Lovhenvisninger:

Skatteloven § 2-3 første ledd bokstav c. Skatteloven § 2-38 første ledd bokstav i. Skatteloven § 2-38 femte ledd. Skatteloven § 10-13 første ledd.

Saksforholdet

A («fondet» eller «skattepliktige»), registreringsnummer [...], representert ved B, er et irsk common contractual fund («CCF») som eies av en rekke andelseiere (unitholders) og er tilknyttet et forvaltningsselskap (management company) og et depot (custodian, depositary eller trustee).

Fondet er organisert i en open-ended paraplystruktur og registrert med underfondene C, registreringsnummer [...], og D, registreringsnummer [...].

Underfondene mottok utbytte fra norske allmennaksjeselskaper med kr 855 221. Det ble trukket 25 prosent kildeskatt som utgjorde kr 213 805.

Skattepliktige sendte dd.mm. 2018 søknad til skattekontoret om full refusjon av kildeskatt for inntektsårene 2016 til 2018, jf. skatteforvaltningsloven § 9-6.

Skattekontoret avslo søknaden dd.mm. 2020. Avslaget ble påklaget dd.mm. 2020. Skattepliktige anfører at underfondene er omfattet av fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38.

UCITS-autorisasjon fra den irske sentralbanken datert dd.mm. 2016, fullmakt datert dd.mm. 2017, UCITS-attestering datert dd.mm. 2018 og utbytteoversikt for årene 2016 til 2018 er vedlagt søknaden. Bostedsbekreftelser er ikke fremlagt, selv om det fremgår av standardformuleringen i søknadsbrevene fra B at certificates of residence skal være vedlagt. Det er antakelig heller ikke mulig å få utstedt slik bostedsbekreftelse, ettersom fondet anses som en transparent enhet i Irland. Revidert stiftelsesdokument (amended and restated deed of constitution) datert dd.mm. 2017 og prospekt datert dd.mm. 2019 er vedlagt klagen.

Sekretariatet mottok klagen, skattekontorets uttalelse og sakens øvrige dokumenter dd.mm. 2020. Den skattepliktiges representanter B og E ble tilsendt sekretariatets utkast til innstilling den dd.mm. 2022. Det har ikke kommet merknader til utkastet. E opplyste per e-post dd.mm. 2023 at E ikke lenger representerer fondet.

Skattepliktiges anførsler

I klagen har skattepliktige i hovedtrekk anført:

Fondet er et CCF etablert etter irske regler og er skattemessig transparent i Irland. Unntaket fra norsk kildeskatt etter fritaksmetoden i skatteloven § 2-38 bør likevel gjelde for underfondene.

For å omfattes av fritaksmetoden må enheten tilsvare norske selskap mv. i skatteloven § 2-38 første ledd bokstav a til h, jf. § 2-38 første ledd bokstav i, være reelt etablert i et EØS-land og drive reell økonomisk aktivitet i et EØS-land, jf. § 2-38 femte ledd.

Fondet tilsvarer et norsk verdipapirfond, jf. skatteloven § 2-38 første ledd bokstav b. Andelseiere i et irsk CCF har begrenset ansvar for fondets gjeld og øvrige forpliktelser, altså tilsvarende ansvarsforhold som i et norsk verdipapirfond. Dette fremgår av det reviderte stiftelsesdokumentet pkt. 2.1 s. 9.

CCF ligner britisk authorised contractual scheme («ACS») og luxembourgsk fond commun de placement («FCP»). Skattedirektoratet uttalte 6. november 2015 (UTV-2015-1903) at ACS skal anses som et selvstendig skattesubjekt som omfattes av fritaksmetoden. I uttalelser fra 21. oktober 2013 (UTV-2013-1741) og 2014 (ukjent referanse, sekretariatets bemerkning) konkluderte Skattedirektoratet med at FCP og lignende enheter omfattes av fritaksmetoden. Skattepliktige forventer at fritaksmetoden praktiseres likt for irsk CCF som for britisk ACS og luxembourgsk FCP.

Fondet er reelt etablert i Irland (innenfor EØS) som et irsk CCF med et irsk forvaltningsselskap, som utfører aktivitetene for fondet i Irland.

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert søknaden om refusjon slik i avslaget:

«For å ha rett på refusjon etter fritaksmetoden er det et krav at underfondene tilsvarer et selskap som er listet opp i skatteloven § 2-38 første ledd bokstav a–h.

Ifølge søknaden er underfondene registrert som Common Contractual Funds (heretter ‘CCF’). Etter Finansdepartementets uttalelse datert 07.11.2007 [UTV-2007-1858] skal irske CCF etter norsk rett behandles som skattemessig transparente enheter. I uttalelsen blir det vektlagt at utbytte som utdeles til et CCF videreutdeles direkte til de bakenforliggende investorene basert på deres forholdsmessige eierandeler. Basert på dette konkluderes det med at irske CCF ikke tilsvarer et norsk skattesubjekt som er omfattet av fritaksmetoden.

