Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

Skatteklagenemnda

Tilleggsskatt ved skjønnsvedtak

  • Publisert:
  • Avgitt: 09.09.2020
Saksnummer Stor avdeling 01 NS 113/2020

Saken gjelder klage over ilagt tilleggsskatt for manglende levering av mva-melding for juli-august 2017.

Omtvistet beløp er kr. 416 529.

 

Klagen tas til følge.

Lovhenvisninger: skatteforvaltningsloven § 14-3 og § 14-4 bokstav d)

 
Saksforholdet

Skatt x har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"A AS, org. nr. [...], "heretter skattepliktige eller virksomheten", er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med formålet:

"Import og salg av nye og brukte biler, bildeler og utstyr, samt alt som naturlig hører inn under dette."

B er daglig leder og styreleder i virksomheten. C er registrert som styremedlem. D AS, org. nr. [...], er registrert som revisor.

Fristen for å levere mva-meldingen for juli - august 2017 var den 10. oktober 2017.

På grunn av manglende levering av mva-melding innen fristen sendte skattekontoret en purring den 28. november 2017. Det ble her gitt en ny frist for innlevering, og varslet om skjønnsvedtak og tilleggsskatt.

Den 21. desember 2017 ble det fastsatt skjønn og tilleggsskatt. Det ble samtidig fastsatt tvangsmulkt. Totalt hadde tvangsmulkten påløpt i 16 dager og utgjorde kr 8384.

Mva-meldingen for juli - august 2017 ble sendt inn den 12. januar 2018. Skjønnsfastsettingen og tilleggsskatten ble regulert den 15. januar 2018.

Klage fra virksomheten er sendt og mottatt den 1. februar 2018. Ilagt tilleggsskatt på 20 %, som utgjør totalt kr 416 529, er påklaget. Klagen er rettidig jf. sktfvl. § 13-4 første ledd. Klagen er ført i pennen av E som er deltidsansatt i virksomheten."

Sekretariatet for Skatteklagenemnda mottok sakens dokumenter sammen med skattekontorets redegjørelse den 5. mars 2018.

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt til skattepliktige den 11. juni 2020 med frist på to uker for å inngi merknader. Det er ikke innkommet merknader til innstillingen.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Anførslene fra skattepliktige kan sammenfattes på følgende måte:

Det anføres at for sen levering av mva-meldingen for juli – august 2017 skyldtes kapasitetsproblemer i virksomheten. Etter at den ene av to deltidsansatte sluttet ble arbeidsmengden for stor for den gjenværende medarbeideren. Dette førte også til helsemessige utfordringer og det forklares at den ansatte muligens burde sykemeldt seg. Det anføres at det er ansatt autorisert regnskapsfører fra 2018 og at mva-meldinger heretter vil bli sendt inn i henhold til regelverket. Den skattepliktige er av den oppfatning at situasjonen som har oppstått er et unnskyldelig forhold som gir grunnlag for å frafalle ilagt tilleggsskatt.

Det påpekes også at innsendt mva-melding viser mindre å betale enn det skattekontoret fastsatte ved skjønn. Videre anføres det at virksomheten ikke ble tilstrekkelig varslet om mulig skjønnsfastsetting og tilleggsskatt, jf. sktfvl. § 5-6. Den skattepliktige ber om at tilleggsskatten frafalles."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Skattekontoret fastholder vårt vedtak om ileggelsen av tilleggsskatt med 20 %. Vi viser til vår begrunnelse i vedtaket og vil i tillegg bemerke følgende:

Tilleggsskatt – objektive vilkår

Sktfvl. § 14-3 første ledd oppstiller to grunnleggende vilkår for ileggelse av tilleggsskatt.

Det første vilkåret er at skattepliktige har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene, eller unnlater å gi pliktige opplysninger. Samlet omtales dette som opplysningssvikt.  

Det er gitt uriktige opplysninger når de opplysningene som den skattepliktige har gitt ikke stemmer med de faktiske forholdene. Opplysningene vil også være uriktige/ufullstendige når den skattepliktige gir et fordreid eller mangelfullt bilde av de underliggende realitetene, selv om de opplysningene som gis, isolert sett er korrekte så langt de rekker.

