Important information

This page is not available in English.

Formuesverdi på skog

Formuesverdi på skog settes ut ifra størrelsen og veksten på skogen. Verdien brukes for å få beregnet riktig skatt. 

Gjelder det meg?

Dette gjelder deg som har en skog som er egnet til å gå med overskudd.  

Hvordan beregne formuesverdi på skog

For å beregne formue er det en viktig forutsetning at du kjenner skogens størrelse og vekst. Vekst beregnes med utgangspunkt i skogens bonitet.

Slik sjekker du størrelse på skogen eller fordeling på bonitetsklasser:

  • Driftsplan for skogen din (skogbruksplan). Dette får du hos ditt skogeiersamvirke eller hos skogforvaltningen i kommunen.

  • NIBIO gårdskart. (Velg "Markslag 13 klasser" i menyen)

Slik finner du formuesverdien på skogen:

  1. Ta utgangspunkt i skogens areal per bonitetsklasser og gange disse med tilveksten. Da får du årlig nyttbar tilvekst.
  2. Årlig nyttbar tilvekst skal videre ganges med kommunens avkastningsverdi. Da får du tilvekstverdien.
  3. Til sist skal denne tilvekstverdien ganges med skogsfaktoren. Du kommer da fram til formuesverdien på skogen.

 

Skogeiendommens årlig nyttbare tilvekst kommer fram ved å gange eiendommens produktive areal, fordelt på 4 bonitetsklasser (svært høyt, høy, middels og lav), med den fastsatte tilveksten for den enkelte bonitetsklasse.

Tilveksten for de enkelte bonitetsklassene er fastsatt til:

  • Svært høy 0,7 m3 per daa
  • Høy 0,4 m3 per daa
  • Middels 0,25 m3 per daa
  • Lav 0,08 m3 per daa

Avkastningsverdien blir fastsatt for hver kommune ut fra ulike pris- og kostnadssoner. Prissonen og kostnadssonen du hører til blir hentet automatisk basert på hvilken kommune eiendommen ligger i. Se vedlegg i takseringsreglene.

Det er ikke mulig å korrigere prissonen individuelt. Det er mulig å avvike fra kostnadssonen hvis du har spesielt høye kostnader.

Skogfaktor er en kapitaliseringsfaktor for å beregne formuesverdien. Skogfaktoren er satt til 5.

Du eier 1000 dekar skog i kommune som ligger i pris- og kostnadssone A1:

  • 500 dekar svært høy bonitet
  • 200 dekar høy bonitet
  • 100 dekar middels bonitet
  • 200 dekar lav bonitet

Årlig nyttbar tilvekst:

Bonitet

Areal x tilvekst

 

Svært høy

500 x 0,7

350

Høy

200 x 0,4

80

Middels

100 x 0,25

25

Lav

200 x 0,08

16

Årlig nyttbar tilvekst

 

471

 

Formuesverdi:

Tilvekst i m3

 

Avkastnings-verdi

 

Tilvekst-verdi

 

Skogfaktor

 

Formuesverdi

471

x

130

=

61 230

x

5

=

306 150 

Dette må du gjøre

I skattemeldingen skal du fylle ut: 

  • kommune, gårds- og bruksnummer. Dette er ofte forhåndsutfylt. 
  • eiendommens produktive areal. Dette skal fordeles på 4 bonitetsklasser. Bonitetsklassene er: Svært høy, høy, middels og lav. 
  • hvor mye av det produktive arealet som er ungskog. 

Spesielt for deg som

Dersom 70–85 prosent av den drivbare skogen er ungskog (hogstklasse 1-3) reduseres formuesverdien med 15 prosent. 

Er 85 prosent eller mer av den drivbare skogen ungskog (hogstklasse 1-3) skal formuesverdien reduseres med 25 prosent. 

Har du driftskostnader som er vesentlig høyere enn den kostnaden som gjelder for kommunen din kan du kreve å bruke en høyere kostnad i beregningen av avkastningsverdi.

Årsaken til høyere driftskostnader må være enten vanskelig terreng eller lang driftsvei.

Dersom skogen din har endret seg vesentlig i løpet året, skal du beregne ny formuesverdi på skogen. 

Eksempel på endringer: 

  • kjøp eller salg av arealer 
  • vern, fredning eller naturskade 
  • ny skogbruksplan

Dokumentasjon

For mottakere av SkatteFUNN-fradrag er det spesielt viktig å føre prosjektregnskap og timelister, gjennom hele året. Dette må kunne legges frem på oppfordring fra Skatteetaten. 

Mer om skogbruk

Oversikt: Alt om skogbruk