Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

Skatteklagenemnda

Uttaksbeskatning for privat bruk av eiendom i utlandet

  • Publisert:
  • Avgitt: 14.05.2020
Saksnummer Stor avdeling 01 NS 66/2020

Saken gjelder uttaksbeskatning av et selskap for aksjonærenes private bruk av en eiendom i utlandet i inntektsårene 2007 til 2014. Saken reiser spørsmål om eiendommen er anskaffet i selskapets eller aksjonærenes interesse, og om det er faktisk bruk eller disposisjonsrett som skal danne grunnlag for uttaksbeskatningen. Uttaket utgjør tilsammen kr 1 712 600.

Saken gjelder også ileggelse av tilleggsskatt med 20 prosent som følge av uoppgitt uttak.

 

 

Klagen tas til følge

Lovhenvisninger:

skatteloven §§ 5-2, 5-3, 10-11, og 13-1, skatteforvaltningsloven §§ 12-1, 12-2 og 14-3, aksjeloven §§ 1-5 og 1-3

 

 

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattekontoret har gjennomført kontroll i A («skattepliktige») for årene 2007-2014.

Opplysninger om skattepliktige

Skattepliktige ble stiftet [dd.mm.].1995, og er registrert i Enhetsregisteret med næringskode 82.990 Annen forretningsmessig tjenesteyting ikke nevnt annet sted.

Skattepliktiges formål er i følge Enhetsregisteret «Investeringsrådgivning, samt annen rådgivning som står i forbindelse med dette. [...] investering i eiendoms- og aksjemarkedet.» I følge selskapets årsberetning for 2007 er skattepliktiges virksomhet: «[...] driver investeringsrådgivning og forvaltning av eiendom og aksje i [by1].»

Skattepliktige er datterselskapet til B. Aksjene i B eies av ektefellene C og D med 50 % hver. C og D ("aksjonærene") er dermed indirekte aksjonærer og nærstående til skattepliktige, jf. aksjeloven § 1-5 første ledd punkt 5, jf. aksjeloven § 1-3.

I kontrollperioden hadde skattepliktiges styre følgende sammensetning:

Rolle:

Navn:

Fra:

Til:

Daglig leder

D

[dd].03.98

  

Styrets leder

C

[dd].04.96

  

Styremedlem

D

[dd].01.06

  

 

Kjøp av fritidseiendommen i [land1]

Ifølge kontrakter av 22.10.2007 har skattepliktige avtalt kjøp av fritidseiendom i [land1] med forventet byggestart i høsten 2007. Eiendommen ble overtatt fra utbygger i midten av mai 2009. Det er i tillegg kjøpt en garasje (kontrakt av 14.09.2009) og en biloppstillingsplass i tilknytning til boligen.

Fritidseiendommen var finansiert av skattepliktiges egenkapital. Investeringen er aktivert som driftsmiddel på balansekonto 1151-Eiendom i [land1].

I skattepliktiges styreprotokoll av [..].01.2007 fremkommer at styret besluttet å ikke investere i tilbud på ulike strukturerte bankprodukter men heller kjøpe boligeiendom i [land1] for utleie til nordmenn. I styreprotokoll står det også at det primære kriteriet var at beliggenheten er ved kysten mellom {by2] og den [...]ske grensen - da dette området har de mest stabile eiendomsprisene i [...]. I skattepliktiges brev av 17.12.2014 fremkommer at det ikke ble foretatt noen konkret budsjettering eller forundersøkelse i forkant av anskaffelsen, derimot var det på hyppige turer til landet fulgt med i bolig- og utleiemarkedet over tid og gjennomført samtaler med eiendomsmeglere.

Skattepliktiges styreleder uttalte i sitt brev av 17.12.2014 at skattepliktige hadde disponibel egenkapital og et kjøp av eiendom i [land1] ble vurdert som risikospredning gjennom en investering med lav risiko. Utleieaktiviteten var basert på ca. 25 uker i året og med en leiepris på kr 6000 per uke. Dette tilsvarer brutto leieinntekter på ca. kr 150 000 per år. Styreleder opplyser også at det ble vurdert at investeringen ville gi en risikofri avkastning på investert kapital på minimum 2,6 % per år og muligheter for betydelig verdistigning. I sitt tilsvar av 10.03.2017 og i klagen av 27.06.2017 opplyser skattepliktige at selskapet kalkulerte med utleieinntekter på om lag kr 156 000 per år. I sitt tilsvar og i klagen finner skattepliktig at de hadde grunn til å kalkulere opp mot 10 % avkastning per år.

Styrets leder har uttalt at i kontrollperioden har boligen kun vært leid ut til venner og bekjente på grunn av problemene med boligen.

Følgende oversikt viser leieinntekter de enkelte inntektsår:

År

Leieinntekt fra nærstående

Leieinntekt fra øvrige

Sum leieinntekter

2010

28 000  

25 000  

53 000  

2011

33 000  

5 000  

38 000  

2012

41 000  

0  

41 000  

2013

28 000  

19 500  

47 500  

2014

32 000  

27 000  

59 000  

Sum

162 000  

76 500  

238 500  

 

Nøkkeltall for kontrollperioden er i følge skattepliktiges offisielle årsregnskap:

[...]

Skattepliktige har ifølge næringsoppgavene et betydelig negativt driftsresultat for alle aktuelle inntektsår.

Opplysninger om skattefastsettingen

Skattepliktige har for inntektsårene 2007 til 2014 levert selvangivelse for næringsdrivende.

I kontrollperioden har skattepliktige svart "Nei" for utleie av formuesgjenstand fra selskap til aksjonær/nærstående i selvangivelser.

Kontroll og rapport

På bakgrunn av innhentede opplysninger utarbeidet skattekontoret rapport datert 30.10.2014. Skattepliktige ble varslet om endringer 23.12.2016, rapporten var vedlagt varselet. Skattepliktige var også varslet om mulig ileggelse av tilleggsskatt.

I rapporten er bokførte inntekter og kostnader som er direkte relatert til drift av fritidseiendommen i perioden 2007 til 2014 korrigert for andel av felles driftskostnader i skattepliktige og avståtte/tapte kapitalinntekter. Det reelle årsresultatet vedrørende fritidseiendommen ble etter dette slik:

[...]

Skattekontoret la i rapporten til grunn at eiendommen er primært anskaffet med privat formål for de indirekte aksjonærene. I kontrollperioden har eiendommen bare blitt leid ut til de indirekte aksjonærene eller deres bekjente. Skattekontoret mente at det var usannsynlig at skattepliktige ville ha ervervet eiendommen uten at det var i de indirekte aksjonærenes interesse å ha eiendommen til disposisjon. Anskaffelsen og driften av eiendommen blir i rapporten vurdert som selskapsfremmed.

