Lovhenvisninger: Skatteloven § 13-1, Ligningsloven § 9-6 nr. 2

 

Saksforholdet

1.1       Oppkjøp av det norske B-konsernet

Skattepliktige, A AS, ble etablert i 2012 som et av flere holdingsselskaper i en struktur etablert i forbindelse med oppkjøp av den norske B-gruppen. B-gruppen leverer [...].

Oversikt over B-gruppen før oppkjøp, dd.mm.2012

[Figur 1]

Oversikt etter oppkjøp, dvs. dd.mm.2012:

[Figur 2]

Totalkostnadene ved oppkjøpet var MNOK [...] og besto av følgende:

Betalt for virksomheten             MNOK [...]

Fordring på datterselskap         MNOK [...]

Transaksjonskostnader             MNOK [...]

Sum                                         MNOK [...]

 

Selskapene som ble etablert i forbindelse med oppkjøpet blir gjennomgått under.

1.2       De involverte selskapene

Oppkjøpstrukturen, [...], besto av et [land 4] registrert morselskap, N, og fire norske holdingselskaper; A AS, K AS, L AS og M AS.

M AS kjøpte alle aksjene i B AS fra O AS og P AS i dd.mm.2012. Fra dd.mm.2012 var A AS det ultimate norske holdingselskapet for B-gruppens aktivitet.

B AS var konsernspiss i B-konsernet frem til oppkjøpet. B AS hadde både operativ drift og eierandeler i andre selskaper.

M AS (heretter også benevnt M) ble etablert i forbindelse med oppkjøpet i 2012 og har ingen ansatte, drift eller virksomhet. M kjøpte og eier aksjene i B AS.

L AS (heretter også benevnt L) eier alle aksjene i M og har ingen ansatte, drift eller virksomhet. L har ingen aktiv funksjon i strukturen.

K AS (heretter også benevnt K) eier alle aksjene i L og har ingen ansatte, drift eller virksomhet. K er motpart mot tidligere eiere av B AS for selgerkreditten.

A AS (heretter også benevnt A, selskapet eller skattepliktige) eier aksjene i K og har ingen ansatte, drift eller virksomhet. Selskapet er konsernspiss i holdingstrukturen i Norge, og debitor for aksjonærlånet fra J. A eies med [...] % av J og [...] % av diverse ansatte fra ledelsen i B-gruppen.

N (heretter også benevnt N) er eier [av hoveddelen] av aksjene i A og er hjemhørende i [land 4]. N kreditor for aksjonærlånet.

Sekretariatet har ikke kjennskap til hvor i strukturen beslutninger om investering eller kredittyting tas, men vil bemerke at ingen av de norske selskapene har noen ansatte.

Sekretariatet har heller ikke kjennskap til hvem som eier N.

1.3       Finansieringen

Oppkjøpet ble dels finansiert gjennom banklån fra Bank Q[...]/Bank R, dels gjennom selgerkreditt, dels gjennom egenkapital og dels gjennom ett aksjonærlån fra N. Nedenfor redegjøres det kort om de forskjellige lånene som ble benyttet til å finansiere oppkjøpet av B-gruppen;

1.3.1     Seniorlån

Navn og dato for avtale:            Senior facilities agreement – dd.mm.2012

Kreditor:                                   Bank Q og Bank R 

Debitor:                                    M AS

Garantist:                                 L og M AS

Kreditors jurisdiksjon:               Norge  

Debitors jurisdiksjon:                Norge

Lånets valuta:                           NOK    

Beløp:                                      Totalt MNOK [...] millioner, men bare benyttet MNOK [...] i forbindelse med oppkjøpet

Dato for endelig tilbakebetaling: Skal bekreftes

Flytende eller fast lån:               Flytende

Rentesats:                                NIBOR/LIBOR/EURIBOR + 4,47 – 5,25 %

Andre finanskostnader:             Ja

Tilbakebetalingsbetingelser:      Avdrag hver 6. måned  

Renteperiode:                           Skal bekreftes

Prioritet:                                   Seniorlån/kredittfasilitet

 

Seniorlånet er oppdelt i ulike deler (trancher). Rentesatsen for de ulike delene er en grunnrente (screenrate, f.eks. Euribor, Nibor eller Libor) pluss en margin. Marginen for del A og B av lånet er henholdsvis 4,75 % og 5,25 %. Marginen på del A avhenger forøvrig av forholdstallet Gjeld/EBITDA.

M benyttet MNOK [...] av seniorlånet i forbindelse med oppkjøpet.. I henhold til låneavtalen var det opptrekksmuligheter utover de MNOK [...]. I låneavtalens Schedule 1, Part II framkommer følgende opptrekksmuligheter på seniorlånet:

Långiver, i NOK	Facility A Commitment	Facility B Commitment	Acqisition Facility Commitment	Revolving Facility Commitment
Bank Q	[...]	[...]	[...]	[...]
Bank R	[...]	[...]	[...]	[...]
Total	[...]	[...]	[...]	[...]
Sum totalt	[...]

 

Acquisition Facility Commitment vil i henhold til låneavtalens punkt 2.1 kun være tilgjengelig for B AS. Det framkommer av låneavtalens punkt 3.1 bokstav a at B AS kan bruke Acquisition Facility til å erverve nye (godkjente) selskaper, eller til å finansiere CapEx kostnader for B AS.

Revolving Facility Commitment vil i henhold til låneavtalens punkt 2.1 være tilgjengelig for alle unntatt M og L. Av låneavtalens punkt 3.1 bokstav c framkommer det at Revolving Facility skal benyttes til kapitalbinding i for eksempel varer eller materialer.

I As årsregnskap for 2012 framkommer det at det betales avdrag på Term A lån løpende fra og med dd.mm.2012 og seks år framover. Term B lån er avdragsfritt men forfaller til betaling syv år etter første utbetaling av lånebeløp, dvs. mm.2019.

Det framkommer av As årsregnskap for 2013 at A inngår i avtale om garanti og sikkerhetstillelse som en del av syndikatlånene Term A og Term B med banker i A konsernet, sammen med datterselskapene K, L, M, B AS, E AS og G AS. Selskapene har stillet samtlige eiendeler som sikkerhet for lånene.

1.3.2      Selgerkreditt

Navn og dato for avtale:          Vendor loan agreement – dd.mm.2012

Kreditor:                                   O AS og P AS

Debitor:                                    M AS, L AS og K AS

Garantist:                                 L AS og M AS

Kreditors jurisdiksjon:               Norge  

Debitors jurisdiksjon:                Norge

Lånets valuta:                           NOK    

Beløp:                                      MNOK [...]

Opptrekksdato:                         dd.mm.2012

Dato for endelig tilbakebetaling: dd.mm.2020

Flytende eller fast lån:               Fast

Rentesats:                                10 % (NIBOR + 7 % fra 1. januar 2015)

Andre finanskostnader:             Ja

Tilbakebetalingsbetingelser:      Ingen renter eller avdrag før utløp av lånet

Renteperiode:                           Kvartalsvis

Prioritet:                                   Ansvarlig lån

 

Selgerkreditten ble lånt videre til M til samme vilkår som angitt over.

 

1.3.3     Aksjonærlån

Navn og dato for avtale:          Investor loan agreement – dd.mm.2012

Kreditor:                                   J

Debitor:                                    A AS

Kreditors jurisdiksjon:               [land 4]

Debitors jurisdiksjon:                Norge

Lånets valuta:                           Euro    

Beløp:                                      MEURO [...]

Opptrekksdato:                        dd.mm.2012

Dato for endelig tilbakebetaling: dd.mm.2024

Flytende eller fast lån:               Fast

Rentesats:                                17,5 %

Andre finanskostnader:             Ja

Tilbakebetalingsbetingelser:      Ingen renter eller avdrag før utløp av lånet

Renteperiode:                           Årlig

Prioritet:                                   Ansvarlig lån

 

Aksjonærlånet er et "Payment in kind" (PIK –lån), noe som innebærer at lånet, sammen med akkumulerte renter på lånet, skal betales ved utløp av låneavtalen. Det foretas således ingen fortløpende betaling av renter eller avdrag.

Aksjonærlånet ble lånt videre nedover i holdingstrukturen til M på samme vilkår, unntatt valutaen der innlånet til A var i Euro mens lånet videre nedover i holdingstrukturen til M var i NOK.

 

1.3.4      Oversikt over de ulike lånene og samlet finansiering

Figuren under gir en oversikt over selskapene i strukturen, samt plasseringen av de forskjellige lånene.

[Figur 3]

Som det fremkommer av figuren over er det inngått interne avtaler som besørger at alle de lånte midlene er gjort tilgjengelig for M, som igjen benyttet disse i forbindelse med oppkjøpet av B-gruppen.

Ut over lånene som er gjennomgått over, fikk strukturen tilført en egenkapital på kr [...] millioner, slik at finansieringen av oppkjøpet kan oppsummeres som følger:

Prioritet	Type	MNOK beløp		Rente	Andel
1	Seniorlån	[...]		+ 4,75 %/ + 5,25 %	37 %
2	Selgerkreditt	[...]		10 %	10 %
3	Aksjonærlån	[...]		17,50 %	42 %
4	Egenkapital	[...]			11 %
	Endring kontantbeh.	2
	Kjøpesum	[...]			100 %

 

1.4       Mer om selskapet etter oppkjøp

1.4.1     Selskapets finansielle stilling etter oppkjøp

As balanse basert på markedsverdier etter oppkjøp er opplyst å være følgende:

Eiendeler:

Finansielle eiendeler                 NOK [...]

Omløpsmidler                           NOK [...]

Sum eiendeler                          NOK [...]

Egenkapital og gjeld:

Egenkapital                              NOK [...]

Langsiktig gjeld                        NOK [...]

Sum egenkapital og gjeld          NOK [...]

Markedsverdien av egenkapital i forhold til gjeld for As del var 20 %.

