Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

Skatteklagenemnda

Tilleggsskatt ved tap på utestående fordring som har endret karakter til finansieringsbistand. Merknad i mva-melding.

  • Publisert:
  • Avgitt: 30.04.2019
Saksnummer Alminnelig avdeling 01 NS 37/2019

Saken gjelder ilagt tilleggsskatt med 20 %, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 tilknyttet tap på utestående fordring som har endret karakter til finansieringsbistand.

 

Klagen tas ikke til følge.

Lovhenvisninger:

skatteforvaltningsloven § 14-3

Saksforholdet

Skatt x har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"A (heretter "selskapet" eller "skattepliktige") er registrert i Enhetsregisteret med næringskode 68.209 (Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers), og har et vedtektsfestet formål om "[...] ". Selskapet ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret den 13.06.2000, og leverte en mva-melding for 3. termin 2017 den 28.08.2017 som viste kr 342 539 til utbetaling. I merknadsfeltet var det oppført "(t)apsført fordringer".

Det ble varslet om kontroll av mva-meldingen for 3. termin 2017 den 29.08.2017, og skattekontoret ba i den anledning om å få tilsendt informasjon om grunnlaget for innsendt melding. Den skattepliktige svarte på dette den 06.09.2017, og det fremgikk av svaret at selskapet leide ut et lokale til B. Siden leietaker ikke hadde vært i stand til å betale husleie for deler av leieperioden hadde selskapet fradragsført kr 338 779 som tapsført fordring.

Skattekontoret ba om ytterligere informasjon i brev av 21.09.2017, 17.10.2017 og 14.11.2017, hvorpå svar ble mottatt henholdsvis 25.09.2017, 26.10.2017 og 28.11.2017. Korrespondansen mellom skattekontoret og skattepliktige gikk ut på å klarlegge faktum i forhold til spørsmål om oppbud hos leietaker, fraflytningsavtale og forholdet mellom leietaker og selskapet.

Den 10.01.2018 varslet skattekontoret om at man vurderte å nekte fradragsføring på kr 338 779, samt ileggelse av kr 67 775 i tilleggsskatt. Summen gjaldt utfakturert husleie for perioden februar 2016 til juni 2016, samt utfakturert leie for januar 2017 til april 2017. Den skattepliktige hadde opplyst i brev av 28.11.2017 at de hadde gått med på en betalingsutsettelse av utfakturert husleie for å sikre bedre likviditet hos debitor i en periode, og skattekontoret mente derfor at den fradragsførte husleien for perioden februar 2016 til juni 2016, og januar 2017 til april 2017, var blitt konvertert til finansieringsbistand.

Den skattepliktiges advokat bestred dette i brev av 31.01.2018, og skattekontoret ba om en ytterligere redegjørelse i brev av 01.03.2018. Denne ble mottatt 23.03.2018.

Vedtak ble truffet 25.05.2018. Basert på tilbakemelding av 31.01.2018 og 01.03.2018 kom skattekontoret til at ubetalte husleiefordringer for perioden januar 2017 til april 2017 var reelle kundefordringer som kunne tapsføres, men at husleien for perioden februar 2016 til juni 2016 måtte anses å ha skiftet karakter til finansieringsbistand. Som en følge av dette ble det nektet tap på kr 218 750, og ilagt tilleggsskatt på kr 43 750.

Vedtaket ble påklaget 08.07.2018 hva gjelder ilagt tilleggsskatt."

Sekretariatet mottok skattekontorets redegjørelse, sammen med klagen og sakens øvrige dokumenter, den 5. oktober 2018.

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt skattepliktige i brev datert 10. mars 2019. Skattepliktige har inngitt merknader 28. mars 2019. Merknadene er hensyntatt nedenfor.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Den skattepliktiges advokat bestrider at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger i denne saken. Ved vurderingen av om det er gitt tilstrekkelig opplysning etter skfvl. § 8-1 følger det av Prop. 38 L (2015-2016) pkt. 14.2.4 (side 92 og 93) at det er gitt tilstrekkelig informasjon dersom ligningsmyndighetene har grunnlag til å ta opp det aktuelle spørsmålet, en standard som følger av Loffland-dommen (Rt. 1992 s. 1588).

