekretariatet finner også beløpets størrelse bevist ut over enhver rimelig tvil. Det vises til sekretariatets vurdering i seksjon «6.4 Tilleggsskatt på merverdiavgift» ovenfor.

Etter sekretariatets syn er det bevist ut over enhver rimelig tvil at den skattepliktige har handlet grovt uaktsomt ved å unnlate å registrere foretaket i Mva-registeret og dermed unnlate å levere opplysninger om merverdiavgiftspliktig omsetning. Selskapet måtte objektivt ha forstått at å ikke registrere foretaket i Mva registeret og å unnlate opplysninger om merverdiavgiftspliktig omsetning er uriktig. Reglene for Mva registrering er lett tilgjengelige og har vært de samme i en årrekke. Sentrale personer i selskapet: G og samboeren, er begge erfarne næringsdrivende og har drevet andre selskap tidligere. Det foreligger ingen unnskyldningsgrunner for at de, på vegne av selskapet, ikke har forstått de forpliktelsene selskapet har til å registrere seg i Mva- registeret og rapportere inn omsetningen.  

 

7.5 Skjerpet tilleggsskatt arbeidsgiveravgift: dekning av private utgifter for ansatte (2018) og lønnsutbetalinger til ansatte (2018 og 2019)

7.5.1 Objektive vilkår

Sekretariatet viser til rapport fra stedlig kontroll datert 24.februar 2020 som viser at selskapet har underrapportert kr[...] i grunnlag arbeidsgiveravgift for 2018 og 2019 og at det er innbetalt kr 40 000 for lite i arbeidsgiveravgift. Av dette gjelder kr [...] i grunnlag og kr 5 763 i arbeidsgiveravgift fri bruk av arbeidsgivers bil i 2018 og 2019, dekning av elektronisk kommunikasjon i 2018 og 2019 og dekning av private utgifter for 2019 hvor beregnet tilleggsskatt er under kr 1000 beløpsgrensen.

Resterende kr [...] (kr [...]- kr [...]) i grunnlag og kr 34 238 (kr 40 000- kr 5 763) i arbeidsgiveravgift fordeles på dekning av private utgifter i 2018 med kr [...] av grunnlaget og lønnsutbetalinger til ansatte i 2018 og 2019 med kr [...] av grunnlaget.

For dekning av ansattes private utgifter viser sekretariatet til vurderingen gjort ovenfor i seksjon «4. dekning av private utgifter». Sekretariatet finner det bevist utover enhver rimelig tvil at skjønnsfastsettelsen er riktig på bakgrunn av skattekontoret sin analyse av de enkelte transaksjonene i stedlig rapport og vedtak.

Når det gjelder lønnsutbetalinger til ansatte har skattekontoret under kontrollen funnet utbetalinger til to utenlandske arbeidere. Det ble også funnet en standard arbeidskontrakt for den ene arbeideren under politiets ransaking på [sted8] 13.mars 2019 (den andre arbeideren hadde ikke startet arbeidet på det tidspunktet). Den skattepliktige har anført i tilsvarene at utbetalingene på til sammen kr [...] til de to utenlandske arbeiderne ikke var lønn, men honorar for innleie av utenlandsk arbeidskraft gjennom deres [land 3] selskaper. Videre anfører de at arbeidsavtalen skyldes at selskapet opprinnelig ønsket et ansattforhold, men ettersom selskapet og de to arbeiderne ønsket mer fleksibilitet var det mer praktisk at arbeiderne fakturerte timer via eget selskap. I tilsvaret av 12. mai 2020 opplyste de at selskapet ville oversende dokumentasjon på dette. Dette har de ikke gjort. Skattekontoret har gjort egne undersøkelser på databaser med oversikt over utenlandske foretak uten å finne de to selskapene som den skattepliktige påstod det betalte honorar til. Honorarene er betalt til de to arbeidernes private kontoer. Ut fra de grundige kontrollundersøkelsene som er gjort i saken og avhør som er foretatt av politiet, kan sekretariatet i likhet med skattekontoret ikke legge denne anførselen til grunn, og vurderer at dette i realiteten er lønnsutbetalinger til ansatte. 

Ilagt arbeidsgiveravgift på lønnsutbetalinger er ikke bestridt. Sekretariatet finner bevist ut over rimelig tvil at det har vært lønnsutbetalinger til ansatte.

Også når det gjelder beløpet på lønnsutbetalingene, anser sekretariatet det bevist ut over rimelig tvil at beløpets størrelse som skattekontoret legger til grunn i sitt vedtak stemmer med det som faktisk ble utbetalt. Grunnlaget for arbeidsgiveravgiften i vedtaket er på basis av banktransaksjoner fra selskapet til de to arbeiderne og er etter sekretariatets vurdering grundig og godt dokumentert i rapport fra stedlig kontroll og i vedtak.