 

1.4.2   Selskapets innleverte selvangivelser og lignede beløp

Selskapets innleverte næringsoppgaver viste følgende tall hva gjelder finansposter:

[Tabell 1]

Selskapets innleverte selvangivelse for inntektsårene 2012 til 2015 viste følgende beløp (utdrag):

[Tabell 2]

I nevnte inntekter hadde selskapet fradragsført rentekostnader med 17,5 % for aksjonærlånet på MNOK [...]

Skattepliktige opplyste i brev datert dd.mm.2014 at størrelsen på det konserninterne aksjonærlånet og låneraten på 17,5 % var fastsatt på bakgrunn av en vurdering fra S (ref. punkt [1.5.3] under), tilbud fra T (ref. punkt [1.5.2] under) og Us internprisingsanalyse (ref. punkt [1.5.1] under).

1.5     Selskapets dokumentasjon for lånekapasitet og rente

1.5.1     Us internprisingsanalyse

U opplyste at de foretok en vurdering av As lånekapasitet for aksjonærlånet basert på tilgjengelig informasjon på det tidspunktet transaksjonen fant sted (mm.2012). U sin [Analyse] er datert dd.mm.2013. Skattepliktige har ikke lagt fram egne analyser for Ms del.

I og med at det ikke fantes sammenlignbare ukontrollerte priser som kunne benyttes for fastsettelse av prisen på interne lånetransaksjoner, hevdet U at prisen på konserninterne lånetransaksjoner ble fastsatt etter samme prinsipper og krav som det ville ha blitt gjort i finansmarkedet. U foretok en tredelt vurdering av lånekapasiteten til A.

1. U vurderte kredittratingen til A ved bruk av en sammenligningsanalyse basert på V database og andre retningslinjer. De kom til at kredittratingen av A var omkring [...]. Dette var ikke en "investment grade rating", men U mente allikevel at kredittverdigheten til A var tilstrekkelig til å kunne oppnå gjeld fra tredjeparter.
2. Kontantstrømanalysen fra de norske aktivitetene viste positiv kontantstrøm (EBIT) for A for perioden 2012 til 2018. Det var forventet at A hadde tilstrekkelig kontantstrøm til å dekke rentekostnader og lånet fra det beslektede selskapet.
3. As gjeld til egenkapitalandel på omkring [...] % ble vurdert som høy i gjeldende skatteregime, selv om det samme nivået tidligere hadde blitt benyttet av mange industri- og Private Equity selskaper. Gjeld til egenkapitalnivået for B-gruppen var [...] %, noe som etter Us oppfatning var høyere enn det et forsiktig nivå skulle tilsi.Når det gjelder kontantstrømanalysen, ref. punkt 2 over, foretok U følgende forutsetninger og beregninger:

Etter en helhetsvurdering mente U at A hadde tilstrekkelig gjeldsbetjeningsevne for aksjonærlånet på MNOK [...] som ble tatt opp i [...] 2012, og som ble lånt videre nedover i holdingstrukturen til M.

Når det gjelder kontantstrømanalysen, ref. punkt 2 over, foretok U følgende forutsetninger og beregninger:

Financing - NOK 1000`s	2012
Senior Facility Bank Q/Bank R (limit)	[...]
Vendor loan	[...]
Investor loan	[...]
Senior facility - interest rate	6 %
Vendor loan -interest rate	10 %
Investor loan - interest rate	17,50 %

 

Tabell 1

Estimated cash flow	2012	2013	2014	2015	2016	2017E	2018E	Sum
EBIT	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]
Senior facility – repayment	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]
Senior facility – interest	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]
Vendor loan – repayment	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]
Vendor loan- interest	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]
Pretax cash flow available	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]
	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]
Investor loan - PIK interest	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]
Investor loan – repayment	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]
Net cash flow	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]
Accumulated cash flow	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]	[...]

 

U bemerket at positiv kontantstrøm (EBIT) for As del var forventet å være i området MNOK [...] til MNOK [...]. Dette var tilstrekkelig til å dekke seniorlånet og leverandørlånet. Når en tok hensyn til nedbetalingen av lånet i 2018, ville det være en samlet negativ kontantstrøm på MNOK [...]. U mente at dette ikke viste at det ikke var lånekapasitet, da en også må ta hensyn til bakgrunnen for hele investeringen- å selge aksjene med framtidig fortjeneste. Om man la til grunn at investorene ville få det samme som de gav for B-gruppen ved oppkjøp, MNOK [...], var det ifølge Us vurdering betydelig positiv kontantstrøm fra investeringen.

U utarbeidet også en [Internprisingsanalyse av rentestørrelsen] datert dd.mm.2013. U konkluderte her med at benyttet lånerate på aksjonærlånet på 17,5 % var innenfor et armlengdes intervall, men dog i øvre sjiktet av intervallet. U konkluderte med at fastsatt lånerente på 17,5 % måtte anses som armlengdes.

1.5.2   Lånetilbud fra T

I forbindelse med oppkjøpet i [måned] 2012 ble det gjort en henvendelse mot T, og det ble mottatt et lånetilbud på MEURO [...]. Vilkårene i tilbudet var at lånet og akkumulerte renter skulle betales tilbake ett år etter seniorlånet. Renten var satt til Euribor +16%, og lånet skulle ha prioritet etter seniorlånet, men før selgerkreditten og aksjonærlånet. Lånetilbudet ble ikke akseptert.

Det framgår av appendix 2 til lånetibudet, Sources & Uses at tilbudet på MEURO [...] ble gitt på bakgrunn av følgende kapitalstruktur:

B AS Use of Funds                   (NOKm)

Purchase of equity                   [...]

Repayment of debt                   [...]

Fees                                        [...]

Liquid asset                              [...]

Total Uses                                [...]

Sources of Funds                                

Excess cash                             [...]

Senior A                                   [...]

Senior B                                   [...]

Total senior debt                     [...]

 

PIK loan                                   [...]

Total debt                                [...]

 

Vendor note                             [...]

J Shareholder loan                   [...]

J Common equity                     [...]

Management common equity    [...]

Total equity                             [...]

Total sources                           [...]

 

1.5.3      Uttalelse fra S

S var en av rådgiverne som bisto i forbindelse med oppkjøp av B-gruppen, og ble bedt om å lage en uttalelse om aksjonærlånet som ble benyttet i strukturen. S konkluderte i notat datert dd.mm.2012 med at, hensyntatt vilkårene, størrelsen og plasseringen i kapitalstrukturen, fremsto aksjonærlånet som en kombinasjon mellom et payment in kind-lån og preferansekapital. La man til grunn en 50/50 splitt mellom disse, ville en rentesats på 17,5% reflektere markedsnivået på renten.

Skattepliktige har i brev vedrørende A datert dd.mm.2014 opplyst følgende:

"ln [month] 2014, N asked the Managing Director of S to clarify to what extent the analysis in 2012 actually took into account the market for additional debt to the B. The following clarification was given by W:

"The memo put together in 2012 focused on an analytical approach to the correct pricing of the shareholder loan in B. Upon reviewing in [måned] 2014, I believe that the analysis the conclusions were and continue to be sound. The memo sets out that a) there was a market for additional debt in B up and beyond the senior debt and vendor loan at the time, a pricing could be determined by looking at a weighted average of a PIKmezzanine loan and preferred equity in the market at the time. The conclusions were also supported by specific subordinated debt offers B had received as part of the financing process. As for the total amount of the loan, the memo concludes that the retums need to be viewed as a combination of debt and preferred equity given the amount of straight equity in the overall capital structure."

Thus, in our opinion, the views of the Managing Director suggest that B could obtain additional debt in the market, but it would depend on the pricing. Thus, B should be considered to have full debt service capacity."

Sekretariatet kan ikke finne selve memoet fra S fra [måned] 2014 blant sakens dokumenter.

1.5.4     Analyser og vurderinger i forbindelse med oppkjøpet

I forbindelse med oppkjøpet og finansieringen foretok B økonomiske analyser som viste forventede inntekter og inntjening knyttet til investeringen. Det er i saken fremlagt to slike budsjetter, benevnt hhv. Bank case og Base case.

Nedenfor gjengis skattepliktiges framlagte Base case og Bank case.

[Tabell 4 Bank case]

[Tabell 5 Bank case]

1.6     Skattekontorets vedtak

1.6.1     Skattekontorets vedtak for inntektsårene 2012 og 2013

Skattekontoret foretok vurdering av lånekapasitet for aksjonærlånet på As hånd, og inkluderte lånene som var tatt opp i holdingselskapene under A i denne vurderingen.

I skattekontorets redegjørelse til sekretariatet har skattekontoret opplyst følgende om vedtaket for A for inntektsåret 2012 og 2013:

"I skattekontorets vedtak av dd.mm.2015 ble det lagt betydelig vekt på lånetilbudet fra T som et egnet sammenligningsgrunnlag ved vurderingen av om finansieringen av oppkjøpet av B-konsernet var markedsmessig. Etter skattekontorets syn ga lånetilbudet et godt utrykk for de vurderinger investor og T gjorde i forbindelse med ytterligere finansiering av oppkjøpet. Lånetilbudet på meuro [...] / mnok [...] var forutsatt å ha prioritet etter seniorlånet, altså 2. prioritet. Rentesatsen var på Euribor + 16 %. Lånetilbudet på mnok [...] indikerte, etter skattekontorets syn, hvor mye en uavhengig långiver maksimalt var villig til å bidra med til finansiering av oppkjøpet av B-konsernet. Skattekontoret mente i tillegg at det måtte tas hensyn til forskjellen i prioritet mellom lånetilbudet og aksjonærlånet, da aksjonærlånet har prioritet etter selgerkreditten på mnok [...].

