Skatteklagenemnda

Uttaksmerverdiavgift ved oppføring og salg av boliger i egenregi, forholdsmessig fradrag (ubetydelighetsregelen)

  • Publisert:
  • Avgitt: 17.06.2019
Saksnummer Alminnelig avdeling 02 NS 51/2019

Saken gjelder beregning av uttaksmerverdiavgift for perioden 2013 – 2015 i forbindelse med oppføring og salg av nye boliger i egenregi, jf. merverdiavgiftsloven § 3‑26. Det er totalt etterberegnet kr 1 220 101. Påklaget beløp utgjør kr 536 047 av dette.

I tillegg gjelder saken retten til fradrag for inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser, jf. merverdiavgiftsloven § 8‑2 tredje ledd. Spørsmålet er om 5 %-regelen skal vurderes for hvert enkelt år eller som en gjennomsnittsberegning basert på flere år.

Saken gjelder også ileggelse av tilleggsskatt med 20 % av det etterberegnede beløp, jf. skatteforvaltningsloven § 14‑3. Ilagt tilleggsskatt utgjør totalt kr 244 101. Tilleggsskatten påklages i sin helhet.

 

 

 

Skatteklagenemnda opphevet vedtaket.

Lovhenvisninger:

merverdiavgiftsloven §§ 3-1, 3-6, 3-11, 3-26, 8-2, skatteforvaltningsloven § 14-3

 

Saksforholdet

Skatt x har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13‑6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

" A ble stiftet [dd. mm] 1995, og er registrert i Enhetsregisteret med næringskode 41.109 Utvikling og salg av egen fast eiendom ellers. Selskapet ble første gang registrert i Merverdiavgiftsregisteret [dd]. oktober 1997, og var registrert til og med 4. termin 2005. Selskapet ble deretter på nytt registrert fra og med 1. termin 2008. A driver med oppføring av nye boliger i egen regi for salg. Selskapet hadde i perioden 2013 – 2015 fem pågående prosjekter og benyttet i stor grad underentreprenører til prosjektering og oppføring av boligene. A hadde i kontrollperioden tre ansatte, B, C og D, som alle utførte arbeid knyttet til prosjektene. 

[Ifølge rapporten har virksomhetens tre ansatte i varierende grad utført avgiftspliktig arbeid på prosjektene. B har utført prosjektrelatert arbeid som skjønnsmessig ble satt til 45 % av total arbeidstid. Resten av arbeidstiden ble brukt på generell administrasjon av driften slik som sekretæroppgaver, lønn og øvrig kontorarbeid. De prosjektrelaterte arbeidsoppgavene har bestått i oppfølging av kjøpere og reklamasjon etter salget samt noe markedsføring, i tillegg til kommunikasjon med kommunen og kartverket angående fradeling av eiendom. 30 % av de prosjektrelaterte arbeidene ble ansett å være uttakspliktig arbeid.

For C er prosjektrelatert arbeid skjønnsmessig satt til 55 % av total arbeidstid. Arbeidet har bestått i økonomisk oppfølging av prosjektene, og prosjektutvikling slik som inngåelse av kontrakter og byggeledelse. Alt prosjektarbeid ble ansett som uttakspliktig. Resterende del av arbeidstiden har vært brukt på administrative oppgaver i selskapet slik som regnskap, oppfølging revisor, budsjettarbeid knyttet til selskapets drift mv. C var daglig leder i selskapet i kontrollperioden. Utbetalt tillegg for denne rollen ble ikke uttaksberegnet. Det samme gjelder en bonusutbetaling knyttet til ett av prosjektene.

D har overordnet ansvar for driften av selskapet som daglig leder og administrerende direktør, samt styrets leder. Den prosjektrelaterte delen av hans arbeidstid ble ansett å utgjøre 75 % og bestod i befaring og forhandling knyttet til tomtekjøp, ordning med finansiering og økonomisk vurdering av prosjektene, samt noe bistand med oppfølging av prosjektene og kontakt med leverandør. I tillegg ble tiden brukt tid til administrativ byggeledelse på byggeplassen og annen byggeadministrasjon.]

Omsetning og utleie av fast eiendom er i henhold til merverdiavgiftsloven § 3‑1 ikke omfattet av merverdiavgiftsloven. En næringsdrivende som for egen regning utelukkende driver med oppføring, oppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg for salg eller utleie kan imidlertid måtte beregne merverdiavgift etter uttaksbestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 3‑26.

E skattekontor har avholdt kontroll i virksomheten for perioden 2013 – 2015. Resultatet av kontrollen forelå i en rapport av 9. januar 2017 fra spesialrevisor F. Rapporten bemerker at virksomhetens tre ansatte i varierende grad har utført avgiftspliktig arbeid knyttet til prosjektene, som etter skattekontorets oppfatning burde ha vært uttaksberegnet og innberettet av selskapet. I tillegg bemerker rapporten at det ikke foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift knyttet til fellesanskaffelsene.

Skattekontoret varslet om resultatet og de endringer som fulgte av kontrollen i brev av 2. mars 2017. Rapporten fulgte vedlagt. Det ble samtidig varslet om ileggelse av tilleggsskatt med 20 %.

Det ble deretter inngitt tilsvar til varselet i brev fra G av 23. mars 2017, hvor det på vegne av A ble tatt til motmæle mot deler av varselet.

I vedtak av 1. september 2017 opprettholdt skattekontoret sitt standpunkt, og fastsatte uttaksmerverdiavgift skjønnsmessig med til sammen kr 1 220 508 vedrørende de tjenester som var utført av selskapets ansatte i perioden 2013 – 2015 i forbindelse med oppføring og salg av boliger i egen regi. Det ble videre ikke innrømmet fradragsrett for inngående merverdiavgift knyttet til fellesanskaffelsene. Endelig ble det ilagt tilleggsskatt med 20 % av fastsatt merverdiavgift, tilsvarende kr 244 101.

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at det er søkt om og innvilget utsatt klagefrist til 30. november 2017, slik at klagen er mottatt innen utløpet av ny klagefrist."

Sekretariatet mottok skattekontorets redegjørelse, sammen med klagen og sakens øvrige dokumenter, den 2. mars 2018.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"I brev fra G av 30. november 2017 er det på vegne av A fremsatt klage på skattekontorets vedtak av 1. september 2017.