På bakgrunn av uttalelsen finner vi at underfondene ikke tilsvarer selskap som er listet opp i skatteloven § 2-38 første ledd bokstav a–h. Det innvilges derfor ikke refusjon av kildeskatt etter fritaksmetoden.»

Skattekontoret opplyste samtidig at utenlandske investorer som har mottatt utbytte gjennom et CCF kan ha rett på refusjon av kildeskatt, enten ved å oppfylle vilkårene etter fritaksmetoden eller være omfattet av en skatteavtale som gir rett på redusert kildeskatt.

I uttalelsen fastholder skattekontoret vurderingen i avslaget. Begrunnelsen knytter seg fortsatt i hovedsak til Finansdepartementets uttalelse 7. november 2007 (UTV-2007-1858). Skattekontoret bemerker imidlertid at Skatteklagenemnda bør være særlig oppmerksom på at det har vært en utvikling i retts- og ligningspraksis etter 2007. Det vises til Meld. St. 11 (2010–2011) pkt. 9.8.3, Rt-2012-1380 Statoil Holding og Skattedirektoratets uttalelser i UTV-2013-1741 og UTV-2015-1903.

Skattekontoret vurderer ikke om fondet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land, jf. § 2-38 femte ledd, ettersom fondet etter skattekontorets syn uansett ikke er omfattet av § 2-38 første ledd bokstav i.

Sekretariatets vurderinger

Formelle forhold

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 andre ledd. Klagen er rettidig og skal behandles. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 andre ledd.

Sekretariatet, som forbereder saken for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas til følge.

Kildeskatt på utgående aksjeutbytte

Innledning og rettslige utgangspunkter

Det sentrale spørsmålet i saken er om skatteloven § 2-38 (fritaksmetoden) kommer til anvendelse, slik at fondet er fritatt for skatteplikt på lovlig utdelt aksjeutbytte fra norske allmennaksjeselskaper. Hovedregelen er at aksjeutbytte som utdeles fra selskap hjemmehørende i Norge til utenlandsk aksjonær skal beskattes, jf. skatteloven §2-3 første ledd bokstav c og §10-13, sammenholdt med Stortingets skattevedtak § 3-5 tredje ledd. Etter sistnevnte bestemmelse skal det svares skatt med 25 prosent, eventuelt den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Trukket kildeskatt utgjorde som nevnt kr 213 805 av brutto utbytte på kr 855 221.

Fritaksmetoden innebærer at en del utenlandske aksjonærer ikke skal skattlegges for aksjeutbytte. De mest relevante delene av skatteloven § 2-38 lyder:

«§ 2-38. Skattefritak for visse selskaper mv. for inntekt på aksjer og andre eierandeler

(1) Følgende skattytere er fritatt for skatteplikt av inntekt og har ikke fradragsrett for tap etter bestemmelsene i denne paragraf:

 a. selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd a til d og tilsvarende selskap stiftet i utlandet som er hjemmehørende i Norge,

 b. verdipapirfond,

[...]

 i. selskap mv. hjemmehørende i utlandet som tilsvarer selskap mv. som omfattes av dette ledd.

(2) Inntekter og tap som omfattes av første ledd er:

 a. gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap mv. som nevnt i første ledd a til c eller tilsvarende selskap mv. hjemmehørende i utlandet, samt lovlig utdelt utbytte som nevnt i § 10-11 annet ledd, jf. tredje ledd på slik eierandel, [...]

(5) Første ledd fritar for skatteplikt etter § 10-13 bare dersom skattyter er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b.»

Det må vurderes om fondet, eventuelt underfondene, kvalifiserer som subjekt og omfattes av § 2-38 første ledd. For å være kvalifiserende subjekt kreves det at enheten «tilsvarer» selskap mv. som omfattes av § 2-38 første ledd bokstav a til h, jf. bokstav i. Bestemmelsen gjelder i utgangspunktet selskaper «hjemmehørende» både innenfor og utenfor EØS («utlandet»).

Av § 2-38 femte ledd fremgår det imidlertid at skattefriheten for kildeskatt bare gjelder for selskaper mv. som er reelt etablert, og som driver reell økonomisk aktivitet «i et EØS-land». Selskap mv. som anses hjemmehørende utenfor EØS vil derfor være skattepliktig i Norge for utdelt aksjeutbytte fra norske allmennaksjeselskaper, selv om enheten i utgangspunktet «tilsvarer» selskap mv. som omfattes av § 2-38 første ledd. Før endringslov 14. desember 2007 nr. 107 fremgikk det direkte av ordlyden i femte ledd at enheten måtte være «hjemmehørende» i et land innenfor EØS for å være fritatt etter første ledd. Endringen hadde sammenheng med EU-domstolens dom i sak C-196/04 Cadbury Schweppes, se Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 14 s. 56 flg. Sekretariatet antar at det ikke var lovgivers mening å fjerne hjemmehørendekriteriet ved endringen av femte ledd.