Skattepliktig anses å ha gitt ufullstendige opplysninger dersom hun ikke har gitt de opplysningene som man etter en objektiv vurdering finner at hun burde ha gitt, se Rt. 1992/1588 (Loffland Brothers North Sea Inc.).

Ved unnlatt levering av mva-melding foreligger det opplysningssvikt. Ved unnlatt levering av mva-melding har ikke skattepliktige gitt de opplysningene som skattepliktige skulle ha gitt i henhold til opplysningsplikten i sktfvl. § 8-3, jf. § 8-1.

Ved at det i dette tilfellet ikke er levert mva-melding innen fastsatt frist er det klar sannsynlighetsovervekt for at det foreligger opplysningssvikt. Beviskravet er dermed oppfylt.

Det andre vilkåret for ileggelse av tilleggsskatt er at opplysningssvikten kunne ført til en skattemessig fordel.

Dette er for eksempel aktuelt hvor merverdiavgift er eller kunne blitt fastsatt for lavt, der det er beregnet en lavere utgående merverdiavgift enn det som er riktig ved uttak/omsetning, eller der hvor det er gjort et uriktig fradrag for inngående merverdiavgift ved kjøp av varer eller tjenester.

Unnlatt levering av mva-melding kan føre til en skattemessig fordel blant annet ved at utgående merverdiavgift på uttak/omsetning ikke blir fastsatt og innberettet.

I dette tilfellet foreligger det klar sannsynlighetsovervekt for at unnlatt levering av mva-melding kunne ha ført til en skattemessig fordel. Dette fordi den unnlatte leveringen kunne ha ført til at utgående merverdiavgift for den aktuelle perioden ikke ble fastsatt.

Ved skjønnsfastsettingen den 21. desember 2017 ble skjønnet satt til det som fremstår som riktig ut ifra opplysningene i saken, jf. sktfvl. § 12-2 annet ledd.

Etter å ha mottatt mva-melding er fastsettingen endret, jf. vedtaket av 15. januar 2018. Tilleggsskatten på kr 416 529 er beregnet etter innsendte opplysninger om skattepliktiges omsetning, og utgjør 20 % av den skattemessige fordelen, jf. sktfvl. § 14-5 første ledd. Ilagt tvangsmulkt på kr 8384 har kommet til fradrag i beregnet tilleggsskatt, jf. sktfvl. § 14-5 femte ledd.

Tilleggsskatt skal ikke fastsettes når den skattepliktige frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan fastsettes riktig skatt. Dette gjelder ikke hvis rettingen kan anses fremkalt ved kontrolltiltak som er eller ville bli satt i verk, eller ved opplysninger som skattemyndighetene har fått fra andre. Tidligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort, jf. sktfvl. § 14-4 bokstav d. Opprinnelig tilleggsskatt ilagt ved skjønnsfastsettinger skal altså fastholdes, eventuelt med redusert grunnlag, se skatteforvaltningshåndboken annen utgave 2017 side 521. I denne saken er tilleggsskatten fastholdt, men med redusert grunnlag.

Beviskravet om klar sannsynlighetsovervekt med hensyn til størrelsen på den skattemessige fordelen er med dette oppfylt.

Begge objektive vilkår for ileggelse av tilleggsskatt antas således å være til stede.

Tilleggsskatt – unntaksregel

Etter sktfvl. § 14-3 annet ledd skal tilleggsskatt ikke ilegges når skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig.

Den skattepliktige anfører kapasitetsproblemer og helsemessige utfordringer som årsak til at mva-meldingen ble levert for sent. Videre anføres det at tilleggsskatt ikke skal ilegges siden innsendt mva-melding viser mindre å betale enn det skattekontoret fastsatte ved skjønn. Det anføres også at virksomheten ikke er tilstrekkelig varslet om ileggelse av tilleggsskatt.

Spørsmålet er om disse anførslene, enten samlet eller hver for seg, utgjør unnskyldelige forhold, jf. sktfvl. § 14-3 annet ledd.

Hva som menes med "unnskyldelige forhold" fremgår ikke av skatteforvaltningsloven, og heller ikke av forarbeidene til loven. I Prop. 38 L (2015-2016) s. 214 står det at "tilleggsskatt ikke skal ilegges når skattepliktiges forhold er å anse som "unnskyldelig", uavhengig av hva som gjør forholdet unnskyldelig".