I klagen er det opplyst at selskapet ikke er enig i den delen av beregningen av uttaksmerverdiavgiften som gjelder C og D. Videre er selskapet heller ikke enig i skattekontorets konklusjon om at 5 %-regelen vedrørende fradragsrett for fellesanskaffelser skal vurderes basert på en gjennomsnitts-beregning av flere år, med den følge at det ikke innrømmes fradragsrett, og ikke for hvert enkelt år. Endelig er selskapet ikke enig i at vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt.

Påklaget merverdiavgiftsbeløp utgjør etter dette kr 103 770 vedrørende C og kr 432 277 vedrørende D, til sammen kr 536 047. I tillegg er ilagt tilleggsskatt påklaget i sin helhet med kr 244 101. Samlet utgjør således påklaget beløp kr 780 148. I tillegg kommer inngående merverdiavgift, som ikke er tallfestet, etter som selskapet ikke har fradradragsført denne.

Det er i korte trekk anført som følger:

Når det først gjelder beregningen av uttaksmerverdiavgiften, er det anført at Steen Eiendom-dommen, Eidsivating lagmannsretts dom av 26. januar 2007, som skattekontoret har lagt betydelig vekt på i nærværende sak, må anses å ha fått vesentlig lavere rettskildemessig vekt etter en lovendring som trådte i kraft 1. januar 2008. Dommen er følgelig basert på et regelverk, hvor uttaksplikten var mer omfattende og vesentlig annerledes enn dagens regelverk. For kontrollperioden 2013 – 2015 kan følgelig ikke dommen tillegges den samme rettskildemessige vekt som før lovendringen.

Det vises dessuten til at tilsvarende synspunkt er lagt til grunn for avgjørelsen i KMVA 6290 av 16. februar 2009. Med dette som utgangspunkt er det anført at beregningen av uttaksmerverdiavgiften vedrørende C og D ikke er riktig.

Prinsippet i dommen om at alt arbeid som utføres i selskapet skal uttaksberegnes, med unntak for intern administrasjon og salgsarbeid, kan følgelig ikke legges til grunn i nærværende sak.

Som følge av dette kan det for det første ikke være riktig å foreta uttaksberegning av Ds fremtidsrettede arbeid (markedsarbeid). Dette gjelder bl.a. arbeid knyttet til det å bygge relasjoner, lete etter tomter, delta på eiendomsforum, oppdatere seg på trender etc. Store deler av dette arbeidet knytter seg ikke til konkrete prosjekter, og store deler av det arbeidet som faktisk har slik tilknytning gjelder prosjekter som ikke blir realisert. Det er videre anført at uttalelsen i BFU 9/09 heller ikke kan legges til grunn i nærværende sak, da de tjenestene som er omhandlet der skiller seg vesentlig fra det arbeidet som D har utført.

Videre er det anført at det heller ikke kan være riktig å foreta uttaksberegning av det arbeidet som D og C har utført med å skaffe finansiering til prosjektene. Dette gjelder bl.a. arbeid knyttet til det å forhandle med banken om betingelser for lån, herunder både rentesats og øvrige lånebetingelser. Det er i denne forbindelse særlig anført at dette arbeidet må anses omfattet av mval § 3‑6 bokstav b, som omhandler omsetning og formidling av finansieringstjenester. Og når slike tjenester er unntatt fra avgiftsplikt ved omsetning og formidling, kan det følgelig ikke være riktig at selskapet skal måtte beregne merverdiavgift ved uttak av tilsvarende tjenester.

Når det videre gjelder fradragsretten for inngående merverdiavgift vedrørende fellesanskaffelser, er det anført at det ikke kan være riktig å vurdere 5 %-regelen i mval § 8‑2 tredje ledd som en gjennomsnitts-beregning basert på flere år, men for hvert enkelt år. Skattekontorets to gjennomsnittsberegninger for periodene 2008 – 2015 og 2013 – 2015 tilsier en avgiftspliktig omsetning på hhv. 3,69 % og 4,76 % av samlet omsetning for de respektive periodene. Til sammenligning har selskapet hatt avgiftspliktig omsetning over 5 % i 4 av årene i førstnevnte periode, og omsetningen har da variert mellom 14 % og 20 %.

Det er i denne forbindelse vist til ordlyden i bestemmelsen, som gir anvisning på at det ikke foreligger fradragsrett dersom omsetningen fra den avgiftspliktige virksomheten "normalt" ikke overstiger 5 % av virksomhetens samlede omsetning i løpet av "et regnskapsår". Det er anført at det er helt normalt for A, og de øvrige aktørene i denne bransjen, med store svingninger i avgiftspliktig og avgiftsunntatt omsetning. Dette særlig som følge av at boligsalgene ikke skjer jevnt gjennom hele året. Når dette er det normale skal man vurdere 5 %-regelen for hvert enkelt år, slik ordlyden gir anvisning på, og ikke anse omsetningssvingningene som en ekstraordinær hendelse, og på den bakgrunn basere seg på en gjennomsnittsberegning. Dette kan med andre ord ikke sammenlignes med et tenkt tilfelle hvor f.eks. et legesenter selger kostbart driftsmiddel, som har vært benyttet som en fellesanskaffelse. I et slikt tilfelle vil denne avgiftspliktige omsetningen fremstå som en unormal og ekstraordinær hendelse for legesenteret, og en bør da se bort ifra den ved vurderingen av 5 %-regelen, jf. uttalelsen i Merverdiavgiftshåndboken.

Avslutningsvis om fradragsretten er det vist til KMVA 8728, hvor det er lagt til grunn at det ikke er noe automatikk i at fordelingen av inngående merverdiavgift knyttet til fellesanskaffelser skal skje basert på omsetning. I klagesaken ble det lagt til grunn at fordelingen kunne skje basert på hvor stor del av lønnsmassen som ble benyttet til å produsere hhv. avgiftspliktige og avgiftsunntatte tjenester, idet en slik fordelingsnøkkel ble ansett i større grad å gjenspeile bruken av fellesanskaffelsene enn en omsetnings-basert fordelingsnøkkel.

Når det endelig gjelder ilagt tilleggsskatt, er det anført at deler av denne, kr 107 209 (536 047 x 20 %), påklages med den begrunnelse at det ikke foreligger hjemmel til å fastsette ovennevnte merverdiavgift vedrørende C og D.