Det er klart at inntektsobjektet – aksjeutbytte fra norske allmennaksjeselskaper – oppfyller vilkåret i § 2-38 andre ledd bokstav a («lovlig utdelt utbytte som nevnt i § 10-11 annet ledd»).

Tilsvarendekriteriet

Hvorvidt fondet skal anses å være en enhet som tilsvarer norske «selskap mv.» som kvalifiserer som subjekt under fritaksmetoden, beror på en klassifisering etter norsk rett. Loven definerer ikke nærmere hvilke krav som stilles til utenlandske former for selskaper mv. for at de skal omfattes. Bestemmelsen har en negativ avgrensning ved at norske deltakerlignede selskaper, som ikke anses som egne skattesubjekter etter skatteloven § 2-2 andre ledd, ikke er omfattet av § 2-38 første ledd bokstav a til h.

Forarbeidene til fritaksmetoden gir liten veiledning om hvilke kriterier som skal legges til grunn ved sammenligningen av et norsk og et utenlandsk selskap mv. I Ot.prp. nr. 1 (2004–2005) pkt. 6.5.2.1 (iv) s. 59 gis det visse retningslinjer for skjønnet:

«Hvorvidt en utenlandsk juridisk person skal anses å tilsvare et norsk selskap mv. som omfattes av fritaksmetoden som subjekt ..., må vurderes konkret. Utenlandske selskaper vil normalt ikke være underlagt identiske regler som norske. Dette er ikke til hinder for at utenlandsk selskap skal kunne anses som tilsvarende under fritaksmetoden, såfremt lovgivningen i utlandet ikke på sentrale punkter gir anvisning på andre løsninger enn det som gjelder for den norske selskapsformen som det sammenlignes med. Det må også tas i betraktning hvordan den utenlandske enheten rent faktisk opererer og er organisert.

Dersom det utenlandske selskapet ville blitt deltakerlignet etter norske regler, jf. skatteloven §§ 10-40 flg., må det også i forhold til fritaksmetoden legges til grunn at selskapet ikke skal anses som et eget skattesubjekt. [...]»

Uttalelsen er fulgt opp i Finansdepartementets melding til Stortinget om evaluering av skattereformen 2006. Departementet fremhever som en oppsummering at sammenligningen må skje etter en konkret helhetsvurdering:

«Det må understrekes at sammenligningen av norske og utenlandske selskaper skal skje etter en konkret helhetsvurdering. Det kan dermed tenkes andre faktorer ved det utenlandske selskapet enn dem som er nevnt ovenfor, som kan indikere større eller mindre grad av likhet med kvalifiserende norske selskaper. Slike faktorer kan for eksempel være type organisasjon/struktur eller selskapsrettslige særegenheter.» (Meld. St. 11 (2010–2011) pkt. 9.8.3 (iii) s. 111 første spalte.)

Alternativet (norske) «verdipapirfond» omfattes av fritaksmetodens subjektside og fremstår som det mest aktuelle sammenligningsgrunnlaget for tilsvarende-vurderingen etter § 2-38 første ledd bokstav i, jf. § 2-38 første ledd bokstav b.

Klassifisering må bygge på rettsgrunnlaget i § 2-38 første ledd bokstav i, men samtidig vurderes ut fra irske bestemmelser, herunder hvordan fondet er regulert i stiftelsesdokument og irsk lovgivning. Denne betraktningsmåten har støtte i proposisjonen og meldingen sitert ovenfor, samt Rt-2012-1380 Statoil Holding, LB-2016-91081-1 Ptarmigan Trust og LB-2019-170823 DNB PropCo.

Spørsmålet i Rt-2012-1380 Statoil Holding var om et tysk kommandittselskap skulle anses som «tilsvarende selskap mv. hjemmehørende i utlandet», jf. skatteloven § 2-38 andre ledd bokstav a, i så fall med den konsekvens at tap på salg av andel i selskapet ikke ga fradragsrett. Høyesterett la til grunn at klassifiseringen skulle skje etter norsk rett på bakgrunn av tysk lovgivning og hva som var avtalt innenfor tysk rett. Det var altså ikke avgjørende hvordan Tyskland selv klassifiserte organisasjonsformen, men hvordan organisasjonsformen hypotetisk sett ville blitt behandlet skattemessig i Norge. Førstvoterende utdypet hva som må vektlegges ved tilsvarende-vurderingen i avsnitt 43 til 63 og anvendte vurderingstemaene i avsnitt 64 flg. Her gjengis noen sentrale avsnitt:

«(44) For at NHHs salg av NHD skal falle inn under fritaksordningen, må NHD anses som et selskap tilsvarende et norsk aksjeselskap, jf. skatteloven § 2-38 andre ledd.

