Lovhenvisninger: Skatteloven § 8-17 andre ledd første punktum, § 8-14 tredje ledd andre punktum, § 6-10 andre ledd, §§ 14-40 flg.

 

[Dokumentliste]

 

Saksforholdet

A AS («selskapet», «skattepliktige» eller «A») ble stiftet dd.mm. 2010 og registrert i Enhetsregisteret dd.mm. 2010 med næringskode 52.201 (utenriks sjøfart med gods). Selskapets vedtektsfestede formål er «[s]hipping […]». I årsberetningene fra 2010 til 2022 beskrives virksomheten slik: «Selskapet opererer worldwide og driver med handelsvirksomhet innenfor frakt av ulike typer flytende last, samt innleie og utleie av skip.» Virksomheten består i hovedsak av at selskapet leier inn tilgjengelige skip i kjemikalietankermarkedet på kortsiktige kontrakter, som så benyttes til fraktoppdrag.

B og C har vært henholdsvis styreleder og styremedlem siden selskapet ble stiftet. Øvrige styremedlemmer har vært D (2010–2012), E (2013–) og F (2015–).

A AS ble ordinært beskattet for inntektsårene 2010 til 2013 og var innenfor rederiskatteordningen i inntektsårene 2014 til 2017.

I vedtak 21. september 2018 kom skattekontoret til at selskapets egenutviklede goodwill skulle inngå i utgangsverdien ved inntektsoppgjøret i forbindelse med inntreden i rederiskatteordningen 1. januar 2014. Gevinst ved inntreden ble fastsatt til kr 57 900 000. Vedtaket, som gjaldt skattefastsettingen for inntektsårene 2014 og 2015, er påklaget til Skatteklagenemnda (sak 2019/5006796). Sekretariatet innstiller på at klagen ikke tas til følge i saken som gjelder inntreden.

Selskapet leverte ligningsoppgavene for inntektsåret 2018 den 29. juni 2019. I skattemeldingen ble det svart nei på spørsmål om selskapet skulle behandles etter de særskilte rederibeskatningsreglene (s. 4). Det er uomtvistet at A skal anses trådt ut av rederiskatteordningen 1. januar 2018.

I vedlegg til skattemeldingen ble det opplyst at bakgrunnen for uttredenen var endringer i skattelovens regler om skipsaksjeselskaper og skipsallmennaksjeselskaper. For fullstendighetens skyld nevner sekretariatet at det ved lov 14. desember 2018 nr. 93, med virkning fra og med inntektsåret 2018, blant annet ble innført begrensninger for utleie av fartøyer på bareboat-vilkår, jf. skatteloven § 8-13 femte ledd til niende ledd, samt begrensninger for å innleie av fartøyer uten EØS-flagg på time charter-/voyage charter-vilkår, jf. skatteloven § 8-13 tiende ledd.

Skattemessig verdi av egenutviklet goodwill ved uttreden ble egenfastsatt til kr 142 620 605, i samsvar med verdivurdering foretatt av G 28. juni 2019. Verdien ble aktivert i saldogruppe b og avskrevet med 20 prosent. Det ville medføre fradrag på kr 28 524 121 i 2018 og kr 22 819 297 i 2019.

Ved ordinært skatteoppgjør for inntektsåret 2018 datert 23. oktober 2019 ble selskapets egenfastsetting lagt til grunn.

Skattekontoret varslet om endring av skattefastsettingen for inntektsåret 2018 og anmodet selskapet om tilleggsopplysninger i brev datert 22. april 2020. Skattekontoret mente at det ikke var hjemmel i skatteloven for å gi fradrag for avskrivning av egenutviklet goodwill etter uttreden av rederiskatteordningen. Det ble også stilt spørsmål ved ulike sider av verdsettelsen.

Varselet ble besvart i brev datert 7. juli 2020. Selskapet fastholdt standpunktet om at det var grunnlag for saldoavskrivning. Det ble også gitt tilleggsopplysninger om verdsettelsen.

Skattekontoret varslet om endring av skattefastsettingen for inntektsåret 2019 den 29. september 2020. Det ble opplyst at påstått fradrag for saldoavskrivning i 2019 ville bli vurdert sammen med endringssaken for 2018.

Utkast til vedtak for inntektsårene 2018 og 2019 ble tilsendt skattepliktige 10. desember 2020. Det ble inngitt merknader i brev datert 15. februar 2021.

Skattekontoret traff vedtak 21. mars 2021 med følgende slutning:

«2018

Underskudd fastsettes til kr 12 119 261.

Underskudd til fremføring fastsettes til kr 16 031 774.

2019

Alminnelig inntekt fastsettes til kr 33 380 133.

Underskudd til fremføring fastsettes til kr 0.»

Skattekontoret kom til at skattemessig verdi på egenutviklet goodwill ved uttreden skulle fastsettes til kr 60 383 134. Det ble uttalt at beløpet ville komme til fradrag som inngangsverdi i forbindelse med gevinst- eller tapsberegning ved eventuell realisasjon. Fastsatt skattemessig verdi ble ikke ansett å gi grunnlag for saldoavskrivninger etter uttreden.

Vedtaket ble påklaget 14. april 2021. Sekretariatet mottok klagen, skattekontorets uttalelse og sakens øvrige dokumenter 21. mai 2021.

Skattepliktige ble tilsendt sekretariatets utkast til innstilling i brev datert 9. november 2023. Sekretariatet avholdt møter om betydningen av avsatt utbytte for beregningen av goodwill med skattepliktiges fullmektig på Teams 8. og 18. desember 2023. Fullmektigen opplyste i e-post 19. desember 2023 at skattepliktige ikke hadde øvrige merknader utover de som allerede var fremsatt og gjengitt i innstillingen.

Skattepliktiges anførsler

Fremstillingen av saksforholdet

Selskapet har ingen innvendinger til fremstillingen av saksforholdet i vedtaket.

Adgang til saldoavskrivning av egenutviklet goodwill

Det er grunnlag for å fradragsføre fastsatt skattemessig verdi av egenutviklet goodwill etter uttreden gjennom saldosystemet. Selskapet er enig i at egenutviklet goodwill generelt sett ikke kvalifiserer for avskrivning gjennom saldosystemet. Det er imidlertid flere forhold som tilsier at goodwillen skal anses avskrivbar i dette konkrete tilfellet.

Selskapet har blitt skattlagt for egenutviklet goodwill ved inntreden, antakeligvis som eneste selskap. Det er et faktum at skip kan avskrives gjennom saldosystemet. Grunnlaget for avskrivning skal tilsvare skipets markedsverdi, herunder goodwill. Selskap med eiendeler hvor goodwill inngår i markedsverdien kan dermed indirekte avskrive goodwill etter uttreden. Skattepliktige har ikke eiendeler hvor goodwill kan inngå i beregnet markedsverdi. Konsekvensen er at selskapet mister adgangen til saldoavskrivning. Den ulike skattemessige behandlingen fremstår vilkårlig. Realiteten er klar: Det ene selskapet kan avskrive egenutviklet goodwill, og det andre selskapet kan ikke avskrive egenutviklet goodwill. Forskjellsbehandlingen kan ikke begrunnes i saklige forhold.

Det er grunn til å stille spørsmål ved om selskapets goodwill i det hele tatt skal anses som egenutviklet, ettersom den har vært gjenstand for realisasjonsbeskatning ved inntreden på tilsvarende måte som om virksomheten hadde blitt solgt. Det er rimelig å legge til grunn en betraktning som tilsier at selskapet overtar ervervet goodwill ved uttreden av rederiskatteordningen, når dette er egnet til å hindre dobbeltbeskatning, selv om goodwillen ikke overføres til et annet skattesubjekt. Det er et grunnleggende prinsipp i norsk rett at samme inntekt ikke skal beskattes to ganger. Det bør veie tungt ved tolkningen av de relevante lovbestemmelsene.

For å oppnå den samme symmetrien som ved en faktisk realisasjon, all den tid goodwillen skal inngå i gevinstberegningen ved inntreden og således beskattes ved inntektsføring over gevinst- og tapskonto, må goodwillen anses som ervervet ved uttreden. Som en naturlig konsekvens vil goodwillen kunne avskrives etter uttreden. Dette harmonerer godt med alminnelige rimelighetsbetraktninger. Når oppgjøret ved henholdsvis inntreden og uttreden bærer vesentlige likhetstrekk til ordinær realisasjon, fremstår det som urimelig om man ikke får effekten av et faktisk gevinstoppgjør ved inntreden med seg som «ervervet» eiendel ved uttreden.

Det er de skattemessige virkningene som bør være avgjørende, ikke hvorvidt goodwillen rent faktisk har blitt overført til et annet skattesubjekt. Virkningen er at goodwillen har vært gjenstand for realisasjonsbeskatning ved inntreden. Manglende adgang til saldoavskrivning av goodwill vil medføre et brudd med symmetrihensynet i skatteretten. Selskapet blir i så fall pålagt skatteplikt for goodwill ved inntreden, men får ikke fradragsrett ved uttreden.

Verdivurdering

Det skal fastsettes skattemessig verdi på egenutviklet goodwill tilsvarende markedsverdi ved uttreden. Verdien må estimeres og fastsettes ved skjønn.

Normalavkastningsmetoden som er benyttet av G gir et riktig bilde av normalomsetningen i perioden selskapet var en del av rederiskatteordningen. Det foreligger ikke holdepunkter til å avvike fra verdsettelsen som er foretatt av en uavhengig tredjepart.

Markedsverdien skal fastsettes på det tidspunktet selskapet trer ut av rederiskatteordningen. Skjønnet som er benyttet av G er ikke åpenbart urimelig, men gir derimot et riktig bilde av normalomsetningen ved at det legges til grunn et gjennomsnitt av den aktuelle perioden.

Skjønnet bygger på rimelige antakelser av markedssituasjonen. Dette støttes av den faktiske utviklingen i de etterfølgende årene. EBITDA for både 2019 og 2020 er minst MNOK 43,2. Utviklingen i selskapet tilsier klart at skjønnet er forsvarlig, da verdsettelsen har vist seg å være i henhold til realitetene. De faktiske resultatene i perioden forklarer endringen av avkastningskravet til 17,77 prosent ved uttreden. Skattemyndighetene har ikke adgang til å overprøve forsvarlige vurderinger som har vist seg å gjenspeile realitetene.

Det var ikke uskjønnsomt å legge til grunn en ulik modell for verdsettelse ved uttreden enn ved inntreden. Det gikk fire år mellom verdsettelsene. Det forelå dermed mer historisk grunnlag for å foreta verdsettelsen ved uttreden enn ved inntreden. Verdsettelsene er ikke sammenlignbare ettersom vurderingsgrunnlaget og tidspunktene er forskjellige og påvirket av ulike faktorer, herunder forskjell i risikofrie renter. Det gir et riktig bilde av normalomsetningen å legge til grunn et gjennomsnitt av historiske resultater i perioden 2014 til 2017. Ved inntreden forelå det ikke tilstrekkelig historikk til å benytte normalavkastningsmetoden.

Ved inntreden var det ikke anledning til å trekke fra fremtidig skatteforpliktelse som gjeld ved verdsettelsen av goodwill. En konsistent og symmetrisk behandling tilsier at det samme må legges til grunn ved uttreden. Skattekontorets tilnærming, hvor det tas hensyn til skatt etter uttreden, fører til et resultat som neppe kan ha vært tilsiktet. Skattekontoret tar ikke høyde for at det ble betalt skatt for gevinst ved inntektsoppgjøret i forbindelse med inntreden over gevinst- og tapskonto.

Skattekontorets tilnærming vil innebære at et selskap som trer inn og ut av rederiskatteordningen samme år, andre forhold forutsatt likt, får en langt lavere verdi ved uttreden enn ved inntreden, uten at det har skjedd noen faktiske endringer i virksomheten. Endringen vil ene og alene oppstå som følge av ulik håndtering av skatten i verdsettelsen. Det fremstår ikke rimelig at regelverket skal forstås på denne måten. Dette er forhold som ikke synes adressert i skattekontorets vedtak.

Verdivurderingen som er foretatt av G kan dermed legges til grunn ved verdsettelsen av goodwill.

Skattekontorets vurderinger

Det fremgår av uttalelsen at skattekontoret anser skattepliktiges anførsler tilstrekkelig behandlet i vedtaket, og at omgjøring ikke er aktuelt.

Av vedtaket fremgår følgende om skattekontorets vurderinger:

«Vurdering av om egenutviklet goodwill kan saldoavskrives

[...] Selskap som trer inn i ordningen skal skattlegges for differansen mellom markedsverdier og skattemessige verdier på selskapets driftsmidler, andeler i selskaper med deltakerfastsetting og aksjer i NOKUS jf. sktl. § 8-14 tredje ledd. For selskapets finansielle eiendeler skal det derimot være skattemessig kontinuitet, ettersom inntekt fra slike eiendeler er gjenstand for løpende beskatning også innenfor ordningen.

Fritak for inntektsbeskatning av skipsfartsvirksomhet jf. sktl. § 8-15 første ledd betyr først og fremst fritak for løpende overskuddsbeskatning av inntekt opptjent ved utleie av egne og innleide fartøy. Kostnader og tap som kan knyttes til virksomheten gir ikke fradragsrett. Underskudd av skipsfartsvirksomheten kan ikke føres til fradrag i finansinntekten.