Bestemmelsen er utformet etter ligningslovens bestemmelser om tilleggsskatt, og de subjektive unnskyldningsgrunnene i ligningsloven - som alderdom, sykdom, uerfarenhet eller annen årsak - kan derfor være relevante i forhold til vurderingen etter sktfvl § 14-3 annet ledd, se prop 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.1. Hvorvidt et forhold kan anses unnskyldelig i det enkelte tilfellet beror på en konkret vurdering.

Ved vurdering av om forholdet er unnskyldelig skal det tas hensyn til skattepliktiges forutsetninger, herunder alder, erfaring med økonomiske forhold med videre. For eksempel vil det stilles strengere krav til næringsdrivende enn til privatpersoner. Kravene må til en viss grad avhenge av i hvilken grad vedkommende har hatt befatning med økonomisk virksomhet og de forutsetninger den skattepliktige har for å oppfylle de forpliktelser som virksomheten fører med seg, se skatteforvaltningshåndboken annen utgave 2017, side 505-508.

Når det gjelder anførsel om kapasitetsproblemer så kan ikke den skattepliktige høres med dette. I dette tilfellet er det snakk om en næringsdrivende som har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret siden 2006. Videre må det forventes at den skattepliktige innretter seg ved endring av ansettelsesforhold slik at pliktene overfor skattemyndighetene kan oppfylles i rett tid, jf. sktfvl. § 8-1.

Dersom anført sykdom hos den skattepliktige skal begrunne reduksjon eller frafall av ilagt tilleggsskatt, må sykdommen være årsaken til at den skattepliktige ikke vil være i stand til å levere mva-meldingen innen leveringsfristen. Videre må sykdommen ha medført at den skattepliktige ikke har hatt tilstrekkelig mulighet til innrette seg slik at opplysningsplikten kan overholdes. Skattekontoret er av den oppfatning at det må forventes at en næringsdrivende med lang erfaring innretter seg ved sykdom slik at opplysningsplikten oppfylles. Skattekontoret kan dermed ikke se at sykdom er et unnskyldelig forhold i denne saken, og den skattepliktige kan ikke høres med anførsel om at en av de ansatte muligens burde sykmeldt seg.

Det bør tas hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig. Forholdet kan for eksempel anses som unnskyldelig dersom skattepliktig ikke tidligere har fått påpekt feil og det samtidig foreligger lavere grad av skyld, se skatteforvaltningshåndboken 2. utgave 2017 side 507. Den skattepliktiges innleveringshistorikk viser imidlertid at dette ikke er første gang mva-meldingen er levert etter fristen for innsendelse. Ved flere tidligere anledninger er mva-meldingen sendt inn for sent. Blant annet er det ilagt tvangsmulkt grunnet for sen levering for skattleggingsperiodene mars – april 2017 og mai - juni 2017. Videre er mva-meldingen levert for sent for flere andre skattleggingsperioder i 2016 og 2017. Virksomhetens leveringshistorikk taler således ikke til den skattepliktiges fordel.

Den skattepliktige kan ikke høres med at tilleggsskatten bør frafalles siden innsendt mva-melding viser mindre å betale enn det skattekontoret fastsatte ved skjønn. Det er etablert i det ovenstående at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er til stede. Allerede ilagt tilleggsskatt fastholdes, eventuelt med redusert grunnlag, etter at den skattepliktige sender inn pliktige opplysninger, jf. sktfvl. § 14-4 bokstav d. I dette tilfellet ble tilleggsskatten redusert etter at den skattepliktige sendte inn den manglende mva-meldingen. Ved regulering av skjønnsfastsettingen den 15. januar 2018 ble tilleggsskatten redusert fra kr 531 768 til kr 416 529. Tilleggsskatt ilegges når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler, jf. sktfvl. § 14-3 første ledd. Det er med andre ord ikke et vilkår for ileggelse av tilleggsskatt at opplysningssvikten faktisk har ført til en skattemessig fordel.