[...]

(46) Ved den nærmere avgrensning av hva som må anses som et ‘tilsvarende’ selskap, gir heller ikke ordlyden noen veiledning. [...]

(48) Både i proposisjonen [Ot.prp. nr. 1 (2004–2005) pkt. 6.5.2.1 (iv)] og i meldingen [Meld. St. 11 (2010–2011) pkt. 9.8.3 (iii) s. 111 første spalte] gis det klar anvisning på at sammenligningen må gjøres på grunnlag av en klassifisering av det utenlandske selskap basert på norsk rett. Som lagmannsretten påpeker, må denne klassifiseringen likevel baseres på den faktiske posisjon de ulike parter har til det tyske selskapet. Klassifiseringen må bygges på de ulike involverte parters deltakelse i ledelsen av selskapet, ansvaret for selskapets forpliktelser og deltakelse i overskudd og underskudd, og denne avklaringen av partenes posisjoner skjer med bakgrunn i tysk rett.

[...]

(53) Det følger klart nok av proposisjonens påpekning av at det skal foretas en ‘konkret’ vurdering at det ikke er tilstrekkelig å se hen til den generelle lovregulering i de to land. Det må også ses hen til de valg eierne har gjort innenfor de tillatte rammer, og det må tas hensyn til forholdet mellom de ulike involverte parter, slik dette er etablert ved selskapsavtalen. Anvisningen på en konkret vurdering kan imidlertid ikke sees som en oppfordring til å foreta en nærmere vurdering av de økonomiske og styringsmessige realiteter i det utenlandske selskap.»

Under henvisning til EU-domstolens dom 18. juni 2009 i sak C-303/07 Aberdeen og Finansdepartementets etterfølgende uttalelser 16. desember 2009 (det siktes kanskje til uttalelse 29. september 2009 (UTV-2009-1280), sekretariatets bemerkning) og 3. november 2011 (UTV-2011-1494), fant førstvoterende at skattemessige forhold i det utenlandske selskapets hjemland ikke kunne tjene som grunnlag for å behandle selskapet på en annen måte enn et tilsvarende selskap i beskatningslandet (Rt-2012-1380 Statoil Holding avsnitt 52).

Tilsvarende-vurderingen etter skatteloven § 2-38 inneholder etter dette ikke et selvstendig kriterium om at den utenlandske enheten anses som et selvstendig skattesubjekt i sitt hjemland. Den utenlandske enheten kan være unntatt fra alminnelig skatteplikt på generelt grunnlag i sin hjemstat og likevel tilsvare norske selskap mv.

Høyesterett kom frem til at det tyske kommandittselskapet tilsvarte et norsk aksjeselskap. Det ble lagt stor vekt på at ingen deltaker hadde ubegrenset ansvar.

Fondstypen CCF ble innført i irsk rett ved forskriften European Communities (Undertakings for Collective Investment in Transferable Securities) Regulations 2003 («UCITS Regulations 2003»). I artikkel 2 (1) defineres CCF slik:

«‘common contractual fund’ means a collective investment undertaking being an unincorporated body established by a management company under which the participants by contractual arrangement participate and share in the property of the collective investment undertaking as co-owners.»

Forskriften definerer CCF som et foretak for kollektiv investering, som ikke anses som et eget rettssubjekt, men som er opprettet av et forvaltningsselskap, der deltakerne på kontraktsrettslig grunnlag deltar og eier andeler av formuesmassen (de underliggende investeringene) til foretaket i et sameie.

Definisjonen av CCF i UCITS Regulations 2003 artikkel 2 (1) er nært knyttet til definisjonen av investeringsforetak i rådsdirektiv 85/611/EØF (det opprinnelige «UCITS-direktivet») artikkel 1 nr. 2. Den avtalebaserte opprettelsesmåten nevnes i UCITS-direktivet artikkel 1 nr. 3 første alternativ. Definisjonen er omtrent den samme i de senere UCITS-direktivene. UCITS er en type verdipapirfond som oppfyller felleseuropeiske regler med omfattende krav til blant annet investeringer, risikospredning og innløsningsadgang.

Fondet i den foreliggende saken ble opprettet som CCF ved en kontraktsrettslig deed of constitution og autorisert som UCITS av den irske sentralbanken dd.mm. 2016. Sekretariatet har ikke blitt forelagt det opprinnelige stiftelsesdokumentet, men en amended and restated deed of constitution datert dd.mm. 2017 er vedlagt klagen. Det reviderte stiftelsesdokumentet viser til «the ‘Original Deed’» datert dd.mm. 2016.