E har på vegne av skattepliktige og aksjonærene levert tilsvar 10.03.2017. Skattepliktige mente at selskapets formål ved investeringen var å anskaffe eiendommen som et investeringsobjekt og for utleie til nordmenn. Skattepliktige beskrev hvordan de oppdaget fuktskader i leiligheten og vanskeligheter ved å få disse utbedret. Det oppsto nye arter av mangler etter hvert. Skattepliktige mente at fuktskader har gjort det umulig å leie ut eiendommen. Manglende inntekter og økte kostnader skyldtes eiendommens fuktskader. Vi viser til vedlegg 4.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Skattekontoret tok i vedtaket av 27.06.2017 først stilling til hva som er objektet for det påståtte uttaket. Etter sktl. § 5-2 første ledd kan uttaket omfatte "formuesgjenstand, vare eller tjeneste". Det er på det rene, at tingstjenester, som bruk av fritidseiendom, omfattes, jf. Rt-2003-536 premiss 46.

Skattekontoret la til grunn at eiendommen har både faktisk og rettslig vært til disposisjon for aksjonærene i hele perioden. Aksjonærene har betalt vederlag for spesifikke perioder, men disposisjonsretten de har hatt i den aktuelle perioden tilsa også vederlagsfri bruk. På denne bakgrunn la skattekontoret til grunn at det forela uttak, jf. sktl. § 5-2.

Det var uomtvistet at det er interessefelleskap mellom skattepliktige og aksjonærene.

På bakgrunn av rapporten fant skattekontoret det sannsynlig at skattepliktige har hatt inntektstap på grunn av interessefellesskap med aksjonærene, jf. rapportens punkt 5.4.1.

Transaksjonen var omfattet av selskapets registrerte formål og det framkom i styrereferatet at eiendommen var kjøpt som investeringsobjekt og for utleie til nordmenn. Til tross for dette, fant skattekontoret at andre faktiske forhold talte for at det var aksjonærenes private interesser som har vært motiverende for kjøpet. Skattekontoret konkluderte med at en investering i en leilighet i [land1] til utleie for nordmenn uten noe kostnader for reklame/hjemmeside før 2011/2014 og uten noen forundersøkelser vedrørende lønnsomheten eller muligheten for utleie ikke framsto som vanlig eller fornuftig.

Etter en samlet vurdering fant skattekontoret det sannsynlig at det var årsakssammenheng mellom inntektsreduksjonen og interessefellesskapet. Skattekontoret fastsatte inntektsreduksjonen på grunn av interessefellesskap med aksjonærene som inntekt på skattepliktige etter skatteloven (sktl.) § 13-1 og § 5-2.

Skattekontoret økte skattepliktiges inntekt følgende:

  • med kr 30 500 for 2007,
  • med kr 224 600 for 2008,
  • med kr 198 900 for 2009,
  • med kr 151 500 for 2010,
  • med kr 175 300 for 2011,
  • med kr 226 600 for 2012,
  • med kr 384 800 for 2013,
  • med kr 320 400 for 2014.

Skattekontoret vurderte videre at de objektive vilkårene for å ilegge tilleggsskatt med 20 % på forholdet var oppfylt og at det ikke forela unnskyldelige forhold som kunne medføre bortfall av tilleggsskatten, jf. sktl. § 14-3. Skattekontoret ila tilleggsskatt med kr 12 429 for 2009, kr 8 484 for 2010, kr 9 816 for 2011, kr 12 689 for 2012, kr 21 548 for 2013 og kr 17 302 for 2014."

Sekretariatet mottok skattekontorets redegjørelse 17. oktober 2017, og saken ble påbegynt 12. november 2019.

Sekretariatets innstilling ble sendt den skattepliktige på innsyn 19. november 2019. Da sekretariatets innstilling ble sendt på innsyn hadde sekretariatet i hovedsak sluttet seg til skattekontorets begrunnelse og innstilte på å fastholde uttaksbeskatningen. Sekretariatet la avgjørende vekt på mangelfull tidsnær dokumentasjon ved anskaffelse av eiendommen, og at det fremsto som om prosjektet med utleie uansett ikke ville gi overskudd. På bakgrunn av beviskravet innstilte sekretariatet likevel på å frafalle ilagt tilleggsskatt.

Skattepliktige kom med merknader til sekretariatets innstilling 15. januar 2020.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"E har på vegne av skattepliktige og aksjonærene levert klage datert 15.09.2017.

Skattepliktige anfører at skattekontoret foretar en uriktig lovanvendelse og en uriktig bevisvurdering. Skattepliktige mener at det ikke er grunnlag for å uttaksbeskatte selskapet etter sktl. §§ 5-2 og 13-1, og følgelig heller ikke grunnlag for å utbyttebeskatte aksjonærene. Subsidiært anfører skattepliktige at dersom det legges til grunn at kjøpet var en selskapsfremmed disposisjon, har bare 11,5 % av inntektstapet årsakssammenheng med interessefellesskapet. Skattepliktige har også påklaget den ilagte tilleggsskatten.

Anførsler kan i korte trekk oppsummeres som følger:

Faktiske forhold

  • Skattepliktiges formål ved investeringen var å anskaffe eiendommen for utleie til nordmenn, samt som et investeringsobjekt. Skattepliktiges investering i leiligheten i 2007 var vanlig og fornuftig, og framstår som en normal forretningsmessig transaksjon.
  • Det var vanlig for skattepliktige å foreta investeringer uten at det var satt opp en investeringsplan. Skattekontoret må forholde seg til de forretningsmessige vurderinger et hvert selskap har gjort.
  • Planen ved kjøpet av eiendommen var at eiendommen skulle leies ut inntil 26 uker i året. Av dette var det tenkt at aksjonærene skulle leie om lag 3 uker i året.
  • Skattepliktige hadde grunn til å kalkulere med opp mot 10 % avkastning per år for eiendommen.
  • Skattepliktige har i ettertid utarbeidet en oppstilling som viser at selskapet ville få et samlet overskudd med kr 2 092 863 ("investeringsplanen") i perioden til og med 31.12.2014.
  • Det oppsto skader på leiligheten som utelukket markedsføring og utleie. Skattepliktige har i klagen beskrevet forskjellige skader på eiendommen og hvordan selskapet har prøvd å utbedre disse.
  • Problemene med feil og mangler på leiligheten startet rett etter overtakelsen. Skattepliktige ønsket ikke å leie ut leiligheten på grunn av mangler, det hadde vært svært uheldig markedsmessig og skattepliktige ville risikere erstatningsansvar mv. ovenfor leietakere.
  • Når skattekontoret har i rapporten verken dokumentert hva fuktskadene består i, eller hva selskapet faktisk har gjort for å utbedre skadene, synes ikke skattekontorets vurderinger forankret i sakens faktiske forhold.

