Konsernbidrag

Det er fradrag for konsernbidrag for giverselskapet ved inntektsfastsettingen så langt bidraget ligger innenfor den ellers skattepliktige alminnelig inntekt.

Fradragsretten forutsetter at konsernbidraget er lovlig som beskrevet i aksjeloven § 8-5. 

Konsernbidrag er skattepliktig inntekt for det mottakende selskapet.  

Det er ikke skatteplikt for mottakerselskapet for den delen av konsernbidrag som giverselskapet ikke har fått fradrag for. Dette gjelder for den delen av konsernbidraget som overstiger skattepliktig inntekt hos giverselskapet. Det er heller ikke skatteplikt dersom giverselskapet ikke har fradragsrett for konsernbidraget etter skatteloven § 10-2 annet ledd

Bidraget er skattepliktig inntekt det samme inntektsåret det er fradragsberettiget for giverselskapet. 

Forpliktelsen til å gi konsernbidrag er ikke gjeld for det givende selskapet og ikke formue for det mottakende selskapet før det er vedtatt av generalforsamlingen. Normalt skjer dette i året etter inntektsåret (skattleggingsperioden). 

I noen tilfeller kan vedtak om bidrag være besluttet, uten at det er overført før utgangen av inntektsåret. I disse tilfellene vil forpliktelsen være gjeld i det givende selskapet. Kravet på bidrag er da formue i det mottakende selskapet. 

Når generalforsamlingen har godkjent årsregnskapet for siste regnskapsår, kan den gi styret fullmakt til å dele ut konsernbidrag på grunnlag av selskapets årsregnskap. Fullmakten kan bare gjelde frem til neste ordinære generalforsamling. Den kan ikke benyttes før den er registrert i Foretaksregisteret. Det kan i disse tilfellene gis konsernbidrag på grunnlag av en balansedato som ligger mer enn 12 måneder tilbake i tid. 

Tilleggskonsernbidrag som blir vedtatt at de skal utdeles i perioden etter at generalforsamlingen har godkjent årsregnskapet for siste regnskapsår og frem til årsskiftet, får skattemessig virkning for vedtaksåret. Kravet til blant annet konserntilknytning må være oppfylt ved utgangen av dette året. 

Tilleggskonsernbidrag som vedtas i perioden 1. januar og frem til neste ordinære generalforsamling får virkning for foregående år. Kravet til blant annet konserntilknytning må også i dette tilfellet være oppfylt ved utgangen av foregående år. 

Et selskap kan både gi og motta konsernbidrag i samme inntektsår. Dette kalles for “sirkelkonsernbidrag”. Det er ingen begrensninger for hvor mange konsernbidrag et selskap kan gi eller å motta for det enkelte året.  

Sirkelkonsernbidrag brukes når det er behov for å tilføre nødvendig egenkapital til et giverselskap slik at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet er oppfylt hos giver. Se også "Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet, avgitt 7. mars 2005 (BFU 22/05)". 

Konsernbidraget kan ikke gis uten skattemessig virkning når giverselskapet har skattepliktig alminnelig inntekt. 

Konsernbidrag kan også gis på grunnlag av en mellombalanse som er utarbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap og godkjent av generalforsamlingen.

Ekstraordinært konsernbidrag kan gis når som helst i året. Balansedagen kan ikke ligge lenger tilbake i tid enn 6 måneder før den dagen beslutningen om å gi konsernbidraget treffes. Ekstraordinært konsernbidrag som blir vedtatt på grunnlag av en mellombalanse gir skattemessig virkning for det inntektsåret som mellombalansen gjelder. Dette gjelder uavhengig av hvilket år beslutningen om å gi konsernbidraget blir truffet. Kravet til blant annet konserntilknytning må være oppfylt ved utgangen av det inntektsåret konsernbidraget gjelder. 

I et skattekonsern med minoritetsaksjonærer kan majoritetsaksjonærene overføre verdier gjennom konsernbidrag. Aksjelovens regler om minoritetsvern sikrer at minoritetsaksjonær ikke blir urimelig forskjellsbehandlet. Dersom minoritetsaksjonærene blir forskjellsbehandlet, kan de ha krav på kompensasjon i form av utbytte.  