Uavhengig av dette, altså dersom skatteklagenemnda skulle komme til at slik hjemmel likevel foreligger, påklages tilleggsskatten i sin helhet med den begrunnelse at det må anses å foreligge unnskyldelige forhold på selskapets side, jf. skatteforvaltningsloven § 14‑3. Bakgrunnen for dette er at regelverket knyttet til egenregi er et særskilt vanskelig tema innenfor merverdiavgiften. Det foreligger stor usikkerhet knyttet til håndteringen av uttaksplikten for ulike tjenester som ikke er å anse som fysiske byggetjenester. Dette underbygges bl.a. med en lite presis ordlyd i mval § 3‑26. Videre viser praksis at det er uklart hvor grensene for uttaksplikten skal trekkes. Det vises i denne forbindelse til tidligere nevnte Steen Eiendom-dommen, hvor retten uttrykte en viss tvil i forhold til spørsmålet om uttaksplikten. Det har heller ikke kommet annen praksis i senere tid av høyere rettskildemessig vekt, som har bidratt til avklaring."

Skattepliktiges merknader til sekretariatets utkast til innstilling

Det er i brev av 29. april 2019 gitt merknader til sekretariatets utkast til innstilling. 

Skattepliktige sier innledningsvis seg enig i sekretariatets innstilling om oppheving av skattekontorets vedtak. Dette fordi skattekontorets vedtak anses fattet på bakgrunn av en uriktig fortolkning av lov og praksis mht. rekkevidden av uttaksplikten. Skattepliktige uttaler videre at de er enig i at faktum er for dårlig belyst fra skatteetatens side. Begrunnelsen for at sekretariatet har lagt til grunn at det foreligger uttaksplikt på urealiserte prosjekter og arbeid med finansiering anses svært mangelfull. Dette antas å skyldes at det innstilles på at vedtaket oppheves.

Skattepliktige redegjør deretter for sitt syn på regelverket. Det anføres at uttaksplikten i utgangspunktet kun gjelder fysiske tjenester, og må avgrenses mot ikke-fysiske arbeider. Som eksempel på slike arbeider nevnes eget arbeid med regulering, tomtekjøp, forprosjektering, forhåndssalg, advokat- og arkitekttjenester. I praksis er det lagt til grunn at det kan drives med utviklingsarbeid fram til fysisk byggestart uten at uttaksplikten inntrer. Skattedirektoratets praksis i BFU 9/09 og BFU 18/08 medførte utvidet uttaksplikt for virksomheter som i en og samme enhet produserer ikke-fysiske utviklingstjenester og fysiske byggetjenester. 

Tjenester knyttet til salg av ferdige boliger er ikke uttakspliktig da salg av fast eiendom er unntatt avgiftsplikt. Interne administrative tjenester utløser heller ikke uttaksplikt. Tjenester knyttet til byggeledelse er uttakspliktig, og etterberegningen knyttet til dette har selskapet akseptert.

Når det gjelder prosjekter som ikke blir realisert og for det som benevnes som "fremtidsrettet arbeid" anføres at sekretariatet har lagt til grunn uttaksplikt uten ytterligere drøftelse. Det vises til at det i klagen ble redegjort for praksis som støtter opp om at uttaksplikt ikke foreligger. Da sekretariatet ikke har tatt stilling til merknadene gjentas disse.

Skattepliktige mener det ikke finnes holdepunkter i lov eller praksis for å trekke uttaksplikten så vidt. Det vises til BFU 9/09 som ikke anses å omhandle tilsvarende type tjenester som skattepliktige produserer. Det påpekes at også skattekontoret har vurdert det slik at selskapets tjenester skiller seg vesentlig fra de tjenester som det ble tatt stilling til i BFU 9/09. I den saken la direktoratet til grunn uttaksplikt for alle tjenester med reguleringsarbeid, prosjekteringsarbeid og tomtekjøp mv., også for prosjekt som ikke ble realisert. Skattepliktige kjøper inn meglertjenester fra eksterne i forbindelse med tomtekjøp. Regulerings- og prosjekteringsarbeid utføres ikke fordi selskapet i de fleste tilfeller ikke er i nærheten av å kunne konkretisere tjenestene til noe prosjekt eller konkret tomt. Prosjektene er ikke tilstrekkelig identifisert til at tjenesten kan føres på et prosjekt. Skattepliktige viser også til KMVA 6290 hvor uttaksplikt for arbeid med identifisering av tomter, befaring, forhandling før kjøp, planlegging, prosjektering før salg/egenutvikling eiendommer som av ulike grunner ikke blir kjøpt, ikke ble ansett uttakspliktig.

Når det gjelder arbeidet med finansiering så er skattepliktige dypt uenig i sekretariatets oppfatning om at tjenestene er knyttet til selskapets eiendomsutvikling og ikke er å anse som en finansiell tjeneste. Dette er tjenester som utføres for at selskapet skal ha egen og egnet finansiering, på konkurransedyktige vilkår. Tjenestene består i å forhandle med ulike banker med tanke på nye byggelån. Selskapet har også forsøkt å få innvilget et obligasjonslån. Skattepliktige mener det ikke er tvilsomt at slike tjenester omfattes av unntaket i merverdiavgiftsloven § 3‑6 bokstav b. De aktuelle tjenestene anses å være i kjernen av de tjenester som omfattes av en avgiftsunntatt formidler av lån og finansiering. Det vises til at det finnes en rekke eksterne tilbydere av denne type tjenester som fakturerer uten merverdiavgift. Dersom selskapet hadde engasjert en tredjepart for å utføre disse forhandlingene, ville tjenestene uten tvil vært avgiftsunntatt som formidling av finansielle tjenester.

Det vises til at et av hovedformålene med reglene om uttaksmerverdiavgift er at selskap ikke skal ha et avgiftsmessig motiv for å utføre tjenester med interne ressurser for å unngå kostnader til ikke fradragsberettiget inngående merverdiavgift ved å kjøpe tjenester eksternt, jf. Ot.prp. 59 (2006-2007) pkt. 5.4. For finansieringstjenestene slår ikke dette hovedhensynet til, da denne typen tjenester kan kjøpes inn fra eksterne uten avgift.