Fondstypen CCF er basert på luxembourgsk FCP og kan sammenlignes med britisk ACS. Felles for disse fondene er at de anses som skattemessig transparente enheter i sine hjemstater.

CCF kunne opprinnelig bare bli opprettet som UCITS da fondstypen ble innført i 2003. I dag kan CCF opprettes som UCITS etter European Communities (Undertakings for Collective Investment in Transferable Securities) Regulations 2011 («EC UCITS Regulations 2011»), eller som et alternativt investeringsfond («AIF») etter European Union (Alternative Investment Fund Managers) Regulations 2013. Formålet med den irske forskriften EC UCITS Regulations 2011 er blant annet å gjennomføre europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/65/EF («UCITS IV-direktivet»). CCF kan også bli opprettet som non-UCITS etter Investment Funds, Companies and Miscellaneous Provisions Act 2005.

I autorisasjonsbrevet uttaler sentralbanken at fondet faller innenfor virkeområdet til EC UCITS Regulations 2011 og at fondet oppfyller kravene i UCITS IV-direktivet som endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/91/EU («UCITS V-direktivet»). Ettersom fondet er et UCITS reguleres det ikke av Investment Funds, Companies and Miscellaneous Provisions Act 2005.

Forvaltningsselskapet er F og depotet er B, begge hjemmehørende i Irland. Det økonomiske ansvaret for aksjonærene i den irske organisasjonsformen limited er begrenset, sml. aksjeloven § 1-1 andre ledd og § 1-2. Fondet opplyser at forvaltningsselskapet er skattemessig transparent etter irsk rett.

Det er ikke opplyst hvilke fysiske eller juridiske personer som investerer i fondet, men målgruppen synes å være bred. Prospektet er rettet mot blant annet «investment professionals», «high net worth companies», «unincorporated associations», «other entities» og «other persons» (s. 2). Ifølge Finansdepartementets uttalelse 7. november 2007 (UTV-2007-1858) kan ikke fysiske personer investere i et CCF.

Fondet er som nevnt organisert i en open-ended paraplystruktur og registrert med underfondene C og D. Open-ended betyr at fondet kan utstede og innløse andeler til enhver tid og at investorene kan kjøpe andeler direkte av fondet og ikke av eksisterende andelseiere.

UCITS Regulations 2003 artikkel 22 (1) første punktum fastslår at «[t]he assets of a UCITS established as a [...] common contractual fund shall belong exclusively to the UCITS». Etter sekretariatets oppfatning er det fondet (eventuelt underfondene), og ikke forvalter eller depot, som må anses som aksjonær og rett skattesubjekt for kildeskatt på utbytte fra norske allmennaksjeselskaper etter skatteloven § 10-13 første ledd første punktum.

Andelseiernes ansvar er regulert i det reviderte stiftelsesdokumentet (deed of constitution) pkt. 2.1 s. 9:

«The liabilities of a Unitholder shall be limited to the issue price of Units for which the Unitholder has agreed to subscribe.»

Tilsvarende fremgår det av EC UCITS Regulations 2011 del 5 pkt. 37 (4):

«The liabilities of a unit-holder shall be limited to the amount agreed to be contributed by him or her for the subscription of units. The provisions of [...] the deed of constitution shall be binding on the unit-holders and all persons claiming through the unit-holders as if such persons had been party to [...] the deed of constitution, as the case may be.»

Skatteloven § 2-38 første ledd bokstav b definerer ikke nærmere hva som skal anses som «verdipapirfond». Ved tolkningen er det naturlig å ta utgangspunkt i definisjonen i verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1, jf. Prop. 1 LS (2015–2016) pkt. 7.4.4 s. 112.

Definisjonen i verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1 lyder slik:

«Verdipapirfond (fond): selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av andeler i fondet og som for det vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller innskudd i kredittinstitusjon.»

Bestemmelsene om ansvarsbegrensning for andelseierne i CCF i det reviderte stiftelsesdokumentet og den irske forskriften har en tydelig parallell i ansvarsbegrensningen som gjelder for andelseiere i norske verdipapirfond, jf. verdipapirfondloven § 4-16 tredje og fjerde ledd:

«(3) Utover andelsinnskuddet er andelseierne ikke ansvarlig for fondets forpliktelser.

(4) Andelseierne plikter ikke å gjøre ytterligere innskudd i fondet.»

Et verdipapirfond som er hjemmehørende i riket anses som eget skattesubjekt etter § 2-2 første ledd bokstav e: «selskap eller sammenslutning som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra, når ansvaret for selskapets eller sammenslutningens forpliktelser er begrenset til selskapets eller sammenslutningens kapital», jf. Prop. 1 LS (2015–2016) pkt. 7.4.4 s. 114. Utgangspunktet er at inntektsbeskatningen av verdipapirfond følger reglene for inntektsbeskatning av selskaper, jf. skatteloven § 10-1 første ledd andre punktum.