I den aktuelle saken har den skattepliktige i merknadsfeltet lagt inn ordene "(t)apsført fordring". Den skattepliktiges advokat mener dette stemte med de faktiske forholdene, og ikke ga et fordreid eller mangelfullt bilde av de underliggende realitetene. Opplysningen hevdes å ha vært tilstrekkelig til at skattekontoret hadde grunn til å ta opp det aktuelle rettsspørsmålet, og han viser i den anledning til at skattekontoret gjorde nettopp dette.

Videre viser han til SKNA1-2018-16, hvor Skatteklagenemda opphevet tilleggsskatt med henvisning til at den skattepliktige hadde gitt tilstrekkelig opplysning i merknadsfeltet på mva-meldingen. Tilsvarende hevdes å måtte kunne legges til grunn i denne saken, og det kan ikke foreligge sterk sannsynlighetsovervekt for at det er gitt uriktig eller ufullstendig opplysning."

Merknader til sekretariatets utkast til innstilling

Skattepliktige holder fast på tidligere anførsler fremsatt i klage. Sekretariatet siterer;

"Det anføres at det ikke er kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at de objektive vilkår for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt. Selskapet har på MVA meldingen for 3. termin 2017 opplyst i merknadsfeltet at dette gjaldt: "Tapsført fordringer". Denne opplysningen stemte med de faktiske forholdene. Selskapet hadde tapsført fordringer med virkning for merverdiavgiften. Det er derfor ikke gitt en uriktig eller ufullstendig opplysning, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd."  

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Formelle forhold

Vedtaket ble påklaget i brev av 08.07.2018, mottatt ved skattekontoret den 11.07.2018. Klagefristen var seks uker fra vedtaket kom frem til den skattepliktige, jf. skfvl. § 13-4 første ledd, jf. § 5-5 første ledd. Klagen er da rettidig, og skal behandles av skatteklagenemda.

Vedrørende ilagt tilleggsskatt

Vurdering av vilkårene for fastsetting av tilleggsskatt

Det følger av skfvl. § 14-3 første ledd at tilleggsskatt ilegges skattepliktige som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. Det følger av bestemmelsens andre ledd at tilleggsskatt ikke ilegges når skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig.

Det følger av rettspraksis at skattekontoret har et skjerpet beviskrav i saker om tilleggsskatt, jf. blant annet Rt. 2008 s. 1409 avs. 64 (Sørum-dommen). Skattekontoret må derfor finne det bevist med klar sannsynlighet at vilkårene i skfvl. § 14-3 første ledd er oppfylt, for at tilleggsskatt skal kunne ilegges. Beviskravet gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen.

Spørsmålet blir da om virksomheten har gitt "uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene" i forbindelse med levering av mva-meldingen for 3. termin 2017 som kunne ha ført til "skattemessige fordeler".

Det følger av skfvl. § 8-1 at "(d)en som skal levere skattemelding mv. (...) skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil". Foruten at skattepliktige i mva-meldingen skal fylle ut aktuelle poster på riktig måte, skal det også gis "(...) andre opplysninger som har betydning for fastsetting av skattegrunnlaget", jf. skfvl. § 8-2.

Hva som utgjør tilstrekkelige opplysninger er drøftet i forarbeidene, Prop. 38 L (2015-2016) pkt. 14.2.4, som viser til Loffland dommen. Det fremgikk av denne dommen at den skattepliktige hadde gitt tilstrekkelig opplysning dersom ligningsmyndighetene hadde fått nok informasjon til å ta opp det aktuelle rettsspørsmålet, slik at de gjennom adgangen til å skaffe seg ytterligere opplysninger ville kunne få et utfyllende vurderingsgrunnlag.

I forholdet til mva-meldinger har spørsmålet om tilstrekkelig opplysning nylig blitt drøftet i en klagenemndssak, SKNA1-2018-16. I denne saken hadde den skattepliktige forsøkt å fradragsføre inngående merverdiavgift i forbindelse med kjøp av fast eiendom (rorbu), men hadde opplyst om det i kommentarfeltet. Siden det ikke skal beregnes merverdiavgift på omsetning av fast eiendom var det heller ikke mulig å fradragsføre kostnader knyttet til kjøpet, men ettersom den skattepliktige hadde gjort skattemyndighetene oppmerksom på forholdet, var det etter nemndas vurdering ikke anledning til å ilegge tilleggsskatt.