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Skattekontoret kan ikke se at klagen kan føre frem for noen av klagepunktene.

Når det først gjelder anførselen knyttet til Steen Eiendom-dommen, om at denne må anses å ha vesentlig lavere rettskildemessig vekt etter lovendringen som trådte i kraft i 2008, så må denne anførselen åpenbart bero på en misforståelse.

Lovendringen det her er tale om resulterte i en realitetsendring av uttaksreglene for så vidt gjelder den generelle uttaksbestemmelsen som tidligere var regulert i mval av 1969 § 14 første ledd. Før 1. januar 2008 påla denne bestemmelsen uttaksplikt ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet "til bruk privat eller til andre formål utenfor loven". Etter lovendringen ble uttaksplikten for varer videreført i samme bestemmelse. Uttaksplikten for tjenester derimot ble begrenset til kun å gjelde for de tilfeller hvor uttaket skjedde "til bruk privat eller til andre formål utenfor den samlede virksomheten", jf. § 14 tredje ledd. Uttak av tjenester fra den avgiftspliktige delen av virksomheten til den avgiftsunntatte delen var etter dette tidspunkt ikke lenger uttakspliktig. Ved den tekniske revisjonen av merverdiavgiftsloven, som trådte i kraft i 2010, ble disse bestemmelsene videreført i hhv. mval § 3‑21 første ledd og § 3‑22 første ledd.

Den spesielle uttaksbestemmelsen som gjelder for byggebransjen, og som altså rammer den som driver med "oppføring, oppussing, modernisering m.v. av bygg eller anlegg for salg eller utleie", har imidlertid ikke vært gjenstand for tilsvarende innskrenkende realitetsendring siden den trådte i kraft i 1973. Bestemmelsen hadde samme ordlyd før og etter nevnte lovendring, med unntak for at det i 2008-loven ble presisert at uttaksplikten også omfatter arbeid knyttet til "byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider". Presiseringen ble inntatt i kjølvannet av Steen Eiendom-dommen, og innebærer ingen realitetsendring på området, bare en lovfesting av hva som tidligere var ansett å være gjeldende rett. Ved den tekniske revisjonen ble denne bestemmelsen videreført i sin helhet i mval § 3‑26. Samtidig ble det gitt en likelydende bestemmelse i § 3‑22 andre ledd, for å sikre likebehandling for de aktørene i byggebransjen som ikke bare driver i egenregi, men også i fremmedregi.

Det foreligger således ingen holdepunkter som tilsier at den nevnte lovendringen har hatt noen som helst påvirkning på uttaksreglene for byggebransjen. Utover dette finner skattekontoret å kunne nøye seg med å sitere det som er inntatt i vedtaket vedrørende KMVA 6694 av 26. april 2010, hvor bl.a. følgende fremgår:

"Klager viser til at det har skjedd en endring av mval. § 14 fra 01.01.2008, og mener at plikten til uttaksberegning tidligere var ulik etter §§ 14 og 10,4 ledd. Det er ikke korrekt. Det fremgår av forarbeidene til lovendringen (Ot.prp. nr. 59 2006-07) at 3. ledd, 2. pkt. ble gitt for å avgrense endringen som fulgte av første ledd mot byggevirksomheter. Tilføyelsen innebærer ingen realitetsendring av gjeldende rett om uttak i bygge- og anleggsbransjen. Uttaksbestemmelsen for byggebransjen ble verken utvidet eller innskrenket ved lovendringen i 2008, men videreført. Tolkningen av hvilken avgiftsplikt som gjelder oppussingstilfellene er da lik som ved innføringen av bestemmelsen i 1973. Det foreligger da ingen "spesiell nytolkning" av uttaksplikten ved oppussing, da uttaksplikten har vært den samme siden 1973."

(Antatt skrivefeil i klagesaken. Henvisningen til 3. ledd må være 4. ledd. Vår anmerkning.)

Det kan etter dette ikke være tvil om at Steen Eiendom-dommen har den samme rettskildemessige vekt etter lovendringen i 2008 som da den ble avsagt i 2007. Og som følge av mangel på andre dommer av tilsvarende eller høyere trinnhøyde på dette området, må nødvendigvis dommen bli sentral for vurderingen i nærværende sak.

I Steen Eiendom-dommen la lagmannsretten til grunn at alt arbeid som var utført av selskapet var omfattet av uttaksplikten i mval av 1969 § 10 fjerde ledd, med unntak for intern administrasjon og salgsarbeid. Det synes noe usikkert om lagmannsretten tok stilling til de to typer arbeid som det i nærværende sak er tale om, markedsarbeid og arbeid med å skaffe finansiering til prosjektene. Dommen må likevel anses å løse dette spørsmålet, idet det bl.a. vises til følgende uttalelse fra retten:

"Hensynet til konkurransenøytralitet tilsier etter lagmannsrettens syn at mval. § 10, fjerde ledd gis et romslig anvendelsesområde. Selv om det språklig sett kanskje ikke er helt naturlig å si at for eksempel arbeid med å skaffe tomter faller inn under virksomhet med oppføring av bygg, er lagmannsretten - riktignok under en viss tvil - kommet til at også denne delen av Steens arbeid må anses som tjenester som er tatt i bruk i selskapets virksomhet med oppføring av bygg for salg. Retten har i den forbindelse særlig lagt vekt på at dersom selskapet hadde fått dette utført av andre, ville det måttet betalt for disse tjenestene med moms."

Hensynet til konkurransenøytralitet stod altså sentralt da lagmannsretten skulle vurdere omfanget av uttaksplikten i 2007, og det samme hensynet må nødvendigvis stå sentralt også i nærværende sak. Dette betyr følgelig at dersom A måtte ha betalt merverdiavgift for et gitt arbeid ved kjøp fra ekstern aktør, så tilsier dette hensynet at selskapet må beregne uttaksmerverdiavgift ved egen utføring av det samme arbeidet.

Og i så måte foreligger det ingen gode grunner for å skulle skille mellom det arbeidet som lagmannsretten tok stilling til, arbeid med å skaffe tomter, og det arbeidet som er tvistegjenstand i nærværende sak, markedsarbeid og arbeid med å skaffe finansiering til prosjektene. Begge disse arbeidene ville utvilsomt ha vært avgiftspliktig ved fakturering fra ekstern aktør, og da må også selskapet beregne uttaksmerverdiavgift av disse arbeidene når disse benyttes internt.