På bakgrunn av dette finner sekretariatet det bevist ut over enhver rimelig tvil at de objektive vilkårene for ileggelse av skjerpet tilleggsskatt er oppfylt.  Dette innebærer at det er gitt ufullstendige og/ eller uriktige opplysninger til skattemyndighetene for begge forholdene og det har ført til skattemessige fordeler. Selskapet har ut over enhver rimelig tvil ikke overholdt sin opplysningsplikt etter skatteforvaltningsloven § 8-1. Det er bevist utover enhver rimelig tvil at skattepliktige har gitt uriktige og/eller ufullstendige opplysninger og at opplysningssvikten har ført til skattemessige fordeler på til sammen kr 34 238 i 2018 og 2019.

De objektive vilkårene for å ilegge skjerpet tilleggsskatt på arbeidsgiveravgiften er således ut over enhver rimelig tvil oppfylt.

7.5.2 Skyldkravet:

I samsvar med det som fremgår over skal sekretariatet vurdere om den skattepliktige måtte forstå at opplysningene objektivt sett var uriktige, slik at selskapet ikke hadde noen unnskyldning for å ha oversett oppslysningsfeilen. I så fall er skyldkravet oppfylt.

Det foreligger plikt for alle næringsdrivende til å sette seg inn i aktuelt regelverk og å gi riktige og fullstendige opplysninger til skattemyndighetene. Selskapets regnskap for 2018 og første og andre termin 2019 var ikke ferdigført før 12. juni 2019. Regnskapet skal være grunnlaget for alle selskapers innberetning av skatte- og avgiftspliktige beløp. Uten å ha et ajourført regnskap vil det ikke være mulig å innberette korrekte beløp. Selskapet har ikke sørget for regnskap ført fortløpende i tråd med bokføringslovgivningens krav. Alle føringer i regnskapet skal være betryggende dokumentert med bilag som viser opplysningenes berettigelse jf. bokføringsloven § 4 og § 6. Dette er ikke gjort. Disse forholdene til sammen gjør overtredelsen av opplysningsplikten tilknyttet arbeidsgiveravgiftsgrunnlagene grovt uaktsom. Skattekontoret legger til grunn at G, som er den som anses å være reell eier, daglig leder og styreleder i selskapet, måtte forstå at han ga uriktige eller ufullstendige pliktige opplysninger til skattemyndighetene ved innberetning av selskapets grunnlag for arbeidsgiveravgift for 2018 og 2019. Sekretariatet er enig med skattekontorets vurderinger at skattepliktige har handlet grovt uaktsomt. Den skattepliktig måtte ha forstått at de opplysninger som var gitt var uriktige eller ufullstendige.

Det skal ikke fastsettes skjerpet tilleggsskatt dersom det foreligger unntak som nevnt i skatteforvaltningsloven § 14-4, jf. § 14-6 første ledd, siste punktum. Skattekontoret kan ikke se at slike forhold verken er til stede eller er påberopt.

Sekretariatet finner det bevist ut over enhver rimelig tvil at den skattepliktige i det minste handlet grovt uaktsomt da de ga de uriktige og/eller ufullstendige opplysningene og at det iallfall er utvist simpel uaktsomhet med hensyn til de skatterettslige følgene av opplysningssvikten. Vilkårene for å ilegge skjerpet tilleggsskatt på økt arbeidsgiveravgift på dekning av private utgifter og lønnsutbetalinger til ansatte er dermed oppfylt.

• Satsen for tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt:

8.1 Tilleggsskatt:

Skattekontoret har beregnet tilleggsskatt med 20 prosentpoeng. Sekretariatet er enig i at dette er riktig sats i henhold til skatteforvaltningsloven § 14-5 første ledd. 

8.2 Skjerpet tilleggsskatt:

Etter skatteforvaltningsloven § 14-6 tredje ledd skal skjerpet tilleggsskatt beregnes med 20 eller 40 prosent av den skatt som er eller kunne vært unndratt. Det må derfor vurderes hvilken sats som skal anvendes for skjerpet tilleggsskatt for inntektsårene 2018 og 2019.

I forarbeidene, Prop.38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.6 s. 219 fremgår det at normalsatsen for skjerpet tilleggsskatt skal settes til 20 prosent, slik at den samlede reaksjonen blir 40 prosent. En samlet reaksjon på 40 prosent tilleggsskatt anses å være en tilstrekkelig streng reaksjon i de aller fleste saker hvor skattepliktig har utvist forsett eller grov uaktsomhet.