Skattefritaket under rederiskatteordningen er endelig. Det er derfor ingen beskatning ved uttreden av ordningen. For å unngå at gevinst/tap oppstått innenfor ordningen skal få skattemessig virkning etter alminnelige skatteregler, er det i sktl § 8-17 annet ledd, jf. § 8-14 tredje ledd gitt regler om hva som skal danne grunnlaget for skattemessige verdier for beskatningen etter uttreden.

A AS har vært underlagt rederiskatteordningen i årene 2014 – 2017. Selskapet er trådt ut pr. 1. januar 2018 og skal underlegges beskatning etter alminnelige regler fra og med inntektsåret 2018.

Kostprisen for goodwill som erverves ved kjøp av virksomhet kan avskrives, jf. sktl. § 6-10 annet ledd bokstav a. Goodwill som er opparbeidet av skattyter selv (egenutviklet) kan ikke avskrives. Dette gjelder uavhengig av når den er opparbeidet. Spørsmålet er om egenutviklet goodwill i A ved uttreden av rederiskatteordningen allikevel kan avskrives i år etter uttreden med hjemmel i sktl. § 6-10 andre ledd etter reglene om saldoavskrivning i sktl. § 14-41 første ledd bokstav b.

I tilsvar på skattekontorets varsel om endring av skattefastsettingen, er det anført at markedsforholdene (et selskaps inntjeningsmuligheter) på verdsettelsestidspunktet er av vesentlig betydning for skipsverdien på skip et selskap eier, og derfor er egenutviklet goodwill ansett å være innbakt i markedsverdien til et skip. [...]

Skattepliktiges påstand er at dette innebærer at i saldoavskrivning på skip vil det indirekte tillates saldoavskrivning av egenutviklet goodwill. Det anses derfor som urimelig at A, som ikke eier skip, ikke kan saldoavskrive egenutviklet goodwill.

Skattekontoret er ikke enig i at avskrivningsgrunnlaget på et skip etter uttreden inneholder egenutviklet goodwill, og at det i slike tilfeller indirekte tillates saldoavskrivning av egenutviklet goodwill. Både ved inntreden og uttreden må det for fraktkontrakter foretas en konkret vurdering av hvorvidt kontraktene skal verdsettes på selvstendig grunnlag eller inngå i verdien av skipene selskapet eier. Er kontrakten ikke knyttet til et spesielt skip, skal den verdsettes særskilt. Dette følger av praksis ved verdsettelse av kontrakter og rettigheter som kommer til uttrykk slik i ‘Rederibeskatning i praksis 2010’ side 245 og 246:

‘Verdsettelsen av skip vil ha nær sammenheng med skipets inntjeningsevne. En langsiktig fraktkontrakt som er knyttet til skipet, og som følger skipet ved salg, vil derfor påvirke skipets verdi og skal etter ligningspraksis ikke verdsettes særskilt. En fraktkontrakt som ikke er knyttet til noe spesielt skip må derimot verdsettes særskilt ved uttreden. [...] I prinsippet vil det ikke være noen forskjell på hvordan verdsettelsen av en selvstendig fraktkontrakt skal gjøres, og hvordan en fraktkontrakt påvirker verdien på det skip som den er tilknyttet. Når kontrakten er tilknyttet skipet skal den som nevnt ikke verdsettes særskilt. Verdsettelsen av skipet vil imidlertid være avhengig av skipets inntjeningsevne. Dersom det er knyttet en kontrakt til skipet som gir fraktinntekter i tråd med dagens marked, vil kontrakten ikke få betydning for verdsettelsen av skipet.’

Goodwill refererer seg til merverdien av en virksomhet, ut over verdien av de enkelte identifiserbare eiendelene. Goodwill kan måles ved å se på forskjellen mellom markedsverdien av virksomhetens identifiserbare eiendeler og virksomhetens totale verdi. I økonomisk forstand er goodwill fremtidige økonomiske fordeler knyttet til immaterielle verdier eller samvirkningen mellom identifiserbare eiendeler og immaterielle verdier. Verdier som kan skape goodwill er ifølge Skatte-ABC tema Driftsmiddel – immaterielt (ikke fysisk) driftsmiddel – punkt 3.1 Fastsetting av forretningsverdi:

• en etablert og rasjonell organisasjon
• særlig kvalifiserte og erfarne ansatte
• gode kontorrutiner
• et godt og profilert renommé
• en kundekrets som har god bransjetilhørighet, sammensetning, soliditet mv.
• at det er lite rom for nyetableringer innen bransjen, generelt eller i distriktet

Goodwill inkluderer ikke identifiserbare eiendeler som kan skilles eller deles fra enheten og selges, overføres, lisensieres, leies eller byttes, verken individuelt eller sammen med en tilhørende kontrakt, identifiserbar eiendel eller forpliktelse, og uavhengig av om foretaket har til hensikt å gjøre det. Goodwill inkluderer heller ikke kontraktsmessige eller andre juridiske rettigheter uavhengig av om disse er overførbare eller kan skilles ut fra enheten, eller andre rettigheter og plikter. Mer- eller mindreverdier knyttet til fraktkontrakter er derfor ikke å anse som egenutviklet goodwill i skipseiende selskap slik det anføres.

Skattepliktig anfører at det kan stilles spørsmål ved om Selskapets goodwill ved uttreden skal anses som egenutviklet. Det vises til at ved realisasjon av goodwill, vil den inngå i et gevinst- og tapsoppgjør, og på erververs hånd anses som ervervet goodwill som kan avskrives. Tilsvarende beskatning er det ved inntreden i rederiskatteordningen der gevinsten etter sktl. § 8-14 syvende ledd skal føres på gevinst- og tapskonto. For å oppnå symmetri er Skattepliktiges påstand at goodwill må anses som ervervet ved uttreden og kunne avskrives. Påstanden er at dette også harmonerer godt med alminnelige rimelighetsbetraktninger. Når oppgjøret ved henholdsvis inntreden og uttreden fra rederiskatteordningen bærer vesentlige likhetstrekk til ordinær realisasjon, fremstår det for Skattepliktig som sterkt urimelig at man i det ene tilfellet skal kunne avskrive goodwill, og i det andre tilfellet ikke.

Skattekontoret finner ikke at likhetstrekk mellom reglene ved inntreden og uttreden og reglene ved skattemessig realisasjon, tilsier at egenutviklet goodwill kan omklassifiseres til ervervet goodwill ved uttreden. Ved en skattemessig realisasjon overføres goodwill fra et skattesubjekt til et annet skattesubjekt. I As tilfelle skjer ingen realisasjon, men overgang fra et særskatteregime til beskatning etter ordinære skatteregler. Ved en realisasjon vil kjøper anses å ha ervervet goodwill uavhengig av den skattemessige konsekvensen realisasjonen har for selger. Det er derfor en vesentlig forskjell mellom reglene for inntreden og uttreden under rederiskattereglene og realisasjon.

Skattepliktig har sitert Zimmer, Lærebok i skatterett, 8. utgave, 2018, og anfører at symmetrihensynet ikke kan sies å bli oppfylt dersom Selskapet pålegges skatteplikt for goodwill ved inntreden, men nektes fradragsrett for samme goodwill ved uttreden. Dersom det nektes avskrivning medfører det at Skattepliktig dobbeltbeskattes for noe de ikke kunne forutse at skulle være gjenstand for beskatning i utgangspunktet. Skattepliktig kan ikke se at dette har vært en tilsiktet konsekvens fra lovgivers side.

Skattekontoret er av den oppfatning at Selskapets anførsler om symmetri ikke kan medføre at selskapets goodwill ved uttreden skal behandles som om egenutviklet goodwill er ervervet fra tredjepart. Det vises til at reglene om inntreden og uttreden er sammenfallende kun i forhold til hvordan verdiene på de enkelte eiendelene skal fastsettes. Bestemmelsene som gjelder for rederiordningen, gir ingen føringer for hvordan selskapets inntekter og fradragsposter skal beregnes og tidfestes når selskapet har trådt ut av ordningen; slik inntektsfastsettelse vil fullt og helt måtte foretas i samsvar med de ordinære skattereglene.

Sktl. § 8-17 annet ledd regulerer uttreden av rederiskatteordningen, og bestemmelsens hovedinnhold er å fastsette de skattemessige verdiene av eiendelene og gjelden til bruk ved senere skattelegging. Verken sktl. § 8-17 eller rederiskattereglene forøvrig sier noe om avskrivning på driftsmidler etter uttreden av ordningen. Det vil da være de alminnelige skatteregler som gjelder.

Skattekontoret legger derfor til grunn at det ikke kan gis fradrag for saldoavskrivninger på egenutviklet goodwill etter Selskapets uttreden. Fastsettingen for 2018 og 2019 endres ved at fradrag for saldoavskrivninger på egenutviklet goodwill på henholdsvis kr 28 524 121 og kr 22 819 297 settes til kr 0.

Vurdering av verdien på egenutviklet goodwill pr. 1. januar 2018

Ved fastsettelse av skattemessig verdi på egenutviklet goodwill, skal verdien settes til markedsverdien på det tidspunkt Selskapet trer ut av rederiskatteordningen. Verdien av goodwill er en direkte funksjon av Selskapets markedsverdi. Dersom det ikke foreligger en kjent markedsverdi på Selskapet, må markedsverdien estimeres og fastsettes ved skjønn.

Skattepliktiges påstand i innsendt skattemelding for 2018 er at verdien på egenutviklet goodwill var kr 142 620 605 pr. 1. januar 2018. Grunnlaget for verdien er en verdivurdering av A utført av G pr. 28. juni 2019. G har estimert Enterprise-verdi (EV) til kr 169 635 193. Egenkapitalverdi (EKverdijustert egenkapital) er estimert til kr 234 507 813, hvor merverdi utover bokført egenkapital på kr 91 887 208 er beregnet til kr 142 620 605.

Som modelleringsmetode for inntekter har G lagt til grunn normalavkastningsmetoden. Metoden som er brukt er basert på historiske resultater fordi det ikke var utarbeidet budsjetter. I verdsettelsen er perioden 2014–2017 lagt til grunn for justering til et normalresultat. Påstanden er at det gir et riktig bilde av normalomsetningen å legge til grunn et gjennomsnitt av disse årene.

I skattekontorets vedtak som gjelder inntreden og som er påklaget, var EV og EK pr. 1. januar 2014 beregnet til henholdsvis TNOK 79 508 og TNOK 84 338. Skattepliktiges påstand i klage på vedtaket er at det må legges til grunn at EV og EK er henholdsvis TNOK 76 599 og TNOK 67 429. Skattepliktiges påstand i skattemeldingen for 2018 er at EV og EK er økt til henholdsvis TNOK 169 635 og TNOK 234 507. Skattekontoret mener at økningen ikke har grunnlag i realiteter.

Ved beregningen av verdien på A AS ved inntreden, har Skattepliktig og skattekontoret benyttet en kontantstrømtilnærming som modell. Modellen bygger på en prognostisering av selskapets fremtidige inntjening fra verdsettelsestidspunktet, og beregning av fremtidige årlige kontantstrømmer basert på prognoser om driftsresultat (EBITDA), effekten av endringer i arbeidskapital og investeringer. De fremtidige kontantstrømmene diskonteres deretter til en nåverdi basert på et anslått avkastningskrav (WACC – Weighted Average Cost of Capital). Først beregnes verdien av hele selskapet (EV). Når selskapsverdien er funnet, må gjeld og finansielle eiendeler som ikke knyttes til driften henholdsvis trekkes fra og legges til selskapsverdien for å komme frem til verdien av egenkapital (EK).

Som det fremgår i verdiberegningen til G, er A AS i en bransje med høy grad av volatilitet både på priser og volum. Dette viser omsetningen som varierer fra MNOK 607 i 2014, MNOK 537 i 2015, MNOK 513 i 2016, MNOK 471 i 2017, og en omsetning på MNOK 524 i 2018. EBITDA varierer fra MNOK 20 i 2014, MNOK 43 i 2015, MNOK 32 i 2016, MNOK 6 i 2017, og MNOK -20 i 2018. Etter skattekontorets syn indikerer ikke disse tallene stabile resultater og vekst. Skattekontoret legger derfor til grunn at vilkårene for å benytte normalavkastningsmetoden ikke er oppfylt.

Etter skattekontorets vurdering er det riktig å anvende samme metode som ble anvendt ved beregning av verdien ved selskapets inntreden pr. 1.1.14. I mangel av budsjett med prognoser for fremtidige inntekter, vil det etter skattekontorets vurdering være mer naturlig å benytte et vektet snitt slik det ble lagt til grunn ved inntreden. Utviklingen i EBITDA som ble lagt til grunn i verdsettelsen ved inntreden er tilnærmet lik et vektet EBITDA basert på de tre siste årene før inntreden hvor 2011 er vektet med 1, 2012 med 2 og 2013 med 3. I Gs beregning ved uttreden er hvert av årene 2014–2017 vektet likt med en faktor på 0.25. Skattekontoret mener at tallene fra året før uttreden vil være en bedre prognose enn tallene for fire år tilbake, og mener at disse derfor må tillegges større vekt. Den negative trenden i EBITDA taler også for å være konservativ med prognosen for fremtidige inntekter.