Når det særlig gjelder sistnevnte arbeid opprettholdes skattekontorets standpunkt om at unntaks-bestemmelsen i mval § 3‑6 ikke kommer til anvendelse i dette tilfellet. Denne bestemmelsen omfatter de aktører som omsetter og formidler finansielle tjenester, herunder finansieringstjenester, jf. bokstav b. Bestemmelsen omfatter således det arbeidet som en finansinstitusjon, f.eks. en bank, utfører når denne gir lånetilsagn. I den grad dette arbeidet blir fakturert til låntakeren, skal det altså ikke beregnes merverdiavgift av dette arbeidet. Låntakeren derimot rammes naturligvis ikke av denne bestemmelsen idet denne er kjøper av finansieringstjenesten, og altså ikke den som omsetter/formidler denne.

Arbeidet som A utfører i denne forbindelse går som nevnt ut på å skaffe finansiering til prosjektene, og altså ikke å tilby slik finansiering. Og dersom selskapet hadde videresolgt denne tjenesten til andre, ville dette arbeidet ikke ha blitt omfattet av bestemmelsen i § 3‑6, selv om underleverandøren kan påberope seg nevnte bestemmelse.

Det vises dessuten til omtalen av bestemmelsen i Merverdiavgiftshåndboken punkt 3-6.3 vedrørende "nærmere om formidling av finansielle tjenester, hvor følgende fremgår:

"Formidling av finansielle tjenester omfatter tjenester fra forskjellige selvstendige mellommenn innen ulike deler av finansnæringen som fonds- og aksjemeglere, valutameglere, forsikringsmeglere etc."

Det synes således å være klart forutsatt at denne bestemmelsen kun skal komme til anvendelse overfor aktører som driver virksomhet med omsetning og formidling av finansielle tjenester. Bestemmelsen er følgelig ikke ment å omfatte det arbeidet som C og D har utført med å forhandle med banken om betingelser for lån, herunder både rentesats og øvrige lånebetingelser.

Det vises dessuten til KMVA 8305 av 27. oktober 2014, hvor en enstemmig klagenemnd opprettholdt skattekontorets vedtak om fastsetting av uttaksmerverdiavgift bl.a. knyttet til arbeid med å skaffe finansiering til sine prosjekter.

Skattekontoret vil for ordens skyld bemerke at disse arbeidene heller ikke kan anses å være omfattet som intern administrasjon eller salgsarbeid. Med intern administrasjon menes bl.a. intern regnskapsføring, administrasjon knyttet til markedsføring og salg eller utleie av eiendommer, personalmøter, medarbeider-samtaler, resepsjons- og sentralbordtjenester, kurs og opplæring samt sosiale aktiviteter.

På denne bakgrunn er skattekontoret fortsatt av den oppfatning at det skal beregnes uttaksmerverdiavgift etter mval § 3‑26 av det arbeidet som C og D har utført knyttet til markedsarbeid og arbeid med å skaffe finansiering til prosjektene.

Når det videre gjelder spørsmålet om 5 %-regelen, har skattekontoret forståelse for argumentasjonen, på den måten at store omsetningssvingninger er helt normalt for selskapet og bransjen for øvrig. Det kan således argumenteres for at unntaket fra årlig vurdering, evt å trekke ut deler av omsetningen, må forbeholdes de tilfeller hvor omsetningssvingningene skyldes ekstraordinære hendelser.

Imidlertid er skattekontoret av den oppfatning at en slik gjennomsnittsberegning som er lagt til grunn i vedtaket vil gjenspeile bruken av de aktuelle fellesanskaffelsene på best mulig måte. En årlig vurdering derimot vil gi svært tilfeldige resultater, avhengig av om anskaffelsene er pådratt før eller etter et årsskifte, og ikke minst avhengig av om boligene er solgt før eller etter samme tidspunkt.

Det vises i denne forbindelse til utarbeidet tabell under punkt 7 i rapporten på side 12, hvor det bl.a. fremgår at samlet omsetning for perioden 2013 – 2015 utgjør ca. hhv. kr 10 mill, kr 93,3 mill og kr 7,2 mill. Til sammenligning utgjør avgiftspliktig omsetning og uttak for samme periode ca. hhv. kr 2,1 mill, kr 1,8 mill og kr 1,6 mill. Dette gir altså en årlig avgiftspliktig omsetning på hhv. 18,1 %, 1,8 % og 18,4 % av samlet omsetning. Det kan ikke være tvil om at det uttakspliktige arbeidet som knytter seg til de boligene som ble solgt i 2014 ikke bare er utført i 2014, men også i 2013 og kanskje også i 2012. Tilsvarende antas deler av det uttakspliktige arbeidet som er utført i 2015 å knytte seg til boliger som er solgt i 2016 og/eller senere år.

Når det dernest gjelder KMVA 8728, finner skattekontoret å kunne nøye seg med å bemerke at 5 %-regelen gjelder som en absolutt begrensning for fradragsretten, uavhengig av om den avgiftspliktige har benyttet en omsetningsbasert fordelingsnøkkel eller ikke. Så selv om fordelingen er foretatt basert på tidsbruk, areal eller andre kriterier, og denne fordelingen anses å gjenspeile bruken av de aktuelle fellesanskaffelsene på en bedre måte enn omsetning, så kommer altså 5 %-regelen til anvendelse uansett. Klagesaken har følgelig ingen relevans for nærværende sak.

På denne bakgrunn er skattekontoret fortsatt av den oppfatning at en gjennomsnittsberegning vil gjenspeile bruken av de aktuelle fellesanskaffelsene på best mulig måte i dette tilfellet, med den følge at det ikke skal innrømmes fradragsrett for inngående merverdiavgift, jf. mval § 8‑2 tredje ledd.

Når det endelig gjelder spørsmålet om ileggelse av tilleggsskatt, kan skattekontoret ikke se at det foreligger unnskyldelige forhold på selskapets side. Selv om regelverket på området kan synes noe komplisert, har Steen Eiendom-dommen bidratt til en praktisk avklaring av det spørsmålet som her er sentralt, nemlig at det kun er intern administrasjon og salgsarbeid som ikke rammes av bestemmelsen i § 3‑26. Det skulle således ikke være grunn til usikkerhet med tanke på selskapets uttaksberegning.

Dersom det likevel skulle være slik usikkerhet knyttet til regelverket, hadde A i forbindelse med sin avgiftsbehandling en klar oppfordring til å avklare regelverket nærmere. Dette kunne ha vært gjort ved å sende inn en skriftlig forespørsel til skatteetaten, eller ved å legge ved en forklaring til en omsetningsoppgave. Etter som selskapet ikke har foretatt en slik avklaring som nevnt, men uten videre lagt til grunn at det ikke foreligger uttaksplikt i dette tilfellet, så har selskapet ikke gjort tilstrekkelig i sakens anledning for å kunne påberope seg unnskyldelige forhold. Det vises for øvrig til Høyesteretts dom av 29. september 2017 vedrørende Skårer Syd, hvor tilsvarende resonnement er lagt til grunn av en enstemmig rett (avsnitt 65 og 66).

På denne bakgrunn er skattekontoret fortsatt av den oppfatning at vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt, og at tilleggsskatt derfor skal ilegges med 20 %, jf. mval § 14‑3."

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13‑3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at vedtaket oppheves. De vurderinger som ligger til grunn for denne konklusjonen følger nedenfor.

Uttaksplikt

Det første spørsmålet saken reiser er om skattepliktige utfører tjenester som skal uttaksberegnes etter merverdiavgiftsloven § 3‑26.

Etter merverdiavgiftsloven § 3-1 første ledd er den generelle hovedregelen at det skal beregnes merverdiavgift ved all omsetning av varer og tjenester, med mindre det er gitt et særskilt fritak eller unntak fra dette i loven. Et slikt unntak er gitt i merverdiavgiftsloven § 3‑11 første ledd som gjelder omsetning og utleie av faste eiendom.

I lovens § 3-26 er det gitt en særskilt regel om registreringsplikt for virksomheter som kun utfører bygningsmessige arbeider for seg selv på egne bygg for salg eller utleie utenfor loven. Dette er virksomheter som ikke har avgiftspliktig omsetning til andre, men som likevel skal registreres for sitt uttak på samme måte som virksomheter med avgiftspliktig omsetning. Bestemmelsen lyder:

"Det skal beregnes merverdiavgift når næringsdrivende tar i bruk varer og tjenester i virksomhet med oppføring, oppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg for salg eller utleie, herunder byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider, og det drives slik virksomhet bare for egen regning."

At også byggeadministrasjon og byggeledelse omfattes av denne avgiftsplikten, uten at den næringsdrivende selv står for noen del av det fysiske arbeidet, ble slått fast av Eidsivating lagmannsrett inntatt i UTV-2007-362 (Steen Eiendom). Ved lov av 29. juni 2007 nr. 45 ble dette presisert i ordlyden. Presiseringen av bestemmelsen ble ansett som en lovfesting av gjeldende rett. Endringen trådte i kraft 1. januar 2008.

Også de generelle uttaksreglene i merverdiavgiftsloven ble endret fra samme dato. Da ble det gjort et unntak for bygge- og anleggstjenester, se Ot.prp. nr. 59 (2006-2007) pkt. 5.4.5. Omfanget av avgiftsplikten etter § 10 fjerde ledd i merverdiavgiftsloven av 1969 ble særskilt drøftet i forarbeidene til uttaksreglene. Det uttales i pkt. 5.4.5:

"Spørsmålet er som nevnt om bestemmelsen omfatter eiendomsutvikling uten at den næringsdrivende selv står for noen del av det fysiske arbeidet. Ut fra formålet med bestemmelsen – å likestille utbyggere som for egen regning bygger for salg eller utleie med utbyggere som i tillegg driver virksomhet med omsetning av byggetjenester til andre byggherrer – er det nødvendig at også ikke-fysiske tjenester som utføres omfattes av bestemmelsen.

Departementet mener at dette følger av gjeldende rett, men ser det likevel som ønskelig at bestemmelsen endres både for å bedre tilgjengeligheten og for å fjerne tvil om rekkevidden av bestemmelsen. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen endres slik at ikke-fysiske tjenester som byggeledelse, byggeadministrasjon mv. nevnes i bestemmelsen."

Merverdiavgiftsloven § 3-26 svarer til tidligere lovs § 10 fjerde ledd, se Ot.prp. nr. 76 (2008-2009). Det betyr at Borgarting lagmannsretts dom inntatt i UTV-2007-362 (Steen Eiendom) vil være relevant ved tolkingen av merverdiavgiftsloven § 3‑26.

Hva som ligger i begrepene "byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider" er ikke nærmere konkretisert i forarbeidene. Borgarting lagmannsrett la til grunn at avgiftsplikten omfattet egne tjenester med utvikling, tilrettelegging og administrasjon av byggeprosjekter i egen regi. Utbygger forvaltet i det tilfellet et prosjekt ved kjøp av tomter, forhandling med reguleringsmyndighetene og banker, samt koordinering av de ulike engasjerte entreprenører og håndverkere.

I BFU 9/09 var spørsmålet om det skulle beregnes uttaksmerverdiavgift for egenregitjenester i utviklingsfasen, før det ble tatt beslutning om oppføring av et egenregibygg på tomten, og om det også gjaldt for byggeprosjekter som ikke ble realisert. Skattedirektoratet kom til at det forelå plikt til å beregne uttaksmerverdiavgift fortløpende på alle tjenestene med tomtekjøp, reguleringsarbeid og prosjekteringsarbeid mv. som utføres i egen regi. Her uttales det:

"Det drives ikke annen (egenregi)virksomhet enn "oppføring av…….bygg eller anlegg for salg eller utleie", det er det som er formålet med virksomheten, jf at selskapets forretningsområde er oppgitt å være salg av boliger. Det at enkelte prosjekter rent faktisk ikke blir realisert eller at man bare er i en utviklingsfase før byggestart er bestemt, kan da ikke begrunne unnlatelse av uttaksberegning (fortløpende, når tjenestene utføres) i de tilfellene. Tjenestene kan uansett ikke henføres til annen virksomhet enn "oppføring av…….bygg eller anlegg for salg eller utleie"."

