Informasjon til selskaper og innretninger som har kundeforhold hos norske finansinstitusjoner

Fra 1. januar 2016 plikter norske finansinstitusjoner å registrere opplysninger blant annet om hvor kundene er skattemessig hjemmehørende. 

Når kunden er et selskap eller innretning som hovedsakelig har passive inntekter, må de også be kunden oppgi hvor selskapets eller innretningens reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt og om de er amerikanske statsborgere. De må også be kunden om å oppgi sitt utenlandske identifikasjonsnummer. Kontoopplysningene skal rapporteres til Skatteetaten, som sender opplysningene til kundenes hjemland. Hensikten med reglene er å sikre at finansielle inntekter og formue i Norge blir riktig skattlagt i kundenes hjemland. Personer som opptrer på vegne av selskaper og innretninger kan derfor bli bedt om å oppgi blant annet hvor selskapet eller innretningen er skattemessig hjemmehørende.

Norske finansinstitusjoner er pålagt å registrere opplysninger om hvor selskaper og innretninger som er kunder er skattemessig hjemmehørende. Når kunden er et selskap eller innretning som hovedsakelig har passive inntekter, må de også be kunden oppgi hvor selskapets eller innretningens reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt og om de er amerikanske statsborgere. Finansinstitusjonene rapporterer disse opplysningene sammen med opplysningene om kontoforholdet til Skatteetaten årlig, på samme måte som opplysninger som skal forhåndsutfylles på den norske selvangivelsen.

Hensikten med reglene er å sikre at finansielle forhold og forsikringer utenlandske kunder har hos norske finansinstitusjoner blir riktig beskattet i kundenes hjemland. For å oppnå dette sender Skatteetaten de innrapporterte kontoopplysningene til skattemyndighetene i kundenes hjemland.

Reglene er vedtatt på bakgrunn av internasjonale avtaler Norge har inngått med andre land.

Norske finansinstitusjoner plikter å registrere opplysninger om kunder som er skattemessig hjemmehørende i utlandet ved opprettelse av nye kontoforhold. Dette skal de gjøre ved å innhente lovbestemte opplysninger fra deg som opptrer på vegne av selskapet eller innretningen.

Finansinstitusjonene må også gå gjennom opplysninger om eksisterende kunder for å finne frem til kunder som har en tilknytning til utlandet. Dersom en finansinstitusjon finner informasjon som tyder på at et selskap eller innretning kan være skattemessig hjemmehørende i et annet land, må den i utgangspunktet behandle kundens konti som tilhørende en utenlandsk kunde ved årlig rapportering til Skatteetaten. Finansinstitusjonen må ta kontakt med deg som kontaktpersonen i selskapet eller innretningen for å be om at du oppgir selskapets eller innretningens utenlandske identifikasjonsnummer, hvis tilknytningen er til et land som utsteder relevante identifikasjonsnumre. Finansinstitusjonen skal ikke behandle selskapets eller innretningens konti på denne måten om du gir informasjon/dokumentasjon som viser at det ikke er skattemessig hjemmehørende i det aktuelle landet.

Skatteetaten har publisert en rettledning som beskriver finansinstitusjonenes plikter.

Finansinstitusjonenes plikter til å registrere og rapportere kontoopplysninger om utenlandske kunder er hjemlet i lov 27. mai 2016 nr. 14 (skatteforvaltningsloven) kapittel 7. Det er gitt forskriftsbestemmelser i forskrift av 23. november 2016 nr 1360 (skatteforvaltningsforskriften).

Hvilke finansinstitusjoner som omfattes av pliktene og hvilke kundeopplysninger de skal registrere og rapportere er utdypet i skatteforvaltningsloven § 7-3 og skatteforvaltningsforskriften § 7-3.

Juridiske personer regnes som skattemessig hjemmehørende i de land der de er skattemessig hjemmehørende etter det relevante landets interne rett på grunnlag av sted for ledelse, stiftelse, registrering mv.

Selskaper og innretninger som ikke er skattemessig hjemmehørende i noe land, skal regnes som hjemmehørende på stedet der hovedkontorets adresse ligger. Stater, regionale og lokale forvaltningsmyndigheter regnes som hjemmehørende i det aktuelle landet.

Er du i tvil om selskapet eller innretningen er skattemessig hjemmehørende i et land, må du ta kontakt med skattemyndighetene i det aktuelle landet for å få avklart dette.

OECD har samlet noe informasjon om reglene for skattemessig bosted i enkelte land som du kan finne her.

Myndighetene benytter ulike identifikasjonsnumre for å identifisere selskaper og innretninger. I Norge benyttes organisasjonsnummer. På samme måte bruker skattemyndighetene i andre land tilsvarende identifikasjonsnumre for å identifisere selskaper og innretninger. Du må oppgi selskapets eller innretningens utenlandske identifikasjonsnummer, slik at skattemyndighetene der den er hjemmehørende kan knytte kontoopplysningene til den.

For eksempel benytter skattemyndighetene i Danmark CVR-nummer, i Canada Business Number (BN) og i Frankrike numéro SIREN som identifikasjonsnummer.

Slike identifikasjonsnumre blir ofte omtalt som TIN ("Taxpayer Identification Number"). Det er ikke alle land som benytter slike identifikasjonsnumre. Mer informasjon om hvilke identifikasjonsnumre som benyttes i forskjellige land finner du her.

I utgangspunktet skal finansinstitusjonene registrere opplysninger om hvor alle selskaper og innretninger som er kunder er hjemmehørende. Det er imidlertid enkelte unntak for børsnoterte selskaper, finansinstitusjoner, internasjonale organisasjoner mv.

Om selskapet eller innretningen anses som aktiv eller passiv har betydning for om finansinstitusjonen må registrere opplysninger om hvor reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt eller er amerikanske statsborgere. Regnes selskapet eller innretningen som passiv, skal disse opplysningene registreres. Finansinstitusjonene rapporterer disse opplysningene sammen med opplysningene om kontoforholdet til Skatteetaten årlig, på samme måte som opplysninger som skal forhåndsutfylles på den norske selvangivelsen.


Selskapet eller innretningen anses som aktiv om ett av følgende vilkår er oppfylt:

  • mindre enn 50 prosent av virksomhetens bruttoinntekt i foregående inntektsår var passiv inntekt og mindre enn 50 pst. av virksomhetens aktiva i foregående inntektsår var passive aktiva
  • selskapets aksjer omsettes jevnlig i et etablert verdipapirmarked eller selskapet er nærstående enhet til slikt selskap
  • den er et offentlig organ
  • virksomheten består i å yte finansielle tjenester til ett eller flere datterselskaper som ikke driver virksomhet som finansiell institusjon, unntatt når formålet er å erverve eller finansiere selskaper og deretter beholde eierinteressene for investeringsformål
  • virksomheten er under oppstart og investerer kapital i aktiva de første 24 måneder for å drive annen virksomhet enn som finansiell institusjon
  • virksomheten er i ferd med å avvikle eller omorganisere sine aktiva når den ikke har drevet forretningsvirksomhet som finansiell institusjon de siste fem år og ikke skal drive slik virksomhet
  • virksomheten driver hovedsakelig med finansierings- og sikringstransaksjoner med eller for nærstående enheter som ikke er finansielle institusjoner, og yter ikke finansierings- eller sikringstjenester overfor noen enhet som ikke er en nærstående enhet, forutsatt at gruppen bestående av alle slike nærstående enheter hovedsakelig driver en annen forretningsvirksomhet enn virksomhet som finansiell institusjon
  • den juridiske personen er organisert som en stiftelse (eller lignende person) som drives for rent religiøse, veldedige, vitenskapelige, artistiske, kulturelle eller utdanningsmessige formål og
    • stiftelsen er regulert og fritatt fra inntektsskatt etter lovgivningen i det land den er hjemmehørende,
    • lovgivningen eller stiftelsesdokumentene er til hinder for uttak fra virksomheten til annet enn formålet, og
    • ved eventuell avvikling skal alle eiendeler tilfalle en annen allmennyttig organisasjon eller offentlige myndigheter.

 

Som passive inntekter/aktiva regnes:

  • dividender/utbytte og lignende utbetalinger
  • renteinntekter
  • leieinntekter og royalties, unntatt leieinntekter og royalties fra aktiv virksomhet helt eller delvis utøvet av virksomhetens ansatte
  • livrenter
  • nettogevinster ved salg eller bytte av finansielle instrumenter og andre finansielle produkter som gir opphav til passive inntekter tilsvarende inntektene nevnt over
  • nettogevinster fra transaksjoner i finansielle instrumenter og andre finansielle produkter (herunder futures, forwards, opsjoner  og lignende transaksjoner)
  • netto valutagevinster
  • nettoinntekter fra finansielle instrumenter som gir betaling av beløp fra en part til en annen ved gitte intervaller beregnet på grunnlag av en nærmere angitt indeks på en pålydende verdi i bytte for spesifisert vederlag eller et løfte om å betale tilsvarende beløp (swap)
  • beløp mottatt fra forsikringsavtaler med gjenkjøpsverdi

Eiendelenes verdi skal vurderes til markedsverdi eller bokført verdi i henhold til virksomhetens balanse.

 

Her følger to eksempler:

Anne er profesjonell fotograf og hennes foretak er registrert som Annes Foto AS i Brønnøysundregisteret. Hun eier alle aksjene selv. I fjor bestod 70% av inntektene til Annes Foto AS av inntekter fra fotografering og 30% var renter og avkastning fra bankinnskudd og aksjer som til sammen utgjorde 25% av Annes Foto AS sine eiendeler. Annes Foto AS anses som et aktivt selskap.

Lars er øyelege og hans foretak er registrert som Øyelege AS i Brønnøysundregisteret. Han eier alle aksjene selv. Lars forbereder seg på å bli pensjonist og har trappet ned på antall timer han arbeider. Over 60% av Øyelege AS sine inntekter i fjor var renter og andre finansinntekter, mens 40% av inntektene kom fra konsultasjoner. Øyelege AS anses som et passivt selskap, noe som innebærer at finansinstitusjoner må registrere hvor Lars er skattemessig bosatt og rapportere opplysningene sammen med opplysningene om kontoforhold tilhørende Øyelege AS til Skatteetaten årlig.

Skattemessig bosted i Norge og de fleste andre land avgjøres etter regler knyttet til opphold og/eller bosted.  I USA er skattesystemet basert på både skattemessig bosted og statsborgerskap. Amerikanske statsborgere er altså skattepliktige til USA på grunnlag av statsborgerskapet, og det er bakgrunnen for at norske finansinstitusjoner må registrere opplysninger om kundene er amerikanske statsborgere.

Finansinstitusjonene må innhente opplysninger om hvor selskapet eller innretningener hjemmehørende før kontoforholdet kan opprettes. Det innebærer at om du ikke fyller ut de skjemaene finansinstitusjonen ber om, har den ikke adgang til å opprette kontoforholdet. Har du gitt uriktige opplysninger, må finansinstitusjonen avslutte kontoforholdet om du ikke gir korrekte opplysninger når den ber om det.

Har selskapet eller innretningen allerede et kontoforhold eller en forsikring hos finansinstitusjonen, må den søke etter informasjon som tyder på en tilknytning til utlandet. Dersom finansinsitusjonen finner slik informasjon, må den enten rapportere kontoen som tilhørende en utenlandsk kunde, eller ta kontakt med deg og be om informasjon/dokumentasjon som viser hvor selskapet eller innretningen er skattemessig hjemmehørende. Gir du ikke opplysninger til finansinsitusjonen når den ber om det vil kontoforholdet bli behandlet som tilhørende en utenlandsk kunde ved rapportering til Skatteetaten. Kontoopplysningene kan da bli utvekslet til skattemyndighetene i det aktuelle landet.

Det er skattereglene der selskapet eller innretningene er skattemessig hjemmehørende som avgjør hvilke opplysninger som må oppgis til skattemyndighetene, og hvordan opplysningene skal gis.

Selskapet eller innretningen unngår ikke sine opplysningsplikter i utlandet selv om opplysninger om finansielle forhold og forsikringer i Norge sendes til skattemyndighetene der det er hjemmehørende. I mange land vil det være slik at selskaper og innretninger må oppgi finansielle forhold og forsikringer de har i Norge i en årlig skattemelding. Er det tvil om hvordan et selskap eller en innretning skal oppgi opplysninger til skattemyndighetene i et land, må det tas kontakt med skattemyndighetene i det aktuelle landet.

Er inntekt og formue skattepliktig i flere land, kan beskatningen være regulert i en skatteavtale. Skatteavtalene Norge har inngått med andre land finner du her.

Finansinstitusjonene plikter etter skatteforvaltningsloven å gi kunden kopi av de opplysningene de rapporterer til norske skattemyndigheter. Opplysningene får du tilsendt i en årsoppgave i januar/februar, som gjelder for forrige kalenderår. I årsoppgaven står det både hvilke opplysninger som er sendt og at opplysningene er sendt til norske skattemyndigheter.

Har finansinstitusjonen registrert at selskapet eller innretningen er skattemessig hjemmehørende i andre land, skal du få informasjon i årsoppgaven om hvilke land det er, de utenlandske identifikasjonsnumre som er rapportert, og at norske skattemyndigheter kan sende opplysningene til utenlandske skattemyndigheter.

Er det feil i opplysningene som en finansinstitusjon har rapportert til norske skattemyndigheter, må du ta kontakt med finansinstitusjonen og opplyse om hva som er feil.

Skatteetaten sender kontoopplysninger til utenlandske skattemyndigheter på bakgrunn av internasjonale avtaler Norge har inngått med andre land.

Norge og en rekke andre land har tiltrådt en multilateral avtale av 29. oktober 2014 om automatisk informasjonsutveksling. Denne avtalen er et rammeverk for den internasjonale standarden for automatisk utveksling av finansielle opplysninger, også kjent som «common reporting standard» eller «CRS». Du kan finne mer informasjon om denne avtalen på OECDs portal om automatisk informasjonsutveksling

Norge og USA signerte 15. april 2014 en avtale om forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA. Avtalen bygger på den amerikanske FATCA-lovgivningen (Foreign Account Tax Compliance Act). Avtalen er fremlagt for Stortinget i Prop. 138 S (2012-13).

Opplysningene som blir sendt til andre lands skattemyndigheter er underlagt taushetsplikt. Det blir vurdert om landene har tilstrekkelig lovgivning, systemer og rutiner for å sikre at opplysningene ikke kommer på avveie.