Avkastningskravet som er anvendt ved beregning av Selskapets verdi ved inntreden er 25 %. Det ble under hele saksgangen hevdet at det var særlige risikofaktorer ved virksomheten som måtte hensyntas i verdivurderingen og som ga grunnlag for et høyt avkastningskrav, som her anført i Skattepliktiges brev av 22. januar 2018:

‘Vi tillater oss å minne om de særlige risikofaktorer som gjør seg gjeldende i selskapet og som må tas hensyn til ved fastsettelsen av selskapets verdi.

A AS driver i en meget risikofylt bransje. Den betydelige risikoen selskapet opererer i må gjenspeiles i verdsettelsen av selskapet. Selskapet leier inn tonnasje som enten trades videre eller settes inn i frakter. Selskapets utvikling er således uløselig knyttet til utviklingen i shippingbransjen generelt, og rateutviklingen på skip for flytende last spesielt. Shippingbransjen er en ekstremt volatil bransje, og det er historisk sett stor risiko forbundet med å drive shippingvirksomhet. Denne risikoen, og volatiliteten gir også store utslag for A. Selv om selskapet har hatt stor inntjening i perioder, herunder i perioden før verdsettelsen, har selskapet også hatt perioder hvor de går med underskudd.

Selskapet hadde drevet virksomhet i kort tid på verdsettelsestidspunktet. Dette må medføre at det prises lavere enn et selskap med samme kontantstrøm som har vist stabilitet gjennom lengre tid.

Selskapets verdi må også knyttes tett opp til nøkkelpersonellets deltakelse i selskapet. A var på verdsettelsestidspunktet og er fortsatt meget avhengig av deltakelsen til noen få personer. Selskapets virksomhet er ekstremt avhengig av bransjekunnskap og kontaktnettverk. Dette er kunnskap/egenskaper som i stor grad er knyttet til den enkelte ansatte i selskapet og i liten grad noe som skaper systemverdier (goodwill). Ettersom nøkkelpersonellets tilknytning til et selskap vil være mer usikker jo færre det er tale om, må det tas høyde for en høy risiko ved verdsettelsen. Selv om nøkkelpersonell vil kunne bindes til selskapet gjennom avtaler, vil ikke dette utelukke all risiko knyttet til at det er noen få nøkkelpersoner i selskapet. Det vil også være slik at avtaler om binding vil være noe en potensiell kjøper vil måtte betale for, og en slik kostnad vil måtte komme til fradrag i beregnet selskapsverdi.

Risikofaktorene som er angitt over gjør at en i en kontantsstrømbasert verdsettelse (DCF) bør legge til grunn et avkastningskrav som ligger vesentlig over det som en utleder direkte ved bruk av kapitalverdimodellen (CAPM).’

Skattepliktig opplyser at årsaken til at avkastningskravet ved beregning av verdien ved uttreden er endret til 17,77 %, er at risikoen ved uttreden er vurdert lavere sammenlignet med inntreden grunnet gode historiske resultater. I tillegg vises det til at ved inntreden kom man rett fra en konkurs og at risikofrie renter er endret. Skattepliktig viser til at det må tas hensyn til at vurderingsgrunnlaget og tidspunkt for verdivurderingen er forskjellige, og således være påvirket av de faktorene som er relevante på det aktuelle verdivurderingstidspunktet.

Om verdsettelse av selskaper i rederibransjen, fremgår følgende i boken til Kaldestad og Møller 2016 side 355:

‘Historiske resultater gir i større grad en dårlig indikasjon på fremtidig inntjening og kan ofte være direkte misvisende på verdiskapningen.’

De historiske resultatene i A AS indikerer høye forventninger til EBITDA i 2018 sammenlignet med EBITDA i 2014, men dette tilsier ikke at risikoen er redusert. EBITDA har vært ustabil. Bortsett fra oppstartsåret 2010, har EBITDA variert mellom MNOK 3 og MNOK 43.

Ifølge årsberetningene for 2013–2017 har vurderingen av Selskapets risiko vært den samme i hele perioden og Selskapet har drevet samme type virksomhet. I tabellen under er EV/EBITDA-multiplene for Stolt-Nielsen og Odfjell som ble trukket frem som sammenlignbare selskaper i Selskapets verdsettelse. Tabellen viser at det ikke har vært vesentlige endringer i multiplene i perioden, noe som også er en indikasjon på at markedet har noenlunde samme vurdering av risiko og forventninger til vekst i bransjen.

[Tabell.]

Skattekontoret kan ikke se at risikoen er endret slik at det forsvarer en reduksjon i avkastningskrav fra 25 % til 17,77 %. Den risikofrie renten var noe lavere ved uttreden enn ved inntreden og reduserer avkastningskravet med ca 1,5 %. Det er vanskelig for skattekontoret å forstå Gs bakgrunn for å redusere småbedrifts/selskapsspesifikk risiko med 5,4 %.

Ved inntreden begrunner H i sin verdsettelse (08.09.2017), en småbedrifts- og selskapsspesifikk risikopremie på 15 % på følgende måte:

‘En selskapsspesifikk justering er gjort for å reflektere den underliggende risikoen i selskapet samt en småbedriftspremie. H oppfatter selskapet på verdsettelsestidspunktet å være i en tidlig fase samt at de opererer i en syklisk bransje hvor det er høy volatilitet. Det er også et selskap hvor kompetansesalg er bærebjelken og kompetansen er sentrert rundt et fåtall personer hvor det er få eller ingen systemverdier. Basert på de skjønnsmessige vurderinger som er gjort oppfatter H et avkastningskrav på 25% som rimelig.’

H har ikke ved inntreden definert hvor stor andel av den totale risikopremien som tilegnes småbedriftspremien i sin verdsettelse. G legger til grunn en småbedriftspremie på 4,6 % i sin verdsettelse ved uttreden. I Js årlige rapport om risikopremien i det norske markedet viser undersøkelsene ingen endring i median-intervallene for småbedriftspremie.

Videre er det i brev av 22.1.2018 fra H under punkt 3.2 anført de særlige risikofaktorene som gjør seg gjeldende for A AS og grunnlaget for et avkastningskrav på 25 %:

• A AS driver i en risikofylt bransje
• A AS hadde pr. 1.1.14 drevet virksomhet i kort tid
• As verdi må knyttes tett opp til nøkkelpersonellets deltakelse

Skattepliktiges vurdering av risikoen i selskapet ved inntreden kan oppsummeres i fem faktorer: bransje, kompetansesalg, nøkkelpersoner, systemverdier og selskap i tidlig fase.

• Bransje: A AS driver fortsatt innenfor samme bransje og har ikke endret satsningsområde.
• Kompetansesalg: A AS har ikke vesentlig endret strategi. Selskapet leier inn skip på korte kontrakter og selger befraktningsoppdrag i spot-markedet.
• Nøkkelpersoner: Det er ikke fremkommet informasjon som indikerer at forhold knyttet til nøkkelpersoner har endret seg. A AS har fortsatt ingen ansatte. K AS, i samme konsern, hadde 10 ansatte ifølge årsregnskap 2014 og 11 ansatte ifølge årsregnskap 2017. De tre nøkkelpersonene som I nevner i sin verdsettelse pr 1.1.2014 sitter i styret pr 1.1.2018, sammen med E som også var styremedlem pr 1.1.2014.
• Systemverdier: Det er ingen indikasjoner på at dette har endret seg, gitt at strategien er den samme.
• Selskap i tidlig fase: Selskapet ble opprettet i 2010, på verdsettelsestidspunktet 1.1.2014 hadde man to hele driftsår bak seg. Pr 1.1.2018 har selskapet seks hele driftsår bak seg.

Fra Is verdsettelse av 23.12.2014 ved inntreden:

‘Markedet har også fortsatt i erindring at selskapets eier gikk konkurs i 2010 med selskaper som drev i samme markedssegment.’

Videre:

‘B er den helt sentrale nøkkelpersonen. En overveiende del av verdien i selskapet må derfor tilskrives hans kunnskap, nettverk og erfaring.’

Gitt de forhold som er beskrevet ovenfor om avhengighet av nøkkelpersoner, strategi, systemverdier og bransje, finner ikke skattekontoret at faktoren tilknyttet selskapets alder til å utgjøre 5,4 % av en premie på 10,4 %. Vi mener en skjønnsmessig reduksjon burde være i størrelsesorden opp til 3,5 prosentpoeng.

Avkastningskravet er beregnet ved å ta utgangspunkt i avkastningskravet på 25 % som ble brukt ved inntreden. Dette justerer skattekontoret ned med endring i risikofri rente (ca. 1,5 %) og reduksjon i selskapsspesifikk risiko på 3,5 %. Dermed har skattekontoret i sin beregning benyttet avkastningskrav på 20 %.

Skattekontoret er ikke enig med Skattepliktig i at de kontantoverskuddene som er beregnet ved uttreden av rederiskatteordningen gir et riktig bilde av selskapets normalomsetning. Skattekontoret har derfor utarbeidet en justert verdsettelse. Ved den justerte verdsettelsen har skattekontoret lagt til grunn en kontantstrømtilnærming ved bruk av tilsvarende metode som ble benyttet av Selskapet og skattekontoret ved inntreden i rederiskatteordningen. Kontorets verdsettelse er oppsummert i vedlegg til vedtaket der EV er beregnet til kr 112 677 868. Justert for kr 48 334 815 av kontantbeholdningen som ikke anses som bundet kapital og andre eiendeler/forpliktelser, gir dette EK på kr 152 270 342. Implisitt EV/EBITDA2018 multippel blir omlag 5. Det vises her til Hs påstand om at det er relativt sjeldent at et lite og personavhengig kompetanseselskap oppnår en selskapsverdi på mer enn 4-5 ganger normalisert EBIT/EBITDA.

Forutsetningene som er lagt til grunn i skattekontorets verdsettelsesanalyse tilsvarende Gs analyse er:

• Bundet bankinnskudd er satt til 30 MNOK
• Inflasjon er satt til 2,4 %
• Avskrivninger og nedskrivninger på driftsmidler er likt
• Det avsatte utbyttet på 15 MNOK er ikke fratrukket EK

I skattekontorets beregning er EBITDA modellert med vektet, inflasjonsjustert gjennomsnitt der 2017 er vektet med 4/10, 2016 med 3/10, 2015 med 2/10 og 2014 med 1/10. Videre er det beregnet 2 % vekst fra 2018 og i terminalledd.

For økte lønnskostnader på grunn av bindingstid for nøkkelpersoner, er det lagt til 1,5 MNOK inflasjonsjustert til 1,65 MNOK i 2018. Tillegget er med samme begrunnelse og med samme beløp som i verdsettelsen ved inntreden. Det vises her til Is verdivurdering av 23. desember 2014 side 5 om konsekvensene av at en investor vil kreve bindingstid for sentrale medarbeidere:

‘En slik bindingstid vil kjøper som regel måtte kompensere for gjennom økte lønnsgodtgjørelser. I 2013 utgjorde lønn for de tre sentrale medarbeiderne ca 3,6 MNOK. Ved salg til en passiv eier er det rimelig å anta at disse [vil] kreve en lønnsøkning på 30 % for å bli i sine stillinger i bindingsperioden. Et par andre ansatte i operative stillinger må sannsynligvis også bindes opp. Det er derfor beregnet et tillegg i personalkostnadene på ca 1,5 MNOK i verdsettelsen av virksomheten.’

Dette gir en årlig EBITDA-margin på 4,15 % i prognoseperioden, noe som er høyere enn det historiske gjennomsnittet fra 2011 til og med 2017 på 3,8 %.

Skattekontoret har lagt til grunn en arbeidskapitalprosent på 10 % som er modellert med samme vekting som EBITDA, tilsvarende justeringer som i Gs analyse. Betalbar skatt blir trukket fra selskapsverdien som en gjeldspost.

Selskapet skal undergis ordinær beskatning fra og med 2018. Skattekontoret er derfor uenig i at det skal være konsistens mellom verdsettelsen ved inntreden der det lagt til grunn 0 % skatt. For 2018 og 2019 er det derfor tatt hensyn til skatt på henholdsvis 23 % og 22 %.

I tillegg har vi beregnet sensitivitetsanalyser knyttet til flere hovedparametere, se vedlegg til vedtaket. Sensitivitetsanalysene viser et sannsynlig verdiintervall (Enterprise-verdi) fra om lag 99 MNOK til 130 MNOK når EBITDA endres med 5 % opp og ned og avkastningskravet endres med 2 % opp og ned. Dette gir en egenkapitalverdi i området 139 MNOK til 170 MNOK.

På bakgrunn av kontorets justerte verdsettelse av markedsverdi er EK beregnet til kr 152 270 342, og med en bokført egenkapital på kr 91 887 208 legger skattekontoret til grunn at den skattemessige verdien av egenutviklet goodwill ved uttreden pr. 1.1.18 var kr 60 383 134.»

Sekretariatets vurderinger

Formelle forhold

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 andre ledd. Klagen er rettidig, etter utsatt klagefrist, og skal behandles. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 andre ledd.