Eksempel på hvordan beregne kompensasjon: 

Konsernbidrag/majoritetsaksjonærs eierandel x (1 – skattesats) x minoritetsaksjonærs eierandel. 

• Konsernbidrag: 1 million 
• Majoritetsaksjonærs eierandel: 91 % 
• Skattesats: 22 % 
• Minoritetsaksjonærs eierandel: 9 % 
• Kompensasjon = 1 million/91 x (1 – 0,22) x 9 = 77 143

Dette er en regnemetode først utarbeidet av Skaret og Sveen i 1996, omtalt i Norsk bedriftsskatterett (2021).

For selskap som betaler finansskatt på lønn, skal fradragsberettiget eller skattepliktig konsernbidrag som blir overført til eller fra et selskap som ikke betaler finansskatt på lønn, nedjusteres med en faktor. Faktoren settes til skattesatsen på alminnelig inntekt delt på skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap som svarer finansskatt på lønn. For 2023 vil denne faktoren være 22/25.

Hvilke selskaper som skal betale finansskatt er beskrevet i folketrygdloven § 23-2 a

Eksempel

Giverselskapet (finansskatt 25 %) overfører konsernbidrag kr 1 000 000: 

Inntekt før avgitt konsernbidrag     kr  1 000 000 

- Avgitt konsernbidrag                    kr   880 000   (1 000 000 x 22/25)   

= Skattepliktig inntekt                     kr  120 000 

  

Mottakende selskap (skatt 22 %):  

Inntekt før mottatt konsernbidrag              kr – 1 200 000 

+ Mottatt konsernbidrag                            kr    1 000 000 

=Skattepliktig inntekt                                 kr –   200 000 

Samlet skatteeffekt for giver og mottaker er kr 220 000. 

Et samvirkeforetak kan yte konsernbidrag til et annet foretak i samme føderative samvirke. Vilkåret om mer enn 90 prosent eierandel for morselskapet gjelder ikke når et samvirkeforetak yter konsernbidrag til et foretak som inngår i samme føderative samvirke. Vilkåret om mer enn 90 prosent eierandel gjelder imidlertid dersom et samvirkeforetak skal gi konsernbidrag til et datterselskap.

Livforsikrings- og pensjonsforetak har verken skatteplikt for mottatt konsernbidrag eller fradragsrett for avgitt konsernbidrag til selskap som forvaltes i investeringsvalg- og kollektivporteføljen. Konsernbidrag mellom slike selskaper vil derfor være konsernbidrag uten skattemessig virkning. 

Konsernbidrag mellom livsforsikrings- og pensjonsforetak er fradragsberettiget på vanlig måte hvis eierandelen er knyttet til selskapsporteføljen. 

Det kan ikke kreves fradrag for konsernbidrag i inntekt som er særskattepliktig etter petroleumsskatteloven. Det kan heller ikke kreves fradrag for konsernbidrag til dekning av underskudd i virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 og § 5.  

Det er ikke fradragsrett for betalt konsernbidrag mellom to selskaper der det ene får fastsatt skatten etter ordinære regler, og den andre etter rederiskatteordningen.  

Har det mottakende selskap trådt ut av ordningen, gis det ikke fradrag for konsernbidrag til dette selskapet i uttredelsesåret og de to påfølgende årene. Slikt konsernbidrag er heller ikke skattepliktig for mottaker.   

Et utenlandsk selskap hjemmehørende i land innenfor EØS anses likestilt med selskap hjemmehørende i Norge dersom 

• det utenlandske selskapet tilsvarer et norsk aksjeselskap eller et selskap likestilt med slikt selskap. 
• og selskapet er skattepliktig til Norge for virksomhet her 
• og det mottatte konsernbidraget er skattepliktig inntekt i Norge for mottakeren. 

Utenlandske selskap hjemmehørende i land innenfor EØS, som tidligere har hatt begrenset skatteplikt, og som fortsatt har fremførbart underskudd i behold fra tidligere virksomhet i Norge, kan også motta konsernbidrag fra norske konsernselskaper. Konsernbidraget kan ikke overstige mottakerselskapets fremførbare underskudd i Norge. Mottakerselskapets underskudd til fremføring skal reduseres tilsvarende det mottatte konsernbidraget. De ordinære vilkårene for å yte konsernbidrag må ellers være oppfylt.