Skattekontoret viste også til at den høye rentemarginen på det størrelsesmessige begrensede lånebeløpet trakk klart i retning av at A maksimalt kunne ha oppnådd ytterligere finansiering fra uavhengige långivere på mnok [...]., Det ble vist til at selskapet ikke aksepterte lånetilbudet, med blant annet den begrunnelse at N anså tilbudet for dyrt sett i forhold til deres forventning til avkastning på investeringen i B-konsernet. Skattekontoret konkluderte dermed med at selskapets lånekapasitet var utnyttet fullt ut gjennom seniorlånet og selgerkreditten, og at det derfor forelå adgang til å fastsette selskapets inntekt ved skjønn, jf. skatteloven § 13-1 nr. 1 jf. § 6-40.

Skattekontoret foretok også en sammenlignbarhetsanalyse med utgangspunkt i opplysninger publisert av S&P i databasen "Leveraged Commentary & Data". Etter skattekontorets oppfatning understøttet denne analysen at A AS sin lånekapasitet var utnyttet fullt ut gjennom seniorlån og selgerkreditt.

Gjennom en konkret skjønnsutøvelse fant skattekontoret grunnlag for å akseptere fradragsrett for renter med 17,5 % av mnok [...] av aksjonærlånet, mens rentene på den resterende delen av aksjonærlånet ble tilbakeført skattemessig for begge inntektsår, jf. skatteloven § 13-1 nr. 3, jf. § 6‑40. Videre la skattekontoret til grunn at det forelå adgang til å tilbakeføre valutatap og valutagevinst på den delen av aksjonærlånet som skattemessig ble ansett som egenkapital.

Selskapet ble også ilagt tilleggsskatt med 30 %, da skattekontoret la til grunn at selskapet hadde gitt uriktige og ufullstendige opplysninger i sine selvangivelser de aktuelle inntektsårene, jf. ligningsloven § 10-2 nr. 1 jf. § 10-4 nr. 1.

[...]"

Med utgangspunkt i at skattepliktige hadde lånekapasitet for MNOK [...] av aksjonærlånet på MNOK [...] foretok skattekontoret følgende beregning av fradragsberettigede rentekostnader og valutakostnader for inntektsåret 2012 og 2013:

[Tabell 6]

Skattekontoret tok ikke hensyn til at A lånte aksjonærlånet videre til datterselskap og at A mottok renteinntekter for dette. Dette medførte at skattekontoret ikke justerte renteinntektene tilsvarende reduksjonen av rentekostnader.

1.6.2    Skattekontorets vedtak for inntektsårene 2014 og 2015

Skattekontoret kom i vedtak datert dd.mm.2017 til at skattepliktiges inntekt for inntektsårene 2014 og 2015 var redusert som en følge av interessefellesskap, og at det forelå endringsadgang og skjønnsadgang etter skatteloven § 13-1.

Skattekontoret mente at selskapets lånekapasitet for inntektsårene 2014 og 2015 var MNOK [...] mot MNOK [...] i vedtaket for inntektsåret 2012 og 2013.

Skattekontoret mente også at det skulle foretas korresponderende retting av A sine renteinntekter i samme forhold som rentekostnadene ble avskåret. Renteinntektene var imidlertid lavere enn rentekostnadene slik at en korresponderende retting allikevel medførte et inntektstillegg på A. Skattekontoret mente også at valutagevinst- og tap på aksjonærlånet skulle tilbakeføres i samme forhold som tilbakeførte rentekostnader, dvs. med [...]/[...] del.

Med utgangspunkt i at skattepliktige hadde lånekapasitet for MNOK [...] av aksjonærlånet på MNOK [...] foretok skattekontoret følgende beregning av fradragsberettigede rentekostnader og valutakostnader for inntektsåret 2014 og 2015:

[Tabell 7]

Skattekontoret ila ikke tilleggsskatt for inntektsårene 2014 og 2015.

1.6.3     Oppsummering av slutningen i skattekontorets vedtak for 2012 til 2015

Inntektsåret 2012:

Alminnelig inntekt økes med kr [...] fra kr [...] til kr [...].

Det ilegges [...] % tilleggsskatt av inntektsøkningen.

Inntektsåret 2013:

Alminnelig inntekt økes med kr [...] fra kr – [...] til kr [...].

Det ilegges [...] % tilleggsskatt av inntektsøkningen.

Inntektsåret 2014:

Alminnelig inntekt økes med kr [...] fra kr [...] til kr [...].

Inntektsåret 2015:

Alminnelig inntekt økes med kr [...] fra kr – [...] til kr [...].

Alminnelig inntekt før justering for rentefradrag fra RF-1315 (post 240 i selvangivelsen) økes med kr [...] fra kr – [...] til kr – [...].

Justering overført fra RF-1315 (post 257 i selvangivelsen) reduseres med kr [...] fra kr [...] til kr [...].

Andel av året rentekostnader som kan fremføres i post 760 i RF-1315 reduseres med kr [...] fra kr [...] til kr [...].

Fremførbart rentefradrag i post 830C i RF-1315 reduseres med kr [...] fra kr [...] til kr [...].

Fremførbart underskudd pr. 31. desember 2015 settes til kr [...].

 

1.7       Oversikt over sakenes gang

1.7.1      Sakens gang - inntektsårene 2012 og 2013

Skattekontoret sendte et brev til skattepliktige den dd.mm.2014, hvor det ble informert om at selskapet, etter skattekontorets foreløpige vurdering, kunne være tynt kapitalisert i 2012. Selskapet ble anmodet om å sende inn ytterligere dokumentasjon slik at skattekontoret kunne foreta en nærmere vurdering av forholdet. Det ble informert om at dersom selskapet var tynt kapitalisert, så ville det medføre at rentekostnadene helt eller delvis ikke var skattemessig fradragsberettigede etter skatteloven § 6-40, jf. § 13-1.

Selskapet v/ fullmektig U advokatfirma besvarte skattekontorets brev den dd.mm.2014. Skattepliktige mente det ikke kunne anses for å være tynt kapitalisert, og at rentesatsen på aksjonærlånet var markedsmessig. Forøvrig inneholdt brevet etterspurt dokumentasjon.

Skattekontoret varslet i brev datert dd.mm.2014 om at ligningene for inntektsårene 2012 og 2013 ville bli tatt opp til endring, jf. ligningsloven § 9-5 nr.1. Skattekontoret mente det ikke forelå fradragsrett for rentene på aksjonærlånet og at valutagevinst- og tap på lånet ville bli tilbakeført skattemessig.

Selskapet kommenterte skattekontorets varsel om endring i brev datert dd.mm.2014.

Skattekontorets varslet i brev datert dd.mm.2014 om at det ville bli ilagt tilleggsskatt med hjemmel i ligningsloven § 10-2. nr.1. Selskapet ble også bedt om å utdype flere av de allerede fremlagte opplysningene.

I brev datert dd.mm.2014 bestred selskapet at det var grunnlag for ileggelse av tilleggsskatt, da selskapet verken hadde gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger i selvangivelsene de aktuelle årene. Selskapet la samtidig frem de opplysninger som skattekontoret hadde etterspurt.

Skattekontorets utkast til vedtak ble sendt selskapet dd.mm.2014. Selskapet kommenterte utkast til vedtak i brev datert dd.mm.2015. Merknadene inneholdt enkelte nye anførsler i forhold til det som tidligere var fremsatt og disse ble senere innarbeidet i det endelige skattekontorvedtaket som ble sendt selskapet dd.mm.2015.

Skattepliktige påklaget skattekontorets vedtak i brev datert dd.mm.2015.

Skattekontoret gjennomgikk klagen og utarbeidet en redegjørelse til sekretariatet for Skatteklagenemnda, som ble oversendt sekretariatet den dd.mm.2017. Samme dag ble redegjørelsen for inntektsåret 2012 og 2013 sendt på innsyn til skattepliktige.

1.7.2    Sakens gang - inntektsårene 2014 og 2015

Skattekontoret varslet i brev datert dd.mm.2016 om at ligningene for inntektsårene 2014 og 2015 ville bli tatt opp til endring. Det ble opplyst at selskapets lånekapasitet, etter skattekontorets syn, også var overskredet for disse årene.

Skattekontoret viste til selskapets klage til skatteklagenemnda for inntektsårene 2012 og 2013, hvor selskapet bl.a. anførte at det måtte foretas en korresponderende retting av A sine renteinntekter dersom selskapets rentekostnader ble avskåret. Skattekontoret opplyste om at de, etter en fornyet vurdering, var enig i dette. Skattekontoret fastholdt imidlertid at A var korrekt skattesubjekt for vurderingen av lånekapasitet, men at skattekontoret ville foreta korresponderende retting slik at renteinntekter motsvarende avskårede rentekostnader ble tilbakeført skattemessig. Skattekontoret fastholdt også at det var grunnlag for avskjæring av valutagevinst- /tap på den delen av aksjonærlånet som ble tilbakeført skattemessig.

Enn videre opplyste skattekontoret om at slik korresponderende retting av motsvarende renteinntekter, innebar at renteinntekter- og kostnader måtte justeres tilsvarende videre nedover i holdingstrukturen.

A kommenterte skattekontorets varsel i brev datert dd.mm.2016. Selskapet fastholdt anførslene i klagen til skatteklagenemnda for inntektsårene 2012 og 2013 om at A ikke var korrekt skattesubjekt for vurderingen av lånekapasitet, og at det uansett ikke forelå inntektsreduksjon for A dersom selskapets renteinntekter korrigeres tilsvarende avskårede rentekostnader.

Skattekontoret fattet vedtak for inntektsårene 2014 og 2015 den dd.mm.2017.

Skattepliktige påklaget skattekontorets vedtak den dd.mm.2017.

Skattekontoret gjennomgikk klagen og sakens dokumenter, og utarbeidet redegjørelse til sekretariatet for Skatteklagenemnda som ble mottatt ved sekretariatet den dd.mm.2017. Skattekontorets redegjørelse for inntektsårene 2014 og 2015 var meget kortfattet, og viste kun til redegjørelsen for inntektsåret 2012 og 2013.