Tjenestene som gjaldt selve salget av de ferdige boligene skulle ikke uttaksberegnes, da salg av fast eiendom er unntatt avgiftsplikt. Markedsføring eller rent internadministrative gjøremål for virksomheten generelt anses heller ikke omfattet. Se MVA-kommentaren av Ole Gjems-Onstad m.fl. 5. utg. 2016 s. 325. Intern administrasjon kan eksempelvis være intern regnskapsføring, administrasjon knyttet til markedsføring og salg eller utleie av eiendommer, planlegging og gjennomføring av personalmøter og styremøter, resepsjons- og sentralbordtjenester, samt kurs og opplæring.

I dette tilfellet har skattekontoret vurdert det slik at en del av de ansattes arbeidstid er brukt på intern administrasjon, som ikke er uttakspliktig. Heller ikke tjenester knyttet til salg ble ansett som uttakspliktige. Det betyr at det ikke er slik at skattekontoret har lagt til grunn at alle tjenester som er avgiftspliktige når de omsettes, skal uttaksberegnes i et selskap som utvikler boliger for salg. Skattepliktige er for øvrig enig med skattekontoret i at det er utført tjenester knyttet til byggeledelse som skulle ha vært uttaksberegnet. Dette gjelder 30 % av prosjektarbeidet utført av B. Det gjelder også den hovedsakelige delen (70 %) av det prosjektrelaterte arbeidet utført av C. I tillegg gjelder det Ds arbeid på byggeplasser samt kontakt med leverandører o.l., som ble anslått å utgjøre 46,7 % av hans prosjektrelaterte arbeidstid.

Det som er omtvistet er uttaksplikten for de prosjektrelaterte tjenestene knyttet til vurdering av markedet ("fremtidsrettet arbeid") og finansiering av prosjektene. Skattepliktige anfører at det fremtidsrettede arbeidet sjeldent knytter seg til konkrete prosjekter og dermed ikke vil være uttakspliktig. Det anses mer naturlig å knytte disse tjenestene til selskapets generelle drift/administrasjon eller til reklame/salgsvirksomhet. At kun ytterst få av de prosjektene selskapet starter opp blir en realitet mener skattepliktige underbygger dette.

Selskapet driver kun virksomhet med oppføring av bygg for salg. Arbeidet med å skaffe nye prosjekter til selskapet må etter sekretariatets oppfatning anses som en del av denne virksomheten. Etter sekretariatets vurdering er dette tjenester som er knyttet til selskapets eiendomsutvikling, og ikke til selskapets generelle drift/administrasjon eller til reklame/salgsvirksomhet. Det vises i klagen til konkrete prosjekter som i kontrollperioden av ulike årsaker verken resulterte i kjøp av tomt eller utbygging. Selskapet synes å legge til grunn at uttaksplikten forutsetter at et utbyggingsprosjekt blir en realitet. En slik forståelse av regelverket kan sekretariatet ikke se det er grunnlag for. Dette er prosjekter som er tilstrekkelig identifisert til at tilknyttede tjenester blir uttakspliktige. Leting etter nye prosjekter og samarbeidspartnere må anses som en del av selskapets eiendomsutvikling. Sekretariatet vil likevel bemerke at det å delta på boligmesser og oppdatere seg på trender i markedet vil kunne være aktiviteter hvor det ikke anses tatt ut tjenester fra virksomheten. Omfanget av disse aktivitetene er ikke nærmere spesifisert og sekretariatet har dermed ikke grunnlag for å fastslå hvor stor andel dette eventuelt kan utgjøre.

Når det gjelder finansiering så er sekretariatet enig med skattekontoret i at det å sørge for finansiering av egne prosjekter ved forhandling med banker og andre finansieringsselskap ikke er en finansiell tjeneste. Også arbeidet med å finansiere prosjektene må anses knyttet til selskapets eiendomsutvikling. Sekretariatet kan ikke se at aksjelovens rapporteringskrav til styret om selskapets økonomiske stilling eller styrets handleplikt mht. forsvarlig egenkapital/likviditet endrer på dette.

Fradragsrett

Saken reiser også spørsmål om det foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift for fellesanskaffelser etter merverdiavgiftsloven § 8‑2.

Merverdiavgiftsloven § 8-2 tredje ledd lyder:

"For varer og tjenester som er til bruk både i den registrerte virksomheten og til andre formål, er det ingen fradragsrett dersom omsetningen fra den registrerte virksomheten normalt ikke overstiger fem prosent av virksomhetens samlede omsetning i løpet av et regnskapsår."

Av ordlyden følger at hvert år som et utgangspunkt må vurderes for seg. For det tilfellet at omsetningsfordelingen et enkelt år overstiger 5 % i avgiftspliktig omsetning, og dette ikke er påvirket av ekstraordinære forhold, men tvert om framkommer etter helt vanlig drift, har Skattedirektoratet antatt at det er adgang til forholdsmessig fradrag for inngående avgift for dette ene året i medhold av merverdiavgiftsloven § 8‑2, jf. merverdiavgiftsforskriften § 8‑2‑2. Om dette vises til Merverdiavgiftshåndboken 2019 kap. 8‑2.6.

Regelen er utformet med sikte på i størst mulig grad å avspeile virksomhetens normale driftsmønster. Helt ekstraordinære omstendigheter som påvirker omsetningsmønsteret, skal ikke spille inn ved vurderingen av om fradragsretten skal avskjæres etter bestemmelsen. Hva som eventuelt kan anses som ekstraordinært i slike tilfeller, må avgjøres konkret for hver enkelt virksomhet. Se Merverdiavgiftshåndboken 2019 kap. 8‑2.6.