Inntektstap og årsakssammenheng

  • Det er uomtvistet at det foreligger et interessefellesskap mellom aksjonærene og skattepliktige.
  • Skattekontorets beregning av korrigert årsresultat er uriktig. Det er etterfølgende omstendigheter som har medført tap.
  • Det at aksjonærene på forhånd var kjent i det aktuelle område har begrenset vekt. Aksjonærene hadde leid ulike steder i regionen tidligere, og de hadde ikke behov for leilighet i [land1] privat.
  • Alle dokumenterbare fakta fra tidspunktet for kjøp av leiligheten underbygger at skattepliktiges reelle intensjon var å erverve leiligheten for utleie (vedtektsfestet formål, årsberetninger og styreprotokoll av 17.01.2007, 05.06.2007, 18.08.2007). Det må vektlegges betydelig.
  • Saken Storhaugen Invest AS (Rt-2003-536) og Elysee AS (Rt-2014-614) er ikke sammenlignbare med foreliggende sak.
  • Inntektstapet skyldes ikke interessefellesskapet. Vilkåret om årsakssammenheng er ikke oppfylt. Det er klar sammenheng mellom kloakk- og fuktskadene og skattepliktiges inntektstap.
  • Dersom det legges til grunn at kjøpet var en selskapsfremmed disposisjon, har bare 11,5 % av inntektstapet årsakssammenheng med interessefellesskapet. Skattepliktiges intensjon var at eiendommen skulle leies ut inntil 26 uker i året og av dette skulle aksjonærene leie om lag 3 uker.

Tilleggsskatt

  • Det er ikke grunnlag for tilleggsskatt da det ikke foreligger grunnlag for uttaks- og utbyttebeskatning, og det dermed ikke foreligger uriktige opplysninger i selvangivelsene.
  • Det anføres subsidiært at det foreligger unnskyldelige forhold. Leiligheten skulle leies ut på det eksterne markedet. Det var dermed ikke aktuelt å vurdere beskatning på andre prinsipper enn alminnelig markedspris på utleie, og så lenge aksjonærene betalte markedspris, var det heller ikke naturlig å inngi særskilte opplysninger i selvangivelser. Problemstillingen om uttak har oppstått som følge av at leiligheten hadde mangler og ikke ble leid ut i tilstrekkelig omfang.

Det er vedlagt en oppstilling av selskapets forventede avkastning av eiendommen, beskrivelse av hendelsesforløp - tidslinje, SSB statistikk over innskuddsrente i bank, uttalelse fra F og styreprotokoller for 2007-2014 til klagen."

Skattepliktiges merknader til sekretariatets innstilling:

Skattepliktige fremhever at skattemyndighetene bare i unntakstilfeller kan overprøve forretningsskjønnet, med henvisning til UTV-2016-75.

I merknadene til sekretariatets innstilling opprettholder skattepliktige anførselen om at anskaffelsen av eiendommen var basert på bedriftsøkonomiske vurderinger, i selskapets interesse.

Skattepliktige fastholder sine kalkulasjoner i investeringsplanen som er vedlagt tilsvaret datert 10. mars 2017, og anfører at utleieaktiviteten i 2019 viser at kalkulasjonene var noenlunde riktige. Oppstillingen viser et overskudd på omlag kr 84 000 for 2007 til 2014. Skattepliktige anfører at kalkulert verdistigning må tas i betraktning, fordi forventet verdistigning var realistisk og overstiger alternativet å plassere midlene i bank. Skattepliktige anfører at salg av en tilsvarende leilighet i samme område underbygger det faktum at forventet verdistigning var realistisk.

Skattepliktige anfører også at de private interessene var svært begrensede, og at aksjonærene bare skulle leie eiendommen til markedspris 11,5 prosent av utleietiden (4-6 prosent av kalenderåret). I perioden da aksjonærene skulle leie eiendommen, skulle de også arbeide med driften ved å åpne, lukke og føre tilsyn med eiendommen. Skattepliktige fremhever for øvrig at det ikke foreligger dokumentasjon på at investeringen ble gjort i aksjonærenes private interesse, og at Storhaugen Invest- og Elysee-dommen til forskjell fra den foreliggende saken gjelder 100 prosent bruk av bolig.

Skattepliktige viser til at sekretariatet har lagt til grunn at dersom utleieaktiviteten var høyere, så ville selskapets kostnader vært høyere. Til dette anfører skattepliktige at dersom utleieaktiviteten var høyere, så ville også leieinntektene bli høyere, og overskuddet bli større.

For alle tilfeller anfører skattepliktige at selskapets inntektstap begrenses til 11,5 prosent, fordi bruken/disposisjonsretten kun var begrenset til 11,5 prosent av utleiesesongen.

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

" I henhold til skattepliktiges anmodning for fristutsettelse datert 31.07.2017, har skattekontoret satt klagefristen til 15.09.2017. Klagen er levert innen klagefristens utløp.

Skattepliktige har klageadgang, jf. skatteforvaltningsloven (sktfvl.) § 13-1 første ledd. Klagen oppfyller krav i sktfvl. § 13-5 og tas opp til behandling. Klageinstans er Skatteklagenemnda, jf. sktfvl. § 13-3.

Rettslig utgangspunkt

Etter sktl. § 5-2 første ledd første punktum anses fordel ved uttak til egen bruk og gaveoverføring av formuesgjenstand som skattepliktig inntekt. Skatteplikten påhviler det rettssubjektet som fordelen tas ut fra. Fordelen skal i så fall beskattes på selskapets hånd som om transaksjonen hadde blitt gjennomført til omsetningsverdi, jf. sktl. § 5-2 første ledd tredje punktum, jf. § 5-3. Når mottakeren er aksjonær, blir i tillegg mottakeren av fordelen utbyttebeskattet etter sktl. § 10-11.

Selv om det er betalt omsetningsverdi, kan uttaksbeskatning likevel være aktuelt i tilfeller hvor skattepliktiges formue eller inntekt er redusert som følge av interessefellesskap, jf. Rt-2003-536 og Rt-2014-614. Uttaksfordelen skal da fastsettes ved skjønn etter sktl. § 13-1 tredje ledd. Skattekontorets vedtak av 27.06.2017 bygger på dette prinsippet.

For å anvende sktl. § 13-1 ved fastsetting av uttaksfordelen, må vilkårene i bestemmelsen forøvrig være oppfylt. Det innebærer at:

    • det må foreligge interessefellesskap,
    • det må foreligge en inntektsreduksjon for skattepliktig,
    • og det må være årsakssammenheng mellom interessefellesskapet og inntektsreduksjonen.

Rt-2014-614 premiss 18:

"/.../ Et bærende synspunkt er om disposisjonen først og fremst er begrunnet i interessefellens, og ikke i selskapets egen, interesse. Er vilkårene oppfylt, skal skjønnsligningen ta utgangspunkt i hva situasjonen ville ha vært uten interessefellesskapet."

Interessefellesskap

Det er uomtvistet at det er interessefellesskap mellom skattepliktige og aksjonærene.