1.7.3    SSK behandling av klagene

Sekretariatet for Skatteklagenemnda mottok redegjørelsene fra skattekontoret hhv. dd.mm.2017 og dd.mm.2017.

Sekretariatet avholdt møte med skattepliktige hos sekretariatet den dd.mm.2019. Fra sekretariatet deltok X, Y og Z.

Sekretariatet utarbeidet et utkast til innstilling som ble sendt skattepliktige på innsyn den dd.mm.2020.

Skattepliktige v/fullmektig Æ fra U kommenterte sekretariatets utkast til innstilling i e‑post den dd.mm.2020.

2    Skattepliktiges anførsler

Ved gjennomgang av skattepliktiges anførsler vises det utelukkende til klagen for 2012-2013 da klagen for 2014-2015 ikke inneholder materielle vurderinger og viser i all hovedsak til klagen for inntektsårene 2012 og 2013.

Skattepliktiges prinsipale anførsel er at det ikke foreligger endringsadgang. Dette baseres på tre hovedargumenter;

• A er feil subjekt
• Vurderingstemaet skal være maksimal lånekapasitet
• Sammenlignbarhetsanalyse viser ikke inntektsreduksjon

Videre anføres det subsidiært at skatteetatens skjønnsutøvelse er vilkårlig og at det uansett ikke er grunnlag for å ilegge tilleggsskatt.

Skattepliktiges klage er svært omfattende og er på 61 sider. Sekretariatet har sammenfattet de viktigste anførslene fra klagen, men påpeker at klagen utgjør en integrert del av denne innstillingen og viser til denne i sin helhet.

2.1      Prinsipale anførsler

2.1.1      Feil subjekt

Skattepliktige anfører at A er feil subjekt og begrunner dette på to måter. For det første er aksjonærlånet lånt videre nedover i strukturen på tilsvarende vilkår slik at selskapet ikke har netto rentekostnader. Dersom det foretas en justering av selskapets rentekostnad, så vil det samtidig ha krav på en tilsvarende justering av renteinntekten fra underliggende selskap. Resultatet av dette er at netto renter i den leverte skattemeldingen er lik om man foretar endringen eller ikke, eller renter ført i den opprinnelige skattemeldingen er korrekt. Det kan da ikke foreligge formell endringsadgang.

Videre anfører skattepliktige at når selskapets renteinntekter og rentekostnader er ordnet slik at de er kongruente og sammenfallende så kan man vanskelig si at det foreligger en inntektsreduksjon etter skatteloven § 13-1.

Endelig vises det også til rentefradragsbegrensingsreglene som ble innført for inntektsåret 2014. Disse reglene rammer ikke et slikt tilfelle som man har her hvor selskapets netto rentekostnad er null. Selskapet mener det er naturlig å legge samme tilnærming til grunn her.

2.1.2      Vurderingstema – maksimal lånekapasitet

Skattepliktige konstaterer at det er en uenighet i forhold til vurderingstemaet i denne type saker og anfører at vurderingstemaet skal være hva som er selskapets maksimale lånekapasitet.

Selskapet mener at vurderingstemaet må baseres på konkret og sammensatt vurdering av om tilsvarende lån kunne vært tatt opp med uavhengig part og viser blant annet til Høyesteretts uttalelse i Fornebudommen; "Størrelsen av den kreditt som kan oppnås ... må i hvert enkelt tilfelle avhenge av kredittgiverens vurdering".

2.1.3      Inntektsreduksjon foreligger ikke

Selskapet fremsetter en rekke anførsler for å vise at det ikke foreligger inntektsreduksjon. Disse oppsummeres kort i det følgende.

• Aksjonærlånet er ikke et banklån. Skattekontoret legger imidlertid opp til en tilsvarende vurdering som en bank eller finansinstitusjon ville lagt til grunn. Dette blir feil.
  
  Markedet for lån med høy risiko har økt markant, og i 2012 utgjorde bankfinansiering under 20% av finansieringen for såkalte "leveraged loans", mens andre långivere sto for over 80%. Det er på det rene at Bs internlån ikke er et banklån og at internlånet heller ikke skal sammenlignes med kriterier som er lagt til grunn av eksterne banker eller finansinstitusjoner. Selskapet viser blant annet til utstedelse av gjeld på Oslo børs som et alternativ for selskapet.
• Tidspunktet for vurdering av selskapets lånekapasitet skal ikke være fullstendig statisk.
• Kontantstrømanalyse viser at B hadde betydelig lånekapasitet på oppkjøpstidspunktet. Selv et konservativt estimat ga forventinger om en sterk kontantstrøm som ga rom for nedbetaling av lånet i løpet av de første årene selv om dette ikke var planlagt. Det er derfor, basert på en kontantstrømanalyse, rimelig å anta at en uavhengig långiver ville vært villig til å utstede et lån tilsvarende aksjonærlånet.
• S&P LBO statistikk. Selskapet mener at S&P statistikken kan tjene som grunnlag for en armlengdevurdering av et minimumsnivå for B-gruppens lånekapasitet, forutsatt at det legges til grunn rimelige betraktninger.
  
  Skattepliktige har foretatt en analyse basert på Bs budsjetterte EBITDA og et forholdstall på [...]x for gjeld/EBITDA. Dette gir en lånekapasitet etter eksterne lån på [...] millioner for 2012 og [...]-[...] millioner for 2013 (avhengig av base case og bank case). Skattekontoret konkluderer derimot med en lånekapasitet på [...] millioner basert på de samme tallene. Skattepliktige finner at dette i hovedsak er på grunn av en justering som skattekontoret har foretatt basert på oppkjøpsmultiplene.
  
  Oppkjøpsmultiplene (PPx) er et forholdstall mellom kjøpsprisen for selskapet og budsjettert EBITDA. Skattekontoret legger til grunn at en lav PPx vil medføre at armlengdes gjeld vil være tilsvarende lav, og skattekontoret fastholder at slike justeringer tas hensyn til i finansmarkedet. Selskapet er uenig i dette og mener at en PPx justering hverken er logisk eller vanlig.
  
  Skattekontoret baserer seg i utgangspunktet på gjennomsnittstall eller medianer. Etter selskapets syn kan ikke gjennomsnittstall eller medianer brukes som terskelbeløp i en vurdering av tynn kapitalisering iht. armlengdeprinsippet. Dette er også i henhold til OECDs retningslinjer som utskriver stor varsomhet ved å basere en armlengdevurdering på statistikk med gjennomsnittstall fra forskjellige bransjer. Snarere er det markedsinformasjon som viser at låntakere ikke velger å maksimere gjeldsfinansieringen, og at det derfor bør legges til grunn høyere lånekapasitet enn det S&P statistikken viser;
  
  "Anecdotal evidence and the maket commentary suggests that private equity sponsors have not taken as much leverage as was offered to them by banks in 2006.
• Faktiske transaksjoner. Armlengdeprinsippet baserer seg i utgangspunktet på en sammenligning av transaksjoner i markedet med transaksjoner mellom nærstående. I S&Ps LCD-database er det publisert et regneark med oversikt over alle transaksjoner som S&P har registrert kalt [...]. Det fremgår at det i 2012 er registrert xx transaksjoner, hvorav xx transaksjoner fant sted første halvår 2012. Selskapet registrerer her at xx av disse selskapene har eksterne transaksjoner hvis nøkkeltall gjeld/EBITDA er [...]x eller høyere. Selskapet har ikke foretatt en sammenlignbarhetsanalyse av selskapene, men mener at det i utgangspunktet ikke skulle være noe i veien for at disse kan være sammenlignbare med B. For selskapet fremstår det da som vilkårlig og alt for strengt å sette en øvre grense på gjeld/EBITDA på [...]x slik som skattekontoret har gjort.
• Statistikk Norge – Q. Selskapet viser også til en rapport fra Q som viser typiske finansielle covenants (lånebetingelser) som avtales i forbindelse med lån mellom uavhengige parter i obligasjonsmarkedet. Rapporten viser blant annet at for 2012 så lå gjennomsnittet for gjeld/EBITDA på [...]x, mens den laveste og høyeste verdien var henholdsvis [...]x og [...]x. Disse finansielle covenants er benyttet i avtaler mellom uavhengige parter og bør derfor anses som egnede sammenlignbarhetsgrunnlag for [konserninternt] aksjonærlån.
• Lånetilbud T. Etter skattekontorets syn representerer lånetilbudet fra T det beste anslaget ved vurderingen av Bs lånekapasitet. Lånetilbudet indikerer ifølge skattekontoret klart at det foreligger inntektsreduksjon etter skatteloven § 13-1 og at det er "verken nødvendig eller påkrevet med ytterligere analyser av mulige sammenlignbare transaksjoner". Skattepliktige er uenig og mener at dokumentet fra T åpenbart ikke er et relevant sammenlignbarhetsgrunnlag ved vurdering av armlengdes lånekapasitet. Det er således svært urimelig å bygge hele fravikelsen på et slik dokument.
• Ekstern vurdering fra S. Selskapet viser til uttalelsen fra S fra 2012, og for selskapet fremsto det som åpenbart at Ss vurdering av aksjonærlånet baserte seg på at B hadde full lånekapasitet. Bankens analytiker gjentok i september 2014 at det fantes et marked for ytterligere låneopptak i B per mm.2012. Skattekontoret mener imidlertid at S ikke kan anses som en uavhengig part og avviser derfor uttalelsen. Selskapet erkjenner at S har vært transaksjonsrådgiver. Samtidig har S inngående kjennskap til transaksjonen og således meget gode forutsetninger for å kunne vurdere markedsmessig finansiering og rentesats for B.