I den foreliggende sak har den skattepliktige uriktig fradragsført tap på fordring, og har dermed levert uriktig opplysning til skattemyndighetene. Det er korrekt at skattepliktige har opplyst i merknadsfeltet at fradraget gjelder tap på fordring, men dette er i utgangspunktet ikke noe skattekontoret har grunn til å reagere på. Skattepliktige har anledning til å tapsføre fordringer etter merverdiavgiftsloven § 4-7, og med mindre den skattepliktige opplyser om forhold som tilsier at vilkårene for tapsføring etter denne paragrafen ikke er oppfylt, har skattekontoret ingen grunn til å ta opp det aktuelle rettsspørsmålet. Saken skiller seg dermed fra SKNA1-2018-16, hvor den skattepliktige opplyste at han hadde fradragsført inngående avgift som det, etter det underliggende lovverket, ikke er fradragsrett for.

Det faktum at skattekontoret har tatt en sak opp til vurdering, vil i seg selv ikke være et vektig moment i vurderingen av om det er gitt uriktig eller ufullstendig opplysning, ettersom spørsmålet uansett må være om den skattepliktiges informasjon på mva-meldingen, eventuelt i et vedlagt forklaringsbrev, isolert sett gir foranledning til en nærmere kontroll, slik som i eksempelvis ovennevnte klagenemndssak.

Som ovenfor nevnt, så ble det ikke gitt mer informasjon i forbindelse med innsendelse av mva-meldingen på 3. termin 2017 enn at skattepliktige hadde tapsført noen fordringer. Det ble ikke gitt utfyllende nok informasjon på innsendelestidspunktet til at skattekontoret kunne vurdere hvorvidt vilkårene for tapsføring var oppfylt eller ikke.

Det er da ikke tvilsomt at den skattepliktige har gitt «… uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene».

Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsskatt at opplysningssvikten «kan føre til skattemessige fordeler» for den skattepliktige.

Vilkåret om at opplysningssvikten kan føre til en skattemessig fordel for den skattepliktige etter skfvl. § 14-3 første ledd vil være oppfylt i det en sender inn en uriktig mva-melding til skattemyndighetene. Dette da en risikerer at skattemyndighetene legger den uriktige mva-meldingen til grunn, med den konsekvens at selskapet betaler et lavere beløp til skattemyndighetene enn det plikter etter regelverket, eller får utbetalt et større beløp enn det selskapet har krav på. Det er ikke et vilkår at den uriktige mva-meldingen faktisk er lagt til grunn for avgiftsoppgjøret, for eksempel ved at tilgodebeløpet er kommet til utbetaling.

I dette konkrete tilfellet har den skattepliktige krevd fradrag for et tap på fordring som ikke oppfylte vilkårene i mval. 4-7. Dersom mva-meldingen ikke hadde blitt tatt ut til kontroll, kunne den skattepliktige fått utbetalt penger fra staten de ikke hadde krav på, og det er da ikke tvilsomt at opplysningssvikten kunne ført til "skattemessige fordeler" for den skattepliktige.

Etter skattekontorets vurdering er det bevist utover enhver rimelig tvil at klager har gitt uriktig opplysning som kunne ha ført til skattemessige fordeler, og de objektive vilkårene for å ilegge tilleggsskatt etter skfvl. § 14-3 første ledd er da oppfylt.