Inntektstap

Skattekontoret finner det klart at det foreligger inntektstap, jf. rapportens pkt. 5.4.1. Skattepliktige er i sin klage uenig i dette og anfører at inntektstap er tilknyttet kostnader til mangler på leiligheten og tapte leieinntekter på grunn av mangler ved leiligheten. Skattepliktige mener at i lys av dette blir inntektstapet betydelig redusert.

Skattekontoret har i rapporten beregnet et skjønnsmessig korrigert årsresultat. Det er beregnet ut i fra selskapets årsresultat vedrørende fritidseiendommen i [land1] som er korrigert for andel felleskostnader og avståtte/tapte kapitalkostnader. Ved renteberegning har skattekontoret lagt til grunn gjennomsnittlig normrentesats for beskatning av rimelige lån hos arbeidsgiver (fastsatt av Finansdepartementet). Andel av felleskostnader ville normalt bli veltet over på en leietaker og må derfor regnes med i det korrigerte årsresultatet. Det korrigerte årsresultatet viser betydelig inntektstap for skattepliktige.

I sitt tilsvar av 10.03.2017 og i klagen av 27.06.2017 opplyser skattepliktige at selskapet kalkulerte med utleieinntekter på om lag kr 156 000 per år. Det er forskjellig i fra hva selskapets styreleder C tidligere uttalte i sitt brev av 17.12.2014 om at utleieaktiviteten var basert på ca. kr 150 000 per år. Skattekontoret legger til grunn de mest tidsnære opplysninger om forventet utleieinntekter på kr 150 000 per år.

Selv om skattepliktige hadde maksimert utleie etter skattepliktiges beregning og hatt ingen kostnader knyttet til fuktskader, ville skattepliktige uansett pådratt seg et betydelig inntektstap, jf. rapportens pkt. 5.5.1.2.

Skattekontoret mener under "Årsakssammenheng" at transaksjonen samlet sett fremstår ikke som en normal forretningsmessig disposisjon. Det er derfor ikke nødvendig å ta standpunkt til om det er grunnlag for å opprettholde den mer generelle avvisningen av muligheten for verdistigning som selvstendig moment i vurderingen av hva som er inntektsreduksjon, slik det kan synes å fremgå av Rt-2003-536 premiss 52, jf. Rt-2014-614 premiss 32. Skattepliktige synes å være enig i dette og har i sin klage uttrykket at verdistigning på leiligheten skal etter høyesteretts praksis ikke inkluderes i beregningen. Til tross for dette har skattepliktige tatt verdiøkningen med på sin "investeringsplan".

Skattepliktige anfører i "investeringsplanen" at skattepliktige ville få et samlet overskudd med kr 2 092 863 i perioden til og med 31.12.2014. Grunnen til dette er hovedsakelig at skattepliktige har tatt med verdiøkningen på eiendommen på til sammen kr 1 978 602.

Videre har skattepliktige i "investeringsplanen" ikke tatt i betraktning andre felleskostnader enn 10 % av lønnskostnader og beregnet tapte kapitalinntekter med lavere sats. I tillegg har skattepliktige regnet med utleie under normale forhold. For 2009 har skattepliktige regnet med utleie på 19 uker. Dette til tross for at skattepliktige ikke hadde noen kostnader til hjemmeside før 2011 og reklame før 2014. I tillegg har skattepliktige i klagen forklart usikkerhetene ved nybyggprosjekter og at skattepliktige ikke ønsket å leie ut leiligheten før de var sikre på at leiligheten var overtatt, uten mangler og ferdig møblert. Skattepliktig opplyser at på grunn av dette var leiligheten ikke vurdert markedsført som leieobjekt før sommeren 2009. Skattekontoret finner at dermed er det en motsetning at skattepliktige har regnet med utleie på 19 uker i 2009 i "investeringsplanen".

Skattekontoret konkluderer under "Årsakssammenheng" at transaksjonen samlet sett ikke fremstår som en normal forretningsmessig disposisjon. Derfor legger skattekontoret ved beregning av inntektsreduksjonen det faktiske inntektstapet til grunn.

Årsakssammenheng

Høyesterett uttaler i Rt-2003-536 premiss 54:

"/.../ Dersom ervervet og utleien av eiendommen – på grunn av muligheten for salgsgevinst – må ansees som en normal forretningsmessig disposisjon for selskapet uavhengig av Iversens egne interesser, er det etter mitt syn ikke grunnlag å anvende regelen i § 54 første ledd. Det er imidlertid ikke holdepunkter for å anta at dette var situasjon i dette tilfellet. Det foreligger ingen dokumentasjon for at slike vurderinger ble foretatt da selskapet kjøpte eiendommen. Storhaugen Invest AS er ikke et selskap som har til formål å erverve eiendommen med sikte på salg, og selskapet måtte ta opp et lån på over 2 millioner kroner for å finansiere kjøpet. Jeg er enig med staten i at kjøpet av eiendommen i kombinasjon med utleien til Iversen, må ansees som en selskapsfremmed disposisjon som var begrunnet i Iversens interesser."

Skattepliktige er uenig i skattekontorets konklusjon i rapporten og vedtaket om at vilkåret om årsakssammenheng er oppfylt.

Spørsmålet er om skattepliktiges erverv av leiligheten i [land1] kan betraktes som en normal forretningsmessig disposisjon uavhengig av aksjonærenes interesser.

Skattekontoret er enig med skattepliktige at kjøp av eiendom er innenfor skattepliktiges registrerte formål, noe som kan tilsi at den er anskaffet i skattepliktiges interesse. Høyesterett har i Rt-2003-536 premiss 26 uttrykket at selskapets formål ikke kan tillegges nevneverdig vekt. Det avgjørende må være hvilke intensjoner man faktisk hadde.

Det framkommer av referatet til styremøte av 17.01.2007 at eiendommen er kjøpt som investeringsobjekt og for utleie til nordmenn, noe som kan tyde på at kjøpet er gjort i skattepliktiges interesse.

I sitt tilsvar av 10.03.2017 og i klagen har skattepliktige beskrevet hvordan de oppdaget mangler ved eiendommen og vanskeligheter ved å få disse utbedret. Det oppsto nye arter av mangler etter hvert. Skattekontoret finner at det som skjedde etter overtakelse er mindre relevant fordi det avgjørende er hvilke intensjoner man faktisk hadde, jf. Rt-2014-614 premiss 26. I tillegg bemerker skattekontoret at selv om det er dokumentert mangler ved eiendommen, var disse ikke til hinder for at aksjonærene og deres venner og slekt kunne leie leiligheten.