2.2       Subsidiær anførsel

Som subsidiær påstand aksepteres det at selskapets lånekapasitet er overskredet, men ikke i en slik grad som skattekontoret har lagt til grunn. Skattekontorets skjønnsutøvelse fremstår som uforsvarlig, vilkårlig og sterkt urimelig. Skattemyndighetene skal ved skjønn fastsette inntekten til hva den ville ha vært dersom interessefellesskapet ikke hadde foreligget. Det vil si at det skal fastsettes en antatt riktig inntekt, ikke en høyest mulig inntekt. Etter selskapets syn vil tilsvarende anførsler ha gyldighet ved spørsmålet om skjønnsutøvelse som ved spørsmålet om inntektsreduksjon, og at samtlige anførsler som er fremsatt i klagen i forhold til endringsadgang vil være relevante ved skjønnsutøvelsen.

Selskapet går først inn på hva skjønnet på [...] millioner i realiteten medfører. Her påpekes det at skjønnet vil gi en egenkapitalandel på nesten [...]%. Skjønnet ligger også betydelig under den tilkjente lånerammen fra bank Q/bank R som gir adgang til å trekke opp [...] millioner. I forhold til nøkkeltallet gjeld/EBITDA, så ender man da på [...]x som er svært lavt sett opp mot statistikken fra S&P. I forhold til rentedekningsgrad så vil denne være [...]x. Det vil si at for hver krone som skal betales i rente, så generer selskapet en kontantstrøm fra drift på [...]. Dette er betydelig. Skjønnet medfører at selskapet får en (unaturlig) meget sterk finansiell stilling, og skjønnet fremstår som uforsvarlig, vilkårlig og sterkt urimelig.

Selskapet mener også at skjønnet avviker fra ordinær ligningspraksis. I tidligere saker om tynn kapitalisering ble det ofte lagt til grunn egenkapitalandeler i størrelsesorden 20 – 25%, se f.eks. Utv-1999-540 (Nycomed). For B legges det til grunn at egenkapitalen må være[...]. Nyere ligningspraksis viser at lånekapasitet kan fastsettes basert på nøkkeltall for gjeld/EBITDA, men da slik at terskelverdi settes til øvre interkvartil, jf. skatteetatens seminar 17. november 2014. I skjønnet benytter man seg også av oppkjøpsmultipler, noe som selskapets fullmektig hverken har sett i tidligere saker eller i markedet i forbindelse med transaksjoner.

I klagen har selskapet lagt frem fire scenarioer som følger;

• Skatteetatens egen praksis med utgangspunkt i interkvartiler. Gir en lånekapasitet på xxx millioner
• Konservativ tilnærming basert på median. Gir en lånekapasitet på xxx millioner
• Lånekapasitet basert på høyeste verdier observert i markedet, dvs. man etablerer taket på den gjeld som kunne vært tatt opp i markedet. Gir en lånekapasitet på xxx millioner
• Endring iht. skattekontorets vedtak. Lånekapasitet satt til xx millioner

Etter selskapets mening illustrerer scenarioene at det er betydelig avvik mellom skattekontorets skjønn og de tre andre skjønnsgrunnlagene som alle kunne vært ansett å være basert på en markedsstandard.

2.3       Valutagevinst eller –tap på gjeld

Selskapet anfører at en reduksjon av et rentefradrag i medhold av skatteloven § 13-1 ikke innebærer en generell omklassifisering av gjeld til egenkapital for skatteformål. Det vises til praksis fra SFS og uttalelse fra Ot. prp. nr. 1 2004-2005 og poengteres at en valutapost som like gjerne kan gi en gevinst som et tap vil etter selskapets syn ikke anses for å ha tilstrekkelig årsakssammenheng for at skatteloven § 13-1 kan komme til anvendelse. Oppsummert mener selskapet at det ikke er grunnlag for å avskjære valutatapet i 2013.

2.4       Tilleggsskatt

Selskapet går gjennom informasjonen som er blitt levert inn sammen med skattemeldingen og mener at det har opptrådt lojalt. Ved å lese selvangivelsen sammen med det mer detaljerte årsregnskapet vil man få enda bedre opplysninger til å basere ligningen på. Av denne grunn foreligger det ikke tilstrekkelig grunnlag til å ilegge tilleggsskatt. Videre anfører selskapet at det fremstår som klart at grunnlaget skattekontoret bruker for å vurdere om 40%-terskelen etter Baker Hughes-dommen i Rt‑1999-1087 er overtrådt, er vilkårlig.

2.5       Skattepliktiges merknader i møte med SSK den dd.mm.2019

Det ble avholdt møte med selskapet på sekretariatet for Skatteklagenemnda den dd.mm.2019. Møte omhandlet både endringssaken for A og endringssaken for M, slik at bruk av skattepliktige og selskapet i dette avsnittet vil gjelde begge selskapene.

Agenda for møte var at skattepliktige skulle orientere om deres syn på saken, samt besvare enkelte spørsmål sekretariatet hadde til sakens faktiske forhold.

Skattepliktige bemerket at de mente at A ikke var rett subjekt for endring og at alle endringer skulle vært gjort på Ms hånd. De opplyste også at de aldri hadde bedt om noen korresponderende retting da de hele tiden har ment at A var rett subjekt for endring. Spørsmålet om korresponderende retting ble tatt opp av skattekontoret.

Skattepliktige påpekte at de mente at endringsadgangen er utløpt for Ms del for inntektsårene 2012 og 2013. Skattepliktige mente at de hadde gitt tilstrekkelige opplysninger ved innlevering av selvangivelsen, slik at det forelå en toårsfrist for endring.

Selskapet mente også at det ikke var anledning til å ilegge tilleggsskatt for A for inntektsårene 2012 og 2013 da selskapet ikke hadde gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger ved innlevering av selvangivelsen for nevnte år.

Det ble også bemerket at skattekontorets foretatte skjønnsfastsettelse var vilkårlig og urimelig, og avvek fra skattekontorets tidligere praksis i slike saker. Skattepliktige viste til at lånetilbudet fra T ikke kunne benyttes til sammenligning, og at skattekontorets skjønn med lånekapasitet for MNOK [...]/MNOK [...] ga en egenkapitalandel på ca. [...] %. Skattepliktige viste også til at det forelå ytterligere lånekapasitet for MNOK [...] på seniorlånet, men at dette ikke var tatt hensyn til i skattekontorets vurderinger.

Skattepliktige viste deretter forskjellige scenarioer av lånekapasitet, og effekten av dette på selskapets rentebelastning. Selskapet bemerket at alle de ulike scenarioene ga betydelig høyere lånekapasitet og rentebelastning enn det skattekontoret hadde lagt til grunn i sitt vedtak.

2.6       Skattepliktiges kommentarer i tilsvar til utkast til innstilling

Skattepliktige kommenterte sekretariatets utkast til innstilling i e-post datert dd.mm.2020.

Skattepliktige fastholder sine opprinnelige anførsler, referert over, og er av den oppfatning at gjeldsbetjeningsevnen er noe høyere enn det som det legges opp til i innstillingen.

Skattepliktige har imidlertid behov for en avklaring i saken. Gitt innstillingen og den tid som er gått så ønsker ikke skattepliktige å fremme ytterligere faktiske eller materielle anførsler i saken.

3       Skattekontorets vurderinger i redegjørelsen

Skattekontoret har i redegjørelsen for inntektsåret 2012 og 2013 vurdert skattepliktiges klage for nevnte år.

Sekretariatet vil bemerke at skattekontoret ikke har kommentert på klagen for inntektsårene 2014 og 2015, da skattekontorets redegjørelse for disse årene kun viste til redegjørelsen for inntektsårene 2012 og 2013. Sekretariatet legger dermed til grunn at skattekontorets vurdering av klagen for inntektsårene 2014 og 2015 er lik skattekontorets vurdering av klagen for 2012 og 2013.

3.1       Endringsadgang

Skattekontoret beskriver innledningsvis at en finansieringsstruktur med høy belåning, slik som er benyttet av konsernet, normalt er skattemessig motivert og at selskapet ikke har imøtegått dette. Videre legges det til grunn at det korrekte mål på lånekapasitet er det som for debitor vil være en forretningsmessig belåning basert på saklige og forsvarlige vilkår.

Skattekontoret mener at A er korrekt skattesubjekt for vurderingen av lånekapasitet. Enn videre legger skattekontoret til grunn at N sitt oppkjøp av B-konsernet er et gjeldsfinansiert oppkjøp (LBO) og at det mest pålitelige, utfyllende og beste sammenlignbarhetsgrunnlaget er å finne i LCD-databasen publisert av S&P.

Etter skattekontorets oppfatning underbygger lånetilbudet fra T og den lave oppkjøpsmultiplene for oppkjøpet av B-konsernet at det foreligger skjønnsadgang. Etter skattekontorets syn er tidspunktet for oppkjøpet og låneopptaket det korrekte tidspunktet for vurdering av lånekapasitet i foreliggende sak.

Skattekontoret bemerker at selskapet ikke har lagt frem noe sammenlignbarhetsgrunnlag som er i nærheten av å være så pålitelig, utfyllende og egnet til å belyse A sin lånekapasitet som det som er tilfellet for skattekontorets anvendelse av S&P sin LCD-database. Skattekontoret kan heller ikke se at selskapet på annen måte har sannsynliggjort at det foreligger lånekapasitet for aksjonærlånet på MNOK [...].

Skattekontoret er følgelig av den klare oppfatning at A sin inntekt er redusert på grunn av interessefellesskapet med kreditor (J) for aksjonærlånet. Det foreligger følgelig adgang til å fastsette selskapets inntekts ved skjønn, jf. skatteloven § 13-1 jf. skatteloven § 6-40.