Sekretariatet, som forbereder saken for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas delvis til følge. Sekretariatet innstiller på at skattemessig verdi på egenutviklet goodwill fastsettes til kr 45 383 134 og gir grunnlag for saldoavskrivning etter uttreden av rederiskatteordningen med kr 9 076 627 for 2018 og kr 7 261 301 for 2019.

Rettslige utgangspunkter

Et aksjeselskap som har vært skattlagt innenfor rederiskatteordningen anses å ha trådt ut av ordningen fra og med det inntektsår det fremsettes krav om skattlegging etter alminnelig regler, jf. skatteloven § 8-17 første ledd bokstav a. Det følger av fast ligningspraksis at bestemmelsen ikke skal tolkes bokstavelig på den måten at selskapet må fremsette krav om skattlegging etter de alminnelige reglene før utløpet av det inntektsåret det krever seg beskattet etter de alminnelige reglene. I skattemeldingen for inntektsåret 2018, som ble levert 29. juni 2019, svarte selskapet nei på spørsmål om selskapet skulle behandles etter de særskilte rederibeskatningsreglene. Det er uomtvistet at selskapet skal anses trådt ut av ordningen 1. januar 2018.

Ved uttreden fra rederiskatteordningen skal det fastsettes skattemessige verdier på selskapets eiendeler, jf. skatteloven § 8-17 andre ledd første punktum, som lyder slik:

«Bestemmelsene i § 8-14 tredje ledd annet punktum legges til grunn ved fastsettelse av skattemessige verdier etter uttreden fra ordningen.»

Bestemmelsen ble vedtatt i forbindelse med innføring av endelig skattefrihet for kvalifiserende skipsfartsinntekter fra og med inntektsåret 2007. Formålet med bestemmelsen er å sikre at opptjening og verdistigning knyttet til skipsfartsvirksomheten innenfor rederiskatteordningen, herunder urealisert verdistigning på driftsmidler, skal være endelig fritatt for skatt, jf. Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 3.4.6.4 s. 27. Tilsvarende skal tap som er lidt i perioden selskapet var gjenstand for rederibeskatning, ikke komme til fradrag.

Det fremgår altså av skatteloven § 8-17 andre ledd første punktum at verdsettelsesreglene i § 8-14 tredje ledd andre punktum skal legges til grunn ved fastsettelse av skattemessige verdier etter uttreden fra ordningen. Det skal imidlertid ikke foretas et inntektsoppgjør, slik det gjøres ved inntreden, sml. skatteloven § 8-14 tredje ledd første punktum.

Skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum gjelder egentlig fastsettelse av utgangsverdien som skal benyttes ved inntektsoppgjøret ved inntreden i ordningen og lyder slik:

«Utgangsverdien [...] settes til summen av kostpris for selskapets finansielle eiendeler og aksjer i selskaper som nevnt i § 8-11 første ledd d og g som er fritatt fra beskatning ved realisasjon etter § 2-38, skattemessig verdi av øvrige finansaktiva, og markedsverdien av selskapets øvrige eiendeler, fratrukket skattemessig verdi av gjeld.»

Verdsettelsesreglene i § 8-14 tredje ledd andre punktum sikre at meravskrivninger og latente gevinster, som er opparbeidet utenfor rederiskatteordningen, kommer til beskatning på inntredentidspunktet. Verdsettelsesreglene i § 8-17 andre ledd første punktum skal sikre at verdistigning på «selskapets øvrige eiendeler» (blant annet driftsmidler), i den perioden selskapet er gjenstand for rederibeskatning, ikke kommer til beskatning ved uttreden. Reglene om fastsettelse av utgangsverdien ved inntektsoppgjøret som foretas i forbindelse med inntreden i § 8-14 tredje ledd andre punktum er derfor egnet til å anvendes tilsvarende ved fastsettelse av skattemessige verdier ved uttreden. Skattemessig verdi på «selskapets øvrige eiendeler» blir dermed lik eiendelens markedsmessige verdi på uttredentidspunktet. For finansielle eiendeler og aksjer i andre rederibeskattede selskaper og poolselskaper som er omfattet av fritaksmetoden, settes verdien lik bokført verdi. Finansielle eiendeler og gjeld som har vært ordinært beskattet innenfor ordningen, verdsettes til skattemessig verdi (skattemessig kontinuitet). Se for øvrig sak 2019/5006796 for nærmere omtale av skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum.

De skattemessige verdiene som fastsettes ved uttreden vil utgjøre grunnlag for skattemessige avskrivninger etter de alminnelige reglene i uttredenåret og etterfølgende år. Det samme gjelder inngangsverdi ved gevinst- og tapsberegning i forbindelse med eventuell realisasjon av driftsmidler. På den måten vil verdistigning eller verditap på driftsmidler, som har oppstått innenfor rederiskatteordningen, inngå som en del av inngangsverdien ved uttreden. Forenklet sagt vil verdiendringene fra skipsfartsvirksomheten hverken bli skattlagt eller fradragsført umiddelbart ved uttreden.

Forarbeidene gir støtte for at de skattemessige verdiene som fastsettes ved uttreden utgjør grunnlag for beskatning etter de alminnelige reglene:

«Som en følge av at det ved uttreden ikke lenger skal gjennomføres et inntektsoppgjør, må det etableres egne regler om hva som skal danne grunnlaget for skattemessige verdier ved ordinær ligning etter uttreden, herunder avskrivningsgrunnlag mv. for selskapets eiendeler.» (Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 3.4.6.4 s. 27.)

En eventuell mer- eller mindreverdi på kontrakter som verdsettes sammen med skip vil inngå i den nye skattemessige verdien, herunder grunnlaget for saldoavskrivninger for skipet.

Mer- eller mindreverdi på fraktkontrakter som ikke er direkte knyttet til et særskilt skip, vil etter uttreden behandles etter de vanlige reglene for tidsbegrensede rettigheter og fraktkontrakter. Reglene i skatteloven § 14-50 om avskrivning av tidsbegrensede rettigheter kan da komme til anvendelse. For fraktkontrakter med merverdi ved uttreden, det vil si der kontrakten er bedre enn det man kan oppnå i markedet på uttredentidspunktet, må merverdien fordeles til fradrag over gjenværende kontraktsperiode. Tilsvarende må mindreverdi på uttredentidspunktet tas til inntekt over kontraktsperioden.

Skal det fastsettes skattemessig verdi på egenutviklet goodwill ved uttreden fra rederiskatteordningen?

Spørsmålet er om det skal fastsettes skattemessig verdi på egenutviklet goodwill ved uttreden etter reglene i skatteloven § 8-17 andre ledd første punktum. Problemstillingen henger etter sekretariatets oppfatning sammen med spørsmålet om verdien av egenutviklet goodwill skal inngå i utgangsverdien ved inntektsoppgjøret som foretas ved inntreden i ordningen, jf. skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum.

Skattedirektoratet har i BFU-2014-9, som gjelder A AS, uttalt at det skal tas hensyn til goodwill ved fastsettelse av utgangsverdien ved inntektsoppgjøret som foretas ved inntreden, uavhengig av om denne er egenutviklet eller ervervet. Sekretariatet slutter seg til dette standpunktet i sak 2019/5006796, som gjelder As inntreden i ordningen i 2014. Dette skulle innebære at både egenutviklet goodwill og ervervet goodwill skal verdsettes til markedsverdi ved uttreden fra ordningen. Egenutviklet goodwill inngår i selskapets skattefrie skipsfartsvirksomhet og bør dermed inngå i «selskapets øvrige eiendeler», som skal verdsettes til markedsverdi ved uttreden.

Skattepliktige og skattekontoret er, slik sekretariatet forstår det, enige om at skattemessig verdi av egenutviklet goodwill skal fastsettes til markedsverdi ved uttreden 1. januar 2018. Sekretariatet mener likevel at det er naturlig å drøfte spørsmålet, ettersom den skattepliktige i klage over skattefastsettingen for inntektsåret 2014 har anført at egenutviklet goodwill ikke skal inngå i inntektsoppgjøret som foretas ved inntreden.

Dersom det skal fastsettes skattemessig verdi for egenutviklet goodwill ved uttreden, blir spørsmålet hvordan «markedsverdien» skal fastsettes. I vedtak datert 4. mars 2021 kom skattekontoret til at markedsverdien av egenutviklet goodwill ved uttreden 1. januar 2018 utgjorde kr 60 383 134, og at denne verdien skulle komme til fradrag som inngangsverdi ved gevinst- eller tapsberegning ved senere realisasjon av goodwill. Den skattepliktige har lagt til grunn at skattemessig verdi av egenutviklet goodwill ved uttreden var kr 142 620 605.

A AS trådte inn i rederiskatteordningen med virkning fra 1. januar 2014. I forbindelse med inntreden fastsatte selskapet markedsverdi på egenutviklet goodwill på kr 20 725 911, som ble lagt til grunn ved ordinær skattefastsetting. I vedtak datert 21. september 2018 kom skattekontoret til at verdien skulle økes til kr 57 900 000. Skattepliktige påklaget vedtaket 21. november 2018. I klagen anføres det prinsipalt at goodwill ikke skal beskattes ved inntreden i rederiskatteordningen. Subsidiært anføres det at verdien av goodwill maksimalt kan settes til kr 34 000 000.

Bestemmelsen i skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum om fastsettelse av utgangsverdien i forbindelse med inntektsoppgjøret som foretas ved inntreden, skal som nevnt legges til grunn ved fastsettelse av skattemessige verdier ved uttreden, jf. skatteloven § 8-17 andre ledd første punktum.

Den skattepliktiges anførsler i klagesaken som gjelder inntektsoppgjøret ved inntreden knytter seg i vesentlig grad til forholdet mellom reglene om inn- og uttreden av ordningen. Skattekontoret har også lagt vekt på forskjeller i verdsettelsen av selskapet ved henholdsvis inn- og uttreden av ordningen.

Sekretariatet legger som skattekontoret til grunn at spørsmålet om det skal fastsettes (ny) skattemessig verdi for egenutviklet goodwill ved uttreden av ordningen i utgangspunktet må løses på samme måte som spørsmålet om egenutviklet goodwill skal inngå i utgangsverdien ved inntektsoppgjøret som foretas i forbindelse med inntreden i ordningen, ettersom begge forhold reguleres av skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum.

Etter skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum skal «øvrige eiendeler» verdsettes til markedsverdi.

Sekretariatet innstiller i sak 2019/5006796 på at markedsverdien av egenutviklet goodwill skal inngå i utgangsverdi ved inntektsoppgjøret som foretas ved inntreden i ordningen. Dersom Skatteklagenemnda er enig, skulle det tale for at markedsverdien av egenutviklet goodwill skal danne grunnlaget for skattemessig verdi ved uttreden av ordningen, slik skattekontoret har lagt til grunn.

Klagesaken som gjelder inntreden i ordningen er ikke avgjort. Sekretariatet finner det derfor nødvendig å vurdere hvorvidt egenutviklet goodwill inngår i «selskapets øvrige eiendeler» ved uttreden av ordningen etter reglene i skatteloven § 8-17 andre ledd første punktum, jf. § 8-14 tredje ledd andre punktum.

Drøftelsen blir i utgangspunktet lik i relasjon til inn- og uttreden, ettersom begge tilfeller (direkte eller indirekte) skal løses etter reglene i § 8-14 tredje ledd andre punktum. Formålet med henholdsvis § 8-14 tredje ledd andre punktum og § 8-17 andre ledd første punktum er imidlertid ulikt.

Etter vanlig språklig forståelse vil uttrykket «øvrige eiendeler» omfatte driftsmidler. Et driftsmiddel er et formuesobjekt (fysisk eller immaterielt) som hovedsakelig er anskaffet til bruk i skattepliktiges inntektsgivende aktivitet (i eller utenfor virksomhet). Et driftsmiddel kan være ervervet mot vederlag, ved egentilvirkning eller ved arv eller gave. Det kan være avskrivbart eller ikke-avskrivbart, materielt eller immaterielt. Se Skatte-ABC 2023, s. 322 flg.

Begrepet immaterielt driftsmiddel er vidt og omfatter en meget uensartet gruppe formuesobjekter, herunder goodwill, begrensede rettigheter, og ulike rettigheter som følger av åndsretten, jf. Ot.prp. nr. 35 (1990–1991) pkt. 6.4 s. 116. Det skilles mellom goodwill og identifiserbare immaterielle formuesobjekter (eiendeler/rettigheter), jf. henholdsvis skatteloven § 6-10 andre ledd og tredje ledd. Skillet har betydning, men er ikke avgjørende, for retten til avskriving. Finansobjekter kan betegnes som immaterielle eiendeler/rettigheter, men de anses ikke som immaterielle driftsmidler i skattemessig sammenheng.

Det fremkommer etter sekretariatets syn forutsetningsvis av skatteloven § 6-10 tredje ledd første punktum at goodwill anses å være et immaterielt driftsmiddel, jf. formuleringen «annet immaterielt driftsmiddel enn forretningsverdi». Goodwill listes opp som en immateriell eiendel i regnskapsloven § 6-2 første ledd. I Skatte-ABC 2023 forutsettes det at goodwill «er et immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel» (s. 360). Goodwill er en eiendel som ikke medregnes ved fastsettelse av skattepliktig formue, jf. skatteloven § 4-2 første ledd bokstav f og Rt-1931-181. Det gjelder selv om goodwillen er ervervet mot vederlag og aktivert i regnskapet.