Skattekontoret legger til grunn at skattemyndighetene skal ikke overprøve skattepliktiges forretningsmessige vurderinger så lenge det er bedriftsøkonomiske hensyn som har vært bestemmende, jf. Rt-2014-614 premiss 31. Skattepliktige anfører at det er vanlig for skattepliktige å foreta investeringer uten at det er satt opp en investeringsplan. Skattekontoret bemerker at fritidseiendommen skiller seg ut fra skattepliktiges andre investeringer med at den ligger i utlandet og har blitt brukt privat av aksjonærene. Skattepliktige uttaler at det ikke er foretatt noen forundersøkelser vedrørende muligheten og lønnsomheten for utleie, jf. tilsvar av 17.12.2014. Skattekontoret finner at det ikke er vanlig for en bedrift å gjøre investeringer i utlandet uten forundersøkelser. Det virker lite sannsynlig at bedriftsøkonomiske vurderinger har vært bestemmende når det ikke foreligger forundersøkelser om lønnsomheten. Dette taler sterkt for at det ikke har vært bedriftsøkonomiske hensyn som har vært bestemmende.

Selv om det framkommer av referatene til styremøter at eiendommen er kjøpt som investeringsobjekt og for utleie til nordmenn, ble leiligheten etter overtakelse fra utbygger i mai 2009, bare leid ut av aksjonærene og deres venner og slekt. Det forekommer ingen kostnader for hjemmeside før 2011 og for reklame før 2014. Utenforstående har dermed hatt begrenset mulighet til å leie leiligheten.

Til tross for at skattepliktige uttaler at det ikke ble foretatt noen forundersøkelser før kjøpet, står det i referatet fra styremøte av 17.01.2007:

"Det primære kriteriet er at beliggenheten er ved kysten mellom [by2] og den [...]ske grensen – da dette området har de mest stabile eiendomsprisene i [...]."

Det fremstår som mer sannsynlig at siden aksjonærene var på forhånd kjent i det aktuelle området, så var det deres private interesser som har vært motiverende for transaksjonen samlet sett.

Det kommer fram i tilsvaret og i klagen at planen ved kjøpet av eiendommen var at aksjonærene skulle leie leiligheten om lag 3 uker i året. Aksjonærenes interesse for å bruke eiendommen privat eksisterte derfor allerede ved kjøpet, noe som sett sammen med manglende forundersøkelser tyder på at transaksjonen ikke var gjort i skattepliktiges interesse.

Skattekontoret bemerker at også etterfølgende opptreden fra skattepliktiges side viser at en har ikke selskapets interesser for øye. I sitt tilsvar av 10.03.2017 opplyser skattepliktige at det oppsto nye fuktskader vinteren 2015/2016. Skadene ble utbedret tidlig i sommer 2016. Skattepliktige opplyser at de avholdt å leie ut eiendommen sesongen 2016 på grunn av usikkerhet av når disse skadene ville bli utbedret. Skattekontoret har ikke mottatt noe informasjon om at eiendommen i ettertid har blitt leid ut til utenforstående. Skattekontoret finner at det kan ikke være bedriftsøkonomiske hensyn som er bestemmende når skattepliktige etter utbedring av skadene fortsatt ikke leier eiendommen ut. Det er ikke i samsvar med hva en vanlig bedrift ville gjort.

Etter dette fastholder skattekontoret sin konklusjon i vedtaket at etter en samlet vurdering er det lite som taler for at kjøpet skjedde i skattepliktiges interesse. Det dreide seg om en kostbar fritidseiendom i utlandet, men det ble ikke foretatt noen investeringskalkyle. Aksjonærene var på forhånd kjent i området og det er mye som taler for at det ikke har vært bedriftsøkonomiske hensyn som har vært bestemmende. Fritidseiendommen skiller seg ut fra skattepliktiges andre investeringer med at den ligger i utlandet og har blitt brukt privat av aksjonærene. Mangler ved eiendommen har ikke vært til hinder for at aksjonærene og deres venner og slekt kunne leie leiligheten.

Skattekontoret fastholder at det er årsakssammenheng mellom inntektsreduksjonen og interessefellesskapet mellom aksjonærene og skattepliktige. Vilkårene for å anvende sktl. § 13-1 som et supplement til sktl. § 5-2 er oppfylt.

Oppsummering av uttaket

Skattekontoret fastholder at selskapets inntekt økes med kr 30 500 for 2007, kr 224 600 for 2008, kr 198 900 for 2009, med kr 151 500 for 2010, med kr 175 300 for 2011, med kr 226 600 for 2012, med kr 384 800 for 2013 og med kr 320 400 for 2014.

Tilleggsskatt

For saker som ble varslet før tidspunktet for ikrafttredelsen av skatteforvaltningsloven gjelder de tidligere reglene, jf. sktfvl. § 16-2 annet ledd.

Etter ligningsloven (lignl.) § 10-2 første ledd skal skattepliktige som har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller som har unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave, ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten har ført til eller kunne ført til skattemessige fordeler.

Det objektive hovedvilkåret for tilleggsskatt er at skattepliktig eller trekkpliktig gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til skatte¬myndighetene eller unnlater å levre pliktige opplysninger. Utgangspunktet for vurderingen av om skattepliktig har gitt «uriktige eller ufullstendige opplysninger» eller om han har unnlatt å gi pliktig opplysning, er om han har oppfylt sin opplysningsplikt.

Lignl. § 4-1 markerte et samarbeids- og lojalitetsforhold mellom den enkelte skattepliktige og skattemyndighetene for at ligningen skal bli riktig. Skattepliktig skal «opptre aktsomt og lojalt. Han skal bidra til at hans skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Han skal også gjøre vedkommende myndighet oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret». Foruten at skattepliktig i selvangivelsen skal fylle ut aktuelle poster, skal han også gi «andre opplysninger som har betydning for gjennomføringen av ligningen», jf. lignl. § 4-3 første ledd.

Det er gitt uriktige opplysninger når de opplysningene som den skattepliktige har gitt ikke stemmer med de faktiske forholdene.

Opplysningene som kommer frem etter skattekontorets kontroll viser at selskapet har hatt inntektstap på grunn av interessefellesskap med aksjonærene. Inntektsreduksjon på grunn av interessefellesskap med annen person fastsettes som inntekt på selskapet etter sktl. § 13-1 og 5-2. Det er ikke tatt hensyn til inntektstapet ved fastsettelse av ligningsgrunnlaget for inntektsårene 2007 til og med 2014.

Det er klart at skattepliktige har gitt uriktige opplysninger ved å svare "nei" i sine selvangivelser – under aksjonæropplysninger – om "ytelser fra selskap til aksjonær/nærstående" for utleie av formuesgjenstand for årene 2010 til 2014 fordi selskapet har da leid ut eiendommen til aksjonærene. På grunn av det skulle selskapet for årene 2010-2014 svare der "ja".

Skattepliktig anses ikke for å ha gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger selv om rettsanvendelsen er feil, så lenge det er redegjort for problemstillingen slik at skattemyndighetene selv kan foreta en vurdering. Ved å svare "nei" i sine selvangivelser for utleie av formuesgjenstand fra selskap til aksjonær har skattepliktige unngått å gjøre skattemyndighetene oppmerksom på forholdet.

På bakgrunn av dette fastholder skattekontoret at skattepliktige har ikke oppfylt sin opplysningsplikt. Skattepliktige har gitt uriktige/ufullstendige opplysninger.