3.2       Skjønnsfastsettelsen

Når det foreligger skjønnsadgang etter skatteloven § 13-1 første ledd, følger det av skatteloven § 13-1 tredje ledd at inntekten skal fastsettes som om interessefellesskapet ikke hadde foreligget. I lagmannsrettens dom inntatt i Utv-1999-540 (Nycomed) uttales det at kompleksiteten i fastsettelsen av lånekapasitet tilsier at et relativt grovt skjønn må kunne aksepteres:

”Flertallet er enig med byretten i at den nærmere fastsettelsen av lånekapasitet, og dermed hvor stor del av lånene som skal rentebelastes, beror på et skjønn hvor forvaltningens vurdering bare i begrenset utstrekning kan overprøves av domstolen. Flertallet er også enig med byretten i at kompleksiteten i avgjørelsen tilsier at man må kunne akseptere et relativt grovt skjønn. Det kan heller ikke kreves at det gis noen utførlig begrunnelse for avgjørelsen, jf. ligningsloven § 3-11 nr. 1.”

Skattekontoret legger til grunn at det følger av både rettspraksis og OECD retningslinjer at det korrekte er å se hen til hvilke vurderinger en uavhengig långiver ville foretatt med hensyn til hvor mye lån den ville ytet i det konkrete tilfellet. Det må etter skattekontorets syn også ses hen til om dette er vilkår som er saklige og forsvarlige for debitor. Vurderingen må baseres på lån til vilkår tilsvarende lånet i den kontrollerte transaksjonen.

Ved skjønnsutøvelsen må det dermed tas stilling til hvor stor andel av oppkjøpsprisen for B-konsernet det ville vært mulig å oppnå i lån fra uavhengige långivere til det som anses som forretningsmessig belåning basert på saklige og forsvarlige vilkår.

Ved sammenligningen mellom B-konsernets gjeldsstruktur og uavhengige gjeldsstrukturer, er skattekontorets syn at de sammenlignbarhetsfaktorer som investeringsbanker benytter ved vurderingen av et selskaps gjeldsbetjeningsevne bør anvendes. Investeringsbanker fokuserer på kontantstrømmer selskapet (konsernet) generer i sine operative selskaper, og skattekontoret mener at følgende faktorer må tillegges vekt i vurderingen av hva som er en markedsmessig finansiering av oppkjøpet av B-konsernet:

Gjeld / EBITDA og EBITDA / renter

Tillegges størst vekt

Vektes likt

EBITDA – Maintenance Capex / renter

Tillegges mindre – men ikke ubetydelig – vekt

Egenkapitalandeler

Tillegges noe, men svært begrenset vekt

Skattekontoret anerkjenner at fastsettelse av A sin lånekapasitet beror på skjønnsmessige vurderinger og ikke er noen eksakt vitenskap. Skattekontorets oppfatning er derfor at det er hensiktsmessig å etablere et intervall for hva som er en markedsmessig finansiering av oppkjøpet av B-konsernet. For de to mest sentrale forholdstallene som skattekontoret tillegger størst vekt i vurderingen foreligger det intervaller (de midterste 50 % av observasjonene) i LCD-databasen. Intervallene for disse forholdstallene er som følger [...]:

[...]

For å kunne sammenligne lånekapasitet mellom selskaper, samt å sammenligne med den informasjon som gis til markedet og som rapporteres i LCD-databasen, er det viktig at sammenlignbarhetsgrunnlaget er konsistent, og at forholdstallene måles på samme nivå. Etter skattekontorets oppfatning innebærer dette at det er mest korrekt å anvende følgende tallmateriale fra Bank case utarbeidet i forkant av oppkjøpet av B-konsernet i sammenligningen med tallmateriale fra LCD-databasen:

Renter seniorlån           [...]      

Renter selgerkreditt      [...]

Sum eksternrenter:        [...]      

Maintanence Capex      [...]

EBITDA:                       [...]

Skattekontoret har valgt å vekte de to mest relevante forholdstallene (gjeld/EBITDA og EBITDA/renter) likt, hvilket gir et armlengdes intervall for lånekapasitet på MNOK [...] - [...] med et gjennomsnitt på [...]. Intervallet fremkommer slik:

[Tabell 8]

Når det gjelder armlengdes gjeld basert på EBITDA / netto renter, så har skattekontoret beregnet dette på grunnlag av estimerte årlige renter på seniorgjelden og selgerkreditten i Bank case på henholdsvis MNOK [...] og [..]. I tillegg er rentesatsen på 17,5 % på gjeld utover seniorgjelden og selgerkreditten på til sammen MNOK [...], benyttet. Som rentesats på seniorgjelden er MNOK [...] / [...] = [...] % benyttet. Regnestykkene blir slik:

Nedre kvartil:    MNOK [...] x [...] / [...] = MNOK [...]

Øvre kvartil:      MNOK ([...] + [...]) + ([...] x [...] / [...]) = MNOK [...]

Spørsmålet blir så hvilken del av intervallet som er mest sammenlignbart med B-konsernets lånekapasitet.

I OECD retningslinjer artikkel 3.61 uttales at skatteadministrasjonen må avgjøre hvilket punkt i armlengdeintervallet den vil justere verdien eller prisen i den kontrollerte transaksjonen til. Om dette uttales følgende i artikkel 3.62:

"In determining this point, where the range comprises results of relatively equal and high reliability, it could be argued that any point in the range satisfies the arm’s length principle. Where comparability defects remain as discussed at paragraph 3.57, it may be appropriate to use measures of central tendency to determine this point (for instance the median, the mean or weighted averages, etc., depending on the specific characteristics of the data set), in order to minimise the risk of error due to unknown or unquantifiable remaining comparability defects."

Skattekontoret viser også til Skaar m.fl., Norsk skatteavtalerett, Oslo 2006 s. 389 hvor det uttales at inntekten bør settes til et beløp som gjør det mest sannsynlig at avviket fra den pris uavhengige hadde benyttet vil bli minst mulig og at dette innebærer at man må benytte middeltallet i intervallet (medianen). Videre uttales at dersom omstendighetene viser at det er høyere grad av sammenlignbarhet i den ene enden av skalaen, enn i den andre, bør man legge seg i denne delen av intervallet, ut ifra samme resonnement.  

Skattekontorets viser til følgende forhold som tilsier at armlengdes gjeld for A ligger i nedre del av armlengdeintervallet som er basert på forholdstallene gjeld / EBITDA og EBITDA / renter;

• Forholdstallet EBITDA – Maintenance Capex / renter
• Oppkjøpsmultiplene for B-konsernet var lavere enn gjennomsnittlig oppkjøpsmultippel i sammenlingbarhetsgrunnlaget
• Lånetilbudet indikerer at lånekapasiteten er strukket gjennom den faktiske eksterngjelden
• B-konsernet har en såkalt "negative cash flow conversion", hvilket innebærer at estimert OCF er lavere enn estimert EBITDA for både 2012 og 2013

Når det gjelder egenkapitalandeler tilsier dette at armlengdes gjeld for selskapet ligger omtrent midt i armlengdeintervallet, men dette skal ifølge skattekontoret tillegges svært begrenset vekt.

Selv om det er flere momenter som tilsier at det ikke foreligger lånekapasitet ut over faktisk eksterngjeld, har skattekontoret sett hen til den usikkerhet som hefter ved enhver skjønnsutøvelse valgt å skjønnsmessig fastsette lånekapasiteten til gjennomsnittet i armlengdeintervallet. Dette gir lånekapasitet for MNOK [...] av aksjonærlånet på MNOK [...].

Skattekontoret valgte videre å akseptere en korresponderende retting av A sine motsvarende renteinntekter. Dette innebærer at inntektsøkningen vedrørende rentene elimineres gjennom tilsvarende reduksjon av renteinntektene. Valutagevinst- og tap på aksjonærlånet må imidlertid tilbakeføres i samme forhold som tilbakeførte rentekostnader. Dette innebærer at valutatapet på MNOK [...] for 2013 må tilbakeføres. Da selskapet har benyttet omvurderingskonto er ikke valutagevinsten i 2012 inntektsført skattemessig i 2012, men inntektsført gjennom en tilsvarende reduksjon av valutatapet i 2013.

3.3       Tilleggsskatt

Skattekontoret fastholder at det er grunnlag for ileggelse av tilleggsskatt for inntektsåret 2012 og 2013. For inntektsårene 2014 og 2015 er det ikke ilagt tilleggsskatt.

Det vises blant annet til Elf-dommen i Rt-1997-1430 hvor det slås fast at skattepliktige har plikt til å bidra til at hans skatteplikt blir klarlagt til rett tid. I den saken fremsto de skattemessige disposisjonene som tvilsomme og av vesentlig betydning for fastsettelsen av selskapets regnskapsmessige overskudd. I slike tilfeller har skattepliktige en særlig plikt til å opplyse om forholdet, selv om ligningsmyndighetene ved et nærmere studium av regnskapsmaterialet kunne ha kommet frem til hvordan skattepliktige hadde innrettet seg.

Det vises også til forarbeidene til innføringen av RF-1123 skjemaet, Ot.prp. nr. 62 (2006-2007), punkt 6.8.4.1;

"Ligningsmyndighetene må ved vurderingen av om skattyter har gitt riktige og fullstendige opplysninger ta utgangspunkt i alle de opplysninger som skattyter har gitt. Dette må holdes opp mot opplysningsplikten i ligningsloven, som i enkelte tilfeller også kan gi opplysningsplikt utover det som kreves i den foreslåtte oppgaven."

Ved spørsmål om tynn kapitalisering er det avgjørende at det gis opplysninger utover de nakne tallene som fremgår eksempelvis av RF-1123, for å få et tilstrekkelig grunnlag til å foreta en korrekt ligning, eventuelt reise spørsmål om konkrete forhold som kan ha betydning for avgjørelse av spørsmål om selskapet er tynt kapitalisert.

Skattekontoret fastholder at skattepliktige har gitt ufullstendige opplysninger etter ligningsloven § 10- 2 når det unnlot å gi opplysninger om oppkjøpet av B-konsernet og hvordan dette ble finansiert. Det bemerkes at selskapet med letthet kunne ha informert om dette.