Sekretariatet mener at goodwill er en eiendel i skattemessig sammenheng og dermed inngår i uttrykket «øvrige eiendeler» i skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum.

For det immaterielle driftsmiddelet goodwill sondres det mellom ervervet goodwill, som kan avskrives, jf. skatteloven § 6-10 andre ledd, og egenutviklet goodwill, som ut fra en antitetisk tolkning av den samme lovteksten ikke kan avskrives. Ervervet goodwill kan som hovedregel saldoavskrives med inntil 20 prosent, jf. skatteloven § 14-43 første ledd bokstav b.

Skatteloven inneholder ingen legaldefinisjon av begrepet goodwill.

I forbindelse med innføring av regler om avskriving for ervervet goodwill i skatteloven 1911 § 44 første ledd bokstav c andre og tredje punktum ved lov 1. juni 1984 nr. 33 uttalte departementet følgende om begrepet goodwill:

«Begrepet goodwill vil omfatte verdier av forskjellig type og av forskjellig varighet. Tungtveiende grunner tilsier en lik regel for de forskjellige typer. Begrepet goodwill er derfor gitt tilsvarende vide innhold som etter aksje- og regnskapslovgivningen, dvs. at goodwill refererer seg til merverdien ut over verdien av de enkelte eiendeler, i den utstrekning den representerer en forretningsverdi.

Ervervet goodwill kan gradvis erstattes av en ny selvutviklet goodwill eller gå tapt. [...]» (Ot.prp. nr. 19 (1983–1984) s. 16–17.)

I praksis er det lagt til grunn at begrepet «forretningsverdi» i skatteloven skal forstås på samme måte som begrepet «goodwill» i regnskapsretten, jf. Rt-2007-1543 Scansales, Rt-2008-343 Hafslund Nett og Rt-2008-1307 Skogli.

Regnskapsloven § 5-7 første punktum definerer goodwill som «differansen mellom anskaffelseskost ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i virksomheten». Regnskapsmessig oppstår goodwill i utgangspunktet bare ved virksomhetskjøp. Det er en residualverdi som fremkommer på transaksjonstidspunktet. Tilsvarende definisjon fremgikk av aksjeloven 1976 § 11-11 tredje ledd. Det er kun slik (kjøpt) goodwill som kan balanseføres. Forbudet mot balanseføring av opparbeidet (internt generert) goodwill følger etter sekretariatets syn av transaksjonsprinsippet, jf. regnskapsloven § 4-1 første ledd nr. 1. Ved opparbeidet goodwill kan ikke hele transaksjonen identifiseres. Utgifter som bidrar til å øke foretakets samlede immaterielle verdier, men som ikke forventes å resultere i identifiserbare immaterielle eiendeler, skal kostnadsføres løpende. Se NOU 1995: 30 Ny regnskapslov pkt. 4.4.2 og Norsk RegnskapsStandard 19 Immaterielle eiendeler (desember 2022) pkt. 2.2.3.

Følgende definisjon fremgår av Aarbakke 2009:

«Forretningsverdi er en verdi som knytter seg til en virksomhet (et foretak) ved at virksomheten har en høyere verdi enn summen av verdiene på de eiendeler som er knyttet til virksomheten.» (Magnus Aarbakke, Skatt på formue, 4. utgave v/Arthur J. Brudvik, 2009, s. 93.)

Med goodwill siktes til det som overstiger verdien av identifiserbare materielle og immaterielle aktiva, herunder – men ikke avgrenset til – virksomhetens kundekrets, renommé, erfaring og kompetanse, og de mer alminnelige fordelene ved å overta en igangværende virksomhet fremfor å starte en ny, jf. Rt-2008-1307 Skogli avsnitt 28. Det sies gjerne at goodwill defineres negativt, som en reststørrelse etter at verdien av de identifiserbare aktiva er trukket ut, jf. Rt-2000-772 Paulsen på s. 785 og Rt-2001-640 Alst på s. 649. Foretaket kan også ha en lavere verdi enn summen av verdien på de eiendelene som er knyttet til den (badwill).

Definisjonen av goodwill som fremgår praksis og teori utelukker ikke at goodwill kan anses som en eiendel i relasjon til skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum. En vanlig språklig forståelse av uttrykket «selskapets øvrige eiendeler» tilsier at verdien på alle materielle og immaterielle eiendeler og forpliktelser, som den skattepliktige råder over ved inntreden i rederiskatteordningen, skal inngå i inntektsoppgjøret. Det antas å gjelde uavhengig av om eiendelene inngår i regnskapet, og uavhengig av om eiendelene har en skattemessig verdi og/eller kjent markedsverdi. En verdsettelse kan vise at virksomheten har en verdi utover virkelig verdi av identifiserbare materielle og immaterielle eiendeler og forpliktelser. Det fremstår mest nærliggende å anse reststørrelsen som en eiendel.

Det understøttes av retts- og ligningspraksis at eiendeler skal inngå i inntektsoppgjøret uavhengig av om de inngår i den regnskapsmessige balansen og uavhengig av om de har en skattemessig verdi. Det er for eksempel ikke tvilsomt at ulike typer kontrakter skal inngå i verdsettelsen uavhengig av regnskapsmessig og skattemessig behandling, enten som del av markedsverdien på skip eller basert på en separat verdsettelse.

Forutsetningen om at både egenutviklet goodwill og ervervet goodwill omfattes av skatteloven § 4-2 første ledd bokstav f, underbygger at egenutviklet goodwill skal anses som en eiendel i skattemessig sammenheng. Det ville ikke vært behov for unntaksregelen dersom egenutviklet goodwill ikke hadde blitt ansett som en eiendel.

Bruken av ordet «markedsverdien» tilsier ikke en annen tolkning av skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum. I fravær av et faktisk salg vil man søke å finne frem til prisen ved et tenkt salg i markedet. For å fastsette markedsverdien av egenutviklet goodwill må det imidlertid foretas en verdsettelse av virksomheten som sådan, i tillegg til de enkelte eiendeler og forpliktelser. Verdsettelse av egenutviklet goodwill er likevel ikke vesensforskjellig fra verdsettelse av de enkelte eiendelene.

Rederiskatteordningen ble med virkning fra inntektsåret 2007 lagt om fra en skatteutsettende ordning til en ordning med endelig skattefrihet for kvalifiserende skipsfartsinntekter. Bakgrunnen for omleggingen beskrives slik i forarbeidene:

«Formålet med innføringen av endelig skattefritak for skipsfartsinntekter er å etablere en konkurransedyktig norsk rederiskatteordning. Svært gunstige skatteregimer i andre land fører til at ny rederivirksomhet i stor grad etableres utenfor den norske rederiskatteordningen. Dette har sammenheng med fritaksmetoden for aksjeinntekter, som ble innført i 2004, og som innebærer at inntekter opptjent i andre land i stor utstrekning kan tas hjem til norske selskapsaksjonærer skattefritt. I denne situasjonen vil endelig skattefritak gjøre beskatningen av norske rederier konkurransedyktig sammenlignet med de gunstige skattesystemene i for eksempel en del EU-land. Departementet antar at et slikt gunstig skatteregime vil bremse utflyttingen av norsk skipsfartsvirksomhet [...].» (Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 3.4.1 s. 18.)

Reglene om beregning av gevinst ved inntreden ble vedtatt i forbindelse med omleggingen. Formålet er at latente gevinster og skattekreditter skal komme til beskatning når selskapet trer inn for å unngå at disse blir endelig skattefrie innenfor ordningen. Endringene beskrives slik i forarbeidene:

«Det foreslås at reglene om inntektsoppgjør ved inntreden i ordningen endres, slik at differansen mellom markedsverdier og skattemessige verdier skal komme til beskatning. [...] Dette innebærer en endring sett i forhold til gjeldende beskatning ved inntreden, der kun meravskrivninger (det vil si avskrivninger ut over antatt faktisk verdifall på grunn av slit og elde i årene før inntreden) skal skattlegges. Eventuell gevinst skal imidlertid kunne føres på selskapets gevinst- og tapskonto, noe som innebærer en inntektsføring med 20 prosent av gjenværende saldo per år. For finansielle poster foreslås det kontinuitet ved inntreden, det vil si at det ikke foretas en beskatning av gevinst på finansielle eiendeler, og heller ikke av latente valutagevinster på langsiktige gjeldsposter.» (Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 3.1 s. 15.)

Og slik:

«Begrunnelsen for reglene om inntektsoppgjør ved inntreden er blant annet at selskapene kan ha incentiver til å tre inn i og ut av rederiskatteordningen ut fra en vurdering av hvilke regler det er gunstigst å beskattes etter i det enkelte inntektsår. For eksempel kan et selskap ønske å nyte godt av høye avskrivninger utenfor rederiskatteordningen, for deretter å kreve seg lignet under rederiskatteordningen når avskrivningene blir lavere. Avskrivningssatsen for skip er 14 prosent, hvilket må antas å være betydelig høyere enn det faktiske gjennomsnittlige verdifallet for slike driftsmidler skulle tilsi. Dermed oppstår regelmessig meravskrivninger for slike driftsmidler. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2001–2002) Skatte- og avgiftsopplegget 2002 – lovendringer kapittel 3, der det er foretatt en gjennomgang av avskrivningssatsene for ulike typer driftsmidler.» (Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 3.4.2.3 s. 20.)

Fastsettelsen av utgangsverdien beskrives på følgende måte:

«Departementets forslag om inntredenbeskatning innebærer at det må fastsettes en markedsverdi på driftsmidler, andeler i deltakerlignede selskaper og aksjer i NOKUS-selskaper. [...] Verdsettelsesspørsmålene kan være krevende både for rederiselskapene og skatteetaten. Skattyter vil ved inntreden til ny ordning ha incentiver til å verdsette driftsmidler, andeler i deltakerlignede selskaper og aksjer i NOKUS-selskaper så lavt som mulig. Det foreslås at departementet gis hjemmel til å gi forskrift om fastsettelse av markedsverdien ved inntreden, herunder til å pålegge selskapene å framlegge dokumentasjon på markedsverdiene i selskapet.» (Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 3.4.2.4 s. 21.)

Hverken ervervet goodwill eller egenutviklet goodwill er nevnt blant eiendelene som det skal fastsettes en markedsverdi for. Det er derfor ikke mulig å vite sikkert om lovgivende myndigheter har vurdert om egenutviklet goodwill skal inngå i utgangsverdien ved inntektsoppgjøret. Det er nærliggende å anta at goodwill ikke ble vurdert i forbindelse med lovendringen, ettersom det ikke ble nevnt til tross for utfordringene knyttet til verdsettelse og mulig dobbeltbeskatning, eventuelt doble fradrag. Tausheten i forarbeidene kan etter sekretariatets oppfatning likevel ikke forstås slik at det har vært meningen at (egenutviklet) goodwill skal holdes utenfor inntektsoppgjøret. Det er klart nok at andre eiendeler enn de som er nevnt i forarbeidene skal omfattes av reglene. Det gjelder eksempelvis utstyr om bord på skip og til bruk i lovlig landbasert virksomhet samt ulike typer kontrakter. Bestemmelsen er generelt formulert og viser til «eiendeler» i sin alminnelighet. Det at goodwill ikke er nevnt betyr ikke nødvendigvis at verdien skal holdes utenfor inntektsoppgjøret. Verdien av egenutviklet goodwill har oppstått i den perioden selskapet har vært gjenstand for ordinær beskatning.

Motsatt ville det medført forskjellsbehandling av ulike driftsformer dersom goodwill utelates fra inntektsoppgjøret. Selskap med skip på langsiktige utleiekontrakter ville fått høyere utgangsverdi fordi markedsverdien på kontrakten knyttes til skipet. Selskap som baserer seg på (kortsiktig) innleie og utleie ville derimot fått lavere utgangsverdi fordi den samlede verdien av «øvrige eiendeler» i større grad består av goodwill.

Selskapet viser til at goodwill ikke var gjenstand for beskatning ved inntreden i rederiskatteordningen etter den gamle ordningen. Sekretariatet er enig i at goodwill burde blitt omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2007–2008), men kan ikke se at de tidligere reglene i seg selv skulle tilsi at egenutviklet ikke er omfattet av de nye reglene, selv om goodwill ikke er nevnt i forarbeidene.

Formålet med reglene om inntredenbeskatning er altså, ifølge forarbeidene, at differansen mellom markedsverdier og skattemessige verdier skal komme til beskatning. Det fremgår videre at begrunnelsen «blant annet» er at selskaper kan ha incentiver til å tre inn i og ut av rederiskatteordningen ut fra en vurdering av hvilke regler det er gunstigst å beskattes etter i det enkelte inntektsår. Det er i denne sammenheng gitt et eksempel med høy avskrivningssats for skip før inntreden i ordningen.

Ingen av de eksplisitte formålene slår direkte inn for egenutviklet goodwill.