Det vil kun i enkelte saker være behov for å ilegge skjerpet tilleggsskatt med en høyere sats, og da fortrinnsvis i saker hvor unndragelsene er planlagt og systematiske eller skjer over noe tid. Dette kan eksempelvis gjelde i saker hvor det blir benyttet såkalt "fiktiv fakturering", eller der hvor lønn fra arbeid eller inntekt fra omsetning over lengre tid helt er holdt utenfor skattemyndighetenes kunnskap.

Skattekontoret har beregnet skjerpet tilleggsskatt med 20 prosentpoeng. Sekretariatet er enig i at dette anses å være en tilstrekkelig streng reaksjon i dette tilfellet i henhold til skatteforvaltningsloven § 14-6.

8.3. Oppsummering tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt – sekretariatets innstilling:

2018	Grunnlag	Avgift	Tilleggsskatt 20%	Skjerpet tilleggs-skatt 20%	Sum tilleggs-skatt/skjerpet tilleggsskatt
Merverdi-avgift 4. termin 2018	261 656	65 414	13 083	13 083	26 166
Arbeidsgiver-avgift – dekning private utgifter	[...]	9 822	1 964	1 964	3 929
Arbeidsgiver-avgift – fri bil	[...]	1 327	0	0	0
Arbeidsgiver-avgift – elektronisk kommunikasjon	[...]	224	0	0	0
Arbeidsgiver-avgift- materielle forhold arbeidere	[...]	5 894	1 179	1 179	2 358
Sum arbeidsgiveravgift	[...]	17 268	3 143	3 143	6 287

 

 

2019	Grunnlag	Avgift	Tilleggsskatt 20%	Skjerpet tilleggsskatt 20%	Sum Tilleggsskatt/skjerpet tilleggsskatt
Merverdiavgift 2. termin 2019	18 024	4 506	0	0	0
Arbeidsgiveravgift – dekning private utgifter	[...]	2 661	0	0	0
Arbeidsgiveravgift – fri bil	[...]	1 327	0	0	0
Arbeidsgiveravgift – elektronisk kommunikasjon	[...]	224	0	0	0
Arbeidsgiveravgift – materielle forhold arbeidere	[...]	18 521	3 704	3 704	7 408
Sum arbeidsgiveravgift	[...]	22 733	3 704	3 704	7 408

 

8.4 EMK – konvensjonsbrudd som følge av inaktivitet

Sekretariatet mottok saken med skattekontorets redegjørelse oktober 2020. Behandlingen av saken ble påbegynt september 2022. Saken har dermed hatt en inaktiv periode (liggetid) i sekretariatet på 1 år og 11 måneder. 

I henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) er ileggelse av tilleggsskatt å anse som straff. I henhold til konvensjonens art. 6 nr. 1, jf. menneskerettsloven § 3, har skattepliktige som er varslet om tilleggsskatt krav på at endelig avgjørelse av spørsmålet skjer innen rimelig tid.

EMK art. 6. nr. 1 lyder: 

"For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov."

Etter art. 6 er det konvensjonsbrudd hvis den totale saksbehandlingstiden er for lang, og hvis det har vært en for lang inaktiv periode i løpet av saksbehandlingstiden (liggetid). 

Basert på foreliggende rettspraksis, er sekretariatets vurdering at liggetiden i dette tilfellet er så lang at spørsmålet om tilleggsskatt ikke kan anses avgjort innen rimelig tid. Det foreligger dermed brudd på EMK art. 6. nr. 1. Det vises blant annet til UTV -2016-1280 hvor liggetiden var 20 måneder.  

Virkningen av konvensjonsbrudd, er at skattepliktige har krav på et effektivt rettsmiddel, jf. EMK art. 13, som lyder: 

"Enhver hvis rettigheter og friheter fastlagt i denne konvensjon blir krenket, skal ha en effektiv prøvingsrett ved en nasjonal myndighet uansett om krenkelsen er begått av personer som handler i offisiell egenskap."

Den nærmere virkningen av konvensjonsbruddet er ikke regulert i konvensjonen. Dette må avgjøres i henhold til norsk internrett. Etter internretten skal skattepliktige tilkjennes en rimelig kompensasjon for konvensjonsbruddet. Både bortfall og nedsettelse av tilleggsskatten kan være et effektivt rettsmiddel, jf. RT-2000-996. Kompensasjonen skal være forholdsmessig, og sentralt er blant annet lengden på forsinkelsen i den konkrete sak, jf. blant annet HR 2016-225-S og UTV -2016- 1280. 

Under henvisning til ovennevnte saker, mener sekretariatet at en reduksjon av satsen på ordinær tilleggsskatt med 10 prosentpoeng vil være en rimelig kompensasjon i denne saken. Størrelsen på satsreduksjonen er i samsvar med nemndas praksis i slike saker.

9. Oppsummering sekretariatets innstilling:

2018	Grunnlag	Avgift	Grunnlag for tilleggs-skatt/ skjerpet tilleggs-skatt	Tilleggs-skatt 10%	Skjerpet tilleggs-skatt 20%	Sum tilleggs-skatt / skjerpet tilleggs-skatt
Merverdiavgift 4. termin 2018	261 656	65 414	65 414	6 541	13 083	19 624
Merverdiavgift 5. termin 2018	‑55 344	‑13 836	0	0	0	0
Merverdiavgift 6. termin 2018	‑55 230	‑13 808	0	0	0	0
Sum merverdiavgift	151 082	37 771	65 414	6 541	13 083	19 624
Arbeidsgiver-avgift – dekning private utgifter	[...]	9 822	9 822	982	1 964	2 947
Arbeidsgiver-avgift – fri bil	[...]	1 327	0	0	0	0
Arbeidsgiver-avgift – elektronisk kommunikasjon	[...]	224	0	0	0	0
Arbeidsgiver-avgift – materielle forhold arbeidere	[...]	5 894	5 894	589	1 179	1 768
Sum arbeidsgiver-avgift	[...]	17 268	15 717	1 572	3 143	4 715
Sum total	[...]	55 038	81 131	8 113	16 226	24 339

 

 

2019	Grunnlag	Avgift	Grunnlag for tilleggs-skatt/ skjerpert tilleggs-skatt	Tilleggs-skatt 10%	Skjerpet tilleggs-skatt 20%	Sum tilleggs-skatt/ skjerpet tilleggs-skatt
Merverdiavgift 2. termin 2019	18 024	4 506	0	0	0	0
Sum merverdiavgift	18 024	4 506	0	0	0	0
Arbeidsgiveravgift – dekning private utgifter	[...]	2 661	0	0	0	0
Arbeidsgiveravgift – fri bil	[...]	1 327	0	0	0	0
Arbeidsgiveravgift – elektronisk kommunikasjon	[...]	224	0	0	0	0
Arbeidsgiveravgift – materielle forhold arbeidere	[...]	18 521	18 521	1 852	3 704	5 556
Sum arbeidsgiveravgift	[...]	22 733	18 521	1 852	3 704	5 556
Sum	[...]	31 745	18 521	1 852	3 704	5 556

 

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas delvis til følge ved at tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt frafalles på forhold hvor beregnet tilleggsskatt er under kr 1000. Sekretariatet innstiller på følgende:

Inntektsåret 2018

Merverdiavgift:

Fastsettelsen på økt merverdiavgift med kr 37 771 fastholdes.

Arbeidsgiveravgift

Fastsettelsen på økt arbeidsgiveravgift med kr 17 267 fastholdes.

Tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt:

Beregningsgrunnlaget for tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt på merverdiavgift holdes uendret på kr 65 414.

Beregningsgrunnlaget for tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt på arbeidsgiveravgift reduseres med kr 1 551 fra kr 17 267 til kr 15 716.

Satsen på ilagt ordinær tilleggsskatt reduseres med 10 prosentpoeng fra 20 prosent til 10 prosent. Satsen for skjerpet tilleggsskatt holdes uendret på 20 prosent.

Inntektsåret 2019:

Merverdiavgift:

Fastsettelsen på økt merverdiavgift med kr 4 506 fastholdes.

Arbeidsgiveravgift:

Fastsettelsen på økt arbeidsgiveravgift med kr 22 733 fastholdes.

Tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt:

Beregningsgrunnlaget for tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt på merverdiavgift holdes uendret på kr 0.

Beregningsgrunnlaget for tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt på arbeidsgiveravgift reduseres med kr 4 212 fra kr 22 733 til kr 18 521.

Satsen på ilagt ordinær tilleggsskatt reduseres med 10 prosentpoeng fra 20 prosent til 10 prosent. Satsen for skjerpet tilleggsskatt holdes uendret på 20 prosent.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 16.02.2023

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Marianne Husby, medlem

                        Agnete Velde Jansson, medlem

                        Anders Olsen, medlem

 

[...]

 

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Skatteklagenemnda har enstemmig kommet til annet resultat enn innstillingen fra Sekretariatet for Skatteklagenemnda.

Nemnda mener at skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav e) må forstås slik at det ved etterberegning av arbeidsgiveravgift er de enkelte terminer samlet i løpet av et inntektsår som utgjør det «enkelte forholdet» i relasjon til den nedre beløpsgrensen for fastsettelse av tilleggsskatt.

Nemnda traff deretter slikt enstemmig

 

v e d t a k: 

 

 

Klagen tas ikke til følge.

Satsen for ordinær tilleggsskatt for inntektsårene 2018 og 2019 reduseres med 10 prosentpoeng fra 20 prosent til 10 prosent, jf. EMK art. 6 nr. 1 og art. 13. Satsen for skjerpet tilleggsskatt for disse inntektsårene holdes uendret på 20 prosent.