Skattekontoret fastholder også at selskapet har gitt uriktige opplysninger og viser i den forbindelse til Rt-1999-1087 (Baker Hughes). Etter denne dommen ble et avvik mellom selskapets prising og markedsprising på 40% ansett som et betydelig avvik som medførte at skattemeldingen ble ansett å inneholde uriktige opplysninger. Skattekontoret mener at det i herværende sak foreligger et såpass stort avvik mellom skattekontorets skjønn på hva som er markedsmessig finansiering av oppkjøpet av B-konsernet og selskapets egne opplysninger tilsier at kravet til kvalifisert avvik er oppfylt.

4 Sekretariatets vurderinger

4.1  Formelle forhold og konklusjon

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Klagene var rettidige og tas under behandling. Når klagene tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet innstiller på at skattepliktige gis delvis medhold i klagen ved at at størrelsen på den rentebærende gjelden skal settes noe høyere enn det skattekontoret la til grunn i sitt vedtak, noe som igjen medfører at skattepliktige innrømmes fradrag for en større andel av valutatapet. Skattekontoret tok ikke hensyn til renteinntektene i vedtaket for A for inntektsårene 2012 og 2013, kun rentekostnadene ble korrigert. A fremstår som et rent gjennomstrømningsselskap for rentene. Sekretariatet mener at det også må tas hensyn til renteinntekter A mottar på lånet videre nedover i strukturen. Sekretariatet innstiller også på at ilagt tilleggsskatt for inntektsårene 2012 og 2013 frafalles.

Sekretariatet vil bemerke at skattepliktige som et utgangspunkt ikke kan få taushetsbelagte opplysninger om en annen skattepliktiges forhold, jf. skatteforvaltningsloven § 3-1. Unntak gjelder hvis den andre skattepliktiges forhold har direkte betydning for skattepliktiges ligning, jf. Sivilombudsmannen i Utv‑2000‑1484 og FIN i UTV‑1986‑52. Sekretariatet mener at opplysninger gitt av hhv. M og A om spørsmålet i denne saken har direkte betydning for begge de skattepliktiges ligning. Skattepliktige gjøres med dette oppmerksom på at disse opplysningene er taushetsbelagte, jf. skatteforvaltningsloven § 3-9.

4.2  Mer om A og de kontrollerte transaksjonene

Som Figur 3 under punkt [1.3.4] over viser er de kontrollerte transaksjonene for As del, As opptak av lån fra morselskapet J på MNOK [...] og utlånet videre til K.

Figur 3 over viser videre at MNOK [...] av Ms samlede lån fra morselskapet L på MNOK [...] har L lånt fra morselskapet K som igjen har lånt de fra uavhengig aktør. Resten, MNOK [...], er lånt fra K sitt morselskap A, som igjen har lånt MNOK [...] fra J, ref. forrige avsnitt. Lånene er, med unntak av valutaeffekten for As del, lånt videre ned i strukturen til samme vilkår som innlånsbetingelsene.

L og K er rene videreformidlere av lån, og bærer ingen risiko i den anledning. A er tilordnet valutarisikoen da innlånet fra J er i Euro, mens lånet videre ned i strukturen er i NOK. Finansieringen av oppkjøpet er, om man ser bort fra valutarisikoen som er tilordnet A, organisert på en måte som gjør at holdingselskapene over M framstår som rene gjennomstrømmingsselskaper. Strukturen med bruk av gjennomstrømningsselskaper medfører at det ikke legges igjen noen fortjeneste for at lån blir videreformidlet nedover i strukturen.

Sekretariatet mener at det kan stilles spørsmål om en slik struktur er i samsvar med armlengdeprinsippet. Dette spørsmålet er imidlertid ikke tatt opp, og sekretariatet legger til grunn at de mellomliggende holdingselskapene mellom J og M, iallfall når en ser bort fra valutaelementet for aksjonærlånet, ikke utøver noen reelle funksjoner eller påtar noe risiko som de skal ha betalt for. Når en ser bort fra valutaelementet er dette også i samsvar med konsernets egen strukturering.

Sekretariatet mener også at det kan stilles spørsmål med om A skulle blitt tilordnet valutatapet, all den tid A ikke har ansatte som kan kontrollere valutarisikoen, ref. OECDs Transfer Pricing Guidelines for Multinational Enterprises and Tax Administrations, heretter benevnt OECDs retningslinjer, 2017-versjonen, punkt 1.56 flg. Dette spørsmålet har imidlertid ikke blitt tatt opp i saken, og sekretariatet legger i det følgende til grunn at A bærer valutarisikoen for aksjonærlånet.

Sekretariatet mener at lånekapasitetsvurderingen i foreliggende struktur først bør foretas på Ms hånd, ref. sekretariatets innstilling til vedtak for M. Lånekapasitetsvurderingen for M vil igjen påvirke As lånekapasitet, da nedjustering som en følge av overskredet lånekapasitet på Ms hånd, vil medføre en tilsvarende justering oppover i strukturen til A og redusere det beløpet som A kan ta opp i lån hos J. Sekretariatet viser til vurdering av Ms lånekapasitet i vedtaket til M, og legger til grunn at A hadde lånekapasitet for MNOK [...]av aksjonærlånet på MNOK [...] som A tok opp hos morselskapet J i forbindelse med Ms oppkjøp av B-gruppen i 2012, ref. vedtaket for M for inntektsårene 2012 til 2015.

Sekretariatet har således en ulik tilnærming til saken når det gjelder hvilket subjekt som i første omgang gjøres til gjenstand for lånekapasitetsvurderingen, enn skattekontorets innfallsvinkel i vedtaket. Som en følge av at skattekontoret og sekretariatet har forskjellig tilnærming til lånekapasitetsvurderingen, vil en rekke av de anførslene som skattepliktige har fremmet under saksbehandlingen, ref. punkt [2] over, ikke lengre være treffende for As del. Disse anførslene vil følgelig ikke bli drøftet her.

4.3  Lånekapasitet og spørsmålet om å ta hensyn til renteinntekter på lån videre ned i strukturen

Sekretariatet vil bemerke at skattekontoret i vedtaket for inntektsårene 2012 og 2013, ref. punkt [1.6.1], ikke justerte for at skattepliktige mottok renteinntekter for lånet videre nedover i strukturen, men kun justerte rentekostnadene med det utgangspunkt at det var lånekapasitet for MNOK [...] av MNOK [...].

I skattekontorets vedtak for 2014 og 2015 kom skattekontoret til at det var lånekapasitet for MNOK [...], ref. punkt [1.6.2], og justerte både rentekostnader og renteinntekten tilsvarende. Skattekontoret tok med andre ord hensyn til renteinntektene som A oppnådde fra K på lånet videre ned i strukturen for inntektsårene 2014 og 2015.

I skattekontorets redegjørelse til sekretariatet, ref. punkt [3], kom skattekontoret til at selskapets lånekapasitet for inntektsårene 2012 og 2013 skulle settes til MNOK [...], og at rentekostnadene og valutatapet skulle reduseres tilsvarende. Skattekontoret mente også at en skulle ta hensyn til renteinntektene som A mottok som en følge av at aksjonærlånet ble lånt videre nedover i strukturen.

Sekretariatet finner som nevnt å sette As lånekapasitet til MNOK [...]. Det vises til det som er sagt ovenfor om As funksjon som gjennomstrømmingsselskap og vurderingen av lånekapasiteten i vedtaket til M. Sekretariatet mener også at det i fastsettelsen av As inntekt må tas hensyn til at A mottar renteinntekter da aksjonærlånet lånes videre til datterselskapet til samme betingelser. As renteinntekter settes lik Ms rentekostnader og sekretariatet legger til grunn at eventuelle forskjeller mellom As rentekostnader og renteinntekter skyldes periodiseringsforskjeller.

Sekretariatet vil i punkt [4.5] under beregne den skattemessige endringen for A basert på at det er lånekapasitet for MNOK [...] og at det skal foretas endringer på renteinntektene og rentekostnader for alle år saken gjelder.

4.4  Valutatapet

Det gjenstående spørsmålet i saken er om det er grunnlag for å redusere valutatapet etter skatteloven § 13-1.

Er det foretatt transaksjoner med beslektede selskaper som ikke er fastsatt til armlengdes vederlag, kan disse fastsettes ved skjønn etter skatteloven § 13-1 dersom følgende tre vilkår er oppfylt:

• Inntektsreduksjon som en følge av transaksjoner mellom beslektede selskaper
• Interessefellesskap mellom partene i transaksjonen
• Årsakssammenheng mellom inntektsreduksjonen og interessefellesskapet

Sekretariatet legger til grunn at det er enighet mellom partene at det foreligger interessefellesskap. Sekretariatet mener også at vilkåret om årsakssammenheng er oppfylt i denne saken, gitt at en kommer til at det foreligger inntektsreduksjon. Det er heller ikke bestridt av selskapet at det foreligger årsakssammenheng.

Sakens springende punkt er om det er sannsynliggjort at valutatapet på aksjonærlånet har medført inntektsreduksjon for As del.

Det er skattemyndighetene som har bevisbyrden for at den prisen selskapet har benyttet i en transaksjon mellom beslektede parter er feil, jf. Rt-1999-1087 (Baker Hughes) side 1097. Sekretariatet mener at dette også vil gjelde for lånekapasitetsvurderingen og etterfølgende effekt på rentene og valuta. Ved vurderingen av om det foreligger inntektsreduksjon skal det tas hensyn til, OECDs retningslinjer, jf. Rt‑2001­‑1265 (Agip) og någjeldende skattelov § 13-1 fjerde ledd.

Skattekontoret har i vedtak for inntektsårene 2012 og 2013 kun akseptert fradrag for valutatap med [...]/[...] av fradragsført beløp. For inntektsårene 2013 og 2014 har skattekontoret akseptert fradragsføring av [...]/[...] av valutatapet.