Egenutviklet goodwill har i utgangspunktet ingen skattemessig verdi. Det er imidlertid ingen grunn til at kun eiendeler med en etablert skattemessig verdi skal inngå i utgangsverdien. Sekretariatet viser til omtalen av reglene om fastsettelse av skattemessige verdier ved uttreden av ordningen, hvor det fremgår at utgangspunktet er at «opptjening og verdistigning knyttet til skipsfartsvirksomheten innenfor rederiskatteordningen skal være endelig fritatt for skatt, herunder urealisert verdistigning på driftsmidler» (Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 3.4.6.4 s. 27). For at skattefritaket skal begrense seg til skattefri inntekt og verdistigning innenfor rederiskatteordningen, må samtlige verdier som er opptjent i perioden selskapet var ordinært beskattet, komme til beskatning ved inntreden. Det er som nevnt lagt til grunn i praksis at eiendeler som ikke har en etablert skattemessig verdi, eksempelvis kontrakter, skal inngå i inntektsoppgjøret. Dette gjøres enten ved en separat verdsettelse av kontrakten eller som en del av verdsettelsen av skip. I mange tilfeller ville det antakelig vært riktigere å anse deler av merverdiene i skipseiende selskaper som goodwill, enn som merverdier på skip og kontrakter. Dette vil imidlertid ikke ha noen betydning for beskatningen, ettersom total gevinst uansett skal føres på gevinst- og tapskonto, jf. skatteloven § 8-14 syvende ledd.

Det er i utgangspunktet ikke aktuelt å tre inn og ut av rederiskatteordningen ut fra en vurdering av hvilke regler det er gunstigst at egenutviklet goodwill beskattes etter, ettersom fradrag etter de ordinære skattereglene som utgangspunkt vil være begrenset til løpende kostnader. Imidlertid kan det være gunstig å tre inn i ordningen på et tidspunkt hvor verdien av egenutviklet goodwill er lav, og ut av ordningen på et tidspunkt hvor verdien er høy, dersom det aksepteres at verdien av egenutviklet goodwill kan avskrives etter uttreden, jf. skatteloven § 8-17 andre ledd første punktum.

Etter sekretariatets vurdering tilsier formålet med reglene at egenutviklet goodwill skal inngå ved inntektsoppgjøret uavhengig av utfallet av behandlingen ved uttreden.

I klagesaken som gjelder inntreden anfører skattepliktige at formålet med rederiskatteordningen er å varig frita rederivirksomhet for skatt for å legge til rette for økt investering i skipsfart gjennom norske selskaper. Skattlegging av egenutviklet goodwill ved inntreden hevdes å være i strid med dette formålet, ettersom det vil innebære en skattlegging av fremtidige inntekter.

Sekretariatet er enig i at goodwill i økonomisk forstand knytter seg til fremtidige inntekter. Det vises i denne sammenheng til Norsk RegnskapsStandard 19 Immaterielle eiendeler (desember 2022) pkt. 2.2.1, hvor følgende fremgår:

«Goodwill, i økonomisk forstand, er fremtidige økonomiske fordeler knyttet til immaterielle verdier eller samvirkningen mellom identifiserbare eiendeler og immaterielle verdier.»

Skattlegging av verdien av goodwill er likevel ikke det samme som skattlegging av fremtidige inntekter. Selv om goodwill er et produkt av antatte fremtidige inntektsmuligheter, representerer den merverdien av virksomheten utover verdien av materielle og identifiserbare immaterielle eiendeler på et bestemt tidspunkt.

Det vises til Norsk RegnskapsStandard 19 Immaterielle eiendeler (desember 2022) pkt. 2.1.1, hvor følgende fremgår:

«Goodwill i regnskapet [som anleggsmiddel i balansen] er en restpost som representerer differansen mellom anskaffelseskost [av den totale verdien av virksomheten] og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld på transaksjonstidspunktet.»

Med andre ord er det snakk om en restverdi av virksomheten på transaksjonstidspunktet.

Markedsverdien av andre eiendeler vil også være avhengig av fremtidige inntektsmuligheter. For eksempel vil markedsverdien av et skip og en kontrakt være avhengig av hvilke inntektsmuligheter som antas å knytte seg til skipet og kontrakten i fremtiden, selv om formålet med verdsettelsen er å finne frem til hva skipet og kontrakten kunne ha vært omsatt for på et gitt tidspunkt.

Spørsmålet om egenutviklet goodwill skal inngå i inntektsoppgjøret ved inntreden i rederiskatteordningen har etter det sekretariatet forstår ikke vært oppe i skattemyndighetenes praksis før Skattedirektoratet tok stilling til spørsmålet i BFU-2014-9. Det kan derfor stilles spørsmål om det er etablert en praksis for at egenutviklet goodwill ikke skal verdsettes.

Eksistensen av egenutviklet goodwill kan selvsagt variere mellom selskap. Det har likevel formodningen mot seg at ikke en viss andel av selskapene som har trådt inn i ordningen fra og med inntektsåret 2007 i prinsippet har vært mer verdt enn summen av virkelig verdi av selskapets identifiserbare eiendeler og forpliktelser. I den grad egenutviklet goodwill ikke har blitt beskattet må grunnen antas å være at de skattepliktige ikke har inkludert slik goodwill i oppgitt utgangsverdi, samtidig som skattekontoret ikke har tatt opp spørsmålet i forbindelse med skattefastsettingen. Etter sekretariatets oppfatning er det i alle tilfeller ikke tale om en bevisst praksis fra skattemyndighetene som kan tillegges avgjørende vekt. Hjemmel for skatteplikt kan foreligge selv om den ikke har blitt håndhevet, jf. Finansdepartementets tolkningsuttalelse 16. november 2020 (UFIN-2019-5363 – UTV-2020-1196). Det er opp til de skattepliktige å fremlegge relevante faktiske opplysninger, herunder informasjon om hvilke eiendeler selskapet hadde på tidspunktet for inntreden og verdien av disse. Villfarelse om hvorvidt egenutviklet goodwill skal inngå i utgangsverdien i forbindelse med inntektsoppgjøret som foretas ved inntreden, endrer ikke på dette utgangspunktet.

Etter dette kan ikke sekretariatet se at skattemyndighetenes praksis tilsier at egenutviklet goodwill ikke skal inngå i utgangsverdien.

I BFU-2014-9 konkluderte Skattedirektoratet med at egenutviklet goodwill skulle anses som en eiendel i relasjon til skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum. Skattedirektoratet vektla hva som legges i begrepet eiendeler i skattelovens øvrige bestemmelser og la til grunn at både ervervet goodwill og egenutviklet goodwill er å anse som en eiendel i skattemessig forstand. I denne sammenheng ble det, med henvisning til Aarbakke 2009 s. 93 og Lignings-ABC 2013/2014 pkt. 3.2 s. 364, lagt vekt på at det «[i] § 4-2, som angir hvilke eiendeler som ikke medregnes i formuesskattegrunnlaget, fremgår klart at goodwill, så vel ervervet som egenutviklet, er å anse som eiendel i skattemessig forstand».

Skattedirektoratet uttalte at inntektsoppgjøret ved inntreden er et generaloppgjør som skal ta hensyn til alle latente gevinster knyttet til den delen av selskapets virksomhet som blir skattefri under rederiskatteordningen. Etter Skattedirektoratets oppfatning talte derfor også formålsbetraktninger for at den egenutviklede goodwillen skulle inngå i utgangsverdien.

Etter sekretariatets vurdering kunne Skattedirektoratet gjerne ha drøftet nærmere hva som ligger i uttrykket «øvrige eiendeler» i skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum, ettersom skatteloven § 4-2 ikke inneholder noen definisjon av begrepet «eiendeler». Det fremgår heller ikke uttrykkelig av lovteksten om «forretningsverdi» omfatter både egenutviklet og ervervet forretningsverdi, jf. skatteloven § 4-2 første ledd bokstav f. For øvrig er uttalelsen i samsvar med det sekretariatet legger til grunn.

I klagesaken som gjelder inntreden anfører skattepliktige at unntaket for goodwill fra formuesbeskatning må antas å ha nær sammenheng med de samme forhold som gjør at egenutviklet goodwill ikke tillates balanseført. I lys av at goodwillens størrelse anses for usikker til at den kan balanseføres eller at det skal svares skatt av formuesverdien, må det etter den skattepliktiges vurdering også «vurderes at denne er for usikker til at den bør inngå i et inntektsoppgjør når det ikke har skjedd en transaksjon».

Sekretariatet er ikke enig i at unntaket fra formuesskatt tilsier at goodwill også skal være unntatt fra inntredenbeskatning. Både ervervet goodwill og egenutviklet goodwill er omfattet av unntaksregelen.

I klagesaken som gjelder inntreden anfører skattepliktige videre at egenutviklet goodwill vil bli skattlagt fullt ut ved inntreden, ettersom goodwill ikke balanseføres. Etter den skattepliktiges oppfatning viser dette at lovgiver ikke har ment at inntektsoppgjøret skal omfatte egenutviklet goodwill.

Sekretariatet ser ikke at det skal ha betydning at egenutviklet goodwill ikke inngår i regnskapsmessig eller skattemessig egenkapital før inntreden. Ettersom den skattepliktige har fått løpende fradrag for kostnader til å utvikle goodwill, jf. skatteloven § 6-1 første ledd, ville det ha medført dobbelt fradrag om den egenutviklede goodwillen også hadde hatt en inngangsverdi som hadde kommet til fradrag ved inntektsoppgjøret.

Verdistigningen eiendelene har i eiertiden gir ingen inngangsverdi, men det gjelder både egenutviklet og ervervet goodwill og øvrige eiendeler.

Skattepliktige anfører at beskatning av goodwill ved inntreden vil medføre dobbeltbeskatning dersom det ikke gis fradrag for avskrivninger etter uttreden. Dette er ikke nødvendigvis riktig, ettersom markedsverdien av goodwill på uttredentidspunktet i prinsippet vil komme til fradrag ved eventuell realisasjon av virksomheten (innmaten) etter uttreden. I praksis vil det imidlertid kunne oppstå dobbeltbeskatning fordi den skattepliktige vil være tvunget til å selge virksomheten for å få fradrag for inngangsverdien fra uttredentidspunktet. Uten et slikt salg vil ikke den skattepliktige kunne nyttiggjøre inngangsverdien.

Dersom virksomheten forblir i den skattepliktiges eie etter uttreden, vil den skattepliktige først ha blitt skattlagt for verdien av egenutviklet goodwill ved inntreden i ordningen ved at denne inngår på gevinst- og tapskonto og inntektsføres med 20 prosent, men ikke få fradrag for avskrivninger etter uttreden – slik tilfellet er for andre driftsmidler. En slik løsning kan neppe ha vært tilsiktet.

Det innstilles på at den skattepliktige har krav på saldoavskrivninger etter reglene i skatteloven § 14-40 første ledd bokstav b etter uttreden, selv om denne bestemmelsen etter ordlyden kun gjelder ervervet goodwill. Begrunnelsen er at situasjonen skiller seg fra et ordinært tilfelle hvor den skattepliktige har egenutviklet goodwill, ettersom skatteloven § 8-17 andre ledd gir uttrykkelige regler om fastsettelse av skattemessig verdi for slik goodwill ved uttreden.

Tilsvarende adgang til å saldoavskrive verdier som ikke ellers ville inngått i saldogrunnlaget gjelder for andre eiendeler etter uttreden. For eksempel vil saldogrunnlaget for skip etter uttreden være lik skipets markedsverdi, som også kan inkludere påhvilende kontrakter. Saldogrunnlaget ville normalt vært begrenset til anskaffelsesverdien som da enten ville vært betalt for ved kjøp eller egenutvikling, jf. skatteloven § 14-42 andre ledd bokstav a. Det er ingen grunn til at saldoreglene skal tolkes bokstavelig i uttredentilfellene i relasjon til goodwill når det ikke er tilfellet for andre eiendeler.

For eksempel vil en tidsbegrenset immateriell eiendel være avskrivbar ved uttreden selv om den ikke hadde noen inngangsverdi/avskrivningsgrunnlag i virksomheten ved uttreden. Det vil være tilfelle uavhengig av om eiendelen var helt avskrevet eller om kostnadene til utvikling av eiendelen har vært løpende kostnadsført.

I klagesaken som gjelder inntreden har sekretariatet særlig lagt vekt på at det er tale om en verdi som selskapet har opparbeidet seg i perioden det var gjenstand for ordinær beskatning. Videre fremstår det nærliggende å karakterisere egenutviklet goodwill som en eiendel basert på vanlig språklig forståelse av begrepet.

Det vil være i tråd med formålet med reglene å inkludere egenutviklet goodwill i utgangsverdien ved inntreden. Inntektsoppgjøret skal som nevnt sikre at verdier som er opparbeidet før inntreden kommer til beskatning ved inntreden. Dette har sammenheng med at kvalifiserende inntekter, herunder gevinster ved eventuelt salg av virksomhet, vil være fritatt fra beskatning etter inntreden i rederiskatteordningen.

Etter sekretariatets vurdering innebærer ikke den manglende omtalen i forarbeidene at egenutviklet goodwill faller utenfor skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum. Selv om egenutviklet goodwill defineres som en restverdi som normalt kommer til beskatning ved et salg av virksomheten, betyr ikke det at verdien ikke skal komme til beskatning ved inntreden.