Vurdering av om det foreligger unnskyldelige forhold, jf. skfvl. § 14-3 annet ledd

Det følger av skfvl. § 14-3 annet ledd at tilleggsskatt ikke skal ilegges når skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig. Bestemmelsen er en videreføring av ligningsloven § 10-3 sin objektive modell med unnskyldningsgrunner. Det er likevel lagt til grunn at terskelen for bruk av unnskyldningsgrunner skal senkes sammenlignet med tidligere rett, jf. kommentarer til bestemmelsen i Skatteforvaltningshåndboken 2. utgave. For at ordinær tilleggsskatt skal kunne ilegges, må skattekontoret finne med klar sannsynlighet at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

Ved vurderingen av om forholdet er unnskyldelig skal det tas hensyn til skattepliktiges personlige forutsetninger, herunder alder, erfaring med økonomiske forhold, forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler, mv. Ren rettsvillfarelse er som den klare hovedregel ikke et unnskyldelig forhold, og i tilfeller hvor avgiftsmyndighetenes syn på avgiftsspørsmålet er klart, vil det heller ikke anses som et unnskyldelig forhold at man har stolt på råd fra eksterne rådgivere slik som advokater, jf. Rt. 2012 s. 1547.

Vurderingen av om det foreligger unnskyldelige forhold skal i utgangspunktet foretas ut i fra situasjonen på tidspunktet for innlevering av mva-meldingen.

Den skattepliktiges advokat har ikke fremmet anførsler på dette punktet i klagen, men i brev av 31.01.2018 anfører han at det må anses som et unnskyldelig forhold at selskapet legger til grunn en annen rettsanvendelse enn det skattekontoret mener er riktig. Skattekontoret tolker dette som en anførsel om at den uriktige opplysningen skyldes en unnskyldelig rettsvillfarelse.

I dette tilfellet har den skattepliktige opplyst at de unnlot å kreve inn husleien i perioden for å styrke debitors likviditet. Skattekontorets rettsoppfatning på dette spørsmålet er ikke tvilsomt, og det følger av Merverdiavgiftshåndboken 14. utgave 2018 pkt. 4-7.2 (og tilsvarende i tidligere utgaver) at en utestående kundefordring ikke kan korrigeres/tapsføres dersom den er konvertert til finansieringsbistand. Selv om det skulle vært annen informasjon som tilsa at fordringen ikke var konvertert, er det ikke tvilsomt at den skattepliktige burde ha gjort skattemyndighetene oppmerksom på denne usikkerheten.

Selskapet har ikke påberopt seg andre unnskyldelige forhold, og skattekontoret kan heller ikke se at det foreligger noen unnskyldelige forhold i saken.

Vurdering av unntak fra tilleggsskatt, jf. skfvl. § 14-4

Det er ikke anført at det foreligger forhold i saken som skulle tilsi at et av unntakene i skfvl. § 14-4 skulle komme til anvendelse, og skattekontoret er ei heller kjent med at det foreligger noen slike forhold.

Vedrørende størrelsen på tilleggsskatten

Tilleggsskatt er beregnet med 20 % av den skattemessige fordelen som er, eller kunne ha vært, oppnådd, jf. skfvl. § 14-5 første ledd første punktum. I dette tilfellet er det etterberegnet kr 218 750 i uriktig fradragsført inngående avgift, og tilleggsskatten er satt til kr 43 750. Skattekontoret kan ikke se at tilleggsskatten skulle vært satt annerledes.

Anbefaling

Det anbefales at vedtak av 25.05.2018 opprettholdes i sin helhet."

 
Sekretariatets vurderinger

Formelle forhold og konklusjon

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over, og vil kun knytte noen kommentarer til enkelte vurderingsmomenter.

Sekretariatet legger til grunn at klagen gjelder ilagt tilleggsskatt.

Tilleggsskatt

Objektive vilkår for tilleggsskatt

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd:

"Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. "

Det er skattemyndighetene som må bevise at de objektive vilkårene for ileggelse tilleggsskatt er oppfylt.

Det følger av retts- og ligningspraksis at beviskravet for å ilegge ordinær tilleggsskatt er klar (kvalifisert) sannsynlighetsovervekt, jf. Prop. 38L (2015-2016) punkt 20.5.3 side 223, HR i UTV-2008-1548 (Sørum) og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) punkt 8.9 og 9.3.

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er som ved vurdering etter ligningsloven hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) pkt. 8.2.3.

Den skattepliktiges alminnelige opplysningsplikt fremgår av skatteforvaltningsloven § 8-1:

"Den som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil."