Skattekontoret finner at størrelsen på inntektstapet er klart sannsynlig på grunn av at det bygger på opplysninger fra daglig leder og regnskapet.

Skattepliktige anfører subsidiært at det foreligger unnskyldelige forhold, jf. sktfvl. § 14-3 annet ledd/ lignl. § 10-3 tredje ledd. Skattepliktige viser til Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) pkt 8.3.2 hvor det framkommer at et eksempel på hvor en opplysningsfeil kan være unnskyldelig, er hvor det har vært generelt lett å misforstå en bestemmelse om skatte- eller opplysningsplikt. Skattepliktige forklarer at det at fordelen må beregnes til selskapets oppofrelse, jf. Storhaugen Invest AS, er en unntaksregel som beror på en vanskelig konkret helhetsvurdering. Skattepliktige opplyser at de var fast bestemt på at leiligheten skulle leies ut på det eksterne markedet. Det var dermed ikke aktuelt å vurdere beskatning på andre prinsipper enn alminnelig markedspris.

Skattekontoret er enig i at terskelen for bruk av unnskyldningsgrunner har blitt senket ytterligere ved skatteforvaltningsloven. Videre er skattekontoret enig i at hovedregelen for transaksjoner mellom nærstående er at transaksjonen skal gjennomføres til markedspris eller etter såkalt "armlengdeprinsipp". Skattekontoret har i vedtaket sitt og i vurderingen av klagen kommet fram til at det var aksjonærenes private interesser som var motiverende for skattepliktiges anskaffelse av ferieleilighet i [land1]. Skattekontoret finner det klart at en slik selskapsfremmed transaksjon er ikke i overenstemmelse med armlengdeprinsippet. Skattekontoret kan dermed ikke se at det foreligger unnskyldelige forhold.

Skattekontoret fastholder at vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt.

Konklusjon:

Skattekontoret fastholder at skattepliktiges inntekt økes med kr 30 500 for 2007, kr 224 600 for 2008, kr 198 900 for 2009, med kr 151 500 for 2010, med kr 175 300 for 2011, med kr 226 600 for 2012, med kr 384 800 for 2013, med kr 320 400 for 2014 og at det ilegges tilleggsskatt med kr 12 429 for 2009, kr 8 484 for 2010, kr 9 816 for 2011, kr 12 689 for 2012, kr 21 548 for 2013 og kr 17 302 for 2014.

Skattekontoret tilrår følgende innstilling:

Klagen tas ikke til følge."

Sekretariatets vurderinger i innstilling til alminnelig avdeling

Formelle forhold

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 andre ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 andre ledd.

Skattekontorets vedtak er datert 27. juni 2007, og klagefristen utløp dermed 8. august 2017, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4. Skattepliktige ble imidlertid innvilget utsatt klagefrist til 15. september 2017, og klagen er datert 15. september 2017. Klagen er derfor rettidig innkommet.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas til følge.

Ifølge skatteforvaltningsloven § 12-1 første ledd kan skattemyndighetene endre enhver skattefastsettelse når fastsettelsen er uriktig. Fastsettingen kan foretas ved skjønn når leverte meldinger ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på, jf. skatteforvaltningsloven § 12-2 første ledd.

Det er de alminnelige sivilrettslige bevisreglene som skal gjelde når skattemyndighetene vurderer om det er grunnlag for å endre skattefastsettelsen. Dette innebærer at det på bakgrunn av de foreliggende opplysninger skal legges til grunn det faktum som fremstår som mest sannsynlig, det vil si alminnelig sannsynlighetsovervekt.

Saken gjelder C og D (heretter også kalt "aksjonærene") sin private bruk av en eiendom anskaffet av A (heretter også kalt "skattepliktige" eller "selskapet"). Aksjonærenes fordel er ikke innberettet som uttak fra selskapet til aksjonærene, skattekontoret har i sitt vedtak lagt til grunn at fastsettelsen var uriktig, jf. skatteforvaltningsloven § 12-1 første ledd.

Materielle forhold

Uttak

Hovedspørsmålet i saken er om skattepliktige skal uttaksbeskattes forhold at to indirekte aksjonærer har brukt selskapets eiendom i [land1] privat, jf. skatteloven § 5-2.

Det følger av skatteloven § 5-2 første ledd første punktum at:

"Som skattepliktig inntekt anses fordel ved uttak til egen bruk og gaveoverføring – herunder også fra aksjeselskap og allmennaksjeselskap – av formuesgjenstand, vare eller tjeneste."

Skatteplikten påhviler det skattesubjekt som fordelen tas ut fra, det vil si selskapet. I tillegg beskattes mottakeren av fordelen etter skatteloven § 10-11.

Sekretariatet bemerker at et eventuelt uttak har skjedd fra selskapet til to indirekte aksjonærer i denne saken.

Ved overføring fra aksjeselskap til aksjonær er det alternativet "uttak til egen bruk" – og ikke gavealternativet – som skal benyttes, jf. HR-2001-35 (Lefdal). Utdeling fra et indirekte eid selskap anses også som utbytteutdeling, jf. blant annet NS 56/2017. Etter sekretariatets oppfatning må dette innebære at "uttak til egen bruk" benyttes også overføring fra aksjeselskap til indirekte aksjonær.

Faktisk bruk eller disposisjonsrett

Den første problemstillingen som det må tas stilling til, er hva som er objektet for det påståtte uttaket.

Uttaket kan omfatte "formuesgjenstand, vare eller tjeneste", se skatteloven § 5-2 første ledd første punktum. Det er på det rene at tingstjenester, som vederlagsfri bruk av en bolig, omfattes. Spørsmålet som denne saken reiser er hvorvidt vurderingen av skattepliktig uttak skal ta utgangspunkt i en faktisk bruk, eller en disposisjonsrett slik at størrelsen på uttaket skal beregnes ved hjelp av skatteloven § 5-2 i kombinasjon med skatteloven § 13-1, jf. Høyesterett i HR-2002-728-A (Storhaugen Invest) og HR-2014-1293-A (Elysée). Spørsmålet har betydning for verdsettelsen av et eventuelt uttak.

HR-2014-1293-A (Elysée) gjaldt spørsmål om selskapets kostnader kunne legges til grunn ved verdsettelsen av uttak med hjemmel i skatteloven § 5-2 i kombinasjon med skatteloven § 13-1. Et norsk selskap hadde anskaffet en leilighet i Spania som ble benyttet av den indirekte aksjonæren. Avgjørende for Høyesterett var at "leiligheten like fullt både faktisk og rettslig har vært til disposisjon for [skattyter] hele året i perioden", jf. dommens avsnitt 23. Sekretariatet vil bemerke at investeringen i leiligheten i Elysée-saken ble konkludert til å være en selskapsfremmed investering (investering i aksjonærens interesse) slik at en skulle beregne en uttaksfordel i samsvar med prinsippene i HR-2002-728-A (Storhaugen Invest). Dette var dermed bakteppet da Høyesterett i Elysée-saken konkluderte med at det var tilstrekkelig at det forelå mulighet til å disponere leiligheten, jf. Storhaugen Invest dommen.