Skattepliktige har i klagen anført at en eventuell skjønnsmessig justering som en følge av manglende lånekapasitet kun skal ha virkning i forhold til fradragsrett for renter, og at gevinst/tap som følge av valutasvingninger ikke skal påvirkes av en slik justering. Skattepliktige viser til en uttalelse fra SFS i Bedriftsøkonomi i praksis (2000) side 317:

"Forholdet er således at klassifikasjonsvurderingen må gjøres som første trinn i vurderingen. Bare i de tilfellene man kommer til at man står overfor reelle lån, blir det aktuelt å vurdere nærmere om og i hvilken utstrekning sktl. § 13-1 hjemler renteberegning. Selv om en slik vurdering ender opp med at ingen eller bare en del av lånet kan renteberegnes i medhold av § 13-1, så innebærer ikke det en omklassifisering til egenkapital av den ikke-renteberegnede del."

Sekretariatet er ikke enig i skattepliktiges vurderinger av at det er fradragsrett for hele valutatapet, også den delen det ikke er lånekapasitet for. Sekretariatet mener at når en kommer til at selskapet ikke har tilstrekkelig lånekapasitet til å dekke aksjonærlånet, slik sekretariatet har kommet til i denne saken, innebærer dette en skattemessig omklassifisering av den delen av gjelden som det ikke er gjeldsbetjeningsevne for. I tillegg til at det nektes fradrag for rentene, vil en tilsvarende andel av valutatapet måtte justeres. Det vises f.eks. til Naas m.fl., Norsk internasjonal skatterett, 2. utgave, side 1187 der følgende framkommer:

"Omklassifisering av gjeld innebærer at en tilsvarende andel av selskapets rentekostnader ikke kan fradragsføres og selskapets inntekt vil dermed økes. Tilsvarende vil en korresponderende andel av eventuelt fradragsført disagio (det vil si valutatap som en følge av at lånet er tatt opp i fremmed valuta) måtte inntektsføres. Dersom det er agio (det vil si valutagevinst) på det utenlandske lånet som har vært inntektsført hos selskapet, må likningsmyndighetene også ta hensyn til dette i sin skjønnsfastsettelse av inntekten."

Videre vises det til Skaar m.fl.: Norsk skatteavtalerett, 2006, punkt 10.13.1.1:

"Dersom debitors lån er tatt opp i fremmed valuta vil tilsidesettelsen for det andre få betydning for fradragsført valutatap (disagio). Valutatap (og valutagevinster) beregnes kun på lånekapital, ikke på egenkapital. Fradragsført valutatap på det omklassifiserte beløp vil derfor ikke være fradragsberettiget, med den følge at debitors inntekt økes med et beløp tilsvarende det samlede ikke-fradragsberettigede valutatap. Også effekten av en eventuell inntektsført valutagevinst (agio) må reverseres."

Sekretariatet kan ikke se at SFS sin uttalelse i Bedriftsøkonomi i praksis (2000) side 317 sier noe annet enn det som framkommer av ovennevnte rettskilder.

Sekretariatet mener at valutatapet på aksjonærlånet, på den delen aksjonærlånet som overstiger selskapets lånekapasitet, skal tilbakeføres.

Dette innebærer at sekretariatet finner å tilbakeføre ([...]-[...])/[...] deler av fradragsført valutatap.

Sekretariatet vil i punkt [4.5] under beregne effekten av dette for As del.

4.5  Oppsummering – endring renter og valuta

I beregningen under tar sekretariatet utgangspunkt i at det foreligger lånekapasitet for MNOK [...] av aksjonærlånet på MNOK [...].

Dette gis følgende beregning av inntekt og endring:

[Tabell 9]

4.6  Tilleggsskatt

Skattekontoret har ilagt tilleggsskatt av inntektsøkningen for inntektsårene 2012 og 2013, men ikke 2014 eller 2015.

Ilagt tilleggsskatt skal i dette tilfellet vurderes etter skatteforvaltningsloven, jf. overgangsbestemmelser i skatteforvaltningsloven § 16-2.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd.

Det er skattemyndighetene som må bevise at de objektive vilkårene for ileggelse tilleggsskatt er oppfylt. Det følger av retts- og ligningspraksis at beviskravet for å ilegge ordinær tilleggsskatt er klar (kvalifisert) sannsynlighetsovervekt, jf. Prop. 38L (2015-2016) punkt 20.5.3 side 223, HR i Utv-2008-1548 (Sørum) og Ot.prp. nr.82 (2008-2009) punkt 8.9 og 9.3.

Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse. Det betyr at beviskravet er skjerpet i forhold til det materielle spørsmålet hvor det kun kreves sannsynlighetsovervekt, og det kan derfor innebære at det ikke kan ilegges tilleggsskatt selv om det er grunnlag for endring av ligningen, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 2.9.3 side 57 og Høyesterett i Utv-2017-1265:

"Dette innebærer at for at Y skal kunne ilegges den ilagte tilleggsskatten og -avgiften, må det bevises med klar sannsynlighetsovervekt at selskapet hadde en omsetning de aktuelle årene som minst tilsvarte den som ble fastsatt ved skjønn. Beviskravet oppfylles ikke ved å konstatere, slik skattekontoret gjorde i vedtaket, at «det [er] foretatt en forsvarlig skjønnsmessig beregning» av omsetningen. Et forsvarlig skjønn gir ingen tilstrekkelig trygghet for at skjønnsresultatet minst tilsvarer med den virkelige omsetningen. Selv ikke den simple sannsynlighetsovervekt som kreves etter ligningsloven § 8-1 for å fastsette en inntekts størrelse, er her tilstrekkelig."

Som det fremkommer av Høyesteretts uttalelse sitert over er ikke beviskravet for størrelsen på den skattemessige fordelen nødvendigvis oppnådd ved å vise til at det er foretatt en forsvarlig skjønnsmessig beregning.

Sekretariatet mener at størrelsen på den skattemessige fordelen i As tilfelle, på grunn av den skjønnsmessige vurderingen som ligger til grunn for endringen, ikke kan anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt. På bakgrunn av de skjerpede beviskravene for å vurdere om de objektive vilkårene for tilleggsskatt er oppfylt, finner sekretariatet dermed at alle de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt ikke er bevist med klar sannsynlighetsovervekt i denne saken.

Ilagt tilleggsskatt på [...] % for inntektsårene 2012 og 2013 frafalles.

 

5     Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas delvis til følge.

 

Inntektsåret 2012:

Selvangivelsens post 231 Inntekt før anvendelse av framførbart underskudd, men etter mottatt konsernbidrag settes til kr [...].

Alminnelig inntekt reduseres med kr [...] fra kr [...] til kr [...].

Ilagt tilleggsskatt frafalles.

Inntektsåret 2013:

Selvangivelsens post 231 Inntekt før anvendelse av framførbart underskudd, men etter mottatt konsernbidrag settes til kr – [...].

Alminnelig inntekt reduseres med kr [...] fra kr [...] til kr [...].

Framførbart underskudd per dd.mm.2013 er kr [...].

Ilagt tilleggsskatt frafalles.

Inntektsåret 2014:

Selvangivelsens post 231 Inntekt før anvendelse av framførbart underskudd, men etter mottatt konsernbidrag settes til kr [...].

Alminnelig inntekt etter anvendelse av framførbart underskudd reduseres med (kr [...] + kr [...]) fra kr [...] til kr [...].

Framførbart underskudd per dd.mm.2014 settes til kr [...].

Inntektsåret 2015:

Selvangivelsens post 231 Inntekt før anvendelse av framførbart underskudd, men etter mottatt konsernbidrag settes til kr -[...].

Alminnelig inntekt før justering for rentefradrag fra RF-1315 (post 240 i selvangivelsen) er kr [...].

Framførbart underskudd per dd.mm.2015 er kr [...].

Justering overført fra RF-1315 (post 257 i selvangivelsen) økes med kr [...] fra kr [...] til kr [...].

Andel av året rentekostnader som kan fremføres i post 760 i RF-1315 økes med kr [...] fra kr [...] til kr [...].

Fremførbart rentefradrag i post 830C i RF-1315 økes med kr [...] fra kr [...] til kr [...].

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 24.06.2020

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Ernest Tell, medlem

                        Mari C. Gjølstad, medlem

                      

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

 

Klagen tas delvis til følge.

Inntektsåret 2012:

Selvangivelsens post 231 Inntekt før anvendelse av framførbart underskudd, men etter mottatt konsernbidrag settes til kr [...].

Alminnelig inntekt reduseres med kr [...] fra kr [...] til kr [...].

Ilagt tilleggsskatt frafalles.

Inntektsåret 2013:

Selvangivelsens post 231 Inntekt før anvendelse av framførbart underskudd, men etter mottatt konsernbidrag settes til kr – [...].

Alminnelig inntekt reduseres med kr [...] fra kr [...] til kr [...].

Framførbart underskudd per 31. desember 2013 er kr [...].

Ilagt tilleggsskatt frafalles.

Inntektsåret 2014:

Selvangivelsens post 231 Inntekt før anvendelse av framførbart underskudd, men etter mottatt konsernbidrag settes til kr [...].

Alminnelig inntekt etter anvendelse av framførbart underskudd reduseres med

(kr [...] + kr [...]) fra kr [...] til kr [...].

Framførbart underskudd per 31. desember 2014 settes til kr [...].

Inntektsåret 2015:

Selvangivelsens post 231 Inntekt før anvendelse av framførbart underskudd, men etter mottatt konsernbidrag settes til kr -[...]

Alminnelig inntekt før justering for rentefradrag fra RF-1315 (post 240 i selvangivelsen) er kr [...].

Framførbart underskudd per 31. desember 2015 er kr [...].

Justering overført fra RF-1315 (post 257 i selvangivelsen) økes med kr [...] fra [...] til kr [...].

Andel av året rentekostnader som kan fremføres i post 760 i RF-1315 økes med kr [...] fra

kr [...] til kr [...].

Fremførbart rentefradrag i post 830C i RF-1315 økes med kr [...] fra kr [...] til kr [...].