UCITS IV-direktivet hadde gjennomføringsfrist i EU 30. juni 2011. Verdipapirfondloven av 25. november 2011 sammen med tilhørende forskrift 21. desember 2011 implementerte EØS-regler som svarer til direktivet. Det nye norske regelverket trådte i kraft 1. januar 2012.

Fondet har tydelige likhetstrekk med verdipapirfond etter norsk rett, jf. verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1, og oppfyller felleseuropeiske regler om UCITS. Det er karakteristisk for norske verdipapirfond at investorenes ansvar er begrenset til det investerte beløp. I Rt-2012-1380 Statoil Holding var ansvarsbegrensningen som nevnt et sentralt moment for at et tysk kommandittselskap ble klassifisert som aksjeselskap etter norsk skatterett, se avsnitt 63 til 68.

Sekretariatet bemerker at Finansdepartementet i uttalelse datert 7. november 2007 (UTV-2007-1858), om den skattemessige behandlingen av inntekter til og fra irsk CCF, vektla momenter som ut fra etterfølgende praksis, særlig nevnte Rt-2012-1380 Statoil Holding, fremstår som mindre sentrale for tilsvarende-vurderingen etter § 2-38 første ledd bokstav i. Det er ikke avgjørende hvorvidt fondet er et eget rettssubjekt eller selvstendig skattesubjekt etter irsk rett. Sentrale elementer er heftelsesform, beslutningsmyndighet og investorenes rettigheter og plikter i fondet.

Fondet, eventuelt underfondene, anses etter dette å tilsvare selskap mv. som omfattes av skatteloven § 2-38 første ledd.

Hjemmehørendekriteriet

Sekretariatet forutsetter som nevnt at § 2-38 femte ledd inneholder et implisitt krav om at enheten må være «hjemmehørende» i et land innenfor EØS for å være fritatt etter § 2-38 første ledd, jf. bestemmelsen slik den lød før endringslov 14. desember 2007 nr. 107. Det innebærer at selskap mv. som er hjemmehørende i land utenfor EØS ikke er fritatt for skatteplikt etter § 10-13. Øvrige vilkår i § 2-38 femte ledd gjennomgås nedenfor.

I uttalelse 3. november 2011 (UTV-2011-1494) besvarte Finansdepartementet en henvendelse om hvordan fritaksmetoden skal anvendes i tilfeller hvor utenlandske selskaper mv. anses som selvstendige skattesubjekter etter norsk rett og som transparente enheter etter utenlandsk rett, såkalte «hybridtilfeller». Kriteriet om at et selskap mv. må anses som skattemessig hjemmehørende omtales som hjemmehørendekriteriet, og skilles i utgangspunktet fra tilsvarendekriteriet. Finansdepartementet uttaler at hvorvidt et selskap mv. skal anses skatterettslig hjemmehørende i den annen stat skal avgjøres etter denne statens rett. Et selskap som anses skatterettslig transparent i den annen stat, vil ikke kunne ha status som skatterettslig hjemmehørende der. Finansdepartementet opplyser at dette ble forutsatt i brev til ESA 16. oktober 2009:

«The above change in interpretation does not, however, imply an annulment of other criteria for being subject to the same tax exemption rules as Norwegian companies. For instance, the foreign EEA company must, whether it is actually subject to tax or not, still constitute a resident for tax purposes in the relevant state, i.e. transparent entities of an EEA state are not separate taxpayers and may not qualify under the exemption method. Furthermore, it is required that the foreign EEA company does not constitute a transparent company when scrutinized under Norwegian tax law.» (Gjengitt i UTV-2011-1494.)

Samlet sett innebærer en anvendelse av de to kriteriene at et utenlandsk selskap mv. må ha status som selvstendig skattesubjekt både etter norsk og utenlandsk rett for at det skal anses omfattet av fritaksmetoden. En uforbeholden anvendelse av et slikt dobbeltkrav vil medføre at fritaksmetoden aldri omfatter hybridtilfellene. Etter Finansdepartementets syn «går en slik avgrensning av fritaksmetoden lenger enn formålene bak tilsier». Det dobbelte kravet som kommer på spissen i hybridtilfellene bør i stedet «tolkes i tråd med formålene bak de begrensninger som er satt og med fritaksmetodens generelle formål om å hindre kjedebeskatning». Finansdepartementet uttaler følgende om situasjonen ved utgående utbytte:

«Ved utgående utbytte, anser departementet at kravet om at hybridselskapet skal være et selvstendig skattesubjekt etter den annen stats rett, dvs. hjemmehørendekriteriet, skal tolkes slik at man går et skritt videre og tar i betraktning eierne av hybridselskapet. Dersom samtlige av disse bakenforliggende eierne kvalifiserer under fritaksmetoden, dvs. utgjør egne skattesubjekter hjemmehørende innenfor EØS, bør utbyttet til det hybride selskapet omfattes av fritaksmetoden dersom selskapet er etablert i henhold til de selskapsrettslige regler i en EØS-stat. Selskapet avleder mao. sin hjemmehørendestatus fra de bakenforliggende eiere. På denne måten unngår man at et hybridselskap aldri vil kunne kvalifisere som subjekt under fritaksmetoden. Samtidig sikrer kravet til de bakenforliggende eiere at man oppfyller formålet om å ikke inkludere skattytere utenfor EØS (samt personlige skattytere innenfor EØS) under fritaksmetoden. Er også noen av de bakenforliggende eierselskapene å regne som transparente etter utenlandsk rett, må man gå ytterligere et skritt videre og vurdere om eierne bak disse selskapene er hjemmehørende innenfor EØS.»

Finansdepartementet ser ut til å moderere uttalelsen i UTV-2011-1494 i uttalelse 19. mars 2015 (UTV-2015-721). Departementet viser til et utdrag fra Rt-2012-1380 Statoil Holding avsnitt 52:

«[...] I en uttalelse 3. november 2011 [Utv-2011-1494] bekreftet departementet så at det ikke er et selvstendig vilkår at det utenlandske selskapet blir ansett som et selvstendig skattesubjekt i sitt hjemland; det vil være tilstrekkelig at det utenlandske selskap er selskapsrettslig etablert i en EØS-stat. Det avgjørende vil være den tilsvarende-vurdering som skatteloven § 2-38 gir anvisning på. Jeg er enig i at dette bygger på en riktig forståelse av skatteloven § 2-38, og legger dette til grunn.»

Høyesterett adresserer ikke hjemmehørendekriteriet direkte, men det fremgår forholdsvis klart at det er tilsvarendekriteriet som er det avgjørende. I UTV-2015-721 tolker departementet dommen slik at det legges til grunn at hjemmehørendekriteriet må anses oppfylt når et selskap er selskapsrettslig etablert i EØS. Etter departementets syn vil selskap som er selskapsrettslig etablert i EØS måtte anses hjemmehørende i EØS etter skatteloven § 2-38, selv om de ikke anses skattemessig hjemmehørende i etableringslandet. Departementet gir samtidig uttrykk for at det tas sikte på å vurdere tilsvarendekriteriet og hjemmehørendekriteriet nærmere i forbindelse med oppfølgningen av Skatteutvalget. Sekretariatet kjenner ikke til at departementet har fraveket uttalelsen i UTV-2015-721.

Fondet i den foreliggende saken har ikke fremlagt bostedsbekreftelse (certificate of residence) fra irske myndigheter. Det er antakelig heller ikke mulig å få utstedt slik bostedsbekreftelse, ettersom fondet anses som en transparent enhet i Irland. Det kan samtidig nevnes at et CCF ikke vil anses som en person bosatt/hjemmehørende i Irland etter artikkel 4 i skatteavtalen mellom Irland og Norge, jf. UTV-2007-1858. Sekretariatet har ikke tilstrekkelig med opplysninger til å vurdere om de bakenforliggende eierne vil kvalifisere etter fritaksmetoden, sml. UTV-2011-1494.

Det avgjørende i sammenheng med hjemmehørendekriteriet er imidlertid om enheten er selskapsrettslig etablert i EØS, jf. Rt-2012-1380 Statoil Holding avsnitt 52 og UTV-2015-721. Fondet ble etablert som et CCF etter de reglene som gjelder i Irland for slike fond, herunder de irske forskriftene UCITS Regulations 2003 og EC UCITS Regulations 2011, og i samsvar med de EU-rettslige UCITS-direktivene. Tilknytningen til EØS er ellers tydelig ved at forvaltningsselskapet F, som utfører investeringsaktiviteten og som opptrer på vegne av fondet, er hjemmehørende i Irland. Depotet B er også hjemmehørende i Irland.

Sekretariatet mener at hjemmehørendekriteriet er oppfylt.

Vilkåret om reell etablering og reell økonomisk aktivitet

For at utenlandske aksjonærer skal være omfattet av fritaksmetoden som subjekt og fritatt for skatteplikt etter skatteloven § 10-13 er det som nevnt et vilkår at enheten er «reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land», jf. skatteloven § 2-38 femte ledd.