Slik sekretariatet tolker rettspraksis, er det en forutsetning for å beskatte uttak etter metoden i Storhaugen Invest og Elysée at investeringen i utgangspunktet er en selskapsfremmed disposisjon.

Spørsmålet blir dermed om skattepliktige anskaffet leiligheten i selskapets eller aksjonærens interesse.

Vurderingstidspunktet er anskaffelsestidspunktet, men også etterfølgende omstendigheter kan synliggjøre skattepliktiges intensjoner på anskaffelsestidspunktet.

I vurderingen av om årsaksvilkåret er oppfylt, legger sekretariatet til grunn at det er hovedårsaken til disposisjonen som er avgjørende, slik lagmannsretten la til grunn i LG-2015-12753 (Seabrokers AS), der retten uttaler på side 10:

"Det er huvudårsaka retten skal ta stilling til, noko som og fremgår av Storhaugen Invest-domen der kravet i premiss (40) er omtalt som i "hovedsak... til private formål". Om selskapet hadde ei eiga interesse, er ikkje avgjerande, dersom hovudårsaka til disposisjonen er den interessa interessefellen hadde".

Skattepliktiges formål er blant annet aktiv investering i eiendomsmarkedet, og virksomheten knytter seg blant annet til forvaltning av eiendom. Den aktuelle anskaffelsen av boligen i [land1] faller innenfor selskapets vedtektsfestede formål, og dette tilsier at anskaffelsen er gjort for å fremme selskapets interesser.

Ifølge styrereferat fra styremøte 17. januar 2007 diskuterte styret i A ulike investeringsalternativer for deler av selskapets midler, og det ble besluttet å kjøpe en boligeiendom i [land1] for utleie til nordmenn. Beliggenheten, i [by2] ble valgt fordi dette området hadde de mest stabile eiendomsprisene i [...], og ble ansett som en mindre risikabel investering.

Etter sekretariatets vurdering tilsier særlig referat fra styremøte 17. januar 2007 at anskaffelsen av eiendommen var gjort for å fremme selskapets interesser. Det fremgår av referatet at anskaffelsen av eiendommen delvis var begrunnet av hensyn til kapitalplassering, og delvis av mulighetene for utleie. Styrets beslutning er imidlertid svært tynt begrunnet, og gir derfor ingen klare holdepunkter for at investeringen primært ble gjort for å fremme selskapets interesser.

Etter sekretariatets vurdering kan manglende lønnsomhetsvurderinger i forkant av investeringen tilsi at investeringen ble gjort for å fremme aksjonærenes private interesser, da man normalt vil foreta slike vurderinger for å kunne ta en bedriftsøkonomisk beslutning. Sekretariatet bemerker likevel at selskapet har foretatt flere investeringer uten å foreta slike lønnsomhetsvurderinger i forkant, og at dette begrenser vekten av argumentet. Sekretariatet er enig i at aksjonærenes kjennskap til området taler for at aksjonærene hadde en personlig interesse i investeringen, men bemerker at det også tilsier et mindre behov for å foreta lønnsomhetsvurderinger at styremedlemmene var kjent med området.

Skattepliktige har fremlagt en oppstilling av den forventede lønnsomheten ved investeringen, laget i ettertid. Oppstillingen er vedlagt skattepliktiges tilsvar til varselet, datert 10. mars 2017. I skattepliktiges oppstilling har skattepliktige forutsatt utleie under normale forhold, og kostnader ved reklamasjon er fjernet. I tillegg har skattepliktige medregnet årlig verdistigning på eiendommen med 7,5 prosent. Skattepliktige har også redusert andel felleskostnader til å kun innbefatte lønn. Skattepliktiges beregninger viser en forventet gevinst på kr 1 387 673 for perioden 2007 til 2014. Sekretariatet bemerker at totalgevinsten på kr 1 387 673 også hensyntar tapte kapitalinntekter med utgangspunkt i SSBs bankrentestatistikk. Dette tilsvarer en årlig gevinst på i underkant av kr 173 500 årlig på investeringen. Sekretariatet bemerker at skattepliktiges opplysninger om utleieaktiviteten i 2019 underbygger at de forventede leieinntektene lå på et realistisk nivå.

Dersom utleieaktiviteten sees isolert, og tapte kapitalinntekter og potensiell verdistigning trekkes ut, ville selskapet hatt en total gevinst på kr 84 291 for 2007 til 2014.

Sekretariatet er enig med skattepliktige i at forventet verdistigning er et relevant moment ved vurderingen av hvorvidt anskaffelsen var gjort i selskapets interesse. I Storhaugen Invest-dommen ble verdistigningen ansett som ikke relevant da man skulle beregne størrelsen på det skattepliktige uttaket. Verdistigningen må imidlertid ansees som relevant i vurderingen av i hvem sin interesse en investering er gjort, særlig fordi kapitalplassering i form av eiendomsinvestering var et av formålene ved investeringen i denne saken. Potensialet for verdistigning innvinnes imidlertid ikke før eiendommen eventuelt realiseres. Sekretariatet mener derfor at man ikke uten videre kan legge skattepliktiges beregninger av lønnsomhet i prosjektet til grunn, da skattepliktige har oppgitt verdistigning som en årlig inntekt.

Dersom man ser bort fra verdistigning må også tapte kapitalinntekter trekkes ut. Dette fordi renteinntekter fra plassering av kapital i bank utgjør et alternativ til kapitalplassering i form av eiendomsinvestering, og dermed kun må gå til reduksjon av verdistigningen. Som allerede nevnt viser beregningene av utleieaktiviteten isolert sett et forventet overskudd. I tillegg viser også de realistisk begrunnede forventningene om verdistigning seg som større enn det beregnede kapitaltapet.

Sekretariatet bemerker at skattepliktige har tatt hensyn til faktiske kostnader, men inntatt forventede leieinntekter i sin oppstilling. Sekretariatet bemerker at dersom utleieaktiviteten var høyere slik oppstillingen forutsetter, så ville selskapets kostnader også vært noe høyere. Økt utleie ville medført høyere utgifter til strøm, drift, vedlikehold, internett, reklame og hjemmeside. Sekretariatet er likevel enig med skattepliktige i at anskaffelsen av boligen, dersom skadene på boligen ikke hadde oppstått, ville resultere i gevinst for skattepliktige.

Skattepliktiges lønnsomhetsvurderinger er fremstilt og innsendt flere år etter investeringen fant sted. Vurderingen av hvorvidt anskaffelsen skjedde i selskapets eller aksjonærenes interesse skal foretas på anskaffelsestidspunktet, og tidnære bevis tillegges derfor større vekt. Dette innebærer at en etterfølgende lønnsomhetsanalyse må tillegges mindre vekt. Oppstillingen underbygger imidlertid styrereferatet som argument for at anskaffelsen ble gjort i investeringsøyemed.