Den skattepliktige kan heller ikke høres med anførsel om at tilleggsskatten ikke er tilstrekkelig varslet. Etter sktfvl. §  14-8 skal fristen for å uttale seg være minst tre uker. Varsel om skjønnsfastsetting og tilleggsskatt ble sendt den 28. november 2017. Merverdiavgift og tilleggsskatt ble fastsatt den 21. desember 2017. Den skattepliktige er dermed varslet i tilstrekkelig tid før fastsettingen.

Etter en samlet vurdering kommer vi til at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold, jf. sktfvl. § 14-3 annet ledd.

Konklusjon

På denne bakgrunn fastholder skattekontoret sitt vedtak av 21. desember 2017.

Vi anmoder om at skattekontorets vedtak om ileggelse av tilleggsskatt opprettholdes ovenfor Skatteklagenemnda."

Sekretariatets vurderinger

Innledning

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas til følge da det foreligger frivillig retting som medfører at tilleggsskatt ikke skal fastsettes jf. skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav d).

Vurdering

Den skattepliktige har i sin klage påberopt både formelle og materielle feil ved skattekontorets vedtak.

Når det gjelder formelle feil har den skattepliktige anført at det ikke er gitt tilstrekkelig varsel om tilleggsskatt. På samme måte som skattekontoret mener også sekretariatet at denne anførselen klart ikke kan føre frem. Varsel om tilleggsskatt ble sendt den 28. november 2017, og det gikk deretter mer enn tre uker før vedtak ble truffet den 21. desember 2017. Den skattepliktige er dermed varslet i henhold til de frister som følger av skatteforvaltningsloven §  5-6 jf. § 14-8.

Når det gjelder sakens materielle side er det på det rene og ikke omtvistet at skattepliktige ikke har levert mva-meldingen for 4. termin 2017 innen gjeldende frist. Sekretariatet finner det klart at skattepliktige med dette har "[unnlatt] å gi pliktige opplysninger", og at denne "opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler" da merverdiavgift kunne blitt fastsatt for lavt. Vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd anses dermed utvilsomt oppfylt.

Etter skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd ilegges tilleggsskatt likevel ikke dersom skattepliktiges forhold må anses "unnskyldelig". Den skattepliktige har anført at det foreligger unnskyldelige forhold da manglende levering av mva-meldingen skyldes stor arbeidsbyrde som følge av at en ansatt sluttet i jobben, samt helsemessige utfordringer som dette har medført for gjenværende personale. På samme måte som skattekontoret er også sekretariatet av den oppfatning at de forhold som skattepliktige her anfører ikke gir grunnlag for å anse skattepliktiges forhold som unnskyldelig. Etter sekretariatets oppfatning må det kunne forventes at en næringsdrivende har rutiner som sikrer at pliktige opplysninger leveres skattemyndighetene innen fastsatte frister, også i perioder hvor personell slutter i jobben eller ved sykdom. Sekretariatet viser til drøftelsen av dette i skattekontorets redegjørelse som i det vesentlige også er dekkende for sekretariatets syn.

Avgjørende for hvorvidt det skal ilegges tilleggsskatt blir om unntaket fra tilleggsskatt i skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav d) vedrørende frivillig retting kommer til anvendelse. Bestemmelsen lyder:

"Tilleggsskatt fastsettes ikke [...] når den skattepliktige frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan fastsettes riktig skatt. Dette gjelder ikke hvis rettingen kan anses fremkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som skattemyndighetene har fått fra andre. Tidligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort."

Unntaket kommer mellom annet til anvendelse i saker hvor en skattefastsetting endres som følge av at skattepliktige frivillig retter eller utfyller opplysninger som er lagt til grunn ved skjønnsligning som følge av manglende levering av skattemelding, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 8.4.3.

I denne saken har skattepliktige rettet den skjønnsligning skattekontoret foretok 21. desember 2017 med å levere mva-melding for 4. termin 2017 den 12. januar 2018. Virkningene av den frivillige rettingen er i utgangspunktet at tilleggsskatt ikke skal ilegges. Unntak finnes i bestemmelsens siste punktum hvor det følger at "[t]idligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort". I forarbeidene er dette presisert til at "den opprinnelige tilleggsskatten som er ilagt på grunn av unnlatt levering av selvangivelsen opprettholdes" jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009 pkt. 8.4.3. I et tilfelle som dette, hvor skattepliktige har levert mva-melding som viser lavere avgift å betale enn skjønnsligningen, uttales det i forarbeidene at "[i] de tilfeller hvor selvangivelsen viser at skjønnsligningen var for høy, slik at ligningen endres til skattepliktiges gunst, bør også tilleggsskatten beregnes på nytt. Dette er i tråd med hovedregelen om at tilleggsskatten skal beregnes av den skatten som er eller kunne vært unndratt".

Opprettholdelse av tilleggsskatten som opprinnelig er ilagt forutsetter imidlertid at skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav d) siste punktum faktisk kommer til anvendelse. Skatteklagenemnda har i en rekke saker innfortolket en avgrensning av bestemmelsens anvendelsesområde, slik at bestemmelsen ikke nødvendigvis gis virkning i alle tilfeller hvor skattepliktige har rettet en skjønnsfastsettelse. Det vises til Skatteklagenemndas vedtak 2016/4, 2016/5, 2016/6, 2016/8, 2017/62, 2017/96, 2017/139, 2018/31 og 2018/79. I vedtakene er bestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav d) siste punktum tolket slik at det er en forutsetning for å opprettholde den opprinnelige tilleggsskatten at skattekontoret har truffet et gyldig vedtak om tilleggsskatt, herunder at det på tidspunktet for den opprinnelige fastsettingen forelå klar sannsynlighetsovervekt for det faktum som ligger til grunn for beregningen av den ilagte tilleggsskatten. Det er reist kritikk mot Skatteklagenemndas praksis i Skatterett utgave 1/2019 og 4/2019. Kritikken er kommentert i Skatterett utgave 1/2019, og sekretariatet er fortsatt av den oppfatning at de beste grunner tilsier at opprettholdelse av opprinnelig tilleggsskatt forutsetter et gyldig vedtak fra skattekontoret.

Ved skjønnsfastsettelsen i vedtaket av 21. desember 2017 følger det at "[m]erverdiavgift er beregnet ut fra tidligere innsendte mva-meldinger, tidligere fastsatt avgift og annen tilgjengelig informasjon.". Dette gav følgende skjønnsfastsetting:

    Grunnlag Beregnet avgift
Samlet omsetning og uttak innenfor merverdiavgiftsloven ø 23 584 557  
Beregningsgrunnlag og beregnet avgift 25% ø 15 723 038 3 930 760
Innførsel av varer 25% ø   7 861 519 1 965 380
Fradragsberettiget inngående avgift 25% ø   1 230 000
Fradragsberettiget innførselsmva 25% ø   1 965 380
Samlet avgift ø   2 700 760
Tilleggsskatt ø      531 768
Sum avgift å betale     3 232 528

 

Av sakens dokumenter fremkommer det ikke noe behandlingsblad eller lignende som nærmere viser hvordan merverdiavgiften er beregnet ved fastsettelsen. Basert på tilgjengelig informasjon legger sekretariatet imidlertid til grunn at skjønnsfastsettingen er automatisk generert med utgangspunkt i mva-meldinger som tidligere er innsendt av den skattepliktige.

Ved vurderingen av hvorvidt den skattemessige fordelen – som skattekontoret har fastsatt til kr. 2 700 760 – kan anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt har sekretariatet derfor gjennomgått skattepliktiges mva-meldinger siste året forut for skjønnsfastsettelsen, jf. terminsammendrag vedlagt innstillingen. Relevante rapporterte beløp fremkommer som følger:

 

4/2016

5/2016

6/2016

1/2017

2/2017

3/2017

Samlet omsetning og uttak innenfor mva-loven

14 520 477

21 218 755

14 652 478

16 783 684

22 336 929

22 974 444

Avgiftspliktig innenlands omsetning 25 % (grunnlag)

4 490 664

10 536 032

3 353 806

4 426 584

5 786 276

10 085 150

Avgiftsfri innenlands omsetning

10 029 813

10 682 723

11 298 672

7 220 216

9 000 580

5 907 200

Innførsel av varer 25 % (grunnlag)

 

 

 

5 136 884

7 550 073

6 98  094

Fradragsberettiget inngående avgift 25 %

3 116 161

1 704 000

1 018 038

388 887

229 498

338 871

Fradragsberettiget innførsels-mva 25 %

 