I forarbeidene uttales følgende om kravet til reell etablering og reell økonomisk aktivitet:

«[...] Det vil si at det kreves at selskapet gjennom sin ordinære virksomhet deltar på en fast og varig måte i etableringsstatens næringsliv. Det må foretas en konkret vurdering, hvor relevante momenter er om selskapet disponerer over lokaler, inventar og utstyr i etableringsstaten, om selskapet har en fast ansatt ledelse og øvrige ansatte i etableringsstaten som driver selve virksomheten der og som de nevnte ansatte har tilstrekkelige kvalifikasjoner, kompetanse og fullmakt til å drive selskapets virksomhet, samt faktisk treffer relevante beslutninger. Videre må det vurderes om selskapets aktivitet har økonomisk substans, blant annet ved påviselige inntekter fra egen virksomhet. Dersom selskapet hovedsakelig deltar i konserninterne transaksjoner må det påvises at selskapets tjenester er nødvendige og skaper faktiske merverdier for andre selskaper i konsernet.» (Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 14.4.2 s. 59.)

Uttalelsen skapte noe usikkerhet om hvorvidt utenlandske fond ville være omfattet av fritaksmetoden. Finansdepartementet utdypet vilkåret om reell etablering og reell økonomisk aktivitet i uttalelse 29. september 2009 (UTV-2009-1280):

«[...] Formålet med å avgrense anvendelsesområdet til reelt etablerte selskaper/reell økonomisk aktivitet, er å utelukke tilfeller hvor det etableres kunstige arrangementer med unngåelse av skatt for øye. Det må således foretas en vurdering av de subjektive motiver for arrangementet. For å påvise de subjektive motiver, må det imidlertid ses hen til de objektive karakteristika. Det avgjørende må være at det ved en helhetsvurdering kan påvises tilstrekkelige objektive omstendigheter (synbare for en tredjemann) til å understøtte at det ikke er skattemotivet, men andre forretningsmessige grunner som er årsaken til at selskapet er blitt etablert i den aktuelle staten.

Det er i forarbeidene angitt flere momenter som er relevante i denne sammenheng. Etter departementets syn vil disse momentenes relevans og vekt kunne variere ut fra hvilken selskaps- og virksomhetstype som vurderes. Når det gjelder aksjefond, har det vært reist spørsmål om slike fond kan anses som reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet selv om de ikke har egne ansatte, egne lokaler mv. Det følger av verdipapirlovgivningen at norske aksjefond ikke kan ha egne ansatte, men at fondet skal ha et forvaltningsselskap som står for forvaltningen. Dette vil normalt også være tilfelle for utenlandske aksjefond som anses å tilsvare norske aksjefond. Aksjefond kjennetegnes således ofte ved at de ikke har egne ansatte, lokaler mv., og at det er egne selskaper som står for forvaltningen. Etter departementets syn kan de nevnte momenter derfor ikke være avgjørende ved vurderingen av om et slikt fond er reelt etablert og driver reell aktivitet i et EØS-land. Et sentralt moment vil derimot være om fondet er organisert og driftet i samsvar med hva som må anses ordinært både i vedkommende stat og i Norge.»

Kriteriet i § 2-38 femte ledd er basert på EU-domstolens dom i sak C-196/04 Cadbury Schweppes og uttrykket «rent kunstige arrangementer».

I brev datert 6. november 2009 til ESA, som besvarer en henvendelse vedrørende klage på kravet om reell etablering og reell økonomisk aktivitet, uttaler departementet:

«The legal requirements under this substance test are whether the company in question is genuinely established in another EEA state and whether it carries out real economic activity there. These requirements are aimed at fictitious arrangements designed to circumvent national legislation. In order to identify the subjective motives behind the arrangement an individual assessment based on objective criteria must be carried out.»

Sekretariatet viser til drøftelser ovenfor. Fondet anses å ha økonomisk substans. Gjennom forvaltningsselskapet drives det reell økonomisk aktivitet og det treffes relevante investeringsbeslutninger på vegne av fondet i Irland. Det at fondet har et forvaltningsselskap som står for forvaltningen er ikke ulikt organiseringen av norske verdipapirfond. Fondet synes å være organisert og driftet i samsvar med hva som anses ordinært for fondstypen CCF etablert som UCITS i Irland. Fondet fremstår ikke som et rent kunstig arrangement.

Sekretariatet mener at fondet er «reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land», jf. skatteloven § 2-38 femte ledd.

Konklusjon

Skatteloven § 2-38 (fritaksmetoden) kommer til anvendelse slik at fondet er fritatt for skatteplikt etter skatteloven § 10-13 på lovlig utdelt aksjeutbytte fra norske allmennaksjeselskaper. Trukket kildeskatt på kr 213 805 av brutto utbytte på kr 855 221 skal derfor refunderes.

 

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 15.02.2023

 

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Elin Backer-Grøndahl, medlem

                        Eivind L. Krokeide, medlem

                        Truls Lie, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige 

v e d t a k:

Klagen tas til følge.