Begrepet ufullstendige opplysninger favner videre og er noe vagere enn begrepet uriktige opplysninger. Opplysningene vil være ufullstendige når den skattepliktige gir et fortegnet eller ufullstendig bilde av de underliggende realiteter, selv om de opplysningene som gis, isolert sett er korrekte så langt de rekker.

I Rt-1992-1588 (Loffland) fastslås prinsippet om skattepliktiges aktsomhets- og lojalitetsplikt ved oppfyllelse av opplysningsplikten. Det følger av dommen at skattepliktige skal gi alle de opplysninger man etter en objektiv vurdering finner at han burde ha gitt, eller at det er tale om opplysninger som er av vesentlig betydning slik at skattepliktige vil ha en særlig plikt til å opplyse om forholdet, jf. Rt-1997-1430 (Elf). Skattepliktige skal i hvert fall gi tilstrekkelige opplysninger slik at skattemyndighetene kan spørre. Det fremgår også av rettspraksis at skattepliktige må gi skattemyndighetene tilstrekkelig mulighet til selv å vurdere spørsmålet, jf. Rt-2006-333 (Tuva Eiendom).

I denne saken har skattepliktige fradragsført inngående merverdiavgift med kr 218 750 relatert til tapsføring av utestående husleie for perioden februar 2016 – juni 2016. Det fremgår av skattekontorets vedtak at skattepliktige har gitt debitor en betalingsutsettelse og at årsaken til dette var å styrke likviditeten hos debitor. Det fremgår av vedtaket at det ikke er fremlagt dokumentasjon på innfordringstiltak, at andre leverandører skal ha fått oppgjør i den aktuelle perioden og at etterfølgende fordringer for perioden juli 2016 – desember 2016 er betalt. I tråd med Rt-2015-168 (Lønningshaugen) har skattekontoret nektet fradrag. Sekretariatet viser til skattekontorets vedtak datert 25. mai 2018.

Sekretariatet viser til at skattepliktige i sin mva-melding for 3. termin 2017 kom med følgende merknad: "(t)apsført fordringer".

Sekretariatet finner det klart at merknaden "(t)apsført fordringer" i mva-meldingen ikke kan anses tilstrekkelig eller fullstendig. Det bemerkes at merknaden i mva-melding må sees i lys av hva fradraget gjelder og omstendighetene i saken for øvrig. Den skattepliktige skulle med andre ord ha gitt flere opplysninger, jf. Loffland-dommen. Skattepliktiges henvisning til Skatteklagenemndas vedtak i SKNA1-2018-16 endrer ikke på dette.

Sekretariatet er med dette enig med skattekontoret om at det er klar sannsynlighetsovervekt for at den skattepliktige har gitt uriktig eller ufullstendig opplysning i mva-meldingen for 3. termin 2017. Det vises til skattekontorets redegjørelse ovenfor.

Sekretariatet er også enig med skattekontoret om at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at opplysningene kunne ført til en skattemessig fordel. Størrelsen på den skattemessige fordelen er også bevist med klar sannsynlighetsovervekt. Skattepliktige har feilaktig fradragsført merverdiavgift med kr 218 750 i mva-meldingen for 3. termin 2017, og beløpet er ikke bestridt. Det vises til skattekontorets redegjørelse ovenfor.

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsskatt er dermed oppfylt.

Unnskyldelige forhold

Den skattepliktige skal ikke ilegges tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd. Det er den skattepliktiges subjektive forhold som må vurderes.

Sekretariatet kan ikke se at det foreligger andre unnskyldelige forhold i saken. Det vises til drøftelsen ovenfor.

Til støtte for vurderingen vises det til Høyesteretts avgjørelse i HR-2017-1851-A (Skårer Syd), og til HR-2016-1982-A (Norisol), som klargjør premissene for tolkning og vurdering av aktsomhetsvurderingen på merverdiavgiftsområdet – og at denne er streng.

I HR-2017-1851-A (Skårer Syd) uttales i avsnitt 63:

"Avgiftssystemet bygger på at avgiftssubjektene selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift. Tilleggsavgiften er et virkemiddel for å sikre riktige oppgaver. Systemet bygger på en forutsetning om lojalitet fra de avgiftspliktiges side. Kravet til aktsomhet må vurderes på denne bakgrunn."

