Rederi

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som driver rederivirksomhet mv., skattlegges i utgangspunktet etter de vanlige reglene for aksjeselskap. Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som oppfyller visse vilkår, kan i stedet velge å bli skattlagt etter rederiskatteordningen. Selskapet må velge beskatningsmåte (ordinær beskatning eller rederibeskatning) ved levering av skattemelding for inneværende beskatningsperiode. Beskatningsmåten valgt i tidligere leverte skattemeldinger kan ikke endres ved egenendring, jf. skatteforvaltningsloven § 9-4 første ledd, femte punktum.

Særreglene for rederibeskatning i skatteloven § 8-10 til § 8-20 omtales som rederiskatteordningen. Skatteloven § 8-11 stiller krav til hva slags eiendeler selskaper som faller inn under ordningen må eie (kvalifiserende eiendeler) og hva slags eiendeler slike selskaper kan eie (lovlige eiendeler).

Rederiskatteordningen

Krav til selskap innenfor ordningen

For å komme inn under de særskilte reglene må selskapet være et norskregistrert aksjeselskap som eier skip eller fartøyer enten direkte, eller indirekte gjennom et annet selskap. Slikt annet selskap kan være et partrederi eller kommandittselskap, hvor inntekt fastsettes etter reglene innenfor ordningen for den forholdsmessige andel som eies av deltaker innenfor ordningen. Indirekte eie av skip kan også være tilfredsstilt ved at aksjeselskapet eier aksjer i et annet aksjeselskap som er innenfor ordningen. Minste eierandel ved slik indirekte eie er 3 %. Som fartøy regnes også hjelpefartøyer til bruk i petroleumsvirksomhet, som f.eks. supplybåter og ankerhåndteringsfartøyer, og også skip som foretar seismiske undersøkelser på havbunnen og entreprenørfartøyer.

Verken aksjeselskapet innenfor ordningen eller de underliggende selskaper som nevnt kan eie andre driftsmidler enn skip og fartøyer, heller ikke aksjer eller andeler i andre selskaper bortsett fra børsnoterte aksjer. Dog kan selskapene eie andeler i poolselskap, dvs. et selskap hvor flere rederier samarbeider ved at skip utnyttes forretningsmessig gjennom felles management og hvor fortjenesten fordeles etter en fordelingsnøkkel. Forøvrig kan selskapet eie finansaktiva. Selskaper som nevnt kan i tillegg til utleie og drift av egne og innleide skip, også drive strategisk og kommersiell ledelse av skipene, herunder det løpende management. Slik ledelse og management kan også drives ovenfor fartøyer i andre selskaper innenfor samme konsern, og ovenfor skip tilhørende andre selskaper som deltar i poolselskap som også konsernet deltar i. Selskapet kan også drive nærmere definert annen virksomhet med tilknytning til utleie og drift av skip i konsernet, som f.eks. håndtering av gods knyttet til transportvirksomheten, salg av varer og tjenester som forbrukes om bord, samt virksomhet knyttet til passasjerterminaler.

Et selskap innenfor ordningen er etter dette et rendyrket skipseiende selskap som ikke eier andre driftsmidler enn skip og fartøyer, og som bare har inntekter fra driften av skipene og nær tilknyttet virksomhet som beskrevet, samt avkastning av finansaktiva. Selskapet behøver ikke eie skipene direkte, men eventuelt gjennom eierandel i andre selskaper. Selskapet kan også eie driftsmidler nødvendig for tilknyttet virksomhet, bortsett fra fast eiendom, og kan også ha ansatte knyttet til denne virksomheten. 

Et ytterligere krav er at selskapene, når det gjelder entreprenørskip, ikke kan ha inntekt fra oljevirksomhet på norsk sokkel. Slikt fartøy må derfor leies ut til et driftsselskap utenfor ordningen som driver for egen regning og risiko for at eierselskapet skal kunne omfattes av ordningen. For slike fartøyer som brukes i Nordsjøen er det derfor bare bareboat utleieinntekter som kan omfattes av ordningen.

Det stilles i de fleste tilfeller også krav til at en andel av tonnasjen må være EØS-registrert (flaggkrav), jf. § 8-11 åttende og niende ledd. I tillegg stilles det krav til den virksomhet som et selskap innenfor ordningen kan drive, jf. § 8-13. Selskap som oppfyller vilkårene og som ønsker å tre inn i ordningen, må gjennomføre et inntektsoppgjør etter reglene i skatteloven § 8-14.