Egenutviklet goodwill og ervervet goodwill er ikke to forskjellige eiendeler, men er begge goodwill når definisjonen av goodwill oppfylles. Det er kun ervervsmåten som er forskjellig. Ervervet goodwill er avskrivbar fordi utgiften (oppofrelsen) ikke kan kostnadsføres direkte. Kostnader til egenutviklet goodwill er i stor grad direkte utgiftsførbare, eller også avskrivbar, avhengig av kostnadselementenes art. Sekretariatet viser også til at ervervet goodwill normalt vil løpende erstattes av egenutviklet goodwill for at goodwillen i selskapet kan opprettholde sin verdi. Dette er også årsaken til at selskaper etter regnskapsreglene ikke kan reversere nedskrivning på ervervet goodwill, når de forholdene som var grunnlaget for nedskrivningen er borte. Dette til forskjell fra andre driftsmidler. En reversering av nedskrivning ville innebære en aktivering av egenutviklet goodwill som det regnskapsmessig ikke er anledning til. Både regnskapsmessig og skattemessig kostnadsføres utgifter til egenutviklet goodwill.

Egenutviklet goodwill og ervervet goodwill er ikke to forskjellige eiendeler som det kan skilles mellom i forbindelse med inntreden og uttreden. Når avskrivningsgrunnlagene for eiendeler fastsettes til markedsverdi ved uttreden, så skilles det ikke mellom kostnader til egenutvikling, oppofrelse ved erverv eller påkostning, eller senere verdistigning for øvrige eiendeler. Da er det ikke grunnlag for å etablere dette skillet for goodwill da «ervervet» goodwill ikke er forskjellig fra annen (egenutviklet) goodwill.

Det er heller ikke etablert en praksis hos skattemyndighetene som medfører at det ikke er adgang til å skattlegge egenutviklet goodwill ved inntreden i rederiskatteordningen.

Sekretariatet mener at egenutviklet goodwill skal inngå i utgangsverdien ved inntektsoppgjøret som foretas ved inntreden, jf. skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum. Det må medføre at det skal fastsettes skattemessig verdi tilsvarende markedsverdi på egenutviklet goodwill ved uttreden, jf. skatteloven § 8-17 andre ledd første punktum.

Vil fastsatt skattemessig verdi på egenutviklet goodwill utgjøre grunnlag for saldoavskrivninger etter uttreden fra rederiskatteordningen?

Forutsatt at det skal fastsettes en skattemessig verdi på egenutviklet goodwill på uttredentidspunktet, oppstår det spørsmål om en slik verdi vil utgjøre et grunnlag for saldoavskrivninger etter skatteloven § 14-40 første ledd bokstav b, som etter sin ordlyd gjelder ervervet goodwill. Sekretariatet anser det som sikkert at den skattemessige verdien som fastsettes ved uttreden i det minste vil utgjøre en inngangsverdi som kommer til fradrag ved et fremtidig salg av virksomheten (innmaten). Spørsmålet er om fastsatt skattemessig verdi for egenutviklet goodwill ved uttreden av ordningen kan likestilles med ervervet goodwill med hensyn til saldoavskrivninger i uttredenåret og i etterfølgende år.

Det fremgår av skatteloven § 6-10 andre ledd bokstav a at det gis fradrag for avskrivning av goodwill som er ervervet ved kjøp av virksomhet. De nærmere reglene om avskrivninger fremgår av skatteloven § 14-40 flg. Avskrivningssatsen for ervervet goodwill er 20 prosent, jf. skatteloven § 14-43 første ledd bokstav b.

Det er enighet mellom skattepliktige og skattekontoret om at egenutviklet goodwill som hovedregel ikke skal aktiveres for saldoavskrivning. Bakgrunnen er at utgifter til egenutviklet goodwill kostnadsføres løpende. For utgifter til egenutvikling av andre eiendeler kan det derimot foreligge aktiveringsplikt med grunnlag for – og rett til – avskrivning.

Rett til saldoavskrivning må eventuelt bygge på at fastsettelse av skattemessig verdi etter skatteloven § 8‑17 andre ledd første punktum kan likestilles med realisasjon, og/eller at samspillet med reglene om inntektsoppgjør ved inntreden i ordningen tilsier at det skal gis fradrag for avskrivning ved uttreden. Spørsmålet gjelder etter sekretariatets oppfatning generell rettsanvendelse. Det kan derfor ikke vektlegges at As egenutviklede goodwill faktisk har vært gjenstand for beskatning ved inntreden.

Skatteloven § 8-17 andre ledd første punktum er taus om hvorvidt «skattemessige verdier etter uttreden» skal gi grunnlag for avskrivninger etter uttreden. Det fremgår kun at bestemmelsene i skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum skal legge til grunn ved fastsettelse av de skattemessige verdiene. Det innebærer antakelig at de relevante fradragsreglene følger av skattelovens alminnelige bestemmelser.

Saldoavskrivninger reguleres av skatteloven § 6-10 og § 14-40 flg. Det fremgår av § 6-10 andre ledd, § 14‑40 første ledd bokstav b og § 14-41 første ledd bokstav b at ervervet goodwill er gjenstand for saldoavskrivninger. Avskrivningssatsen for ervervet goodwill er 20 prosent, jf. § 14-43 første ledd bokstav b.

En antitetisk tolkning av bestemmelsene tilsier at egenutviklet goodwill ikke kan saldoavskrives. Dette er også den klare hovedregelen. Dette kan lett forstås som at utgiftene til egenutviklet goodwill ikke skal komme til fradrag før ved realisasjon. Men regelen skyldes at utgifter til egenutvikling av goodwill normalt kan kostnadsføres direkte. De nevnte bestemmelsene synes imidlertid ikke å være tilpasset situasjonen som oppstår ved uttreden fra rederiskatteordningen, hverken i relasjon til driftsmidler generelt eller goodwill spesielt.

Det fremgår i denne sammenheng av skatteloven § 14-42 andre ledd bokstav a at saldoen som gir grunnlag for avskrivninger består av:

«[...] saldo etter foregående års avskrivninger eller inntektsføring av negativ saldo, med

1. tillegg av summen av kostpris for driftsmidler m.v. som er ervervet i løpet av inntektsåret [...].»

Dersom de alminnelige saldoreglene gis direkte anvendelse ved uttreden av rederiskatteordningen, vil avskrivningsgrunnlaget være begrenset til kostpris for ervervede eiendeler. For at reglene skal gi mening ved uttreden, må det klart nok sees bort fra kravet om tillegg vedrørende erverv som har skjedd «i løpet av inntektsåret».

Det er ikke tilfellet at avskrivningsgrunnlaget er begrenset til kostpris når et selskap trer ut av ordningen og det skal fastsettes skattemessig verdi på driftsmidler tilsvarende markedsverdi. For et skip vil det være markedsverdien av skipet på uttredentidspunktet som danner grunnlaget for saldoavskrivninger, ikke kostprisen (som kan være lavere enn markedsverdien). Verdien av kontrakter direkte knyttet til et fartøy og selve fartøyet verdsettes i praksis dessuten under ett, jf. for eksempel UTV-2017-393 pkt. 2.1.2. Dette gir et annet avskrivningsgrunnlag enn det som hadde vært tilfellet om skipets saldoverdi hadde blitt fastsatt direkte etter lovteksten i skatteloven § 14-42 andre ledd bokstav a. For selskap som trer ut av ordningen og som omfattes av særreglene vil det derfor være fordelaktig dersom markedsverdien på skipet er høyere enn kostprisen på skipet ved uttreden. Motsatt vil det være ufordelaktig dersom markedsverdien på skipet er lavere enn kostprisen på skipet ved uttreden. Slike utslag på avskrivningsgrunnlaget forekommer ikke for ordinært beskattede selskaper.

I likhet med verdien av skip og andre driftsmidler består markedsverdien av egenutviklet goodwill i prinsippet av summen av kostnader den skattepliktige har hatt, og en mer- eller mindreverdi utover disse kostnadene. Ved erverv av goodwill i rederibeskatningsperioden ville markedsverdien av goodwill på et senere tidspunkt bestått av både ervervet goodwill og egenutviklet goodwill, uten at det ville vært mulig å holde disse adskilt.

Dette tilsier etter sekretariatets vurdering at markedsverdien av egenutviklet goodwill på uttredentidspunktet må kunne inngå i saldoavskrivningsgrunnlaget. Sekretariatet ser ingen grunn til at lovteksten skal tas på ordet med hensyn til goodwill når den klart nok ikke tas på ordet med hensyn til skip.

Det kan innvendes at det er en forskjell mellom eiendelene i og med selskaper som beskattes etter ordinære regler kan aktivere kostpris på skip, mens utgifter til egenutvikling av goodwill kostnadsføres løpende. I den sammenheng kan det argumenteres for at tenkte saldoavskrivninger på et skip i rederibeskatningsperioden burde ha redusert skattemessig verdi på skipet ved uttreden, ettersom kostnadene i prinsippet (etter ordinære regler) burde ha blitt tidfestet i rederibeskatningsperioden. Dette er imidlertid ikke tilfellet. Sekretariatet ser derfor ingen grunn til at utgifter til egenutvikling av goodwill i rederibeskatningsperioden ikke skal inngå i den skattemessige verdien av goodwill etter uttreden.

Skattepliktige viser til at avskrivningsgrunnlaget for skip etter uttreden vil være skipets markedsverdi, «herunder goodwill», og at «eiendeler hvor goodwill inngår i markedsverdien indirekte [...] vil kunne avskrive goodwill ved uttreden». Ifølge skattepliktige medfører dette forskjellsbehandling. Sekretariatet er ikke enig i at goodwill inngår i markedsverdien på skip og andre eiendeler, ettersom goodwill defineres som en restverdi som ikke relaterer seg til bestemte rettigheter eller forpliktelser. Det kan likevel fremstå diskriminerende dersom en merverdi (som ikke er ervervet eller egentilvirket) ut over kostprisen på et skip, skal gi grunnlag for saldoavskrivninger etter uttreden av ordningen, mens en merverdi på egenutviklet goodwill ikke skal gi tilsvarende fradragsrett.

Det kan ikke utelukkes at goodwill i praksis har blitt ansett som en del av markedsverdien på skip både ved inn- og uttreden av rederiskatteordningen. I den grad skattemessig verdi for egenutviklet goodwill skal fastsettes til markedsverdi både ved inn- og uttreden av rederiskatteordningen, har dette ingen skattemessig betydning ut over at avskrivningssatsen for skip etter uttreden av ordningen er 14 prosent, jf. skatteloven § 14-43 første ledd bokstav e, og avskrivningssatsen for goodwill etter uttreden er 20 prosent, jf. skatteloven § 14-43 første ledd bokstav b. Dette er en mulig årsak til at (egenutviklet) goodwill ikke har blitt verdsatt ved inn- eller uttreden av rederiskatteordningen i tidligere praksis fra skattemyndighetene.

Skattepliktige viser til at goodwillen har vært gjenstand for «realisasjonsbeskatning» ved inntreden i rederiskatteordningen. Rimelighets- og symmetrihensyn skulle derfor tilsi at det gis fradrag for avskrivninger på egenutviklet goodwill etter uttreden. Sekretariatet er enig i at det kan fremstå urimelig om egenutviklet goodwill skal inngå på gevinst- og tapskonto ved inntreden i ordningen og inntektsføres med 20 prosent av saldo hvert år, uten at det er adgang til løpende fradragsføring gjennom avskrivning etter uttreden av ordningen. Denne betraktningen kan etter sekretariatets oppfatning vektlegges ved vurderingen av innholdet i fradragsretten, i den grad grunnlaget for saldoavskrivninger anses uklart basert på ordlyden i skatteloven § 6-10 andre ledd, § 14-40 første ledd bokstav b og § 14-41 første ledd bokstav b.

Det kan diskuteres hvorvidt manglende rett til saldoavskrivninger vil bryte med symmetrihensyn. Dersom skattemessig verdi av egenutviklet goodwill fastsettes til markedsverdi ved uttreden, vil dette gi en inngangsverdi som kommer til fradrag ved gevinst- eller tapsberegning i forbindelse med et eventuelt fremtidig salg av virksomheten. Det vil i så fall kun være tale om en periodiseringsforskjell, sammenlignet med løpende fradragsføring gjennom avskrivning.

Sekretariatet er likevel enig med skattepliktige i at skattlegging av en simulert realisasjonsgevinst ved inntreden tilsier at fastsettingen av skattemessig verdi ved uttreden bør tilnærmes som en simulert realisasjon med tilhørende rett til fradrag for avskrivning. I motsetning til eksempelvis skatteloven § 9-14 første ledd angir ikke reglene om inntreden i rederiskatteordningen at beregningen skal gjennomføres «som om eiendelen eller forpliktelsen var realisert», men det er nettopp realiteten når utgangsverdien ved inntektsoppgjøret som foretas i forbindelse med inntreden i rederiskatteordningen settes til «markedsverdien av selskapets øvrige eiendeler», jf. skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum.

Etter sekretariatets vurdering bør fastsettingen av skattemessig verdi ved uttreden også skje som en simulert realisasjon, jf. henvisningen til skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum i § 8-17 andre ledd første punktum. En slik løsning strider ikke mot de uttalte formålene med bestemmelsene om inntreden og uttreden av rederiskatteordningen.