Skattekontorets beregning viste at skattepliktige hadde avgiftspliktig omsetning inklusive uttak som oversteg 5 % av total omsetning i 4 av 8 år. Bokført omsetning ble imidlertid ikke ansett å gi et riktig bilde av den faktiske virksomheten i selskapet det enkelte år. Skattepliktige har store variasjoner mellom avgiftspliktig omsetning inklusive uttak og omsetning utenfor loven, som er normale svingninger i en slik type virksomhet. Skattekontoret la til grunn at dette måtte anses som et ekstraordinært omsetningsmønster. Det ble derfor foretatt en gjennomsnittsberegning for periodene 2008-2013 og 2013-2015 som viste at det i snitt hadde vært foretatt avgiftspliktige uttak på hhv. 3,69 % og 4,76 %, dvs. under 5 %. Den etterberegnede uttaksmerverdiavgiften er medtatt i denne beregningen. Med utgangspunkt i gjennomsnittsberegningen la skattekontoret til grunn at avskjæringsbestemmelsen i tredje ledd kom til anvendelse, slik at fradragsrett ikke forelå for noen av de aktuelle årene.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 8-2 tredje ledd at utgangspunktet for vurderingen er omsetningen det enkelte år. At avgiftspliktig omsetning og uttak kun enkelte år overstiger 5 % utelukker ikke fradragsrett, såfremt overskridelsen av grensen ikke skyldes ekstraordinære forhold, se KMVA 5719 og KMVA 3005. En vurdering av ubetydelighetsregelen på bakgrunn av en slik gjennomsnittsberegning som skattekontoret her har foretatt kan sekretariatet ikke se at det er grunnlag for. Sekretariatet kan heller ikke se at det som for selskapet er normale omsetningssvingninger er å anse som helt ekstraordinære hendelser. Sekretariatet er derfor ikke enig med skattekontoret i at merverdiavgiftsloven § 8‑2 tredje ledd kommer til anvendelse i denne saken.

Skattekontorets bruk av en gjennomsnittsberegning synes å være begrunnet i at fradrag basert på virksomhetens avgiftspliktige omsetning/uttak ikke i rimelig grad gjenspeiler den faktiske bruken. Det at ubetydelighetsregelen ikke anses å komme til anvendelse betyr etter sekretariatets vurdering likevel ikke at en omsetningsbasert fordelingsnøkkel nødvendigvis gir det mest korrekte uttrykk for antatt bruk i den avgiftspliktige delen av virksomheten.

Ved at merverdiavgiftsloven § 8-2 tredje ledd ikke kommer til anvendelse må det vurderes hvorvidt forholdsmessig fradragsrett foreligger etter merverdiavgiftsloven § 8‑2 første ledd. Det gis etter denne bestemmelsen kun rett til fradrag for inngående avgift for den del av anskaffelsen som er til antatt bruk i den registrerte virksomheten. For felles driftskostnader kan forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsforskriften § 8‑2‑2 kreves for så stor del som svarer til den avgiftspliktige omsetning og uttak i forhold til virksomhetens samlede omsetning. Vilkåret er imidlertid at fordelingen i rimelig grad avspeiler bruken.

I denne saken har skattepliktige ikke selv innberettet fradrag for inngående merverdiavgift på felles driftskostnader i kontrollperioden. Skattekontoret har heller ikke foretatt en fastsettelse av fradrag for inngående merverdiavgift da avskjæringsbestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 8‑2 tredje ledd ble ansett å komme til anvendelse.

Dokumentasjonen som er fremlagt i saken gir ikke sekretariatet grunnlag for å fastslå hvor stor andel av fellesanskaffelsene som kan anses knyttet til selskapets avgiftspliktige omsetning inklusive uttak. Sekretariatet innstiller derfor på at vedtaket oppheves, og at skattekontoret må foreta ytterligere undersøkelser og ny behandling.

Tilleggsskatt

Sekretariatet innstiller på at også vedtakets punkt om tilleggsskatt oppheves.

Det vises til drøftelsen over, hvoretter spørsmålet om retten til fradrag for inngående merverdiavgift ikke er tilstrekkelig klarlagt. Dette innebærer at størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, heller ikke kan anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt. Skattekontoret må således foreta ny behandling av spørsmålet om tilleggsskatt når fradragsretten er nærmere klarlagt.

For det tilfellet at Skatteklagenemnda skulle være uenig med sekretariatet vedrørende skattepliktiges rett til fradrag for inngående avgift på fellesanskaffelser vil imidlertid skattekontorets vedtak om tilleggsskatt måtte anses korrekt. Det vises her i tilfelle til skattekontorets begrunnelse slik denne fremkommer av vedtak og redegjørelse.

Sekretariatets vurdering av skattepliktiges merknader til innstillingen

Sekretariatet kan ikke se at det som fremkommer av skattepliktiges merknader gir grunnlag for noen annen konklusjon enn det som er lagt til grunn over.

Sekretariatet vil bemerke at det er fordi sekretariatet ikke er enig i skattekontorets anvendelse av merverdiavgiftsloven § 8‑2 tredje ledd at vedtaket foreslås opphevet. Det foreligger ikke tilstrekkelig med opplysninger i saken til å kunne foreta en vurdering av fradragsretten etter bestemmelsens første ledd.

Når det gjelder uttaksplikten bemerker sekretariatet at når selskapet kun driver virksomhet med oppføring av bygg for salg, må selskapet fortløpende skaffe tilveie nye prosjekter. Arbeidet med dette må anses som en del av selskapets virksomhet med oppføring av bygg for salg. Skattepliktige anfører i sine merknader at regulerings- og prosjekteringsarbeid i de fleste tilfeller ikke kan konkretiseres til noe prosjekt eller en konkret tomt. I klagen vises det imidlertid til konkrete prosjekter som i kontrollperioden av ulike årsaker verken resulterte i kjøp av tomt eller utbygging.

Med hensyn til uttaksplikt for arbeid med finansiering så bemerkes at når selskapet som kunde forhandler med en bank om finansiering av sine ulike prosjekter, så vil det være banken som yter en finansiell tjeneste og ikke kunden.

Avslutningsvis vil sekretariatet vise til at det var nøytralitetshensyn i bygge- og anleggsbransjen som begrunnet innføringen av uttaksplikten. Avgiftsplikten på tjenester knyttet til oppføring mv. av bygg og anlegg for salg/utleie skulle likestilles med omsetning av byggetjenester som er avgiftspliktig etter merverdiavgiftslovens alminnelige regler, jf. merverdiavgiftsloven § 3‑1 første ledd.

Sekretariatets forslag til vedtak

Vedtaket oppheves.

 

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 02

 

[...]

 

Medlemmene Hines, Krogstad og Stenhamar sluttet seg til sekretariatets innstilling.


Det ble 17. juni 2019 fattet slikt

                                                           v e d t a k:

Vedtaket oppheves.