Beskatningen av selskaper innenfor ordningen

Selskaper som faller inn under ordningen er som utgangspunkt fritatt for skatteplikt på alminnelig inntekt, jf. skatteloven § 8-15 første ledd. Selskapet er imidlertid skattepliktig for finansinntekter etter reglene i skatteloven § 8-15. I stedet for å bli skattlagt for skipsfartsinntektene, ilegges selskapet en tonnasjeskatt etter skatteloven § 8-16.

Ved utdeling fra det rederibeskattede selskapet til skattytere utenfor ordningen gjelder de ordinære skattereglene (aksjonærmodellen og fritaksmetoden). Det samme gjelder der aksjonærer utenfor ordningen realiserer aksjer i selskapet.

Inntreden i ordningen

Driftsinntektene og verdistigning på driftsmidlene som finner sted etter inntreden i ordningen er skattefrie. Men eventuelle ubeskattede inntekter og verdistigning før inntreden skal beskattes. Selskapet vil derfor måtte skattlegges for differansen mellom virkelig verdi og skattemessig verdi på inntredentidspunktet. Gevinsten vil kunne føres på gevinst- og tapskonto, mens et eventuelt tap vil bortfalle. Aksjer og annen finansaktiva som omfattes av fritaksmetoden (unntatt andeler i underliggende deltakerlignede selskaper) skal imidlertid verdsettes til kostpris ved beregningen for å unngå beskatning. Andre finansaktiva er fortsatt skattepliktige innenfor ordningen, og skal verdsettes til skattemessig verdi etter kontinuitetsprinsipp.

Som nevnt ovenfor skal andeler i deltakerlignede selskaper også verdsettes til virkelig verdi. For å unngå omgåelser, skal salg av slike andeler til et rederibeskattet selskap fra et beslektet selskap utenfor ordningen beskattes på kjøper med differansen mellom virkelig verdi og selgers skattemessige verdi. Fordi andelene omfattes av fritaksmetoden, ville et slikt salg ellers ha medført at selskapet unngikk inntredenbeskatningen. Slik beskatning skal også foretas ved konsernintern overføring av skip og aksjer i NOKUS-selskaper. Også denne skattepliktige inntekten kan føres på gevinst- og tapskonto.

Uttreden av ordningen

Selskaper som oppfyller vilkårene kan selv velge å tre ut av ordningen, jf. skatteloven § 8-17 første ledd.

Ved uttreden foretas det ingen egen skattlegging. All driftsinntekt som er opptjent og verdiøkning på driftsmidlene som har skjedd mens selskapet var innenfor ordningen blir endelig skattefritt på selskapets hånd. Det må derfor ved uttreden settes en markedsverdi på selskapets driftsmidler som blir grunnlag for selskapets senere skattemessige avskrivninger og inntektsoppgjør. Skatteloven § 8-17 annet ledd har regler om hvordan de skattemessige verdiene skal fastsettes ved uttreden. Som ved inntreden skal finansaktiva som går inn under fritaksmetoden fastsettes til kostpris, og øvrige finansaktiva til skattemessig verdi. Også andeler i deltakerlignede selskaper skal settes til virkelig verdi ved uttreden. Dersom slikt selskap ikke har andre deltakere utenfor ordningen, vil også driftsmidlene i det deltakerlignede selskapet settes til virkelig verdi. Dersom det deltakerlignede selskapet har deltakere utenfor ordningen, vil uttredende deltaker være bundet av den skattemessige verdi som er i selskapet. Det skal derfor beregnes en over- eller underpris som skal avregnes mot fremtidig overskudd eller underskudd fra samme selskap som skyldes forskjellen.

For å unngå uttreden av ordningen ved underskudd og senere gjeninntreden ved overskudd, er det forbud mot å motta konsernbidrag med inntektsutjevnende virkning de første tre år etter uttreden.

Et selskap som trer ut av ordningen før det har gått 10 år kan ikke tre inn igjen i ordningen før 10-årsfristen er utløpt, jf. skatteloven § 8-12. Selskaper som bryter visse vilkår som gjelder innenfor ordningen, må tre ut av ordningen. For noen typer brudd kan selskapet unngå å tre ut hvis vilkårene rettes innen bestemte frister.

Ønsker du mer informasjon om rederiskatteordningen kan du gå til Skatte-ABC.