I HR-2016-1982-A (Norisol) uttales i avsnitt 53:

"Men merverdiavgiftsloven bygger på prinsippet om selvrapportering. Da er det behov for sanksjoner som er tilstrekkelig strenge til at de fremmer lovlydighet, også i de tilfellene den avgiftspliktige ikke oppnår noen fordel. Effektive sanksjoner kan redusere behovet for kontroll og annen håndheving. Det dreier seg dessuten om masseforvaltning hvor blant annet likhetshensyn kan tilsi at ikke alle individuelle forhold bør tas i betraktning ved fastsettingen av tilleggsavgiftens størrelse."

Vedrørende unnskyldelig rettsvillfarelse vil sekretariatet bemerke at den klare hovedregel er at rettsvillfarelse ikke vil være et unnskyldelig forhold. Dette følger blant annet av Rt-2006-333 (Tuva Eiendom) og Rt-2012-1547 (Norwegian Claims Link). Dersom skattepliktige er i tvil om skatteplikten eller fradragsretten forutsettes det at det gis tilstrekkelige opplysninger slik at skattemyndighetene selv kan vurdere spørsmålet, jf. Rt-1992-1588 (Loffland). Det foreligger således en plikt for den enkelte å sette seg inn i aktuelt regelverk.

I spesielle tilfeller kan dette hovedprinsippet fravikes, for eksempel ved uklar rettsregel eller misforståelser. Skattepliktiges misforståelse, eller rettsvillfarelse må imidlertid være aktsom. Har skattepliktige gjort så godt han eller hun kunne, men likevel misforstått på en aktsom måte, kan det anses unnskyldelig, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 side 214, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.3.2 side 42.

Det følger av drøftelsen ovenfor at sekretariatet er av den oppfatning at skattepliktige ikke kan sies å ha misforstått eller vært i rettsvillfarelse på en aktsom måte.

Sekretariatet mener med dette at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

Alle vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt.

Unntak for tilleggsskatt

Den skattepliktige skal heller ikke ilegges tilleggsskatt dersom forholdet faller inn under et av unntakene i skatteforvaltningsloven § 14-4.

Sekretariatet kan ikke se at det er aktuelt å anvende noen av unntakene i bestemmelsen.

Satsen for tilleggsskatt

Sekretariatet legger med dette til grunn at alle vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt. Tilleggsskatt skal da ilegges med 20 %, kr 43 750, jf. skatteforvaltningsloven § 14-5 første ledd.

Vedrørende merknader til sekretariatets utkast til innstilling

Sekretariatet kan ikke se at skattepliktige har kommet med nye anførsler som endrer den konklusjon som fremgår ovenfor.

Sekretariatet holder fast ved at skattepliktige i denne saken har gitt uriktig eller ufullstendig opplysning i mva-meldingen for 3. termin 2017. Det vises til drøftelsen ovenfor.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 01

Nemndas medlem Bugge har avgitt slikt votum:

Enig i sekretariatets innstilling, men med følgende merknad:

Enig i resultatet av innstillingen. Skattepliktige skulle etter mitt syn gitt flere opplysninger som tilsa at det var grunnlag for den fradragsføringen som var gjort. Skattekontoret uttaler følgende: «Skattepliktige har anledning til å tapsføre fordringer etter merverdiavgiftsloven § 4-7, og med mindre den skattepliktige opplyser om forhold som tilsier at vilkårene for tapsføring etter denne paragraf ikke er oppfylt, har skattekontoret ingen grunn til å ta opp det aktuelle rettsspørsmålet.»

Dette må forstås som at det er tilstrekkelig for ikke å ha gitt ufullstendige opplysninger, at skattepliktige har gjort tilstrekkelig rede for de faktiske forhold som er lagt til grunn for at han/hun mener det er grunnlag for fradragsføringen. Det kan derimot ikke kreves at skattepliktige også gjør rede for rettslige forhold som kan tilsi at det ikke foreligger rett til fradrag.  

Medlemmene Holst Ringen og Lyslid sluttet seg til sekretariatets innstilling.


Det ble 30. april 2019 fattet slikt

                                                           v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.