 

 

1 284 221

1 887 518

1 746 921

Avgift å betale/avgift til gode

-1 993 495

930 008

-179 638

717 443

1 217 034

2 180 739

 

Etter sekretariatets oppfatning vil tidligere leverte mva-meldinger kunne gi en indikasjon på hvilken omsetning skattepliktige har hatt i en skattleggingsperiode hvor mva-melding ikke leveres, og det derfor treffes vedtak om skjønnsfastsetting. Etter sekretariatets oppfatning fremstår det likevel som usikkert om tidligere rapporterte tall er tilstrekkelig for å skjønnsfastsette en omsetning med klar sannsynlighetsovervekt slik at tilleggsskatt kan ilegges. Det vises her også de store terminvise variasjonene av rapporterte tall som fremkommer av skattepliktiges mva-meldinger året forut for skjønnsfastsettingen. Av praksis fra Skatteklagenemnda synes det likevel lagt til grunn at tilleggsskatt etter omstendighetene vil kunne ilegges ved skjønnsfastsettelse basert på tidligere terminers omsetningstall, jf. Skatteklagenemndas vedtak NS 132/2018.

I denne saken mener sekretariatet imidlertid at det hefter klare svakheter ved skattekontorets skjønnsfastsettelse utover ovennevnte usikkerheten i forhold til å basere et skjønn på tidligere rapporterte omsetningstall, og at saken dermed skiller seg fra NS 132/2018. Sekretariatet viser til beløpene som skattepliktige har rapportert for 4. termin 2016 til 3. termin 2017 hvor det for samtlige skattleggingsperioder fremkommer at en vesentlig andel av omsetningen gjelder innenlands avgiftsfri omsetning. Skattekontorets skjønnsfastsettelse tar ikke høyde for dette, og skattekontoret har endt med å skjønnsfastsette et beløp for samlet avgift som er vesentlig høyere enn i samtlige av skatteleggingsperiodene forut for skjønnsfastsettelsen. Etter sekretariatets oppfatning er det etter dette så stor usikkerhet knyttet til beregningen av samlet avgift at den skattemessige fordelen som skattekontoret har fastsatt til kr. 2 700 760 ikke kan anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

Sekretariatet finner på bakgrunn av det ovennevnte at skattekontorets vedtak om ileggelse av tilleggsskatt av 21. desember 2017 ikke er gyldig ilagt. Når skattepliktige i en slik situasjon sender inn mva-melding i ettertid må dette anses som frivillig retting. Skattepliktige er dermed unntatt fra tilleggsskatt etter reglene om frivillig retting i skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav d).

Subsidiært, dersom Skatteklagenemnda ikke skulle være enig med sekretariatet i at unntaket fra tilleggsskatt i skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav d) kommer til anvendelse må forholdet til EMK og konvensjonsbrudd som følge av lang liggetid ved skattemyndighetenes behandling av saken vurderes.

Det vises til at sekretariatet mottok skattekontorets redegjørelse sammen med sakens dokumenter den 5. mars 2018 og saken ble deretter påbegynt i slutten av mai 2020. Det vil si at saken har hatt en ren liggetid hos sekretariatet på bortimot 2 år og 3 måneder. Basert på rettspraksis – herunder Høyesteretts dom i Rt. 2005 side 1210 og lagmannsrettens dom inntatt i UTV-2016-1280 – mener sekretariatet at en liggetid på ca. 27 måneder må anses som en krenkelse av EMK art. 6 nr. 1.

Ved brudd på EMK har skattepliktige krav på et effektivt rettsmiddel i henhold til EMK art. 13. I UTV-2016-1280 ble en reduksjon av tilleggsskatten med 10 prosent ansett å være en rimelig kompensasjon. Denne saken gjaldt liggetid på 20 måneder. På bakgrunn av uttalelsene i UTV-2016-1280 finner sekretariatet at en reduksjon på 10 prosentpoeng vil være tilstrekkelig kompensasjon i klagesaken til skattepliktige.

 
Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 09.09.2020


Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Eli Krogstad, medlem

                        Trygve Holst Ringen, medlem

                        Aksel Bjølseth Stenhamar, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

 Klagen tas til følge.