Sekretariatet er enig med skattekontoret i at den aktuelle investeringen skiller seg fra selskapets øvrige investeringer ved at den ligger i utlandet og brukes av aksjonærene privat, og at dette taler for at boligen ble anskaffet for å fremme aksjonærenes private interesser. Sekretariatet bemerker imidlertid at investering i utlandet kan bidra til å spre risikoen ved selskapets aktivitet, dette svekker betydningen av at det er investert i en fritidseiendom i utlandet noe, selv om type investeringsobjekt og aksjonærens private bruk isolert sett er momenter som taler for at aksjonærens interesser har vært tungtveiende.

Et annet moment som tilsier at aksjonærens interesser har vært styrende er at det kun er aksjonærene og deres venner og familie som benyttet eiendommen de første årene. Skattepliktige har vist til at dette skyldes uforutsette hendelser ved eiendommen. Skattekontoret viser til at skadene ved eiendommen blir forklart som årsaken til at eiendommen ikke ble utleid, men at dette ikke har vært til hinder for utleie til aksjonærene og aksjonærenes venner og bekjente. Av hensyn til selskapets omdømme og eventuelle krav på prisavslag, er sekretariatet av den oppfatning at manglende utleie til andre enn aksjonærene og deres omgangskrets ikke kan tale for at anskaffelsen ble gjort for å fremme aksjonærenes private interesser. Etter sekretariatets vurdering fremstår det som klart at boligen viste seg å være vanskelig å leie ut som følge av manglene ved boligen. Det at utbedring på eget initiativ ville vanskeliggjøre utbetaling fra forsikringsselskapet i [land1] for skader ved boligen er også en forklaring på hvorfor det tok noe tid å utbedre problemene med eiendommen. Etter sekretariatets vurdering gir disse en plausibel forklaring på hvorfor bruken kan fremstå som lite forretningsmessig de første årene etter anskaffelsen.

Skattekontoret viser også til at skattepliktige ikke hadde kostnader til hjemmeside før i 2011 og reklame før i 2014. På bakgrunn av de omfattende skadene på boligen, kan dette etter sekretariatets vurdering ikke tale for at anskaffelsen ble gjort for å fremme aksjonærenes private interesser. Dette fordi utleie av en bolig med kloakklukt, rotteproblemer og fuktskader kan skade selskapets omdømme og dermed vanskeliggjøre fremtidig utleie. Etter sekretariatets vurdering er det forståelig at selskapet valgte å utsette opprettelse av hjemmeside og reklame frem til skadene ble utbedret.

Samtidig gjør det faktum at det har gått svært lang tid fra investeringen ble gjort til utleien er på et forventet omfang at det fremstår som usikker i hvilken grad de forretningsmessige hensynene faktisk var styrende. Skattepliktige har i merknader til utkast til innstilling forklart at utleie først var på et forventet nivå i 2019. Det vil si 11-12 år etter at investeringen ble gjort. Skattepliktige har i tillegg til å vise til problemene med eiendommen innledningsvis, vist til ytterligere fuktskader og [...] som argumenter for hvorfor utleien ikke var som forventet. Selv om skattepliktige gir forklaringer på manglende utleie, og utleien kun er etterfølgende forhold som skal vurderes i den grad de kan belyse motivasjonen på investeringstidspunktet, er den manglende utleien et forhold som gir investeringen preg av ikke å være forretningsmessig.  

Sekretariatet er enig med skattekontoret i at aksjonærenes plan om å benytte eiendommen privat 3 uker i året til en viss grad taler for at eiendommen ble anskaffet for å fremme aksjonærenes private interesser. Sekretariatet bemerker imidlertid at aksjonærenes bruk av eiendommen også knyttet seg til klargjøring av eiendommen for utleiesesongen og avslutning av utleiesesongen. Dette har derfor begrenset betydning.

Sekretariatet har vært i tvil om resultatet, men finner det etter en helhetsvurdering godtgjort at boligen i [land1] ble anskaffet for å fremme selskapets interesser. Avgjørende for sekretariatet er at selskapets styrereferat tilsier at investeringen ble gjort for å mest hensiktsmessig plassere selskapets kapital både med tanke på verdistigning og utleie. Dette underbygges videre av lønnsomhetsvurderingene av prosjektet, samtidig som investeringen ligger innenfor selskapets formål om å drive eiendomsinvestering og forvaltning av eiendom.

Når eiendommen ansees å være anskaffet i selskapets interesse, er det ikke grunnlag for å beskatte uttak etter metoden i Storhaugen Invest og Elysée. Vurderingen av skattepliktig uttak skal dermed ta utgangspunkt i faktisk bruk.

Fordel

Neste spørsmål er om aksjonærene har hatt en fordel ved den faktiske bruken av eiendommen, jf. skatteloven § 5-2. Fordelen verdsettes til omsetningsverdi, jf. skatteloven § 5-3.

Aksjonærene har benyttet boligen ved flere anledninger, men det foreligger ingen opplysninger i saken som tilsier at aksjonærenes vederlag for utleietjenesten er lavere enn markedsverdien. Aksjonærene har derfor ikke hatt en "fordel", jf. skatteloven § 5-2 første ledd.

Inntektsfastsettelse

Sekretariatet innstiller etter dette på at skattekontorets inntektsfastsettelse reduseres med kr 1 712 600, til kr 0.

Tilleggsskatt

Ettersom sekretariatet innstiller på å frafalle skattekontorets inntektsfastsettelse, er det ikke grunnlag for å ilegge tilleggsskatt i denne saken.

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas til følge.

Skattekontorets fastsettelse av inntekt for inntektsårene 2007 til 2014 reduseres med kr 1 712 600, fra kr 1 712 600 til kr 0.

Ilagt tilleggsskatt frafalles, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd.

Dissens i alminnelig avdeling

Nemndsmedlem Anders Olsen ba om at saken ble behandler i stor avdeling. Saken ble dermed trukket fra behandling i alminnelig avdeling 10.

Sekretariatets merknader til dissens

Dersom ett eller flere medlemmer i alminnelig avdeling ber om det, skal saken behandles for stor avdeling. Sekretariatet har ingen merknader til at saken trekkes fra alminnelig avdeling.

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas til følge.

Skattekontorets fastsettelse av inntekt for inntektsårene 2007 til 2014 reduseres med kr 1 712 600, fra kr 1 712 600 til kr 0.

Ilagt tilleggsskatt frafalles, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd.

 

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 14.05.2020


Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Marianne Brockmann Bugge, medlem

                        Frode Ludvigsen, medlem        

 

                       

 

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:


Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                      v e d t a k:

 

 

 

Klagen tas til følge.

Skattekontorets fastsettelse av inntekt for inntektsårene 2007 til 2014 reduseres med kr 1 712 600, fra kr 1 712 600 til kr 0.

Ilagt tilleggsskatt frafalles, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd.