Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

Skatteklagenemnda

Tilleggsskatt ved oppføring av bygg i egenregi

  • Publisert:
  • Avgitt: 04.04.2019
Saksnummer Alminnelig avdeling 02 NS 27/2019

Saken gjelder ilagt tilleggsskatt med 20 % for manglende beregning av uttaksmerverdiavgift for arbeid tilknyttet bygg oppført i egenregi.

 

Klagen tas ikke til følge.

Lovhenvisninger:

skatteforvaltningsloven § 14-3, merverdiavgiftsloven § 3-26

 

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"A er registrert med næringskode: «41.200. Oppføring av bygninger». Formålet til virksomheten er: «Oppføring av boliger for salg, [...]». Skattemelding for 6. termin 2017 innsendt 12.02.2018 viste kr 149 675 til gode.

Skattekontoret varslet 16.02.2018 kontroll med mva-melding for 6. termin 2017. Frist for innsending av etterspurt dokumentasjon var 02.03.2018.

Skattepliktig svarte 27.02.2018 og ga følgende forklaring:

«Virksomhetens hovednæring er oppføring og salg av nybygg til boligformål, vesentligst privatmarkedet. Ved ledig kapasitet tar de også ordinære snekkeroppdrag.

Siden de utfører det meste av bygningsarbeidet selv innbefattes de av merverdiavgiftsloven § 3-26.

Dette medfører igjen til at de ikke kan beregne uttaks mva på alt av egne arbeider. I kontroll perioden er meste parten av timene som det er arbeidet og arbeidet som er utført ikke beregningspliktig for utgående mva.

Fradragsbeløpet gjelder innkjøp av varer til prosjekter som er under oppføring.»

I skattekontorets e-post av 20.03.2018 ble det stilt spørsmål ved hvilke arbeider virksomheten selv utfører som det ikke blir beregnet uttak av. Skattepliktig ga følgende svar i e-post av 26.03.2018:

«Ut ifra det jeg har forstått, skal det ikke beregnes uttaks mva på innvendig arbeid, som jeg har forstått det vil det si oppsetting av innvendige vegger med overflater (tapet, flis osv.) Montering av garderober, kjøkken, baderoms innredning».

I svar av 18.04.2018 opplyser skattekontoret at det ikke har betydning om arbeidet utføres utvendig eller innvendig. Skattekontoret ga videre en orientering om reglene for uttaksmerverdiavgift i egenregi.

Skattepliktig opplyste 18.04.2018 at de ville levere inn korrigerte mva-meldinger der skattepliktig fant feil.

Skattekontoret ba i e-post av 24.04.2018 om en oppstilling av uttaksmerverdiavgift og sammenligning over tidligere beregnet og innrapportert avgift. I skattepliktiges svar samme dag ble det opplyst at korrigerte mva-meldinger ville bli sendt inn for samtlige terminer. For 6. termin 2017 var det kommet inn bilag på kjøp av materialer og salg av et av prosjektene etter at mva-meldingen ble levert.

I skattepliktiges svar av 04.05.2018 ble det opplyst at timelistene tidligere skilte mellom innvendig- og utvendige timer. Det ble videre opplyst at de hadde solgt prosjektene rett før jul, samt at det manglet flere fakturaer som måtte fremskaffes fra leverandør.

Skattekontoret varslet 08.05.2018 at man vurderte å etterberegne merverdiavgift med til sammen kr 167 393 og tilleggsskatt med kr 33 479. I begrunnelsen hva gjaldt tilleggsskatt fremgikk det at det ikke var beregnet uttak av alt arbeid for 2. – 6. termin 2017, og skattekontoret vurderte det slik at det var gitt uriktige opplysninger i mva-meldingen, og unndragelsen var fullbyrdet ved at uriktig mva-melding var sendt inn til skattemyndigheten. Skattekontoret oppfordret skattepliktig til eventuelt å opplyse om unnskyldelige forhold. Skattepliktig ble videre opplyst om tilleggsskatt og forholdet til EMK.

Skattepliktig kom ikke med tilsvar på skattekontorets varsel.

I skattekontorets vedtak av 11.06.2018 ble det etterberegnet merverdiavgift og tilleggsskatt for perioden 2. termin til 6. termin 2017.

Hva gjaldt etterberegning fremgikk det følgende:

«Skattekontoret ba om å få opplyst hvilket arbeid virksomheten utfører selv som det ikke blir beregnet merverdiavgift av. Vi fikk til svar at reglene ble forstått dithen at det ikke skulle beregnes uttaksmerverdiavgift på innvendig arbeid som ble gjort innvendig på bygg. kun utvendig. Dette er nå rettet opp og skattekontoret har mottatt en oversikt over korrigeringer som er gjort.

Skattekontoret anså dette som en gjennomgående feil og utvidet kontrollen til å omfatte hele året 2017. Det har blitt sendt inn korrigerte mva-meldinger for alle terminer. Men siden korrigerte mva-meldinger ble sendt inn som en følge av vår varslede kontroll har vi ikke godkjent disse direkte, men lagt tallene til grunn for vår etterberegning.

Under vises en oversikt over etterberegnet utgående avgift og korrigering av inngående avgift for hver termin»:

 

2. termin

3. termin

4. termin

5. termin

6.
termin

Totalt

utg.mva

12 736

1 410

1 809

55 487

112 439

183 881

inng.mva

 

 

-166

 

16 654

16 488

SUM

12 736

1 410

1 975

55 487

95 785

167 393

 

Hva gjaldt tilleggsskatt anså skattekontoret at det var gitt uriktige opplysninger i mva-melding, da det ikke var beregnet uttak av alt arbeid på 2.- 6. termin 2017. Ved innlevering av den uriktige melding var det fare for at den uriktige meldingen ble lagt til grunn for oppgjøret. Skattekontoret mente det var klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten hadde unnlatt å levere korrekte opplysninger og at dette har eller kunne ført til skattemessige fordeler. Skattekontoret kunne ikke se at det forelå omstendigheter som tilsa at et av unntakene for tilleggsskatt kom til anvendelse i dette tilfellet."

Sekretariatet mottok skattekontorets redegjørelse, sammen med klagen og sakens øvrige dokumenter, den 31. august 2018.

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt skattepliktige v/regnskapsfører i brev datert 19. februar 2019. Sekretariatet har ikke mottatt merknader til innstillingen.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Skattepliktig har klaget på vedtaket om fastsetting av merverdiavgift for 2017 hva gjelder ileggelse av tilleggsskatt.

Skattepliktig har vist til at det ble varslet om innsending av korrigert mva-melding for 6. termin 2017, og at skattekontoret ikke har tatt hensyn til dette. Skattepliktig v/regnskapsfører har underveis hatt kontakt med saksbehandler. Det er ikke forsøkt å unnlate og melde fra om riktig omsetning. Så fort skattepliktig ble klar over at det var begått en feil i beregningen ble forholdet rettet. Skattepliktig mener det er urimelig at virksomheten blir straffet så hardt på grunn av dette.

Det ønskes derfor at vurderingen blir tatt opp på nytt, og at 6. termin 2018 [2017] kommer med i vurderingen."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Skattekontorets vedtak er datert 11.06.2018 og klagen ble fremmet 21.06.2018. Klagefristen på 6-uker er dermed overholdt, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4.

Skattekontoret har vurdert det påklagede vedtaket, men har ikke funnet grunnlag for å omgjøre det.

Spørsmålet er om det er grunnlag for å ilegge tilleggsskatt.

Skattepliktig har anført at det ble varslet om innsending av korrigert mva-melding for 6. termin 2017, og at skattekontoret ikke har tatt hensyn til dette.

Skattekontoret vil først vurdere om det er tale om frivillig retting, jf. skatteforvaltningsloven § 14-4 første ledd bokstav d), slik at tilleggsskatt ikke skal ilegges. Det fremgår av bestemmelsen at:

«(…) når den skattepliktige frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan fastsettes riktig skatt. Dette gjelder ikke hvis rettingen kan anses framkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk (…)»

I Skatteforvaltningshåndboken 1. utgave 2018 side 524 fremgår følgende med hensyn til hva som er å anse som «frivillig»:

«Det er den skattepliktiges frivillighet som er grunnlaget for unntaket fra tilleggsskatt. Det er derfor et vilkår at rettingen eller utfyllingen ikke er fremkalt av undersøkelser som skattemyndighetene har satt i verk, eller ved opplysninger som skattemyndighetene har fått fra andre. Hvis den skattepliktige har grunn til å tro at det kan bli satt i verk kontrolltiltak, vil det ikke være frivillig retting når den skattepliktige forsøker å komme dette «i forkjøpet» ved å kontakte skattemyndighetene. (…) Den skattepliktige må rent faktisk ha tatt kontakt med skattekontoret forut for at en kontrollaktivitet er planlagt.»

I denne saken har skattepliktig sendt inn endringsmelding først etter skattekontoret har varslet kontroll, og etter at skattekontoret stilte spørsmål ved beregning av uttaksmerverdiavgift. Skattekontoret kan derfor ikke se at rettingen kan anses å være frivillig, og unntaket kommer dermed ikke til anvendelse.

Skattekontoret vil i det følgende vurdere om vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt.

Skattepliktig har anført at det ikke var forsøkt å unnlate og melde fra om riktig omsetning. Så fort skattepliktig ble klar over at det var begått en feil i beregningen ble forholdet rettet. Skattepliktig mener det er urimelig at virksomheten ble straffet så hardt på grunn av dette

Som et utgangspunkt er vilkårene for tilleggsskatt objektive, og tilleggsskatt ilegges uten noen vurdering av skattepliktiges subjektive skyld. Det kreves klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt, jf. Rt-2008-1409 og Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.9.3.

Tilleggsskatt ilegges dersom skattepliktige har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene, og dette kunne føre til skattemessige fordeler, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd.

I dette tilfellet har skattepliktig ikke beregnet uttaksmerverdiavgift i 2017 for innvendig arbeider i bygg oppført i egenregi ved innsending av mva-melding for 6. termin 2017.

På bakgrunn av innsendt dokumentasjon og skattepliktiges forklaring finner skattekontoret det bevist med klar sannsynlighetsovervekt for at det er gitt uriktige opplysninger ved innlevering av mva-meldingen.

Vilkåret «kan føre til skattemessige fordeler» innebærer at en unndragelse er fullbyrdet i det en uriktig melding er sendt inn til skattemyndighetene. Risikoen for at skattemyndighetene kan komme til å legge den uriktige meldingen til grunn for oppgjøret og at man dermed oppnår en skattemessig fordel er da til stede. Det er ikke et vilkår at den uriktige meldingen faktisk er lagt til grunn for oppgjøret, jf. Skatteforvaltningshåndboken 2018, s. 508.

Unndragelsen vil være fullbyrdet ved innsendingen av meldingen. Skattekontoret kan derfor ikke se at det får betydning at skattepliktig senere sendte inn endringsmelding etter skattekontoret hadde varslet kontroll med mva-meldingen for 6. termin 2017, og opplyst skattepliktig om uttaksmerverdiavgift i e-post av 18.04.2018. Skattekontoret finner det dermed bevist med klar sannsynlighetsovervekt at opplysningssvikten kunne ha ført til skattemessige fordeler.

Spørsmålet videre blir om forholdet må anses unnskyldelig etter skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd.

Hva som skal anses som unnskyldelig forhold må avgjøres ut fra en konkret vurdering i den enkelte sak, jf. Prop. 38 L (2015-2016) pkt. 20.4.2.2. Det kommer også til utrykk i forarbeidene at unnskyldningsgrunnene bør benyttes i større utstrekning, og at det skal tas hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig.

Skattepliktig er forholdsvis nyregistrert, da første termin for selskapet var 2. termin 2017. Selskapet har tidligere ikke hatt kontroll som har avdekket feil, i tillegg til at virksomheten har levert mva-meldinger rettidig. På bakgrunn av feilen og at den har vært gjennomgående siden registrering i Merverdiavgiftsregisteret, kan ikke skattekontoret se at feilen er enkeltstående og av en slik art at den kan anses som unnskyldelig.

Det er den skattepliktige som er ansvarlig for opplysningene i skattemeldingen og den skattepliktige har ansvaret for feil som medhjelpere har begått. Skattepliktiges ansvar endres i utgangspunktet ikke ved at vedkommende overlater til andre, for eksempel revisor, advokat eller familiemedlemmer, å levere og/eller fylle ut skattemelding eller føre regnskapene/utarbeide årsoppgjør for seg, jf. Prop.38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2.

Det stilles i alminnelighet større krav til aktsomhet for næringsdrivende enn for andre skattepliktige.

Det klare utgangspunktet er at rettsvillfarelse ikke er unnskyldelig. Det foreligger en plikt for den enkelte å sette seg inn i aktuelt regelverk. Subjektive forhold hos skattepliktig kan imidlertid medføre at forholdet likevel anses unnskyldelig. Dette kan for eksempel være aktuelt hvor det dreier seg om tolkning av en ny bestemmelse som kan være uklar eller som misforstås av andre grunner.

I utgangspunktet gir det derfor ikke grunnlag for å frafalle tilleggsskatt, at skattepliktig har unnlatt å sette seg inn i regler som gjelder for virksomheten, eller har misforstått disse reglene.

Ut fra sakens opplysninger fremgår det klart at skattepliktig ikke var klar over at det skal beregnes uttaksmerverdiavgift for innvendig arbeid oppført i egenregi. Skattepliktig ble først klar over dette etter skattekontorets e-post av 18.04.2018.

Reglene om uttaksmerverdiavgift er svært sentrale for en virksomhet som oppfører bygg i egenregi. Det er heller ikke nye regler for dette. En virksomhet som driver med oppføring av bygg for salg må forventes å ha tilstrekkelig kjennskap til dette regelverket slik at avgiften blir beregnet riktig.

Skattekontoret kan etter en samlet vurdering ikke se at skattepliktiges forhold er unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 andre ledd.

Skattepliktig har ment at det er urimelig at virksomheten blir straffet så hardt.

Til dette vil skattekontoret bemerke at spørsmålet om forholdsmessighet ble vurdert av tilleggsskatteutvalget. Utvalget fremhevet at innenfor et masseforvaltningssystem må forholdsmessighetsbetraktninger primært hensyntas ved utformingen av lovverket, og at forvaltningen ikke kan gis samme adgang som domstolene til å nyansere sanksjonsbruken basert på konkrete individuelle vurderinger, jf. NOU 2003: 7 pkt. 10.2.3.

Det samme synspunktet fremgår av Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 8.5.3, der departementet viste til at en generell skjønnsmessig adgang for ligningsmyndighetene til å unnlate å ilegge tilleggsskatt kunne vært en sikkerhetsventil i tilfeller der anses urimelig å ilegge tilleggsskatt. Departementet valgte imidlertid ikke å foreslå noen slik regel under henvisning til at dette kunne medføre forskjellsbehandling og mindre forutberegnelighet.

Slik systemet med tilleggsskatt er utformet av lovgiver er dette i stor grad knyttet til størrelsen på sanksjonen, jf. bl.a. skfvl. § 14-5. Videre er reglene i utgangspunktet objektive, men eventuelle subjektive forhold får betydning for spørsmålet om det foreligger unnskyldelige forhold. Skattekontoret kan dermed ikke se at skattepliktiges anførsler om uforholdsmessighet kan føre frem.

Skattekontoret foreslår at skattekontorets vedtak av 21.06.2018 om ileggelse av tilleggsskatt opprettholdes, jf. skfvl. § 14-3. Tilleggsskatten utgjør 20 % av den skattemessige fordelen som er eller kunne vært oppnådd, jf. skfvl. § 14-5 første ledd. Tilleggsskatten utgjør kr 33 479."

Sekretariatets vurderinger

Formelle forhold og konklusjon

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over, og vil kun kommentere enkelte vurderingsmomenter.

Tilleggsskatt

Objektive vilkår for tilleggsskatt

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd:

"Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler."

Det er skattemyndighetene som må bevise at de objektive vilkårene for ileggelse tilleggsskatt er oppfylt.

Det følger av retts- og ligningspraksis at beviskravet for å ilegge ordinær tilleggsskatt er klar (kvalifisert) sannsynlighetsovervekt, jf. Prop. 38L (2015-2016) punkt 20.5.3 side 223, HR i UTV-2008-1548 (Sørum) og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) punkt 8.9 og 9.3.

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er som ved vurdering etter ligningsloven hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) pkt. 8.2.3.

Den skattepliktiges alminnelige opplysningsplikt fremgår av skatteforvaltningsloven § 8-1:

"Den som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil."

Sekretariatet er med bakgrunn i ovennevnte enig med skattekontoret om at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at skattepliktige har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger i sine mva-meldinger for perioden 2. termin 2017 til 6. termin 2017. Det vises til redegjørelsen ovenfor, og til vedtak av 11. juni 2018.

Det er også et vilkår for å ilegge tilleggsskatt at opplysningssvikten «kan føre til skattemessige fordeler», jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd. Sekretariatet er enig med skattekontoret om at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at opplysningssvikten kunne ført til en skattemessig fordel. Størrelsen på den skattemessige fordelen (kr 167 393) er også bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsskatt er dermed oppfylt.

Unnskyldelige forhold

Den skattepliktige skal ikke ilegges tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd. Det er den skattepliktiges subjektive forhold som må vurderes.

Sekretariatet kan ikke se at det foreligger unnskyldelige forhold i denne saken. Sekretariatet viser til skattekontorets vurdering ovenfor. Sekretariatet vil også bemerke at den klare hovedregel er at rettsvillfarelse ikke vil være et unnskyldelig forhold. Dette følger blant annet av Rt-2006-333 (Tuva Eiendom) og Rt-2012-1547 (Norwegian Claims Link). Dersom skattepliktige er i tvil om skatteplikten eller fradragsretten forutsettes det at det gis tilstrekkelige opplysninger slik at skattemyndighetene selv kan vurdere spørsmålet, jf. Rt-1992-1588 (Loffland). Det foreligger således en plikt for den enkelte å sette seg inn i aktuelt regelverk.

I spesielle tilfeller kan dette hovedprinsippet fravikes, for eksempel ved uklar rettsregel eller misforståelser. Skattepliktiges misforståelse, eller rettsvillfarelse må imidlertid være aktsom. Har skattepliktige gjort så godt han eller hun kunne, men likevel misforstått på en aktsom måte, kan det anses unnskyldelig, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 side 214, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.3.2 side 42.

Det følger av drøftelsen ovenfor at sekretariatet er av den oppfatning at skattepliktige ikke kan sies å ha misforstått eller vært i rettsvillfarelse på en aktsom måte.

Til støtte vises det til Høyesteretts avgjørelse i HR-2017-1851-A (Skårer Syd), og til HR-2016-1982-A (Norisol), som klargjør premissene for tolkning og vurdering av aktsomhetsvurderingen på merverdiavgiftsområdet – og at denne er streng.

I HR-2017-1851-A (Skårer Syd) uttales i avsnitt 63:

"Avgiftssystemet bygger på at avgiftssubjektene selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift. Tilleggsavgiften er et virkemiddel for å sikre riktige oppgaver. Systemet bygger på en forutsetning om lojalitet fra de avgiftspliktiges side. Kravet til aktsomhet må vurderes på denne bakgrunn."

I HR-2016-1982-A (Norisol) uttales i avsnitt 53:

"Men merverdiavgiftsloven bygger på prinsippet om selvrapportering. Da er det behov for sanksjoner som er tilstrekkelig strenge til at de fremmer lovlydighet, også i de tilfellene den avgiftspliktige ikke oppnår noen fordel. Effektive sanksjoner kan redusere behovet for kontroll og annen håndheving. Det dreier seg dessuten om masseforvaltning hvor blant annet likhetshensyn kan tilsi at ikke alle individuelle forhold bør tas i betraktning ved fastsettingen av tilleggsavgiftens størrelse."

Sekretariatet mener med dette at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

Alle vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt.

Sekretariatet finner støtte for at tilleggsskatt skal ilegges i Skatteklagenemndas vedtak av 10. september 2018 (NS 117/2018) som gjaldt etterberegning av utgående merverdiavgift ved uttak av varer og byggearbeider knyttet til et byggeprosjekt. Tilleggsavgift ble ilagt med 20 %. Det vises også til Skatteklagenemndas vedtak av 17. desember 2018 (NS 161/2018) som gjaldt fradragsføring av inngående merverdiavgift tilknyttet bygg oppført i egenregi. Tilleggsskatt ble ilagt med 20 %. Se også klagenemndsavgjørelse KMVA-2015-8517 som gjaldt etterberegning av uttaksmerverdiavgift for utført arbeid ved oppføring av bygg for salg. Tilleggsavgift ble ilagt med 20 %. Tilsvarende i sak KMVA-2013-7638.

Unntak for tilleggsskatt

Den skattepliktige skal heller ikke ilegges tilleggsskatt dersom forholdet faller inn under et av unntakene i skatteforvaltningsloven § 14-4.

Sekretariatet kan ikke se at det er aktuelt å anvende noen av unntakene i bestemmelsen.

Sekretariatet viser til skattekontorets vurdering av om unntaket for frivillig retting kommer til anvendelse, jf. skatteforvaltningsloven § 14-4 første ledd bokstav d. Skattekontoret har kommet til at unntaket ikke kommer til anvendelse på forholdet i denne saken. Sekretariatet er enig i dette.

Satsen for tilleggsskatt

Sekretariatet legger til grunn at alle vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt. Tilleggsskatt skal da ilegges med 20 %, kr 33 479, jf. skatteforvaltningsloven § 14-5 første ledd.

Skattepliktig har anført at det er urimelig at virksomheten blir straffet så hardt.

Til dette vil sekretariatet bemerke at forholdsmessighetsprinsippet er ivaretatt ved at tilleggsskatt beregnes med en gitt prosentsats av den fordelen som kunne ha vært oppnådd.

 

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas ikke til følge.

 

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 02

 

Medlemmene Hines, Holst Ringen og Stenhamar sluttet seg til sekretariatets innstilling.


Det ble 4. april 2019 fattet slikt

                                                           v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.