Sekretariatet kan ikke se at BFU-2014-9 har betydning for klagesaken. Uttalelsen gjaldt spørsmål om skattlegging av egenutviklet goodwill ved inntreden i rederiskatteordningen, og Skattedirektoratet foretok ikke en nærmere vurdering av den skattemessige behandlingen av egenutviklet goodwill ved uttreden. Skattepliktige hadde anført at goodwill burde kunne avskrives etter uttreden ut fra symmetrihensyn, forutsatt at verdien ble skattlagt ved inntreden.

I juridisk teori forutsettes det at egenutviklet goodwill må kunne avskrives på lik linje med ervervet goodwill fra og med uttredenåret. Se Elin Sund og Svein T. Sønning i Per Helge Stoveland (red.), Skatteloven med kommentarer, 2020, s. 833.

Oppsummering og konklusjon vedrørende skattemessig behandling av egenutviklet goodwill ved uttreden av rederiskatteordningen

Det vektlegges at lovteksten i § 6-10 og § 14-40 flg. ikke er tilpasset situasjonen som oppstår der selskap trer ut av rederiskatteordningen. Reglene om fastsettelse av grunnlaget for saldoavskrivninger i skatteloven § 14-42 andre ledd bokstav a bygger på at saldogrunnlaget skal være lik kostprisen. Ettersom skattemessige verdier skal settes lik markedsverdi ved uttreden, vil regelen om fastsettelse av saldogrunnlaget forutsetningsvis ikke komme til anvendelse. I praksis vil saldogrunnlaget for alle eiendeler være høyere enn kostpris dersom det har skjedd en positiv verdiutvikling i selskapet, slik at grunnlaget blir høyere enn det en direkte anvendelse av reglene skulle tilsi. Det tilsier at merverdi på (ervervet eller egenutviklet) goodwill må kunne avskrives etter reglene for ervervet goodwill, på samme måte som merverdi på skip avskrives på saldoen for skip sammen med skipets kostpris. Løsningen underbygges av at formålet med reglene er å sikre at opptjening og verdistigning knyttet til skipsfartsvirksomheten innenfor rederiskatteordningen skal være endelig fritatt for skatt. Videre tilsier sammenhengen med reglene om inntektsoppgjør i forbindelse med inntreden i rederiskatteordningen at markedsverdien av (egenutviklet og ervervet) goodwill ved uttreden skal utgjøre grunnlag for saldoavskrivninger.

Sekretariatet bemerker at lovendringene som medførte at ervervet goodwill kan saldoavskrives må forstås med bakgrunn i at utgifter til egenutvikling av goodwill ikke aktiveres, men kostnadsføres direkte. Det gir best balanse i reglene dersom verdistigning og merverdi på egenutviklet goodwill kan saldoavskrives på lik linje med verdistigning og merverdi på andre eiendeler ved uttreden av rederiskatteordningen.

Sekretariatet innstiller på at skattemessig verdi for egenutviklet goodwill skal fastsettes til markedsverdi ved uttreden av rederiskatteordningen 1. januar 2018, jf. skatteloven § 8-17 andre ledd første punktum, jf. § 8‑14 tredje ledd andre punktum. Det innstilles videre på at den fastsatte skattemessige verdien gir grunnlag for saldoavskrivning etter reglene som gjelder for «ervervet forretningsverdi», jf. skatteloven § 6‑10 og § 14-40 flg.

Verdivurdering

Overordnede kommentarer til verdsettelsen

Sekretariatet er enig med skattepliktige og skattekontoret i at det skal fastsettes skattemessig verdi på egenutviklet goodwill tilsvarende markedsverdi ved uttreden 1. januar 2018. Det foreligger ikke en kjent markedsverdi for selskapet som er fastsatt mellom uavhengige parter. Markedsverdien må derfor estimeres og fastsettes med et betydelig innslag av skjønn.

Skattepliktige påstår at den skattemessige verdien på egenutviklet goodwill var kr 142 620 605 ved uttreden. Beløpet tilsvarer merverdi utover bokført egenkapital på kr 91 887 208. Egenkapitalverdi ble altså beregnet til kr 234 507 813. Grunnlaget for påstanden er verdivurderingen som ble foretatt av G 28. juni 2019 (vedlagt skattemeldingen for 2018).

Skattekontoret har fastsatt den skattemessige verdien på egenutviklet goodwill til kr 60 383 134 ved uttreden. Egenkapitalverdi ble beregnet til kr 152 270 342.

Forskjellen mellom skattepliktiges og skattekontorets estimerte verdi av egenutviklet goodwill utgjør kr 82 237 471. Forskjellen fremkommer i vesentlig grad av at skattekontoret vekter årene som er grunnlag for EBITDA på samme måte som ved inntreden, at skattekontoret hensyntar skatt på kontantstrømmen og at skattekontoret benytter et høyere avkastningskrav. Disse forholdene kommenteres nedenfor.

I verdsettelsene har skattepliktige og skattekontoret benyttet henholdsvis normalavkastningsmetode (normalresultat) og diskontert kontantstrømmetode (discounted cash flow, «DCF»). Begge tilnærmingene er basert på selskapets inntjening og nåverdi av fremtidige kontantstrømmer.

Ved bruk av normalavkastningsmetoden beregnes en normalisert forventet kontantstrøm som forutsettes å vokse tilnærmet lik inflasjonen, og som kapitaliseres med et avkastningskrav. Terminalverdien estimeres direkte. DCF-metoden er mer omstendelig ved estimeringen av fremtidige kontantstrømmer og utarbeidelse av en eksplisitt prognoseperiode og terminalverdi. I neddiskonteringen vil også DCF-metoden hensynta et avkastningskrav. DCF-metoden er generelt den foretrukkede tilnærmingen, men en slik mer fullstendig analyse kan være svært tidkrevende og gir ikke nødvendigvis en merverdi utover en forenklet modell. For at normalavkastningsmetoden skal være en forsvarlig tilnærming forutsettes det at selskapet er i en stabil driftssituasjon, eller at man kan justere seg frem til en slik situasjon, samt at det kan defineres en normalisert konjunktursituasjon. Se Yngve Kaldestad og Bjarne Møller, Verdivurdering: Teoretiske modeller og praktiske teknikker for å verdsette selskaper, 2. utg., 2016, s. 252 og 253.

G uttaler at selskapet er i en bransje med høy volatilitet på omsetning og lønnsomhet, og at valgte periode fra 2014 til 2017 viser disse svingningene godt, se verdsettelsen pkt. 3.6 s. 6 om valg av metode. Det blir likevel lagt til grunn at normalisert EBITDA for disse fire årene vil utgjøre et godt grunnlag for forventet kontantstrøm. Grunnlaget anses å ville være minst like presist som å utarbeide budsjetter flere år frem i tid.

Sekretariatet mener at tallene for 2014 til 2017 ikke indikerer en stabil driftssituasjon. EBITDA varierer forholdsvis mye med MNOK 20 i 2014, MNOK 43 i 2015, MNOK 32 i 2016 og MNOK 6 i 2017. Videre er det en negativ trend fra 2015. Det vil derfor ikke være riktig å legge til grunn normalisert EBITDA med vektet faktor på 0,25 for hvert av disse årene som estimat for forventet kontantstrøm. Sekretariatet er enig med skattekontoret i at tallene for årene nærmest uttreden i 2018 er sikrere indikatorer og derfor må tillegges større vekt ved beregningen av fremtidige kontantstrømmer. En slik tilnærming ble benyttet i forbindelse med inntreden. Sekretariatet slutter seg til skattekontorets prognose av fremtidige kontantstrømmer. Det innebærer at 2017 vektes med 4/10, 2016 med 3/10, 2015 med 2/10 og 2014 med 1/10, samt at det beregnes 2 prosent vekst fra 2018 og i terminalledd. (Ved inntreden fremkommer at 2011 ble vektet med 1, 2012 med 2 og 2013 med 3.)

Skattepliktige har anvendt et avkastningskrav på 17,77 prosent ved uttreden. Til sammenligning ble det benyttet et avkastningskrav på 25 prosent ved inntreden. Det er enighet med skattekontoret om at den risikofrie renten er noe lavere ved uttreden. Det reduserer avkastningskravet med cirka 1,5 prosentpoeng. Videre har skattekontoret godtatt reduksjon i selskapsspesifikk risiko med 3,5 prosentpoeng. Skattekontoret benytter derfor et avkastningskrav på 20 prosent ved uttreden. De historiske resultatene tilsier høyere forventninger til EBITDA i 2018 sammenlignet med 2014. Sekretariatet er likevel enig med skattekontoret i at risikofaktorene som gjorde seg gjeldende for selskapet i 2014 i hovedsak fortsatt gjør seg gjeldende i 2018. Avkastningskravet på 20 prosent fremstår derfor riktig.

Sekretariatet slutter seg til skattekontorets forutsetninger om økt lønnskostnad og nødvendig arbeidskapital. Bundet bankinnskudd er vurdert til kr 30 000 000 av både skattekontor og skattepliktige.

Ettersom selskapet skal beskattes etter ordinære regler etter uttreden fremstår det riktig å hensynta skatt på alminnelig inntekt med 23 prosent i 2018 og 22 prosent fra og med 2019. En uavhengig kjøper ville ikke godtatt en nåverdi basert på fremtidige kontantstrømmer før skatt for et selskap som skal tre ut av rederiskatteordningen. Sammenhengen mellom inntreden og uttreden tilknyttet skattekostnaden som er lagt til grunn fremstår som følger: Ved inntreden hensyntas ikke skatt fordi det legges til grunn at en tenkt kjøper vurderer verdien av kontantstrømmen i virksomheten innenfor ordningen. Ved uttreden legges tilsvarende til grunn at en tenkt kjøper vurderer verdien utenfor ordningen.

Beregning av goodwill

Beregningen av goodwill er i realiteten en kjøpsprisallokering eller PPA (purchase price allocation). Både skattepliktige og skattekontoret har beregnet goodwill ved å ta utgangspunkt i beregnet egenkapitalverdi (EK) og trekke fra bokført egenkapital per 31. desember 2017. Etter sekretariatets vurdering er dette en tilfredsstillende vurdering basert på at det ikke er mer- eller mindreverdier i regnskapsførte eiendeler og gjeld (til forskjell fra bokførte verdier), eller eiendeler eller gjeldsposter som må hensyntas utenom de som er i balansen, bortsatt fra goodwill.

Unntaket er avsatt utbytte som er fratrukket i bokført egenkapital. Som det fremgår av RF-1167 næringsoppgave 2 for 2018 datert 29. juni 2019 post 2800 var det avsatt kr 15 000 000 i utbytte i balansen per 31. desember 2017. Tilsvarende fremgår av årsregnskapet for 2018. Beløpet på kr 15 000 000 er trukket av i den bokførte egenkapitalen 31. desember 2017 i regnskapet.

Skattepliktige og skattekontoret er enige om at avsatt utbytte ikke er betalbar gjeld og reduserer ikke EK med kr 15 000 000 da beløpet forutsettes å tilfalle ny eier. Konsekvensen er at avsatt utbytte ikke er trukket fra ved beregning av EK.

Når beregnet EK overstiger verdien av identifiserbare eiendeler og gjeld, fremkommer goodwill. Skattepliktige og skattekontoret er enige om at det ikke fremkommer merverdier eller mindreverdier i forhold til bokførte verdier på aktuelle eiendels- og gjeldsposter. Både skattepliktige og skattekontoret har da beregnet goodwill som forskjellen mellom beregnet EK og bokført egenkapital i regnskapet. Både skattepliktige og skattekontoret har da kommet frem til en goodwill som er kr 15 000 000 for høy. Årsaken er at avsatt utbytte ikke er betalbar gjeld, noe som er lagt til grunn av både skattepliktige og skattekontoret i deres verdsettelser.

Sekretariatet viser til at verdien av eiendeler og gjeld er lik regnskapets bokførte egenkapital, men økt med en gjeldspost på kr 15 000 000 som ikke er gjeld.

Konsekvensen er at beregnet goodwill må reduseres med kr 15 000 000 fra kr 60 383 134 til kr 45 383 134.

Endring i skattefastsettingen for inntektsårene 2018 og 2019

Sekretariatet innstiller på at klagen tas delvis til følge. Sekretariatet innstiller på at skattemessig verdi på egenutviklet goodwill fastsettes til kr 45 383 134 og gir grunnlag for saldoavskrivning etter uttreden av rederiskatteordningen med kr 9 076 627 for 2018 og kr 7 261 301 for 2019.

Inntektsåret 2018

Underskudd økes med kr 9 076 627 fra kr 12 119 261 til kr 21 195 888.

Underskudd til fremføring økes med kr 9 076 627 fra kr 16 031 774 til kr 25 108 401.

Inntektsåret 2019

Alminnelig inntekt reduseres med kr 16 337 928 fra kr 33 380 133 til kr 17 042 205.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas delvis til følge.

SKNS1 15/2024

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 14.02.2024:

Behandling

Nemndas medlemmer Andvord, Folkvord, Haavind, Lie og Løken sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige  

                                                        Vedtak

Klagen tas delvis til følge ved at egenutviklet goodwill fastsettes til kr 45 383 134 og gir grunnlag for saldoavskrivning etter uttreden av rederiskatteordningen med kr 9 076 627 for 2018 og kr 7 261 301 for 2019.